24 |
KAPITTEL 1
respekt for at alle pasienter vi møter, har en særegen livshistorie, og at det bak alle funksjonstap fremdeles befinner seg en person som er et helt menneske, med lengsler, drømmer og håp. Dette er det viktigste som respekt for pasientens verdighet handler om: å bekrefte og respektere pasienten som en unik person. Sykepleieren vet at minner og erfaringer har en sterk identitetsskapende virkning som vedkommende gjør bruk av i samtaler med pasienten om det livet hun har levd. Kvinnen i fortellingen uttrykker dette tydelig i sitt litt fortvilete ønske om at pleierne kunne forstå, i det minste noen ganger, at hun har levd et helt liv, akkurat som deg og meg. Selv om verdighet i denne sammenheng er beskrevet som noe som er knyttet til opplevelse av identitet, handler også verdighet om noe mer konkret, som det å ivareta pasientens bluferdighet ved ikke å blotte henne unødig.
Å vise respekt og interesse Vårt menneskesyn og våre verdier kommer til uttrykk i den måten vi møter og samhandler med mennesker på (jf. kapittel 3, s. 101). Å vise respekt og interesse for pasienten som person er i samsvar med grunnverdiene i sykepleien. Kvinnen i fortellingen viser til Siv, som «snakker med meg, og ikke bare til meg, og hun lytter. Hun setter seg ofte ned, når hun kan det av hensyn til tiden, da». Pasienten i vår fortelling opplever forskjell på det å bli snakket til og med. Å bli lyttet til gir henne en opplevelse av å bli tatt på alvor og å være verdifull som menneske. Kvinnen i vårt eksempel forteller at når hun samtaler med en pleier som viser interesse og forståelse, opplever hun å bli respektert og å få styrket sin identitetsfølelse. Gjennom å arbeide som sykepleiere videreutvikler vi ferdigheter i kommunikasjon og samhandling (se kapittel 27). I fortellingen får pasienten selv ytret seg om hvordan hun ønsker at pleien skal utføres. Hun er ekspert på sine egne smerter og har et sterkt ønske om at sykepleieren skal lytte til denne kunnskapen. Sykepleieren samhandler med pasienten for å finne fram
0000 Grunnleggende sykepleie 1 100101.indb 24
til løsninger som er gode. Samtalene blir viktige også fordi de gir henne mulighet til medbestemmelse og innflytelse på gjennomføringen av pleien. Du kan lese mer om pasientens rett til selvbestemmelse og medbestemmelse i kapittel 3. Pasienten sier at samtalene med sykepleieren bekrefter hennes verdi og verdighet som menneske. Samtalene fremmer opplevelsen av mening. For en kort tid flyttes oppmerksomheten fra smertene over på noe annet, og hun blir møtt med forståelse for den personen hun er. Det skal lite til: Et oppmerksomt blikk, en hilsen og en klem kan lindre plagene og gjøre dagen bedre. Dette er et eksempel på at konkrete sykepleiehandlinger kan knyttes til flere av sykepleierens funksjonsområder. Ved å styrke denne kvinnens opplevelse av verdi og identitet som menneske fremmer sykepleieren hennes opplevelse av helse, på tross av langtkommen sykdom. Sykepleierens handlinger fungerer både helsefremmende og lindrende samtidig (jf. ramme 1 og 3, s. 18). Den amerikanske sykepleieren Joyce Travelbee beskriver i sin bok Mellommenneskelige forhold i sykepleie (1999) hvordan sykepleieren kan møte pasienter som lider, og bidra til å fremme deres opplevelse av mening. Joyce Travelbees sykepleiefilosofi omtales i kapittel 6, der du også kan lese om andre sykepleieres syn på sykepleie. Du kan lese om ulike perspektiver og syn på helse og sykdom i kapittel 2. Om sykepleierens ansvar for å fremme opplevelsen av mening kan du lese i kapittel 25.
Å ivareta menneskets grunnleggende behov Behandling (ramme 2, s. 18) er rettet mot det å ivareta et menneskes liv og helse når det ikke er i stand til å gjøre det selv. Sykepleieren må da utføre oppgaver og gjøremål som er rettet mot det å ivareta pasientens grunnleggende behov, fordi pasienten selv mangler ressurser til det. Pasienten kan mangle ressurser i form av fysiske krefter og utholdenhet, kunnskaper eller vilje og motivasjon. Denne delen av sykepleiefunksjonen er særlig vektlagt av sykepleieteoretikere
14.02.11 12.44