Charlotte Gneuss Gittersee
CharlotteGneuß
Gittersee
Roman
Oversattfratyskav MereteFranz,MNO
Originalenstittel: Gittersee
Copyright©S.FischerVerlagGmbH,FrankfurtamMain2023
FørstegangutgittavS.FischerVerlag,2023
PublishedbyagreementwithSchöneAgentur
Norskutgave©GyldendalNorskForlagAS,Oslo2025
www.gyldendal.no
PrintedinLithuania
Trykk/innbinding:ScandBookUAB2025
Sats:Type-itAS,Trondheim2024 Papir:55gCreamy2,0. BokaersattmedSabon10,5/12pkt.
Omslagsdesign:KosmosDesign,Münster Omslagsfoto:©imageBROKER.com/MichaelNitzschke
OversetterMereteFranzermedlemavNorskOversetterforening.
BokenerinnkjøptavNorskkulturråd.
OversettelsenharmottattøkonomiskstøttefraGoethe-instituttet.
ISBN978-82-05-60303-5
Materialetidenneutgivelsenervernetetteråndsverkloven.Utenuttrykkelig samtykkeereksemplarfremstillingbaretillattnårdeterhjemletilovelleravtale medKopinor(www.kopinor.no).Brukavheleellerdeleravutgivelsensominput ellersomtreningskorpusigenerativemodellersomkanskapetekst,bildereller annetinnhold,erikketillattutensærskiltavtale.
Gyldendalvektleggerbærekraftnårvivelgertrykketjenesterogpapir.Tagodt varepåboken,ogomduikkelengerskalhaden,gjenvinndenpåriktigmåte.
Sewww.gyldendal.no
TilHannelore
«Aleneavdengrunnbørvimenneskerstålikeærbødige, ettertenksommeogkjærligeforanhverandre somforanportentilhelvete.»
FranzKafkatilOskarPollak,Praha,8.november1903
Detertidligpådagenogsentpååret.Rühlestårurørlig. Foranøynenehansglimterdetienståltrådsomerspent stramtoppmellombøketrærne.Vedføttenehansstikker enhåndutavetfrakkeerme.Håndaerblekogstor.Rühle skubberbortidenmedstøveltuppen,detersåvidthånda bevegerseg.Kroppensomhørertilhånda,liggerunder enmotorsykkel.Motorsykkelenkasteretgultskjærover frakkenoghåndaogskjerfet.Blodpiplerfraskjerfet.Blodetfargerasfaltensvart.DettarenstundførRühlefårløsnetknutene,surretsammenståltrådenoglagtdeniveska.
Skosåleneknaseridenfrosnebakkenidethansnurseg. Hansersegskrekkslagenomkring.Mendeterbareen svarttrostsomkvitrer,enduesomkurrer.Rühlekjenner hjertetdunkeitinningene.Veikantenerdekketavettynt lagfrost.Etsvartnøsteliggerifrosten,likenspurvsomhar falttiljorda.Rühleplukkeroppnøstetogstårdermeden hanskeihånda.Godtgarvet,myktlær.
Vivarseksten.Baretogutter.ThorstenogDavid.Ikke noetullidag,saBetzlerogsloopptavla.Visåroghøsterforsosialismensbeste,stodetskrevetmedsirlighåndskrift.Betzlerrettetpåpermanentenogsa,idagskalvi senærmerepåutsåingavhvitkål.Annarakteopphånda, kanjeggåpådo.Babsisa,ikkehunderigjen.Hunhar sikkertgravdnedhemmeligheterpådo.Annasnuddeseg, nei,mensen.Ingenbryrseg,utbrøtKerstin,mendavar døraalleredegåttigjen.Holdfred.Betzlerdunketkritteti tavla.Ihvilkeretterbrukervihvitkål.Gryterett,grateng, grynpølse,svarteMarlene.
Kanduværesåsnillårekkeopphåndaførst,spurte Betzler.Marieskreviskriveheftetmitt:Såirriterendede er,allesammen.Underskrevjeg:Særligdu.Laheftetmitt væreifred.Mariestreketovernoenavordene:Laheftetmittværeifred.Sålentehunsegmotmegoghvisket, hvordangårdetmedPaul.
SåsnartPaulkomdurendeinnpågårdsplassenpåmopedensindenfredagen,himletbestemormedøynene.Jegløp
oppioveretasjenforåseetterdenlille,menhunsovfortsattsomenstein.Iallhasttokjegpåmegleppestift,rufset tilhåret,glattetutkjolenogløpnedigjen.Paulhaddeslått avmopedenogstobredbentoglentesegmotsetet.Lystpå eteventyr,spurtehanogblunket.
Såklartjeghaddelyst,mendenlillekunnevåknenår somhelst,ogdessutenvardetvaskedagidag.Blimedda. HanvilledratilmidtsommerfeiringeniTsjekkoslovakia. SammenmedRühle.Enavmaskineneigruvahaddetakket forseg.Førreservedelenerekkerfrem,saPaul,errusserne dødeforlengst.Selvfølgeligvillejegblimed,mendenlille, klesvasken.
Nåelleraldri.Paulsfingrefikletmedbremsen,klikkklakk.Naturligvisvillejegdrattpåflekken,menjegsa, nei,nei,detgårikkepåsåkortvarsel,ogutenmammas tillatelse,detvetdujegikkekan.
Greit,såspørhenneda.
Hunerikkehjemme.
Daspørvibarefarendin,deteruansettmersannsynlig athansierja,saPål,startetmopedenogvipssåvarviute pådenlangeveienihundreogåtti,altdetrapsgulesuste bareforbi.JeglaarmenerundtPaulbakfra,kjenteryggenhansmotbrystene,lentemegmotskulderenhans,og påetblunkvarvifremmeiKleinnaundorf,tokførstetil venstreinniZossenerStraße.Pappaskontorlåifjerdeetasje,ogdavistoder,varjegplutseligikkelikehøyihatten lenger.
Komigjen,saPaul,vikanjoikkeståheroghengehele dagen.Hanvillehjemforåpakke,oghentemegigjen
rundthalvfire.Ogblirdetsenere,kommerdubarerett opptilslettakvartpåseks,saPaulogvillekosemedmeg, menjegristetpåhodet,ristetbortfingrenehans.Gidegda, farendinerjotrossalttilåsnakkemed.Trordu,ja,utbrøt jeg,mendavarhanborteallerede.
Jegløftetblikket,kanskjevinduetstoåpent,ogpappakikketut.Hvaskullejegsi.Dupappa,jegdrarpåmidtsommerfestmedtokompiser,klesvaskengjørsegavsegselv, ogdenlilleharlærtsegålagematiløpetavformiddagen.Tadetheltmedro,jegertilbakepåmandag.Vinduet varselvfølgeliglukket.Jegsparketensigarettsneipbort frafortauet,sattemegpådetnederstetrappetrinnet,lente albuenemotknærneoghodetmotunderarmene.Jegpirketbortlittskittundertåneglen.Såkikketjegoppmot detøverstevinduetigjen.Kanskjehaddesekretærenlunsjpause,komspaserenderettutdøra,fikkøyepåmegogsa, herregudbarn,farendinerpåjobb,komdeghjem.Men vinduetvarlukketogdørenestengt.Fornoetull.Jegvar ikkenoebarnlenger,menjegvillehellerikkelattminegen datterdratilTsjekkoslovakiamedtogutteralene.Ikkeen sjelåseuteigata.Snartkomdenlilletilåvåkne,oglenge avgangenkunnemanikkelahenneværealenemedbestemor.Jegklatretopppåenhagemurogkastetetblikkover enblankmispelhekk,bortpåuretikirketårnet.Overhalv treallerede.EndaentimetilPaulkomtilbake,omhanidet heletattkomtilbake.Jegkunnelikegodtgåhjemtilfots, tenktejeg,oghoppetnedframuren.
Jegfikkskysslikeetteravkjørselentillandsbyen.Tykt, gråtthårvoksteutavørenehans,ogdahansmilteogkalte megsøta,kunnejegtellegulltennenehans.Fire.Veldig sniltavDemågimegskyss,sajeg,jegborinestelandsby, deterikkelangt.Hanlentesegmotrattetogspurtehvajeg het,hvorgammeljegvar,omsøsknenemineogomforeldrenemine.Omdevissteatjegvaruteogfartetherutepå landeveienheltalene.
JegheterKarin,menvenneneminekallermegKomma, jegerseksten,harensøsterogtoforeldre,ogselvfølgelig vetdeikkehvorjeger,svartejeg.Menjegvilikkeakkurat påståatjegeruteogfarterpålandeveienheltaleneheller, lajegtildajegfikktenktmegom.Hansmilte,jaså.Fem. Hanhaddefemgulltenner.Utenforsustedenevigerapsåkerenforbi.Kommerduherfra,spurtejeg.Detskulledu nokliktåvite,sahan,skaljegvisedeghvorjegbor.Gjerne, svartejeg,menikkeidag,jegharsåmyegjøre.Hvahar dupåprogrammetda,spurtehanogsmilteigjen.Duer jammenmeglittavennysgjerrigper,jegskalavher,sajeg. Hanstansetbilen,ogjegåpnetpassasjerdøramedetrykk.
Gjerneenannengang,mademoiselle,sahan,tutetihornet ogkjørtesinvei.
Bestemorvarrasende.Hvavardetjeginnbiltemeg.Hadde jeggåttfravettet.Hvavardetdenlømmelenville.Jeg kunnejoikkebarekjøreavgårdemedviltfremmede.Jeg tokfrahennedenlille,sombabletietkjør,ogforklarteat Paulikkevarnoenviltfremmed.Hvatroddehunegentlig.Somomjegvillekjøreavgårdemedviltfremmede.Jeg
haddebareværtborteenlitenstund,ingentingåtasånnpå veifor.Skrikenehennesfulgtemegheleveienborttilden andreendenavgårdsplassen.
Så,så,hvisketjegtildenlilleogkyssetdetmyke,tynne håret.Bestemormenerdetikkesånn.Hunerbaresint fordihuntaptekrigen.Jegsattedenlillenedpåbakken. Hunklamretsegstrakstilbeinetmitt.LilleGullokk,jeg måvaskeklærnå,ogdakanjegikkebærerundtpådeghele tiden,skjønnerduvel.
Denlilleskjøntedetikke.Tårenehangnedfraøyevippenehennes.Hvorformammahaddefåttenungetil,var merennjegkunneforstå.Jegristetpåenavdenederste greineneinøttetreet.Denlillemåptedahunfikkseristingen,ogsluttetåsutre.Sånnja,sajeg,åpnetmaskinen,klasketdevåteklærnenediensinkbaljeoggikkinnihuset medtobøtter.
Jeghaddenettoppgjortmegferdigmedvrimaskinen,da jeghørtehennejamresegbortevedporten.Atjeghadde værtsammenmeddenneguttenigjen.Enskamvardet. Snakkemegtilvett,burdeman.Ungdommennåtildags. Portensloigjenmedetbrak.Likeetterkompappainnpå gårdsplassen.Denlillestrålte.Hanløftethenneopp,kastet henneoppiluftaogsa,morsieratvennendin,Paul,har værtherigjen.Jegnikketogtokentrøyeutavvrimaskinen.DennePaul,sapappaoglo,flørtermeddatterenmin ogdrivermorenminfravettet.Hvagjordedereda.
Vikjørtebarerundtlitt.
Kjørtebarerundtlitt,sapappa.
Kjørtebarerundtlitt.
Ogharderetenktåkjørerundtigjen.
Jegtrakkpåskuldrene.Kanskje.
Greit,hvisdereharplaneromåfortsetteåkjørerundt, såspørmegførst,erdusnill.Hvisikkekandethendedere kjørerossigrøfta,allesammen.
Denlillesutret,pappaklappethennevarsomtpårumpa foråroehenne.Såsendtehanmegetveldigalvorligblikk ogsa,lovmegatduerærligmotmeg.
Detlovetjeg.
Kvartpåfem.Endaentime.Hvorforhaddejegikkesagt noetilpappa.Jegladenlillepåstellebordetogtørket bæsjenavrumpahennesmensjeglurtepåhvordanjeg skullekommemegopptilslettainnenkvartpåseks.Fortellepappaalt.Dettogetvargått.TredageriTsjekkoslovakia.Hankomaldritilågimeglov.Ogselvomhanhadde gjortdet.Mammavillesettenedfoten.
Klokkafem.PappalåunderSkodaeniinnkjørselen, bareføttenestakkfrem.Vedsidenavsattbestemorpå enskammelmednedtruknemunnvikerogverktøykassa foranseg.Nårpapparopteskrunøkkel,raktehunham skrunøkkelen,nårhanroptestempel,raktehunhamstempelet,nårhanropteratte,gikkhunbortogvredpårattet.Helveteheller.Pappabegynteåbanne.Jegkunnebare glemmeåspørrehamnå.Jegløftetoppdenlille,satte henneoppåføttenemineoggikkfremogtilbakeihagen. Hunelsketdenleken.Baremammavillekommesnart.
Kvartoverfem.Førstskoenesomklakketmotasfalten,
såknirkingeniportenogendeligknirkingenidøra.Den lillebegynteågråte.Hvaerdetnåigjenda,samamma, harhunluftimagen,feber,løsmage.Jegtrakkpåskuldrene.Kanduikkebaretahenne.Kanjegfåkommeinnenfordøraførst,samammaoggikkforbimegogopppå soverommet.
Halvseks.Mammaisofaen.Jegmeddenlillepåteppet. Hunkjørtemedentreklossoverbeinetmittogmumlet, brom-brom.
Mamma,kandutadenlillelittnå,erdusnill.
Hvorfordet,derelekerjosåfint.
Mamma,seriøst.
Sågimeghenneda.
Jeggahennedenlille,løpovenpå,leppestift,blåkjole, oppmedhåret,nedmedhåret,ut.Jegvilleværedertidlig, førRühle.Jegristetpappaifotenutepågårdsplassenog ropte,ertilbaketilmiddag.
Hvorhardutenktdeghen.
Det er rart, svarte jeg, at folk bare forsvinner. Fra den ene dagen til den andre, sånn helt uten videre.
Året er 1976 i Øst-Tyskland. I drabantbyen Gittersee utenfor Dresden bor 16 år gamle Karen. Hun tar seg av lillesøsteren og hjelper den småhissige bestemoren med husarbeidet. Karins far prøver å holde liv i Škodaen og ellers holde familielivet gående, mens moren ønsker seg et helt annet liv. I Karins omgangskrets er det kun bestevenninnen Marie som har planer for framtida. Hun drømmer om å være den første kvinnen på månen. Kjæresten Paul, som Karin er stormforelsket i, jobber i gruvene og har et håp om å bli kunstner.
Da Paul reiser bort en helg og ikke kommer tilbake, tropper to politibetjenter opp hjemme hos Karin og spør henne hva hun vet om forsvinningen. Med ett snus verden slik hun kjenner den, på hodet, og i den kaotiske situasjonen som oppstår, søker hun trøst hos den attraktive politimannen Wickwaltz.
Gittersee er en roman om livet under Stasi-regimet og en bemerkelsesverdig sterk debut fra en av Tysklands mest spennende nye litterære stemmer.