Finansregnskap med analyse
Kjell Magne Baksaas og Øystein Hansen
Gyldendal 3.utgave. 3. opplag (2022/ 2023)
Liste over oppdateringer
Versjon: 1.a
Delkapittel 1.6 Regnskapsloven
Regnskapsloven ble endret med virkning fra 1. november 2024. Blant annet ble foretakskategoriene endret til slavisk å følge EUs regnskapsdirektiv.
Etter lovendringen har loven følgende kategorier:
Store foretak/konsern To av tre kriterier over to regnskapsår:
Balansesum: 290 mill. kr.
Salgsinntekter: 580 mill. kr.
Antall ansatte: 250 årsverk
For konsern økes balansesum og salgsinntekter med 20 prosent ved bruk av beløp uten elimineringer.
Mellomstore foretak/konsern Foretak som ikke inkluderes i de andre størrelseskategoriene
Små foretak/konsern To av tre kriterier over to regnskapsår:
Balansesum: 84 mill. kr.
Salgsinntekter: 168 mill. kr.
Antall ansatte: 50 årsverk
For konsern økes balansesum og salgsinntekter med 20 prosent ved bruk av beløp uten elimineringer.
Mikroforetak To av tre kriterier over to regnskapsår:
Balansesum: 5 mill. kr.
Salgsinntekter: 10 mill. kr.
Antall ansatte: 10 årsverk
§ 1-5 (4) og (7)
§ 1-5 (12)
§ 1-5 (3) og (6)
§ 1-5 (2) og (5)
§ 1-5 (12)
§ 1-5 (1)
Kriteriene må også være oppfylt på konsernnivå.
Foretak av allmenn interesse Noterte foretak, banker, kredittforetak og forsikringsforetak § 1-6
Noterte foretak
Foretak som har aksjer eller obligasjoner notert på regulert marked.1 § 1-6 (2)
Oppsummert vesentlige endringer:
• Beløpsgrensene for små foretak er vesentlig hevet
• Mellomstore foretak er betegnelsen som tidligere ble betegnet som øvrige foretak
• Store foretak er kategori basert på størrelseskriterier og ikke som tidligere foretaksformer/børsnotering
• Foretak av allmenn interesse er kategorien som mest ligner på den tidligere kategorien store foretak
• Noterte foretak erstatter tidligere begrep børsnoterte foretak
Kapittel 5
Annen kortsiktig gjeld side 141. Ved klassifisering av påløpt arbeidsgiveravgift av påløpte feriepenger er det i balanseoppstillingen lagt vekt på at NS4102 klassifiserer 2780 som skyldig offentlig avgift. Imidlertid angir NRS 8 punkt 6.2.1.6 at dette skal klassifiseres som Annen kortsiktig gjeld. Vi mener at det er en mer korrekt å følge klassifiseringen i NRS 8.
Kapittel 9 Ikke-finansiell rapportering
Kapittelnavnet vil bli endret til Årsberetning og bærekraftsrapportering. Ikke-finansiell rapportering henviser på rapportering om miljømessige forhold, sosiale forhold og styringsmessige forhold (ESG). Erkjennelsen av at også slike forhold har finansielle (økonomiske) konsekvenser, blir stadig sterkere. Betegnelsen ikke-finansiell rapportering kan derfor være misvisende og blir rettet til bærekraftsrapportering.
Regnskapsloven er vesentlig endret med virkning fra 1. november 2024 som følge av innføring av EU-direktiv for bærekraftrapportering i Europa (Corporate Sustainability Reporting Directive –CSRD):
• Lovbestemmelser om årsrapporten er flyttet til regnskapsloven § 2-1 og § 2-2 (mot tidligere i § 3-1 og § 3-3a). Små foretak har fortsatt unntak og kan unnlate å avlegge årsberetning. Dette følger av regnskapsloven § 2-1 første ledd der små foretak ikke er med i opplistingen av foretak som plikter å avlegge årsberetning.
• Bærekraftsforhold definert i regnskapsloven § 1-11: «Med bærekraftsforhold menes miljømessige, sosiale og styringsmessige forhold, inkludert forhold som gjelder
1 Jf. vphl. § 5-5. I Norge vil det si Euronext Oslo Børs og Euronext Expand
arbeidstakere, respekt for menneskerettigheter og bekjempelse av korrupsjon og bestikkelser».
• Store foretak og små og mellomstore noterte foretak har plikt til å utarbeide bærekraftsrapportering (regnskapsloven §§ 2-3 til 2-8)