Straff og frihet: Til vern om den liberale rettsstat
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 1
09/09/2019 11:20
oka-
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 2
09/09/2019 11:20
Innhold
Forord. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Passiv medvirken i dansk strafferet Jan Reckendorff og Jens Røn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Några straffrättsliga aspekter på situationen i socialt utsatta områden i Sverige Anders Perklev. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Finlands åklagarväsende och åklagare Raija Toiviainen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 En selvstendig og uavhengig påtalemyndighet – organiseringen av påtalemyndigheten på Island Sigríður J. Friðjónsdóttir og Jón H.B. Snorrason. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Aktor i Høyesterett Toril M. Øie og Knut H. Kallerud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Høyesteretts ankeutvalgs kompetanse til å avsi dom i straffesaker Magnus Matningsdal. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Riksadvokaten og menneskerettighetene Erik Møse. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Hvilken risiko må rettsstaten tåle? En analyse av grunnvilkåret for skjult tvangsmiddelbruk i forebyggende øyemed Ingvild Bruce. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Prosjekt Catch og starten på en nasjonal innsats mot organisert kriminalitet – et tilbakeblikk Reidar Bruusgaard.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Har ofre for menneskehandel rett til å slippe straffeforfølgning for straffbare handlinger de har begått som ledd i utnyttelsen? Rudolf Christoffersen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127
11
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 11
09/09/2019 11:20
I n n h old
Riksadvokat i rettssikkerhetens tegn John Christian Elden. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Realistiske bevisforventninger og bevisvurderinger i saker om mishandling og overgrep Aina Mee Ertzeid. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167 Lovkonsipist på strafferettens område – noen utviklingstrekk sett fra Justisdepartementet Fredrik Bøckman Finstad. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183 Sivilombudsmannen og påtalemyndigheten Arne Fliflet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195 Statsadvokatrollen i endring Geir Fornebo.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Utenlandske bevis som kan være innhentet ved bruk av tortur eller umenneskelig eller nedverdigende behandling: Når er bevisavskjæring påkrevd av hensyn til EMK art. 6? Thomas Frøberg og Synnøve Ugelvik. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 ISIL-fremmedkrigerne fra Norge i et strafferettslig perspektiv Jan F. Glent. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235 Skjellig grunn til mistanke som vilkår for utlevering til straffeforfølgning Anne Grøstad.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 257 Den alminnelige rettsoppfatning og allmennprevensjonen ved dom på tvungent psykisk helsevern Carl Graff Hartmann. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 273 Cyberkriminalitet og digital etterforsking – noen betraktninger, især om innhenting og bruk av bevis Ketil Haukaas. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 285 Hjelper det at riksadvokaten har gode prioriteringer? Ragnhild Hennum og Jane Dullum. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301 Ungdom, sex og straff – om straffbortfall og straffnedsettelse på grunn av jevnbyrdighet i alder og utvikling Morten Holmboe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 315
12
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 12
09/09/2019 11:20
I n n h old
Riksadvokaten som leder Erik Erland Holmen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 337 Om subsidiære poster i tiltalebeslutninger Henrik Horn og Petter Nordeng. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 345 Akvakulturkriminalitet – fra rømming til dyrevelferd Hans Tore Høviskeland.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 351 Om teori og praksis i strafferetten Jørn Jacobsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 365 Når forvaltningen straffer – litt om forvaltningssanksjoner i norsk rett Hans-Petter Jahre. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 379 Digitale straffesaker – nye mogelegheiter og nye utfordringar for påtalemakta Berit Johannessen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 401 Statsadvokatens fagledelse av politiet Anne Margrete Katteland og Jørn Sigurd Maurud. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 411 Påtalemyndighetens skrivebord er strafferettspleiens sentrum Gert Johan Kjelby. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 423 Litt om vitenskapeliggjøringen av etterforskningsfaget Eivind Kolflaath. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 435 Saksbehandlingsfeil med ubetinget virkning Anders Løvlie. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 445 Avklaringer og utvikling i forståelsen av straffeprosessloven §§ 224–226 i perioden 1987–2019 Tor-Geir Myhrer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 461 Arbeidet som setteriksadvokat under tiden til Tor-Aksel Busch Henry John Mæland. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 475 Jakten på den gamle førstebetjenten Jon-André Nilsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 485 Forholdet mellom Spesialenheten for politisaker og riksadvokaten – særlig om uavhengighet Jan Egil Presthus og Guro Glærum Kleppe. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 499
13
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 13
09/09/2019 11:20
I n n h old
Om opprettelsen av Økokrim Georg Fredrik Rieber-Mohn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 509 Riksadvokatembetet i en ny tid Katharina Rise. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 519 Hvor brukbar vil strafferetten være mot alvorlig økonomisk kriminalitet i de neste tiårene? Om sanksjonering av foretak Trond Eirik Schea.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 533 Norsk rettspsykiatri – fra tilfeldighet til rettslikhet Bjørn K. Soknes og Kirsten Rasmussen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 549 Retten til bistand av forsvarer ved politiavhør En kritisk vurdering av Rt. 2015 s. 844 og forslaget til ny straffeprosesslov Asbjørn Strandbakken.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 559 Nikab i rettssalen Ulf Stridbeck. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 579 Patruljering på internett Inger Marie Sunde. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 597 Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Erfaringer og noen refleksjoner om reformbehov Helen Sæter. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 609 Piratvirksomheten utenfor Somalia Stein Vale. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 621 Allmenngjøring av tariffavtaler og straff Johan Kr. Øydegard. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 647 Noen tanker om instruksjonsmyndighet innad i påtalemyndigheten – særlig om organinterne og saksspesifikke instrukser Ørnulf Øyen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 655 Riksadvokatens rolle i oppbyggingen av DNA-registeret Ragna Aarli.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 665
14
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 14
09/09/2019 11:20
Forord
En ellers alminnelig fredag, 1. november i år, er en epoke i påtalemyndigheten over. TorAksel Busch, landets riksadvokat gjennom de siste 22 år – og med det den som har sittet lengst i dette embetet – går av kort tid før han fyller 70 år og aldersgrensen innhenter ham 17. mars 2020. Når han nå takkes av, er det ikke bare for sin tjeneste som riksadvokat, men for å ha tilbrakt praktisk talt et helt liv i påtalemyndigheten. Foruten en periode som dommerfullmektig, har han gått alle gradene i etaten. Etter førstegangstjeneste hos Krigsadvokaten for Østlandet (1975) begynte han som politifullmektig i Oslo (1976), før han ble statsadvokat ved daværende Eidsivating statsadvokatembeter (1981). Neste og siste stopp var Riksadvokatembetet, der han var assisterende riksadvokat fra 1987 til han tiltrådte som øverste leder av påtalemyndigheten 1. september 1997. Hva består så Tor-Aksel Busch 22-årige riksadvokatgjerning i? Når det gjelder ytre manifestasjoner av riksadvokatens verk, kan ikke spørsmålet – slik tilfellet langt på vei er når en professor takkes av i et tradisjonelt akademisk festskrift – besvares ved å henvise til en vedlagt bibliografi. Riksadvokatens tekstlige produksjon, om vi starter med den, fremkommer ikke i første rekke i fagtidsskrifter eller bøker, men gjennom påtegninger og brev. De tekstene som står igjen etter 22 års produksjon ved Riksadvokatembetet, er samlet i to sett kopibøker: Det første settet inneholder skriv knyttet til enkeltsaksbehandling. For den aktuelle perioden utgjør disse omkring 70 000 sider. Det andre settet inneholder generelle skriv, som altså gjelder spørsmål som er løsrevet fra behandlingen av den enkelte straffesak. Disse utgjør i underkant av 30 000 sider. Målt i tekstmasse består altså vår avtroppende riksadvokats yrkeslivsgjerning i anslagsvis 100 000 sider med ulike skriv som han hatt ansvaret for. Nå har selvsagt ikke Busch ført hvert ord i pennen selv, men de fleste ville bli overrasket over i hvor stor grad han har tatt aktiv del i utformingen av tekstene som går ut fra riksadvokatens kontor – godt hjulpet av en uvanlig teft for hvilke saker som reiser prinsipielle eller vanskelige spørsmål, kombinert med et meget våkent blikk for detaljer og språkføring. Bak den nakne henvisningen til en stor mengde skriv skjuler det seg mye forskjellig som det er verdt å se tilbake på. For det første finner man selvsagt tragiske enkeltsaker som har vakt betydelig oppmerksomhet, og som riksadvokaten har satt sitt preg på – samtidig som sakene nok også har satt sitt preg på ham. Blant disse er, for å nevne noen få, Orderud-saken, Baneheia-saken, Nokas-saken, Christoffer-saken og 22. juli-saken. Straffesaksbehandling er langt på vei hendelsesstyrt, og mange saker kommer inn til Riksadvokatembetet rett og slett på grunn av reglene om påtalekompetanse. Men det betyr 15
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 15
09/09/2019 11:20
Forord
ikke at enkeltsaksbehandlingen ved embetet er «sandpåstrøing». Tvert imot har riksadvokaten hatt stor betydning for håndteringen av mange viktige saker. Orderud-saken endte som kjent med at fire personer ble holdt ansvarlig for medvirkning til trippeldrapet på Orderud gård, i tråd med riksadvokatens tiltaleordre, mens statsadvokatens tiltaleforslag kun omfattet to av dem. Christoffer-saken er et eksempel på konkret oppfølging av riks advokatens generelle prioritering av saker som gjelder vold og andre overgrep mot barn – et saksfelt Busch har vært særlig opptatt av over tid.1 Etter klage over henleggelse i denne barnemishandlingssaken beordret riksadvokaten ytterligere etterforsking og senere tiltale mot stefar og mor for legemsbeskadigelse med døden til følge. Tiltalen mot mor bidro til videreutvikling av læren om passiv medvirkning. Ved siden av saker som gjelder ulike former for vold og overgrep mot barn som gruppe, har Busch – rimeligvis – rettet særlig oppmerksomhet mot den såkalte kardinalforbrytelsen: drap. I de 32 år Busch har vært ved Riksadvokatembetet, er det begått mer enn 1000 drap i Norge, og han har hatt befatning med påtalespørsmålet i de fleste av sakene. Av drapene begått i hans periode som riksadvokat er noe over 20 uoppklarte ved utgangen av 2018,2 og han husker nok hver og en av disse sakene. Den enkeltsak som mer enn noen annen kobles til Tor-Aksel Busch, er Treholt-saken, som han som ung statsadvokat aktorerte sammen med statsadvokat Lasse Qvigstad. Etter datidens mål var spionsaken særdeles omfattende, og den vakte enorm medieoppmerksomhet. Det er et tankekors at den likevel lot seg gjennomføre vesentlig raskere enn hva som nok ville ha vært tilfellet for en tilsvarende sak i dag: Treholt ble arrestert 20. januar 1984, og tiltale ble tatt ut 31. januar 1985. Hovedforhandlingen varte i drøyt tre måneder, fra 25. februar til 9. mai s.å., og dom i saken falt 20. juni 1985. En slik gjennomføring er selvsagt ikke mulig uten en voldsom arbeidsinnsats fra aktoratet. I tiden som statsadvokat var underinstansene hovedarena for Busch, men han opptrådte helt fra 1982 også jevnlig i Høyesterett – i Lovdatas database er han oppført som aktor i 139 saker for vår øverste domstol; 18 av sakene er fra tiden han har vært riksadvokat. I internasjonal sammenheng er det nok noe av et særtilfelle at øverste leder av påtalemyndigheten selv jevnlig prosederer straffesaker. Det er for øvrig tale om viktige og krevende saker, hvorav flere er behandlet av Høyesterett i plenum: Kjuus- og Boot Boys-sakene – begge om rasistiske ytringer,3 viktige saker om straffutmåling for ran og drap,4 jurysakene som reiste spørsmål om begrunnelseskrav,5 den såkalte krigsforbrytersaken om bl.a. Grunnlovens tilbakevirkningsforbud,6 i tillegg til saker om prosessuelle spørsmål.7 1 2 3 4 5 6 7
Arbeidet med dette feltet bidro til at han ble tildelt Krisesentersekretariatets Rettighetspris i 2014. Kripos – Nasjonal drapsoversikt 2018. Rt. 1997 s. 1821 (Kjuus-kjennelsen) og Rt. 2002 s. 1618 (Boot Boys-dommen). Rt. 2000 s. 31 (ran), Rt. 2002 s. 262 (drap), Rt. 2005 s. 1782 (drap) og Rt. 2007 s. 1056 (ran med dødsfølge, NOKAS). Rt. 2009 s. 750 og Rt. 2009 s. 773. Rt. 2010 s. 1445 (Grunnloven § 97) og Rt. 2011 s. 514 (straffutmåling). Rt. 1997 s. 1758 (habilitet), Rt. 1998 s. 176 (bevisavskjæring av betydning for straffutmålingen), Rt. 2004 s. 645 (tilleggsskatt og forbudet mot gjentatt straffeforfølgning), Rt. 2009 s. 454 (habilitet), Rt. 2009 s. 459 (habilitet), Rt. 2010 s. 1228 (habilitet) og Rt. 2011 s. 242 (begjæring om omgjøring av delvis ankenektelse).
16
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 16
09/09/2019 11:20
F orord
De nevnte enkeltsakene er viktige i seg selv, men den usedvanlige nærheten Tor-Aksel Busch har hatt til det praktiske straffesaksarbeidet – i både store og små saker – har gitt ham et unikt fundament for å mene noe også om generelle spørsmål. Gode generaliseringer forutsetter jo at man har noe å generalisere fra. Og i dette henseende har Busch knapt sin like på straffesaksfeltet. Dette har vært viktig for den fagledelse som tilligger riksadvokaten og som det i tråd med tidsånden har blitt stilt stadig større krav til i den tiden Busch har innehatt embetet. Vår forrige riksadvokat, Georg Fredrik Rieber-Mohn, forutså denne utviklingen da han innstilte Busch til stillingen som assisterende riksadvokat: «Hans evne til å trenge inn i og drive frem store straffesaker av høy vanskelighetsgrad, kombinert med en sikker mediaopptreden, gjør ham usedvanlig godt egnet til å bli assisterende riksadvokat. Hans innsikt, erfaring og autoritet blir meget nyttig i det generelle direktivarbeidet som kommer til å bli stadig viktigere ved dette embetet.»8
Et solid fundament for å mene noe har utvilsomt også vært viktig for riksadvokatens betydelige gjennomslagskraft som rettspolitisk aktør. I denne sammenheng har selvsagt også personlige egenskaper spilt en rolle. Tor-Aksel Busch har naturlig autoritet og troverdighet, særlig teft for tidens strømninger samt en løsningsorientert og balansert grunnholdning til problemer – og en grunnfestet tro på verdien av en rettsstat som gjennom lov og orden muliggjør frihet for borgerne. Den balanserte tilnærmingen til problemer illustreres godt i en fagartikkel Busch skrev om påtalemyndighetens uavhengighet. Der viser han hvordan de hensyn som ligger til grunn for vår befestede tradisjon med en politisk uavhengig påtalemyndighet, knytter seg til enkeltsaksbehandlingen, og ikke ukritisk kan gis gjennomslag for andre virksomhetsområder. Han redegjør så for hvordan riksadvokaten forholder seg til kriminalpolitiske føringer fra storting og regjering i sin overordnede fagledelse, herunder prioriteringer, og uttaler: «Noen vil kanskje hevde at den utvikling som er beskrevet ovenfor har gått for langt, og at påtalemyndighetens uavhengighet dermed er truet. Jeg tror ikke det. Tvert imot er jeg overbevist om at dersom påtalemyndigheten i sin fagledelse velger kun å se hen til egne oppfatninger og standpunkter vil ett av følgende skje: 1. Påtalemyndigheten gis intet ansvar for fagledelse av straffesaksbehandlingen, eller 2. Påtalemyndighetens uavhengighet reduseres, riksadvokaten underlegges Justisministeren. Sistnevnte løsning ville være meget uheldig, særlig med tanke på enkeltsakene […] og de tungtveiende hensyn som tilsier at disse ikke underkastes politisk kontroll og instruksjon. På den annen side bør det være opplagt – i et demokrati – at det folkevalgte organ skal og må øve innflytelse på den kriminalpolitikk som føres, herunder hvilke mål politiet og påtalemyndigheten arbeider etter. Min påstand vil være at en ansvarlig og moderne påtalemyndighet, 8
Riksadvokatens brev 30. juni 1987 til Justisdepartementet (113/87).
17
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 17
09/09/2019 11:20
Forord
som iakttar politiske føringer når generelle mål utformes, i større grad vil vinne gehør om at enkeltsaker er politikerne uvedkommende. […] For påtalemyndigheten er utvilsomt upolitisk behandling av enkeltsaker viktigst og avgjørende.»9
Viljen til å søke en gyllen middelvei finner man også igjen i riksadvokatens tilnærming til hvilke politimetoder det bør åpnes for. En grunnholdning hos Busch er at politiet må ha de verktøy som er nødvendig for å møte de faktiske kriminalitetsutfordringer. Samtidig har han ofte manet til moderasjon, som i et foredrag han holdt i anledning 100-årsjubileet for straffeloven av 1902: «[P]olitiets og påtalemyndighetens metoder må være tilpasset den faktiske kriminalitetstrussel, og ikke ligge i forkant av en tenkt utvikling.»10 Grunnholdningen om å søke en balansert løsning finnes atter igjen i synet på hvor strenge straffene bør være. På den ene side har Busch både i enkeltsaker og på generelt nivå tatt til orde for strengere straffer for visse lovbrudd, i første rekke volds- og seksuallovbrudd og gjentatte vinningslovbrudd. Som nyutnevnt riksadvokat krevde han strengere straffer for slik kriminalitet – han var på autoritetsjakt, skal man tro Thomas Mathiesen.11 En annen forklaring er den evnen Busch har til å forstå sin samtid og behovet for å balansere de krefter som til enhver tid gjør seg gjeldende – enten man liker utviklingen eller ei. En viktig side ved statens voldsmonopol er å stagge straffen som samfunnsødeleggende privathevn, og skal man oppnå det, må det tas hensyn til befolkningens oppfatning av hva som er et rimelig straffenivå. Samtidig er Busch åpenbart klar over strafferettssystemers potensielt destruktive kraft. I sin kjerne handler jo straff om å påføre medmennesker lidelse med vilje – riktignok som et middel for å verne viktige interesser. Som Busch fremholder i en anmeldelse av Nils Christies bok En passende mengde kriminalitet: «Straffen er et problem og en nødvendighet.»12 På dette punkt var altså kriminolog-nestoren og riksadvokaten i bunn og grunn enige, og i minneordet Busch skrev ved Christies bortgang, heter det: «Jeg argumenterte […] for strengere straff for drap i vårt land, han ønsket at også denne type forbrytelser skulle falle inn under anvendelsesområdet for konfliktråd, ikke minst med sterke erfaringer om blodhevn fra Albania. Men samtidig hadde vi et underlig fellesskap, og jeg følte ofte at vi likevel ikke stod så langt fra hverandre.»13
Det er en gammel innsikt at kuren kan bli verre enn sykdommen, og det gjelder også når det er kriminalitet som utpekes som sykdommen og medisinen er straff. Busch har derfor 9 10 11 12 13
Påtalemyndighetens uavhengighet – bl.a. om forholdet mellom politiske myndigheter og riksadvokaten for så vidt gjelder mål og prioriteringer i straffesaksbehandlingen, I: Rettsteori og Rettsliv – Festskrift til Carsten Smith 2002 s. 155–165 (s. 162–163). Bruk av straff for å styre adferd, Tidsskrift for strafferett 2002 s. 371–378 (s. 372). Dagbladet tirsdag 3. mars 1998 s. 44. Bokanmeldelse: Nils Christie: En passende mengde kriminalitet, Universitetsforlaget 2004, 160 sider, Tidsskrift for strafferett 2004 s. 275–277 (s. 276). Minneord Nils Christie, Kritisk Juss 2015 s. 184.
18
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 18
09/09/2019 11:20
F orord
manet til moderasjon i møte med krav om stadig strengere straffer, blant annet i tilknytning til normalstraffenivået for visse seksuallovbrudd.14 Et annet eksempel er da han i en høringsuttalelse gikk sterkt imot regjeringens forslag om å heve lengstestraffen til fengsel i 40 år i konkurrenstilfeller.15 Man kunne kanskje tro at et liv med jevnlig eksponering for de mest alvorlige og ofte gruoppvekkende lovbrudd ville skape en desillusjonert, streng og pessimistisk mann. Sett bort fra en grunntone av alvor, pliktfølelse og ansvarlighet, er likevel det motsatte tilfellet. Tor-Aksel Busch liker folk, og folk liker ham.16 Hans kontordør har alltid vært åpen, han er inkluderende og omsorgsfull og synes aldri å gå lei av verken faktum eller juss – eller gamle historier, ikke minst om forhenværende riksadvokat Lauritz Jenssen Dorenfeldt. Dette har selvsagt kommet medarbeiderne ved Riksadvokatembetet til gode, men Busch har hatt utstrakt personlig kontakt med folk langt utenfor lokalene på Stortorvet. Man kan få inntrykk av at han kjenner alle i det offentlige Norge, ikke minst i politiet – og dessuten de fleste andre. Hans sosiale natur har motivert ham til å besøke praktisk talt hvert nes i vårt langstrakte land, der han har holdt utallige foredrag for de forskjelligste forsamlinger. Som foredragsholder har han en sjelden evne til å inspirere og motivere dem han snakker til, og han har kontakt med ordene sine. Busch har også vært en stabil støttespiller på ulike arenaer for påtalesamarbeid på tvers av landegrenser, både i Norden (de nordiske riksadvokatmøter), i Europa (Eurojust) og verden for øvrig (International Association of Prosecutors). Fra sin tidligere sjef, daværende riksadvokat Rieber-Mohn, fikk Busch som assisterende riksadvokat følgende attest i et skriv til Justisdepartementet: «Hans lederegenskaper er uomtvistelige. Han har en uvanlig evne til å kombinere praktisk erfaring med solid teoretisk innsikt. Hans judisium er meget godt, og han makter å formidle synspunkter og retningslinjer til underordnede i påtalemyndigheten på en måte som gir forståelse og aksept. Samtidig som han viser stor dyktighet og smidighet overfor til dels pågående massemedia, har han en karakter- og prinsippfast opptreden når det behøves. Han er til det ytterste lojal mot vedtatte prioriteringer og retningslinjer, og han har en sjelden stor arbeidskapasitet. Jeg behøver neppe å utdype ytterligere hans uvanlige lederegenskaper.»17
Det er en utrettelig og lystig sosial strateg med teft, innsikt og utsyn, som nå gir seg som riksadvokat. Han har fullført sin tørn til vern om den liberale rettsstat. Få har i samme grad som Tor-Aksel Busch overholdt sin embetsplikt slik den fremkommer i statsrådsutnevnelse 14 Høyesterett som straffedomstol sett med påtalemyndighetens øyne, I: Lov Sannhet Rett – Jubileumsskrift til Høyesterett 200 år s. 596–616 og Tidsskrift for strafferett 2016 s. 392–414. 15 Riksadvokatens brev 21. mars 2017 til Justis- og beredskapsdepartementet (2016/02 130-025). 16 Kanskje skyldes det at han kom til verden 17. mars 1950 – rett etter at fettrasjoneringen ble opphevet etter annen verdenskrig (3. mars), og rett før sjokolade- og sukkertøyrasjoneringen var historie (24. mars). Det er viktig at en fremtidig riksadvokat er et dyrket og elsket barn, og alle vet at det kommuniseres best med fleskepannekaker og søtsaker i ung alder. 17 Riksadvokatens brev 10. januar 1992 til Justisdepartementet (20/90).
19
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 19
09/09/2019 11:20
Forord
og embetsed om «å holde seg Norges konstitusjon og lover etterrettelig, være Norges Konge lydig og tro og med nidkjærhet og troskap oppfylle de plikter som embetet pålegger».
20
101026 GRMAT Straff og frihet; Til vern om den liberale(...) 190101.indd 20
09/09/2019 11:20