men jeg bestemte meg for å tilgi Isaac siden han holdt på å bli blind. Sansene måtte få nyte mens sulten ennå fantes og sånn. «Tenk deg å kjøre til sykehuset for siste gang,» sa jeg stille. «Den aller siste gangen du skal kjøre en bil.» Uten å se bort på meg, sa Augustus: «Nå tar du skikkelig rotta på godfølelsen her, Hazel Grace. Jeg prøver å observere ung kjærlighet i all sin mangesidige klossethet.» «Jeg tror hun får vondt i puppen,» sa jeg. «Ja, det er ikke lett å avgjøre om han prøver å gjøre henne opphisset eller utføre en brystundersøkelse.» Så stakk Augustus Waters hånden i lomma og dro fram, av alle ting, en røykpakke. Han knipset den opp og stakk en røyk i munnen. «Fleiper du?» spurte jeg. «Synes du det der er kult? Å, herregud, nå har du klart å ødelegge hele greia.» «Hvilken hele greie?» spurte han og snudde seg mot meg. Røyken dinglet utent i den usmilende munnviken hans. «Hele den greia med at en gutt som ikke er frastøtende eller dum eller på noen som helst annen måte uakseptabel, stirrer på meg og påpeker feil bruk av ’bokstavelig talt’ og sammenlikner meg med skuespillere og ber meg hjem for å se en film. Men det finnes selvfølgelig alltid en hamartia, og din er at du, å, herregud, at selv om du fankern meg HAR HATT KREFT, gir pen28
Faen ta skjebnen.indd 28
26.11.12 10.06