Brosjyre Zoom 8­-10

NYHE

T!

BOK+NETT – samfunnskunnskap slik du aldri har sett det før

www.gyldendal.no/zoom

Bok regler

Nederland var det før ste lande nesker av t i verden same kjø som tillot nn å gifte Bildet er menseg. Love fra noen n kom 1. få uker se Schouten, april 2001 nere, 27. . til venstre april 2001 , og Ilonk , da Tijan nederland a Brouwe a ske byen r gif Haag. tet seg i den

• Ville noen rundt deg ? reagert om du ble forelsket i en med en annen religi on?

?

• Hva syns du om at homofili ha r vært forbudt i No rge?

Kan kjærl

ighet være

• Har vi ret ? t til å bli forelsket i hv em vi vil?

? s Hvem bør i Europa?

?

upasse

nde?

Forelskels e er en fø lelsessak hensyn til som ikke samfunnets alltid tar normer og skal være under en regler. Fo viss kontro r at det samfunnet ll, har det prøvd å or moderne ganisere nom blant disse følel annet forlo sene gjenvelse og gif temål.

Men noen ganger br yter forelsk normene elsen helt og reglene med . Kong Ed britannia vard 8. av fikk ikke lov Stortil å gifte Simpson seg med fordi hun Wallis hadde ha re. Samfu tt et nnet men te at det ikk ekteskap tidligeen konge De to ten e sømmet åringene å gifte se Mahmou g med en seg for Marhoni kongen of d Asgari, fraskilt da ble heng ret alt for til venstre t i Iran de me. Men , og Ayaz dømt for kjærlighet ske samfu n 19. juli vo en ldtekt, me 2005. De . nnet ble rys Hele det n ifølge en ble offisie jobber for engeltet da han tronen fo lt rekke org homofile r å få sin i anisasjone 19 s ret 36 tig ho ga he mo kjære Wall fra seg ter, ble de r som seksuelle . henrettet is. for å være Homofil kjærlighet har ikke all akseptert. tid heller Helt frem vært til 1972 va mellom m r homofilt enn var str samliv affbart i No fremdeles rge,, og de forbudt i ? mange lan t er • Hva syns d. du om Det nors homofil kjæ ke samfu rlighet? nnet har hvem som • Hv a ville venn i dag klare har lov til en regler om å gifte se for å gifte dine sagt om e g. Du væ deg uten du sa re 18 år samtykke du var homo kan for ek fra foresa fil? sempel ikk tte . Du e gifte de din egen g med no familie, ell en fra er være gif samtidig. t med to personer

slippe inn

pa være s Bør Euro åpent for alle?

grenser

Union for

fred

e om å som en tank kom n startet er. Ideen peiske unio peiske stat Den euro på at mellom euro enskrig og gikk ut hindre krig re verd nomisk and øko av er vi i kjølvannet r hverandre hvis ripe vi ikke ang hverandre. av ige eng og avh handle stål Så n land fikk på varene. med at noe Det startet å betale toll llom uten mer og mer . Det ble kull seg ime tet ballen å rulle . Det star begynte snø flere land kom med og id, samarbe rundt 30. , nå er det ov med 6 land r skapte beh landegrense S er man på tvers av råder: Selg Handelen mange om felles stør regler på trenger man såpe, må for felles re, rand til hve er man lyspærer biler, kelen. Lag sok man r ære lage relse på lysp miljømerking, og rt er det til s hve r felle Ette ha man tskrav. . EU har på s sikkerhe tenhet, euro tisk kreves felle felles myn et stort poli og med blitt utviklet seg til å bli inger tas beslutn en denne måt em der det trativt syst oss alle. og adminis dning for bety stor ha som kan frie. Det blem pro helt e er ikke land og e tiltaken både fra Men diss over protester en rekke l bestemme t at at EU ska har kommet mo pper mot protestere interessegru kan bønder reagerer eksempel ket, noen dem. For til landbru på nett te et støt rvåk dre s bli mer ove de får min eten dere at man kan myntenh på lover om er imot at . og andre og mobil, attet av euro og blir erst forsvinner

Bondesamfunn: Samfunnet vårt før den indus-

penger

ne etter havKanariøye me seg i land på r han å gjem er krabber innvandr ig holk. Klare e i skjul i Europa, En ulovlig synkeferd jobb i Afrika i en e leve og fleste land ferden fra vil han kunn andrere gjør. De kommer, innv at man fritt iet lige polit før ulov , som gjør av andre økonomi -området ne har god slik millioner lig med i Schengen ande . EU-l t annet i nem uten pass eten, blan Europa er menom landene mange land i nærh ge mell Man til -Afrika. kan reise år i forhold ten og Nord levekår. Noen forr, Midt-Øs og gode levek bedre inn et-område EU for å få å smugles tidligere Sovj å flytte til vis – ved ubevoka ønsker på ulovlig gjennom i Europa nesker herfr nattestid me seg inn ket. *Mellom eller til fots søker å kom dør i forsø lastebiler r, gjemt i blir tatt eller i skjul i Norge. med flåte r. Mange lever råde ere seom tede gren lige innvandr 000 ulov 10 ? og (SEIF). ger 5 000 og flyktnin

pa bli

drere

s Burde Euro én stat?

lp for innvan

* Kilde: Selvhje

? vært greit s Ville det den norske å erstatte euro? krona med es ut kast noen s Bør av Europa? e Norge burd s Syns du av EU? være medlem

4

billett på bussen. eller kino, må du kke kan kjøpe mat og plukke bær og kke kan kjøpe klær. å få arve klær de yrester du får tak i.

?

• Kunne du tenke deg å plukke bær og fiske i stedet for å kjøpe mat i butikken?

• Hvor mange hestekrefter trenger du egentlig?

Forelskels trielle revolusjon. I Norge betyr det før ca. e ww 1850.

Den gangen var de fleste bønder eller w. gy nd fiskere. Etterlde den industrielle revolusjon fikk al.no/zo om4

?

flere og flere arbeid der de ble lønnet med penger. For eksempel i fabrikk.

Markedet: Det samlede tilbudet og etterspørselen av en vare eller tjeneste innenfor et område.

9

eve helt uten peniske systemet. å utføre en jobb. e man seg stort en. Var det det til seg på ne kjøtt byttes mpeolje. t. Men i e av å tjene ester for. ttet ut med

pengeøsamfun24 no/zoom dendal. andre tar www.gyl Europa skal holde oss med er som konsentrerer seg om sitt fag, trenger vi et byttemiddel som gjør at legen slipper å dyrke maten sin selv, og at han slipper å regne ut hvor mange kilo gulerøtter og pattegriser en kneoperasjon er verdt.

Det er vanlig å dele yrkesgrupper inn i tre typer:

!

Primærnæringer: Næringer som framstiller råstoffer. For eksempel jordbruk, skogbruk, fiske og fangst.

5

?

• Har du noen klær som er hjemmelagde eller arvet?

4

• Hva betyr penger for deg?

?

Sekundærnæringer: Næringer som foredler råstoffer. Ofte industri, der for eksempel fisken blir til fiskepinner eller metall blir til gryter.

Tertiærnæringer: Tjenesteytende næringer.

Disse produserer ikke varer. For eksempel lege, it-konsulent eller hotellresepsjonist.

Økonomi www.gyldendal.no/zoom10

5

Konseptet

• ZOOM er et Bok+Nett-læreverk hvor boken og nettressursen sammen dekker læreplanen for samfunnskunnskap på ungdomstrinnet.

• Elevboken brukes i klasserommet når nye temaer blir introdusert. Bokens funksjon er å engasjere og å dra elevene inn i temaene.

• Nettsidene er utfyllende og fordypende. Her er nok av utfordringer for elevene.

• Læreverket starter med kapittelet Jeg, og slutter med Universet. Slik «zoomes»

det ut gjennom 26 kapitler hvor de viktigste samfunnskunnskaplige institusjoner og temaer behandles.

• Boken har magasinpreg hvor det er lagt stor vekt på innholdsrike bilder og

lettfattelige tekster. Intervjuer og personlige historier levendegjør tematikken.

2

www.gyldendal.no/zoom

Nett

Tar i bruk nettets muligheter

• Strukturen på nett speiler boken og er intuitiv å navigere i. Elever kan enkelt

operere på egenhånd. Det er lett for læreren å få oversikt og kontroll over elevenes nettaktiviteter.

• Nettsidene til ZOOM inneholder en stor mengde oppgaver, videoklipp, faktainformasjon og oppdaterte lenker.

• Det lages kontinuerlig nye oppgaver knyttet til aktuelle hendelser i samfunnet. www.gyldendal.no/zoom

3

Bok Møter med mennesker levendegjør temaene

Undringsspørsmül skal üpne teksten og skape reeksjon

Ordforklaringer Ett tema pĂĽ hvert oppslag.

Nettoppgavene er organisert etter disse.

makt

Du lar andre bestemme over deg Hele tiden tar politikere avgjørelser som angür deg. Svømmehallen legges ned, en sykkelvei blir bygd og friomrüder erstattes av boliger.

Christine Dancke (f. 1985) valgte ü bli politiker for ü vÌre med ü bestemme. Hun var lei av at det nesten bare var middelaldrende menn som satt i kommunestyret og bestemte over nÌrmiljøet, ogsü ungdom. I dag er hun med pü ü bestemme hvordan hennes nÌrmiljø skal vÌre. – Jeg J g liker ü se at et forslag g eller en idÊ som startet i mitt hode kan bli virkelig.

Det er fantastisk ü oppleve at denne ideen vekker følelser hos andre og blir en sak som mange jobber for og gjør noe med, sier Dancke.

Da det skulle bygges nytt kulturhus i Oppegürd, ville Dancke vÌre med pü ü bestemme. – Jeg var opptatt av at hiphop skulle Christine Dancke fü plass i det nye kulturhuset, forteller hun. Engasjementet hennes førte til at hun stilte til valg og ble valgt inn i kommunestyret. – Jeg gikk rundt og fortalte om de tingene jeg ville kjempe for i kommunestyret hvis jeg ble valgt inn, sier Dancke. – Nür jeg sitter i kommunestyremøter hender det jeg skvetter til fordi noen sier noe jeg er dypt uenig i. Da gür jeg pü talerstolen og prøver ü overbevise om mitt standpunkt. Og jeg vet at jeg har troverdighet, for man kan se pü kroppssprüket mitt og i øynene mine at dette virkelig betyr noe for meg, sier hun.

FriomrĂĽde: OmrĂĽder som kommunen har bestemt at alle kan bruke.

Kulturhus: En bygning i kommunen som har kulturelle aktiviteter som konserter, skuespill eller utstillinger.

Representant: En som representerer noe, altsĂĽ taler noen sin sak.

Kandidat: En person som søker en stilling eller stiller til valg til et verv, f.eks. en politisk posisjon.

s Kan du bli politiker?

?

? s Er det noe du skulle ønske var annerledes i ditt nÌrmiljø?

? s Hvem bestemmer der du bor?

Den politiske makten i Norge er delt inn i tre hovedenheter: ĂŁ 6WDWHQ EHVWHPPHU RYHU VDNHU VRP JMHOGHU hele landet. ĂŁ )\ONHVNRPPXQHQ EHVWHPPHU RYHU VDNHU som gjelder et helt fylke. ĂŁ .RPPXQHQ EHVWHPPHU RYHU VDNHU VRP gjelder et lokalomrĂĽde.

Dette gjør kommunen: ã $QVYDUHW IRU JUXQQVNROH EDUQHKDJHU EDUQH vern, kulturtilbud og eldreomsorg. ã $QVYDUHW IRU YDQQ RJ NORDNN VºSSHOWºPPLQJ kommunale veier og planlegging av bruk av landomrüdene i kommunen. ã 3HQJHQH IRU § OºVH GLVVH RSSJDYHQH NRPPHU fra skatter og avgifter, virksomheter som kommunene driver, og fra staten.

Lokaldemokrati: ã 9HG § VWHPPH NDQ DOOH RYHU §U Y¨UH PHG S§ ü bestemme hvem som styrer kommunen. ã .RPPXQHYDOJ KROGHV KYHUW IMHUGH §U 'D YHOJHV representanter til kommunestyret. ã )ºU KYHUW YDOJ VHWWHU SDUWLHQH RSS HQ OLVWH RYHU hvilke kandidater de har til kommunestyret. ã 'HUVRP GX HU RYHU §U NDQ GX VW§ S§ HQ VOLN liste og forsøke ü bli valgt inn i kommunestyret.

NÌrmiljø www.gyldendal.no/zoom16

6

Gultusj markerer et viktig element av brødteksten. Kan ogsü vÌre en inngang til temaene.

4

www.gyldendal.no/zoom

Faktaboks

Konsekvent bruk av reportasjebilder. Viser virkeligheten og gir reeksjon og undring.

Alle oppslag fungerer som sammensatte tekster hvor elevene kan gĂĽ inn i stoffet gjennom bildet, bildetekst, faktaboks eller annet.

7

Oppgavene på nett kan løses ved hjelp av tre ulike kildetyper: faktasamling, filmarkiv og lenkesamling.

Nett

Nettstedet har samme kapittelstruktur som boka.

Mennesker og temaer fra boka, treffer vi igjen i filmklipp på nett.

Klippene er egnet til projektorfremvisning/ interaktive tavler.

www.gyldendal.no/zoom

5

Bok Oppgavene i boka kan løses med kilder fra den «nære sfære»: egne meninger og erfaringer, det som er lest i boken, eller ved å snakke med klassekamerater, venner, eller voksne.

Oppgavesidene i boken gjenspeiler designen på nettsidene

06 SKOLEN OPPGAVER

1 Hva blir gjort på skolen din for å sørge for fine omgivelser? Lag en liste med ting du syns er viktige for skolemiljøet: for eksempel planter, farger på veggene etc.

Lag vurdereringer av hvordan du syns skolen håndterer hvert punkt.

2 Intervju en av foreldrene dine.

Lag en liste over de fem viktigste forskjellene på deres og din skolehverdag. Skriv en liten forklaring til hvert punkt.

3 Hva ville du gjort om du ikke gikk på skole? Lag to lister. Den ene viser utviklingen din om du slutter på skolen nå. Den andre viser utviklingen om du fortsetter på skolen. Beskriv hva skjer om tre år, seks år, ti år og om 30 år.

om hvilket yrke folk vil ha. Presenter resultatene og diskuterer hva som skal til for å nå disse målene.

skolen for å ta hensyn til alle typer mennesker. Er det noen som faller utenfor? Er det noen som overses? Behandles noen dårlig?

12

LENKER

Løs utforsk-oppgaven på www.gyldendal.no/zoom6/utforsk

Hva har du mest lyst til å lære om? Er det fag du kunne tenke deg å innføre? Er det fag du kunne tenke deg å ikke ha?

Er det noe du vil lære mer om enn det skolen lærer deg?

Hva er det viktigste med skole?

04

FILM

I denne oppgaven skal du lage et forslag til noe du vil forandre ved skolen din og bruke skoledemokratiet for å få det gjort.

6 Hvordan burde skolen være?

03

FAKTA

Skoledemokratiet er til for at du skal bruke det. Hvis det er noe du vil forandre på ved skolen din, bør du bruke skoledemokratiet for å få det gjort. Gjennom dette systemet kan dine meninger bli hørt av de som tar beslutninger i skoleledelsen og politikken. Det er din skolehverdag det handler om.

5 Diskuter om det blir gjort nok på

02

UTFORSK

Skoledemokratiet

4 Gjør en undersøkelse i klassen

KAPITTEL 01

UZOOM

På nettsidene til Zoom finner du nyttige verktøy for å løse oppgaven.

Arbeid alene, med en venn, eller i en gruppe. Oppgaven kan også løses som et klasseprosjekt.

05

06

07

08

09

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

Skolen www.gyldendal.no/zoom6

To typer oppgaver: Skriv og Diskuter

6

OPPGAVER

www.gyldendal.no/zoom

Hvert kapittel har en større prosjektoppgave: Utforsk. Her setter man kapittelets teori ut i praksis. Utforsk løses i grupper. Oppgaven står kort formulert i boka, og verktøyene til å løse dem ligger på nettstedet.

13

Oppgavene på nett løses med kilder fra «den fjerne sfære»: lenker ut i verden, filmklipp og ZOOMs faktasamling.

Nett Hver oppgave beskrives med tittel og ingress, slik at du vet hva du går til.

Oppgavene på nett er organisert etter temaene i boken.

Bildet fra bokoppslaget skaper gjenkjennelse.

Oppgavene er arbeidsark i word som kan redigeres, skrives ut og lagres f.eks. i skolens læringsplattform.

Utforsksiden på nettet har en verktøykasse der du finner hjelp til å løse arbeidsoppgavene.

www.gyldendal.no/zoom

7

ZOOM Bok+Nett, Samfunnskunnskap for ungdomstrinnet TITTEL

PRIS

ZOOM 8–10, Elevbok (320 sider)

248,–

ISBN BM

ISBN NN

978-82-05-33132-7

978-82-05-33134-1

ZOOM 8–10, Nettressurs

2000,– *

ZOOM 8–10, Online lydbok

Gratis i skoleåret 2008/2009

* Årslisens for elev- og lærerressurs per klasse.

ZOOMs nettressurs inneholder: Elevsider

Lærerrommet

•

Aktualitet. Oppdaterte oppgaver med utgangspunkt i dagsaktuelle spørsmål.

•

•

Arbeidsark og oppgaver som utfyller boken.

•

• •

Oppdatert lenkesamling.

•

Videoarkiv, der klippene er satt i sammenheng med oppgavene.

Oversikt over alle læreverkets moduler i bok og på nett, strukturert etter kompetansemål og tema.

Forslag til undervisningsopplegg.

ZOOM Online Lydbok – tekst og lyd synkronisert Elevboken og faktasamlingen fra nettressursen er innlest av skuespillere. Innlesningen kan avspilles samtidig som teksten vises på skjermen via nettet – synkronisert.

Faktasamling som utfyller boken.

Bestilling eller spørsmål?

Kontakt Gyldendal Undervisning, Kundeservice.

Telefon 22 03 42 01 • E-post undervisning@gyldendal.no

Gyldendal Undervisning Postboks 6860 St. Olavs plass, 0164 Oslo Besøksadresse: Sehesteds gate 4, 0164 Oslo

7

071415 001039

Telefon: 22 03 42 01 Faks: 22 03 41 82 www.gyldendal.no/grunnskole e-post: undervisning@gyldendal.no

8-123-064

BOKMÅL

Eller gå til www.gyldendal.no/zoom