Issuu on Google+


DEL 1 BRANSJELÆRE I denne første delen lærer du om de viktigste deltakerne i byggebransjen. Du får en innføring i hvilke faggrupper som er med i byggeprosessen, og hvilke normer og spilleregler som gjelder. Du får også kjennskap til sentrale bestemmelser som regulerer arbeidet i bygg- og anleggsbransjen. Vi skal også se på hvilken sammenheng det er mellom de ulike yrkene i bransjen.


22

del 1 bransjelære

Bas og arbeidslag Produksjonsarbeidet utføres av et arbeidslag, som er ledet av en bas. Arbeidslaget består av fra to til seks fagarbeidere. Basen velges av laget og er vanligvis en erfaren fagarbeider.

Fagarbeidere Fagarbeiderne har fag- eller svennebrev og er spesialister på sitt område. På en arbeidsplass finnes det ulike typer fagarbeidere. Hvilke fagarbeidere det er, leste du om i kapittel 1. Festing av forskalingen

Håndlangere og hjelpearbeidere På en byggeplass er det også behov for yrkesutøvere som assisterer fagarbeiderne eller som utfører arbeid som det ikke trengs spesiell fagkompetanse til. For eksempel kan et murerlag være satt sammen av faglærte murersvenner og murerhåndlangere. Håndlangere har ingen fagutdanning, men har som regel lang erfaring med det arbeidet de skal gjøre. Tidligere var det også svært mange hjelpearbeidere på en byggeplass. Fordi arbeidet i dag er blitt så teknisk krevende, er det sjelden at det blir ansatt ufaglært arbeidskraft. Men det trengs jo alltid noen til å rydde, sortere og kaste avfall på en byggeplass, og da kan det bli ansatt ulike hjelpearbeidere.

Oppgaver

Tømrer som skrur gipsplater

1

Hva er en byggherre eller tiltakshaver?

2

Hvilken oppgave har arkitekter og rådgivende ingeniører?

3

Hvilken oppgave har bygningsmyndighetene i kommunen?

4

Hva kaller vi de bedriftene som utfører byggeprosjekter?

5

Hva er forskjellen på en håndverksbedrift og en entreprenørbedrift?

6

Hvordan er en entreprenørbedrift vanligvis organisert?

7

Hvordan er arbeidet på en byggeplass vanligvis organisert?

8

Hvilken oppgave har stikningsingeniøren på en byggeplass?

9

Hvilken oppgave har formennene?

10

Hva gjør en bas?

11

Hvilke yrker er vanligvis representert på en byggeplass?


kapittel 3 partene i arbeidslivet

25

I dag består NHO av rundt 21 000 medlemsbedrifter innen håndverk, industri, service og IKT/kunnskap. Medlemsbedriftene har til sammen ca. 520 000 arbeidsplasser. Byggenæringens Landsforening (BNL) er den nest største landsforeningen i NHO. BNL består av 15 bransjeforeninger. Den organiserer både industribedrifter, utøvende håndverkere og entreprenører. Målet for BNL er at byggenæringen skal være en lønnsom, framtidsrettet og respektert næring. Foreningen arbeider blant annet for at bedriftene skal ha høy arbeidsmoral og være kvalitetsbevisste i alt de gjør. BNL har også som mål å sikre rekrutteringen til byggenæringen og arbeider derfor for at ungdom velger yrkesfag og realfag.

NHO-bygningen

Tariffavtaler

Noen ganger klarer ikke partene å komme fram til enighet. Da blir det brudd i forhandlingene, og partene blir innkalt til mekling. Hvis det blir brudd også i meklingen, kan det føre til at arbeidstakerne går ut i streik. Det kan arbeidsgiverne besvare med lockout.

Enkelte småbedrifter har ingen tariffavtale. I en bedrift med fire ansatte må minst to være organisert, altså 50 %, for at de ansatte kan kreve en tariffavtale og få den gjennomført.

Hovedavtalen Hovedavtalen mellom LO og NHO kan vi kalle arbeidslivets grunnlov. Hovedavtalen fastsetter hvordan forhandlinger skal foregå, hvordan tvister skal løses, hvordan partene skal opptre overfor hverandre, og hvilke rettigheter og plikter de har overfor hverandre. Avtalen gjelder alle bransjer og varer i fire år om gangen.

Du kan lese mer om BNL på www.bnl.no.

Streik: når de ansatte legger ned arbeidet – de nekter å jobbe. Lockout: når arbeidsgiverne hindrer ansatte fra å jobbe.

De fleste saker mellom arbeidstakere og arbeidsgivere blir løst gjennom forhandling mellom partene. Det gjelder for eksempel hvordan lønningene skal være i et yrke eller fag. Hvis partene blir enige, blir resultatet en ny tariffavtale. Tariffavtalen er en skriftlig avtale mellom arbeidstakere og arbeidsgivere om lønns- og arbeidsvilkår, for eksempel om ferie og arbeidstid. Avtalen gjelder vanligvis for en begrenset periode, vanligvis for to år.


32

del 1 bransjelære

Ledelinje for svaksynte

Rampe med rekkverk for rullestolbrukere. Rampen skal ha håndlister på begge sider i to høyder, 0,7 m og 0,9 m over golvet

• Bygninger bør ha ramper. Det gjør det lettere for rullestolbrukere å komme inn. Men det er også til hjelp for eldre eller personer med barnevogn.

Veilederen til forskriften Det finnes en veileder til Byggteknisk forskrift. Her får du hjelp til å tolke og forstå forskriften. For eksempel: Vi skal sikre et bygg mot brann (branndimensjonering). Forskriften inneholder de generelle bestemmelsene om brannsikring, og i veilederen kan du lese mer om hvordan vi konkret skal gjøre det, og hvilke krav som stilles i hvert enkelt tilfelle.

Byggforskserien Du kan finne forslag om hvordan du kan prosjektere og bygge ulike bygninger i byggforskserien fra SINTEF Byggforsk. Forslagene kalles preaksepterte løsninger og er svært mye brukt. En preakseptert løsning er en løsning som er grundig testet ut, og som vi vet fungerer.

I byggforskserien finner du for eksempel forslag til hvordan våtrom skal bygges, hvordan vi isolerer mot støy og varmetap, og hvordan vi vedlikeholder tak. Her får du også informasjon om hvordan en byggesak blir behandlet. Mer stoff om byggforskserien finner du på www.byggforsk. no.


48

del 1 bransjelære

Kvalitetssikring Hva er kvalitet? Når du kjøper en ny mobiltelefon, vil du gjerne at den skal ha god kvalitet. Men hva betyr det? Hvis mobiltelefonen fungerer akkurat slik du forventet, vil du sikkert bli fornøyd. Da sier du sikkert at du har kjøpt et kvalitetsmessig godt produkt. Tenk deg nå at firmaet ditt har bygget et bad for en privatperson. Hva er god kvalitet da? Her handler kvalitet om at kunden får det han har bestilt, til riktig tid og til riktig pris. Dersom kunden etter en stund oppdager store feil og mangler, kan kunden klage på kvaliteten og si at du ikke har gjort en god jobb. Når du jobber i en bedrift, handler altså kvalitet om at du utfører jobben slik at du oppfyller de målene og kravene som er fastsatt i kontrakten, og som kunden ønsker.

Formannen sjekker at leveransen av betong har riktig kvalitet

Plan- og bygningsloven setter noen bestemte krav til hvordan vi bygger. Det kan for eksempel være et krav om at tak og yttervegger skal være tette slik at det ikke kommer vann inn i bygningen. Det finnes også normer og standarder som vi må forholde oss til. Det kan være krav til hvor plant et golv skal være, og hvor stor fugebredden skal være når vi legger fliser. Slike krav finnes ikke i lovverket, men setter likevel en standard som det er vanlig å jobbe etter.

Normer og standarder Det finnes krav til hvordan ulike arbeidsoperasjoner skal utføres. Det finnes også krav til materialer, hvordan anbud og kontrakter skal gjøres, og hvordan vi skal beregne hvilke belastninger en konstruksjon kan tåle. Alle slike krav finner vi i ulike standarder og normer. De kan være både nasjonale og internasjonale. I Norge blir standardene utarbeidet av Standard Norge AS. En norsk standard har betegnelsen NS etterfulgt av et tall, for eksempel NS 8407 Totalentreprise. Det finnes også en europeisk standardiseringsorganisasjon – CEN – som fastsetter europeiske normer. De har betegnelsen EN. Vi må innarbeide de europeiske kravene i våre norske standarder. Derfor er det mange norske standarder som nå har betegnelsen NS-EN. Det står for Norsk Standard Europanorm. Les mer på www.standard.no.


DEL 2 HMS – Helse, miljø og sikkerhet Helse, miljø og sikkerhet (HMS) er viktig når du skal ut og jobbe på en byggeplass. Det har skjedd mange ulykker i bygg- og anleggsbransjen opp gjennom tiden. Derfor er bransjen opptatt av å følge sikkerhetsreglene. Dersom det likevel skjer en ulykke, bør vi kunne hjelpe. Derfor skal du også lære litt om førstehjelp.


60

del 2 HMS

Utstyr

Arbeid

Fot- og beinvern – vernesko

Bygg og anlegg, betong og betongelementer, veiarbeid, tunnelarbeid, fjellsprengning, stein, grus og sand

Hodevern – hjelm

Bygg og anlegg, tunnelarbeid, fjellsprengning, montering og riving av forskaling, bygg, stillaser, overflatebehandling, boltepistol

Hørselvern

Steinbearbeiding og fjellboring, trykkluftutstyr, anleggsmaskiner, boltepistoler, slagverktøy

Hånd- og armvern

Steinbearbeiding og fjellboring, sandblåsing og overflatebehandling, ute- og innearbeid i kulde, håndkniv, skjære- og kutteredskap, løfting av skarpkantete materialer

Øyevern

Metall- og trebearbeiding, sveising, steinbearbeiding og fjellboring, sandblåsing og overflatebehandling, boltepistoler og slagverktøy, sprøytemidler, laser

Vernesko På byggeplasser kan du tråkke på spiker, eller det kan falle materialer ned på føttene dine. Derfor er det viktig alltid å bruke vernesko på byggeplasser.

Hjelm På en byggeplass må du alltid beskytte hodet. Får du noe i hodet, kan hjelmen redde livet ditt, eller redde deg fra et liv i rullestol. Derfor må du bruke hjelm på alle byggeplasser. Noen firmaer er så strenge at du kan bli oppsagt dersom du ikke bruker hjelm. Det finnes hjelmer med og uten visir (beskytter øynene), øreklokker og regnbeskyttelse. Hvis en hjelm har fått sprekker eller har vært utsatt for kraftig støt, må den skiftes ut med én gang.

Hørselvern Hjelmen beskytter hodet, og øreklokker beskytter hørselen i støyende omgivelser

På mange arbeidsplasser er det mye støy. Dersom du blir utsatt for sterk støy over lang tid, kan det føre til dårligere hørsel og hørselstap. Hørselskader utvikler seg gradvis og starter vanligvis med øresus.


kapittel 9 fysisk og psykososialt arbeidsmiljø

Å bruke rygg og knær riktig Det beste er naturligvis å unngå å løfte noe som er tungt. Men selv om du løfter noe som ikke er tungt, kan det slite på muskler og ledd hvis du løfter feil. Kanskje går det greit dersom du bare skal løfte noe én gang. Men dersom du må løfte noe flere ganger i løpet av dagen, kan belastningen bli for stor. Slik løfter du riktig: • Stå nært inntil det du skal løfte. • Stå med tyngden på begge føttene. Ha det ene beinet litt foran det andre. Da får du god balanse. • Bøy i knærne og hoftene og hold ryggen rett. • Hold det du skal løfte, så nær kroppen som mulig. Slik kan du unngå kneskader: • Bruk knebeskyttere for å unngå kneskader. Vanligvis er det nok med et innlegg i arbeidsbuksa. Men det beste er et knevern som spennes utenpå buksa. • Dersom du arbeider mye på huk, bør du skifte arbeidsstilling ofte. Da unngår du å belaste knærne for mye og for ensidig. Riktig løfteteknikk

Feil løfteteknikk

Gipstrallen gjør det enklere for tømreren å flytte på gipsplatene

71


86

del 2 HMS

Drivhuseffekt: det at innstrålingen er større enn utstrålingen; det gjør at temperaturen stiger

Å produsere byggevarer og -materialer krever ofte store mengder energi. Det fører til at store mengder klimagasser slippes ut i naturen. Disse utslippene fører til drivhuseffekt og store klimaendringer, som mer regn, vind og temperaturendringer. Det fører også til større belastninger på blant annet bygninger, veier, jernbane, kraftforsyning og dammer. Mange arbeidsprosesser fører også til at bransjen forbruker store mengder energi. Det gjelder særlig transport av mennesker og materialer til og fra byggeplassen.

Miljøtiltak i byggeprosessen Klimautfordringene fører til at vi framover må tenke på en helt annen måte. Kanskje må vi bygge på en annen måte enn før? Men vi må også tenke miljø i alt vi gjør. Det er et ansvar for alle i bransjen – også for deg som fagarbeider. Men hva kan og bør vi gjøre? Her er noen tiltak som det er viktig å diskutere: Tenk miljø helt fra starten. Det er viktig at det blir tatt hensyn til miljø tidlig i byggeprosessen. Alle som skal delta i byggeprosjektet, må ha et bevisst forhold til miljø. De må også ha kunnskap om hvordan miljøutfordringene kan løses på den enkelte byggeplass. Her er et par eksempler på hva som kan planlegges tidlig: Transport av utstyr, materialer, riveavfall og emballasje fører til at vi bruker store mengder energi. Hvis det blir laget tidlige planer for hvordan transporten skal foregå, er det mulig å redusere transporten betydelig. Miljøutfordringer. Det er viktig at farlige avfallsstoffer samles og leveres til destruksjon

Kildesortering – for eksempel egne beholdere for isolasjon, plast og gips

Hvordan vi håndterer avfall, bør også planlegges. Det beste er å lage en avfallsplan før byggeprosessen starter. Den kan for eksempel si noe om hvordan avfall skal sorteres, hvor mange konteinere man trenger, og hvor de skal plasseres på byggeplassen.


110

del 3 tegning og tegningslesing

Snitt

Snittflate

Med snitt mener vi gjennomskjæring. Når vi tegner en gjenstand i snitt, viser vi hvordan den er innvendig. Dersom du deler en appelsin i to, har du gjort et snitt tvers gjennom appelsinen.

Snitt av en appelsin

Riss

Snittlinje

Du må tenke på en spesiell måte når du tegner snitt. For et bygg må vi tenke oss at vi kutter bygget i to med en motorsag. Vi kan sage opp bygget enten horisontalt eller vertikalt. Vi kaller dette horisontale og vertikale snitt gjennom huset. Når det gjelder gjennomskjæring av terrenget, snakker vi om profiler. Linjen der vi tenker oss at snittet (eller saga) skal gå, kaller vi for snittlinje. På figuren under ser du flere snittlinjer. Den delen som vi tenker at vi har sagd av, velter vi over. Da ser vi snittflaten. Vi markerer snittflaten med en strekpunkt-linje.

Horisontale snitt – snitt i et plan Snitt i ett plan Snittflak

Et horisontalt snitt kaller vi for snitt i et plan eller for plantegning. Det er ikke nødvendig å legge horisontale snitt i en bestemt høyde over golvet. Vi plasserer dem der de gir best oversikt, vanligvis gjennom det minste tverrsnittet i de bærende delene. De kan for eksempel legges gjennom høytsittende vinduer og gjennom åpningen i en lavtsittende peis, se figuren.

Vertikale snitt Av vertikale snitt har vi to typer: • vertikale snitt gjennom hele bygget. Da viser snittene dels konturene av snittflatene, dels de delene av bygget som ligger bak snittet. • vertikale snitt gjennom en bygningsdel, for eksempel en bjelke. Plantegning (snitt i et plan)

Profiler Profiler er snitt som viser gjennomskjæring av terrenget. Vanligvis markerer de både hvordan terrenget var tidligere, og hvordan det ferdige oppfylte terrenget blir. Nedenfor ser vi et snitt gjennom en planlagt vei. Det eksisterende terrenget er markert med to korte skråstreker tett inntil hverandre. Kote

Vertikalt snitt

M=1:200

Tverrprofil av en vei


132

del 3 tegning og tegningslesing

16 Byggtegninger Mål Når du har gått igjennom dette kapitlet, skal du

• ha kunnskap om ulike typer kart • ha kunnskap om anmeldelsestegninger • ha kunnskap om forskjellige arbeidstegninger Vi skal nå se nærmere på enkelte tegninger som blir brukt i byggebransjen, og hva som er spesielt for dem. Det brukes litt forskjellige målestokker for de forskjellige tegningene. De som blir nevnt i teksten, er de vanligste.

Kart

Nordpil

byggeprosjektet SAMEIET 5000

Kart har alltid et symbol, gjerne en pil, ved tittelfeltet. Denne pilen, som vi kaller nordpil, viser hvilken retning nord er i forhold til tegningen. Nordpilen tegnes på forskjellige måter. Som regel er nord rett opp på arket, men det er ingen fast regel.

Reguleringsplanen Reguleringsplanen (MÅL 1 : 1000) forteller hvilke arealer i kommunen som er satt av til boliger, skoler, industri, landbruk osv. Planen er fargelagt med helt bestemte farger: • Gult er boligområder. • Rødt er skolearealer.

I kapittel 16 Byggtegninger har vi brukt tegninger fra boka Produksjon av forfatterne Rune Sekkingstad og Lasse Svellingen som eksempler på de ulike tegningene som elevene skal lære om.

• Fiolett er industriområder. • Lysegrønt er landbruksarealer. Til reguleringsplanen lages det også reguleringsbestemmelser. De forteller blant annet hvor tett husene kan bygges, hvor mange etasjer de kan ha, og hvor mange biler det skal settes av plass til. Dette er kart og bestemmelser som arkitekten må ta hensyn til. Derfor ser vi sjelden reguleringsplanen på byggeplassen.


Bla i boka bransjelaere BA-serien