BJØRK MATHEASDATTER
ta vare på flokken din
«Ingen skriver varmere og klokere om det viktigste i livene våre.»
frode thuen, professor i psykologi
Illustrasjoner av Stian Hole
BJØRK MATHEASDATTER
ta vare på flokken din
Illustrert av Stian Hole
Kjære leser
Bålet du ser på forsiden av boken er symbolet på flammen som brenner mellom deg og dem du er glad i.
For denne boken er til deg og flokken din. Enten flokken er liten eller stor, enten den består av familie eller mennesker du har knyttet deg til på din vei. Alle trenger vi å høre til. Og mitt ønske er at det skal være godt å høre til i flokken din. At alle kan få skinne med sin flamme. At alle kan se hverandre, at alle kan kjenne seg sett. At du tar vare på de andre og de tar vare på deg.
Når vi tar vare på hvert menneske i flokken, tar vi også vare på flammen som brenner mellom oss. Jeg håper boken kan gi refleksjoner og peke på noen veier det er mulig å gå for å skape det gode mellom dere.
Vi vet at noe av det viktigste for vår helse og livslykke er hvordan vi har det i våre nære relasjoner. Og jo flere som har det godt i sin flokk, jo flere bål som brenner trygt og godt mellom oss – jo bedre er det for hele samfunnet.
Dette er den tredje boken i serien. Å elske og bli elsket handler om ta vare på kjærligheten i parforholdet. Å løfte og bli løftet handler om å ta vare på gnisten i deg selv og andre. Og denne boken handler om å ta vare på flokken din. De tre bøkene står for seg selv, og kan leses helt uavhengig av hverandre. Samtidig utfyller de hverandre. Noe blir så vidt nevnt i en bok, men utdypet i en annen. I alle bøkene gir jeg deg det jeg har lært av å arbeide med nære relasjoner gjennom et langt yrkesliv, og livserfaringene jeg gjennom det har fått møte.
Siden de forrige bøkene kom ut, har det skjedd store endringer i livet mitt. Jeg sitter nå og skriver dette i en generasjonsbolig. Her bor mannen min og jeg nær våre døtre, svigersønner, fem barnebarn, hund og katt. Jeg kjenner meg heldig og takknemlig.
Når du leser håper jeg du begynner å tenke på ditt liv, på din flokk, på dine mennesker. For selv om jeg deler fortellinger fra eget liv og yrkespraksis, så handler ikke boken om min flokk og menneskene jeg har møtt. Fortellingene er eksempler for å belyse mekanismer som er felles i de fleste flokker.
Jeg ønsker at så mange som mulig skal ha det godt i livet sitt. Og jeg håper boken kan gi inspirasjon og glede, kunnskap og innsikt. Boken er bygd opp av selvstendige tekster, og du kan slå opp og lese der det passer. Men de to første kapitlene er en grunnmur for forståelsen av resten av boken.
Jeg håper at boken vil tale både til hodet ditt, hendene dine og hjertet ditt. Til hodet ditt gjennom fakta, forskning og refleksjoner. Til hendene dine gjennom konkrete råd for hva du kan gjøre for å få det godt med din flokk. Til hjertet ditt gjennom fortellinger, dikt og Stian Holes fabelaktige illustrasjoner.
Se på flokken din! Tenk på hva de betyr for deg. Og hva du betyr for dem. Jeg håper boken vil peke på mulighetene som finnes for å se hverandre med det gode blikket og skape fine stunder med dem du er glad i.
Jeg ønsker deg god lesning og alt godt i livet ditt!
BJØRK MATHEASDATTER
Tidligere utgivelser: Å elske og bli elsket. Ta vare på kjærligheten, 2017 Å løfte og bli løftet. Ta vare på gnisten i deg selv og andre, 2020
© Gyldendal Norsk Forlag AS, Oslo 2024 www.gyldendal.no
Omslag og design: Laila Mjøs Repro: LOS Digital AS, 2024
Trykk og innbinding:Livonia Print SIA, Latvia 2024 Papir: 120 g Munken Pure
Forfatteren har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO).
ISBN 978-82-05-52666-2
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
å ha god tid sammen
I tiden ligger kjærligheten. For kjærligheten trenger tiden. Har vi tid, kan vi være sammen uten så store krav, uten at alt må skje straks.
Vi skal være sammen lenge, og vi ser fremover sammen.
Derfor har vi god tid. Derfor blir tiden god.
Innhold
✺ tid er kjærlighet . kjærlighet trenger tid
✺ bordets gleder ✺ å gjøre ingenting er også noen ting ✺ å finne tonen igjen ✺ når … da !
✺ så mange drømmer – så kort ferie
✺ fin ferie med flokken – ferietips !
når me benka oss rundt dekka bord
og dele brød og vin og gode ord og ungar leke, ler og har det godt då e livet utruleg flott
B jørn eidsvåg
tid er kjærlighet . kjærlighet trenger tid
tenk på en vellagret vin, en godt modnet ost og en italiensk skinke. Tenk på langtidsstekt lammelår og på bærene som har modnet gjennom en hel sommer. Tenk på bunaden som bestemor broderte og en hjemmestrikket genser. Hva ville alt dette vært uten tid?
Nesten alt som er skikkelig godt trenger lang tid for å modnes. Ta tre kjedelige ingredienser som mel, vann og gjær. Gi det et par timer sammen, så fylles huset med en duft som får menneskene i det til å smile og sukke henført. Erstatter du gjæren med surdeig, trenger du mer tid, men resultatet blir enda bedre. Lar du deigen heve over natten, kan brødet bli himmelsk. Jo mer tid og omsorg du gir prosessen, jo bedre blir det.
Motsatsen er fast food. Det går raskt å lage, fort å få servert. Problemet er at det verken er bra for oss, eller tilfredsstiller oss skikkelig. Slik er det ikke bare med mat, men med det meste av det som går raskt. Det er ikke uvanlig å kjenne kvalme og tomhet etter å ha satt til livs en pose potetgull, spist et dårlig måltid eller hatt en one-night stand. Noen påstår at det skyldes at vi kjenner oss umoralske, og at vi må jobbe med å fjerne skyld og skam. Jeg tror ikke tomheten skyldes skamfølelse, men at det raske og kortvarige ofte er utilfredsstillende i seg selv. Det er lett å tro at det vi kjenner et sug etter, er det som vil gjøre oss godt. Men når vi har fått det, kjenner kroppen
og sinnet at det var dårlig for oss. Eller vi feiltolker, og tenker at vi vil bli fornøyde bare vi får mer. Slik begynner vi å jakte på mer av det dårlige: Mer usunn mat, mer tilfeldig sex, flere små snutter på skjermen, flere uviktige nyheter, flere oppdateringer … Men det raske og kortvarige gjør oss sjelden tilfredsstilt, og vi vil hele tiden fortsette å søke etter mer, uten å falle til ro. På samme måte er det med tiden mellom oss. Når vi vil at alt skal gå fort og løper fra det ene til det andre, da får vi sjelden gjort noe skikkelig. Vi hører noen sekunder av en låt, før vi hengir oss til neste, leser bare overskrifter og ingresser i stedet for å gå i dybden. Denne overfladiske og fast food-aktige måten å leve på står vi i fare for også å ta med oss inn i våre nære relasjoner.
For ofte så har vi så kort tid når vi er sammen, og da kommer vi ikke ordentlig inn i hverandres liv og tanker. Vi er ofte heller ikke helt til stede for hverandre. Mobilen kan ligge på bordet mellom oss. Den avbryter oss stadig med sine pling, eller klokka minner oss på alt annet vi skal rekke.
Å være lenge sammen kan oppleves som slitsomt. Men kanskje kjennes det slik fordi vi ikke er vant til å være sammen? Fordi vi ikke er vant til å bare la oss fylle av tiden og samværet. For er det ikke nettopp det som kan skje når vi sitter inne på hytta på den tredje regnværsdagen, når farmor lærer barna å strikke, og vi bare sitter der og spiser og prater og noen leser litt i en bok. Når vi snekrer platting sammen, lager et godt måltid eller rydder opp etter det i fellesskap. Eller kanskje når vi går en lang tur sammen. Er det ikke nettopp i slike stunder at nærheten kan oppstå? Det kan skje
både i stillheten og i de gode samtalene som liksom plutselig kommer helt av seg selv, fordi det er naturlig rom for dem. Som når barna leker, og de voksne sitter henslengt. Noen leser, noen rydder, noen pusler med sitt, noen tar frem en gitar. Mange foreldre jeg snakker med vet ikke hvordan de skal fylle tiden med barna, fordi de rett og slett ikke er vant til å bare ha dem rundt seg. De er ikke vant til å ha dem med i livet sitt. I det som skjer. I det de gjør. Å bare være sammen er også noe som trenger øvelse.
For hva er egentlig verdifullt? Det vi bruker tid på blir verdifullt for oss. I tiden ligger kjærligheten.
For kjærligheten trenger tiden. Når vi har tid, kan vi være sammen uten så store krav, uten at alt må skje straks. Vi skal være sammen lenge, og vi ser fremover sammen. Derfor har vi god tid. Derfor blir tiden god. Skal vi kjenne oss trygge i livet, må vi først ha god tid sammen med vår nære flokk. Etter hvert utvider vi radiusen og kan være lenger borte fra flokken vår. Gir vi tid til barna og til flokken, da gir vi tid til relasjonene våre. Og gir vi tid til relasjonene våre, da gjør vi det viktigste for å styrke vår helse og livskvalitet. Og til syvende og sist, vil det gagne hele samfunnet.
Er du barn, handler det om å ha tid med de menneskene i livet ditt som er villig til å dø for deg. Har du barn, handler det om å være sammen med dem som du er helt uerstattelig for. Det handler om kjærlighetsbånd.
Våre kjærlighetsbånd trenger tid for å knyttes. Og de trenger tid for å bestå. Det betyr at vi trenger tid med dem som er helt spesielle for oss, og som vi er helt spesielle for. Det handler om tid med flokken din.
Lykke
Åtte øyne i hverandre.
Fire munner rundt et bord.
Fire vegger kring en lykke:
Vesla, Påsan, far og mor.
Åtte hender hektet sammen til en ring om stort og smått. Herregud – om hele vide verden hadde det så godt.
einar skj Æ raasen
bordets gleder
det var familiefest, og store og små hadde benket seg rundt bordet. Alle var klare for å nyte et godt måltid sammen. Vi hadde så vidt tatt kniv og gaffel i hendene, da selskapets fireåring slo til. Hun klirret skjeen mot glasset. Vi måtte alle smile og le litt. Noen uker tidligere hadde det vært bryllup i familien, og det måtte være der hun hadde plukket det opp. Men det stoppet ikke der.
Da hun hadde fått alles oppmerksomhet, stilte hun seg på stolen sin. Høytidelig så hun ned på forsamlingen. Hun trakk pusten, og sa med overbevisende stemme: «Det er hyggelig å sitte her sammen rundt bordet. Det er fint at vi har lys og blomster og servietter. Vi blir glade når vi spiser god mat sammen.»
Den overraskende talen høstet jubel og ovasjoner. Vi klappet og lo. Bravo-ropene runget og glassene ble løftet. Den vesle taleren var så fornøyd med suksessen at hun klirret på glasset gjentatte ganger. Flere lot seg smitte av tale-iveren, og det ble en morsom middag med mye latter. Det meste som ble sagt er for lengst glemt. Det var den første talen som ble sittende i oss.
Ikke visste fireåringen at menneskene til alle tider har samlet seg rundt måltidet, og hun visste heller ikke hvor dypt gleden over å spise sammen ligger i oss. Gjennom tusener av år satt vi sammen rundt bålet. Ilden ga ikke bare varme til kalde kropper, men også den varmen vi trengte for å tilberede maten.
Rundt bålet fikk vi kjenne på to gleder samtidig. Gleden over å stille sulten og gleden over å være sammen.
I hjernen ble mat koblet til samvær. Å spise ble knyttet til fellesskap med andre. Slik det alltid har vært i livets første måltid, når et nyfødt barn får melk fra sin mor. Mat, nærhet og kjærlighet er tett forbundet.
Dette visste ikke fireåringen noe om. Hun hadde ikke lest forskningen til antropologene Hillard Kaplan og Michael Gurven, som tydelig har vist hvordan det å dele mat alltid har vært viktig for vår overlevelsesevne og for tilknytningen vår til hverandre. Hun hadde heller ikke hørt om forskningen til Mari Rege, som peker på at jo oftere familier spiser middag sammen, jo mindre er risikoen for skilsmisse.
Totalt ukjent for henne var også et eksperiment ledet av sosialpsykolog Thomas Schubert. I dette eksperimentet fikk grupper gjøre mange forskjellige aktiviteter i fellesskap. En aktivitet skilte seg svært positivt ut: Å dele mat! Det skapte sterkere bånd og
større samhold enn noen av de andre aktivitetene. Og stadig kommer ny forskning som tyder på at det å spise sammen har stor betydning for både psykisk og fysisk helse.
Fireåringen visste ingenting av dette. Men hun kunne kjenne det inni seg, det vi ofte glemmer: Hvor godt det gjør oss å sitte ned og spise sammen. Og hun klarte å uttrykke denne følelsen med enkle, konkrete ord som gjorde inntrykk på oss alle.
Kanskje skulle alle bordsettinger hatt et lite barn som reiser seg og peker på det åpenbare. Det som har ligget i oss i uminnelige tider, men som vi har lett for å glemme i våre moderne liv. Etter hvert har vi flyttet oss fra bålet, via grua og peisen, og til bordet. Men følelsene fireåringen ga uttrykk for, de er ganske uforandret.
Det ligger i vår natur å spise sammen, og å dele mat. Men tidsbruk-undersøkelser har vist at vi bruker stadig mindre tid på å samles rundt måltidet. Stadig flere bor alene. Men også blant dem som bor sammen med andre, spiser mange flere måltider alene. Årsakene er sammensatte. Folk gjør sine egne greier, de jobber på ulike tidspunkter, trener og følger forskjellige og individuelle dietter. Men når vi spiser alene har vi ikke naturen på vår side. Derfor er det ikke rart om du mangler motivasjon for å lage et tidkrevende måltid bare til deg selv. Derfor er det ikke så merkelig om du ser på en skjerm når du spiser alene. Vi trenger selskap til maten. Vi er jo i slekt med våre forfedre. Men hvordan skape selskapet? La deg gjerne inspirere av tipsene under. Og hvem vet? Kanskje kommer det plutselig en overraskende tale om bordets gleder.
Glede rundt bordet
• Tid er viktig, men holdninger er viktigst. Se på felles måltider som en så viktig del av livet at det trumfer en del annet.
• Skap motivasjon. Forsøk å få familie og venner til å forstå hvorfor det er viktig å spise sammen.
• Mobilfrie måltider. Med ansiktet ned mot skjermen er det vanskelig å oppleve bordets gleder. Ikke sett en skjerm foran barna når de skal spise. Da tar du fra dem en av de viktigste arenaene for samspill og sosialisering.
• Hvis du bor alene: Kan du avtale faste middagsdager med venner eller familie?
• Planlegg hvordan dere kan få til flere felles måltider i hverdagen. Er dere en aktiv familie? Få oversikt over familiens aktiviteter. Spis heller felles middag på litt ulike tider de forskjellige ukedagene, enn at alle spiser på hver sine tider.
• Har dere storfamilie eller vennefamilier dere gjerne vil spise med av og til? Avtal en fast dag for fellesmiddager. Ruller på hvem som er vert. Når mange er med, gjør det ingenting om det ikke passer for alle hver gang.
• Helgefrokoster og kveldsmat kan også være koselige anledninger til å samles rundt bordet.
• Vi trenger også litt avveksling rundt måltidene. Kanskje kan dere av og til gå ut i naturen og lage maten over et bål?
• Holder du på med dietter eller fasting? Ikke la det gå ut over felles måltider.
• Kutt mellommåltider og småsnacks, så alle blir ordentlig sultne til måltidene sammen.
• La felles måltider bli noe å glede seg til. En stund for gode samtaler og latter, tid til å se hverandre og nyte mat som smaker og gjør godt. Skap stemning med lys og blomster.
gode, nære relasjoner er det viktigste for vår helse og livslykke.
men hvordan skape disse relasjonene, og ta vare på dem gjennom livet?
I denne boken øser forfatter Bjørk Matheasdatter av erfaringer og innsikt etter tjuefem år som relasjonspedagog og parterapeut. Hun deler også fortellinger og eksempler fra eget og andres liv. Selv er hun nå bosatt i generasjonsbolig med mann, døtre, svigersønner, barnebarn, hund og katt.
Å se og bli sett er en inspirerende bok om hvordan du kan bygge gode relasjoner mellom generasjoner – til familie og venner – ja, til alle som betyr noe for deg.
Boken er nydelig illustrert av Stian Hole. En gave til alle du bryr deg om!
«En hjertevarm bok om kjærlighet og fellesskap. Forfatteren understreker vårt dypt menneskelige grunnbehov – å bli sett og anerkjent som et betydningsfullt menneske fra vugge til grav.»
s issel g ran, psykolog og forfatter
«I denne livsviktige boken hjelper forfatteren oss å mestre de helsebringende relasjonene våre.»
t orkil f ærø, lege og forfatter
«Bjørk Matheasdatter viser oss hvordan vi med enkle grep kan ta vare på dem vi er glad i.»
a nnette d ragland, lege og programleder i podkasten Leger for livet
foto:estenborgos
bjørk matheasdatter er parterapeut, relasjonspedagog, foredragsholder og forfatter av de bestselgende bøkene Å elske og bli elsket og Å løfte og bli løftet. Hun hadde fast spalte i Dagbladet Magasinet i ni år og er nå fast spaltist i magasinet Tara.
ISBN 978-82-05-52666-2 9788205526662