62 • Kapittel 2
seg bedre, løpe fortere, eller utvikle torner eller ulike former for antibeitestoffer. Predatorene utvikler seg på den andre siden slik at de lettere oppdager byttet, og lettere kan fange byttet for eksempel ved å løpe fortere, gjerne i kombinasjon med skarpe tenner eller klør. De som spiser planter, utvikler tilpasninger som for eksempel gjør at de klarer å oppdage passende planter og å tygge og fordøye maten.
Symbiose – samliv Dersom to arter lever i direkte kontakt med hverandre, kalles det symbiose. Symbiose betyr samliv og er en fellesbetegnelse for parasittisme, kommensalisme og mutualisme. Dersom det er parasittisme, får parasitten næring fra verts organismen uten å yte noe tilbake. For vertsorganismen er dette samlivet derfor en ulempe fordi parasitten tar ressurser som de ellers kunne brukt til andre formål. Noen arter er heltidsparasitter, mens andre er det bare i en viss periode av livssyklusen sin. Noen arter har bare én vert, mens andre har komplekse livssykluser med flere verter. Eksempler på parasitter er malaria parasitten (Plasmodium sp.), flått (Ixodidae sp.) og lakselus (Lepeophtheirus salmonis). Flått (Ixodidae sp.) kan parasittere både mennesker og dyr, og kan være både plagsom og skadelig for vertsorganismen.
Dersom den ene arten har en fordel av samlivet og den andre verken er positivt eller negativt påvirket, kaller vi det kommensalisme. Rur som vokser på en hval, kan være et eksempel på kommensalisme dersom de ikke er til ulempe for hvalen. Ruren får god tilgang på plankton og samtidig et feste, mens hvalen tilsynelatende ikke får noen negative effekter av blindpassasjerene. Store flokker med planteetere, for eksempel vannbøffel (Bubalus bubalis), jager opp insekter. Fugler som følger flokken, kan dra nytte av dette fordi de spiser disse insektene. Fuglenes tilstedeværelse har ikke noen umiddelbar effekt for flokken, slik at samspillet blir positivt for fuglene og nøytralt for vannbøflene, og vi ser et eksempel på kommensalisme.