Hvordan bruke boka • 5
Tips til oppgavene finner du på www.gyldendal.no/bi.
Fotosyntese • 321
Oppgaver 10 Karotenoider er pigmenter som brukes i fotosyntesen. Men de brukes og gir farge til mange andre plantedeler også. Gi eksempler på slike plantedeler og forklar hva som kjennetegner karotenoidene.
Temperatur målt i °C
04.00
8
06.00
14
12 En plante som står i svakt lys, vil etter hvert tape vekt. Forklar hvorfor og hvordan dette skjer.
10.00
19
12.00
23
13 Forklar med figurer og tekst hva som er forskjellen mellom en C4-plante og en C3-plante. I besvarelsen må du også forklare hvilke fordeler en C4-plante og en C3-plante har, og nevne eksempler på arter som har dem.
15.00
25
14 Forklar med figur hva som skiller en CAM-plante fra en C3- og en C4-plante. 15 Forklar med figur hvordan karbondioksid bindes, og at det kan dannes glukose hos planter. Du velger selv om du tar en C3-, C4- eller CAM-plante.
19 Bruk figuren til å forklare de fire kurvene, A, B, C og D. Det er temperaturen og konsentrasjonen av CO2 som blir angitt. Legg vekt på hva som er de hemmende faktorene for netto vekst, altså fotosyntese.
18 Kurven under viser døgnvariasjonen for en plantepopulasjon i Sør-Norge. Du får disse tilleggsopplysningene: Klokkeslett
11 Dersom du heller varmt vann over en brunalge, blir den grønn. Gjør forsøket, sjekk påstanden og forklar hva som skjer.
18.00
18
24.00
10
D 0,13 % CO2
225
C 0,13 % CO2
E blir karbondioksid bundet av rubisco
A Både fotodelen og syntesedelen av fotosyntesen foregår i stroma.
ved 30 °C
B Fotofosforylering foregår i stroma.
ved 20 °C
C Calvin-syklusen foregår i grana.
150
D Dannelsen av ATP via kjemoosmose foregår i tylakoidmembranen.
0,03 % CO2
B ved 30 °C A 0,03 % CO2
75
ved 20 °C
0
Soloppgang klokken 04.30 Solnedgang klokken 19.30 Det var svært tørt under målingene.
D er ATP dannet ved å omdanne glycerat-3-fosfat til triosefosfat
22 Hva er rett?
300
1
2
3
4
24 Hvilke PÅSTANDER er gale? A Elektroner beveger seg gjennom fotosystem 1 og så fotosystem 2.
5 6 7 Lysintensiteten
B Syklisk fotofosforylering involverer kun fotosystem 1. 20 Hvilke(n) PÅSTAND(ER) er feil? 0507_Fotosyntesehastighet.pdf I fotodelen av fotosyntesen
CO2-opptak
C Vann splittes av lys, og oksygen slippes ut som et biprodukt.
A blir ATP brukt under syklisk fotofosforylering
D Syklisk fotofosforylering involverer både fotosystem 1 og 2.
B skjer det en kondenseringsreaksjon, og det dannes vann 16 Hvilke(n) funksjon(er) har
C er NADP+ oksidert
a lukkecellene
2
4
6
8
b rubisco
10 12 14 16 18 Klokkeslett
20
22 24
25 Hva er det kloroplasten ikke inneholder:
D blir klorofyll både oksidert og redusert
A Grana
E blir det dannet oksygen
B Stroma
c glyceraldehyd-3-fosfat
f eksitering av elektroner 17 I 1882 gjorde den tyske forskeren H.T. Engelmann et forsøk. Resultatet av forsøket hans er gjengitt nedenfor. Vann
b Forklar kurveformen. (Hvorfor stiger kurven noen steder, mens den faller andre steder? Hvorfor ligger kurven over aksen noen steder og under aksen andre steder?)
Aerobe bakterier
400
500
Lysets 700 bølgelengde (nm)
600
D Tylakoidmembran E DNA F Ribosomer
B blir NADPH + H+ oksidert under dannelsen av triosefosfat C katalyserer rubisco dannelsen av ribulosebifosfat ved hjelp av karbondioksid
Lysets bølgelengde
Tråd av grønnalgen Cladophora
C Matriks
A binder pyruvat seg til ribulose-bifosfat og danner glycerat-3-fosfat
G Membraner H Endoplasmatisk retikulum 23 Hvilke av grafene under viser absorpsjonsspektrum for fotosyntesen? Absorpsjon
a Merk av kompensasjonspunktene. Forklar hva disse punktene viser.
e karotenoider
21 Hvilke(n) PÅSTAND(ER) er feil? I syntesedelen av fotosyntesen
Lysets bølgelengde
d stivelse
Absorpsjon
Varierte oppgaver på alle nivåer gir deg god trening.
320 • Kapittel 9
Fotosyntesehastigheten, målt som mm 3 CO2 cm -2t -1
Oppgaver
a0505_Grønnalge.pdf Forklar figuren. b Forklar hvorfor bakterien viser en slik spredning. A
Absorpsjon
B
Temperatur
Lysets bølgelengde
C
D
Lysets bølgelengde
0508_Lysets_bølgelengde.pdf
Å løse oppgaver i biologi Eget kapittel med mange nyttige tips om oppgaveløsning, og forberedelse til eksamen.
402 • Å svare på spørsmål i biologi
Å svare på spørsmål i biologi • 403
Databaserte oppgaver
En kompleks graf kan være som vist under.
Databaserte oppgaver er oppgaver hvor du må hente informasjon fra tekst og figur. Figurene er ofte en tabell og/eller en graf. Tabeller og grafer er svært viktige hjelpemidler i biologi, og i andre realfag. Typisk tabeller kan være slik som den under. Konsentrasjon Konsentrasjon Prosentvis før 1750 2012 endring 1750 – 2012
Effektivitet som drivhusgass
Levetid i atmosfæren
Kilder
0,1
Kort
Naturlige
Vanndamp
H2O Variabelt
Karbondioksid
CO2
0,028 %
Metan
CH4
0,00007 %
0,00018 %
157
21
12 år
Naturlige og menneskeskapte
Lystgass
N2O 0,000027 %
0,000030 %
11
310
310 år
Naturlige og menneskeskapte
Ozon
O3
0,0000025 %
0,0000034 %
36
Noen timer
Naturlige og menneskeskapte
Klorfluorkarboner
KFK
0
0,000003 %
-
Tusenvis av år
Kun menneskeskapte
Variabelt 0,038 %
36
1
1000-20 000
50-200 år
Naturlige og menneske
I en slik tabell er det viktig å få oversikt slik at du kan hente ut korrekt informasjon. Ofte er oppgavene nivådelt slik at det enkleste nivået er å hente ut informasjon og skrive med ord det som tabellen gir deg av informasjon. Slike spørsmål er av typen: Hvor mye høyere effektivitet som drivhusgass har metan sammenlignet med CO2? En mer kompleks oppgave, der du skal anvende den informasjonen du får i tabellen til å svare på et annet spørsmål, kan være: Drøft hvilken drivstoffgass du ville ha prioritert å endre dersom du skulle ha som mål å samlet senke drivhuseffekten? De mer komplekse oppgavene vil du få flere poeng for enn de enkle, men de er naturlig nok også vanskeligere å svare på og det er viktig å strukturere svaret slik at du kun svarer på det du blir bedt om å svare på.
Grafen over er kompleks. Men det er god trening å lese slike grafer, og det er viktig at du selv øver på å bruke grafer i besvarelsen din. Er den for vanskelig så begynn med noen enklere. Det ligger tips på www.gyldendal.no/bi. Ordlyden i oppgaven vil ofte være som for tabeller. Noen ganger blir du også bedt om å skissere en ny graf basert på de samme dataene + noen nye som blir gitt i en tekst. Du skal angi med faglig begrunnelse, hvordan videre forløp høyst sannsynlig vil være. Dette er ofte knyttet til hovedområdene økologi og evolusjon. Vær påpasselig med grafene dine slik at du har med enheter, realistiske måltall/forhold osv. Når du blir bedt om å sammenligne eller drøfte kan være lurt å sette opp en tabell med de ulike argumentene i kladden din. Denne kan også brukes i besvarelsen, men ofte ber oppgaven om flytende tekst. Øv på dette og diskuter det med lærerne din.
Struktur og flyt i besvarelsen God struktur er alfa og omega – altså så godt som alt. En godt strukturert besvarelse viser at du har oversikt, kan anvende relevant fagstoff og fremstiller det korrekt. Et triks kan være å bruke «5–avsnittsmetoden» som en tommelfingerregel. Det betyr i korthet følgende: Innledning Tre argumenter - ett argument, ett avsnitt. Avslutning
Praktisk arbeid Alle forsøkene kan du skrive ut fra www.gyldendal.no/bi.
430 • Praktisk arbeid
Fotosyntese Kapittel 9
1. Påvisning av stivelse i blad Jodløsning påviser stivelse ved at det gir stivelsesmole kylene en blå farge. I dette forsøket skal du påvise hvor i et blad det vil være stivelse under gitte forhold.
Praktisk arbeid • 431
2.Trengs det lys for å danne stivelse? I disse forsøkene skal du teste om fravær av lys også fører til at det ikke blir dannet stivelse. Sammensetningen av glukoseenheten foregår i stroma i kloroplasten. Forsøket er todelt. Forsøk A
Forsøk B
Fotosyntese og rustne spiker Kapittel 9
Utstyr – Blad fra plante som har stått mørkt en stund (helst over fire dager) (Geraniumarter eller Coleus) – Sterile petriskåler
I dette forsøk skal du sjekke om en vannplante kan påvirke dannelsen av rust på en spiker og i så fall hvorfor den kan gjøre det. A
B
C
– Sukkerløsning – 3 g per 100 ml vann – Jodløsning
Utstyr – Blad, helst tynt og grønt
– Etanol
Utstyr – Vannplante, vasspest eller javabregne
– Aluminiumsfolie
– Glukoseløsning
– Vann
– Jodløsning
– Etanol
– Reagensglass
– Jodløsning
– Pinsett
Framgangsmåte 1. Skjær av bladstilken helt inntil bladplaten. 2. Legg ett blad i petriskålene med sukkerløsning. Løsnin gen skal dekke hele bladet.
– Petriskål
3. Legg ett blad i petriskålene med vann.
– Gassbrenner, kokeplate
Framgangsmåte 1. Lag et mønster på en bit aluminiumsfolie. 2. Dekk et område av et grønt blad med aluminiums folien. 3. La planten stå ved vanlige forhold i tre til fem dager. 4. Klipp så av bladet med folien og et annet blad fra den samme planten. 5. Kok bladene i vann et par minutter. 6. Legg så bladene i etanol. 7. Ta bladene over i petriskålene og tilsett jod. Resultater Noter resultatet og ta gjerne et bilde av bladet med møn steret. Gi en forklaring på de områdene som ikke blir far get av jod.
Framgangsmåte 1. Plasser vannplantene enten lyst eller mørkt i minst fire dager. Det bør være en del plantemateriale da det skal fordeles videre senere. 2. Fjern blader fra plantene, både fra dem som har stått lyst, og dem som har stått mørkt. 3. Drypp jod på bladene og noter hva som skjer. 4. Del den vannplanten som har stått mørkt, i to like deler (minst 4 cm i hver). 5. Legg den ene delen i vann.
7. Sett begge mørkt en ukes tid.
Resultat
Stått mørkt
Til læreren: Denne øvelsen kan også gjøres ved at du isolerer pigmentene og gir elevene i oppdrag å finne en metode for å kunne undersøke hvilket pigment de har fått utlevert, og så gjennomføre øvelsen. Det er viktig å ikke løse pigmentene opp i for mye etanol da dette innebærer at konsentrasjo nen av pigmenter lett kan bli for lav.
7. Skyll grundig med vann og legg bladene i petri skåler. 8. Tilsett jodløsning til bladene. 9. Noter hva som skjer med bladet og jodløsningen. Resultat
Spørsmål På hvilken måte blir dette påvirket av lyset?
Spalteåpninger
Sett resultatene inn i tabellen.
Dersom du tilsetter jodløsning til glukose, vil du ikke få en fargeforandring i løsningen. Hva er det som gjør at jod kan danne et fargekompleks med stivelse?
6. Kok så begge bladene i etanol.
Hvor foregår dannelsen av stivelse i bladet?
8. Etter ei uke fjerner du blader fra begge vannplantene og tilsetter jod til hver av dem.
Vasspest eller javabregne
5. Etter en uke tas bladene fram og kokes i vann.
Hvilket blad dannet stivelse i mørke?
6. Legg den andre delen i sukkerløsning.
Spørsmål
4. Plasser de to petriskålene på samme mørke sted i en uke.
Testet ved jod
Stått lyst Stått mørkt + sukkerløsning Stått mørkt + vann Til læreren: Dette forsøket kan du også gjøre ved å bruke blader fra for eksempel geranium og andre vanlige stueplanter. Husk at bladene da må kokes i vann og varmes i etanol, se forrige forsøk.
Kapittel 9 Spalteåpninger er helt vitale for en plante og for hvordan et blad organiserer gassutvekslingen sin. Tenk ut et forsøk der du enkelt skal kunne vise på hvilken side av bladet de fleste stueplantene har sine spalteåpninger (sukkulenter er ikke med her). Bladene som skal brukes, må være fra sam me art og må ha stått lyst. Gi først en forklaring på disse to kravene, og tenk så ut et forsøk der du kan vise på hvilken side spalteåpningene er. NB: Det er ikke lov å bruke lupe eller mikroskop.
Utstyr – Reagensrør med kork – Vannplanter, vasspest eller javabregne – Kokt og avkjølt vann – Aluminiumsfolie – Lyskilde – Spiker (ikke galvaniserte) – Begerglass – Sandpapir
Framgangsmåte 1. Puss hver av de tre spikrene med sandpapir før de legges ned i reagensrøret. 2. Merk rørene a, b og c og legg en spiker i hver av dem. 3. Legg like mye vannplante i rørene B og C. 4. Fyll reagensrørene fullstendig fulle med det kokte og avkjølte vannet. Få vekk mest mulig av luftboblene. 5. Dekk reagensrør C med aluminiumsfolie eller annet dekkmateriale som vil gjøre det lystett.