404 • Å svare på spørsmål i biologi
Altså: Én og én ting av gangen! Se på eksempelet under. Nedenfor er det gjengitt et tenkt svar på følgende eksamensspørsmål fra 2011, del 1: Forklar kort virkemåten til enzymer og hvordan ytre faktorer påvirker enzymer og enzymreaksjoner.
Les svaret nedenfor, rett opp feil, og strukturer svaret. Lag også din egen disposisjon for hvordan du ville løst denne oppgaven. Det finnes mange enzymer i kroppen som alle har ulike funksjoner i kroppen. Som regel bidrar enzymer til ulike reaksjoner i kroppen. Enzymer er katalysatorer. En katalysator er et stoff som ikke inngår i reaksjonen som en reaktant, men som er med på å øke reaksjonshastigheten. Enzymet bidrar ved å senke aktiverings energien. Aktiveringsenergien er den energien som kreves for å få reaksjonen til å skje. Ved å minske denne kreves det mindre energi, og reaksjonen kan skje hurtigere. Enzymer er proteiner. Proteiner kan «ødelegges» eller denatureres ved endring av pH eller ved for høye temperaturer. Enzymaktiviteten i reaksjoner kan også påvirkes, for eksempel ved høye temperaturer. Da vil reaksjonshastigheten gå raskere. Enzymer er ofte en minimumsfaktor i en reaksjon.
Tekstbaserte oppgaver er vanlig på del 2.Nedenfor ser du et eksempel på en slik oppgave og to tenkte besvarelser. Svarer disse elevene tydelig og presist på oppgaven? Er det god struktur og bruk av faguttrykk? Diskuter med en medelev. Oppgave 3 (våren 2011, noe endret) Emma og Karima er 14 år. Karima: Hvordan gikk det på sykehuset? Fant de ut hva som var i veien med deg? Emma: Jeg har en slags blødersykdom. Det er derfor jeg har sånn kjempekraftig menstruasjon som varer så lenge. Karima: Men jenter kan vel ikke få blødersykdom! Er det ikke bare gutter som kan bli blødere? Emma: Nei, jenter kan i alle fall få den typen blødersykdom som jeg har. Det heter vWD. Det er faktisk ikke så veldig sjelden heller, sa de. – Og det er like vanlig at jenter får det som at gutter får det. Karima: Hvor vanlig er det da? Jeg har aldri hørt om det før! Emma: Det er faktisk ganske mange som har det, kanskje én av hundre, sa legen, men de fleste merker lite til det og vet ikke engang at de har det. Karima: Får du medisin for det? Emma: Jeg har fått en nesespray som jeg skal bruke når jeg har mensen. Medisinen kommer over i blodet fra innsiden av nesen. Karima: Men du er ikke veldig syk, er du vel? Emma: Nei, jeg er ikke det, selv om de som har blodtype O, slik som jeg og mamma har, får sykdommen litt sterkere enn andre. Skulle ønske at jeg heller hadde arvet pappas blodtype. Han har blodtype A.