Unni Tanum Johns, Anders Flækøy Landmark og Line Indrevoll Stänicke (red.)
KREATIVITET I TERAPIROMMET
kreativitet i terapirommet
unni tanum johns, anders flækøy landmark og line indrevoll stänicke (red.)
kreativitet i
terapirommet
© Gyldendal Norsk Forlag AS 2025 1. utgave, 1. opplag 2025
ISBN 978-82-05-61313-3
Omslagsdesign: Munch design
Layout: Bøk Oslo AS Sats: have a book
Brødtekst: MinionPro 10,5/15 pkt.
Papir: 90 g Amber Graphic
Trykk: Mediehuset Andvord, Norge 2025
Illustrasjon 5.1, 5.2 og 5.3: Jannicke Holm-Lintermann
Alle henvendelser om boken kan rettes til Gyldendal Akademisk
Postboks 6860 Pilestredet Park 0176 Oslo
www.gyldendal.no/akademisk akademisk@gyldendal.no
Materialet i denne utgivelsen er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor (www.kopinor.no). Bruk av hele eller deler av utgivelsen som input eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder eller annet innhold, er ikke tillatt uten særskilt avtale.
Gyldendal vektlegger bærekraft når vi velger trykketjenester og papir. Ta godt vare på boken, og om du ikke lenger skal ha den, gjenvinn den på riktig måte. Se www.gyldendal.no
Forord
Kreativitet som uttrykks- og endringsmulighet i terapi
I samvær med pasienter har vi som terapeuter erfart hvordan kreativitet har spilt en viktig rolle i terapeutiske forløp. Vi har latt oss overraske over hvordan en kreativ idé eller aktivitet har åpnet for nye terapeutiske erfaringer og perspektiv og bidratt til endring og utvidelse i tilsynelatende fastlåste situasjoner. Ofte har det vært inspirert av møter med mennesker som har strevd med livstemaer det ikke har vært lett eller mulig å uttrykke verbalt. I dette strevet med å formidle sin indre verden har de åpnet for å bruke nonverbale og mer kroppslige uttrykkskanaler som meningsbærende former for deling og bearbeiding. Vi vil takke alle dere som har vist oss hvordan kreativitet kan bidra til nye erfaringer med seg selv og andre. Vi har lært at det er flere måter å være behandler på, og at dialog som åpner for kreative prosesser, kan inneholde mange ulike tilnærminger og kommunikasjonsformer. Vi er også takknemlige for den tålmodigheten dere har hatt med oss som terapeuter, når vi har ønsket å utforske og utvikle vår egen kreativitet.
I denne boken ønsker vi å fokusere på de kreative mulighetene som finnes i det terapeutiske landskapet. Målet er å inspirere leseren til å få lyst til å ta dem i bruk som nyttige terapeutiske redskaper og muligheter i endringsarbeid med voksne. Kapitlene illustrerer både hvordan kreative ideer kan oppstå spontant i et terapiforløp, men også ulike kreative metoder, som i mer eller mindre grad er en planlagt og strukturert del av den terapeutiske rammen. Selv om det ikke finnes en entydig definisjon av begrepet kreativitet, men snarere et
mangfold av beskrivelser, er en kjerne av kreativitet, slik det er beskrevet her, muligheten til å skape noe nytt som har en terapeutisk verdi. Vårt ønske med denne boken er at den kan stimulere til refleksjon om betydningen av lek og kreative uttrykkskanaler i terapirommet, og som er viktige for menneskers liv og utvikling på tvers av diagnoser og endringsforståelse. Vi har tidligere skrevet om kreativitet i psykoterapi med barn og ungdom (Stänicke et al., 2021). Vi har lenge savnet en lærebok som tar for seg kreativitet i terapirommet med voksne pasienter. Det finnes i dag et mangfold av kreative metoder, både innen såkalte kreative terapiformer og som uttrykksog opplevelsesmuligheter for terapeuter med ulik fagbakgrunn. Vi er derfor svært takknemlige for den positive responsen vi har fått fra forfatterne som har bidratt i denne boken, og som har resultert i kapitler med rik klinisk og teoretisk bredde. Takk for at dere ville bidra! Vi vil også fremheve hvordan tilegnelse av kreativitet skaper muligheter for vekst også ut over terapirommet – i egen utvikling, i eget liv, i arbeidet og i forholdet til andre mennesker.
Bokens innhold – et mangfold av terapeutiske perspektiver på kreativitet
Boken består av 13 kapitler som favner bredt i sine beskrivelser av kreativitet i terapi med voksne, fra klinisk nære beskrivelser av ulike tilnærminger til en mer teoretisk fordypning i kreativitet som terapeutisk egenskap og fenomen.
Kapittel 1 åpner med en innføring i fenomenet kreativitet i psykoterapi. Hva vil det si å være kreativ? På hvilken måte kan kreativitet komme til uttrykk og få betydning i en terapeutisk prosess? Vi diskuterer kreativitet i lys av begreps- og kunnskapsforståelse, med kliniske eksempler. Kapittel 2 er skrevet av Anders Flækøy Landmark, og han beskriver en pasient og behandlers vei til kreativitet i terapirommet. Kari Evelin Arellano Lorentzen og Margrethe Seeger Halvorsen fokuserer på terapeutisk arbeid med kropp og bevegelse i kapittel 3, noe som kan hjelpe pasienter til større bevissthet om seg selv i psykoterapi. I kapittel 4 beskrives musikk som kreativ samværsform. Forfatterne Unni Tanum Johns og Gro Trondalen løfter frem hvordan gjensidig koordinering til ekspressive musikalske mønstre i det terapeutiske samspillet her og nå, kan hjelpe pasienten
å uttrykke indre nonverbale følelser og støtte mentalisering. Kapittel 5 er skrevet av Line Indrevoll Stänicke og omhandler hvordan kreativitet kan komme til uttrykk i en digital tid. Med utgangspunkt i kliniske beskrivelser stiller hun spørsmålet om digital aktivitet har en relevans for terapirommet og om kreativitet også kan finne sted i engasjement med risikoinnhold på nett. I kapittel 6 om «Den kreative terapeuten» diskuterer Margrethe Seeger Halvorsen begrepet kreativitet i lys av kunnskap og teori om psykoterapi og terapeutegenskaper, og belyser med kliniske eksempler. Hun tar også opp hvordan terapiutdanninger kan bidra til å utvikle kreativitet hos terapeuter.
De neste kapitlene løfter frem kreativitet som del av ulike gruppetilnærminger. I kapittel 7 formidler Geir Løkling sine erfaringer fra gruppeterapi. Han diskuterer hvilken rolle kreativitet kan ha i gruppeterapi og viser eksempler på hvordan kreativitet kan oppstå i og påvirke gruppeterapiprosessen. De to neste kapitlene, kapittel 8 og 9, tar for seg arbeid med tekster i psykoterapi. Synne Sun Løes viser i kapittel 8 hvordan skjønnlitteratur kan skape en ramme for «å lese livet». Kapittel 9 er skrevet av Oddgeir Synnes, Kristin Lie Romm og Hilde Bondevik. Det har tittelen «Tekster rundt langbordet» og handler om kreativ skriving blant unge voksne med psykose. Kapittel 10 er skrevet av Siri Johns og handler om billedterapi som behandlingsmetode der terapiprosesser illustreres gjennom pasienters egne bilder.
De tre siste kapitlene er viet en fordypning i empiriske og teoretiske aspekter ved den kreative prosessen. I kapittel 11 diskuterer og viser Brynjulf Stige hvordan musikk kan være et utgangspunkt for subjektiv og kulturell deling og samskaping. I kapittel 12 tar Mathias Almenningen og Nicolai Georg Hanken Hobbelstad opp humor som et uttrykk for kreativitet i psykoterapi i lys av psykoanalytisk teori. Kapittel 13 er skrevet av Marius Engstrøm og Erik Stänicke, og avrunder boken med noen psykoanalytiske perspektiver på menneskets motivasjon for å skape, hva det å skape gjør med oss, og hvordan kreative prosesser kan virke helende i psykoterapi.
Vi håper at denne boken kan gi fagpersoner og studenter inspirasjon, ideer og kunnskapsbidrag til hvordan og hvorfor kreativitet kan bidra til god terapeutisk praksis, og ikke minst få lyst til å prøve selv. Vi ønsker å takke Mathea Fretheim Walle, Lars Henrik Thoresen og Magnus Johan Engen for
gjennomlesning og nyttige kommentarer underveis i arbeidet. Spesielt vil vi rette en stor takk til Gyldendal Akademisk med redaktør Ida Stendahl som viste interesse for å sette i gang arbeidet med en bok om kreativitet i arbeid med voksne. Vi vil også takke redaktør Kjersti Bergersen og Agnete Halrynjo som har fulgt opp med engasjement og god hjelp for å realisere boken.
Oslo, april 2025
Unni Tanum Johns
Anders Flækøy Landmark
Line Indrevoll Stänicke
Hvor finner vi forskning som underbygger betydningen av kreativitet i terapi?
Lekens rolle for vitalitet og psykisk helse
Hva trenger terapeuter for å være kreative?
Hvordan legge til rette for læring og utvikling av kreativitet i terapeutrollen?
Hva gir det terapeuten å være kreativ?
nivåer
–
«Jeg kjenner jeg vil gråte av fuglen som er en einsamflygar
Det «poetiske engasjementet»
«Jeg følte jeg forstod «noe» jeg ikke har sett tydelig før, samtidig som jeg ikke helt vet hva dette noe er …»
«Egentlig vil jeg bare at noen skal sitte sammen med meg i mørket �»
kapittel 12 humor, lek og realitet
Mathias Almenningen og Nicolai Georg Hanken Hobbesland
kapittel