Sammendrag • Bioteknologi er å bruke levende celler til å produsere et ønsket produkt. • Genteknologi er teknikk som innebærer at arvestoffet blir isolert, karakterisert, modifisert og satt inn i levende celler igjen. • Restriksjonsenzymer er viktige redskaper fordi de kutter DNA-et på bestemte restriksjonsseter, noe som gjør det mulig å få presis og kjent kutting av DNA. • Ligase er et enzym som sørger for å «lime» sammen DNA-fragmenter. • Rekombinant DNA-molekyl er satt sammen av DNA-et fra ulike DNA-kilder. • Plasmid er et lite, sirkulært DNA som finnes i bakterier. Brukes som vektor for å bringe ønsket DNA inn i en annen celle. • Gelelektroforese er en separeringsteknikk for DNA. DNA vandrer ulikt i gelen når gelen blir utsatt for et spenningsfelt, fordi de har forskjellig ladning, form og størrelse. De små fragmentene vandrer lengst. • PCR er en teknikk som mangfoldiggjør DNA-et ved å gå gjennom mange kopieringssykluser. Krever primere, nukleotider og enzymer. • Genetisk fingeravtrykk er en metode for å identifisere personer. DNA-et blir kuttet opp, og det synliggjøres i en gelelektroforese. De delene av DNA som blir benyttet, er små, repeterende sekvenser som er svært forskjellige hos mennesker. • For å øke mulighetene for overføring av et rekombinert plasmid til bakteriene blir bakterie cellene gjort kompetente. Det kan skje kjemisk eller ved bruk av elektrisitet. Resultatet er en svekket cellevegg, og fremmede DNA tas enklere opp av cellen. • Sammen med genet som ønskes klonet, må det være en seleksjonsmarkør. Dette markørgenet er lett å identifisere. Ofte blir det brukt gener for antibiotikaresistens.
• Genpistol/genkanon og mikroinjeksjon er andre former for overføring av DNA. Ved bruk av genpistol fester DNA-et seg til partikler som så blir skutt inn i cellekjernen. Ved mikroinjeksjon blir DNA-et sprøytet direkte inn i en cellekjerne. • Transgene organismer har fått satt inn gener fra en annen organisme, mens en cisgen organisme har fått satt inn gener fra samme art. • Modellorganismer er enkle organismer og billige å holde, og de har en kort livssyklus. Eksempler er mus, vårskrinneblom, gjær og bananflue. • Å klone er å skape noe som er likt. Vi kan klone gener, celler og hele organismer. • Terapeutisk kloning gir nye celler, mens reproduktiv kloning gir et nytt individ. • Vi må søke om godkjenning for å dyrke transgene planter. • Det finnes i dag flere transgene nytteplanter som er motstandsdyktige mot angrep fra insekter. • Transgene dyr blir brukt i forskning på sykdommer, genregulering og som produsenter av viktige medisiner. • Det blir stadig utviklet nye gentester for ulike sykdommer eller anlegg for sykdom. Hvordan disse testene skal brukes, og hvordan informasjonen om brukeren skal lagres, er andre viktige samfunnsspørsmål som genteknologien gir oss. • Det er fire lover som styrer og regulerer bruken av bio- og genteknologi i Norge. • Bioteknologinemnda er en frittstående, rådgivende nemnd i slike saker i Norge. Nemnda vurderer søknader i forbindelse med genteknologi. • Bioinformatikk er et nytt fag hvor all den informasjonen som blir produsert i form av sekvensering av genomer og liknende, blir samlet og gjort tilgjengelig for forskere.