Celleånding • 281
Selv om krebssyklusen ikke skaper mye ATP direkte, bare to ATP per glukosemolekyl, er den en svært viktig kilde til produksjonen av ATP. For hvert glukosemolekyl blir det produsert to FADH2 og seks NADH. De er bærere av energi fordi frigivelsen av protoner (H+) som disse «bærer», kan brukes til å skape en protongradient inne i mitokondriet. I tillegg kan de energirike elektronene fra FADH2 og NADH brukes i elektrontransportkjeden. Pyruvatoksidering
Forandringen av fri energi, G (kcal/mol), for glykolysen og Krebssyklus
Glykolysen
ATP
Krebssyklus
ATP 2 NADH + H+
0 Glukose
2 ATP
2 ATP
-100
2 NADH + H+ -200
-300
Pyruvat
Acetyl CoA
2 NADH + H+
Sitronsyre -400
2 NADH + H+ 2 ATP
-500
-600
-700
2 FADH2 2 NADH + H+ Oksaleddiksyre
Oksidativ fosforylering 0708_Fri_energi Nedbrytningen av sukker gir som kjent energi, og det i form av ATP. Men det er altså helt til sist i nedbrytningen at det for alvor blir produsert mye ATP. Oksidativ fosforylering har to hoveddeler, elektrontransportkjeden og produksjon av ATP ved hjelp av en protongradient (H+-gradient).
Forenklet figur som viser Gibbs frie energi, ΔG, for glykolysen, oksideringen av pyruvat og krebssyklus. Krebssyklus frigjør mer energi enn glykolysen. Se også hvordan bruken av ATP i glykolysen (den energi investerende delen) gir grafen en oppgang i starten. Glykolyse Glukose
2 Pyruvat
Pyruvatoksidering
Elektrontransportkjeden Elektroner fra NADH og FADH2 går via en serie av elektronbærere som alle er knyttet til den indre membranen i mitokondriet. Denne bevegelsen av elektroner gjør at protoner aktivt kan fraktes ut av matriks. Dermed blir det bygd opp en protongradient mellom matriks og det ytre rommet inne i mitokondriet. Denne gradienten blir brukt til å danne ATP. Energien som ligger i denne reaksjonen, NADH + H+ + ½ O2 → NAD+ + H2O, er så stor at den må leveres til en kjede av reaksjoner (elektrontransport kjeden) og ikke til en enkel reaksjon.
Krebssyklus
Oksidativ fosforylering
09_20 Glykolysedelen