Metabolisme • 261
Hver delreaksjon i en celle er kontrollert av et enzym. Delreaksjonen er også avhengig av at den forrige reaksjonen ble korrekt utført.
Tilstedeværelse av aktivatorer (til venstre) og hvordan hemmere (til høyre) virker inn på reaksjonsraten.
reaksjonsrate reaksjon
reaksjonsrate reaksjon
Enzymer kan bli påvirket av hemmere, aktivatorer og miljøet rundt dem.
mengden d aktivator k
mengden hemmere
Hemmere av enzymaktivitet En del stoffer virker hemmende på enzymer. De kalles hemmere eller inhibitorer og fungerer noe forskjellig. Vi har to hovedgrupper: • Konkurrerende hemmer. En konkurrerende hemmer til enzymet konkurrerer med substrat om plassen i det aktive setet. Dersom hemmeren får denne plassen, skjer det ingen ting. Reaksjonen skjer ikke. Ofte er en slik binding av en konkurrerende hemmer reversibel, det vil si at den løsner fra det aktive setet etter en tid. • Ikke-konkurrerende hemmer. En ikke-konkurrerende hemmer fester seg et annet sted enn det aktive setet på et enzym. Men bindingen forandrer det aktive setet på enzymet, og substratet passer etter hemmerens binding ikke like bra. Konkurrerende hemmer
Aktivt sete
Enzym Ikke-konkurrerende hemmer
Konkurrerende hemmer. Hemmeren konkurrerer med substratet om plassen i det aktive setet. 0533_Hemmere.pdf
Ikke-konkurrerende hemmer. Dette er en hemmer som 0534_Ikkekonkurrerende_hemmer.pdf ikke konkurrerer med substratet om det aktive setet, men kan likevel hemme reaksjonen. Hemmeren binder seg til andre steder enn det aktive setet på enzymet, men det påvirker det aktive setet slik at substratet ikke lenger passer.
Enkelte hemmere kan også binde seg til enzymet irreversibelt. Det betyr at det hemmer enzymet konstant, at det ikke er mulig å snu den reaksjonen som skjer når det binder seg til og endrer enzymet. Slike stoffer er farlige for organismen. Et eksempel på en gruppe av slike stoffer er nervegassene. De er konstante hemmere av acetylkolinesterase, som er helt avgjørende for at