Metabolisme • 253
Metabolismen er delt i to deler, katabolismen og anabolismen. Katabolisme er en fellesbetegnelse på alle de reaksjonene som bryter ned store molekyler i en organisme. Deler av katabolismen kalles også respirasjon eller celleånding. Energien fra de store molekylene blir overført til energibærere som ATP, NADH og FADH2 eller blir frigitt som varme. Selv plantene, som altså lager egne næringsrike molekyler, må bryte ned disse molekylene for å få nok ATP. Cellens nedbrytning av glukose er emnet i kapittel 8 Celleånding. Komplekse produkter ADP + Pi NAD + H+
Nedbrytning
Oppbygning
kata- (gr.) – ned ana- (gr.) – opp bolein (gr.) – kast
ATP og NADHs rolle i metabolismen. ATP og NADH er energibærere som dannes ved ned brytning av karbohydrater, fett og proteiner. ATP og NADH blir igjen en energikilde i dannelse av nye stoffer i cellene.
NADH ATP Enkle produkter
Det motsatte av å bryte ned er å bygge opp. Også dette gjør cellene, og da kalles reaksjonsveiene samlet anabolisme. Slår du sammen cellens anabolske og katabolske reaksjoner, får du metabolisme. Fotosyntesen er den anabolske prosessen som blir forklart i detalj i kapittel 9 Fotosyntese.
7.1 Alt levende trenger en kilde for energi og karbon Alle organismer trenger energi og karbon for å danne organiske molekyler. Organiske molekyler danner basis for livet slik vi kjenner det i dag. Organismene kan grupperes etter sine karbonkilder enten som autotrofe eller heterotrofe, se tabellen på side 254. En autotrof organisme er for eksempel et tre. Et tre bruker fotosyntesen til å danne næringsrike molekyler selv, og bryter ned disse stoffene på samme måte som andre organismer. En heterotrof organisme, for eksempel mennesket, kan bare få i seg energi og karbon ved å bryte ned karbonholdige forbindelser som andre har bygd opp.
autos (gr.) – selv heteros (gr.) – annen mixis (gr.) – blande trophe (gr.) – næring