Populasjoner • 223
tetthetsuavhengige faktorer som klima. Dersom én eller flere miljøfaktorer endrer seg, kan også bæreevnen for området endre seg. Tenk for eksempel at det plutselig kommer en flom og skyller bort det meste av jordsmonnet i et område. Det påvirker drastisk bæreevnen til populasjonene som lever der. De ulike typene vekstkurver kan vi igjen knytte til livshistoriestrategier. En art som har eksponentiell vekst, er en typisk r-selektert art med høy reproduksjon og lite konkurranse i miljøet. En art som følger en s-kurve, og som lever rundt områdets bæreevne for arten, opplever høy grad av konkurranse og at populasjonen blir begrenset av tetthetsavhengige faktorer. En slik art er typisk K-selektert.
Sjekkpunkter: Nye ord og faguttrykk: s-kurve, logistisk vekst, likevekt Hvorfor synker etter hvert vekstraten hos populasjoner med logistisk vekst, og hvorfor blir vekstraten til slutt null? Hvilke individer overlever best når de tetthetsavhengige faktorene virker sterkere inn? Er bæreevnen for et område alltid den samme? Gi en kort begrunnelse.
Svingninger De to typene vekst er modeller på populasjonsvekst og ikke nødvendigvis slik populasjoner oppfører seg i virkeligheten. Populasjoner som har eksponentiell vekst, har topper for så å ha en nedgang igjen kanskje fulgt av seinere topper osv. Tenk for eksempel på en skogsflate som er ryddet. Først kommer pioner artene, de som er r-selekterte og har en rask populasjonsvekst, som geitrams (Chamerion angustifolium). Etter hvert blir de utkonkurrert av mer konkurranse dyktige arter, og populasjonene til pionerartene har en nedgang igjen. Plankton algene har oppblomstringer om våren og til dels også om høsten når omrøring fører næring til overflaten igjen. Mange populasjoner som følger en tilnærmet s-kurve, svinger rundt bæreevnen for området. Et slikt eksempel er sauene (Ovis aries) som fikk formere seg fritt på øya Tasmania sør for Australia, se figuren på neste side. Når en populasjon svinger rundt bæreevnen, virker både tetthetsavhengige og tetthetsuavhengige faktorer inn. Etter hvert som populasjonen vokser, blir veksten begrenset av de tetthetsavhengige faktorene. Er forholdene gunstige, overlever flere individer. Dersom forholdene blir dårligere neste år, dør flere individer, og populasjonen avtar. Blir forholdene gunstigere igjen, så vokser populasjonen på nytt. Populasjoner av arter med høy reproduksjonsrate har lettere for å svinge rundt bæreevnen enn populasjoner av arter med lavere reproduksjonsrate. Årsaken er at individene rekker å reprodusere mer før virkningen av endrede forhold gjør seg gjeldende, og slik har de lettere for å overskride bæreevnen. I noen populasjoner varierer populasjonsstørrelsen uregelmessig, slik vi har sett over. Andre populasjoner har regelmessige svingninger i populasjonsstørrelsen, og vi kaller det sykliske svingninger.
Geitrams (Chamerion angustifolium).