Genetikk • 177
Genotype
Fenotype Blodtype
IAi IAIA
Rød blodcelle
A
Kodominans. Personer med blodtypen AB har røde blodceller med like mye karbohydrat A som karbohydrat B på overflaten. Personer med blodtypen O har ingen slike karbohydrater på overflaten. Personer med blodtypen O kalles universalblodgivere. De kan med andre ord gi blod til alle.
Karbohydrat A
IBi IBIB
B Karbohydrat B
IAIB
AB
Karbohydrat A Karbohydrat B
ii
O
06_30 Blodceller
For å kartlegge blodtypen til et menneske opererer vi i dag med hele 21 forskjellige systemer. To av dem er ABO-systemet og rhesussystemet. Nye oppdagelser om den molekylære strukturen på overflaten til blod cellene tilføyer nye systemer som det er viktig å ta hensyn til ved bestemmelse av blodtyper.
Når vi studerer et dominansforhold, tar vi bare utgangspunkt i hvordan genvariantene er uttrykt i fenotypen. Går vi tilbake til blomsterfargen på løvemunn, ser vi at nedarvingen viser et ufullstendig dominansmønster fordi fenotypen til den heterozygote er en mellomform. Det er viktig å merke seg at vi ikke sier noe om hvordan de to genene forholder seg til hverandre. Ved kodominans får fenotypen trekk fra begge de to homozygote fenotypene i foreldregenerasjonen. Dominansforholdet sier heller ingenting om hvilke genvarianter som er de mest vanlige i en populasjon.
Multiple genvarianter Når et genpar har flere enn to mulige varianter, kalles de multiple genvarianter. La oss igjen se på eksemplet med blodsystemet ABO hos mennesker. Fordi egenskapen skyldes bare ett genpar, skulle vi forventet tre ulike fenotyper: blod type A, B og AB (pga. kodominans). Men som nevnt finnes det fire ulike ABOblodtyper. Forklaringen er at det er tre ulike genvarianter som kan inngå i gen paret, her symbolisert med IA, IB og i. Genvarianten IA bestemmer at karbohydrat A skal sitte på blodcellene, og genvarianten IB bestemmer at karbohydrat B skal sitte