Genetikk • 163
planter i F1-generasjonen med hverandre. Resultatet av denne krysningen (F2-generasjonen) er 96 planter med fenotypen gule erter og 32 planter med fenotypen grønne erter. Hvordan kan det forklares? Svaret er at genvarianten som gir gul farge (symbolisert med G), er dominant over genvarianten som gir grønn farge (symbolisert med g), som da er recessiv. I P-generasjonen hadde erteplanten med fenotypen gule erter genotypen GG og var homozygot dominant. Erteplanten med fenotypen grønne erter hadde genotype gg, og var homozygot recessiv. Etter meiosen inneholder kjønnscellene til erteplanten med gule erter genvarianten G, mens kjønnscellene til erteplanten med grønne erter inneholder genvarianten g. Ved befruktning får vi en F1-generasjon med den heterozygote genotypen Gg. Siden G er dominant over g, får alle i F1generasjonen fenotypen gule erter. Dersom vi fortsetter å studere erteplanter og lar de heterozygote individene i F1-generasjonen selvpollinere, kan vi se på sannsynligheten til avkommets genotype i et krysningsskjema. Under dannelsen av kjønnsceller i F1-plantene har halvparten av kjønnscellene genvarianten G på kromosomet, mens den andre halvparten av kjønnscellene har genvarianten g på kromosomet. For individer i F2-generasjonen er det tre mulige genkombinasjoner. Sannsynligheten for at et avkom skal ha genotype Gg, er 2¼ (50 %), mens sannsynligheten for å få enten genotype GG eller gg er ¼ (25 %). Det gir oss et forhold mellom genotypene på 1 : 2 : 1 (GG : Gg : gg). Det betyr ikke at ett av fire avkom alltid har genotypen GG, men dersom vi ser på et stort antall avkom, har omtrent ¼ genotypen GG. I vårt forsøk om ertefarge analyserer vi ikke genotypen, men ser på fenotypen. Siden gul ertefarge er dominant, er sannsynligheten for å få fenotypen gul ertefarge ¼ (GG) + 2¼ (Gg) = ¾, og sannsynligheten for grønn ertefarge er ¼ (gg). Forholdet mellom fenotypene blir derfor 3 : 1 (gul : grønn). Ser vi på tallene over antall planter i F2-generasjonen med gule og grønne erter, er det akkurat et slikt forhold vi finner.
P-generasjon G
G
g
X GG
g
gg
Homozygot dominant
g
G G
F1-generasjon
Homozygot recessiv
g
Gg Gg
Gg Gg
G
g
G
X Gg
Gg
Heterozygot
Heterozygot
G g F2-generasjon
g
G g
GG Gg
Gg gg
¾
¼
Fenotypeforhold 3 : 1
Monohybrid arvegang. Her ser vi på nedarving av 0805_Krysningsskjema ertefarge hos erteplanter. Krysningsskjemaet viser mulige genkombinasjoner når erteplanter krysses. Ertefarge styres av genvariantene G som gir gul farge, og g som gir grønn farge. G er dominant over g.