Evolusjon • 13
millioner år 0.15
Homo sapiens
45
Hvaler
50
Hester
80
Primater
130
Blomsterplanter
150
Fugler
210–65
Dinosaurer
210
Primitive pattedyr
260
Pattedyrlignende krypdyr
300
Nakenfrøete planter
340
Krypdyr
350
Karsporeplanter
390
Padder, insekter
450
Planter, sopp og virvilløse dyr på land
500
Fisk
1000 2000–1500
Første flercellede dyr Oksygen i atmsofæren og dermed også ozon, som beskytter mot UV-stråling
2000
Aerobe cyanobakterier danner oksygen ved fotosyntese
2100
Første eukaryote celle
3500–3000 3500 4600–4000 4600
Anaerobe kjemotrofe bakterier, anaerobe heterotrofe bakterier Tidligste spor av anaerobe fotosyntetiserende bakterier Jorden avkjøles og får fast overflate Jorden dannes
Begrepet evolusjon og verbet å evolvere gir en mer presis beskrivelse av de prosessene som har skjedd, og som skjer, enn det mer generelle begrepet utvikling. Grunnen er at utvikling også kan brukes om det å vokse, utvikle seg fra en zygote til et voksent individ, eller når mennesker med en plan og et mål utvikler en ny ting eller et redskap. Evolusjonen forandrer derimot genmaterialet mellom generasjonene, og prosessen har ikke en plan, heller ikke et formål. Evolusjonen har implikasjoner på alle nivåer i livet. I biologien skiller vi ofte mellom mikronivå og makronivå. Det kan også være hensiktsmessig om vi vil observere og forstå evolusjonen. Mikroevolusjonen dreier seg om evolusjonen av ulike gener, mens makroevolusjonen handler om konsekvensene disse forandringene får for organismer og arter. Med mikroevolusjon mener vi altså hvordan genene i en populasjon kan endre seg over noen få generasjoner, les mer om dette i kapittel 6 Populasjoner, mens vi med makroevolusjon mener hvordan en art kan gi opphav til en eller flere nye arter over et lengre tidsspenn. Dette er en svært skjematisk inndeling, og evolusjonen omfatter dem begge. Darwin visste ikke om gener eller hvordan de blir nedarvet. Men han observerte makroevolusjon ved å studere fossiler og likheter mellom nålevende arter. Evolusjonsbegrepet brukt i denne boka bygger på den moderne syntesen, der Darwins observasjoner er flettet sammen med og gitt vitenskapelig belegg fra fagfeltene genetikk, matematikk og økologi.
Tidsakse. Å forstå den enorme tiden det har tatt å utvikle livet til det vi kjenner i dag, er ofte svært vanskelig.