102 • Kapittel 3
DNA-dobbelheliks. Rekkverket i «DNA-trappen», her tegnet i blått, består av sukker og fosfat bundet til hverandre i et repeterende mønster. Trappetrinnene er nitrogenbasene adenin (A), tymin (T), cytosin (C) eller guanin (G). Adenin (A) base parer alltid med tymin (T), og cytosin (C) baseparer alltid med guanin (G). Mellom hvert basepar er avstanden 0,34 nm (1 nanometer = 10–9 m). For de fleste DNAmolekyler er en fullstendig runde av DNA-dobbelheliksen 3,4 nm og har plass til ti basepar.
5’
3’
C T
G
A
G
C
C
G T
A A
3,4 nm
T C
G G
C
A
T
DNA-grop
C C T A
C
G
G
A T
Basepar
G G
5’
0,34 nm
C 3’
04_02 DNA-dobbelheliks DNA er organisert i kromosomer
chroma (gr.) – farge soma (gr.) – kropp
Oppbygning av en bakterie. I bakteriens cytosol ligger bakteriekromosomet, plasmider og ribosomer. På figuren ser du også ytre strukturer som cellevegg, pilus og flageller.
Det sirkulære DNA-et i prokaryote celler kalles bakteriekromosomet. Størrelsen på kromosomet varierer fra art til art. I tillegg har mange bakterier plasmider, som er små sirkulære DNA-molekyler med noen få gener. Plasmidene blir kopiert uavhengig av kromosomet, og antall plasmider i en prokaryot celle varierer fra én til flere hundre kopier. Plasmider inneholder gener som ofte ikke er livsviktige for cellen under normale vekstforhold, men de kan være fordel aktige å ha dersom miljøet endrer seg. For prokaryote celler er det totale genomet både bakteriekromosomet og plasmidene. Ribosomer Plasmid Bakteriekromosom Cellemembran Cellevegg Kapsel
Bakterieflagell
Pilus