De første kvinnelige ordførerne på Agder Jordmor Aasa Helgesen (1877–1968) fra Bjelland ble Norges første kvinnelige ordfører. Hun var ordfører i rogalandskommunen Utsira i årene 1926-28. Det skulle imidlertid gå over femti år før Agder fikk sin første kvinnelige ordfører. I desember 1981 ble Magnhild Rygg valgt til ordfører i Bygland og hun ble med dét Agders første kvinnelige ordfører. Senere har det kommet til ytterligere 21 kvinnelige ordførere på Agder i løpet av 30 år. Til nå har Søgne i Vest-Agder «rekorden» med fire kvinnelige ordførere siden 1992. Partifordelingen for de kvinnelige ordførerne har vært slik: Høyre (H) har hatt ni kvinnelige ordførere, Arbeiderpartiet (Ap) ni, Senterpartiet (Sp) tre og Kristelig Folkeparti (Krf) én. Tretten av ordførerne har virket i Vest-Agder og ni i Aust-Agder. Majoriteten av ordførerne har vært i 40–50-årsalderen da de ble valgt, mens de yngste (Berli, Mykjåland og Lunde) var 35 år gamle i valgåret. Alle ordførerne har hatt kommunalpolitisk erfaring fra tidligere, og en del har hatt yrkeserfaring fra skoleverket. Den lengstsittende kvinnelige ordføreren (til nå) er Torhild Bransdal i Vennesla. Hun har vært ordfører siden 1999 og er fremdeles ordfører i bygda. Fjorten Agder-kommuner har ikke hatt noen kvinnelig ordfører i det hele tatt. Legg merke til at funksjonstiden til ordførerne ble endret i 1992–93 etter ny kommunelov (gjeldende fra og med kommunevalget i 1995). Fra da av ble ordførerne valgt for hele perioden (fire år) mot tidlige to år. I tillegg ble ordførerne valgt innen utgangen av oktober måned i valgåret, mot tidligere 1. januar. Denne endringen har fått innvirkning på hvilket årstall som er benyttet i omtalen av ordførernes funksjonstid på de neste sidene.
Det første formannskapet i Bygland med ei kvinne i førersetet (1982–1984). Fra venstre: Olav Lauvdal, Ragnar Kaasa, nyvalgt ordfører Magnhild Rygg, Knut P. Sandnes og Sigmund Ose. FOTO: SETESDØLEN
215