Kvinner på barrikadene

Page 17

Idéen om at kvinner kunne gi sitt syn til kjenne gjennom underskriftslister, ble heftig diskutert blant lederne i kvinneorganisasjonene. Det var saktens grunner til å nøle. En hadde ikke mye tid å områ seg på. Det var dessuten seinsommer med onnetid i jordbruket og travle dager for husmødre som skulle ta vare på bærhøsten og ellers sørge for matauk til sine. Blant borgerskapets kvinner ville mange være bortreist på ferie. Hvem skulle organisere dette – og hvordan? Skulle en underskriftskampanje ha noe for seg, måtte den vise at kvinnene virkelig stilte opp. En mislykket aksjon var verre enn ingen aksjon, ble det hevdet.30 Som leder av Norske kvinners nasjonalråd, opprettet i 1904, gikk Gina Krog i gang med å samle underskrifter fra foreninger tilsluttet de store kvinneorganisasjonene. Lederen i LKSF, Fredrikke Marie Qvam, hadde i tillegg en organisatorisk plattform i Norske Kvinners Sanitetsforening, stiftet 1896. Med utgangspunkt i disse to organisasjonene ble arbeidet med å samle individuelle underskrifter satt i gang. Det var en mektig utfordring. Styret i LKSF sørget for at følgende opprop ble trykt i aviser over hele landet: «Norske kvinder ønsker herved at føie sit JA til de mænds, der har ret til at deltage i folkeafstemningen 13de august, idet de med dyb overbevisning er med paa at slaa ring om 7de-juni-beslutningen.» Og idéen fenget! I tillegg til innsatsen fra lokale foreninger må aksjonen ha vært gjennomført med frivillig bistand fra et overveldende antall grupper og enkeltpersoner. Sett i lys av samtidens muligheter for kommunikasjon blir innsatsen desto mer imponerende. Lokale aksjonister fulgte oppfordringen om å legge ut lister der folk ferdedes – på postkontoret, på telefonsentralen, i butikken eller hos landhandleren. Utover bygdene ble nok underskriftene framfor alt samlet ved møysommelig dør-til-dør-aksjon.32 Ingeborg Fløystad gir et bilde av hvordan underskriftsaksjonen ble gjennomført på Agder. I Grimstad, Arendal, Kristiansand, Mandal, Farsund og Flekkefjord fantes det kvinnestemmerettsforeninger, de fleste av dem var tilknyttet LKSF. To steder, i Mandal og Kristiansand, fantes det i tillegg lokale sanitetsforeninger.33 Fløystad framhever dessuten den store innsatsen lærere av begge kjønn la ned for å skaffe underskrifter i sine lokalsamfunn. Landsdelens aviser trykket oppropet fra styret i LKSF og opplyste om hvor underskriftslister var lagt ut – i avisredaksjoner, i forretninger, på hoteller og kaféer osv.34 Og oppfinnsomheten var stor. Det gjaldt å finne egnede steder i det enkelte lokalsamfunn der så mange som mulig kunne få tilgang: I RandeFra stortingsvalget i 1909. Muligens i Drammen. sund kunne en skrive under på meieriet, Ved dette valget kunne kvinner fra borgerskapet i Øyestad var lister lagt ut på bede- og middelklassen avgi stemme for første gang. huset.35 FOTO: ANDERS BEER WILSE 15


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.