Og kvinnen ville ikke bare forsømme sine plikter som hustru og mor om hun ble trukket inn i det politiske liv, mente Heuch. Nei, det ville føre til et ustabilt samfunn, ja endog syndefloden: «Hvis man tænker sig et Samfund, styret af Kvinder, vil det være et Samfund, som bevæger sig uafladelig i de voldsomste Søer». [….] Jeg tror ikke, at man, efterat saa mange Indrømmelser er gjort, i Længden kan hindre Floden. Men om jeg end mener, Syndefloden vil komme, kan dog dette ikke hindre mig fra at ønske, at den ialfald ikke kommer i vore Dage». Videre mente Heuch at kvinner ikke var skikket til å tenke klart eller utvise den fornuft som krevdes av Stortingets representanter: «Nu vel, mine Herrer, tænker paa dette, at det havde været Eders Moder, som i Kraft af Stemmeret og Valgret havde deltaget her i Storthinget igaar i Debatten om Konsulaternes Aflønning. Tænker Eder den ærverdige med sin stakkels Fistelstemme udbrede sig med al den Iver og Fanatisme, som let griber Kvinden, om hvorvidt det var rimeligt at beholde Konsulaterne i Wien og Rom! Er jeg den eneste, som vilde have flyet i Rædsel fra Salen…» Stortingsmann og tidligere kirkestatsråd Nils Hertzberg (1827–1911) benyttet tilsvarende teologiske argumenter mot kvinnelig stemmerett. Blant annet mente han at politikk skulle være forbeholdt menn for å «….spare vore Qvinder fra en af Livets haardeste Konflikter». På dette punktet gikk Heuch enda lenger. Han mente at dersom en kvinne gikk inn i politikken, så stod hun i fare for å bli et «monstrum», et «vanskabt Misfoster», ja et «Neutrum» – et intetkjønn: «Hun kan ikke gjøre Mandens Gjerning, og hun vil ikke gjøre Kvindens Gjerning, hvad bliver hun da? Hun bliver et vanskabt Misfoster, hun bliver et Neutrum.» Her dristet biskopen seg til å henvise til utenlandske leger, som påsto at kvinner som gjennom et par slektsledd utførte mannsoppgaver, ble sterile (sic!). I rettferdighetens navn må det nevnes at Heuch flere steder under debatten understreket kvinnens mange flotte egenskaper og at det lå en tanke bak om å skjerme kvinnene fra offentlig krangel og debatt: 122
Dette er det mest kjente bildet av Heuch fra 1890-årene. Her fremstår biskopen som en autoritet med alle sine ordner festet til brystet. I dag er nok biskopen mer kjent for sin motstand mot kvinnefrigjøring og kvinnelig stemmerett enn for sine kirkelige gjerninger. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET