Bispevisitas i Sauherad i Telemark omkring 1900. Fra venstre Mathias Berge (Skobba), P. O. Sunde, Olav Sunde Klevar, prost Theodor Ording (Solum), Biskop J. C. Heuch, sogneprest Ludvid Daae Zwilgmeyer, Torkil Gundheim, Halvar Klevar, Jørgen Vestgården og Kristoffer Gundheim. FRA STØYLEN, 1984
som ble statsminister. På denne tiden representerte han valgkretsen Kristiania, Hønefoss og Kongsvinger. Heuchs politiske og teologiske konservatisme kom tydelig til uttrykk under stortingsforhandlingene om kvinnelig stemmerett sommeren 1890. Stortingsforhandlingene I 1886 hadde deler av Venstre med Viggo Ullmann i spissen fremmet det første forslaget om å innføre begrenset stemmerett for kvinner. Men forslaget kom ikke opp til behandling av Stortinget før i 1890. Kvindestemmeretsforeningen hadde da sendt inn en adresse som var underskrevet og støttet av vel 4.500 kvinner. Under de to dager lange forhandlingene den 5. og 6. juni 1890 kom vararepresentanten Heuch til å markere seg som en av landets fremste talsmenn mot kvinnelig stemmerett. Ja, i utgangspunktet var han kritisk til at Stortinget overhodet skulle bruke tid på et slikt spørsmål «...af Hensyn til Stortingets kostbare Tid». Når debatten om kvinnelig stemmerett likevel kom opp, så var Heuch av den oppfatning at denne typen «kvinnefrigjøring» var mot kvinnens natur, ja det var sågar mot «den hellige skrift» og mot Guds skaperordning å engasjere seg utenfor hjemmet. En offentlig opptreden av en kvinne kunne sammenliknes med å være prostituert og bringe kvinnen i den «dybeste skjændsel»: «Enhver Kvindes Deltagelse i det offentlige Liv, og da navnlig hendes Deltagelse i det politiske Liv, er Signalet, så langt fra til hendes Frigjørelse, at de tvertimod er Signalet til hendes Fornedrelse, til Hjemmets Forstyrrelse, Familielivets sukcessive Opløsning og et deraf uundgåelig følgende Sædernes Forfald». 121