Page 1

egde Nr. 2 - 2013 - 37. årgang

● Krigsminne

i Kvås markeres 11. august - side 14-16 ● Innbyding til temamøte i Lillesand 15. september - side 9–12 ● Delta

på Agderseminaret 10. og 11. oktober - side 41–44


egde

Opplag: 1500 Besøksadresse etter avtale: Bentsens hus, Kronprinsensgt. 59, Kristiansand Postadresse: Postboks 136, 4662 Kr.sand Telefon: 38 02 61 05 E-post: kontakt@agderhistorielag.no Heimeside: www.agderhistorielag.no Ansvarleg redaktør: Borghild Løver Tlf. 97 06 44 85 Fagansvarleg: Johnny Haugen Tlf. 37 93 08 16 Stoffet til Egde er levert av: Magne Haugland Borghild Løver Finn Isaksen Anna Helle Nilsen Johnny Haugen Beint Foss Leonhard Jansen Erling Sandø Helge E. Refsnes Ivar Haugen Bjarne Tveiten Johnny Hofsten Jan Ledang

Innhald Leiaren og skrivaren har ordet ............................

3

Agder og det overordentlige Stortinget i 1814 ........

4-8

Innbyding til temamøte 15. sept. i Lillesand ..........

9-12

Stedsnavn ved Finn Isaksen: Samisk og kvensk ......

13

Et dramatisk krigsminne på Agder markeres 11. aug. 2013 ................................... 14-16 Alle gode ting er TRE! ...................................... 17-21 Om «Brandangerforliset» i 1940 .......................... 22-24 Gåtefull krigsgrav i Lyngdal ............................... 25-27 «Det Ædle Formaal» ......................................... 28-29 Agder Historielag – snart hundre, men like vital! .... 30-38 Audnedal historielag - årbok 2012 – bokmelding ..... 39-40 Agderseminaret 10.-11. okt. 2013 i Kristiansand .... 41-44 Setesdalsmuseet 75 år...................................... 45-49 Aust-Agder Historielag – det ukjente historielaget .. 50-53 Musikalsk storpolitikk på Bentsens hus .................

55

Henrettede russerfanger ble minnet i Kristiansand .. 56-57 Fotospalta – August Abrahamson som fotograf ....... 58-63 3.3.1943: Den tristeste dagen i Knabens historie .... 64-65 Med Agder Historielag i austerled ........................ 66-70 Før i tida – årsskrift 2012 utgjeve av Gjerstad Historielag – bokmelding ....................... 72-74 Dagbok frå reise over Atlanteren 1886 ................. 75-77 Årsmelding, rekneskap og revisjonsmelding for 2012 for Agder Historielag ............................ 78-83 Årsmøteprotokoll for Agder Historielag 27. april 2013 ............................................... 84-85

Grafisk tilretteleggjing og produksjon:

GrAFIsK PArTnEr

Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no

Framsidebilete: Østregade i Lillesand på begynnelsen av 1900-tallet.

Prisliste på bøker m.m. frå Agder Historielag .........

86

Stokken nr. 8 – årsskrift Eydehavn Museet og Stokken Historielag ............... 87-88 Setesdal sogelag er no stifta .............................. 89-90 Etterlysning ...................................................

90

Ikkje te å tru – folkeminne, eventyr og målføre frå Søgne – bokmelding ......................... 91-93 Innbyding til kulturminnedag og ope hus på Bentsens hus sundag 15. sept. kl. 13.30 ...............

94

Christianssands Sjømandsforening gjennom 150 skiftende år – bokmelding ...........................

95


Leiaren og skrivaren har ordet Endeleg er sommaren her! Likevel kan EGDE-redaksjonen ikkje kvile, men må få ut eit nummer som kan gje abonnentane våre godt stoff i varmen… I dette nummeret som i det førre har Agder Historielags fagansvarlege, Johnny Haugen, levert veldig mykje stoff, noko me set utruleg stor pris på. Me vil særleg framheve informasjon om temamøtet på rådhuset i Lillesand sundag 15. september, som er ei tilskiping der under Kulturminnedagane 2013. Røysteretten er det sjølvsagte temaet her, men det er fleire føredrag, sjå side 9–12 i bladet. Og som alltid har me (på side 41–44) med opplysningar om Agderseminaret 10. og 11. oktober, som er ei gåve til historieinteresserte. Me vonar veldig mange av dykk tek turen på båe desse tilskipingane. Årsskriftet dette året vart vigd fullt og heilt til røysterettjubiléet og fekk den talande tittelen «Kvinner på barrikadene». I 2014 kjem det ut to bøker frå Agder Historielag, ei jubileumsbok om 100-årsfeiringa vår, skriven av Dag Hundstad, og eit mindre skrift som inneheld samtlege stortingsrepresentantar frå 1814–2014. Såleis vil det i snitt frå 2012–1014 bli gjeve ut ei bok i året, som er målet til AH. Agder Historielag har pla ha ein flott tur kvart år, men dette vart diverre for seint i år. På årsmøtet vårt på Dølen hotell på Evje vart

det klårt at Ivar Haugen sa seg viljug til å ta opp arven etter Olav Arne Kleveland. Han hadde lyst til å gå inn i turnemnda og vil satse sterkt til neste år. Kulturminnedagen i Kristiansand der Agder Historielag, Fortidsminneforeningen VestAgder, DIS, Christianssands Byselskab, Posebyen Vel og Thaulows hus er saman om å halde ope på Bentsens hus frå kl. 13.30–16.30 sundag 15. september er òg verdt eit besøk . Her vert det føredrag, allsong, sal av vaflar/kaffi/kake og høve til å kome innom kontoret vårt. Me tykkjer det er utruleg gildt at lokallag og andre historieinteresserte sender oss stoff til EGDE, og vonar de held fram med dette. Orsak at me ikkje har fått plass nok til alle bokmeldingane me burde, vonar verkeleg at de tilgjev oss dette og liker bladet likevel! Særleg moro er det forresten å sjå at det gror i sogelagstalet – me gratulerer austegdene med det nyfødde sogelaget Setesdal sogelag, stifta 10. april 2013. Ha ein ordentleg triveleg historiehaust – sjåast i Lillesand og/eller i Kristiansand! Beint Foss -leiar-

Borghild Løver -skrivar-


Agder og det overorde stortinget i 1814 I oktober 1814 kom det norske stortinget sammen for første gang etter riksforsamlingen på Eidsvoll. Dette var et «overordentlig» eller «ekstraordinært» storting i den forstand at det ble innkalt på et annet tidspunkt enn det Grunnloven forutsatte (valg hvert 3 år). Den 7. oktober 1814 møtte 79 stortingsrepresentanter i katedralskolens høresal i Christiania. Formålet var å forhandle med svenskekongen kong Carl XIII om en norsk-svensk union med utgangspunkt i Eidsvoll-grunnloven. Det norske stortinget skulle altså

revidere grunnloven slik at den kunne fungere i en union, og så velge den svenske kong Carl XIII til norsk konge etter at Christian Frederik hadde abdisert. Dette overordentlige Stortinget blir ofte kalt Norges andre grunnlovgivende forsamling.

Bakgrunn Riksforsamlingen på Eidsvoll oppløste seg selv den 20. mai 1814 og deltakerne drog hver til sitt. Men begivenhetene i Norge og Europa rullet videre. I Sverige, og i de seirende europeiske land etter Napoleons fall, ønsket man at vilkårene i Kieltraktaten fra januar 1814 skulle oppfylles. Det innebar blant annet at Norge skulle overdras fra tvillingrikene Danmark-Norge til kongen av Sverige.

Fredriksten festning i Halden ble raskt omringet og forbigått da den overlegne svenske hæren angrep Norge 26. juli 1814. Krigen mellom Norge og Sverige endte med en våpenhvileavtale den 14. august og senere en felles norsk-svensk personalunion.


entlige

I den forrige utgaven av EGDE ga vi en kort presentasjon av Agders tjue representanter på Eidsvoll i 1814 og litt om begivenhetene der. I denne artikkelen skriver Anna Helle nilsen om det overordentlige stortinget høsten 1814. (J.H.)

Denne Kieltraktaten, som også var undertegnet av den danske kongen, ble imidlertid ikke godtatt av den norske motparten. Den 26. juli 1814 ledet svenske kronprins Carl Johan et angrep på Norge. Svenskene hadde framgang i Østfold, og det ble klart at Norge ikke hadde noen mulighet til å vinne krigen. Gjennom en norsk seier i slaget ved Langnes Skanse den 9. august fikk Norge en sterkere forhandlingsposisjon, ettersom den norske hæren stort sett var intakt. Det endte med en våpenhvileavtale mellom Sverige og Norge den 14. august 1814 – Mossekonvensjonen.

Mossekonvensjonen Forhandlingene mellom Norge og Sverige på Moss Jernverk (derav navnet Mossekonven-

sjonen) ble ledet av de svenske generalene Magnus Björnstjerna og Anders Fredrik Skjöldebrand. Forslaget til avtale besto av fire dokumenter, forfattet på fransk, og hadde følgende hovedpunkter: - Avtalen skulle inngås mellom den svenske kronprinsen (Carl Johan) og det norske parlamentet (Stortinget). Dermed ble ikke den danske prinsen Christian Frederik, som svenskene ikke anerkjente som norsk konge, en del av avtalen. - Stortinget skulle senest i begynnelsen av oktober samles for å ratifisere konvensjonen. - Den norske Grunnloven skulle gjelde i Norge, FORTS. NESTE SIDE

Moss Jernverk ble hovedkvarter for den nyvalgte kong Christian Frederik og den norske regjeringen i juli og august 1814. Det var i denne administrasjonsbygningen at Mossekonvensjonen ble utarbeidet og signert den 14. august. I ettertid er bygningen ofte blitt omtalt som «Konvensjonsgården».


med nødvendige endringer for å tilpasse den til en personalunion med Sverige. Endringene skulle vedtas av Stortinget. - Christian Frederik skulle, ifølge en hemmelig del av avtalen, frasi seg alle krav på den norske tronen og forlate landet.

Utsendinger til det overordentlige stortinget velges Etter denne våpenhvileavtalen mellom Norge og Sverige var det altså klart at det ville bli en felles norsk-svensk personalunion, spørsmålet var bare hvordan dette skulle skje. Dette ble en oppgave som måtte løses av den norske nasjonalforsamlingen. Utfordringen var bare den at Stortinget etter Grunnloven skulle velges hvert tredje år. Løsningen ble å innkalle til et ekstraordinært eller overordentlig Storting. Og dermed satte man i gang. Som ved Riksforsamlingen på Eidsvoll fant valget til denne ekstraordinære stortingssamlingen sted i «hu og hast» ved hjelp av lokale valgmenn (gjennom indirekte valg). I Nord-Norge rakk man mange steder ikke å arrangere valg, og i motsetning til på Eidsvoll, ble det ikke avholdt valg innen de militære avdelingene denne gangen. På Agder møttes valgmennene i august. Der

kom de fram til følgende fordeling av utsendinger til Stortinget: en representant fra Raabygdelaget (amt), to fra Nedenæs (amt), to fra Lister (amt), to fra Mandal (amt), en fra Arendal og to fra Christiansand. Også denne gangen (som på Eidsvoll) så ble Agder delt inn i fire valgamter, i stedet for den administrative to-delte amtsinndelingen (Nedenæs og Raabygdelaget amt (Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (Vest-Agder). Agders valgmenn kom fram til ti representanter, som alle skulle møte på det overordentlige Stortinget i oktober. Disse ti utgjorde omkring 13% av den totale forsamlingen på 79 menn. Det er en langt høyere representasjon enn dagens Agderrepresentanter (10 av 169 rep.= 5,9% av nasjonalforsamlingen), men lavere enn på Eidsvoll (20 av 112 rep.= 17,9% av nasjonalforsamlingen).

Forhandlingene Under stortingsforhandlingene fra 7. oktober til 26. november i Chistiania Katedralskole ble sorenskriverne Christie og Weidemann valgt til president og sekretær. Motparten var en svensk

Auditoriet der det overordentlige Stortinget møttes i oktober og november 1814.


kommisjon på seks medlemmer. Den svenske kommisjonen overbrakte et forslag til revisjon av Grunnloven og et omfattende dokument med begrunnelse for de svenske unionsplanene. Kommissærene bad om at dette dokumentet ble holdt hemmelig, noe det norske Stortinget respekterte. Den 20. oktober fattet det norske Stortinget et betinget vedtak om at Norge skulle gå i union med Sverige. En kunngjøring om unionsvedtaket fra stortingsrepresentantene til det norske folk ble datert 21. oktober – samme dagen som våpenstillstanden ville utløpt. Alle Grunnlovens 112 paragrafer (§) ble gjennomgått i løpet av en ukes tid. Resultatet ble en grunnlov som beholdt mye av selvstendighetselementene fra Eidsvoll, og som styrket Stortingets posisjon i forhold til både kongemakten og vis-à-vis Sverige. På mange måter ble grunnlaget for den framtidige unionsstriden mellom våre to naboland bygget inn i den såkalte 4. novembergrunnloven. Hele sesjonen ble avsluttet med at kong Carl XIII av Sverige ble valgt til norsk konge 4. november. Det overordentlige Stortinget ble oppløst 26. november.

2. Hans Christie Reiersen (1781–1836), personalkapellan i Hommedal, 33 år gammel. Han var født i Stavern, i mange år personalkapellan i Hommedal (Grimstad), og fra 1825 sokneprest i Kråkstad.

Agders ti representanter1

Mandals amt

Lister Amt 1. Teis Jacob Torkildsen Lundegaard (1774–1856), bonde og sectionsanfører, Austad, (Lyngdal), 40 år gammel. Han representerte Lister og Mandals amt på Stortinget i en rekke ganger i tiden 1815–1845. Kampen mot embetsmakten var en rød tråd i det politiske virket hans. 2. Peder Jacobsen Bøgvald (1762–1827), sectionsanfører, skipsreder, gaardbruker og sagbrukseier, Feda, 52 år gammel. Etter å ha vært i utlandet noen år, kom han hjem til Feda som en velstående mann.

Av Agders ti representanter på det overordentlige Stortinget var det bare Thomas Bryn, Hans Christian Møller og Theis Lundegaard som hadde deltatt i Riksforsamlingen på Eidsvoll tidligere på året. De øvrige sju var nykommere på den nasjonale arenaen. De som møtte på det overordentlige Stortinget fra Agder var:

1. Christen Tidemand (1779–1838), toldinspektør og kammerraad i Mandal, 35 år gammel. Han arvet embetet som tollinspektør i Mandal etter sin far, og skiftet ikke yrke siden. Han er nok mest kjent som faren til maleren Adolph Tidemand. 2. Jørgen Jørgensen (1776–1838), Garvermester i Mandal, 38 år gammel.

raabygdelaugets Amt

Arendal

1. Thomas Bryn (1782–1827). Sorenskriver i austre Råbyggelaget, bosatt i Herefoss 18101816, 32 år gammel. Han representerte Råbyggelaget på det overordentlige Stortinget i 1814 og satt i nasjonalforsamlingen i årene 1815–16. I 1827 ble han på nytt innvalgt til nasjonalforsamlingen (for Larvik og Sandefjord), men døde samme høsten.

nedenæs Amt 1. Søren Georg Abel (1772–1820). Sokneprest i Gjerstad. Han var far til matematikkgeniet Nils Henrik Abel.

1. Alexander Christian Møller (1762–1847), Distriktslege og kirurg i Nedenes amt, 52 år gammel. Møller ble født i Christiania, men bodde og virket som lege størsteparten av sitt liv i Arendal. FORTS. NESTE SIDE

7


Christiansand

Avslutning

1. Christian Sørenssen (1765–1845), biskop i Christianssand, 49 år gammel. Sørensen vokste opp i Christianssand og i 1804 ble han stiftsprost og sogneprest ved Domkirkens menighet i byen. I 1811 ble han utnevnt til biskop samme sted og var den siste norske biskopen som ble ordinert i København. I 1823 ble han forflyttet til hovedstaden, der han virket som biskop til sin død i 1845. 2. Lorentz Lange (1783-1860), assessor, 31 år gammel. Født i Vang (Hedmark). Etter å ha vært assessor i Christianssand, ble han i 1816 førsteprofessor i lovkyndighet ved universitetet; i årene 1825–58 høyesterettsassessor. Lange representerte Christianssand på det overordentlige storting 1814, lagtingspresident 1815–16. I 1833 ble han valgt til stortingsmann for Akershus.

Som det fremkommer av denne oversikten, så ble Agder (i likhet med Eidsvoll) delt i fire valgamter (i stedet for to) til det overordentlige stortinget i 1814. Fra 1815 ble denne valginndelingen avviklet og siden har Agder vært representert med 10–14 stortingsrepresentanter i den norske nasjonalforsamlingen. Av Anna Helle Nilsen

Kilder: - Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet» Steenske Bogtykkeri, Kristiania 1914 - Aust-Agder-Arv 1963–64: «15 Aust-Agder- menn fra 1814», 1972 - Div. forfattere: «Eidsvollsmenn fra Agder», artikkel i Agder Historielags Årsskrift nr 41, 1962–63 - Bjørg Seland (red.): Agderbenken Landsdelens representanter på Stortinget fra 1814 til 1990-tallet Skriftserien nr 57, Høgskolen i Agder, Kristiansand 1999 - Olafsen, Arnet og Kr. Birch-Reichenwald «Adresser og fuldmagter», Kristiania 1914. Note 1 Kjøpmannn og stadshauptmand Henrik Georg Tønder (1782-1834) representerte Kragerø og Øster-Riisøer på det overordenlige Stortinget høsten 1814. Han var født i Skien og bosatt i Kragerø og representerte Bratsberg amt (Telemark) i nasjonalforsamlingen på 1820-tallet. Han hører ikke til blant Agder-representantene.

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m. ●

TEKSTREDAKSJON ● LAYOUT ● BILETEBEHANDLING

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

8


Fast spalte i Egde: STEDSNAVN VED FINN ISAKSEN:

samisk og kvensk

Jeg har tidligere i denne spalte fortalt det sikkert gode Egde-lesere forlengst vet, nemlig at stedsnavn engasjerer. Men denne gang vil jeg gjerne ta leserne med til en del av landet hvor tidvis engasjementet langt overgår de mer stillferdige egdene. Og som bildet ovenfor antakelig gir et signal om; vi skal nordover. Og da er stikkordet samisk og kvensk. At vi har et samisk språk i dette landet, er rimeligvis kjent for de fleste. Men at også kvensk har status som offisielt språk, er kanskje ikke like kjent. Men så fikk det ikke slik status før i 2005. Om dette språket kan det kort sies at det er knyttet til den finske innvandringen i Finnmark på midten av 1700-tallet hovedsaklig fra Tornedalen, og med en finskspråklig dialekt derfra. Det hører forøvrig med til historien at det nå er en viss debatt i det finskspråklige miljøet hvor de med bakgrunn i en tilsvarende innvandring midt på 1800-tallet heller vil kalle sitt språk for finsk. Den debatten skal vi imidlertid la ligge her. Det som naturlig nok er mer interessant, er hvordan dette med to- eller tre-språklige stedsnavn håndteres i de deler av landet vårt hvor det er aktuelt. Og for samisk er altså dette aktuelt helt sør til Femundsmarka. Mens kvenske stedsnavn fins i nord-Troms og altså i deler av Finnmark. Da er det på sin plass å vise til at stedsnavnloven i § 9 forteller at ”samiske og kvenske stadnamn som blir nytta blant folk som bur fast på eller har næringsmessig tilknyting til staden, skal til vanleg brukast av det offentlege

t.d. på kart, skilt, i register saman med eventuelt norsk namn.” Derfor finnes det skilt som vist for Kifjord på disse steder. I forskriftene til loven er det videre sagt at rekkefølgen på navnene skal være etter språkbruken på stedet. Men har kommunen formelt valgt å være med i det samiske forvaltningsområdet, skal alltid det samiske navnet stå først. Det samiske forvaltningsområdet omfatter forøvrig Ti kommuner med Snåsa lengst sør og er hjemlet i en egen forskrift om dette. Noe tilsvarende fins ikke for kvensk. I tillegg kan det altså vedtas samiske (og kvenske) navn på fylker og kommuner selv om ikke de inngår i det samiske forvaltningsområdet. Om det var avklaringer gjennom dette regelverket som lå bak, eller om det var en bevisstgjøring blant samisk og kvensk ungdom, eventuelt en kombinasjon av dette, skal være uklart. I alle fall er det først i nyere tid både norske, samiske og tidvis kvenske stedsnavn har dukket opp på veiskilt og på kart. Samtidig hører det med at spesielt den samiske delen av veiskiltet flere steder har vært utsatt for haglskudd og hærverk. Og på forskjellig vis har det avstedkommet heftige debatter om stedsnavn på Kartverkets kart: ”Hvor har det blitt av de norske navnene???” Skjønt kanskje var det ikke norske navn som sto på tidligere utgaver av kartene, men en ”kvasifornorsking” av samiske navn? I alle fall heter det nå i forskriftens § 7 at «der det av praktiske årsaker er særskilt vanskeleg å bruke fleire namn, skal det ved valet mellom norsk, samisk og kvensk leggjast vekt på kva for eit namn som har lengst tradisjon og er best kjent på staden». Selv om ikke alltid dette er like enkelt. Skal vi tillate oss et stille sukk i takknemlighet for at vi slipper unna akkurat disse problemene på Agder? Skjønt hvem vet; reindriftssamer drev tamreindrift i Bykle i en periode fra slutten av 1800-tallet. Kan det finnes samiske stedsnavn der? 13


Et dramatisk krigsminn 11. august 2013 Veien opp til rudjordsheia i Kvås i Lyngdal er bratt og tung å gå. I dag vanker det sjelden folk på heia her, som er et av de fredeligste landskap du kan vandre rundt i. Men om høsten farges bladene på trærne blodrøde, som om de vil minne om en tragisk hendelse som fant sted for 70 år siden. Om morgenen den 12. august 1943 la 12 tyske soldater seg i en halvsirkel rundt ei lita skogshytte på Rudjordsheia.. Hytta var blitt bygd i 1932 av Ole Vegge for overnatting under jakt og utslått på heia, men sommeren 1943 ble hytta base for radiostasjonen SWAN RED. De tyske soldatene ble ledet av Hauptmann Horn

fra ordenspolitiet og SS-Unterscharführer Heinrich Willführ fra Arkivet i Kristiansand. Ved hjelp av krysspeiling hadde Gestapo funnet ut at en illegal radiosender gikk på lufta fra denne vesle hytta. Fra mars 1943 hadde lingetelegrafist Johan Fredrik Jakobsen Aaros fra Søgne sammen med lingekaren Tor Hugo van der Hagen fra Farsund, operert senderen SWAN RED fra Rudjordsheia. Begge hadde tidligere samme år deltatt i operasjon «Carhampton». Fra gården Rudjord nede i dalen ble meldinger fraktet opp på heia av motstandsmannen Johan Vegge. Natt til 12. august overnattet Aaros og van der Hagen hos Isak og Bertine på heiegården Øysteinsland, som lå omkring 20 minutters gange lenger øst for hytta der senderen var plassert. Neste dag skulle de sende et siste

Det kommer til å bli folksomt rundt hytta på Rudjordsheia i august. Ved 60-års markeringen i 2003 var omkring 1000 mennesker tilstede. På bildet legger sønn til Carhampton-soldat Alfred Fløisand, Ole Petter, ned roser på Fredrik Aaaros sin minnestein, sammen med en skoleklasse fra Å ungdomsskole. Foto: Magne Haugland.


ne på Agder markeres –Tok sitt eget liv for ikke å falle i gestapos klør telegram til London og så flytte senderen til Sirdal. Aaros rigget opp radiosenderen i friluft omkring hundre meter øst for hytta. Van der Hagen mente at han hadde hørt noen mistenkelige lyder, og gikk ned mot hytta for å undersøke. Plutselig hørt han at Aaros ropte skjærende høyt: – Tor! Raskt snudde Tor Hugo seg, og fikk se tre tyskere omringe Fredrik. I neste øyeblikk oppdaget Tor Hugo flere tyskere som kom mot ham, men lynraskt kastet han seg til side i en einerbusk og la på sprang tett fulgt av tyskerne og deres skyting. Fredrik Aaros tok rolig av seg hodetelefonene og reiste seg langsomt opp i det han snudde seg og tok et par skitt bakover, omtrent midt mellom to av soldatene som så overrumplende hadde omringet ham. Samtidig som han gjorde dette, tok han seg til baken og sto plutselig med en kniv i handa. Med begge hendene kjørte han kniven inn i sin egen strupe. To tyskere løp bort til telegrafisten og prøvde å ta kniven fra ham, men greide det ikke før etter en stund. Telegrafisten blødde voldsomt og falt om på bakken. Om Aaros siste minutter og skjebne fortalte gestapisten Willführ i avhør i 1946. Den 32 år gamle Søgne-mannen Fredrik Aaros hadde valgt den tyngste av alle veier for å sikre seg mot at Gestapo ikke skulle få en sjanse til å pine og torturere ham for navn på motstandsfolk i distriktet. Liket av Aaros ble ført ned fra heia av tyskerne og avfotografert. Det ble senere aldri funnet. Både Tor Hugo van der Hagen og Johan Vegge kom seg i sikkerhet og rømte til Sverige. Johans 22 år gamle bror, Ole Bjarne, ble tatt som gissel og satt på Grini og Fannrem til freden kom. Og faren Ole Vegge ble torturert av Gestapo på Arkivet og fikk dødsdom, men freden 8. mai reddet ham. Den 12. august 1946 ble det avduket en minnestein over Fredrik Aaros like ved hytta på Rudjordsheia. Fredriks 79 år gamle far var da

til stede og sa følgende minneord: «Jeg ville så gjerne ha hatt graven til Fredrik hjemme i Søgne, og plantet blomster på den. Men slik skulle det ikke bli. Hans navn er nå innrisset på steinen her, men jeg håper og tror at hans navn også er innrisset i Livets bok i Himmelen». I august i år er det altså 70 år siden denne dramatiske hendelsen fant sted i Lyngdal. Den blir markert med naturlostur søndag 11. august klokka 11.00 fra Rudjord og opp til Rudjordsheia, hvor hytta som ble base for radiosenderen fortsatt står intakt som en relikvie. Ved hytta blir det samtale med barn til noen av Carhampton–soldatene, minneord, tale og kransnedleggelse ved en representant fra Norges forsvarsjef. For de som ønsker det, går turen videre fra Rudjordsheia til Øysteinsland, hvor det blir informasjon om Isak og Bertine Øysteinsland, samt Esther Øysteinsland – hushjelpen på Helle. Arrangementet er et samarbeid mellom Søgne, Lyngdal og Farsund kommuner, samt Lyngdal Historielag. Av Magne Haugland

70-ÅRS KRIGSMINNEMARKERING for Linge-telegrafist J. Fredrik J. Aaros Søndag 11. august Samlingssted: Rudjord i Kvås, 8,5 km nord mot Eiken fra Presthøl-rundkjøringen på E39. Info kl.10.45. Avgang kl.11.00. Programstart på Rudjorsheia kl.12.30. Tlf. 38 33 40 40 eller 901 45 871 FORTS. NESTE SIDE

15


Krigshelten Aaros Johan Fredrik Jakobsen Aaros ble født 11.1.1911 i Søgne og dro tidlig til sjøs. Han tok både telegrafist-, styrmanns- og skipperskole. Fredrik var hjemme på ferie i Søgne da Nazi–Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940. I mai samme året dro Aaros sammen med tre kamerater i seilbåten «Lady Nancy» til England for å ta opp kampen. Aaros meldte seg til tjeneste i Den norske marine, og hadde ei tid eskortetjeneste om bord i jageren «Mansfield». I juni 1941 gikk han inn i det som skulle bli Kompani Linge, og i desember samme år ble han sendt til Ålesund på operasjon «Antrum» for å instruere en lokal telegrafist. I februar 1942 skulle Aaros avløse Odd Starheim som telegrafist på Helle i Flekkefjord. Men Shetlands-skøyta «Olav» måtte gjøre vendereis utenfor Egersund på grunn av sterk havis og angrep fra tyske fly. I et Lewis-maskingevær hang Farsunds-gutten Tor Hugo van der Hagen og fyrte løs mot flyene. De ble reddet av en snøbyge, og satte igjen kursen mot Shetland. I to og et halvt døgn sto Aaros sammenhengende i styrehuset og tok seg av navigeringen. Vinteren 1943 var Aaros telegrafist på Linge-kompaniets mest katastrofale operasjon under krigen, operasjon Carhampton. Oppdraget gjaldt å kapre noen tyske båter ved Flekkefjord og føre dem over til Storbritannia. Da operasjonen var over, fikk Aaros ordre om å dra til Kvås for å operere senderen derfra sammen med Tor Hugo van der Hagen (1916–1993). De fikk opphold hos familien Ole Vegge på Rudjord og hos Isak og Bertine Øysteinsland. Sønn av Ole Vegge, Johan (1919-2010), brakte meldinger og beskjeder opp til hytta på Rudjordsheia. Telegrammer om tyske skip som passerte Lista, eller ubåter i Farsund, ble således sendt fra Kvås til UK. I juni 1943 ba London dem om å undersøke om tyskerne hadde spent en kabel tvers over dalen nedenfor Knaben for å hindre flyangrep på gruva. Den 12. august 1943 ble Aaros og van der Hagen overrumplet av tyskerne ved hytta på Rudjorsheia. Tor Hugo van der Hagen klarte å flykte, men Johan Fredrik J. Aaros tok sitt eget liv for å unngå å falle i tyskernes hender. Av Magne Haugland

16


Alle gode ting er TrE! Støa leketøyfabrikk i Marnardal

I 85 år har det vore aktivitet i leiketøyfabrikken på støa i Øyslebø. I alle desse åra har tusenvis av treleikar og suvenirar funne vegen til hus og heimar i noreg. så korleis kom dette «industrieventyret» i gong? Olav Øen (85) i Øyslebø har 67 års fartstid i fabrikken. Han fortel: – Det var odelsguten Olav Fidjestøl (1904– 1990) som starta arbeidet i 1928. Etter avslutta skulegong, kjøpte han seg ein dreiemaskin i Kristiansand. Moglegvis fann han ut at tradisjonell gardsdrift ikkje var noko for han, for han byrja å eksperimentere med dreiemaskina heime på låven i Støa. Ved eit tilfelle kom han til å dreie nokre trestykke som kunne bli leikefigurar. Dermed var mykje gjort, fortel Øen.

Dei første trefigurane Den fyrste tida laga Olav Fidjestøl seks ulike figurar. Då var delane sett saman ved hjelp av gummistrikk. Da krigen kom i 1940, blei det vanskeleg å få tak i nok strikk, så leikene blei teken ut av produksjon. Men snart kom nye treleikar. Dei blei alle gjeve namn, og den mest populære var nok trefiguren «Pedersen», som kom allereie i 1938:

– «Pedersen» var ein trefigur med ein ring nedst på eilengre trestong, der borna kunne tre innpå nye ringar i alle regnbogens fargar. Øvst var det eit klovnehovud og ei raud topplue. Figuren er framleis populær. Andre typar leikar som har vore produsert i fabrikken er dokker, sprellemenn, hestar og trekkdyr på hjul – alt i tre, fortel Øen.

Arbeidet i fabrikken Den første fabrikkbygningen på Støa blei oppført i 1927–28. Verkstaden blei utstyrtmed dreiemaskinar, pussemaskinar, boremaskinar og sag. I lageravdelinga hadde Fidjestøl ulike treemne (gjerne bjørke-emne), som han hadde skore ned frå skogen rundt fabrikken. Desse skar han så ut som fire- og åttekantar, som etter turking vart forma i verkstaden ved hjelp av dreiebenk og pussemaskinar. Alle figurane var så måla for hand og då gjerne i spreke fargar. I dette målearbeidet sysselsette Fidjestøl fleire av syskena sine, og mange bygdekvinner. Sistnemnde fekk såleis ei alternativ inntektskjelde i ei tid der biarbeid for kvinner ikkje var så vanleg. Og det kunne bli mykje arbeid, minnes Øen. For nokre av figurane bestod av opp mot 30-40 delar som alle skulle målast i mange fargar. FRAMHALD NESTE SIDE

Olav Øen (85) i fabrikken der han har arbeidd i 67 år. I 2012 fekk han kulturprisen i Marnardal kommune for å ha teke vare på ein viktig del av den lokale kulturhistorien. 17


stabbur eller kvinnefigurar i norsk nasjonaldrakt. Og Øen nemner i tillegg salt- og peperkar utforma som barnefigurar og korketrekkarar med figurar i enden. – Som følgje av denne auka etterspurnaden, bygde Olav Fidjestøl ein ny fabrikk i 1947. Den ligg framleis ved Høyevatnet her i Øyslebø. No blei alle produksjonsledda samla i ein bygning, og det var sjølvsagt ein fordel, fortel Øen.

«Olav Øen. Leketøy- og souvenirfabrikk»

Telefontrollet er ein populær suvenir frå fabrikken i Øyslebø. Trollet hadde ein kasse på ryggen til telefonpengar. Desse trolla blei utforma av Odd R. Jørgensen frå Songdalen.

Og det var i 1945 at Olav Øen (f.1928), opphavleg frå Ytre Sogn, kom til bygda. Han fekk seg raskt arbeid på fabrikken og der møtte han Aslaug, dotter til fabrikkeigaren. Etter nokre år gifta dei seg og i 1970 vart det eigarskifte. Olav og Aslaug tok over og gav fabrikken namnet «Olav Øen. Leketøy- og souvenirfabrikk». Dei fekk eit nytt oppsving: – Vi fekk til eit samarbeid med Den norske Husflidforening i Oslo. Dei marknadsførte og selde produkta våre og dette gjekk godt i fleire år, fortel Øen. På det meste sysselsette fabrikken over 30 personar og laga opp mot 180 000 artiklar kvart einaste år!

Plast kjem på marknaden

ny motgang

Mot slutten av 1930-talet gjekk salet frå fabrikken godt. «Olav Fidjestøl Leketøyfabrikk», som fabrikken då heitte, hadde 10–15 namn på lønningslista som produserte, monterte og måla figurane. Produkta leverte han vidare til handelsreisande og til ein distribusjonssentral i Kristiansand. Men etter andre verdskrig dukka det opp eit nytt, konkurrerande «vidunderprodukt»: Plast. Så korleis kunne treprodukta frå fabrikken i Øyslebø hamle opp med dette?

Henta idear utanfrå Olav Øen fortel at Fidjestøl var mykje ute og reiste. Dette ga han truleg ideen til å starte opp produksjon av tresuvenirar. Fabrikken endra snart namnet til «Olav Fidjestøl Leketøy- og Souvenirfabrikk» og det blei ei vellukka transformering. For no byrja så smått folketurismen å vinne fram. Folk kom syklande, seinare bilande til ukjende stader i Noreg, deriblant til Støa i Øyslebø. Og der fekk dei med seg suvenirar utforma som norske troll, norske 18

Men då jernbanestasjonen og bussruta blei lagd ned, blei det på mange måtar starten på slutten for den store aktiviteten. – Etter dette vart det mykje vanskelegare å få sendt av garde varene og få tilsendt det materiellet vi trong. Ein del år køyrde eg rundt med varer om kvelden etter jobb, men det var både kostbart, tungvindt og tidkrevjande, minnes Øen. Så døydde kona Aslaug på slutten av 1990talet og masseproduksjonen tok slutt. Dei siste tilsette slutta og Olav tok til å lage leiker på minimumsnivå. I mange år så det ut til at verksemda skulle ende med Olav. Men så:

ny giv og nye eigarar Seinhausten 2011 tok ekteparet Irene Spikkeland (39) og mannen Gerhard (42) over fabrikken. Begge har arbeid ved sidan av, men håper på sikt å kunne leve av arbeidet i fabrikken: FRAMHALD NESTE SIDE


Nokre av trefigurane som vert produsert i dag. Den populære «Pedersen» er den høge trefiguren heilt til høgre. Foto: Kari Glomså Den første fabrikkbygningen på Støa blei oppført i 1927–28. I 1947 bygde Olav Fidjestøl ein ny fabrikk ved Høyevatnet. Der ligg fabrikken framleis.


Seinhausten 2011 tok ekteparet Irene Spikkeland (39) og mannen Gerhard (42) over leietøysfabrikken i Øyslebø. Allereie året etter vart dei nominert til kulturminnevernprisen i Vest-Agder for å halde gamal handverkstradisjon i hevd og for å ha utvikla verksemda vidare. Foto: Øyvind Adrian Skogmo, avisen Lindesnes

–Målet er å ta vare på det som har vore en viktig arbeidsplass for unge og eldre i Øyslebø og bygdene ikring. I fabrikken sit historia bokstavleg talt i veggene. Her vil me føre arven vidare og forsøke å lage kortreiste kvalitetsleiker for nye generasjonar, som vi håper foreldra framleis vil kjøpe til sine born, fortel Irene, der ho nøysamt pakkar inn ei treleike bak salsdisken på Støa. Og ho legg til:

Og mykje tyder på at ekteparet Spikkeland vil lukkast. I fjor var dei ein av fire verksemder som vart nominert til kulturminnevernprisen i Vest-Agder. I tillegg har dei fått mange godord med seg på vegen. Om du passerer Marnardal denne sommaren, så ta gjerne vegen innom Støa Leketøyfabrikk. Fabrikken har åpent torsdag–sundag kl. 12–18. Då kan du få ein historietime med sus i og leiker med sjel i!

– Gjennom å opne opp verkstaden for born og vaksne, så håper me at dei kan sjå korleis leikene blir til, medan dei yngste kan få lage sine eigne leiker. Målet er at leketøysfabrikken skal bli ein attraksjon for alle barnefamiliar som gjestar Sørlandet, avsluttar Irene Spikkeland.

Av Johnny Haugen

20


STØA LEKETØYFABRIKK i MARNARDAL

Støa leiketøyfabrikk har òg butikkutsal. Her har Inga Lauvdal fått med seg mange «Pedersen». Bak disken Irene og sonen Svenke Spikkeland. Foto: Støa Leketøyfabrikk

* Starta i 1928 av Olav Fidjestøl på Støa i Øyslebø * Produserte treleiker og suvenirar i fleire titals ulike variantar * Dagens fabrikkbygning blei oppført i 1947 og ligg ved Høyevannet * På 1970-tallet sysselsette verksemda 35 personar og det blei produsert 180 000 einingar i året * Olav Øen dreiv verksemda fra 1970 til 2011. Dei fyrste åra samen med kona Aslaug, seinare på eigahand * I 2011 tok Irene og Gerhard Spikkeland over verksemda, som no ber namnet Støa Leketøyfabrikk * Fabrikken er ein av Noregs eldste leiketøysprodusentar

Olav Øen er framleis med i fabrikken når ekteparet Spikkeland treng hjelp. Her er han saman med Gerhard Spikkeland på verkstaden. Foto: Støa Leketøyfabrikk. 21


Om «Brandangerforliset» i 1940 viktig bokverk. Jeg undres likevel på om kildegrunnlaget har vært bredt nok, når jeg ser hva som er skrevet om min onkel Sigurd Sandø (1906–1964) og Brandangerforliset.

Feil årstall og feil tolkning Aller først – kanskje en bagatell – men likevel; torpederingen av M/S Brandanger skjedde i 1940 og ikke i 1941(!). I tillegg så løftes kaptein Elling Johan Andersen fram på bekostning av andre besetningsmedlemmer. En av dem som dette går utover, er min onkel, 1. styrmann Sigurd Sandø. Dette poenget kan illustreres gjennom to sitater fra det dramatiske forliset 11. oktober 1940: «Den tredje båten på båtdekket, bemannet av 1. styrmann [onkel Sigurd Sandø] og seks mann, og som skipsføreren og tømmermannen var behjelpelig med å sette ut, kom heldig på vannet. Men da fangelinen ble kappet, ble de to sistnevnte etterlatt på det synkende skipet. Båten rodde bort». I 2010 gav forfatter og journalist Kristen Taraldsen ut boka «Frihetens seilas. Krigsseilere fra Aust-Agder i uteflåten 193945». Oppslagsverket er det første i en serie om 2000 sjøfolk fra Aust-Agder som seilte under andre verdenskrig. Det første bindet i serien er i sin helhet viet skipsførere fra Aust-Agder. Til sammen førte godt og vel 200 skipsførerne fra østfylket en femtedel av skipene i «verdens største rederi», Nortraship. Det er all grunn til å gi forfatteren og hans mange medhjelpere honnør for et 22

Og lengre ut i artikkelen: «Skipsfører Andersen og tømmermannen klamret seg fast til en livredningsflåte. Andersen hadde klart å få med seg de viktigste skipspapirene, men de ble vasket bort av den høye sjøen. Kort tid senere avtok vinden, og sjøen la seg. Andersen og tømmermannen ventet på at 1. styrmannens båt skulle komme tilbake og ta dem opp, men de måtte bare konstatere at den var borte». I disse to sekvensene fremstilles 1. styrmann Sigurd Sandøs handlinger som klanderverdige, ja nærmest en som «sviktet» kapteinen og tømmermannen. Men gjorde han virkelig det?


Det bergenskeide skipet M/S Brandanger ble senket i Atlanteren den 11. oktober 1940. Her står førstestyrmann Sigurd Sandø foran skipet i begynnelsen av krigen. Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand

Som kildegrunnlag benyttes sjøforklaringen som ble avholdt i Liverpool den 25. oktober 1940 etter Brandanger-forliset. Under sjøforklaringen fremkom følgende anførsel av retten (etter at hovedvitneavhøringen var ferdig); «….så fremstod skibets 1. styrmann som hadde forlangt å bil avhørt». Hva var årsaken til dette ekstraordinære forlangende fra styrmannen?

sigurd sandø forklarer seg Det som ble klart under sjøforklaringen i oktober 1940 var at 1. styrmannen ikke kjente seg igjen i beskrivelsen til kapteinen. Under styrmannens forklaring var det spesielt to poenger som var viktige å få fram: 1) Hvor vanlig er det å kappe fangelinen etter låringen av livbåter på opprørt hav? 2) Hva kan en forvente av låremannskapene som står igjen på det synkende skipet?

I sin redegjørelse til retten forklarte Sandø at mannskapene ombord ble spesielt drillet i å holde livbåtene klare av skipssiden ved låring. Hensikten var å forhindre at livbåten ble knust mot skipssiden. Under uvær var et av virkemidlene å kutte fangelinen til båten. I tillegg var låringsmannskapene på skipet instruert til å hoppe i sjøen umiddelbart etter utført oppdrag, slik at mannskapene kunne få dem om bord i livbåtene. I tilfellet Brandanger ble den ene livbåten knust mot skipsiden rett etter torpederingen og flere av mannskapene mistet livet. Dette skjedde like før 1. styrmannens båt ble låret. Så da var det kanskje ikke så rart at han beordret fangelinen kappet? Dessuten så hoppet ikke kaptein Andersen og tømmermannen i sjøen, slik som avtalt. Dermed måtte livbåtmannskapene bare ro bort. FORTSETTELSE NESTE SIDE

23


Brev fra Bård Haugland I 2005 fikk jeg et brev fra en person som til da var helt ukjent for meg. Det viste seg å være Bård Haugland fra Suldal som hadde seilt sammen med min onkel på Brandanger under krigen. I brevet fortalte han om sine opplevelser under torpederingen. Så hvordan vurderte han situasjonen den 11. oktober 1940? Bård Haugland forteller: «... Jeg kom meg ned i 1. styrmann Sigurd Sandøs livbåt, som trass i lo side og høy sjø gikk klar av skutesiden på en elegant måte. Selv lå jeg i bunnen av livbåten og utløste slipphaken da ordren kom fra førstestyrmannen, mens alle de andre holdt båten klar av skutesida med årene. Situasjonen ble mesterlig dirigert av førstestyrmann Sandø. Rutinen og avtalen var at kapteinen og tømmermannen som stod igjen på «Brandanger» og låret livbåten, skulle hoppe i sjøen så snart livbåten tok vannet, for deretter å bli plukket opp av oss. Imidlertid hoppet de ikke, men gikk akterover på «Brandanger». Senere fikk vi opplyst at de forventet at livbåten skulle komme oppunder hekken slik at de kunne fire seg tørrskodd ned i livbåten. Vi forsøkte å ro opp under hekken, men det var umulig i det overhendige været og dessuten var «Brandanger» fremdeles i sig forover. Så vi måtte gi opp». Om sjøsettingen av livbåten var dramatisk, var ankomsten til Liverpool ikke mindre dramatisk. Bård Haugland avsluttet sin beretning slik: «Vi var heldige som hadde førstestyrmannen i vår båt. Han var en prima navigatør som med sitt kompass satte kursen mot Irland, mens vi seilte og rodde. …Etter 5 døgn i livbåten ble vi plukket opp av Glasgowskipet «Clan Mc Donald», der vi fikk en eksklusiv behandling med tørking av klær og god mat. Etter 4–5 døgn ombord kom vi til Liverpool. Der fikk vi en særdeles ufin velkomst av vår kaptein som hadde arrivert der en ukes tid. Vi møtte ham på veien opp til 24

Bård Haugland fra Suldal var ombord på Brandanger da den ble torpedert i oktober 1940. Senere skrev han brev til artikkelforfatteren om hans opplevelser under krigen.

det norske konsulatet. Han gikk rett opp i ansiktet til vår styrmann og snerret på sin sørlandske dialekt: «å blei det av dæ størmann, da skuda gikk ne’?» Det var en veldig lei opplevelse for oss fra livbåten, som hadde en følelse av at styrmannen vår langt på vei hadde bidradd til at vi kom helskinna fra forliset». I ettertid er det ikke vanskelig å forstå at dette må ha vært en sterk «velkomsthilsen» for styrmannen og livbåtmannskapet. De hadde vel strengt tatt forventet gledesscener etter å ha overlevd fem harde døgn på havet – gjennomvåte og utslitte og med streng matrasjonering før de ble reddet? Skipsfører Elling Johan Andersen var utvilsomt en dyktig og erfaren skipsfører som fortjener sin plass i krigsseilernes ærerike historie under 2. verdenskrig. Men i en omfattende framstilling som dette er det viktig å balansere ulike kilder opp mot hverandre. Da vil ville nok denne historien ha sett litt annerledes ut. Av Erling Sandø, Mosby pr. Kristiansand


Da fangeskipet MS PALATIA ble senket øst for Lindesnes 21. oktober 1942, mistet 885 sovjetiske fanger livet. Flere av disse drev senere inn til land langs kysten, og fem av dem ble funnet ved Korshavn og Hausvik i Lyngdal.

Gåtefull krigsgrav i Lyngdal I Lyngdal Historielags årsskrift for 2005 ble det gjengitt et brev fra august 1945 som fortalte at på gården strandjord ved Lundegård i Austad var fire russere blitt begravd under krigen. I januar 2012 fikk jeg overrakt et tysk dokument som nylig var blitt funnet på Statsarkivet i Kristiansand. Av dette fremgikk det at den 23. og 26. oktober 1942 ble henholdsvis to og tre lik av druknede russiske krigsfanger funnet ved Korshavn og Hausvik: «Die Leichen wurden in unmittelbarer Nähe der Küstensicherung Strandfjord begraben». Siden likene var funnet i oktober i 1942 i sjøen, måtte det ha vært druknede sovjetiske fanger fra MS «Palatia», som ble senket like øst for Lindesnes 21. oktober med nærmere 1000 fanger ombord.

Ikke gravlagt på kirkegårdene Et dokument på Riksarkivet datert 20.3.1948 ga følgende informasjon: «To r.graver i Strandjord, Austad, er planlagt flyttet til Austad kirkegård, Lyngdal, hvor det er en del russergraver

fra för. Omkostn. beregnet til ca. kr 400.-». Jeg antok derfor at russerfangene i Strandjord var blitt gravd opp og flyttet til kirkegården i Austad. Men da jeg gjennomgikk gravferdsprotokollen for Austad kirkegård, viste det seg at ingen russere var blitt gravlagt her i tidsrommet 1945–1958. Heller ikke var de blitt gravlagt på kirkegården i Lyngdal, der det ble anlagt en samlegrav i 1953 for 16 sovjetiske fanger fra Lyngdal, Spind og Fjotland.

Jeg finner gravstedet Jeg begynte derfor å lete etter en mulig krigsgrav ved den tidligere tyske kystfestningen ved Eigehaugen i Strandjord, hvor det fortsatt er tydelige rester igjen etter den tyske okkupanten. Jeg tok kontakt med alle naboene i området; blant annet flere som vokste opp like i nærheten under og rett etter krigen. Men ingen kunne merkelig nok erindre, eller hadde blitt fortalt at det hadde blitt begravd mennesker her under krigen, eller at fem lik hadde blitt gravd opp på den vesle gården Strandjord. FORTS. NESTE SIDE

25


Slik så den forhøyde og overgrodde graven på 1,40 x 2,20 meter ut, rett etter de første spadetakene. Den forhøyde jordvollen var ca. 30 cm høy. Foto: Magne Haugland

Her står jeg i grava etter å ha funnet tau- og uniformsrester på ca. 1,20 meters dybde. De to stikkene angir lengden på grava. På de oppgravde jordmassene er det plassert fem røde roser i ærbødighet og respekt for de omkomne russerfangene. Foto: Magne Haugland

Dersom fem personer hadde blitt tatt opp her på 1950-tallet, ville det ikke ha gått upåaktet hen ei så lita grend. Jeg var i ferd med å gi opp å finne krigsgraven, da jeg ble anbefalt å kontakte Thomas Jakobsen. Han hadde hatt besteforeldre som eide gården Strandjord omkring 1957. Da jeg ringte Jakobsen, så kunne han fortelle meg at hans morfar og mormor hadde vist ham en oppkastet jordforhøyning i kanten av et jorde, og sagt at her lå det døde russerfanger. Han forklarte meg stedet hvor graven lå, og et par dager senere dro jeg igjen til Standjord og fant den firkantede forhøyningen, ca. 25–30 cm høy, 1.40 bred og 2,20 lang, dekket av høyt gress.

En ukes tid senere ankom politiet og fylkesarkeolog Ghattas Sayej. De hadde med seg en liten gravemaskin og foretok en full åpning av gravstedet. De fant enda flere uniformstekstiler, taubiter og en knapp i et ca. 15 cm tykt lag med sort jord i graven, hvor det ellers var grus over og under. Men ingen hodeskaller og heller ingen bein eller fangenummerskilt ble funnet. Graven ble derfor ikke erklært som krigsgrav.

Graven var ikke tom Av Krigsgravtjenesten i Oslo, politiet og grunneier fikk jeg lov til å grave på stedet. Lørdag 25. august 2012 hadde jeg gravd meg ned ca. 1,20 m i det som skulle være graven til fem allierte soldater. Plutselig kvakk jeg til – i grusen som jeg hadde på spaden, stakk det ut en rest av et tau; et gammelt teinetau. På neste spadetak fikk jeg opp en tekstilbit fra en grønnaktig uniform. Jeg tok noen spadetak til og flere uniformsrester og taubiter kom opp. På det siste spadetaket hørte jeg lyden av noe hardt, og opp kom det ei rusten beltespenne. Jeg antok da at jeg var midt på et menneske, og stoppet gravingen og meldte fra til politiet 26

Forskjellige teorier Hva som har skjedd med levningene etter de fem sovjetiske krigsfangene er dermed en gåte. Kan de likevel ha blitt gravd opp og flyttet uten at noen gjenlevende har hørt om dette? Eller har samtlige beinrester blitt til mold i løpet av Beltespenna i metall som ble funnet i grava. Den var fullstendig overgrodd av rust etter nærmere 70 år i jorda. Foto: Magne Haugland


de 70 år som de har ligget der i Strandjord? Det som taler for at likene har blitt flyttet, er at arkeologene hevder at tekstiler forsvinner før lårben og hodeskallebein, samt at fangenumrene i aluminium skulle ha fulgt de døde i grava. Det som sannsynliggjør at det var en krigsgrav og at russerfangene har blitt til mold i graven som ble utgravd, er at ingen på nabogården kunne huske at likene var blitt tatt opp, videre at de fem likene ikke har blitt begravd verken på kirkegården i Austad eller i Lyngdal, samt at jeg kom til en kvadratisk grav i skogkanten som så ut som om den var urørt. Teorien om at det virkelig var ei krigsgrav jeg hadde funnet, støttes av en av Norges fremste forsker på skjellettfunn, Berit Jansen Sellevold. Jeg forela saken for henne tidligere i år, og den 14. mai mottok jeg følgende e-post: «[…] det er en mulighet for at skjelettene simpelthen er gått i total oppløsning, mens både tekstiler og metall er blitt etterlatt som morkne rester. Jordbunnsforholdene i SørNorge er svært dårlige for bevaring av skjeletter, hvis disse ikke ligger på en kirkegård/gravplass med mange skjeletter som vil ha «forkalket» jorden gjennom årene og således bidratt til hverandres bevaring. Nå lå jo «dine» omkomne russere utenfor kirkegårdsjord, og det er derfor slett ikke usannsynlig at skjelettene deres simpelthen er blitt helt omdannet og totalt nedbrutt. Det finnes eksempler på lignende forhold. Blant annet er det svært forskjellige bevaringsforhold i forskjellige myrlendte områder: i noen myrer bevares hud, hår og tekstiler, mens beinsubstansen blir helt nedbrutt. I andre myrlendte områder bevares

Bildet viser alt som jeg fant i grava den 25. august 2012. Fem taurester ses øverst til høyre. Klumpen med beltespenna øverst til venstre. Legg merke til røttene fra et bjørketre som er vokst igjennom uniformstekstilene. Foto: Magne Haugland

Politiet brukte gravemaskin for å avdekke hele grava i Strandjord. T.v. fylkesarkeolog Ghattas Sayej og politibetjent Ragnhild Smesland. I gravemaskinen kriminaltekniker Bjørn Grongstad. Foto: Magne Haugland

beinrestene mens alt annet blir nedbrutt. Dette er hva jeg kan foreslå som en foreløpig forklaring.»

noen som kan hjelpe? Så spørsmålet er hva som kan ha skjedd. Har samtlige beinrester blitt til mold i løpet av 70 år i Strandjord? Eller kan de likevel ha blitt gravd opp og flyttet til ukjent sted uten at noen har hørt eller sett noe til dette? Dersom noen av Egdes lesere kan bistå med opplysninger i denne saken, så ta gjerne kontakt med undertegnede på tlf. 901 45 871. Av Magne Haugland


«Det Ædle Formaal» Landets antatt eldste, og fortsatt eksisterende pensjonskasse ble etablert i Kristiansand i 1836. «Det ædle formaal» er en pensjonskasse for skippere og styrmenn som nylig feiret sitt imponerende 175-årsjubileum. Direksjonen ledes i dag av sin formann, pensjonert skipsfører Ove Lid. «skipperkassen» ble først formelt godkjent i Christiania i 1838 av «Comiteen for at føre tilsyn med private Forsørgelsesog Understøttelsesselskaper» Fra jubileumsskriftet i 2013 kan vi lese: «Det Ædle Formaal» er en pensjonskasse for sjøkapteiner og styrmenn bosatt i Kristiansand og Omegn. Selskapet er blant de eldste i Kristiansand og ble etablert i 1838. I 1863 ble kassen tilført en etter datidens forhold betydelig formue fra sjøkaptein Bendix J. Matthiessen. Avkastningen av disse midlene, sammen med selskapets eget grunnfond, sikrer pensjonistene (alle over 60 år, samt enker etter pensjonister) årlig utbytte. Utbytte betales hvert år hele livet ut, eller så lenge selskapet består. Det årlige utbytte er avhengig av renteavkastningen som selskapets formue gir, og beregnes pro rata i forhold til den enkeltes innskudd. For tiden består selskapet av 19 innskytere og 75 pensjonister» Uten pensjonskassen generøse mesen, skipper Bendix Matthiessen, hadde knapt pensjonskassen overlevd i hele175 år. Skipper Matthiessen donerte så og si hele sin formue til det Ædle Formaal.

Hvem var sjøkaptein Bendix Matthiessen? Bendix Jørgen Matthiessen var nest yngst av seks barn. Hans søster var gift med Robert Major, kjøpmann og eier av Kongsgård Garveri. I boken «Kristianssands næringsliv i ældre og nyere tid» utgitt i 1902, finnes det bilder av 28

broren Josias og faren, som var dansk, Christian Matthiessen. Bedix står også nevnt her, men uten bilde. I samme bok kan man lese om «Consul Matthiessen Værft». Det kan her nevnes at faren, Christian Matthiessens privathus var det samme hus som siden hen ble Børsen i Børsparken. I 1821 kjøpte faren denne boligen i Rådhusgata 3 av den kjente forretningsmannen på denne tiden, Peder Mørch jr. Bedix kom med andre ord fra en svært velstående familie. Fra Det Ædle Formaals eldste protokoller tar jeg med følgende utdrag: «Skibscapitain Bendix Jørgen Matthiessen, født i Christianssand den 23de Febr. 1814. Hans fader var Consul Christian Matthiessen, født paa Øen Als 1780 og Moderen Fru Christine Mathea Matthiessen født i Christianssand, hvor hendes Fader Jørgen Berentsen var Kiøbmand. - B. Matthiessen var foruden Skibsfører tillige Skibsreder, og havde som saadan faret til søs i mange Aar. Han kjente saaledes nøie til Sømandslivet, og de Farer, som Sømanden under Udførelsen af sin Gjerning i Livet er udsat for, og mon ikke da, medens han havde disse for Øie, den Tanke vektes for ham der, som neden anført senere blev til en saa sinrik Virkelighed.- I lang tid før sin Død led han under et svækket Helbred og dette har visselig været grunden til at han oppgav Sølivet, og tilkiøpte sig en Landeiendom heri Nærheden, hvor han boede til sin Død den 8de Mai 1864. – Hans Færd var stille og bramfri; hjelpsom var han mod den Trengende, eftergiven og god mod Enhver, der kjendte ham. Han havde heller ikke glemt Enker og Faderløse af Sømandsstanden; thi paa hans Dødsdag blev frembragt et Testamente, hvorved han til Selskabet testamenterede hele sin Formue der udgjorde den betydelige Sum af 14,539 Spd. – Testamentet indtakes her saalydende: Jeg erkærer herved som min sidste Villie, at Alt hva jeg ved min Død efterlader mig af


urørligt og rørligt Gods, deri inbefattet min tilkommende Moderarv, såvel som min Faderarv, om jeg skulle overleve min Fader, skal tilfalle Skipperkassen i Christianssand «det ædle Formaal» kaldet, mod der af bemeldte Stiftelsens Midler aarlig udbetaler: 100 er et Hundrede Spesidaler til hver av mine tvende Brødre Christian og Ottos’s Døttre, Anna og Magrethe,........50 er femti Spesidaler til Pigen Tone Ansteinsdatter af den under min Gaard beliggende arvefaste Plads, fortiden tilhørende Moderen Enken Berthe Anstens Enke, under samme Betingelser, som over Post 1. er anført med Hensyn til hendes ugifte eller Enkestand. Samtlige disse Legater tilfalde Mødrene for deres Livstid, om de som Enker overleve deres Døttre. ....» Lørdag 30. juni 1979 har Fædrelandsvennen en lang artikkel om den nevnte enken Berthe som Bertesbukta er oppkalt etter, fortalt av oldebarnet Haakon Hansen som da var 75 år. I artikkelen i Fvn står det: «Berte fikk arbeid hos en mann som het Mathisen, han eide Roligheden, han var kaptein og det fortelles om ham at han hadde «lusesyke», jeg vet ikke hva det var, og at han alltid gikk med grå klede. Men dette er kanskje skrøner, som mangt annet, og jeg tror ikke du må skrive det. Jeg har aldri fått greie på hva «lusesyke» er. Men han var nok filantropisk anlagt, denne Mathisen, og Berte fikk arbeid hos ham, stelte kuene og hadde arbeid hele året og fikk lønn enten det nå var penger, eller mat og klede. Og slik greide hun å brødfø seg og ungene. Det står en høy gravstein – den er høyere enn til taket i stua her – på Oddernes kirkegård, og der står navnet Mathisen. Det må være ham, så han har vært en stor kar. Det var bare storfolk som fikk slike gravstøtter, sier Haakon. - Jeg tror han var av dem som hjalp folk som hadde nød. Også Berte er gravlagt på Oddernes kirkegård, og deler gravsted med sin datter Ane, og Anes datterdatter Karen; tre i ett gravsted.»

Gravstøtten (se bilde) Gravstøtten som barnebarnet Haakon forteller om i avisintervjuet ligger nord for langveggen på Oddernes kirke – til venstre når en kommer

inn hovedinngangen. Gravstedet holdes den dag i dag i «ship shape» av Selskapet Det Ædle Formål. Den 10. desember 1865 besluttet Generalforsamligen å reise en minnestøtte på graven hans med følgende inskripsjon: «Skibscapitain Bendix Jørgen Matthiessen født i Christianssand 23 Februar 1814 Død 8 Mai 1864» Nede på sokkelen står: «Medlemmer av Selskabet Det Ædle Formaal reiste ham dette Minde» Av Jan Ledang

29


Agder Historielag - snar I 2014 runder Agder Historielag hundre år. For å markere jubiléet, har historiker Dag Hundstad fått i oppgave å skrive lagets historie. Likevel vil vi allerede nå løfte fram noen viktige milepæler fra historielagets arkiver.

Historielaget blir til En av de første som fremmet tanken om et historielag i landsdelen, var Vilhelm Krag. I to avisartikler i Kristianssands Dagblad 20. og 27. juni 1903, under tittelen «prosjekter 1» og «prosjekter 2», tok han til orde for opprettelsen av et statsarkiv i Kristiansand og en «historisk Forening med Hovedsæde i Kristianssand og Filialer i By og Bygd udover hele Sørlandet». Det skulle imidlertid gå flere år før Krogs ideer ble omsatt i praksis. I 1913 ble det sendt ut et innbydelsesskrift til dannelsen av et historielag, underskrevet av kjente menn som Olav Benneche, Abraham Berge, Aa. Bryggesaa, Tomas Torsvik, Vilhelm Krag og Jørgen Løvland – bare for å nevne noen. FORTS. NESTE SIDE

Vilhelm Krag (1871–1933) var ikke bare opphavsmann til «sørlandsbegrepet». I to artikler i 1903 tok han initiativ til både statsarkiv og en historisk forening «med Hovedsæde i Kristianssand». Den 28. mars 1914 ble Agder Historielag stiftet på «Klubben» i byen. Godt og vel tjue år senere (i 1935) fikk landsdelen også et eget Statsarkiv. 30

Abraham Berge (øverst t.v.), Aa. Bryggesaa (øverst t.h.), Jørgen Løvland (nederst t.v.) og Tomas Torsvik (nederst t.h.) var alle med på å støtte opp om stiftelsen av Agder Historielag.


rt hundre, men like vital!

Faksimile fra Agder Historielags eldste styreprotokoll 1914–1918. 31


Tidspunktet kunne vel knapt vært mer passende. Økt bevissthet omkring det særnorske etter unionsoppløsningen i 1905, og forberedelsene til det kommende 100 års jubileet for 1814, passet som hånd i hanske for stiftelseskomiteen. Responsen ble formidabel, og det ble innkalt til stiftelsesmøte i «Klubben» i Kristiansand den 28. mars 1914. Etter foredrag og ordskifte ble de fremmøtte enige om at landsdelen trengte et lag for å ta seg av det historiske arbeidet. Lover ble vedtatt og styre ble valgt. Agders historielag var en realitet.

Historielaget gjennom medgang og motgang De etterfølgende årene skulle vise at den første stemningsbølge som bar frem laget, snart ble erstattet av trivielle vansker med å få inn medlemskontingenten og sikre økonomien til utgivelse av et årlig lagsskrift. Den første verdenskrigen førte til en skrantende verdensøkonomi og påfølgende arbeidsledighet og lave tømmerpriser i Norge. I den gitte situasjonen var det ikke alle som kunne prioritere 2 kroner i medlemskontingent, ei heller å bruke overskuddstiden til lagsarbeid. Når historielaget likevel kom seg helskinnet gjennom krisen det første tiåret, så kan ettertiden takke Olav Benneche og Peter Lunde som nærmest bar laget på egen rygg. Då de forsvant, forsvant også aktiviteten. Men nye krefter kom til. I 1921 ble det stiftet et eget historielag for Aust-Agder, Aust-Agder Historielag. Men det var ikke liv laga med to historielag i landsdelen, i hvert fall ikke under de rådende omstendigheter (se egen artikkel om dette side 50). Laget sovnet inn etter noen år, og dermed

ble fokus igjen flyttet over på Agders historielag. I 1928 endret historielaget navn til Agder Historielag (uten genetiv S), et navn som fremdeles står støtt. I det første femten årene kom årsskriftet «Bidrag til Agders Historie» ut 8 ganger. Ny giv ble det da Aslak Fjermedal fra Iveland overtok formannsvervet i 1929. I hans 16 år som formann, fikk laget bedre økonomi med støtte fra flere foreninger og ungdomslag. Arbeidet med å samle inn gamle brev – diplomer – fra Agderregionen fra 1500–1600 ble påbegynt (Agder diplomatarium), Statsarkivet i Kristiansand ble åpnet i 1935 og medlemstallet nærmet seg 300. Så kom andre verdenskrig. Nye hinder ble lagt i veien, og måtte overstiges. Høsten 1940 ble siste styremøte holdt på Statsarkivet, og arbeidet ble formelt lagt ned. Men formann Aslak Fjermedal, som ble medlem av Nasjonal Samling, sørget for at årsskrift nr. 23 kom ut i 1941, og ytterligere to utgivelser i de påfølgende årene. Men så var det unektelig slutt for historielagets virke under krigen. I 1946 startet laget på ny frisk med nye lover og regler. Årsskriftet skulle fra nå av ikke lenger hete «Bidrag til Agders Historie» men enkelt nok «Årsskrift for Agder Historielag». Den nye formannen Daniel Danielsen ble etterfulgt av A. Ager-Hanssen og ikke minst Jon Løyland som var en drivkraft i Agder Historielag i over 50 år. De første tiårene etter krigen ble innledet med et nært samarbeid mellom historielaget og statsarkivet i Kristiansand. Statsarkivet trengte hjelp til registrering av gamle embetsprotokoller, mens bygdebokforfattere trengte arkivstoff fra pantebøker, kirkebøker og skriftepro-

Årsskriftene til Agder Historielag har endret seg mye på hundre år. Fra de opprinnelige utgavene av «Bidrag til Agders Historie» som bestod av slektshistorie, folkeminne og personalhistorie, har vi nå fått en årbok som er mer regionalt orientert.

32


Også medlemsbladet EGDE har gått gjennom store endringer siden starten i 1977. Fra å være et medlemsblad på noen få sider, er bladet nå blitt et relevant 80-100 siders regionalt medlemsblad for alle lokallagsmedlemmer på Agder. Her finner du bokomtaler, lagsberetninger, årsmeldinger, diskusjoner, intervjuer og kortere historiske artikler.

tokoller. Og østover var det til stor hjelp da Aust-Agder Arkivet så dagens lys i 1957–58. For å få fortgang i arbeidet med bygdebøker, holdt arkivar og senere statsarkivar Laurits Repstad fra Søgne, kurs i kunsten å skrive bygdehistorie, i særdeleshet gårds- og ættesoger. For historielaget ble Repstad en drivende kraft i laget gjennom 1960 og 1970tallet. Det er nok å nevne det redaksjonelle ansvaret i flere årsskifter, som styremedlem, foredragsholder og ikke minst de mange kurs som ble holdt på statsarkivet. På mange vis ble dermed også statsarkiver Kjeld HellandHansen en vesentlig bidragsyter. Økonomisk falt brikkene på plass i etterkrigstiden med

midler fra Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner. Inngangen til 1970-årene markerte et tidsskille for AH der fokus ble flyttet fra slektsgransking og folkeminne til kyst- og skipsfartshistorie, anført av Hartvig W. Dannevig fra Hisøy. I 1977 kom det første prøvenummeret av medlemsbladet EGDE, etterfulgt av det første ordinære nummeret året etter. Siden den gang har medlemsbladet komme ut med to-tre numre i året. Historielagets årsskrifter for 1978 og 1979 markerte også noe nytt: For første FORTS. NESTE SIDE

En av historielagets viktigste oppgaver er å støtte opp om arbeidet med Agdersoga.

33


Tidligere statsarkivar Laurits Repstad var en drivende kraft i Agder Historielag gjennom flere tiår. Repstad går nå i sitt 94. år og har vært med i Agder Historielag i over 60 år! Foto: Statsarkivet

gang ble det benyttet bilder både på forsiden av årsskiftet og i de enkelte artiklene. Redaksjonskomiteen bestående av historiker og forfatter Andreas Vevstad, formann Harald H. Roscher og sekretær Olav Ulltveit-Moe fra Gjerstad, var i første omgang usikker på hvordan endringen ville slå an blant konservative lesere. Men bekymringen viste seg å være ubegrunnet. AH var i takt med utviklingen, og veksten i antall medlemmer fortsatte som aldri før. I dag ville det knapt vært mulig å utgi en lokalhistorisk publikasjon uten bilder eller tegninger, men slik var situasjonen den gangen. I 1980-årene fikk laget en viss grad av profesjonalisering, anført av faghistorikere som Olav A. Abrahamsen, Berit Eide Johnsen, Gustav Sætra og Anne Tone Aanby, for å nevne noen. Ikke alle applauderte denne utviklingen. Skulle ikke historielagets virke og årsskrift være for alle skriveføre? I ettertid ser det ut til at denne «profesjonaliseringen» hadde en positiv effekt: Årsskriftet fikk en høyere (innholdsmessig) kvalitet uten at det gikk ut over lesbarheten, og antall medlemmer i AH nådde en «all time high» på midten av 1980tallet med over 1500 medlemmer.

Et tidsbilde fra Agder Historielag/Agdersoga i 1990. (f.v.): Professor Stein Tveite, statsarkivar Hans Try, formann i Agder Historielag Kristin Lundby, professor Knut Mykland og forfatter og historiker Kjell-Olav Masdalen, nå direktør ved Aust-Agder kulturhistoriske senter (Aaks). 34


Innholdsmessige endringer i årsskriftet kom ved inngangen til 1990. Mens det i 1980-årene spente vidt i både emner og tid, ble det fra 1989 bestemt at halvparten av hvert årsskrift skulle inneholde et bestemt tema (eks. samferdsel, skipsfart, skolehistorie osv.). Men etter en tiårsperiode ble denne ordningen avviklet. De siste ti-femten årene har det igjen vært en løsere struktur på årsskriftet, og historielaget har forsøkt å gi årsskriftet (og medlemsbladet Egde) en friskere layout med nytt omslag og bruk av flere bilder.

Medlemmene Det har vært et uttalt mål at begge Agderfylkene bør være likt representert i historielaget, i hvert fall så langt det er mulig. I praksis har dette vist seg vanskelig. Allerede i stiftelsesåret 1914 var det en klar Kristiansandsdominans i laget, både i styre og blant vanlige medlemmer. Dermed har utkantene, spesielt østover i Aust-Agder og vest i Vest-Agder,

kommet noe i bakgrunnen. Noe av dette skyldes at det ble etablert egne lokallag og foreninger ganske tidlig i Aust-Agder, og mange av dem har arbeidet på egen hånd. En gjennomgang av de 115 første medlemmene i Agder Historielag i stiftelsesåret 1914 støtter en slik oppfatning: 42 av medlemmene kom fra Kristiansand, ett medlem kom fra hhv. Risør, Farsund og Grimstad, to fra Flekkefjord og hhv. fire og fem fra Mandal og Lillesand. Samlet sett kom 71 av medlemmene fra Vest-Agder, mens 31 kom fra Aust-Agder, godt hjulpet av Setesdal. Ingen av medlemmene kom fra Arendal. De resterende 13 kom fra andre steder enn Agder. Kun tre av medlemmene var kvinner. Ved inngangen til 1930-årene nærmet imidlertid laget seg 300 medlemmer. Så kom andre verdenskrig, og aktiviteten gikk ned. I 1946 startet man opp igjen med ca. 200 FORTS. NESTE SIDE

Agder historielag startet med 115 medlemmer i stiftelsesåret 1914 og nådde «all time high» på midten av 1980-tallet med over 1500 medlemmer. I dag har historielaget litt over 800 medlemmer. På mange vis er dette et uttrykk for en forskyvning av medlemsmassen fra regionalt til lokalt nivå. Nå er det lokallagene som har overtatt mye av arbeidet som tilrettelegger av bygdebøker, folkeminneinnsamlinger, årbøker, kurs, seminarer og turer. 35


medlemmer, i 1950 og 1960-årene steg medlemstallet til ca. 400. Der holdt det seg stabilt i flere år. På 1970-tallet og ikke i minst 1980årene kom den største veksten i antall nye medlemmer. I 1975 viste medlemsprotokollen 900 medlemmer, tre år senere var tallet vokst til formidable 1300. På midten av 1980-tallet nådde laget sin foreløpige topp med over 1500 medlemmer. I siste halvdel av 80-årene og 90-årene holdt medlemstallet seg stabilt på 1200-1400 medlemmer. De siste 10-15 årene har medlemstallet ligget stabilt omkring 800-900 medlemmer. Kjønnsfordelingen viser fremdeles en overvekt av menn. De første årene utgjorde kvinneandelen et par prosent, i dag ca.1/4 eller vel 25 prosent av medlemmene. Mot slutten av 70-tallet kom de første kvinnene med i styret,

og Kristin Lundby (1989-91) er foreløpig den eneste kvinnen som har hatt formannsvervet. Yrkesmessig har hovedrekrutteringskilden vært ansatte i arkivverket, skoleverket eller folk fra andre utdanningsinstitusjoner. Flertallet av medlemsmassen har også vært «godt voksne» med hovedtyngden født før 1960. Opp i gjennom tidene har AH holdt årsmøter med lokalhistoriske foredrag, kurs, reiser, samlinger og seminarer i og utenfor distriktet for å fordele reisebyrden for styremedlemmene, og for å sette utkantene på kartet. Denne ordningen står fremdeles ved lag.

Fremtidsutsiktene Historiebevegelsen er stadig i utvikling. Fra 1980-tallet har det blitt etablert en rekke nye lokallag her på Agder og medlemsmassen i lokallagene er stadig økende. Til sammen har

Av Agder historielags 830 medlemmer i 2012, så kom 480 fra Vest-Agder, 214 fra AustAgder, deretter 37 fra Oslo, 20 fra Akershus og 18 fra Rogaland. Om vi bryter ned medlemstallet på kommunenivå, så har eksempelvis Kristiansand alene 180 medlemmer, etterfulgt av Mandal (49), Oslo (37), Søgne (36) og Arendal (35). Det betyr at Agder Historielag fremdeles har et stort forbedringspotensiale i ytterkantene av Agder og kanskje spesielt i østre del av Aust-Agder. 36


de ca. 50 historielagene i Aust- og Vest-Agder i dag over 10.000 medlemmer (se neste side). Kvinesdal Historielag troner alene på toppen med formidable 1300 medlemmer! For Agder Historielag er situasjonen den motsatte. Laget har fått en halvering av antall medlemmer siden 1980-tallet, men har også en annen funksjon enn tidligere: Laget er mer en samlende «paraply» for de andre lokallagene på Agder – underlagt Landslaget for lokalhistorie. Agder Historielags viktigste oppgave fremover, blir derfor å ta de tyngste regionale løftene. Det innbærer blant annet å utgi flerbindsverket Agders Historie, en regional årbok, samt å utvikle medlemsbladet EGDE til et samlende lokallagsblad for alle lokallagene på Agder. På sikt bør kanskje medlemsbladet sendes ut til samtlige lokallagsmedlemmer på Agder. Da vil historielagsbevegelsen nå et større publikum enn i dag. Om vi ser bort fra urolighetene i 2004, der Agder Historielag var nær ved å bli lagt ned, så er det et vitalt historielag som nå nærmer seg de hundre. Ja, det er all grunn til å være optimistisk for de neste hundre år! Av Johnny Haugen

Formenn i Agder Historielag 1914-2004: Olav Benneche 1914-1919 Peter Lunde 1919-1923 Daniel Danielsen 1924 Gabriel W. Fede 1924-1927 Jon Løyland 1928-1929 Aslak Fjermedal 1929-1945 Daniel Danielsen 1946 A. Ager-Hanssen 1946 Jon Løyland 1946-1950 Daniel Danielsen 1950-56 Jon Løyland 1956-1964 Niklos Hovet 1964-1969 Kristian A. Bentsen 1969-1977 Harald Holfeldt Roscher 1977-1982 Sverre Ordahl 1982-1984 Gustav Sætra 1984-1986 Olav A. Abrahamsen 1986-1989 Kristin Lundby 1989-1991 Gunnar Nomedal 1991-1994 Niels Chr. Lyhne 1994-1997 Rune Holbek 1997-2005 Beint Foss 2005-

Agder Historielag hadde kun tre kvinnelige medlemmer i stiftelsesåret 1914. I dag utgjør kvinneandelen ca. 25% av den totale medlemsmassen og er økende. 37


når ble historielagene på Agder stiftet? Stiftet Navn på historielaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsskriftets navn 1830 1907 1922 1924 1930 1932 1935 1938 1938 1941 1944 1949 1951 1956 1962 1964 1966 1967 1967 1978 1979 1980 1980 1980 1980 1981 1982 1982 1982 1983 1984 1985 1986 1988 1989 1989 1989 1989 1990 1990 1991 1991 1992 1994 1995 1995 1998 1999 1999 2002 2007 2008 2013

Christianssands Byselskab . . . . . . . . . . . . . . . . . Søgne Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Selskapet for Grimstad Bys Vel . . . . . . . . . . . . . Fjære Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eide Sognelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hægeland Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øvrebø Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Landvik Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vestre Moland & Lillesand Historielag . . . . . . . Gjerstad Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Finsland Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Søndeled og Risør Historielag . . . . . . . . . . . . . . Aust-Agder Museums og arkivlag . . . . . . . . . . . Høvåg Museums- og Historielag . . . . . . . . . . . . Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand . Vegårshei Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Øyestad Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tromøy Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åmli Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flosta Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hisøy Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Froland Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Holum Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lindesnes Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stokken Historielag/Eydehavn Museet . . . . . . . . Austre Moland Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . Birkenes Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bygland Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eiken Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vennesla Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvinesdal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arendal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Randesund Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skjernøy Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lyndal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sirdal Historie- og kulturvernlag . . . . . . . . . . . . Tveit Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Valle Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flekkerøy Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Torridal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mandal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Åseral Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Flekkefjord Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Evje og Hornnes Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hægebostad Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Marnardal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spind Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hunsfos Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sandøya Historielag: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bråstad Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Greipstad Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Audnedal Historielag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Setesdal Sogelag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Utg. fra

Årsskrift – Medlemsskrift Fjærefolk Medlemskrift – Årsskrift Liv i Landvik Det var en gang Før i tida… Årsskrift Lokalhistorie fra .... Aust-Agder arv Fra Høvågs historie Dengang – på våre kanter De e ogoskli Hilsen fra Øyestad Årbok Jol i Åmli Gammelt fra Flosta Hisøybilder Årsskrift Vår Arv Glimt fra Lindesnes Årsskrift Dei gav oss ein arv Årsskrift – Eikjen Årsskrift Årsskrift Sånn var det Årsskrift – Lyngdalsboka Årsskrift Årsskrift – Årsskrift Temahefte Slekters gang Årsskrift Årsskrift Arnstein Årsskrift Marnar-minner Årsskrift – Sandøytårnet – Årsskrift Liv og levemåte –

Fylkeslagene Agder Historielag og Aust-Agder Historielag er ikke tatt med i denne oversikten. Det samme gjelder ulike venneforeninger.

38

Av Johnny Haugen

1992 1920 2012 1932 1996 1984 1987 1998 2007 1976 1959 1977 1981 1986 1967 1989 1984 1985 1980 1981 1980 1981 1981 2001 1982 1982 1984 1986 1995 1986 1989 1987 1990 1990 1995 1991 1994 2006 1994 1996 1996 1998 2001 2008 2001

Ant. medl. 400 128 792 115 250 50 170 195 150 315 35 564 323 160 300 65 85 150 90 333 200 100 360 350 134 100 75 86 175 1297 195 278 118 227 142 160 125 170 175 200 50 256 150 50 177 216 107 10 71 50

Totalt 10.474 medlemmer


Audnedal historielag Årbok 2012 15 artiklar fordelt på 112 sider og ein flott variasjon i tema – frå mord til bakeri, så å seie! Det er ingen tvil om at Audnedal historielag er liv laga, ettersom redaksjonskomiteen fortel at dei har hatt mange gode artiklar å ta av – og at nokre rett og slett lyt vente til neste årsskrift. Byggjing av Sørlandsbanen og det som anleggstida førte med seg er ein av artiklane som fortel ettertida om samfunnsendringane som kom etter kvart. «Utvandrarglimt frå Refsnes og Hårtveit i Grindheim» fortel òg om store endringar for busetnaden på Konsmo. Det er klårt det har mykje å seie for ei lita bygd når det er slik at mange tilflyttarar kjem til – og når mange reiser bort. Konsmo er ikkje åleine om dette – slik var det mange stader. Konsmoheimen, som nett no i lokalpolitikken tevlar med Byremoheimen om å få leve vidare, hadde 50-årsjubileum i 2012, og historielaget er dermed med på å bidra i engasjementet i denne saka. Mange stader er det slik at det er ein kamp for å halde på små aldersheimar som liksom ikkje er lønsame nok – så heller ikkje i denne samanhangen er Konsmo åleine om å ha det slik. Agder Historielag skal sjølvsagt ikkje ta stilling i ei slik sak, men me veit at det kan vere brennande frontar i slike høve, og vonar det lokale historielaget kan få lov til å bløme vidare trass i dei harde taka i kommunestyret for tida. Artikkelen om basar i Hampen fortel kor lite ein historikar treng for å kunne utleie ei heil, lita historie: Nokre basarlister vart funnen på Hampen på Barstad i Konsmo, og vips får me eit lite innblikk i korleis den fritidssysselen arta seg før. Stort sett var det heimelaga klede som var blant gevinstane, og sidan det var teke flest lodd på eit sengeteppe, var det tydeleg at det var dette som var den mest populære premien. Nyfikenheita vert pirra ved å lese tittelen

«Kamp for tyttebæra – Soga om striden for tyttebæra i åra 1946-50» – at det gjekk an å verte uvener over slike små bær! Men det var ei viktig matauk i eit tid då pengar var sjeldan vare. I vår globale verd, men ein flom av alle varer, så er det òg moro å lese om «Då ananasen kom til Ågedalstøa». For ein som er interessert i krimhistorier, er kapittel 8 om «Mordene på Røyseland» midt i blinken – desse skjedde i 1946, og me siterer avisa Lindesnes: FRAMHALD NESTE SIDE

39


Saga i Håberglia vannsaga i Høyeelva.

To bestialske mord på ensom heiegård i Konsmo skaker opp hele distriktet omkring. Abraham Stakkeland skutt ned bakfra med rifle onsdag kveld like utenfor sin bolig, ranet og slept inn i huset som deretter ble antent. Et par timer senere ble Bernhard Solli skutt ned inne på heia da han sammen med en kamerat forfulgte morderen.

Bilete frå boka

Me røper ikkje meir… Me får fylgje livshistoria til søster Oline og Emma Sveindal, det vert fortalt om saga i Håbergslia, om vitjing frå USA og markering av krigsminne, 90-årsjubileet til det lokale bakeriet, arkeologisk registrering ved Fv. 460 i Audnedal kommune hausten 2011, historia bak nokre stadnamn i Audnedal og om krigsveteranen frå 1. verdskrig, Gunvald Hellevand. Ingen forfattar er nemnt, og dermed ingen gløymt – men boka kan du skaffe deg i den lokale butikken, banken og bensinstasjonen – og på bokhandlane i Mandal, Lyngdal og hjå Berge Libris i Kristiansand. Av Borghild Løver

Det daglige brød i 90 år. Reidar i det gamle bakeriet. Bilete frå boka

40


Gud og Mammon - religion og nĂŚringsliv agderseminaret 2013


g ugdu do go gm m a ma m omno n r e rl ei gl ii go ino no go gn ænræi n r ignsgl isvl i v Bibelens advarsel mot å «tjene to herrer» står som bilde på konflikten mellom det åndelige og det materielle i menneskelivet, og budskapet er kjent: du kan ikke tjene både Gud og mammon. Med vekslende styrke har koplinger mellom religion og økonomi like fullt preget samfunn og næringsliv. I nyere norsk historie er det lett å peke på haugianernes virksomhet, men tendensen er også tydelig i miljøer rundt en rekke av 1900-tallets økonomiske entreprenører, og den kan spores i deler av dagens næringsliv. Kan religion og verdisyn fremme økonomisk vekst? Eller er det snarere slik at religiøst engasjement står i veien for materiell utvikling? Framtredende samfunnsfilosofer har forsøkt å si noe sammenfattende om dette; mest kjent er vel Max Webers tese om «den protestantiske etikk og kapitalismens ånd». Overgripende modeller kan inspirere og provosere; dagens historikere og samfunnsvitere vil nok like gjerne framheve det komplekse og motsetningsfylte i møtet mellom tro og økonomisk praksis. Gjennom årets agderseminar vil forskere med bakgrunn i ulike fagtradisjoner gi oss innblikk i dette problemfeltet.

Agderseminaret viderefører en lang tradisjon for årlige samlinger om regionalhistoriske emner. Årlige ”sommerseminar i historie” ble holdt fra 1976 og fram til for få år siden. Fra 2007 har rådet for Forskernettverk Agder videreført denne tradisjonen med et seminar lagt til høsten. Siktemålet er nå som før å nå det allmenne publikum med interesse for historie, samtidig som det blir lagt vekt på å holde høy faglig standard. Forskernettverk Agder ble etablert i 2006 som et tiltak for å fremme forskning om og formidling av Agders historie. Nettverket omfatter samtlige av landsdelens institusjoner med faghistorikere i staben, samt Historisk forening Agder (HIFO-Agder). Rådet består av representanter for Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks).

Agderseminaret 2013 er støttet av de arrangementsansvarlige institusjonene: Universitetet i Agder (UiA), Vest-Agder-museet (VAM), Statsarkivet i Kristiansand (SAK) og Aust-Agder kulturhistoriske senter (AAks)

42


program agderseminaret Torsdag 10. oktober 10.00 Frammøte, registrering, forfriskninger. Boklansering: Berit Eide Johnsen (red.) Sørlandet og utlandet. Cappelen Damm, artikkelsamling fra fjorårets seminar 11.00 Åpning av Agderseminaret 2013 ved rektor Torunn Lauvdal 11.10 Ole P. Riis: Koblinger mellem religion og økonomi i tidlig modernisering. 12.00 Nils Gilje: Hugenotter og andre kalvinister i Sør-Afrika – et weberiansk perspektiv. 12.45 Lunsj 13.45 Ola H. Grytten: Haugianere som næringslivsaktører. 14.30 Søren Byskov: Trosfællesskab, økonomisk samarbejde og virksomhedskultur i fiskeri og industri, Jylland. 15.15 Pause 15.30 Knut Dørum: Handelskapitalisme nord og sør i Norge på 1800-tallet: protestantisk etikk eller en modernistisk askeladdmentalitet? 16.15 Diskusjon 17.00 Avslutning 19.30 Middag på Pieder Ro, fiskebrygga Fredag 11. oktober 10.00 Andreas Hompland: To-kyrs industriarbeidarar mellom bedehus, bygd og fagforening. Kvinesdal 1925. 10.45 Nils M. Justvik: Klassekamp og religiøst engasjerte arbeidere i Eydehavn. 11.30 Lunsj 12.30 Bjørg Seland: Kristelige gründere – Sosial kapital og hard valuta. 13.15 Olav A. Abrahamsen: Småbyens matadorer – Religiøse og økonomiske nettverk. 14.00 Ingunn F. Breistein: Misjonæren Annie Skau i Kina – Økonomisk praksis i såkalte trosmisjoner. 14.45 Oppsummering og diskusjon 15.30 Avslutning

Forbehold om programendringer.

43


infor masjon påmelding Sted

Universitetet i Agder, Gimlemoen, Kristiansand

Tid

Torsdag 10. og fredag 11. oktober 2013

Pris

Deltakelse to dager kr. 700 inkl.lunsj m.m. Deltakelse én dag kr. 360 inkl. lunsj m.m. Tillegg for festmiddag torsdag kveld kr. 515,(eksl. drikke)

Overnatting Hotell Norge, Kristiansand tilbyr enkeltrom for kr. 945 og dobbeltrom for kr. 1145, pris per rom per natt inkludert frokost. Hotellreservasjon ordnes av den enkelte på www.hotel-norge.no eller tlf. 38 17 40 00. Vis til Universitetet i Agders hotellavtale ved reservasjon, ref. nr: 232708 Påmelding

Bindende påmelding innen 25. september på https://eras.uia.no/reg.php?id=208. Alternativt e-post til karin.b.hansen@uia.no eller på telefon: (47) 38 14 12 50

Kontaktperson, faglig program: Bjørg Seland, UiA: bjorg.seland@uia.no Kontaktperson, praktisk arrangement: Karin Beth Lee Hansen, UiA: karin.b.hansen@uia.no

44


Museumsstemne på Rygnestad 1928. Mykje folk samlast, og entusiasmen var stor, men det var vanskeleg å få fortgang i arbeidet. Foto: Jon O. Løyland

setesdalsmuseet 75 år Den nasjonale oppbløminga i tiåra etter 1814, var med på å setje setesdal på kartet som eit kjerneområde for gamle norske tradisjonar med røter tilbake til mellomalderen. Folk kom og såg og vart oppglødde. Gjenstandar skifta eigarar. Ofte det gamlaste og mest praktfulle. Mykje til private, men også til samlarar som Arthur Hazelius som i 1872 hadde skipa nordiska Museet i stockholm. Setesdalstun vart bygde opp både i Oslo og i Kristiansand. Kong Oscar II’s samlinger på Bygdøy vart seinare Norsk Folkemuseum, og Kristiansand Folkemuseum er i dag Vest-

Agder-Museet sitt anlegg på Kongsgård ved Kristiansand. Setesdølane tok til å vakne, og dei første røystene tok til å heve seg for å få til noko i sjølve vallebygda. Initiativtakarar var den innflytta kunstmålaren Lars Osa og seinare lensmann Juel Lund. I 1914 vart det sett i gang arbeid med å samle inn pengar. Det vart ordna tomt i Prestevodden i Valle, og ei gamal årestoge frå Åmli i Valle kom på plass. Finansiering av museet stod att. Ungdomslaga arrangerte museumsstemner som samla mykje folk, men pengane mangla framleis. Knut Hoslemo var ein av dei som frykta at alt dette gamle ville forsvinne, og såg på utviklinga som alt var i gang: «Kva skal ein segja FRAMHALD NESTE SIDE

45


Første museumsstyret på synfaring i Prestevodden 10. juni 1938: Torgeir Bjørnarå, Tarald Nomeland, Kristian Stubseid, Svein O. Rygnestad, Torjus Åkre, Gunnar Haugå og Ånund Skomedal. Foto: Jon O. Løyland

naar ein ser sæbygg-gjentor kjem trippande etter vegen med lakkerte sko med høge hælar og med halvsilkesokkar? – Jau, «naar satan hev fenge tak i litlefingeren, hev han snart heile handi», heiter det. og soleis gjeng det vel her au. Moten tek til på føtene og et seg snart uppover kroppen til toppen med ein pariserhatt paa ein rundvoren haarknapp.» Det nærma seg ei løysing då ein sjølvoppnemnd delegasjon med lærarar sommaren 1937 tok turen inn til Oslo for å treffe den utflytta valldølen og skulemannen Torgeir Bjørnarå. Ein plan vart utarbeidd og seinare vedteken i kommunestyra. 9. juni 1938 vart det kalla inn til eit første møte. Dette har seinare vorte rekna som stiftingsdatoen til museet. Torgeir Bjørnarå hadde til no hatt eit godt grep om saka, men til det fjerde møtet i plannemnda i mai 1939 meldte han forfall og trekte seg ut av det vidare arbeidet. Jon O. Løyland overtok som formann, og det var 46

under hans leiing at museumsplanen vart sett ut i livet. Det låg i korta at det no skulle flyttast bygningar til Prestevodden. Bygningane dei hadde sett føre seg stod i Nordigard Rygnestad, som var til sals. Departementet løyvde kr. 4000,-, men på det vilkår at bygningane vart ståande på Rygnestad. 1942 var første sommaren at Setesdalsmuseet hadde omvisar i tunet. (Det må leggjast til at Kristiansand Folkemuseum fram til 1952 var eigarar Nyeloft, og hadde sin eigen omvisar der.) Det tok til å gå gjetord om tunet. Folk strøymde til, og besøkstala auka år for år. Gyro Rygnestad og mannen Ånund var dei faste omvisarane som gjestene lærte å setje stor pris på. Jon O. Løyland vart som nemnt vald til Setesdalsmuseet sin første formann i 1938, og sat heilt fram til 1964. Med seg i styret hadde han m.a. Tarald Nomeland og Torjus Åkre frå Valle, Jon B. Rysstad frå Hylestad og frå 1946


Eivind Ose frå Bygland. Det var denne grupperinga som dreiv fram museumsarbeidet i åra etter krigen, og 2. pinsedag i 1965 vart det skipa til ei kulturstemne på Rysstad der desse fem var heidersgjester. No skulle nye kostar få lov til å feie. Ein ny generasjon hadde overteke representerte med folk som Knut Gjerden, Torleiv H. Bjørgum og Olav J. Løyland. Museet vart som før leia av eit styre med kommunalt oppnemnde medlemer frå Bykle, Valle og Bygland. Samstundes pågjekk det anna museumsarbeid både i Bygland (Bygland museum) og Bykle (Huldreheimen, seinare også Lislestog og Hovden Jernvinnemuseum.) I Valle vart den gamle lensmannsgarden Tveiten kjøpt inn og restaurert, og stod klar til opning i 1977. Så langt låg det mykje idealisme og dugnad bak. Etter kvart vart krav til fagleg kompetanse også eit aktuelt tema. Tanken om ei konservatorstilling begynte å take form i 1974, då fylkeskonservator Ulf Hamran første gongen lufta tanken. Valle kommune følgde opp med eit vedtak i 1977, at dersom Valle vart lokaliseringsstad for konservatoren, vil dei vere med økonomisk. I mellomtida (1975) hadde Setesdalsmuseet også kome med på tilskotsordninga til halvoffentlege museum. I 1982

fekk Setesdalsmuseet sin første fast tilsett medarbeidar, Sigrid Bø, som kombinerte styrarstillinga på museet med halv stilling som distriktskonservator. Ho vart etterfølgd av Leif Dybing eit par år seinare, og deretter Thor Gunnar Hansen i 1986. Neste steg sa seg nesten sjølv; eit eige administrasjonsbygg. Den 20. september 1991 vart grunnsteinen til Setesdalsmuseet lagt ned av dåverande bistandsminister Grete Faremo. Bygget vart teke i bruk hausten 1992, og høgtidleg opna av HKH dronning Sonja den 10. mai 1993. Også Kong Harald var med, og i det strålande maiværet vart det ei stor oppleving for alle. Ei rekkje gjester var innbedne, og bygdefolket møtte fram i store hopar for å få alt med seg. Då museet vart teke i bruk hausten 1992 var det berre to som arbeidde ved museet. Thor Gunnar Hansen styrar/distriktskonservator og Anna Stella Karlsdottir tilsett som nytilsett museumspedagog. Ho overtok roret i 1996, og har sidan då sete som leiar av Setesdalsmuseet. I 1993 var ansvarsområdet berre dei musea som Setesdalsmuseet hadde eigedomsretten til. FRAMHALD NESTE SIDE

Dåverande bistandsminister Grete Faremo legg ned grunnsteinen den 20.9.1991. Prosjektleiar Hallvard Homme ser til at siste utgåve av Setesdølen, Agderposten og Fædrelandsvennen, byggjeteikningane og annan museumsinformasjon samt to CD-plater vert lagde i skrinet som ei helsing til framtida.

47


Frå opninga 10. mai 1993. Styreleiar Astri Rysstad på talarstolen med ordførar Tarald Myrum, HKH Kong Harald, HKH Dronning Sonja og fylkesmann Signe Marie Stray Ryssdal som tilhøyrarar på fremste benk.

Det vil seie Rygnestad, Tveitetunet, Prestevodden i Valle og husmannsplassen Hagen i Bygland. Både i Bykle og Bygland kommunar hadde det vakse fram andre museumsinstitusjonar som levde sitt eige uavhengige liv. Det låg i korta at det var behov for nærare samarbeid, og til det trongs det styringsreiskap. Den kom med museumsplanen i 1996, som vart starten på eit mykje tettare museumssamarbeid i heile øvre del av Setesdal. Då departementet i 2002 tok initiativ til å samle alle desse små musea i større einingar, til såkalla konsoliderte museum, var grovarbeidet gjort i Setesdal. Utfordringa bestod i også å gjere avtalar med dei to andre kommunane som då var i regionen – Evje og Hornnes og Iveland. Dette kom på plass i 2005, og frå 1.1.2006 har museumsarbeidet i Setesdal vorte styrt gjennom ein felles administrasjon. Samstundes vart også Aust-Agder fylkeskommune medeigar i Setesdalsmuseet. Bygget gav mogelegheiter til å arbeide på andre måtar enn før. Gjenstandar vart reingjorde og lagde på plass i reolar i magasinet. 48

Dei vart fotograferte, og alle opplysningar samla inn på eitt skjema og lagra på data. Faste utstillingar som «Frå vogge til grav» – den første draktutstillinga – Kraftverksutstillinga, Løylandsloftet og Hans Henrik Holm formidla Setesdal sin historie på måtar som ikkje hadde vorte brukt før i dalen. I tillegg har det vore årlege sommarutstillingar eller temautstillingar som har sett fokus på så vidt forskjellige ting som barneleiker og lusekufter, amerikautvandring og snøscooter. Setesdalsmuseet har også innarbeidd ein tradisjon med å gi rom til god målarkunst. Den første utstillinga – Setesdal i biletkunsten i 1993 – henta heim dei gamle klassikarane. Seinare har vi hatt Olav Bjørgum, Else Marie Jacobsen, Torvald Moseid, Hans Georg Kohler og Kjell Nupen berre for å nemne nokre. Grovt rekna har Setesdalsmuseet i løpet av desse 20 åra produsert rundt 50 utstillingar. Med fleire tilsette og eit ansvarsområde som strekkjer seg frå Hovden i nord til Fjermedal i sør vart mange nye oppgåver lagde inn under museet sitt ansvar. Geologi og mineralar har eit


Kulturminnestafetten 1997 på Rygnestad.

sterkt fokus i Evje og Hornnes og Iveland. Forsvarshistorie og jernutvinning er andre tema. Til dette høyrer også forvaltinga av ei mineralsamling på vel 6000 stuffar. Innsamling og digitalisering av foto er eit anna fagområde som har fått auka merksemd.

Vi får leggje til at Setesdalsmuseet i dag også gjev plass til kontor for Agder Folkemusikkarkiv, forvaltningsekretariatet for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane landskapsvernområde (SVR) og ei avdeling av det nyskipa Bygningsvernsenteret for Aust-Agder. Av Leonhard Jansen

Agder Historielag er støtta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune 49


Aust-Agder Historielag – Mange er neppe klar over det. Men 19. mars 1921 ble det stiftet et eget historielag for Aust-Agder fylke i Arendal. Historielaget var ment som et alternativ til det kristiansandsdominerte Agder Historielag, og skulle legge til rette for bøker om bygdelivet og folkeminner fra Aust-Agder.

Men den aktive virketiden for det nystartede Aust Agder Historielag ble temmelig kort. Allerede i begynnelsen av 1930-tallet sovnet laget mer eller mindre inn. Så hvorfor fikk dette historielaget denne skjebnen? Var det virkelig ikke behov for et eget fylkeslag i øst? I denne artikkelen skal vi løfte fram noen ukjente sider av denne historien og se om vi kan finne noen svar på hvorfor Aust Agder historielag gikk inn allerede tidlig på 1930tallet, i alle fall som aktivt historielag.

starten Det var den 18. oktober 1920 at en del lokalhistorisk interesserte kom sammen i Nedenes Sparebanks lokaler. Målet var å drøfte mulighetene for et eget regionalt historielag for AustAgder fylke. Utgangspunktet var at det hastet med å få gitt ut bøker om bygdene og bygdelivet i Aust-Agder, slik som en hadde fått til i deler av Vest-Agder. De 14 fremmøtte på planleggingsmøtet ble enige om å sende ut en innbydelse til et stiftelsesmøte året etter. Selve innbydelsen ble sendt ut på både «riksmaal» og «landsmaal» til flere av fylkets sentrale menn (se faksimile til venstre).

Aust Agder historielag stiftes Helt i tråd med planleggingskomiteen ble Aust Agder Historielag stiftet 19. mars 1921 i jurylokalet i Arendal. Gjennom dette møtet fikk østfylket sitt første regionale historielag, et historielag som skulle dekke hele Aust-Agder, inkludert Setesdal. Lensmann og stortingsmann Tallak Lindstøl fra Søndeled ble valgt til formann og gårdbruker A. Løvland ble nestformann. Styret bestod ellers av lektor Johan Werner Oftedal (Arendals Museum), redaktør/forfatter Jens Vevstad og bankdirektør/forfatter Mikkjel Skjevrak fra Bygland. Varamenn ble Guttorm Innbydelsen til dannelse av Aust-Agder Historielag gikk ut i oktober 1920 var underskrevet av mange av den tids kjente kulturpersonligheter . 50


det ukjente historielaget

Den første formannen i historielaget var Tallak Lindstøl (1857–1925) fra Søndeled. Guttorm Fløistad (1878–1953) fra Austre-Moland var vararepresentant (t.h.).

Fløistad (lensmann og stortingsmann), Klemet Lofthus fra Fjære (gårdbruker og lærer) og Ivar Weierholt (forfatter). Overrettssakfører G. Løvland ble valgt til revisor. Akkurat som i Agder historielag var det en «kulturelite» som gikk i front og grunnla laget.

Det første årsskriftet gis ut En av de første oppgavene til historielaget, var å utgi et eget årsskrift. I 1920 hadde J. Antonsen Nøkleby grunnlagt «Agders Folk og Land. Lokalhistorisk tidsskrift for Agdersiden». Bladet kom ut i Arendal og skulle dekke hele østfylket. Men høsten 1921 gikk skriftet inn etter bare fire nummer. Da så det nystartede historielaget sin mulighet. I 1922 kom Aust-Agder Historielag ut med sitt første skrift. Det bar hovedtittelen «Bidrag til Aust-Agder historie», med undertittelen; «Vegaarsheien i ældre tid». Skriftet ble skrevet

av formannen Tallak Lindstøl og var på ca. 50 sider. Senere på året kom det neste årsskriftet i serien, med varierte artikler om levekår i eldre tider, folkeliv, folkeferd, eldre tradisjoner og levemåte i by og bygd. Etter denne malen kom det ut ytterligere tre offisielle utgivelser, altså fem årsskrifter i perioden 1922–26. Hvert av de fem skriftene var på 40-60 sider og storparten av artiklene var skrevet av det sittende styret. Det kom riktignok ut ytterligere tre skrifter i årene 1928-1933, der de samme forfatterne (Ivar Weierholt og J. Oftedal)) stod bak. Men skriftene bærer verken Aust Agder historielags logo eller tittelen «Bidrag til Aust-Agder historie». Så er det ikke sikkert at disse utgivelsene bør regnes til Aust Agder historielags portofølje. FORTS. NESTE SIDE

51


I et brev fra Agder Historielag til Aust Agder Historielag i 1930, så spør historielagets formann Aslak Fjermedal om lagene bør slås sammen eller i det minste å utgi et felles årsskrift for å spare ressurser. I en redegjørelse «Om sogearbeidet Agder-bygdene» skriver Jon Løyland etter krigen at «Agder er ikkje større enn at det skulle vere nok med éit historielag. Men skal det vere livleg, så må det ha eit lagsskrift. Men no er prentingi so dyr at ein må ha eit stort medlemstal skal det kunna bere seg. Difor må me her på Agder stå saman og ikkje kløyva oss i fleire lag». Og dermed ser det ut til at ressursmangler kan ha satt en stopper for den aktive delen av historielagets virke på 1930tallet.

De første lokallagene dannes

Aust-Agder Historielag ga ut fem «Bidrag til Aust Agder historie» og tre uoffisielle publikasjoner fram mot 1933.

Hvorfor sovnet historielaget inn? Hvorfor ble den aktive virketiden til det nystartede historielaget så kort? Først av alt så forsvant en viktig drivkraft i historielaget da formannen Tallak Lindstøl døde i 1925. Dessuten så hadde laget en «konkurrent» i Agders Historielag i Kristiansand, som til da hadde utgitt flere årsskrifter som i alle fall i teorien skulle dekke begge Agderfylkene. På toppen av dette var noen av drivkreftene i Aust Agder historielag også engasjerte i Agders historielag (bl.a. setesdølene Jon Løyland og Mikkjel Skjevrak). Sannsynligvis ble det for ressurskrevende å ha et eget historielag for Aust-Agder som gav ut et eget årsskrift. 52

I de første årbøkene til Agder Historielag i Kristiansand var ytterkantene av Aust-Agder (men også deler av Vest-Agder) for dårlig representert. En av konsekvensene var at det ganske tidlig ble startet egne lokallag i AustAgder. I 1922 ble Selskapet for Grimstad Bys vel stiftet, i 1924 kom Fjære Historielag, i 1930 Eide Sognlag, i 1938 Landvik Historielag og Vestre-Moland og Lillesand Historielag og Gjerstad Historielag i 1941. På dette området var Aust-Agder tidligere ute enn Vest-Agder, og i alle fall når vi ser på de første lokale årsskriftene. Etter andre verdenskrig kom i tillegg Arendals Museum på banen med et eget skrift, på 1950-tallet under Aust-Agder Museet og Aust-Agder Arkivets paraply. Fra 1959 har Aust-Agder Museums og arkivlag utgitt «AustAgder-Arv». På sett og vis kan en kanskje si at det tidlige arbeidet i Aust Agder Historielag er blitt videreført gjennom Aust-Agder Museet og Aust-Agder Arkivet, i dag en del av AustAgder kulturhistoriske senter (Aaks).

Oppsummering Aust Agder Historielag ble stiftet i en tid da flere historieinteresserte så et behov for et eget fylkeslag i Aust-Agder. Men både konkurransen fra Agders Historielag, frafall av sentrale personer og kostnaden ved å utgi et eget årsskrift ser ut til å ha blitt for stor for de involverte. I stedet kom de første lokallagene i Aust-Agder til å overta noen av den samme


funksjonen som fylkeslaget, gjennom innsamling av lokalhistorie, folkeminner og som tilretteleggere for bygdebøker. Kanskje er det de mange tidlige lokallagene i Aust-Agder som er forklaringen på hvorfor Agder Historielag som fylkeslag ikke helt har fått det samme fotfestet i Aust-Agder som i Vest-Agder? Svaret kan stå åpent, men det er slett ikke usannsynlig. ––– Dersom noen av leserne har kjennskap til Aust Agder Historielags virke i mellomkrigstiden, så gis det ny spalteplass i neste utgave av EGDE. JH.

Kilder: Aslak Fjermedal: Brev til fylkesskulestyrar Sigmund Vatne den 4. mars 1930, utlånt av Aaks, Arendal. Aust Agder Historielag: «Bidrag til Aust-

Agder historie» I-V, Arendal 1922–26. Jon Løyland: «Om sogearbeidet Agderbygdene» i Agderposten 2. mai 1949. J. Antonsen Nøkleby: «Agders Folk og Land. Lokalhistorisk tidsskrift for Agdersiden», Arendal 1920-21. J. Oftedal: Brev til Arendals Museums styre den 30. september 1930, utlånt av Aaks, Arendal. Jens Vevstad: «Aust-Agder Historielag bør kome i arbeid att til sitt 25 års jubiluem» i Agderposten 5.november 1945. Jens Vevstad: «Gamle gårder i Aust-Agder», 1932 (omtalt som utgivelse VII i historielaget). Weierholt, Ivar: «Overtro hos våre fedre i Aust-Agder», 1933 (omtalt som utgivelse VIII i historielaget). Aaholm, O.A: «Handelsmænd paa Sørlandet for 300 år siden», 1928 (omtalt som utgivelse

Figuren viser når historielagene i Aust- og Vest-Agder ble stiftet. Av denne framgår det at Aust-Agder var noe tidligere ute med lokallag enn Vest-Agder. 53


SOLOPPGANG De første menneskene på Agder

Se Norges eldste hodeskalle på

KULTURSENTERET SØGNE GAMLE PRESTEGÅRD Sjekk våre åpningstider tlf. 38 05 43 00 www.sognekultur.no


Musikalsk storpolitikk Da Bentsens hus ble viklet inn i Grønlandssaken

Musikkfenrik Bentsen hadde i sin tid ansvaret for musikkorpset Union. Korpset hadde i juli 1932 en flott tur til Gøteborg og Aarhus med 32-manns besetning under ledelse av nettopp musikkfenrik Bentsen. Konserten i Gøteborg ble arrangert i Trædgårsforeningens Parkanlegg for ca 4.000 tilhørere. I Aarhus fant det sted i etablissementet Friheten. Her måtte de faktisk holde to separate konserter. Det var Kaare Refsnes i Bennett som hadde fått forespørselen om et opplegg, og som benyttet sine forbindelser med egne kontorer i utlandet til å få det hele gjennomførbart. Både Union og byene Gøteborg og Aarhus ville gjerne få selskapsreisen gjentatt sommeren 1933. Men så blandet folkerettdomstolen i Haag seg inn i bildet. Danmark og Norge hadde røket i tottene på hverandre med hensyn til Grønland. En verdensdomstol i Nederland skulle med andre ord ødelegge for musikanter i Kristiansand! I korrespondansen

fremgår det at det var Union som fikk kalde føtter vis à vis den spente situasjonen Norge var kommet opp i. Forslaget til løsning som reisebyrået fremsatte, var å i stedet vende blikket mot Stavanger i 1933 for å gi konsert under Riksmessen. Dette ble så vidt jeg kan tyde av brevet datert 7. juni 1933 akseptert. Nå er Bentsens Hus blitt pilaren i historieselskapenes virksomhet. Her samles inn beretningene for hele Agder. For 80 år siden diskuterte man i samme lokaler om «tør vi eller tør vi ikke blande oss inn i storpolitikken». Takket være at Stordalen bygde om på Vestre Strand gt. 16 for å utvide Ernst Hotel, fikk jeg tak i tre fulle søppelposer med gamle og støvede «dokumenter» i form av brevveksling mellom forskjellige firmaer som hadde holdt til i et bestemt lokale i en 150-års periode. Det gir mye byhistorie ut av det! Av Helge E. Refsnes

55


Henrettede russerfanger søndag 5. mai 2013 kom assisterende sekretær ved Den russiske ambassaden i Oslo, Dmitry Butorin, til en minnemarkering over drepte sovjetiske krigsfanger i Kristiansand. Markeringen fant sted i Jegersbergskogen like ved dagens universitet, der fem russiske krigsfagner ble skutt like før freden i 1945. Til markeringen hadde et 30-talls mennesker hadde møtt fram. Butorin talte, og elever fra fjerde trinn ved Prestheia skole la ned blomster i de norske nasjonalfargene rødt, hvitt og blått. Einar Svendsen (82) fra Kristiansand, kjentmann og lokalhistoriker, fortalte under minnesamlingen hvordan den tyske okkupasjonsmakten henrettet mellom 40 og 50 sovjetiske krigsfanger i og utenfor Kristiansand under krigen. Et av de mest beryktede henrettelsesstedene var Bragdøya – en øy vest for Kristiansand.

På Bragdøya ble hele 24 sovjetiske krigsfanger og en polakk skutt i årene 1943-44. Det var derfor naturlig at minnemarkeringen senere på dagen også innbefattet en tur på øya for Dmitry Butorin og hans følge. Einar Svendsen var med som kjentmann og påviste mange av stedene der russerfangene ble skutt for 70 år siden. Det gjorde et sterkt inntrykk på alle de fremmøtte å se gravstedene og kanskje spesielt der elleve sovjetiske krigsfanger ble skutt på samme dag høsten 1944. På Bragdøya lå også gravstedet til 29 år gamle Oleg Mikhailovitsj Nikitin fra Saratov. Han ble arrestert for å ha drevet illegalt arbeid i Ore-leiren på Lista. Nikitin, som behersket tysk, ble grufullt torturert av gestapisten Paul Glomb på Arkivet. Sammen med flere kamerater ble han skutt ute på øya i august 1944, kunne Einar Svendsen fortelle. I Lyngdal har Anne Maria Vegge (f. Rudjord) to unike minner etter Oleg Nikitin: et fat laget av plastskyteledning med en rubelmynt og et lite skrin i aluminium. Inne i skrinet

Dmitry Butorin (t.v.) sammen med elever på Jegersberg rett etter blomsternedleggelsen. Kjentmann Einar Svendsen til høyre for skoleelevene og nærmest det ortodokse korset.


ble minnet i Kristiansand står det (på tysk): «Minne til Anne Marie Rudjord fra russisk krigsfange Oleg Nikitin. Et minne til den norske jenta Anne-Marie. Fra den russiske fangen Oleg Nikitin. Russland. Saratov. Lenina 148. Vemmestad den 25.10. 1942». Anne Maria fikk disse tingene fordi hun hadde gitt mat til Nikitin og andre fanger som drev med vedhogst i en leir i Kvås. Jeg sendte et brev til den adressen i Saratov som Nikitin hadde meislet inn i skrinet, for om muligens å komme i kontakt med Nikitins familie. Men brevet kom dessverre i retur uten svar. Tekst og foto: Magne Haugland

Anne Maria Vegge viser fram fatet og skrinet som hun fikk av Oleg Nikitin høsten 1942, for å ha gitt mat til fangene. Da var hun 16 år gammel. Einar Svendsen (t.v.) viste retterstedet på Bragdøya der 11 russere ble skutt i oktober 1944. Nummer to fra venstre er Dmitry Butorin fra Den russiske ambassaden sammen med sin kone.


pa lt a

Fo to s Mæbø på Flekkerøya, Kristiansand. For vel 100 år siden var øya uten tunell og ferje og langt mer isolert enn i dag. Mange livnærte seg av fiske og jordbruk.

August Abra


ahamson som fotograf I Agder Historielags årsskrift for 2006 har svein Egil Eidet en liten artikkel om August Abrahamson (1842–1926) og hans forhold til Turistforeningen. Der er blant annet Abrahamsons reisehåndbog for setesdalen omtalt. Abrahamsons virke som fotograf er imidlertid ikke nevnt, rimeligvis fordi den da var lite kjent. Men straks etter ble to samlinger av glassplatebilder som Abrahamson har fotografert, gjenfunnet, og kommet i Vest-Agdermuseet og Setesdalsmuseets eie. En del av disse bildene ble gjengitt i en vakker bok, som kom ut i 2011, men som stadig er like aktuell. Flotte bilder Bildene er fra tiden 1902–1913, den gang et ikke lettvint arbeid, som krevde ganske mye utstyr, planlegging og tålmodighet. Men du verden for en kvalitet som kjennetegner bildene! De er alle tatt sommerstid, det er så vidt vi skimter noen snøflekker øverst oppe på fjellet ved Bjåen i Bykle. Abrahamson har gjerne noen personer med på bildene, damer med store hatter og side skjørter, enten de står, sitter, kjører eller rir, herrer i dress og slips,- og hatt – selv langt inn på fjellet. Noen setesdøler er avbildet i sine bunader, og enkelte tjenende jenter FORTS. NESTE SIDE

August Abrahamson

(1842–1926), f. i Kristiansand, seminarist fra Holt 1860, og lærer i Kristiansand i 54 år. Han hadde et utall av verv i forskjellige organisasjoner, var også redaktør av Fædrelandsvennen i 10 år. Han var ivrig friluftsmann, da han skrev sin reisehåndbog, ca 1900, hadde han vært på Setesdalstur hver sommer i 40 år. Bildene viser at han ikke gav seg da heller. 59


Møllevannet (Grim) sett fra toppen av Møllevannskleiva. I dag er vannet borte og hele området er bebygd. Kvarsteinbruene mellom Mosby og Vennesla.

Kjetså sag og kvernhus i Hornnes.


Lauvås turiststasjon ved Høvringsvannet øst for Evje. Turiststasjonen var i drift fra 1900 til 1915. Kjørevegen til Arendal, som var ferdig i 1908, gikk noe lenger sør.

ved turistovernattingssteder kjennetegnes ved store forklær. Bilder fra Agder Boka begynner med bilder fra Flekkerøy, og fortsetter via Vågsbygd, og så, hovedsakelig langs Otra, nordover. Her er landskap, bygninger, arbeidsliv, Bjørnevasshytta, andre turiststasjoner, Setesdalsbanen, fjellturer. Storestraumen, Vallebygda, merkelige broer, nå neddemte garder, strev og møye, hygge og fred i dal og hei, ja, et helt setesdalsk eventyr. Vi legger forresten merke til telefonstolper i stort antall. Ferden ender ved det for lengst nedbrente Haukelid hotell, og helt til slutt ved middagsbordet hos Abrahamson i stiftstaden. FORTS. NESTE SIDE

61


Dampbåten «Dølen» ved slusene ved slusene i Storestraumen i Bygland.

Et stort pluss er Abrahamsons egne, korte kommentarer til bildene, og redaksjonens opplysninger om både bilder, steder og tilhørende historier. Ei vakker bok Boka er stor, vakkert innbundet, og hører til det som kalles «kaffebordbøker» – bøker som ikke passer inn i vanlig bokhylle, men til å ligge på et passende bord i stua, eventuelt sammen med andre bøker i storformat. Den fortjener sin plass blant disse. Boka er utgitt av Vest-Agder-museet, Setesdalsmuseet og Digitale Bilder i Agder. Redaksjonen har bestått av: Arne Lindvig, Leonard Jansen, Per Grimsgaard, Torvald Hellum, Svein Egil Eidet og Rolf Steinar Bergli. Av Anna Helle Nilsen

62

Mange tok seg ned Byklestige med livet som innsats. Særlig om vinteren kunne det gå alt for fort nedover. I dag går veien i tunell gjennom fjellet.


Den gamle Ose turiststasjon med turister p책 trappa.

Haukli Turisthotel tidlig p책 1900-tallet. Bygningen, som var i sveitserstil, brant seinere ned.


3.3.1943: Den tristeste dagen i Knabens historie søndag 3. mars i år var det 70 år siden Knaben gruver ble bombet. Ti engelske Mosquitofly under ledelse av Peter shand, kom og slapp bomber ved gruveåpningen. 16 nordmenn mistet livet. I 1947 ble det reist en minnestøtte over de omkomne. I boka «Krigsårene i Kvinesdal» av Lars Emanuel Egeland, beretter Liv Grini Egenes om hvordan hun opplevde bombingen: «Jeg gikk i 5. klasse på folkeskolen i 2. etasje i Grubeheimen. Vi hadde tegning. Læreren leste i ei bok mens vi holdt på med forskjellige oppgaver. Plutselig hørte vi flydur. Først tenkte vi ikke så mye på det, for tyske fly fløy av og til over Knaben. Men flyduren økte, og flyene fløy mot gruva. ‘Dette er ikke tyske fly!’ ropte en av guttene. Det kom plutselig et smell så vinduene rista. ‘Legg dykk ned på golvet!’ ropa læreren. Noens sprang bort til vinduet likevel. Da så vi de neste bombene som ble sluppet ned og hørte smellene. Læreren reiv oss vekk fra vinduene, og vi la oss ned på golvet. Det kom fleire smell, og vinduene ble sprengt sund av lufttrykket. Nesten alle skrek høyt.[…] Fra vaskeriet steig det opp en gråsvart røyk, og av og til grågule flammer oppetter veggen. Ei brakke sto brann, og fleire hus var skadd. Vi sprang ut, halvt blenda av tårer, og vi venta ikke å se våre kjære igjen. […] Jeg glømmer aldri da jeg så igjen far, og jeg tok han om halsen. Men da jeg så de barna som hadde mista faren sin, var jeg forsiktig med å vise glede. Tre av elevene hadde plutselig blitt farløse, og i alt ni barn skulle aldri mer se faren sin igjen.» Dagen etter bombingen hadde Daily Mail oppslag om det som hadde skjedd på Knaben: 64

«Mosquitoes of Bomber Command flew from Britain yesterday to attack a small concrete building on a mountain slope in Norway. This building was one of the most important in Germany`s whole war industry. The building housed the crushing, grinding and washing plant of the Knaben molybdenum mines, almost the only source of molybdenum open to Germany. And this rare stuff is essential for warfare; without it Germany cannot harden the steel used in gun barrels, machine tools, and the high speed tools used in her aircraft and vehicle industries. Without molybdenum many German industries would be brought to a standstill.» Fem russiske krigsfanger ble sendt fra en leir i Lyngdal til Knaben for å uskadeliggjøre ei udetonert bombe. Men bomben eksploderte og alle omkom. De døde russerne ble gravlagt i veikanten på Moi i Kvås, men ble tatt opp og begravd i russergraven på Lyngdal kirkegård 7.12.1953. Folk fra Kvinesdal, Lyngdal, Flekkefjord og Sirdal deltok på 70-års markeringen ved minnesteinen, hvor tidsvitnet Liv Grini Egenes talte. Deretter var det minnegudstjeneste i Knaben kapell. Her fortalte Jan Rob nærmere om bombingen, og sa at et av bombeflyene ble skutt ned ved Egersund, og to av mannskapet omkom. Av Magne Haugland


Martine Netland (t.v) og Liv Grini Egenes la ned vakker krans og røde roser ved minnestøtta til de omkomne i bombingen av Knaben gruver 3. mars 1943. Foto: Magne Haugland

Sturla Ertzeid Møt den unike forteljaren

på den flotte dvd-en produsert av Agder Historielag Pris: Kr. 150.Kontakt

Agder Historielag på tlf. 38 02 61 05 eller send e-post til kontakt@agderhistorielag.no eller post til Agder Historielag, Postboks 136 4662 Kristiansand 65


Med Agder Historielag Om morgonen den 21. august 2012 var det mange som var møtt fram hos risdal Touring på Evjemoen for å dra på tur med Agder Historielag. Me var 44 deltakarar på turen, men alle møtte ikkje fram på Evje, me tok opp passasjerar etter kvart på vegen austover, slik at dei siste faktisk gjekk på i Vestfold. Turen gjekk på riksveg 42 mot Arendal og så langs E18 til Brokelandsheia der me hadde ein kort pause for å strekke på beina. Etter lunsj på Best Western Horten Hotell, reiste me mette og gode til Horten marinemuseum, som blir rekna for å vere det eldste marinemuseet i verda. Her blei me delt i to grupper som blei vist rundt på anlegget både inne i samlingane og i bl.a. ein ubåt på utsida. Det var sanneleg ikkje store

plassen dei hadde, dei som skulle forsvare landet vårt! Spesielt interessant for oss frå Evje var det å få sjå at Anders Andersen, som var son til sokneprest Andersen på Evje, var den som fyrde av torpedoen som senka Blücher den 9. april 1940. Med Mosseferga kom me fram til Moss og Konvensjonsgården der – som var hovudbygningen på Moss jarnverk frå 1704 til 1875. Det var her kong Christian Fredrik i 1814 forhandla med Carl Johan av Sverige om Noreg si framtid. Etter den framforhandla avtalen skulle Noreg få halde på både grunnlova og stortinget. Då omvisinga var over, gjekk turen mot Moss Industrimuseum. Her hadde dei teke vare på mykje av industrihistoria frå Moss. På vegen passerte me ein statue av Christian Fredrik. Utpå kvelden nådde me Quality hotell, der me skulle bu dei tre neste nettene. Neste morgon starta me med ein god frukost

Stor deltaking under historielagstur til Østfold.


i austerled før me køyrde til Gamlebyen i Fredrikstad. Den er grunnlagt i 1567 og ligg på austsida av Glomma. Her fekk me med oss ein omvisar som leda oss rundt i gamle byen. Me var med og «jingla på vollane» og elles rundt og såg på dei forskjellige byggverka i byen. Etter at omvisaren var ferdig med omvisinga fekk me litt tid til å utforske byen på eiga hand. Frå Gamlebyen fekk me med oss omvisaren resten av dagen. Ifrå Gamlebyen reiste me vidare ut til heimen til Hans Nilsen Hauge på Rolvsøy. Det er eit biografisk museum på Hauge sin barndomsheim, på Austre Hauge. Etter å ha fått servert mat i møtesalen ved sida av museet, la me ut på ein tur langs etter det som blir kalla Oldtidsvegen. Langs riksveg 110 mellom Fredrikstad og Skjeberg finn ein den mest konsentrerte samlinga i Noreg av oldtidsminne frå steinalder, bronsealder og jarnalder. Langsmed vegen stoppa me fleire

Horten Marinemuseum.

plassar for å sjå på helleristingar og andre oldtidsminne. Me såg bl.a. på helleristingane i Begby og me var til Hunn og såg på steinringar, gravhaugar, gravrøysar og bautasteinar. I dette området er det registrert 150 synlege fornminne frå steinalderen, yngre jarnalder og bronsealder. Me fekk også tid til ein tur innom Storedal Kultursenter. Det var her Erling Stordahl blei født. Her gjekk me i blomeparken og amfiet opp mot lydskulpturen «Ode til lyset» utført av Arne Haukeland og som Arne Nordheim har laga musikken til. Laurdag morgon var heller grå, og det vart ein del regn utover dagen. Me starta ikkje frå hotellet før 0930 og me køyrde mot Halden og langsmed Haldenvassdraget opp til Strømfoss. Her skulle me reise på Haldenkanalen, som blei bygd i åra 1852-60. Sluseanlegget blei bygd under leiing av Engebret Soot. Me gjekk om bord i M/S Strømfjord og klokka 11.00 var me klar til avgang. Båtturen gjekk gjennom fem sluser ned til Tistedal. Turen tok om lag tre FORAMHALD. NESTE SIDE

67


Fredriksten festning. Fredriksten festning.


Ved Oldtidsvegen.

og ein halv time og undervegs fekk me servert eit godt måltid. Den eine av slusene, Brekke sluser, er med sine 26.6.m i fire kammer Nord Europas høgaste sluseanlegg. I Tistedal møtte me bussen igjen og me køyrde deretter til Skjeberg kyrkje. Kyrkja er bygd omkring år 1100. Ho har rektangulær form, er bygd av stein og har 360 sitjeplassar. Kyrkja er bygd i romansk stil, men har gotisk inngangsportal. Det er også uthogde figurar og runeinnskrift. Her blei me tatt i mot av ein omvisar som viste oss rundt både ute og inne og fortalde at kyrkja hadde vore eigd av Hafslund frå 1723 og til 1853, før ho blei seld til Skjeberg kommune. Etter besøket her køyrde me til Hafslund Hovedgård. Hovudbygningen er bygd i 17581762 og restaurert i 1936-37. Eigar i dag er Hafslund energi. To omvisarar stod klare til å vise oss rundt i den store bygningen. Me blei delt i to grupper og her fekk me høyre historia om folka som hadde vore eigarar av garden og også industrihistoria rundt herregarden. Etter at me hadde tatt farvel med omvisarane og sett FORAMHALD. NESTE SIDE

Helleristing ved Oldtidsvegen.


oss i bussen, reiste me fulle av inntrykk tilbake til hotellet for å slappe av og kose oss med ein velsmakande middag og eit hyggelig samvær utover kvelden. Søndag var det tid for å pakke ut av hotellet før me sette oss i bussen og køyrde mot Halden og Fredriksten festning. Straks før me kom fram til Halden såg me festninga som reiste seg over byen. Fredriksten er rekna for å være den største, viktigaste og mest ærerike grensefestninga. Festninga er oppført på 1660-70 talet. Under omvisinga var det dårlig vêr med regn. Me møtte omvisaren nede på plassen, og me fylgde med omvisaren fram til minnestøtta som står der dei meiner at Kong Carl den 12. fall i 1718. Me gjekk så vidare opp bakken mot festninga og inn gjennom festningsporten. Her inne fekk me ei innføring i festningas historie samtidig som me kunne nyte utsikten over Halden, fjorden og langt inn idet som var fiendeland. Etter at me var ferdige med omvisinga setta me oss i bussen for å køyre mot Helleristing ved Oldtidsvegen. Svinesund og det gamle fiendelandet Sverige. Me gjorde ein stopp ved Nordbysenteret slik at dei kvarandre for den herlege turen, måtte kvar og som ville det kunne få handla diverse svenske ein reise heim til sitt. Det er garantert ikkje varer for å ta med heim. Turen gjekk deretter til siste gongen det er tur i regi av Agder Strømstad, der me gjekk om bord i ferga til Historielag! Tekst og foto: Ivar Haugen Sandefjord. Ferga reiste klokka 14.00. Så snart me var komen om bord, samla me oss i restauranten der det var reservert plass for oss. Alle kosa seg med ein fantastisk god buffet. Me kom til Sandefjord om lag klokka 16.30 og så bar det i bussen på ny, på vegen tilbake til Evje. Her kom me fram rundt 21.00, og etter å ha takka turleiar Olav Arne Kleveland og 70


Før i tida Årsskrift 2012 utgjeve av Gjerstad Historielag Gjersdølingane må kjenne seg heldige som har eit historielag som evnar å lage eit så variert og interessant årsskrift. Utgjevarane bind dessutan fortida og notida elegant saman ved å ha som fast tradisjon å ha bilete av haustens ferske fyrsteklassingar på baksida. Det aukar historieformidlinga, fordi foreldra gjerne då tek ei leserunde i bladet – vonleg saman med ungane – om korleis det var på bestemor si tid. Genialt! Dessutan er det alltid moro å sjå kva for namn som er populære for tida – og det er utruleg artig å sjå at dei gamle, gode namna frå besteforeldras tid verkeleg er i vinden att. Fyrste artikkel ut er laga av Jon Olav Gryting, om butikkdrift og livet i heimen for Eiliv og

Nanna Gryting på fyrste halvdel av 1900-talet. Butikken var ein landhandel av det gode, gamle slaget, med alt frå matvarer til utstyr/materialar til å reparere sko, hesteutstyr, klede, syklar osb. Telefonsentral fekk dei i 1916 eller 1917, men talet på abonnentar rokk ikkje meir enn 15 på 1930-talet, så det var ikkje mykje telefonering i Sundekrinsen på denne tida. Artikkelen gjev eit flott glimt inn i kvardagslivet, og som lesar merker ein seg at sørvis var ei tydeleg haldning òg på den tida, ettersom det faktisk ikkje var faste opningstider på butikken i byrjinga; folk kunne få handle til langt på kveld! Neste artikkel er om ein skuletur til Rjukan i 1930, skriven av Lars Aasbø etter ein skroll (prat) med Karen Haugen og Trygve Ausland på Gjerstadheimen. Det tok heile dagen å kome frå Gjerstad til Rjukan, fyrst på lasteplan (30 ungar) og så på tog. Heile turen tok fire dagar, og ungane sov på harde golvet på skulen på Rjukan. Her såg dei for fyrste gong eit

Horga i Trydal ligger på Nordre Lunden grund. Horga er en rekonstrusjon av et førkristent stein-alter, som i 1850 blei brukt som brudekke over bekken (hovedgrøfta) da Lund-myra blei grøfta og bygdeveien blei lagt over myra. Steina blei tatt opp da veien ble bygd ut i 1970-åra, og lagt der de nå er. Nøyaktig hvor steinalteret stod opprinnelig, er ukjent, men i 1934 skreiv Jens Vevstad: «Det fortelles at der engang var et offersted med alter omtrent der som byttet i jordet mellom Holmen og Nedre Lunden går.» Bilete frå årsskriftet


Frå den gong vegen over Østerholtheia var ny i 1923.

vassklosett, tok Krossobanen og vitja salpeterfabrikken og Vemork kraftstasjon. For alle som har lærarjobb i dag, vil skulereglane frå 1815 på skulen ved Egelands Jern Werk vere interessant lesnad, me tek med nokre døme, men me er veldig usikker på korleis den siste faktisk gjekk føre seg: Læreren efterseer at Børnene ere Ordentlig, og Reenlige, tilholde den at toe sine Hender og Ansigt samt spyle sin Mund og Hals hver Morgon med kaldt Vand. Fra klokken 9 ½ til 10 forelæses en Lærerig Sætning som af Læreren udvikkles og forklares. Fra klokken 10 ½ til 11ve regnes i Tankerne.

Bilete frå årsskriftet

At det ikkje alltid gjekk stille føre seg på eit slikt anlegg, skjønar me då forfattaren fortel om ein kvinesdøl som valsa i veg oppå bordet så sausnebb og potetfat fòr veggjimellom og to brannsløkkjarapparat vart tømde slik karane såg ut som snømenn…Brendalsmo har òg skrive ein artikkel om korleis han opplevde krigstida 1940-45, som kan hende er ei av dei mest «populære» periodane for historieinteres-

Kopi av bot frå 1943 for å ha delteke på offentleg dans er takk og lov ein skikkeleg kuriositet – dette står ikkje på repertoaret til politiet no lenger… Torstein Brendalsmo er forfattar for artikkelen om korleis ein 15-åring har det som nybyrja anleggsslusk i Lysebotn på slutten av 1940-talet. Her er det sanneleg òg med eit dikt av Ivar Aasen: Leidt er aa liggja i Lysebotn, naar som Vind og Veder Vegen Stengjer, Klettar, Kleiver og Klover djupe breida seg um Braute med bratte Støytar. Himmelshøge Hamrar risa, slette som slipte, siklande av Væta. Rundt um i Vik og Voll som veggen dei Stande, Skylande Skolten sin i Skoddestaalet.

FORAMHALD. NESTE SIDE

73


Gjerstadungar på skuletur ca. 1930.

serte. Òg Nicolay Aasbø har med ein artikkel frå krigen, «Våpensleppet», som sjølvsagt for dei som opplevde dette var ei av dei viktigaste hendingane under krigen. Olav Ulltveit-Moe skildrar uhell med ein avkappa fingertupp då han var liten – som gav han den flaksen å få kome inn i doktorstova og få høve til å smake drops og noko «søtt og forskrekkelig godt» for aller fyrste gong… Han skriv òg om korleis bygda vart bygd, og tek lesarane 2000 år attende, til år 0, og fortel om tidlege busetnader, byggjeskikk, gardrydding, høvdingemakt og store gravhaugar. Tre av artiklane er truleg funnen fram av redaktør Jan Olav Olsen: Den eine er henta frå «Visedølen», lagsprotokollen for Gjerstad Ungdomslag, som fortel om ei ferd til Tveitsund (Treungen), der 14 gutar pakka rypesekkane og tok syklane fatt for å kome seg på stemne. Og det var ikkje småfolk som var samla til stemne: Statsminister Gunnar Knutsen var fyrste talar på ungdomshuset Solborg i Treungen, som skal ha hatt den største dansesalen i Telemark. Gutane hadde ein fantastisk tur, men skulle ynskje dei hadde lært seg å leike, for det gjorde dei andre på stemnet: Dei leika dei vene folkeviseleikane heilt til morgonen… 74

Bilete frå årsskriftet

Den andre artikkelen er frå «Lagsluren», møteboka for Fiane Ungdomslag frå 19281931, og fortel om innviingsfesten på Fjelltun, det nybygde ungdomshuset deira. Artiklane viser ein utruleg dugnadsvilje og evne til å ta seg fram til den moroa ein kunne på den tida. Frå «Lagsluren» er det òg henta ein ørliten artikkel som handlar om dei største hendingane frå året 1938. Gunvor Aasbø gjev oss ein herleg, liten kvardagsløtt frå matlaging i eldhuset – ein heilt vanleg tradisjon tidlegare – eller i «gamle dagar», som det heiter. For ferske historieinteresserte ville det nok vere kjekt å ha eit årstal eller to å feste dette på. Konfirmantar frå 1962, nydelege fargebilete frå Gjerstad Fotoklubb og liste over alt Gjerstad Historielag har gjeve ut/sel har òg fått plass i det 64 sider store årsskriftet – som du kan skaffe deg ved å gå å kontakte leiaren Jostein Vestøl (tlf. 35960860). Me tek vidare oppmodinga dei sluttar av med: «Gjerstad Historielag kan gjøre alt som vi har folk til. Vi trenger DEG.» – ta gjerne ein kik på heimesida deira www.gjh.no. Av Borghild Løver


Dagbok frå reise over Atlanteren 1886 Dagbok skrevet paa Reisen over Atlanterhavet i 1886 av Andreas Hendrikson Magnusdal Frå ein av lesarane har me i Egde vore så heldige å få tilsendt eit ekte reisebrev frå gamle dagar. Me tek atterhald om at nokre av orda kan vere feilskrivne i høve den tidas normal – og for eventuelle skrivefeil påførte av oss… nyt dette autentiske reisebrevet! «Fredag 30te April kom vi ombord i Geiser om Eftermiddagen. K1.4. lettede vi og reiste. K1.4½ kvitterede vi Lodsen, og K1.4¾ var vi tvers av Oksø og saa bolde vi vestover. Det var frisk Bris men foresten pent veir, men lidt koldt. Da Dampbaaden begyndte at rore lidt paa sig, maatte Far til køis da han smimlede i Hode. De to mindste Born syge. Kl 9½ var vi tvers av messet. Kl circa 10 tvers af Lister Fyr. Min Famillie gik tidlig til køis. Hege og Lars gik oppe og spaserte paa Dækket tilligemed mange andre til K1.10 da vi gik ned. – Jeg lagde meg K1.10 men da Betta var syg matte jeg tidt op med hende og sov lide. Lørdag 1ste Mai blæste temmelig hart og Søen skvættet over Dækket. Min Familie laa. Far følte ikke noget ondt naar han laa stille. Inger og de to mindste var syge. Herman bra. Der blev sat endel Seil, og mod Aftenen loiede vinden noget og et Tverseil mer blev sat. Jeg talte lidt med en Adventist fra Kobenhavn og en fra Fredrikstad som ogsaa var en Bekjender. Om Aftenen sad jeg og Lars op paa Dækket. Vi saa da Shetlansøerne K1.9. Kl 10 – gik vi ned, da var Shetlandsøerne tvers. Seilene var taget ind da der blæste modvind, men stille og pent veir. Søndag 2 Mai. God vind. Baade Sneiseilene og Mersseilene tilsatte. Frisk Bris med pent

veir. Endel synger Salmer og læser, saa det ser ud til at flere har Sans for Guds ord. Inger er oppe idag. Far har endnu ikke vert oppe siden vi reiste. Om Formiddagen fremover sad vi og sang sammen og læste - nogle norske og svenske men da de svenske tror jeg bestod af Baptister fandt jeg mig ikke rigtig godt fornøid der, men Kl omtrent 10 – blev der Gudstjeneste holdt paa Dækket af en Dansk Præst. Han bekjendtgjorde at hvis veiret tillod det, vilde han holde Morgen og Aftenandagt hver Dag. Vinden sydlig – styrer NV til vest. Om Eftermiddagen frisket Vinden paa til stiv Kuling. Mersseilene FRAMHALD NESTE SIDE

75


S/S Geiser blei bygd 1881 ved Burmeister & Wain-verftet i København. Skipet tilhøyrte det svenske reiarlaget Thingvalla Line og gjekk i fart mellom Skandinavia og Amerika med emmigrantar. Forliste etter ein kollisjon i 1888 der 105 mennesker mista livet.

maatte berges. Om Aftenen og Natten rullede Skibet svært, saa madkopper og Reisekufferter tumlede omkring og holdt svært Spetakel. Der kunde ingen Andagt holdes paa dækket. Mandag 3die Mai blæser det ligeledes, men vestlig vind saa Seilene er nedtagne. Skibet ruller endnu temmeligt. Styrer V.N.V. Om Eftermiddagen halte Vinden sig mer sydvestlig saa Sneiseilene blev satte forud og et Stagseil agter. Luften er skyet og Skibet ligger lidt roligere da Sjøerne er mere lange og Seilene støtter noget. Om aftenen begyndte det at regne lidt. Vi samledes nogle bønder nede i et rum mellem K1.8 ag 9 til Bøn og Sang. Jeg og Lars gik op paa Dækket til Kl. omtrent 10½ (Kris’sands Tid 12) da gik vi ned. Vinden halte sig farlig, saa Seilene blev nedtagne. Lidt Regn. Styrer V. til Nord. Tirsdag 4die Mai blæste stærk Vestenvind. Den Danske Præst holdt Andagt nede i vort Rum, da veiret ikke tillod at være paa Dækket. Tiden ombord 2 Timer senere end hjemme. 76

Styrer omtrent Vester. Blæser en Storm i Bygerne. Onsdag 5te Mai. Kulingen af Vest vedvarer. Skibet gaar nogenlunde roligt da sjøerne er omtrent ret i Bougen. Det er koldt paa Dækker og ogsaa i Rummet er kold Træk. Om aftenen stod Gaffelfokken en stund men den maatte tages ind igjen. V.½N. Torsdag 6te Mai. Deiligt Veir. Vestenvind. Solskin og lav Sø. Præsten holdt morgenandagt paa Dækket K1.9. Stille. Mange mennesker paa Dækket. Far sad ved siden af Køien paa en bænk hele Eftermiddagen. Jeg var paa Dækket til omtrent K1.10. Fredag 7de Mai. Deiligt Veir. S.O. vind. Marsseilene og Sneiseilene satte. Mange Folk paa Dækket. Præsten holdt morgenandagt paa Dækket K1.9½. Om aftenen saavelsom den foregaaende, danset Ungdommen paa Dækket. Far sad oppe paa Bænken mestedelen af Dagen. Lørdag 8de Mai. Vestenvind. Regn. Pen


Bris. Søen rolig. Styrer S.V. til V. Smeiseilene tilsatte. Opholds Veir, mod Aftenen lidt Regntykke. Frisk Bris. Søndag 9de Mai. Om Natten frisk Vind. Vakkert Veir. Styrer V.S. Pæsten talte om Formiddagen Kl. omtrent 11 til 12. Vinden nordlig. Om Aftenen begyndte Taage som vedvarte hele Natten. Mandag 10de Mai. Vinden tvers Bagvord. Vakkert Veir. Præsten talte Formiddag. Nogle Seilere saaes. Sneiseilene satte om Morgenen. Om Eftermiddagen begyndte Regntykke. Mersseilene blev bjergede. Vestlig sø. Skibet berørte et lidet Isstykke. Tirsdag 11te Mai. Modvind. Vakkert veir. Præsten talte. Sneisseilene satte. V.N.V. Onsdag 12 Mai. Om Natten Stille og Modevind. Om Morgenen sydlig vind. Mersseilene satte. Pen Bris. Skvætter lidt. Præsten talte. V.N.N. Om Eftermiddagen modvind. Regn. Taage hele Natten. Torsdag 13de Mai. Om morgenen klarere. Om Formiddagen Taage. Vind Nordlig. Styrer V. til S. Taage hele Dagen. Om Aftenen loddedes der. Fredag 14de Mai. Vakkert Veir. Taaligt klart. Flere Seilere og Steamere. Gunhild svært forkjølet. Vinden N.O. Omtrent K1.7 fik vi Lods ombord. Kl. omtrent 9 fik vi se Amerika-landet paa Styrbord Side. K1.12 kom doktoren ombord. K1.2 var vi ved Kaien. K1.7 kom vi til Castle garden. Kl omtrent 10 var vi færdige der og 11 lagde vi os, men jeg kom kun til at sove lide paa Grund af støyen af Spil og Dans. Lørdag 15de Mai. Stod op Kl. .4 efter en urolig Nat. Kl. næsten 5 gik vei ned og fandt vort tøi; fik det veiet og sjekket, og da var klokken 11 omtrent. Jeg gik op paa Tingvallalinjens kontor og fik vekslet min vexel. Min Familie sad i Castlegarden og ventede til jeg var færdig. K1.12 gik vi fra Castlegarden og ombord i en Færge. K1.1½ kom vi op til Stationen hvor vi sad i et venteværelse. K1.7 kom vi ned i en Jernbanevogn og Kl.8 gik vi. Søndag 16de Mai. Vi dampede afsted gjennem Pensylvanien tildels gjennem dyrkede deilige Steder. Nattens mørkhed hindrede Udsigten. K1.4 standsedes en Tid i Binghampton paa grændsen af P. og N.Y. Der var lyst nu og

vi havde en deilig Udsigt da Toget dampede fremover. Vistes 200 Buffalo. Vi passerte forbi flere Smaabyer igjennem et vakkert Landskab, Elver, Bakker, Sletter og Høidedrag bevokset med Skov. K1.11 kom vi til Buffalo hvor vi gik ud af Toget og kjørte ned til Stationen. Tøiet blev kjørt i en anden vogn. Vi kom ind i Toget K1.2 og K1.2½ gik Toget. K1.4 var vi ved Dunkirk. K1 5 kom vi til Erie hvor vi standsede en Stund. K1.7 var vi ved Ashsabula, hvor vi stoppede nogle Sekunder. K1.9 stoppedes vi i Cleveland, Ohio. Mandag 17de Mai, stoppedes en Tid i Toledo, så Goshen, Indiana 6. K1.7 standsedes i Ekhardt en Stund. K1.11 kom vi til Chicago. Vi skiftede tog, og så gik Toget med os igjen vestover. Joliet 12. Ottawa K1.3. LaSalle 3¼. Bursau Junction k1.4. Sheffield Kl.4½. Geneseo 5.20. Moline 6 (½ Time for fort). Rock Island 5:35. Davenport 5.50. K1.9 kom vi til Cedar Rapids hvor vi logerede i et Hotel hvor vi betalte 2¼ Dollars for Seng og Frokost for os alle. Fredag 21de Mai. K1.8.45 gik vi fra Cedar Rapids. Stoppet i Independence k1.10. Olvein 11 (53 miles fra Cedar Rapids og 45 m.til Postmille, Mainard Kl. 11¼. Vest Union k1.12. Kom til Clermont k1.12 omtrent – lidt over, og gik ind i Depotet og jeg og Nikolai gik ned til Paul Ellingson, og da vi stod der kom Markus og Andreas in der. De gik op til Depot med os og sad og snakte med os en Stund til klokken 3 da vi fik en mand og to heste og vogn som kjørte os op til Nils D, hvor vi kom k1.4¾. I Pennsylvania hindredes Udsigten formedelst nattens mørke. Somme steder saa ud til at vere ujævnt, andre steder sumpigt og bevokset med Buske. I staten New York var mer ujævnt, skovbevoxsede Høidedrag, bratte opdyrkede Bakker. Dalstrøg hvorigjennem Jernbanen gik, men forresten vakkert. Da vi nærmede os Buffalo, blev det mere slet og langs Erie Søens sydlige Bred var bølgeformig Prærie. Gjennem Indiana var ogsaa Prærie. I Sydenden af Michigan Søen var sandig ufrugtigt. I Iowa var bølgeformigt og tildels bakket med Skovlunde og Løvtrær.»

77


Årsmelding for 2012 Tillitsvalde i 2012–2013 har vore Styremedlemer: Beint Foss, Tveit Historielag, leiar Eilert Skjævestad, Tromøy Historielag, nestleiar Ragnhild Skarsten Larsen, Flekkefjord Historielag, styremedlem Inge Augland, Torridal Historielag, styremedlem Liv Kirsten Rølland, Vennesla Historielag, styremedlem Kristian Sundtoft, Vestre Moland og Lillesand Historielag, styremedlem Birgit Attestog, Setesdal, styremedlem Gunnar Thorstensen, Tromøy Historielag, styremedlem

Varamedlemer (personlege): Helge Wiig, Mandal Knut Engelskjøn, Kongshavn Kenneth Trælandshei, Kvinesdal Bjug Åkre, Kristiansand Gerd Lillian Olsen, Mandal Lars Petter Østby, Høvåg John Seldal, Bjorbekk Sveinung Lien, Tvedestrand Valkomitéen: Ellinor Lundberg, Arendal Torgeir Retterstøl, Eide Kjell Ove Sætren, Mandal Anne-Berit Erfjord, Kvinesdal Revisor: Ettersynet av rekneskapen er gjort av fylkesrevisjonen i Vest-Agder Skrivar: Borghild Løver, Lindesnes

Verksemda i laget styret

Abonnentar og medlemslag

Det har vore 3 styremøte og 36 saker på saklista i 2012. I tillegg har leiaren og skrivaren hatt møte.

Agder Historielag hadde 830 abonnentar den 31.12.2012. 38 av desse var lokallag.

skrivar

Abonnementet for 2012 var på 250,- kr. VestAgder fylkeskommune gav eit driftstilskot på 115.000 kr., i tillegg til eit tilskot til Agdersoga på 50.000 kr. Aust-Agder Fylkeskommune har gjeve løyving om 60.000 kr i driftstilskot og 50.000 kr. til Agdersoga. Rekneskapen viser eit greitt overskot i 2012, dette skuldast at ikkje alle prosjekta vart fullført, i tillegg til at utgiftene til årsskriftet fyrst kjem i 2013. På lager har me ståande ei mengd bøker som sjølvsagt utgjer ein stor verdi, men som ikkje er synt i jamvektrekneskapen. Desse vert talde ved flytting av lageret. For fleire detaljar, sjå rekneskapsoversyn og revisjonsmelding.

Borghild Løver har vore skrivar tilsvarande 20% stilling.

Kontorlokale og arkiv Lagskontoret har i 2012 vore i Bentsens hus i Kronprinsens gate i Posebyen i Kristiansand sentrum. Medlemene i historielaget har alltid kunna nå skrivaren pr. telefon dag som kveld og tinge bøker. Hovudlageret av bøker og årsskrift har vore på Statsarkivet i Kristiansand, dvs. på Gimlekollen.

Årsmøtet 2012 Årsmøtet vart halde i matsalen på Setesdal vdg. skule på Hornnes laurdag 21. april 2012. Det var møtt fram 56 totalt, og 49 av desse var røysteføre lokallagsrepresentantar. Magne Haugland heldt eit engasjerande føredrag om russarfangane frå 2. verdskrigen. Johan Kvaale Bjerk framførte visesong med gitar. 78

Økonomi

Heimesida og fjesboka Internettsida til Agder Historielag har vorte oppdatert i 2012 ved hjelp av eit godt samarbeid mellom Tormod Engebu og skrivaren. Sjå www.agderhistorielag.no. Leiar Beint Foss har teke initiativ til å få historielaget på fjesboka, og har jamleg fôra


sida med stoff og lenkjer, saman med andre, velviljuge hjelparar frå historielag rundt om.

Agders Historie Det er komne ut fire band av Agdersoga: • 1920–1945 (Kjell Olav Masdalen, 1991, 2000 eks.) • 1840–1920 (Bjørn Slettan, 1998, 2000 eks.) • 800–1350 (Torbjørn Låg, 1999, 2000 eks.). • 1641–1723 (Ingeborg Fløystad, 2007, 2500 eks.) Det femte bandet (1350–1640), som Stein Tveite skriv på, kjem vonleg ut snart. Det sjette bandet (1945–2000) har historikar Dag Hundstad byrja så smått arbeidet på like føre jul, der han på vegner av årsskriftkomitéen søkte alle kommunane på Agder om stønad, i tillegg til nokre tunge sponsoraktørar (bankar, Agder Energi m.fl.). Sjølve stoffsankinga og skrivearbeidet er tenkt å ta to år, og Agdersogekomitéen har difor gjort avtale om tilsetjing av Hundstad frå 1.1.2013 i lønssteg 58 (39.733 kr pr. månad). I komitéen for Agdersoga sit Stein Tveite, Bjørn Slettan, Gustav Sætra, Berit Eide Johnsen, Beint Foss og Rune Holbek. Anne Tone Aanby er biletredaktør.

Årsskriftet 2012 Årsskrift nr. 88 sette heilt og halde fokus på den kvinnelege røysteretten i høve hundreårsjubiléet i 2013. Med berre eitt tema for heile årsskriftet, viste det seg å ta lenger tid å få ferdig, slik at det fyrst kom ut på vårparten 2013. Årsskriftet vart trykt i 2.000 eksemplar og var på vel 200 sider. Redaktør var Johnny Haugen, som hadde skrivaren Borghild Løver med seg i redaksjonskomitéen. Ragna Marie Henden, prosjektleiar i røysterettjubiléet for 2013, var med på det fyrste arbeidet i komitéen.

Egde Det vart jobba med heile tre nummer av medlemsbladet EGDE dette året, men det siste nådde postkassene i januar 2013. Redaktøren for dette bladet var Borghild Løver, med hjelp av Johnny Haugen. Bladet vart trykt i 1100 eksemplar og sendt ut til alle abonnentane, som sette stor pris på bladet.

Annan aktivitet/samarbeid Agder Historielag v/Eilert var til stades på Agderseminaret på UiA i Arendal 11. og 12. okt. I tillegg er historielaget sterkt medverkande i ei eiga brukargruppe av Bentsens hus (Kronprinsens gt. 59) og har delteke på desse

møta (v/skrivaren) i året som har gått: 14. feb., 10. mars, 10. april, 8. mai, 21. aug. og 19. okt. Beint møtte i tillegg på møtet 8. mai. Agder Historielag v/skrivaren er òg deltakar (saman med resten av brukargruppa i Bentsens hus) under den årlege kulturminnedagen, som var sundag 9. sept. kl. 13–16 på Bentsens hus. Turnemnda skipa til ein fantastisk tur til Østfold 23.–26. august, som vart ein stor suksess som vanleg. Det har dessutan vore utruleg bra samarbeid med lokallaget Kvinesdal Historielag i høve tilskipinga av temamøtet 23. sept. 2012. Agder Historielag v/Beint har òg delteke på to møte i høve Palatiamarkering på Lindesnes fyr.

Ymse representasjon 10. mai 2012: Budsjettmøte med Vest-Agder fylkeskommune: Borghild møtte. 15. mai 2012: Kurs i arkivering på Statsarkivet, initiert av VAF: Borghild deltok. 10.–12. aug. 2012: Agder Historielag delte stand (og utgifter) med Mållaga på Agder under marknaden Naturligvis på Evjemoen: Borghild dreiv med abonnentverving for AH her. 21. okt. 2012: Palatiamarkering på Lindesnes fyr: Beint og Ragnhild var til stades.

Oppsummering Historielaget har halde ein høg aktivitet i året som har gått. Leiaren for Agder Historielag var dessutan leiar for LLH i 2012, og varamann for han til styret har vore Kristian Sundtoft. I tillegg har me hatt fleire viktige samarbeidspartnarar som me ynskjer å rette ein særskild takk og helsing til: Kristiansand kommune, Posebymarknaden, Christianssands Byselskab, Fortidsminneforeningen og Thaulows hus, i tillegg til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, Statsarkivet og ikkje minst Vest-Agder og AustAgder fylkeskommune. Kristiansand, mars 2013 Beint Foss - Eilert Skjævestad leiar

nestleiar

Ragnhild Skarstein Larsen - Inge Augland Kristian Sundtoft - Liv Kirsten Rølland Berit Attestog - Gunnar Thoresen

79


resultatregnskap 2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .NOTE .....................................

TOTALT 2012

Salg Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg cd/ dvd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Salg annen litteratur . . . . . . . . . . . . . . . . . Salgsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingent medlemmer . . . . . . . . . . . . . . . Kontingent lokallag . . . . . . . . . . . . . . . . . . Inntekt årsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medlemsinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd V-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . Tilskudd A-A fylke drift . . . . . . . . . . . . . . Andre tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Tilskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leieinntekt Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . Mva-refusjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen inntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . SUM DRIFTSINNTEKT . . . . . . . . . . . .

8 250 4 328 1 160 1 936 15 674 175 300 26 396 4 200 205 896 115 000 60 000 78 522 253 522 3 000 12 454 15 454 490 546

Trykking Egde . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykking årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykking Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykking annet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Trykkekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Honorar sekretær . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leie lokaler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bentsens Hus - investering . . . . . . . . . . .2 Bentsens Hus - renhold og drift . . . . . . .2 Revisjonshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Regnskapshonorar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontorrekvisita, kontorutstyr . . . . . . . . . . Trykksaker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aviser, tidsskrifter, bøker, filmer… . . . . . . Data/internett/ telefoni . . . . . . . . . . . . . . . Porto . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Postboksleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilgodtgjørelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Reisekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Styremøter mv. (bilgodtgj, mat…) . . . . . . Møter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Div utgifter Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . Årsmøte/ Landsmøte . . . . . . . . . . . . . . . . . Reklamekostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gaver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diverse utgifter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank og kortgebyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Annen driftskostnad . . . . . . . . . . . . . . . . Renteinntekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Renter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ÅRSRESULTAT . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

100 500 0 0 29 625 130 125 80 011 0 45 196 36 326 6 875 3 231 9 510 2 500 6 370 16 404 45 623 960 3 263 176 3 150 0 420 16 841 0 8 700 795 3 750 2 890 292 992 9 763 9 763 77 192

80

BENTSENS HUS 2012

0

0

78 522 78 522 3 000 3 000 81 522

AH REKNESKAP AH REKNESKAP 2012 2011

8 250 4 328 1 160 1 936 15 674 175 300 26 396 4 200 205 896 115 000 60 000 0 175 000 0 12 454 12 454 409 024

8 500 4 349 1 920 9 300 24 069 185 709 25 033 3 300 214 042 115 000 60 000 126 014 301 014 0 9 474 0 539 125

100 500

45 000 77 000 0 0 122 000 78 839 18 000 105 016 4 637 6 250

29 625 130 125 80 011 45 196 36 326

81 522 0 0

6 875 3 231 9 510 2 500 6 370 16 404 45 623 960 3 263 176 3 150 0 420 16 841 0 8 700 795 3 750 2 890 211 470 9 763 9 763 77 192

11 344 16 438 3 895 9 256 58 209 930 6 264 6 332 1 174 12 110 5 221 10 490 625 8 700 813 300 2 771 367 614 6 209 6 209 55 720


Balanse pr. 31.12.2012 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .NOTE

EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode annonser årsskrift . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode kontingenter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Til gode driftstilskudd fra A-A fylke . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskuddsbetalt kostnad . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

AH REKNESKAP 2012

AH REKNESKAP 2011

0 0 60 000 3 400 63 400

9 300 4 378 0 3 125 16 803

Drift 3000.20.36165 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kulturreiser 3000.13.96191 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drift Agdersoga 3000.17.73697 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Plassering Agdersoga 3000.17.73700 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bank skattetrekk Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bankinnskudd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

654 378 10 296 5 696 1 056 036 24 099 30 1 750 534

744 052 10 291 6 113 406 927 0 0 1 167 383

SUM EIENDELER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 813 934

1 184 186

GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital 1.1. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Periodens resultat . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Egenkapital . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

555 869 77 192 633 061

483 905 71 964 555 869

Skattetrekk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forskudd tilskudd/ gaver Agdersoga . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .1 Forskudd tilskudd Bentsens Hus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .2 Påløpt kostnad & annen gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3 Kortsiktig gjeld . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 1 040 000 95 464 45 379 1 180 873

0 400 000 133 986 94 331 628 317

SUM GJELD OG EGENKAPITAL . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

1 813 934

1 184 186

17. mars 2013 Frank Olsen - regnskapsfører

noter til årsregnskap Note 1 - Tilskudd og gaver Agdersoga Det er mottatt kr 140 000,- i tilskudd til Agdersoga fra fylker og kommuner. Beløpet er bokført som gjeld, sammen med tilskuddene mottatt tidligere. Til sammen utgjør tilskudd til Agdersoga kr 540 000,- ved utgangen av 2012. Det er også mottatt kr 500 000 i gave fra Sparebanken SØR øremerket Agdersoga. Totalt er det altså mottatt kr 1 040 000 i tilskudd og gaver til kommende utgivelser av Agdersoga. Note 2 - Bentsens Hus Det er mottatt kr 40 000,- (fra Kristiansand kommune) i tilskudd vedr. Bentsens Hus. Pr 31.12.2012 er resterende ubenyttet tilskudd fra Norsk Kulturminnefond på kr 95 463,og bokført som gjeld (forskuddsbetalt tilskudd for anvendelse i kommende perioder). Note 3 - Påløpt kostnad & annen gjeld Beløpet gjelder kostnader for dette regnskapsår som er betalt i påfølgende år. Av totalbeløpet på kr 94 331,- er de største postene som følger: ......................................................................................... 2012 2011 Trykking Egde/ årsskrift .................................................. 33 500 77 000 Porto vedr årsskrift .......................................................... 5 394 16 202 Øvrige .............................................................................. 6 485 1 129 Totalt ................................................................................ 45 379 94 331 81


82


83


Årsmøteprotokoll for A Laurdag 27. april 2013 stad: Dølen hotell på Evje kl.11.00-14.30. Til stades: 60 frammøtte, inkludert skrivar og styre. Innleiing: Styreleiar Beint Foss ynskte velkomen. Anne Tone Aanby heldt føredrag om den flotte skipsbyggjetradisjonen i Vikkilen – som var den staden i landet der verfta låg tettast i siglskutetida. Føredraget hadde tittelen «Skipsbyggmesterens tid 1750-1920». Ho fekk velfortente blomar etter føredraget. Klokka 12.00 var det god varmbuffet med dessertbord, og 13.15 tok årsmøtet til.

sak 1 - Val av møteleiar Kristian Sundtoft vart vald til møteleiar.

sak 2 - Godkjenning av innkalling og saksliste Innkallinga og saklista vart godkjend, og av dei totalt 60 frammøtte, var 48 røysteføre (skrivar og 11 abonnentar var utan røysterett).

sak 3 - Val av to reprsentantar til å skrive under protokollen Svein Harald Follerås (Finsland Historielag) og Astrid Stuestøl Sandkjær (Landvik Historielag) vart valde til å skrive under protokollen.

orden, jamfør revisjonsmeldinga som var lagt fram før møtet. Rekneskapen vart samrøystes godkjend.

sak 6 - Innkomne framlegg Det var ingen innkomne framlegg, så denne saka gjekk ut.

sak 7 - Budsjett Årsmøtet gjekk samrøystes inn for budsjettet som vart lagt fram før møtet.

sak 8 - Val I valnemnda sat Ellinor Lundberg (Arendal), Kjell Ove Sætren (Mandal), Torgeir Retterstøl (Eide) og Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal). Noko alternativt framlegg kom ikkje fram, og valnemnda sitt framlegg vart samrøystes vedteke. Straks før årsmøtet var heva, takka leiaren for tilliten og delte ut blomar til avtroppande valnemndmedlem Ellinor Lundberg. Beint Foss nytta høvet til å orientere om tilhøva i Landslaget for Lokalhistorie og svare på spørsmål i høve heimeside for lokallaga. Spørsmålet om fleire til turnemnda vart teke opp, og Ivar Haugen vart klappa inn i nemnda.

sTYrET I AGDEr HIsTOrIELAG:

sak 4 - Godkjenning av årsmelding

AUST-AGDER Styremedlem Kristian Sundtoft Ikkje på val - V. Moland og Lill. historielag Varamedl. Lars Petter Østby Ikkje på val - Høvåg Museums- og Hist.lag

Det var ein merknad til årsmeldinga: At UiAseminaret var i Kr.sand, ikkje i Arendal. Årsmeldinga vart samrøystes godkjend med denne merknaden.

Styremedlem Birgit Attestog Attvald for 2 år - Setesdal Varamedl. John Seldal Attvald for 2 år - Øyestad Historielag

sak 5 - Godkjenning av rekneskapen

Styremedlem Gunnar Torstensen Ikkje på val - Tromøy Historielag Varamedl. Sveinung Lien Ikkje på val - Tvedestrand Historielag

Rekneskapen viste 77.192 kroner i overskot i 2012. Rekneskapen var revidert og funnen i 84


Agder Historielag Styremedlem Eilert Skjævestad Attvald for 2 år - Tromøy Historielag Varamedl. Knut Engelskjøn Attvald for 2 år - Austre Moland Historielag VEST-AGDER Styremedlem Beint Foss Attvald for 2 år - Tveit Historielag Varamedl. Helge Wiig Attvald for 2 år - Holum Historielag Styremedlem Inge Augland Attvald for 2 år - Torridal Historielag Varamedl. Bjug Åkre Attvald for 2 år - Direktemedlem Styremedlem Ragnhild S. Larsen Ikkje på val - Flekkefjord Hist.lag Varamedl. – Kenneth Trælandshei Ikkje på val - Kvinesdal Historielag

Leiar: Beint Foss frå Tveit, attvald for 1 år Nestleiar: Eilert Skjævestad, attvald for 1 år Revisjon/ettersyn av rekneskap: Fylkesrevisjonen i Vest-Agder Utsending til landsmøtet i LLH: Kristian Sundtoft Valnemnda: Torgeir Retterstøl (Eide Sognelag, ikkje på val, 1 år att), Ellen LedaalGjertsen (Arendal Historielag, nyvald for 2 år), Anne-Berit Erfjord (Kvinesdal Historielag, ikkje på val, 1 år att), Kjell Ove Sætren (Mandal Historielag, attvald for 2 år). Astrid Stuestøl Sandkjær Svein Harald Follerås Referent: Borghild Løver

Styremedlem Liv Kirsten Rølland Ikkje på val - Vennesla Historielag Varamedl. Gerd Lillian Olsen Ikkje på val - Søgne Historielag

85


Bøker frå Agder Historielag Årsskrift Nr. 1–65 ..................................................UTSELD! Frå nr. 66 til og med nest siste årsskrift .....kr. 50,Siste årsskrift .............................................kr. 190,Agder-bibliografien I og III .........................kr. 50,Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 ..............kr. 50,Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ..........kr. 50,Tingbok nr. 1 for Lista (1657–1660) ...........kr. 50,Odelsmanntalet 1624 for Agder...................kr. 50,Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri (1677, 1684).................................................kr. 50,-

Anetavleskjemaer

stortingsmann Ole Fuglestvedt Uinnbunden..................................................kr. 30,Innbunden ....................................................kr. 50,-

Jon Løyland Soger og segner. viser og vers ...................kr. 175,-

Agders Historie 800-1350 Agders Historie 1840-1920 Agders Historie 1641-1723 Kr. 350,- pr. stykk eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt.

Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. stk. ...................................... kr. 1,Medlemer får 25% rabatt ved kjøp for kr. 400,- eller meir. Rabatten gjeld ikkje ved kjøp av Agders Historie. Porto kjem i tillegg. Tinging til Agder Historielag, Postboks 136, 4662 Kristiansand eller tlf. 97 06 44 85 eller e-post: kontakt@agderhistorielag.no

86

86


stokken nr. 8

Årsskrift 2012 Eydehavn Museet og Stokken Historielag

Årsskriftet har 112 sider fylte med utruleg mange historieglimt frå før i tida – men òg nokre artiklar frå notida. skriftet er lesarvenleg med mange korte artiklar om ulike emne og bilete i svart-kvitt.

Også skyttarlaget har fått ein plass i årsskriftet. Her frå standplassen på skytebanen i Dyvika. Skyteleoer er Olew Marius Olsen. Illustrasjon frå årboka

Det er umogleg å fortelje om kvar einaste artikkel, for det er 34 av dei! Rett nok er nokre så korte at dei kan kallast ein notis. I nokre av stykka er det staden som er fokus, andre har ei bedrift, eit yrke, slekt, namn, jubileum m.m. som det sentrale. Og det er nett dette som gjer årsskriftet særs interessant for lesaren. Arendal Smelteverk og Eydehavn (døpt om frå Nes) er to hundreårsjubilantar som vert omtala i tillegg til helselaget på Saltød, som snart er 100 år (i 2015). Tromøysund, Eydehavn, Vippen og Saltrød er stader som har eigne artiklar. Stokken skole, hotell Solvang, frakteskøyta «Søgne», Saltrødverven og Arendal lettmetallindustri er døme på firma og institusjonar som er skildra i årsskriftet. Ålefiske, tysk mynt frå 1727 funnen i Skibevig, skytebanen ved Tokjenna, 40 år som dykkar og toppen av Songegrana som veggpryd er fenomen som er omtala og pirrar lesaren. Me får dessutan eit innblikk i slekta på Næs og historia om Aanon

Kiddelsen. Eit veldig lurt trekk av redaktør Johnny Olsen er å ta med viktige hendingar i samtida, til dømes namnesurr på Saltrød, god dugnadsande av LOGG-karane og skiljinga av kyrkje og stat. Sistnemnde er ei ganske vesentleg, organisatorisk endring. Prinsippet om nokre samtidsartiklar gjer årsskriftet verdfullt òg i ettertid, for det er alltid interessant å lese (mange år etter) korleis menneska tenkte om viktige saker der og då. Sidan det snart er 70 år sidan andre verdskrigen slutta, så er naturleg nok mesteparten av spalteplassen vigd til dette emnet. Etter krigen hjelpte Stokken-familiar tyske barn ved å ha dei buande hjå seg som ein slags tre månaders ferie. I den tida skulle dei få nok og nærande mat og gløyme fattigdomen og elendet for ei stund. Rett og slett gje dei vona og livsgneisten attende. Det er faktisk ganske FRAMHALD NESTE SIDE

87


utruleg at ein slik greidde å setje hat og negative kjensler til side – etter å ha fått landet vårt okkupert av tyskarane like før. Men ungane var ikkje ansvarlege for det dei vaksne hadde stelt i stand. «Da sabotørene slo til på Smelteverket» er ein typisk krigs-«thriller» som må fascinere alle som er interesserte i krigshistorie, det same gjeld artikkelen «Tysk jagerfly buklandet på Breivikfjorden». Å overleve dødsleir i Tyskland er rett og slett eit under, og å lese frå kvardagen til Alfred M. Tengelsen er hard, men naudsynt kost for ein som aldri har vore i krig. Minnestøtta over falne og forliste er attgjeve heilt fyrst i årsskriftet – eit minne om at dei døydde for at alle etter dei skulle få leve eit fritt og verdig liv. Fordi det er over fire år sidan sist årsskriftet «Stokken» kom ut, vil me gratulere historielaget ekstra med denne utgåva. Og di fleire som kjøper det og liker det, di raskare vil eg tru den gode årsskriftkomitéen ved Ola Morken, Bjarne Deila, Kåre Engbråthen, Leif Svendsen og Johnny Olsen vil ta til på neste! Årsskriftet har ISBN 978-82-999197-1-5. Borghild Løver

Foreldre frå Stokken på busstur til Tyskland

Illustrasjon frå årboka


setesdal sogelag er no stifta 10. april 2013 vart setesdal sogelag formelt stifta. Dette skjedde på setesdalsmuseet. Ei spanande røysting over namnevalet gjorde at setesdal sogelag vann med ei røyst over setesdal historielag. Dette er starten på det første skriftlege provet på at eit nytt Setesdal Sogelag er i emning. Etterkvart vart det to uformelle møte til, før det vart halde offisielt stiftingsmøte på Setesdalsmuseet den 10. april 2013. Til det møtet hadde 22 personar frå Bygland, Valle og Bykle møtt fram. Tenesteleiar for kultur og fritid i Bykle, Astri Rysstad, hadde i forkant sagt seg viljug til å fungere som sekretær for

det nye laget. Då dette blei opplyst om, svara dei frammøtte med spontan applaus! Eg skal ikkje gå i detaljar om stiftingsmøtet, men det var semje om at laget skulle formelt skipast. Litt ordskifte vart det om namnet. Skulle laget heite Setesdal historielag eller Setesdal sogelag? Avrøystinga viste elleve for Setesdal sogelag og ti for Setesdal historielag. Til orientering, som sekretær hadde ikkje Astri Rysstad røysterett. Etter framlegg frå arbeidsgruppa (Magnhild Rygg, Knut K. Homme og Bjarne Tveiten) vart det vedteke at styret skal ha tre medlemer, ein frå kvar av setesdalskommunane Bygland, Valle og Bykle. Kvar av dei tre skal ha ein vara frå eigen kommune. Valde FRAMHALD NESTE SIDE

Frå stiftingsmøtet i Setesdal sogelag. Frå venstre Bjarne Tveiten, Astri Rysstad, Magnhild Rygg og Hallvard Tveit Berg. Foto: Beint Foss


vart: Magnhild Rygg, med vara Torgeir Moseid (Bygland), Hallvard Tveit, med vara Margit Dale (Valle) og Bjarne Tveiten, med vara Magnhild Bjørnarå (Bykle). Styret vel sjølv leiar. Bjarne Tveiten gjekk gjennom standardvedtektene for historielag, og styret fekk som oppgåve å fremje tilpassa vedtekter for det nye laget, til dømes når det gjeld talet på styremedlemer. Årskontingenten vart fastsett til kr 200.-. Viss laget av ein eller annan grunn skulle bli oppløyst, går eignelutane til Agder historielag. Hallvard Tveit, saman med Astri Rysstad, har sendt naudsynte opplysningar til Brønnøysundregistrene, så no (ultimo mai) ventar vi berre på dei formelle godkjenningane. Når dei ligg føre, vil kontingentkrav bli sendt ut til dei som har meldt seg som medlemer.

Mange tema å gripe fatt i For første gong, i alle fall så vidt eg veit, har det blitt etablert eit samla sogelag for setesdalskommunane Bygland, Valle og Bykle. Både i Valle og på Bygland har det vore sogelag, men dei har meir eller mindre vore «sovande» lag dei siste åra. Vi er mange som vonar og trur at eit nytt sogelag for dei tre kommunane i Setesdal vil makte å gjere ein skilnad. Det som no følgjer er personlege tankar og meiningar om kva Setesdal sogelag kan ta fatt i. Styret har berre hatt to møte, og førebels har det vore mange formelle ting i samband med skipinga som har dominert møta.

Setesdal har i løpet av dei siste 60–70 åra gått gjennom så store og gjennomgripande endringar at eg meiner vi kan kalle det eit hamskifte. Då eg vaks opp i Bykle på 1940- og 1950-talet, var framleis jordbruket ein berebjelke for svært mange hushald. Jordbruket finst framleis, og er viktig, men brorparten av menneska i Setesdal har ikkje såkalla primærnæringar som hovudinntekt. Turisme, kraftutbygging, småindustri og så vidare betyr langt meir enn før. Etter mi meining er dette hamskiftet, og følgjene av det for så vel enkeltmenneske som offentlege etatar, noko av det som det nye laget kan gripe fatt i. Ein kulturskatt som stadnamn, både i utog innmark, vil forsvinne viss det ikkje blir gjort noko med. Mykje arbeid er gjort, men mykje står att. Setesdal har ei samisk historie, som det er gjort ein del med – men mykje står att. Kva har skjedd med kulturlandskapet i dei ulike delane av dalen? Kva med attgroinga som er svært omfattande, slik at gamle stigar i naturen er nesten ubrukelege? Dette er berre nokre få døme på utfordringar som ligg i dagen. Eg kunne ha nemnt mange fleire, og eg veit at andre er opptekne av andre saker. La oss håpe at Setesdal sogelag kan bli eit levande og aktivt lag, som i tida som kjem, kan ta tak på mange område. Dalen vi alle er glade i fortener det. Av Bjarne Tveiten

Etterlysning Frå Ove-Kjell sakseid har me fått ein e-post der han vonar på drahjelp frå lesarane våre: Sat og såg filmen som var laga om kapertrafikken som hadde hovudsete på Sørlandet under napoleonskrigane. Eg har tidlegare merka meg nokre setningar som stod om ein av soldatane frå våre område. Då han saman med bataljonen sin var på heimveg og «låg i Kristiansand, vart han med mange andre sett om bord i eit kaperskip og kom med i storvarpet ved Lindesnes, då kaptein Krieger skar ut 48 koffardskip or ein engelsk konvoi». Eg har tidlegare prøvt via Horten å få kle på denne hendinga Olav Melstveit var med på, utan at det har lukkast. Eg er i dag redaktør for eit sogeskriv her i Kvam kommune i Hardanger, og ville svært gjerne fått meir opplysningar om saka. Kan de hjelpa meg? Eg har ikkje meir kjennskap til saka enn det ovanståande, men at ein gardagut frå tjukkaste bondebygda var med på noko slikt, er verdt eit oppslag. Opplysningar kan sendast ove-kjell@sakseid.no. 90


Julekvelden sette dei eit ljos på bordet for kvart mennske i huset. Den som lyset brende lengst for, skulle leve lengst. Illustrasjon frå boka

Ikkje te å tru Folkeminne, eventyr og målføre frå Søgne – i hovudsak etter Peter Lunde Ei praktbok! stive permar, fantastiske illustrasjonar og eit oppkome av utrulege folkeminne, eventyr, viser, vers, rim og regler i søgne! Og eit herleg kapittel om søgnedialekten – med både bøyingsmåtar, ordklasser, ljodverk og ordliste. Dei 304 sidene boka fyller, er så mangslungne og godt redigerte av Oddbjørn Eikestøl og med så flotte teikningar av Odd R. Jørgensen og Harald Aadnevik at det er vanskeleg å slutte å bla. Men fyrst ei forklåring på kva dette ER for ei bok: Størsteparten er frå Peter Lunde, ein kjend folkeminnegranskar i Søgne (fødd 1868, død 1923). Fyrste kapittel er henta frå «Folkeminne frå Søgne» utgjeven i 1969 av Norsk Folkeminnelag (unnateke eit «tillegg» som var med i 69-utgåva, men ikkje her). Andre kapittel har fire eventyr henta frå «Kynnehuset. Vestegdske folkeminne», som vart gjeven ut av Norsk Folkeminnelag i 1924. Den siste

Peter Lunde-attgjevinga i boka er den som Studentmållaget i Oslo gav ut i 1913, kalla «Målet i Søgne. Eit egdsk bygdemål», der Søgnemålet vart skildra med grammatikk og alt – på ein fargerik måte – eller som dialektforskaren Amund B. Larsen uttala: ”Det er første gang jeg har læst en lyrisk grammatikk”. Sams for alle dei tre tidlegare utgjevingane, er at dei er særs vanskelege å få tak i. No har altså Søgne Mållag og Søgne Historielag fått samla dei i denne boka, saman med ein minibiografi av Peter Lunde heilt til slutt, skriven av Rune Røsstad. Dessutan har dei funne plass til eit kapittel med viser, vers, rim og regler i Søgne av Gerd Lillian Olsen. Sistnemnde høyrer verkeleg heime i boka, og er eit utdrag frå artikkelen ho skreiv i «Søgne før og nå», bd. 4 1984. Det er så mykje artig å lese i denne boka at det er reint uråd å dekkje det i ei bokmelding. Me får vone at han overdreiv noko, han Hans Person på Lunde som ein gong hadde vore med og tura bryllaup FRAMHALD NESTE SIDE

91


fjorten dagar på rad. «Dei gjekk frå det eine åttedagars bryllupet i det andre.» Får òg vone at det ikkje var så mange som brukte lækjerådet om å stanse naseblod med fersk hestelort i nasa. Ordtak på Søgnemål er fornøyeleg lesnad. Her er eitt som fleire burde leve etter i dagens mediejag og informasjonsflyt over alt: «De ska vere godt talt, e de kje ber tidd.» Og gåtene bør alle foreldre merkje seg – her er to som ungane bør få bryne seg på: «D’e mindre hell i mus å større hell et hus å dyrar hell heile Dannemark» (stjerna) «Hå e de som står i stua, å legge rumpa på tage?» (omnen) Peter Lunde samla på alt av folkeminne, både fysiske og munnlege ting. Det seiast at då ein bonde fann noko han ikkje visste kva han skulle gjere med, så sende han bod til sjukehuset der Peter låg plaga med isjas – og då kom Peter dagen etter for å vere med og grave opp ei bronsegryte. Her eit døme på eit stev som ein finn att over heile landet i ulike variantar: Lirre – lirre – lovan, toll mann i skogan, toll mann på tyddebær-fjell.

Peder Lunde (1868–1923).

Bilete frå boka

Tolla, e du heime? Buhunnen henge di, tjuringen denge di, ude e øye sund e knee, o a’ e’ arman i ambos le. Å, den stakkars tjuringen. Kaste bjølla høgt i tre, Stele så bonens beste bu-fe. To-o-ot! E du heime på Heddelann? Peter Lunde var utan tvil ein entusiastisk lokalpatriot, men han gjorde òg eit stort arbeid for andre, mellom anna for historielaget i fylket. Faktisk var han ein av dei som var med og stifta Agder Historielag i 1914. Og han var ein av artikkelforfattarane i det fyrste årsskriftet som kom ut (1914). Han har heilt klårt vore sentral i ivaretakinga av tradisjonane i Søgne – på alle måtar. Generasjonane som kjem har her ein skatt som no er ålmenngjort i ei verkeleg vakker bok – stor honnør til redaktøren og resten av skriftstyret hans: Torvald Hellum, Aslaug Bakke og John Stokkan. Dei har dessutan gjort det smarte grepet at ord/uttrykk vert forklåra i margen like ved teksten – noko som lettar lesnaden for unge historieinteresserte mange hakk og gjer boka mogleg å lese av dagens unge. Den lokale bokhandelen har heilt sikkert boka (ISBN 978-8291532-02-8) for sal – forresten eit skikkeleg godt Av Johnny Hofsten gåvetips til den som «har alt»!


Repstad. Bilete fr책 boka

93


Kulturminnedag og ope hus i Bentsens hus sundag 15. september kl. 13.30–16.30 Hjarteleg velkomen til Bentsens hus den andre sundagen i september – me gjentek suksessen frå i fjor og har ope hus frå kl. 13.30 til 16.30. På programmet står føredrag av Frank Høgberg om byens musikkliv i gamle dager ● musikalsk innslag med koret Korsomhelst ● opptak av Leiv John Bentsen sine historier frå huset/gata ● sal av vaflar/kaffi/saft/kaker ● høve til å sjå kontoret og alle bøkene til Agder Historielag og resten av brukarane av Bentsens hus: - Fortidsminneforeningen Vest-Agder - DIS - Christianssands Byselskab - Posebyen Vel og Thaulows hus. ●

Dette er dessutan eit fint høve for lokallaget til å levere inn alle utgjevingane – til å syne fram på dette lokalhistoriske senteret. Ta kontakt på tlf. 97 06 44 85 viss du lurer på noko.

94


Christianssands sjømandsforening 150 år 1862–2012. Jubileumsskrift 1987–2012 Det er ikkje rart at Christianssands sjømandsforening feirer heile 150 år, for dette er ei solid foreining med lange og gode tradisjonar. I jubileumsåret sit det heile 10 staute menn i styret (det er ikkje ofte å sjå så mange i styret i ei lokalforeining) – og det er ei flott jubileumsbok dei har gjeve ut i samband med 150-årsfeiringa. Samfunnsendringane har vore enorme sidan foreininga byrja, med store svingingar i konjunkturane – særleg i skipsfarten – men foreininga har klårt å omstille seg. Kristiansand har unike offshore bedrifter, kunnskapsindustri av verdsformat – og desse «nye horisontane» har foreininga retta seg mot. Det har eit sterkt og vitalt, norsk maritimt miljø, prega av kvalitetsskipsfart og innovasjon, og er pådrivarar for høge internasjonale standardar innan miljø, tryggleik og kompetanse. I jubileumsåret 2012 har foreininga heile 212 medlemer – dette står det verkeleg respekt av, i ei tid der foreiningslivet ser ut til å forvitre kraftig, då

Christianssands havn ca. 1860.

folk gjerne har meir enn nok med seg og sitt for tida. Forklåringa i den fantastiske oppslutnaden er utan tvil det gode sosiale miljøet i foreininga, som særleg speglast att i dei faste tysdags- og fredagsmøta, og dei godt vitja medlemskveldane med interessante føredrag. Bridgeklubben, Shantykoret og historiegruppa er aktive nemnder i foreininga, i tillegg til at det kvar sommar vert skipa til ein populær tur. Eitt legat, fem fond og god økonomi elles er teikn på god og sunn styring av foreininga. Dessutan vart det i 1990 opna for medlemer av det kvinnelege slaget. Jubileumsboka er på 112 sider med stive permar og flotte fargebilete, og mykje meir kunne vore skrive om innhaldet – men ta kontakt med leiaren Leif-Erik Wallerud for å få tak i ho! Av Borghild Løver


RETURADRESSE: Agder Historielag Postboks 136, 4662 Kristiansand

✂ – Klypp ut – ✂

Verv ein ny abonnent Årskontingent kr. 250,ny abonnent: Namn:

...................................................................................................

Adresse:

................................................................................................

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Den nye abonnenten får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, medlemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og innbetalingsblankett. Den som vervar ein ny abonnent kan velje eitt av skrifta under som vervepremie (kryss av): ■ Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ■ Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) ■ Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) ■ Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 ■ Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) ■ Stortingsmann Ole Fuglestvedt. ■ Verv 3 nye abonnentar og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Verva av: Namn:

...................................................................................................

Adresse: Postnr.:

................................................................................................

....................

Stad:

.......................................................................

sEnD KUPOnGEn TIL: AGDEr HIsTOrIELAG POsTBOKs 136 4662 KrIsTIAnsAnD ISSN

0333-4082

Profile for Grafisk Partner

Egde 02 2013 96 sider  

Egde nr 2 2013

Egde 02 2013 96 sider  

Egde nr 2 2013

Advertisement