Lyngstøyl i 1947 med høystakk til venstre. På bildet: Olav Sandnes og forfatterens venn Per Tollef Knudsen. Foto:Jan-Henrik Christiansen
Omrisset av disse var tegnet på veggen slik at alt hadde sin plass. På det ene hjørnet av spisebordet var det montert en korketrekker for å åpne vinflasker, og over bordet hang det en stor parafinlampe Inn fra kjøkkenet var det et spiskam mers for oppbevaring av mat, der ble det senere gjennomgang til en dusj og badstue som ble påbygget i øst. På kjøkkenet var det på veggen mot øst en lang hylle med plass til mange bøtter med vann. Disse bøttene hadde påmalt ordet «Drikkevann», slik at de ikke ble brukt til annet. Det var disse bøttene som ble brukt til å bære vann opp fra Voilevannet
brukt som trinn for den som skulle opp. Hvilke år dette ble gjort vet jeg ikke. Det rommet ble brukt av den som var med for å stelle på kjøkkenet. Min far brukte å få med en elev fra stuertskolen i Kristiansand. Vedkommende laget mat for oss, han var med og satte garn, bar opp vann og gikk turer med oss. Vedkommende var med som del av familien. Han spiste sammen med oss og fikk samtidig noe ferie på fjellet. Området rundt Voilehytten ble skilt ut som egen eiendom i 1953, og ble gjerdet inn trolig like før krigen. Dette var for å holde ute kyr som beitet rundt hytten. Det var porter på tre steder, rett foran hytten der veien kommer
opp, og så både til øst og vest for lettere å komme ut på tur. Porten foran hytten var dobbel slik at hest og slede kunne komme gjennom. På kjøkkenet var det en vedkomfyr med stekeovn. Varmt vann skaffet vi oss ved å ha en kjele stående på ovnen i stuen, og ellers ved å varme vannet på komfyren. Ved ble kjøpt fra grunneierne og transportert frem til hytten når vedskjulet begynte å bli tomt. Hvilket år vi begynte å bruke Voile hytten for sommerferier kan jeg ikke erindre, men min far hadde brukt den i feriene i mange år. Vi tilbrakte vanligvis tre uker der fra St. Hans, og når Olav Sandens med familie flyttet på Lyngstøyl og senere til Austlia fikk vi fersk melk derfra. Frem til de kom opp på støylen ble melk og post levert fra bygda og melken stod i spannet under hytten inn fra vedskjulet, Det hendte ofte at den var på kanten til å bli sur. Pappa gikk enkelte ganger til bygds for blant annet for å hente post og melk og å holde kontakt med kontoret via telefon.
Dagligliv i ferien Etter at vi var kommet i orden, ble det en del rutiner som ble fulgt. Om kvelden ble det rodd og satt garn på flere steder langs stranden. Og det første vi gjorde om morgenen etter morgenkaffen var å dra ut og trekke garnene. Det var ofte nok fisk til at vi
«På Voilehytten henger det et kroki, eller utkast til et kart, over jakt terrenget. Formen på krokiet ligner på en flyndre og det har i alle år vært kalt for «flyndrekartet».» Opprinnelig leiet, som jeg har nevnt før, min bestefar og far rundt 50.000 mål med jaktterreng som strakk seg fra heiene ovenfor Åraksbø og til fjellet like over gården Dale i Tovdal. På Voilehytten henger det et kroki, eller utkast til et kart, over jaktterrenget. Formen på krokiet ligner på en flyndre og det har i alle år vært kalt for «flyndrekartet». Det ble også bygget et soverom på loftet opp fra kjøkkenet. I veggen på kjøkkenet var det slått inn jern som ble
Otto Christiansen passer på mens det røkes fisk.
Foto: Jan-Henrik Christiansen Nr. 1 2018 - 42. årgang ● 41