rden og «jøssinger» mai 1941
med bandolær og det oppstod regelrett håndgemeng ute i gatene. Først da tyske soldater ble satt inn fra Gimlemoen for «å rydde gatene», løste folkemassene seg opp og opptøyene ble brakt til en ende. Sett i ettertid viser denne hendelsen hvor tilspisset situasjonen var mellom de ulike frontene i 1941. På den ene siden stod NSmedlemmer som kjempet for «den nye tid», med innføring av førerprinsippet i både lokalog nasjonalforvaltningen. På den andre siden stod såkalte «jøssinger» og motstandsfolk. Mange av dem ønsket en restaurasjon av det før-demokratiske norske samfunnet og å få
yskerne ut av landet så raskt som mulig. Hirden var dessuten spesielt uglesett, fordi mange jøssinger mente at de tok seg til rette i det norske samfunnet uten legitimitet i befolkningen – kun ved hjelp av tyske bajonetter. At dette bråket fant sted utenfor Aladdin kino, er symptomatisk for situasjonen. For både NS og tyskerne så på kinoen som et viktig propagandaredskap for «den nye tid». For mange motstandsfolk gjaldt det derfor å boikotte kinofremvisninger der tyske og norskproduserte propagandafilmer ble vist. Kampen om kinoene ble en del av motstandskampen. Det hører med til historien at ingen av kristiansandsavisene omtalte dette «gateslaget» i avisene de påfølgende dagene. Dette vitner om at pressesensuren for lengst hadde gjort sitt inntog på Agder, en sensur som varte krigen ut. Av Johnny Haugen
Hele arrangementet endte med slåsskamp i kvadraturen og tyske soldater ble satt inn fra Gimlemoen for «å rydde gatene».
kilder: Fædrelandsvennen, Christianssands Tidende og Agder Tidend i mai 1941 og intervju med Georg Stray (1999), Arve Wang Sandaas (1999) og Kjell Torjesen (2000). 17