Page 1

Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Nr. 1 - 2013 - 37. 책rgang

21.12.2012

11:13

egde

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

egde

Opplag: 1350 Besøksadresse etter avtale: Bentsens hus, Kronprinsensgt. 59, Kristiansand Postadresse: Postboks 136, 4662 Kr.sand Telefon: 38 02 61 05 E-post: kontakt@agderhistorielag.no Heimeside: www.agderhistorielag.no Ansvarleg redaktør: Borghild Løver Tlf. 97 06 44 85 Fagansvarleg: Johnny Haugen Tlf. 37 93 08 16 Stoffet til Egde er levert av: Anna Helle Nilsen Anne Austad Beint Foss Bjørn Slettan Borghild Løver Ove Holmquist Arntzen Finn Isaksen Knut Arnt Skarpeid Andreas Raaum Johnny Haugen Leiv Torstveit Osmund V. Eikeland Magne Haugland Magnhild Rygg Aud Mikkelsen Tretvik Olaf Moen Knut J. Lohne Rolf Rasch-Engh Solveig Lima Ådne Fardal Klev

Grafisk tilretteleggjing og produksjon:

GRAFISK PARTNER Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand Tlf. 38 02 19 12 E-brev: post@gpartner.no

Framsidebilete: «Steinsund». Olje på lerret, malt av Per Th. Grimnes.

21.12.2012

Innhald

Leiaren og skrivaren har ordet ................................................

Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814................................

Stedsnavn ved Finn Isaksen: Hvem eier et stedsnavn? .............

3

4-11 12

Hjemmestyrkene i Torridal 1945, Torridal historielag – bokmelding 13-14

Slekters gang, Mandal Historielag - bokmelding ....................... 15-16

Rusleturer i Kvadraturen 8 - Odderøya – bokmelding ................ 17-19

Sjøfart – Skogen, vinden og havet, Flosta bygdebok – bokmelding....................................................................... 20-22 Innmark til tre kuer og hest – bokmelding .............................. 23-24

Synepiger og sværmersker – bokmelding ................................

Etterlysing – bakgrunn for slektshistorie prenta i 1963..............

25

26

Digital registrering på cd kan tingast ...................................... 27-28

Museum Stavanger – Årbok 2011 – bokmelding....................... 29-31 Marnar-minner, Marnardal Historielag – bokmelding.................. 32-34

Idrett og kristendom på Sørlandet 1945-2000 – bokmelding...... 35-36

Birkenes Historielag – Årsskrift 2012 – bokmelding .................. 37-39

Kongens verft i Kristiansand .................................................. 40-42

Men månen kan de ikke blende – bokmelding.......................... 44-45

Da mormonerne kom til Norge og Agder ................................. 46-47 Verdig markering av landsdelens største krigstragedie .............. 48-49

Peders skip – bokmelding......................................................

50

Eventyreren Niels Eldrup - bokmelding.................................... 51-52

Mange stemmer frå levde liv: Rettleiing til minneinnsamling 2012–13................................... 53-54 Nytt sogelag i emning? .........................................................

56

Norges bebyggelse: Tidsbilder fra Agder i 1950-årene .............. 57-59 Tamreindrift i øvre Setesdal 1817–1978 .................................. 60-63

Språkforskaren Torleiv Hannaas ............................................. 65-67

Førjulstradisjon i Landvik ...................................................... 68-69

Flott temamøte i Kvinesdal .................................................... 70-71 Det akademiske kvartér ....................................................... 72-73

Aust-Agders historie og kultur på 11.000 kvm. ........................

74

Skipsbyggmesterens tid – bokmelding .................................... 75-76

Minneord Olav Arne Kleveland ............................................... 77-78

Fjære Historielag ute med sitt første årsskrift ..........................

Verv ein ny abonnent............................................................

79

80

11:13

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Leiaren og skrivaren har ordet Nå er 2012 blitt historie

Dermed går vi inn i en toårsperiode med tre spennende jubiléer som alle vil bli behørig markert med arrangementer og utgivelser i Agder Historielags regi. Det første er 100-årsjubiléet for innføringen av alminnelig stemmerett for kvinner. Det skjedde som kjent i 1913. Og 8. mars 2013 – på selve kvinnedagen – gir vi ut et eget temahefte inspirert av denne begivenheten. Tanken er at årets temamøte i 2013 skal ha sitt utgangspunkt i dette jubiléet. Men ingen detaljer er avgjort ennå, og her tar vi gjerne imot innspill. Så kommer 2014 og dermed er det 200 år siden pionerene på Eidsvoll gav oss Europas mest progressive grunnlov og dermed la grunnlaget for det moderne Norge. Dette jubiléet vil selvsagt bli markert i TV og radio og gjennom arrangementer, som en sentral begivenhet med betydning for hele landet. Temaet åpner også for mye interessant regional- og lokalhistorie. I Agder Historielag vil dette bli markert med artikler i årsskriftet og – om vi kan få det til – et temamøte i samarbeid med ett eller flere av medlemslagene våre. Og så kommer det tredje jubiléet. Dette er ikke så veldig betydningsfullt i nasjonal sammenheng kanskje, men for Agder Historielag er det på en måte det aller største; da er det nemlig 100 år siden laget blei stifta. Det skjedde i Klubben i Kristiansand 1914. For å markere dette jubiléet slår vi ordentlig på stortromma og gir ut ei egen bok om dette. Historikeren Dag Hundstad er engasjert som forfatter. Og denne boka skal ikke bare handle om Agder Historielag, men hele historielagsbevegelsen på Agder.

Beint Foss - leder

2013 blir eit spanande år på mange måtar

– det er både språkåret og røysterettsjubiléet som er i fokus det året. Årsskriftkomitéen har difor valt å tileigne årsskriftet 2012 til den kvinnelege røysteretten – og vente med utgjevnaden av dette til byrjinga av mars 2013. Ikkje overraskande vert det då rimeleg stor kvinnevinkling påårsskriftet. Vidare kjem neste årsskrift om lag eit halvt år etter, slik at me faktisk får to årsskrift i 2013. 2012 må seiast å ha vore eit godt år for Agder Historielag. Mange aktivitetar har vore på programmet – her kan me nemne Palatiamarkeringa, temamøtet i Kvinesdal, dei fyrste, førebuande møta til eit sogelag i Setesdal, intensivering av arbeidet med Agdersoga og sist, men ikkje minst, den fantastiske turen til Østfold. Olav Arne Kleveland i turnemnda hadde gjort eit utruleg godt arbeid med turen på førehand, og me i Agder Historielag hausta mange godord for turen. Stor var difor sorga då me overraskande fekk nyhendet om Olav Arnes død seinhaustes. Det er ingen tvil om at Olav Arne var turnemnda, og no aner me rett og slett ikkje korleis dette arbeidet skal gå vidare. Er det nokon av dykk lesarane som kunne tenkje dykk å vere med i turnemnda eller veit om andre som ville høve i nemnda, er me veldig takksame for tips. Dette bringer meg til neste punkt: Eg er viss på at lesarane saknar å lese om turen til Østfold – men her som med så mykje anna er me avhengige av dugnadsinnsats og god vilje frå folk. Av og til er sjølv ikkje det nok – når datamaskina med stoffet og bileta på krasjar, slik det har skjedd i dette fallet for vår stoffleverandør. Dermed har me noko godt i vente når neste EGDE kjem. Me har òg fått ein del bøker/årsskrift/hefte til redaksjonen dei siste dagane. Desse vil kome med i neste EGDE. For dei av dykk som ikkje har sendt oss noko enno – berre send! Stoffristen til neste EGDE er 1. februar. Då står det berre att å ynskje alle historielaga rundt om eit flott, flunkande nytt år! Borghild Løver - skrivar

11:13

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Grunnlovsforsamlingen på Eidsvoll i 1814 Det er skrevet, og vil bli skrevet, metervis med historie om grunnlovsforsamlingen i 1814. Når vi nå står foran et 200-årsjubileum for Grunnloven i 2014, så vil dette på nytt løfte interessen for dem som ble valgt som «folkets kårne» i 1814. Det kan derfor være av interesse å se litt nærmere på representantene som møtte på Eidsvoll fra Agderregionen og som var med på å utforme den norske grunnloven.

Representantene

Hele riksforsamlingen av 1814 besto av 57 embetsmenn, 18 forretningsmenn og 37 bønder, til sammen 112 menn. De satt sammen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814. I denne perioden utarbeidet de Norges Grunnlov. Da unionen med Sverige kom i stand senere på året, måtte riktignok deler av loven endres, men grunnlaget var allerede lagt.

Hvordan begynte begivenhetene?

Det var krig i Europa. Napoleon herjet, men etter hans mislykkede erobringstokt mot Moskva i 1812, sto han ikke så sterkt som tidligere. I 1810 var en av hans generaler, Jean Bernadotte blitt tilbudt, og hadde tatt i mot,

Riksforsamlingen på Eidsvoll 1814 malt av Oscar Wergeland i 1885.

11:13

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

oppgaven som Kronprins av Sverige. I 1813 kom Sverige med i storkrigen mot Napoleon, mens Danmark-Norge allerede var med på motsatt side. Så, i 1814, ble det sluttet fred i Kiel, og det ble vedtatt at Sverige skulle overta Norge fra Tvillingrikene Danmark-Norge. Den danske prins Christian Fredrik var i mellomtiden kommet til Norge og ble en drivende kraft i de hendelsene som fulgte etter at Kielfredens betingelser ble kjent i Norge. De toneangivende menn i landet samlet seg til et «stormannsmøte» på Eidsvoll i februar 1814. Her ble det bl.a. bestemt at det skulle innkalles til en forsamling senere på året som skulle utarbeide en grunnlov for Norge. Prinsen, som der hadde fått tittelen regent, var sterkt delaktig i forberedelsene.

Hvordan velge en representativ gruppe menn som kunne stå for grunnlovsarbeidet?

I Norge hadde man ikke tidligere arrangert et landsomfattende valg. Men regler ble nå fattet og valget ble utført i et forbausende raskt tempo. Det første trinnet i denne prosessen var den såkalte edsavleggelsen.

Edsavleggelsen

Edsavleggelsen innebar at alle landets menigheter skulle samles i kirkene så raskt det var mulig. At det var kirkene og dermed menighetene som fikk en sentral rolle i dette, hadde sin naturlige grunn: Kirkene var de eneste forsamlingshus som fantes over hele landet. Den 25. februar 1814 ble fastsatt som valgog bededag. Mange steder gikk det riktignok flere dager ut i mars måned, ja endog helt til sommeren (f.eks.i Nord-Norge), før denne valgdagen kunne finne sted. Presten i hver menighet skulle holde en tale der det fremgikk at det norske folket nå var løst fra troskapen til danskekongen. Deretter fulgte spørsmålet: Sverger dere å hevde Norges selvstendighet og å våge liv og blod for det elskede Fedreland? Svaret skulle da være: Det sverger vi, så sant hjelpe oss Gud og hans hellige ord. Denne edsavleggelsen skulle attesteres av de beste i sognet.

21.12.2012

Hvem kunne stemme og eventuelt velges?

Først og fremst måtte man være mann. Kvinner var helt utelukket. På landet måtte man være embetsmann (for eksempel prest eller inneha en annen stilling i staten), brukseier, jordeier eller bonde, for å kunne delta i valgmannsvalget etter gudstjenesten. I byene var det borgerne som fikk stemmerett. I de militære enhetene hadde offiserene og soldatene stemmerett, gitt at soldaten også var gårdbruker. Aldersgrensen var 25 år, men tøyelig. En av eidsvollsmennene, Thomas Konow, var bare 19 år!

Indirekte valg

Dette var altså et indirekte valgsystem med bruk av valgmenn. Valget ble altså gjennomført på tre forskjellige områder og på forskjellige nivåer: Et for velgerne på landet, et for velgerne i byene (kjøpstedene) og et for de militære avdelinger. På laveste nivå i hvert system ble det valgt valgmenn, som så samlet seg på et sentralt sted i amtet, i byen, eller ved de militære avdelinger, for så å velge amtets, byens og militæravdelingens representanter blant valgmennene. Hvor mange hver av valgmannsforsamling kunne sende til Riksforsamlingen, var fastsatt sentralt på forhånd. Representantene fra hvert amt, by og militæravdeling ble i tillegg utstyrt med en fullmakt som skulle godkjennes av prinsen, før forhandlingene startet på Eidsvoll.

Landdistriktene

I landdistriktene ble det valgt to valgmenn fra hvert sogn. Den ene måtte være bonde. Valgmennene møttes så en gang i mars på et sentralt sted i amtet for å gjennomføre valg på utsendinger. I Nedenes Amt møttes de på Brekka i Austre Moland, i Mandals Amt på Lunde i Søgne. Der valgte valgmennene tre representanter seg i mellom til den grunnlovgivende forsamlingen. Også på dette nivået skulle minst en bonde velges. Fra Mandals amt og fra Råbygdelaget kom det flere bønder. Landdistriktene stilte som sagt med 54 representanter til sammen på Eidsvoll. Fra Agders landdistrikter kom 7 bønder, en sogneprest, en sorenFORTS. NESTE SIDE

5

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Fullmakten som representantene fra Nedenes amt hadde med seg til Eidsvoll i 1814:

NEDENES AMT Anno 1814 den 144de Martii indfandt Amtmanden over Nedenæs Amt, Stiftamtmand Schouboe sig paa Gaarden Brække i øster Moelands Sogn, for i underdanigst Følge Hans Høihed Regentens Befaling af 19de f: M: at forestaae det befalede Valg af 3de oplyste Mænd, som for Nedenæss Amt skal møde paa Eidsvold den 10 næste Maaned – Ved Skrivelser til samtlige Amtets Herrer Præster af 1. dennes, var dette Sted og denne Dag berammet til Foretagelse af Valget, hvortil samtlige fra de forskjellige Meenigheder i Amtet udvalgte Valgmænd vare indbudne og tilsagt at møde. Av disse mødte for: Gierrestads Sogn:

Sognepræsten Hr. Abel, Ridder af Dannebrog. Sogne- og Bonden Knud Aslachsen Lunden Holts Sogn: Kjøbmand Jens Elderup i Tvedestrand, Lensmand Thor Reyersen Lilleholt Veegaardsheyens Sogn: Tjøstel Pedersen Aas. Anders Kittelsen Løve Øster Moelands Sogn: Major von Rummelhoff. Jens Christensen Longe Tromøe Sogn: Thomas Vibe og Ole Thorsen Songe Øyestads Sogn: Sorensskriver Finne og Christen Nersteen Fjære Fiære Sogn: Hr Christian Pharo og Ole Halvorsen Ribe Froelands Sogn: Hr Sivert Smith og Ole Ellingsen Bøilestad Landvigs Sogn: Rasmus Gjeruldsen Haansdal, Jens Olsen Støle Eide Sogn: Haaver Andersen Svennevig og Henrich Nielsen Omrøe Verster Moelands Sogn: Sognepræsten Hr. Hans Jacob Grøgaard, Elling Simonsen Heldal Høevaags Sogn: Anders Nielsen Steendal og Tønnes Børresen Flæsie Birkenæss Sogn: Ole Ellefsen Flaae, Tellef Andersen Birkeland Dybvaags Sogn: Sognepræsten Hr Nicolay Seiersløv Tvede, Gaardebruger, Kjøbmand og Dannebrogsmand Bernt Eynersen Flougstads Sogn: Gaardbruger Niels Reyersen Vatneboe og Ole Nierlsen Narrestøe Sønneløf Sogn: Ole Thorsen Røed og Halvor Halvorsen Braaten

Der samtlige foreviiste de Dem medgivne Addresser, til Vidnesbyrd om at disse vare udvalgte til Meenighedernes Valgmænd; hvorpaa Valget, efter en af Stiftamtmanden fremsagt Indledning, hvori Han forestillede Handlingens Vigtighed og de Egenskaber der fortrinlig maatte søges hos de Mænd til hvilke dette viktige Kald blev betroet, blev foretaget, efterast Hans Høihed Regentens nærmere Bestemmelse om at Valget bør foretages blant Valgmændene var Forsamlingen forelæst, og derefter med de fleeste Stemmer faldt paa Sognepræsten for Vester Moelands og Høevaags Sogne, Hr Pastor Hans Jacob Grøgaard med 21 Stemmer, paa Sorenskriveren for Nedenæss Sorenskriverie, Hr. Andreas Frederich Finne* med 18 stemmer og paa Lensmand og Gaardbruger Thore Reyersen Lilleholt med 18 stemmer. Disse bleve fremstillede og Lykønskede til det Hverv deres Medborgeres Tillid havder udkaaret Dem og tillige paalagte at frembære de øvrige Valgmænds og tilstedeværendes underdanigste Hyldning og Takknemmeligheds Yttring til den Fyrste, der ved i dette Nødens og Farens Øjeblik at antage sig dets Sag, har givet Landet et l.igesaa stort Beviis paa sin Kjerlighed, som en Velgjerning, hvis Minde aldrig bør uddøe. Og indeholder tillige dette Dokument herved Fuldmagt for ovennævnte 3 udvalgte Mænd til at møde for Nednæss Amt ved Forsamlingen den 10 April førstkommende, der skal fastsætte Kongeriget Norges Regjeringsform. Det til Bekræftelse under vore Hænder. Brekke i Øster Moeland, Datum ut supra. Scouboe. B. Rummelhof. Christian Pharo. Sivert Smith. Søren Georg Abel. Tvede. J. S. Svennevig. Telef Andersen B. Eynersen. Jens Eldrup. Ole Nielsen. Ole Thordsøn. Knud Aslaksøn. Niels Reyersen. Rasmus Honstal. C. Neersteen. Halvor Hovorsøn. Jens Olsen Støle. Ole Flaae. Anders Kittelsen Løve. Tiostel Pederson Aas. Elling Heldahl Thomas Wibe. Ole Thorsen Songe. Ole Halvorsen Ribe. Ole Ellingsen Bøylestad. Hendrich N. Omre. Anders N. Steendal. Tønnes Børresen Flæschie. Jens Longom. *Sorenskriver Finne trakk seg. Verkseier Jacob Aall møtte som en av de tre valgte fra Nedenes.

6

11:14

Sid


:

Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

skriver, en fogd og en jernverkseier, til sammen 11 representanter.

Byvalget

Hovedregelen for kjøpstedene var at hver menighet skulle velge to menn, som møttes og skulle velge én representant til riksforsamlingen, litt flere fra noen større byer. Kristiansand fikk velge to, Kjøpstedsrepresentasjonen ble totalt 25 menn fra hele landet. Fra Agders kjøpsteder møtte en jernverkseier, en lege, en residerende kapellan og to kjøpmenn, til sammen 5 representanter.

De militære

Hver militære enhet valgte to valgmenn, en offiser og en soldat. Disse enhetene kom så sammen og valgte en offiser og en soldat fra den «våpengrenen» de tilhørte. Valget for SøeDeffensionen fant sted i Stavern, der to egder ble valgt. Det sørlandske infanteri sendte i tillegg en major og en bonde. I alt sendte forsvaret 33 representanter til Eidsvoll og fire av dem kom fra Agder. Til sammen var Agder representert med 20 menn på Eidsvoll i 1814.

Hvem var disse Agdermenn som møtte fram på Eidsvoll 10. april 1814?

Vi vet at stiftamtmann Schouboe og Agderbiskopen Christian Sørenssen organiserte valget i 1814. Enkelte påstår at disse høye herrer begikk en smule valgfusk, men det kommer vi tilbake til. Alle de utvalgte hadde ei tungvint reise gjennom vårløysinga, men nådde heldigvis fram i tide. Carsten Anker hadde stilt sitt store hus på Eidsvoll til disposisjon for forsamlingen. Selv var han i England mens forhandlingene pågikk. Den danske arveprins Christian Frederik var på Eidsvoll hele tiden, og ble til sist valgt til norsk konge – for en stakket stund.

etterleve Kieltraktaten og gå i fellesskap med Sverige – under best mulige vilkår for Norge. Denne grupperingen ble kalt «unionspartiet». De, som sammen med prinsen, trodde at Norge kunne klare seg alene, eventuelt i et samarbeid med Danmark, ble kalt «Selvstendighetspartiet». I disse spørsmålene hadde Agder-representantene ulikt syn, noe som vi skal se nedenfor.

Valgresultatet i Agder: Øster Risør

Kjøpmann, jernverkseier og skipper Henrik Carstensen (1753–1835). Opptredenen på riksforsamlingen var ikke så god som omdømmet hans som næringsdrivende. Han var lite interessert i politikk og heller ingen stor taler. Enkelte kalte ham «forsamlingens ufrivillige komiker». Den lite smigrende beskrivelsen skyldes nok at Carstensen var kjøpmann og sørlending, men likevel selvstendighetsmann. Dermed havnet han i konflikt med mange av sine likemenn. Arendal Distriktslege Alexander Chr. Møller (1762–1847, Nedenes amt. Han gjorde seg bemerket gjennom taler og mindre formelle samtaler som talsmann for de lavere sosiale klassene i samfunnet. Han gikk kraftig ut mot bruk av titler, ordener og privilegier, og argumenterte for allmenn ver-

«Partier» på Eidsvoll

Partier i vår forstand hadde de ikke på Eidsvoll. Men grupperinger eller ulike fraksjoner hadde de. Noen, kanskje helst handels- og industrifolk, syntes at den beste løsningen var å

21.12.2012

FORTS. NESTE SIDE

7

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

neplikt. Brevene han skrev under Riksforsamlingen, var tiltenkt velgerne i Arendal, men beskrev snarere ryktene enn behandlingen av Grunnloven. Høsten 1814 ble Møller valgt til det såkalte overordentlige Storting. Fram til 1842 var han også valgmann, men det politiske engasjementet etter 1814 var heller begrenset. I hjembyen var han en ivrig forkjemper for folkeopplysning og naturvitenskap.

Lister Amt Kjøpmann Gabriel Lund jr. (1773–1832), Farsund. Han deltok ikke særlig aktivt i riksforsamlingen. Bare i spørsmålet om verneplikten engasjerte han seg og forsvarte interessene til borgerskapet. Han tilhørte Lund-dynastiet i Farsund, men gikk flere år seinere konkurs og endte sine dager som postmester i Trondheim.

Christianssand

Fogd Jens Erichstrup (1775–1826), Lister. Erichstrup var en rolig person med en utbredt rettferdighetssans. På riksforsamlingen sluttet han seg til unionspartiet, men deltok lite i debattene. Han møtte som representant på Stortinget 1818–20.

Residerende kapellan Nicolai Wergeland (1780–1848), Kristiansand. Til riksforsamlingen brakte Wergeland med seg et eget grunnlovsutkast og flere ferdigskrevne taler. Knapt noen andre var så godt forberedt. I løpet av de seks ukene riksforsamlingen varte, markerte han seg som medlem av konstitusjonskomitéen og som en stor taler i plenumsdebattene. Talene var grundige, men også langtekkelige og til tider lite passende. At Wergeland i tillegg var fanatisk Danmarkshater og derfor en urokkelig unionstilhenger, bidro også til å gjøre ham til en av de mest upopulære menn i forsamlingen. Han ble heller ikke valgt til stortingsrepresentant seinere. Grosserer og kjøpmann O. C. Mørch (1774–1829). Etter riksforsamlingen i 1814 trakk han seg ut av politikken. Han avsluttet yrkeskarrieren sin som direktør for Christianssands Sparebank som han selv hadde vært med på å stifte. Flere kjøpsteder på Agder var det ikke på denne tiden. De andre «byene» valgte sammen med sine respektive amter.

8

Bonde Theis J. Lundegaard (1774–1856). Blant annet drev han etter sigende igjennom den såkalte «Jødeparagrafen» ved å avbryte debatten og rope at alle som ikke ville ha jøder i landet skulle reise seg. Dermed ble jøder utestengt fra riket. (Forbudet ble opphevet 1851.) Lundegaard møtte både på det overordentlige Storting høsten 1814 og på stortingene i 1815–16, 1821–22, 1827–33 og 1845 hvor han var med i de viktigste komitéene. Han holdt en røff stil i kampen mot embetsmannsstanden, men ble ingen lederskikkelse blant bøndene. Mandals Amt Bonde Osmund Lømsland (1765–1841), Tveit. I likhet med sine to amtsfeller, forlot også Lømsland politikken etter riksforsamlingen. Bonde Erich Jaabech (1759–1848), Øyslebø. På Eidsvoll var han ikke aktiv i debattene. Jaabech ble ikke valgt til det overordentlige storting høsten 1814 og kom heller ikke til å delta i politikken senere. Skipper og bonde Sywert Eeg (1757–1838), Søgne. Som de andre representantene fra Mandals amt, stemte Eeg med unionspartiet, men deltok ikke aktivt i debattene. Han kom heller ikke på Stortinget seinere.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Nedenæs Amt

Raabøigelaugets Amt

Jernverkseier Jacob Aall jr. (1773–1844), Nes jernverk i Holt. I motsetning til andre eidsvollsmenn, møtte Jacob Aall på riksforsamlingen uten å ha vært med på valgmøtene. Da de ble holdt, var han bortreist. Christian Frederik godkjente personlig en søknad fra valgmennene i Nedenæs. Den sikret ham plass i forsamlingen. Sorenskriver Andreas Frederik Finne (1750– 1838) som opprinnelig var valgt, ønsket ikke å møte, og lot Aall få plassen. Aall ble gjenvalgt som stortingsrepresentant flere ganger.

Sorenskriver Thomas Bryn (1782–1827), Herefoss. På riksforsamligen sluttet han seg til unionspartiet. Bare én gang grep han ordet. I følge historikere var Bryn redd for å tale i store forsamlinger. Han ble senere valgt til Stortinget, først fra Råbygdelaget, og seinere fra annet distrikt. Han flyttet til Larvik i 1816.

Sogneprest H. J. Grøgaard (1764–1836), Vestre Moland. Dagboken som han førte, gir inntrykk av en munter person med mange treffende bemerkninger. Han holdt gode innlegg i debattene, men forlot politikken etter Eidsvoll. Lensmann Thor R. Lilleholt (1770–1822), Holt. Lilleholt forholdt seg taus under debattene i riksforsamlingen. Han fortsatte ikke i politikken, men sønnen Reier og sønnesønnen Ole ble seinere valgt til Stortinget.

Bonde, tømmermåler, smed og rosemaler Even T. S. Lande (1758-1833), Bygland. Lande fulgte førsterepresentanten, sorenskriver Thomas Bryn, og stemte med unionspartiet. Han var senere varamann til Stortinget et par perioder. Lensmann og bonde Ole Knudsen Tvedten (1758–1837), Valle. Han ble en berømt mann som det gikk mange historier om. Mange av dem handlet om hvordan han kunne sette embetsmenn på plass, om hvor sterk han var, og om de drabelige slagsmål han hadde vært involvert i. Han forsvant ut fra storpolitikken etter riksforsamlingen. Søe-Deffensionen Matros og gårdbruker Even Thorsen (1778–1867), Austre Moland. Thorsen hadde fått lite opplæring under oppveksten og var den eneste av eidsvollmennene som ikke var skrivefør. Derfor måtte han undertegne Grunnloven med påholden penn. I FORTS. NESTE SIDE

9

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

debattene holdt han seg i bakgrunnen, men var sammen med Peder Johnsen om å legge fram en erklæring om verneplikten. Da han ble ufør og svært gammel, ble han tildelt en liten pensjon av Stortinget. Underoffiser og skipper Peder Johnsen (1783– 1836), Dypvåg. Peder Johnsen var sønn av en bonde, men selv underoffiser og regnskapsfører ved Kristiansands verft. Det ble ikke mer politikk på ham etter riksforsamlingen. Vesterlenske Infanterireg, Christianssand Major Just Henrik Ely (1759–1828), Kristiansand. På Eidsvoll var han så anonym at man i dag ikke kan si hvilket parti han sympatiserte med. Gårdbruker og underjeger Osmund Bjørnsen Bercheland (1786–1856), Konsmo. Under riksforsamlingen hørte han til opposisjonen. Han var også av dem som skrev under Teis Lundegaard sitt forslag om salg av det benefisierte gods (= kirkegodset). Ved valget til riksforsamlingen i 1814, ble altså Lister og Mandals Amt delt, det samme ble Nedenæs og Raabygdelagets Amt. De ble derfor tellende som fire amter i stedet for to og Agder fikk doblet representasjonen. Dette gjaldt også det overordentlige Stortingsvalget senere på høsten. I alt var det 20 utsendinger fra Agder på riksforsamlingen. Så godt representert i Norges nasjonalforsamling har Agder aldri vært senere.

Hvilke yrker var representert blant Agders folkevalgte?

Vi finner en lege, Møller fra Arendal. To prester, Nicolai Wergeland fra Christianssand og H. J. Grøgaard fra Vestre Moland, Han er også nevnt som medlem av «Arendals-deputationen». To var jernverkseiere: Jacob Aall fra Næs Jernverk i Holt, og H. Carstensen fra Øster-Risøe. Sistnevnte eide Egelands Jernverk. Lister hadde en bonde: Teis Lundegaard. Mandals Amt stilte med tre bønder: Lømsland, 10

21.12.2012

Jaabech og Eeg. Raabygdelaget hadde en, Lande fra Grendi. I tillegg var det to lensmenn, Thor Lilleholt fra Holt, og Tveiten (Tvedten) fra Valle. De var i tillegg bønder, så i alt hadde Agderbøndene 7 representanter i riksforsamlingen, foruten to bønder fra Forsvaret. Der var to jurister, Jens Erichstrup fra Lister og Thomas Bryn, valgt fra Raabygdelaget, og to kjøpmenn, grosserer O. A. Mørch fra Christianssand og kjøpmann Gabriel Lund fra Farsund. De to egder fra sjøforsvaret var underoffiser Johnsen og matros Thorsen. Det Vesterlenske stilte med major Ely fra Kristiansand og skytter Bercheland fra Konsmo. Han og Thorsen var som nevnt, også bønder. Mange kunne vise til et mangslunget yrkesliv, som skipper, reder, kjøpmann, rosemaler, eller lensmann. Kjøpmann Lund i Farsund ble som nevnt postmester i Trondheim. Den eldste Agderrepresentanten var Henrik Carstensen, f. 1753. Han var 61 år da han møtte på Eidsvoll. Den yngste, Bercheland, var født i 1786 og vel 28 år i 1814. De valgføre og valgbare var bare en liten del av befolkningen. Kanskje kan en kalle dem en elite. De hadde i alle fall gjort seg gjeldende i lokalsamfunnene sine og var over 25 år, skjønt aldersgrensen ikke ble tatt helt bokstavlig. Gjennomsnittsalderen for hele riksforsamlingen var godt og vel 42 år. Her skiller Agderrepresentantene seg ikke ut.

Hvem av representantene fra Agder har satt merker etter seg?

H. Carstensen gav penger til det nye Universitetet, og satte også av midler til et stort legat for Risør. Nicolai Wergeland var svært begavet, taletrengt, og ikke særlig populær på Eidsvoll. Mest kjent er han nok som far til Henrik Wergeland og Camilla Collett, og som en dyktig og interessant skribent. Han var blant pådriverne for et norsk universitet. H. J Grøgaard er blitt mest husket fordi han laget en lesebok for barn. Boken ble mye brukt i skolen på 1800-tallet.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Jacob Aall var en mektig, men beskjeden personlighet, dyktig på mange felt, bl.a. som historiker og som eier av Næs Verk. Men han var ingen stor politiker, sier historikerne. Theis Lundegaard gjorde mye av seg, både på Eidsvoll og i Lister. Han ble valgt til Stortinget siste gang i 1845. Sywert Eeg har hatt fast plass i kryssord, men lite andre steder. Tveiten har hatt ry for å være en original. Garden hans i Valle er nå en del av Setesdalsmuseet. Even Thorsen kunne ikke skrive, levde fattig, fikk til slutt en liten Stortingspensjon, og ble 89 år gammel. Riksforsamlingen oppløste seg selv den 20. mai 1814. Det første Stortinget, dvs. det overordentlige Storting, ble valgt samme høst. Men det er en annen historie.

21.12.2012

Kilder: - Tallak Lindstøl: Stortinget og statsraadet» Steenske Bogtykkeri, Kristiania 1914 - Aust-Agder-Arv 1963–64: «15 Aust-Agder- menn fra 1814», 1972 - Eivind N. Bygland: «Eivind Torkjelson Lande», artikkel i Bidrag til Agders historie, nr.1, 1914 - Div. forfattere: «Eidsvollsmenn fra Agder», artikkel i Agder Historielags Årsskrift nr 41, 1962–63 - Bjørg Seland (red.): Agderbenken Landsdelens representanter på Stortinget fra 1814 til 1990-tallet Skriftserien nr 57, Høgskolen i Agder, Kristiansand 1999 - Olav Vaaadne: «Eidsvoldsmand Olav Knudsen Tvedten», Artikkel i Bidrag til Agders historie, Agders historielag nr 3, 1916 - Olafsen, Arnet og Kr. Birch-Reichenwald «Adresser og fuldmagter», Kristiania 1914.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Fast spalte i Egde: STEDSNAVN VED FINN ISAKSEN:

Hva er feil: Lauvslandsmoen eller Lauslandsmoen? Om noen måtte være i tvil – jeg kan bekrefte at stedsnavn engasjerer! For oss som steller med stedsnavn i Kartverket, abonneres det på nyhetsklipp fra alle landets aviser og nyhetsmedier. Det dukker derfor opp daglige oversikter hvor vi kan få innblikk i disse nyhetsoppslagene. For fredssæle sørlendinger kan det kanskje være greit (!) å være spart for de bølgene som nå i noen tid har rullet inn over den nordlige landsdelen. Det forlanges nå veiskilt i stor grad både på norsk og samisk, og tidvis kvensk. Bynavnet Tromsø er ikke tilstrekkelig. Det er nå meldt krav om både Romsa og Tromssa på alle skilt ved innfartsveiene til denne byen. At dette skaper et nordnorsk engasjement, er forsiktig sagt. Selv uten slike utfordrende problemstillinger, kan det bekreftes at engasjementet lever også i vår del av landet. Kartverket får i alle fall spørsmål, innspill og utvilsomt protester gjennom flere kanaler på det som for noen helt åpenbart er feil. Og selvsagt er Kartverket interessert i slike henvendelser. På Kartverkets vegne kan jeg klart si at vi ikke tror at alle våre kart- og kartdataprodukter er feilfrie, slett ikke med hensyn til stedsnavn. Enten det gjelder plassering eller skrivemåter. Derfor har Kartverket etablert en hensiktsmessig feilmeldingstjeneste fra sin nettside (www.kartverket.no): Meld feil – og du kommer til tjenesten Rett i kartet. Men så er spørsmålet om det virkelig er feil? Det skal innrømmes at det kan være forvirrende når en undersøker stedsnavnet Lau(v)slandsmoen i Songdalen kommune, når begge varianter fins på forskjellige kart- og kartdataprodukter, også Kartverkets. Og samme Kartverket sier sågar at det er lovlig med begge varianter! Om du har nettilgang kan du selv se dette via NORGESKART som du finner på Kartverkets nettside og søke på dette stedsnavnet, med eller uten v. Ved inn-/utzooming i kartet vil du se begge varianter av skrivemåten. Forvirringen blir

12

kanskje ikke mindre når en via den nå helt nye muligheten her, Vis faktaark, får opp følgende informasjon: Lauslandsmoen – godkjent og anbefalt, Lauvslandsmoen – godkjent og ikke anbefalt. Til dette – og tusenvis av liknende tilfeller – er det kort å si slik det er nedfelt i regelverket: «Offentlege organ (...), skal halde fram med å bruke dei skriftformene som er i bruk av det offentlege når lova blir sett i verk, til det eventuelt blir gjort endringsvedtak» (stadnamnlova § 9). Derfor er både Lauslandsmoen og Lauvslandsmoen «lovlig» å bruke i offentlig sammenheng, eller er godkjent som det heter i SSR (Sentralt stedsnavnregister). Så er det rett nok supplert noe i tilhørende forskrift hvor det i § 15 heter: «Når eit namn ikkje er behandla etter reglane i lov om stadnamn, og to eller fleire skrivemåtar av namnet på same språk er i offentleg bruk og er registrerte i Sentralt stadnamregister (SSR) som godkjende skrivemåtar, bør ein i offentleg bruk velje den skrivemåten som er brukt på namneeiningsplassen i SSR.» Den omtalte namneeiningsplassen betyr at det her skal være angitt en anbefalt skrivemåte, selv om de øvrige godkjente fortsatt kan benyttes i offentlig sammenheng. Det er også dette som kommer til uttrykk i ovennevnte faktaark. Så er det bare å legge til at selvsagt skulle Kartverket sørget for at alle stedsnavn i våre kart og kartbaser konsekvent inneholdt den anbefalte skrivemåten. Dette er en nærmest uoverkommelig oppgave. Men får vi henvendelser om påståtte feil, er alltid første vurdering om det er «riktig» navn som anbefales i SSR, og gjør eventuelle endringer her. Dermed blir kun denne skrivemåten benyttet i våre kart og baser heretter. Eller det kan være nødvendig med den langt mer omfattende løsningen: En formell navnesak. Finn Isaksen

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Hjemmestyrkene i Torridal 1945 Temahefte nr. 6 Torridal Historielag 2012

Hovudperspektivet i heftet utarbeidd av Erling Sandø i samarbeid med Johnny Haugen og Torridal Historielag, er på dei mange som verva seg som vaktmannskap i overgangsfasen mellom krig og fred frå mai til juli 1945. Dei fekk mange oppgåver:

- å halde vakt ved tyske festningsverk og militære anlegg for å hindre at tyske soldatar eller offiserar øydela anlegga - hindre at sivile nordmenn tok seg til rette på militært område - hindre konfrontasjonar mellom tyske soldatar og norske borgarar - sikre at frigjeringa av sovjetiske krigsfangar frå dei tyske fangeleirane gjekk greitt - hindre gatejustis mot tyskarjenter og passive NS-medlemer - assistere det norske politiet under arrestasjonar av framståande NS-medlemer - halde vakt ved samfunnsvitale anlegg som kraftverk, hamner, tunnelar, bruer, jernbanar - syte for trygge gater og vegar i maidagane 1945 Lesaren får vite at over 2000 personar kom til å delta i dette arbeidet i Agderfylka. Av desse kom nærare 200 frå Torridalsområdet. Fleire var sentrale i vaktavdelingane som blei oppretta i Kristiansand og som tok kontroll over Statsarkivet den 8. mai.

Det er nytta ulike innfallsvinklar i framstillinga: Historisk tekst, avisutklipp, instruks for vaktmannskapa, takkebrev frå distriktssjef Jens Ropstad, fotografi og samtale med fleire som deltok i Hjemmestyrkene. Bileta frå overtakinga av «skrekkens Hus» (Statsarkivet) gjer sterkt inntrykk. Her stiller mannskapet i lusekofte/nikkers/beksaumstøvFRAMHALD NESTE SIDE

En tropp av Hjemmestyrkene oppstilt på platået foran Statsarkivet 10. mai 1945.

13

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Hjemmestyrkene inntar Statsarkivbygningen. Her anført av to av lederne i Kristiansand; Aanund Jortveit (med HS båndet på venstre arm) og Godtfred Heesch (med uniformslue) like bak. (Foto utlånt av Bjørn Furuborg, Kristiansand.)

lar/anorakk/nokre i dress. Uniformen deira var eit kvitt armbind med det norske flagget på. Me får vite at det var ein tysk politileir på Hommeren, der idrettsplassen ligg i dag. Etter freden vart leiren nytta som oppsamlingsleir for russiske krigsfangar. Dei vart godt kjende med folk i Torridal. Russarane var sers hendige, og pyntetinga dei laga er framleis å finne i Torridal. Menneskemøta gjer farne tider levande att. Slik også her. Gunvald Greibesland fortel om opplevingar i frigjeringsdagane. Også ungdom var del av mannskapet i Hjemmestyrkene. Fire av dei vart intervjua og utfyller ein del av Agdersoga – som ikkje er så langt unna i tid, men som likevel er lite kjend av dei fleste ungdomar i dag. Siste sidene i det 48 sider heftet er lister over Hjemmestyrkene i Oddernes, Vennesla og Statsarkivet den 8. mai 1945. – Det var mildt sagt et kaotisk syn som møtte oss på «Arkivet». Alt var forlatt i panikk. Papirer var brent på gulvene og alt lå hulter til bulter, forteller Gunvald Greibesland. 14

delar av Kristiansand. Dei er oppførde med namn, fødselsdato, yrke og vakttenesteperiode i Hjemmestyrkene. Kanskje kan kjende namn gje lyst til vidare lesing og fordjuping i Anne Austad Agdersoga?

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Slekters gang

Mandal Historielag – Nr 1, 21. årgang, 2012

Dette heftet inneheld lesestoff som femner frå koralløyer i Det Indiske Hav til skulestart i Mandal. Heftet er på 63 sider og inneheld desse fire artiklane: Fra Mandal til Cocos (Keeling) Island, Kikkerthuset «Uranienborg», Folkeparken og Skolestart. Den fyrste artikkelen har fine illustrasjonar av folk og landskap på Cocos Island (Kokosøyene). Også den andre artikkelen har mange gode foto, m.a. av Mandalsfolk i dugnadsarbeid og fest. Dei to siste artiklane er stuttare, men dei gjev eit godt bilete av Folkeparken og skulen på slutten av førtitalet.

Fyrste artikkelen er eit kåseri som Nils Reidar Christensen heldt i Mandal historielag i 2008: Fra Mandal til Cocos (Keeling) Island. Det er interessant å få opplysing om desse ukjente øyene og om sjøfolk frå Mandal som reiste dit. Det var koprafarten frå Cocos Island til Java, Sumatra og Singapore som gav dei levebrød. I ein artikkel i Lindesnes frå 1906 siterer han bestefaren, Kr. Fjeldsgaard: «I den siste tid er reist ikke saa faa av vore bysbørn ud til den ø, og det underligste er at de som regel har funnet seg vel til rette der nede. Ja, enkelte har endog slaat sig til for godt langt der ude i Østen». Ein kan undrast kvifor folk frå Mandal reiste heilt til Indiahavet for å få seg arbeid. Men glanstida for seglskutene frå 1870–90 var over, og håp om betre forteneste var hovudgrunnen. I 1827 ankra John Clunies-Ross frå Shetland opp i lagunen på Cocos Island og busette seg der. Han var ein god administrator og vart snart kalla «King John». Oscar frå Mandal, i slekt med artikkelforfattaren, gifta seg inn i ClunieRoss-slekta. Tidene endrar seg, og i 1978 vart Clunies-Ross familien kjøpt ut av den australske regjeringa for 6,25 mill AUD, og

øyene høyrer no til Australia. Det er ein grundig og lærerik artikkel med mange foto både av slektningane og naturen på øyene. I neste artikkel: «Kikkerthuset Uranienborg – et symbol på dugnadsånd i Mandal gjennom 150 år», får ein inntrykk av at Mandal må vere ein bra by å bu i. Her er dugnadsanden framleis levande, og fleire av bileta viser kva dei har fått til i det siste. Initiativtakaren til å bygge eit utkikkshus med kikkert, Edvard Kraft, var i 1862 så framsynt at han fekk festa grunn på toppen av Torjusheia. På denne tida var det gode tider for FRAMHALD NESTE SIDE

15

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Folkeparken fekk sin nye plass i Furulunden med Kallhammerveien som nærmaste nabo. (Bilete frå boka.)

næringslivet i Mandal, og nærare 100 seglfartøy høyrde heime i byen. Mange, både eigarane og dei som hadde familie om bord, drog til Torjusheia for å sjå når skipa deira nærma seg. At namnet Uranienborg er oppkalla etter observatoriet til Tyco Brahe på øya Ven i Øresund, er ei interessant opplysing. Under krigen tok tyskarane kommandoen over heia og fjerna kikkerthuset, men det vart bygd nytt i 1948. Etter nokre år med forfall, tok ein dugnadsgjeng fatt i arbeidet med å oppjustere området med vegar og trapper, benkar, nytt kikkerthus og fjerning av tre og kratt. 25. juni 2005 var ein stor dag: Flagget vart heist av speidarane på den nye flaggstonga og ordføraren opna det nye kikkerthuset etter leiaren i Dugnadsgjengen, Arne Gahre, hadde orientert om dugnadsarbeidet. Artikkelen er godt fortalt om korleis eldsjeler har stått på for å halde kikkerthuset og området i god stand. Einskildpersonar med pågangsmot har drege lasset med god stønad frå offentlege etatar, lokalt næringsliv og private. Vil du vite meir om historielaget i Mandal, kan du gå til ei oversiktleg og grei heimeside: 16

http://www.mandalhistorielag.no eller ta kontakt med Astrid S. Walther, Skippergt 4, 4514 Mandal.

Solveig Lima

Oscar Syvertsen (t. v. i vogna) (1867–1936) og dåverande guvenør på Cocosøyane. Biletet er frå århundreskiftet. (Bilete frå boka.)

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Rusleturer i Kvadraturen 8 – Odderøya Inger Johanne Mæsel, Knut Mæsel og Jan Henrik Munksgaard. Eget Forlag. 2012

I godt og vel ti år har trekløveret Knut og Inger Johanne Mæsel og Jan Henrik Munksgaard «ruslet» fra hus til hus i og utenfor kvadraturen i Kristiansand. Der har de nedtegnet opplysninger og historier om både bygninger og folk fra byens forgangne år.

Opplysningene har etter hvert funnet veien til en egen lokalhistorisk bokserie, «Rusleturer». Bokserien er blitt en formidabel lokalhistorisk

suksess og hele ti bind har kommet ut siden oppstarten i 2002. Nå foreligger den ellevte boken i serien, «Rusleturer i Kvadraturen 8 – Odderøya». Dette er den åttende boken som omhandler kvadraturen eller sentrum av Kristiansand, i tillegg til tre tidligere bøker som beskriver områdene øst for kvadraturen. Forfatterne hevder denne gangen at de er blitt politiske – de slår et slag for bevaring av Odderøya som framtidig friområde. FORTSETTELSE NESTE SIDE

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Badehuset Sjølyst lå i den såkalte Badehusbukta på vestsida av Odderøya. Her ser vi to damer og ei lita jente på veien ved Sjølyst i årene rundt 1900. (Bilde fra boka. Foto: August Abrahamson via Vest-Agder-Museet Kristiansand.) Peisestua på Odderøya før år 1900. (Bilde fra boka. Postkort via Stein Nygård.)

18

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Og det er en mangfoldig og dramatisk histo- sikt vil det forhåpentligvis komme et eget bind rie som skjuler seg bak denne øya som ligger som inneholder emne- og navneregistre for like sør for Kvadraturen. Boken innledes med hele serien. de eldste historiene knyttet til festningsverk og Det som i alle fall er sikkert, er at denne og karantenestasjon på Odderøya. Videre følger tidligere bøker i «rusletur»-serien er en lokalkapitler om vestsiden og østsiden av øya, om historisk gullgruve av historiske opplysninger livet på det militære området i krig og fred på om Kristiansand by. Det er all grunn til å gi 1900-tallet og om nåværende brukere og forfatterne honnør for å ta vare på byens histobeboere på øya etter at den ble frigitt i 1992 til rie for kommende generasjoner. Bøkene henvender seg til et bredt publikum og er med på å sivil virksomhet. Som i de andre «rusletur»-bøkene finnes her øke interessen for byens historie både hos et vell av opplysninger: Odderøyas historie blir lokalbefolkningen og tilreisende. Boken om presentert gjennom konkrete fakta, små histo- Odderøya er herved anbefalt! Johnny Haugen rier, barndomsminner, anekdoter og historiske begivenheter. Personer som har bodd eller arbeidet på Odderøya er informanter, men det brukes også De politiske frontene var steile i Kristiansand i mellomkrigsopplysninger fra de mange tiden. Her arrangerer Fedrelandslaget et demonstrasjonstog organisasjoner og institusjoner fra Torvet til Peisestuen i 1934 under mottoet «Mot Marxissom har eksistert på øya gjen- men» og for et sterkere forsvar. (Foto fra boken.) nom tidene. Okkupasjonsårene 1940–45 har nær sagt som vanlig fått stor plass. Og her finnes omtale av friluftsliv, idrettsarrangementer, kulturhistorie, geologi, flora og fauna. På mange måter fremstår denne og tidligere utgivelser i serien som et pionerarbeid innenfor lokal historiebruk. Bøkene er lettleste og skrevet for et bredt publikum gjennom sin bruk av bilder og layout. Samtidig inneholder bøkene en mengde lokalhistoriske opplysninger om både personer, bygninger, aktiviteter, organisasjoner og institusjoner. Det bør således være nok av godbiter til å tilfredsstille de mest ivrige historieentusiastene. Forfatterne legger særlig vekt på bildebruken. Og jevnt over er dette godt ivaretatt. Det eneste denne anmelderen kunne ønsket seg, er et navneregister bak i boken. Da ville det blitt lettere å finne igjen personer og enkeltepisoder. På 19

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Sjøfart – Skogen, vinden og havet Flosta bygdebok I

«Sjøfart – Skogen, vinden og havet» er tittelen på denne fyrste bygdeboka frå Flosta, ført i pennen av Dag Bakka jr. Han har også tidlegare skrive solide bøker om sjøfart, og denne boka går godt inn i rekkja. Flosta Historielag står som utgjevar av dette praktverket på godt og vel 350 sider, som kom ut i 2010. Tittelen er talande for innhaldet; sjøfarten var avhengig av skogen for både å byggja skip og eksportera trelast, vinden gav liv i sigla og havet var sjølve ferdselsåra. 20

Bygdeboka er bra strukturert og gjev eit godt oversyn over dei ulike tidsbolkane; frå 1400talet og heilt fram til vår eiga tid. Det er eit vell av opplysningar som kjem fram. Forfattaren byrjar med å setja Nedeneskysten inn i eit historisk perspektiv: «Nedenes bærer i seg et paradoks: Her var ingen byer, ingen stormenn eller adel, lite kirke- eller krongods. Ved utgangen av senmiddelalderen lå Nedenes som en utkant mellom Norges økonomiske og politiske motpoler, Viken og Vestlandet, og likevel ved hovedveien mellom øst og vest.» Og dette var vel hovudgrunnen til at det her etter kvart blomstra opp skipsbygging og eit yrande sjømannsliv. Kring 5000 skip passerte årleg mellom Skagen og Nedenes dei siste åra av 1500-talet, viser registreringar. Sjølv om sjølivet ofte kunne gje ei god innkome, var det også ein usikker leveveg. Forlis var ikkje uvanlege, og mang ein sjømann fann ei tidleg grav i bylgjene. Målaren Jørgen Schulz skreiv i 1750 på ein bjelke i Flosta kyrkje om historia til dette gudshuset: «Af Wrag Min Opkomst er, Af Søe-Folk Meest Opholdet, Naar Søen Her og Der, Dem Sorrig har Forvoldet.» Etter tradisjonen var det gåver frå sjøfolk i havsnaud som var med og finansiera kyrkja. Krigen mellom Sverige og Danmark-Norge i 1709–1720 gav mørke skuggar også for skipsfart og trelasthandel, men åra deretter, og fram mot 1806 då det blei krigstid att, var jamt over gode. Skutene blei større og sjøreisene lengre. Utetter 1700-talet blei det stadig større krav til språk, navigasjon og rekneskapsføring, og rike familiar tilsette gjerne huslærarar til å undervisa søner og døtrer i huset. Desse huslærarane var oftast unge, teologiske kandidatar frå Danmark, og det heile kunne også enda i ekteskap med ei frøken frå familiar på staden. Generelt er det mange familieband som blir omtalte i FRAMHALD NESTE SIDE

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Kilsund like etter århundreskiftet. Bark Arnevig i opplag, ei losskøyte i forgrunnen og N. A. Pettersen sitt hus med forretning og dampskipsbrygge til høgre. (Bilete frå boka.) Hollandsk skip hentar trelast i Norge. (Bilete frå boka. Måleri av Andries van Eertvelt.)

21

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

boka, og desse viser at både «privilegium» og ulike yrke gjekk i arv frå far til son eller frå far til svigerson. Ulike måtar å byggja fartøy på blir forklarte og viste med teikningar. Eit stort talmateriale syner utviklinga av både skuter, mannskap og eksport. Krigen og naudsåra 1807-1814 er òg tekne med. Etter denne krigen blei det ein stagnasjon, før utviklinga skaut fart att frå 1840-åra. I 1839 fekk komponisten Richard Wagner eit ufriviljug opphald i Oksefjorden. Dag Bakka jr skriv: «Wagners opplevelse av innseilingen og oppholdet i Oksefjorden ble et par år senere satt i scene som operaen «Den flyvende hollender». En liten del av Flostas sjøfartskultur har altså gått inn i et musikalsk verk som fremdeles spilles over hele verden.» Imponerande er det å sjå alle dei eineståande bileta som er med i boka. Her er illustrasjonar og kart frå 1600-talet og frametter, gamle og nye skutebilete og ikkje minst eit utruleg persongalleri. Oluf Lydersen var 2. styrmann om bord i Canterbury. Vi Vekslinga mellom bilete i fargar ser Oluf sin yngre bror Lauritz i bakgrunnen. (Bilete frå og svart-kvitt gjer boka svært boka.) tiltalande. Det er mest menn som blir omtalte, kanskje ikkje så merkeleg, både sjømannslivet og skipsbyg- sjøliv gjennom hundreåra. Bygdebokkomiteen ginga gav arbeid fyrst og fremst til mannfolka. har arbeidd sidan år 2000, og tanken er eit treMen det var så menn kvinner med, om dei nok delt bokverk. Etter planen skal det andre banoftast hadde ei heller anonym rolle andsynes det innehalda gards- og ættesoga og det siste dei arbeidsoppgåvene som er hovudtema i den- bandet kultur- og næringslivet. Sidan bokverne bygdeboka. Eit godt koneemne kunne også ket byrjar så bra, gler eg meg til dei to neste Ådne Fardal Klev rydja vegen slik at ein oppkomling fekk inn- banda blir ferdige. pass i dei meir velståande familiane. Boka gjev døme på enkjer som tok over og heldt fram med ektemannen sine forretningar. Venteleg vil dei neste banda av bygdeboka fokusera endå meir på kvinnene og innverknaden deira i samfunnslivet. Sjølv om boka naturleg nok handlar mest om Flosta og distriktet, er her mykje interessant stoff for alle som er interesserte i skipsfart og 22

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Innmark til tre kuer og hest

Dette er ei forteljing om husmannsplassen Langemyr som var «eet uoppdyrket Udmarksstykke» i 1826, vart sjølveigarbruk med namnet LANGMYR i 1903 og fram til våre dagar med gardsgalleri, kunst, handverk og ammekyr.

Det var besteforeldra til forfattaren Harald Langmyr som kjøpte Langemyr i 1903 og endra namnet til Langmyr. Ingeborg Helene «Imma» og John Langmyr starta med dette ei ny slekt på den 80 år gamle husmannsplassen der det no var 8–10 mål oppdyrka innmark. Da Tallak, eldste sonen, 43 år seinare kunne overta Langmyr saman med kona Anne, hadde

plassen vakse til eit småbruk med «innmark til tre kuer og hest». John synte tidleg at han hadde både mot og vilje til gjere noko med urettferdig samfunnsordning. For å bli konfirmert i 1883, måtte konfirmantane gje både klokkar og prest eit offer. Dette var svært vanskeleg for husmannsfolk. John og ein kamerat passa opp presteskyssen, truga presten med at dei ville slå han helselaus viss han kravde offer. I ei slektsbok blir det oftast slik at ein får lett auge på mennene. Dei er ute på arbeid, byggjer vegar, vegmurar, brukar, lagar arbeidsreiskapar, byggjer hus og båtar. Dei tener naudsynte pengar til hushaldet. Heime bryt dei jord og utvidar garden. FRAMHALD NESTE SIDE

Ein pust på låvebrua etter sluttført arbeid. (Bilete frå boka.)

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Kvinnene blir ofte mindre synlege. Dei føder etterkomarane, har omsorg for born og mann, steller buskapen, mjølkar kyrne, klypper sauene, kardar, spinn og vev vadmål, bakar brød, yster ost og kinnar smør. Kvinnene held heimen saman og skaper trivnad. Innimellom må dei òg ta tunge tak. John fortel i eit intervju at kona Ingeborg meir enn ein gong bar 100-kilos mjølsekk opp Uleskot. Harald Langmyr løfter kvinnene fram, vi ser dei tydeleg. Dei er sterke, og Langmyr hadde aldri vorte til det Langmyr vi ser i dag utan at mann og kone hadde drege lasset saman. Boka er full av gode bilete, ho er lett å lese med små levande skildringar innimellom. I del III er eit oversyn over slekta etter Ingeborg Helene og John Langmyr heilt fram til 2012. ––– Boka er å få kjøpt på bokhandelen i Tvedestrand. Magnhild Rygg

Agder Historielag er støtta av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune 24

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

«Synepiger» og «sværmersker»

Religiøs mystikk mellom tradisjon og modernitet

Boka er eit 145 sider vitskapeleg verk som både lek og lærd kan ha glede av å lese. Vanlege lesarar får fullt utbyte utan å setje seg inn i dei mange referansane. Så lat dykk ikkje skræme av dette! Dessutan er boka skriven i ei ledig og god språkføring av forfattar Bjørg Seland.

Fenomenet «synepige» spring ut av ein urgamal tradisjon for religiøs formidling. Det har røter i dei første kristne trussamfunn og blei kraftig styrkt gjennom middelalderens visjonslitteratur. Reformasjonen svekka denne tradisjonen, men likevel har minnet om visjonære bodberarar vore levande opp mot vår eiga tid. «Synepiger» var kvinner som under religiøs påverknad kom i transe. Då fekk dei sjå dei dramatiske kontrastane som venta etter døden: For salige venta det vedunderlege, dei usalige heldt til i den fæle avgrunnen der dei måtte lide si straff. Når dei vakna, kunne dei fortelje om sterke religiøse syner, om Guds vilje, og dei åtvara mot å leve i synda. Den eldste av «synepigene» me får høyre om er Eids-Marit som levde på Sunnmøre på 1700talet. Visa om henne vert samanlikna med Draumkvedet. Så er det Syne-Marta frå Hafslo i Sogn. Snart vart forteljingane kjende langt utanfor heimbygda. Seland fortel at ivrige lekpredikantar brukte visjonane hennar som drivstoff for sine omvendingsappellar, og fleire interesserte nærma seg etter kvart dette vestlandske «synepige»-fenomenet med kritiske augo i 1842. Blant dei var også Henrik Wergeland. Han skreiv ei harselerande vise om Syne-Marta med 18 vers, som alle munna ut i omkvedet «Gud fri os bare for Overtro.» «Synepigen Gunhild» får breiast omtale. Ho utløyste vekkinga i Vrådal i 1860. Det er fortalt om fem hendingar der ho opplevde å vere i ein annan heim. Desse skal vere nedteikna etter det Gunhild sjølv skal ha fortalt og er sers konkrete og målande. Lesaren får ei levande attgjeving av

kva Gunhild opplevde. Det stod mellom det gode og det vonde, mellom den smale og den breie vegen. Ryktet om Gunhild og samlingane breidde seg, og folk kom langveges i frå. Gunhild tyktest kunne lese tankane deira og minne dei om leie hendingar dei trudde var deira løyndom åleine. Drikking og dans var farleg og fela var djevelens instrument. Då vekkingsvinteren i Vrådal var over, fanst det mest ikkje feler att. Siste bolken i boka set «synepiger» og «sværmersker» inn i ein lang kristen tradisjon. Som forlaget oppsummerer, blir desse folkereligiøse ytringane sett inn i ein europeisk samanheng, og vekkinga i Vrådal blir drøfta i ljos av ulike tolkingsaspekt. Her blir også den lokale forteljartradisjonen tolka på grunnlag av meir allmenne vilkår for forming og forvaltning av kollektive minne. Anne Austad

25

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Etterlysning Hei, Jeg arvet av min mor, Reidun Holmquist Arntzen, en ringperm med kopi av rundt 200 maskinskrevne sider med slektshistorie fra Tveit, Torridal, Oddernes etc. Bla. ætterot til Nordahl Grieg og Hubert Humphrey (Humphrey var tremenning til min bestemor). Jeg har skannet første side (se vedlegg) og der står det «Samlet av Agder Historielags ættegranskere» og redigert av Olav Kr. Strømme, Kristiansand 1963. En av slektsforskerne var Stein Tveite som har skrevet flere bygdebøker, bl.a. for Tveit. Jeg vet ikke hvor mamma fikk tak i dette, men hun har var medlem av historielaget i Vennesla, og var interessert i slektsforskning. Jeg har forsåvidt arvet den interessen også, og har hatt funnet ut mye om slekta mi på bakgrunn av disse dokumentene. Det jeg lurer på er om dette er dokumenter som er kjent for folk flest i dag, og om noen eventuelt vet bakgrunnen til at dette arbeidet ble utført? Er det gitt ut i bokform, eller er det forarbeide til en bygdebok? Hvis det ikke er kjent, har jeg et ønske om å få skannet alt sammen og gjort det tilgjengelig f.eks på slekthistoriske forening, DIS-Norge eller lignende. Agder Historielag skal selvfølgelig få en kopi. Hilsen Ove Holmquist Arntzen Lysnevegen 18, 1400 Ski ove.arntzen@gmail.com Tlf. 90 84 264 5 26

21.12.2012

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Til slektsforskeren og lokalhistorikeren Det er høst ute – mørkt og surt vær. Hva gjør vel det når vi kan sitte inne i hus og glemme regnet som øser ned og vinden som stormer forbi. Den beste innendørshobbyen er for mange slektsforskning – og å benytte denne mørke årstid til en vandring i våre forfedres fotspor. Nå skal du høre noe spennende, ja virkelig spennende for slektsforskeren. Jeg har vært så heldig å komme over en digital registrering fra vestre Vest-Agder som omfatter 16–1800-tallet og som omhandler skifter – altså et søkbart og digitalt skifte- og personregister med 43.639 navn. Helt vidunderlig! I registeret er det blant annet registrert følgende antall navn: 15.729 i Kvinesdal, 6.723 i Feda, 11.381 i Hidra, 30.583 i Nes, 13.600 i Valle (Søndre Undal), Sør-Audnedal, Spangereid og Vigmostad, 10.191 i Bakke, 3.534 i Flekkefjord, 6.196 i Fjotland, 8.686 i Gyland, 18 i Vanse, 54 på Lista, 7 i Farsund, 2 i Konsmo, 2 i Spind, 58 i Herad, 18 i Tonstad, 6 i Sirdal, 406 i Austad, 55 i Eiken, 6 i Kvås, 1 i Finsland, 2 i Halse, 38 i Lyngdal, 3 i Oddernes, 74 i Kristiansand, 13 i Stavanger, 9 i København og 80 i Amsterdam, samt enkeltindivider med tilknytning til andre herreder i Agder, i Rogaland og i øvrig utland. Ikke nok med den ovennevnte gladnyhet, for jeg har også fått tak i skoleprotokoller fra Knaben gruver og Risnes skolekretser i Fjotland herred fra krigsårene 1940–1945. Så kommer det som virkelig mange savner nemlig en registrert skifteoversikt som nærmest kan virke som ei gards- og ættesoge for Hidra herred, samt et manntall fra Feda. Fra Aust-Agder – matrikler og folketellinger fra Birkenes, Iveland og Froland. I tillegg – oversikter over dansk-norske slekter på 16., 17. og 1800-tallet, del 1.

Nå er det faktisk slik at i utgangspunktet skulle ikke dette materiellet ut på markedet før på den CD-en som Skarpeid Slekt- og Historieformidling planlegger utgitt sent på våren 2013, men nå tenker jeg på om dette ovennevnte materiell pluss noe materiell fra Eigersund, Lund, Flekkefjord, Farsund, Kvinesdal, Lyngdal, Mandal, Søgne, Birkenes og Froland, samt Akershus skulle komme ut på en ny CD i januar - slik at dere kunne kose dere med alt dette fantastiske materiellet utover vinteren. Hvis jeg mottar minst 50 forhåndsbestillinger på dette materiellet før 15. november d. å. kommer dette ut før jul. Prisen på den Cd-en til privatpersoner vil være kr. 325,- inkl. mva pr. stk. Er du interessert i dette materiellet, så send din bestilling til oss. Kjenner du andre som ønsker dette materiellet - kan de bestille for samme pris. Det er kun portotillegg i prisen hvis forsendelser til land utenfor Norge, med kr. 20,- innen Europa og kr. 50,- utenfor Europa. Bestiller du denne CD-en nå, som inneholder begynnelsen på Cd-en som kommer ut våren 2013, da får du den CD-en i sin helhet når den utkommer for kun kr. 75,- inkl. mva. På vårens CD kommer det også mer stoff fra flere av de områdene som var på CD med dokumentnummer 161–200. CD-en leveres av Skarpeid Slekt og Historieformidling, Røsstadveien 294, 4640 SØGNE. Du kan enten bestille via e-post på skarka-s@online.no eller som SMS-melding til 91 78 96 87 bestillingskode er: CD-201-2013 (husk å oppgi ditt navn) eller pr. brev, eller på tlf. 91 78 96 87. Med vennlig hilsen Karl Arnt Skarpeid -historiker og slektsforskerFORTSETTELSE NESTE SIDE

27

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Foreløpig oversikt over innholdet over det som er satt opp pr. dato:

Dok. nr. 201–205: Rogaland: 201:

Klepp herred: Folketellingen 1955, del 1. 202: Time herred: Folketellingen 1955, del 2. 203: Slekten Klungland i Helleland, bind V. 203-1: Folketellinger og matrikler fra Helleland herred. 204: Slekten Kjørmo i Lund – registreringsdokument 1. 205: Sokndal herred: Folketellingen 1955, del 1.

Dok. nr. 206–210: Vest-Agder: 206: 207:

Hidra sogn. Skifter 16-1800-tallet. Fjotland herred. Ektevigde 1941-1947. 207-1: Skoleprotokoll. Knaben Gruver skole 1939-1946. 207-2: Skoleprotokoll. Risnes skole, Fjotland 1941-1946. 207-3: Feda herred. Valgstyret – manntallet 1922. 208: Skifteregister. Midtre og vestre Vest-Agder. 208-1 Vanse herred. Matrikkelen 1905. 208-1: Spind herred. Manntallsliste fiskere m.m. 1936 og 1937. 208-2: Lyngdal herred, Austad sogn: Matrikkelen 1905. 208-4: Lyngdal: Slektslinjer med forbindelse til Farsund og Søgne. 209: Strømmes ættelister. Raudabergætten, del 1. 209-1: Vigmostad herred. Matrikkelen 1950. 209-2: Vigmostad herred. Skattelistene 1962. 209-3: Halse og Harkmark herred. Matrikkelen 1905 Halse, fortsettelse. 210: Randøsund herred: Matrikkelen 1905.

28

21.12.2012

Dok. nr. 211-215: Aust-Agder: 211:

Froland herred. Konfirmanter 1932-1934. 212: Herefoss og Froland herreder. Matrikkelen 1905. 212-1: Froland herred. Matrikkelen 1950 og folketellingen 1955. 213: Bykle herred. Folketellingen 1955 214: Aamli herred. Matrikkelen 1905. 214-1: Mykland herred. Matrikkelen 1905. 215: Høvåg herred. Matrikkelen 1905. Når det gjelder for de østre deler av VestAgder kommer tyngden av dette materiell på vårens utgave, men den er også en del av denne pakken.

Foreløpig oppsett for våren 2013:

Koplingen mellom slekter i Søgne, Tveit og Birkenes på 16-1700-tallet. Folketellingen 1955 for Randesund. Folketellingen 1955 for Flekkerøy krets av Oddernes herred. Eldre Torridalslekter (Mosby og omegn) – linjer til Greipstad sogn. Slektshistorier fra Finsland herred – kjente personers forfedre. Skifter 1600–1850 for Ormestad krets i Søgne med gårdene Ormestad, Hallandvig, Vige, Trysnes, Åsan og Skarpeid, samt utdrag fra panteregistrene. I tillegg – også materiell fra andre kommuner i Sør-Norge. Blant annet fortsettelser med slekts- og lokalhistorie fra Nord-Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane, Sør- og NordTrøndelag, Akershus, Oppland, Buskerud og Telemark.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Museum Stavanger Årbok 2011 Museum Stavanger årbok 2011 inneheld fem artiklar. Den første artikkelen er om «BrandsbergDahls arkitekter, Stavangers eldste arkitektkontor» av Hild Sørby. Sverre Brandsberg-Dahl var fødd i Flekkefjord i 1909. I 1930 reiste han til Türingen i Tyskland for å utdanne seg til arkitekt.

Årsaka til det var nok at eldste systera hans, Bergljot, var gift med arkitekten Thilo Schoder. Schoder måtte av ulike årsaker reise frå Tyskland. Valet til familien var Flekkefjord, men Schoder fekk ikkje lov til å arbeide som arkitekt. Han kunne ta arbeidet frå norske arkitektar. Ferdig utdanna kom BrandsbergDahl heim til Flekkefjord. Der var det ikkje arbeid å få, så han reiste til Stavanger. Johan Marnburg skulle bygge ny forretningsgard. Han ønskte å få Thilo Schoder til å prosjektera arbeidet. Men Schoder hadde ikkje arbeidsløyve og dermed gjekk oppdraget til 28 år gamle Brandsberg-Dahl. Resultatet var eit Schoderinspirert bygg, som det vart kalla i Stavanger. Fleire av bygningane BrandsbergDahl teikna dei første åra var tydeleg merka av Schoder sin stil. Framleis veit ein ikkje om Schoder teikna eller gav råd om utforminga av desse bygningane. Brandsberg-Dahl-firmaet eksistar framleis. Kvar gong eg reiser heim til Vats, køyrer eg forbi landemerket Rica Forum Hotell i Stavanger. Eit praktfullt bygg! På heimreisa kan eg også sjå over til Karmøy der Stangaland gard ligg. Og den mest kjende eigaren av garden var islendingen Tormod Torfæus som Hans Eyvind Næss har skrive ein artikkel om. Torfæus var fødd på Island i 1636, og han studerte ved universitetet i København. Etter ein heimtur i 1658 skulle han attende til

byen, men krigen mellom Sverige og Danmark gjorde at Torfæus måtte gå i land i Kristiansand. Her i byen vart han buande i fleire månadar før han reiste i mars 1659. Torfæus var uvanleg flink. Han omsette alle dei islandske skriftene dei hadde i København til latin. Kongen fekk augo opp for den dyktige islendingen. Torfæus fekk løn og fri bustad i København. Seinare, i 1664, fekk Torfæus stillinga som stiftamtskrivar i Stavanger Stift. Torfæus skulle bu i Kristiansand, men ønskte å flytte fordi inntektene var for små. Og kva endra økonomien betre enn eit godt giftarmål? Ho heitte Anna Hansdotter og var enke for andre gong, og åtte garden Stangeland då dei gifta seg i 1665. Anna kom eigentleg frå Feda. Ei grein av familien hennar gjorde det godt i tømmerhandel i Rogaland. Anna sin første FRAMHALD NESTE SIDE

29

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

mann var pastor og lektor i Stavanger. Andre mannen var av den rike Lemslekta: Ivar Nilsen. Torfæus gifta seg til rikdom og arbeidde resten av livet, til 1719, med å skrive av og skrive historie. Kong Fredrik IV var innom Stangeland på reisa si i Noreg i 1704. Ikkje dårleg å få vitjing av kongen når Torfæus i 1671 vart dømd for mord! Men Høgsterett fann ut at Torfæus ikkje hadde til hensikt å drepe. Han fekk 100 riksdalar i bot og måtte gjere offentleg skrifte. Kanskje derfor at Torføus ikkje ville døme ei heks i Rogaland. Han hevda at det var umogleg å ha trolldomskraft. Tidene skiftar. Kanskje ville me trudd at det er trolldom med alle dei nye sommarfuglartane me har fått på Vestlandet i dei siste åra. Det skriv Alf Tore Mjøs om i «Nattsommerfugler på Revtangen – ny kunnskap om sommerfuglfaunaen på Vestlandet». Mjøs har registrert sommarfuglar på Revtangen Ornitologiske Stasjon i fleire år. Det er registert 286 ulike artar. Av dei er 27 nye artar på Vestlandet. Mjøs

21.12.2012

hevda at mildare klima gjer at me får innvandring av nye sommarfuglar. Sommarfuglar kan fly over store avstandar, og dei kan krysse Nordsjøen. Dei nye artane kan leve på vertsplantar som alt er på Vestlandet. Mjøs si forsking syner at med eit mildare klima, får me nye artar som kan leve i Noreg. Artikkelen hans har med bilete av dei fleste av sommarfuglane. Den største av dei alle er vindelsvermaren. Elles skriv Arne Kvitrud om «Stavangers middelaldergeografi fra St. Anna bro til Korbrødregården». Og Anne Tove Austbø og Ingrid Lise Tjemsland fortel om «Niels Waldemars reise – sjøens menn, mus og mat 1898 - Om læring, historiedidaktikk og historiesyn i en museumsutstilling». Triveleg å lese. Museum Stavanger årbok 2011 har mange og gode bilete som knyter dei saman med teksten. Ein tekst det var gildt å lese. Herleg for ein utflytta rogalending å følgje med på det som skjer der borte. Leiv Torstveit

Stormagasinet Marnburg i Stavanger var hypermoderne i 1938. (Foto Hans Henriksen.)

Møt den unike forteljaren

Sturla Ertzeid på den flotte dvd-en produsert av Agder Historielag Pris: Kr. 150.Kontakt

Agder Historielag på tlf. 38 02 61 05 eller send e-post til kontakt@agderhistorielag.no eller post til Agder Historielag, Postboks 136 4662 Kristiansand 31

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Marnar-minner

Årsskrift for Marnardal historielag 2012

Som vanleg eit solid årsskrift på mest 100 sider frå Marnardal historielag, med mange og gode bilete, til og med to fargebilete. Elleve artiklar med høgst ulik lengd og tema, i tillegg til årsmeldinga for 2011, legg til rette for ei variert og god leseøkt. Den største artikkelen er om Torgeir Hjemlestad 1915–1988 og er eit funn for sogeinteresserte. Her får me innsyn i kvardagslivet til ein einskild familie i fyrste halvdel av 1900talet. Båe foreldra døyr av tæring, eller tuberkulose, og fire av syskenflokken på åtte (!!!) er 32

heldige og får bu hjå onkelen sin. Det er hjarterått å lese korleis fireåringen tagg om å få liggje i mora si seng – ho var for sjuk og skulle straks føde – Men kan eg ikkje bare få ligge nede i enden av senga ved føtene hennar?, hadde han spurt, men fekk nei og trøyst på fanget til doktoren. Ein månads tid seinare var mora død. Torgeir var aktiv idrottsutøvar i ungdomen, og fekk gå på Marnar folkehøgskule på Øyslebø, der dei laga til eit «Stortingsval», og han enda opp med flest røyster. Tida på den skulen gav han grunnlaget for å lese og studere vidare på eiga hand, og gav han høgst truleg interessa for å delta aktivt i politikk- og samfunnsliv. Han var ungdomslagsmedlem, vart i 1936 formann i Bjelland Ungdomslag, og sytte for at det var spelstykke i tillegg til dansefestar i laget. Han tok grep for å minske alkoholbruken, og sette som krav at vaktene og medlemene i festkomiteen i det minste var edrue – ikkje så ulikt dei same krava på dei fleste ungdomshusa i dag. I 1938 kom han med i styret i Vest-Agder Ungdomslag, og i 1939 vart han skrivar der. Våren 1939 hadde Bjelland UL eit møte der forsvarsspørsmål vart teke opp: Forsvaret vårt. På møte i Bjelland Ungdomslag sundag 23. april vart forsvarsspursmålet dryfta. Olav L. Trygsland innleida til ordskifte um saki. Det vart ikkje så mykje ordskifte og formannen gjorde då framlegg om å sende ein slik resolusjon til Noregs Ungdomslag: «Bjelland Ungdomslag vil på det sterkaste uppmode Noregs U. L. um å ta forsvarssaki upp på sitt program og gjera alt som gjerast kan for å få statsmaktene til å setja forsvaret vårt i tidshøveleg stand.» Denne resolusjonen vart vedteken med 21 røyster. Ingen røysta imot. Torgeir vart Senterparti-politikar og kom med i Bjelland kommunestyre same året som krigen var slutt. Han må ha vore dyktig, for to år seinare vart han varaordførar, og i 1951 overtok han som ordførar. Han hadde to tunge saker å hanskast med utover 50-talet: Kom-

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Nedre Haraldstad, hjå Gase og Gurine. (Foto: Torgeir Hjemlestad.)

munesamanslåinga og skulereformen. Me veit alle korleis det gjekk med dette. Og sjølv om me skjønar det var harde tak og steile frontar, så er det ein morosam, liten epistel forfattaren tek med når han fortel om når Bjelland var delt inn i sju små skulekretsar, og at det vart vedteke å samle alt av skuleelevar i Bjelland (bortsett frå Ågedal, som blei lagt til Audnedal kommune). Han held fram: Det var mye motstand i bygda, fleire ønskte å behalde dei gamle skulehusa. Det blei sendt brev til kommunestyret frå folk i kretsane. Torgeir svarte dei då som ordførar at dette var vedteke av kommunestyret. Eitt av breva kom tilbake med påskrifta Diktatur. Så kom planane om 9-årig grunnskule; Øyslebø hadde kjøpt bygningane etter Marnar folkehøgskule, som var nedlagt, og byrja med 9-årig skule i 1959, som ein av dei fyrste i landet. Laudal innførte 8 år med grunnskule, med det 9. året som friviljug (var nok vanskelegare å få fridomselskande bønder med om det var tvang), og hadde elevar frå Bjelland, Konsmo, Finsland, Åseral og Vigmostad buande på internatet, for å nemne nokre. Det som samla folket aller mest i Bjelland var utan tvil reisinga av aldersheimen Bjellandsheimen i 1958, men står bjelldølane like

samla mot nedleggjinga som no er planlagt av kommunen? Tre artiklar til gjev eit like fantastisk innblikk i kvardagsliv, -tru og –tankar frå ei tid som aldri kjem att: Misjonærdynastiet fra Nome om tre misjonærbrør, Omkring Ola Allestad og hans slekt om ulukka for 150 år sidan på vegen mellom Kaddan og Roland i Bjelland og Barndomsminne frå Sløgedal om oppveksten til Beint Sløgedal. I heftet får me dessutan interessante opplysingar om skiltet på Skjævesland bru, om Bjelland gjestgiveri og butikk, om garden Røynesdal og Maria Røynesdal, om konfirmanten Tallak Hærås som fekk kome fram på kyrkjegolvet fordi han skræmde bort bjørnen og at sommarturen 2012 i Marnardal historielag gjekk i Heddelandsområdet. Marnardal historielag har som føremål m.a. å registrere og spreie kunnskap om kulturminne av alle slag i kommunen. Ein definisjon av kulturminne kan vere slik: «Med kulturminne meiner vi alle spor etter menneskeleg verksemd». I Marnardal er det eit knippe dyktige, særs motiverte sogeinteresserte medlemer med ulike fagområde som til saman gjer eit godt historielag. Dei har vilje og evne til å feste FRAMHALD NESTE SIDE

33

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

på trykk for all ettertid minne som er gode å ha for etterkomarane våre, og me får til dømes bilete og opplysningar frå restar av kvernanlegg i bekken mellom Stemtjønn og Eptevatn, av det gamle sommarfjøset i Lindland, av ny steinrøys i Roland, gamal steinrøys ved Glømstre og av steinstoga i skogen mellom Breialona og Skogtjønn. Det er kort sagt rikeleg med spennande nærområdehistorie – men i denne bokomtala er ingen forfattar nemnt – og heller ingen gløymt… Me får ikkje ytt heftet rettferd med ei slik lita bokmelding; det kan berre DU gjere ved å lese hefet.

Marnar-minner får du kjøpt i

Sparebanken Sør på Øyslebø – eller du kan gå inn på heimesida til historielaget: http://www.marnardal.historielag.org eller kontakte kasseraren Svein Arild Strædet på tlf. 38287147 eller på e-post: strede@frisurf.no.

«Då Tallak jaga bjørnen.» (Teikning av Odd R. Jørgensen.) 34

21.12.2012

Borghild Løver

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Idrett og kristendom på Sørlandet 1945-2000 Av Nils Martinius Justvik

Portal forlag, Kristiansand 2012 – 311 sider. Trykt med stønad frå Universitetet i Agder.

«Boka er en tilskåret doktoravhandling» skriv forfattaren i forordet. Dermed skjønar vi at han har levert ei kjeldebasert, forsvarleg innkorta framstilling av emnet sitt. Nils Justvik er nå førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Agder.

Del 1: Bakgrunn

Boka har ei brei innleiing om tida før 1945, der tidlegare forsking også er referert. Meldinga her lyt bli kortfatta, men bokteksten er så grei å lese at vidare innføring lite trengs. Lat oss likevel stoppe ved eitt namn av dei mange som Justvik nemner: Ole Hallesby, mangeårig formann i Indremisjonsselskapet, prestelærar ved Menighetsfakultetet, der dei fleste prestar på Sørlandet blei utdanna, gav ut bøker og skreiv elles i bladet For Fattig og Rik o.a. Heile generasjonar av prestar og trugne misjonsfolk var merkt av den konservative kristendomsforma som han stod for, gjennom føredrag og preiker i land og by, i bedehus og andre rom, som ofte var overfylte når Hallesby stod på plakaten. I kultursynet hans er tanken på «sjælens frelse» overordna. Begrep som vitenskap, kunst, litteratur, teater, musikk er helst rekna for prydplantar. Den kristne kan nok delta i slikt kulturarbeid, men ikkje «hvis det hindrer eller svækker hans indre liv med Gud.» Fleire kristne autoritetar, som den seinare biskop Gabriel Skagestad, forfattaren Ronald Fangen og andre har kome med innvendingar til dette

heller einsidige kultursynet. Kva så med Hallesbys meiningar om idretten, som vel kjem inn her? Viktig er det at han ser positivt på kroppen og det den treng. Herding av kroppen fører til «målbevissthet, utholdenhet og karakterdannelse». Dette er særleg å finne i «Guds vidunderlige natur». Innstillinga til organisert sport FRAMHALD NESTE SIDE

35

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

seier han lite om. Nå veit vi at på 1800-talet kjem det foreningar og klubbar også for idrett, t. d. turn, skyting og skisport. Oddersjå frå 1896 er visst eldste skiklubben i verda. Kristelege samanslutningar for ytre og indre misjon kom tidlegare. Desse organisasjonane får sine særpreg i teologiske og andre spørsmål. Også samfunn utanfor statskyrkja kjem på plass. Den religiøse einskapskulturen, tida då «alle gjekk til kjørke», blir avlegs, og særleg frå åra omkring 1870 kjem «nye tider». Nedgangen i tala for altergang vitnar om det.

Del 2: Kristnes syn på idretten i Kristiansandsområdet 1945 til 2000

Som kjent kvilte den organiserte idretten i okkupasjonsåra på grunn av idrettsstreiken. Frå juni 1945 var tenåringane i byen sugne på idrett. Men det varte ikkje lenge før problema meldte seg. Dei kan samlast under tre grupper: sundagsidretten, miljøet som var knytt til idretten, og til sist sportsånda, også kalla sportsgalskap. Mange kan fortelje at dei møtte slike hindringar frå foreldre og samfunnet. Justvik gir talande eksempel, men vi må hoppe over desse for plassmangel. Vi skal heller ikkje gløyme at mange ville kome dei unge i møte. Boka gir godt oversyn over tiltak som blir gjort til hjelp for dei som ønskte seg betre vilkår for idretten. Ein del av prestane ved domkyrkja tok opp saka, mellom andre Olav Kristian Strømme, Sigurd Gundersen og Reidar Kobro. Frå 1951 til 58 var Johannes Smidt biskop på Agder. På eit folkemøte i 1953 talte han om idretten, og etter dette føredraget blei det oppretta ein kyrkje-idrettskomité for Agder bispedømme med journalist Jannes Bjørnsen som formann. Seinare var prost Reidar Hågan i Holum leiar. Frå 1973 tok «Samarbeidsutvalget for Kirke og Idrett» over. Fleire av dei sakene som lenge hadde vore på tale, kom på gli i åra framover. I 1946 kjøpte Ynglingeforeninga i Kristiansand ein eigedom kalla «Kjærrane». Her blei det sportskapell. Eit anna tiltak var påskeandaktar til fjells. Så gjekk det an å kombinere søndagsturen med eit guds36

21.12.2012

ord. Etter kvart minka debattane om søndagsidretten. NLM, Norsk luthersk misjonssamband heldt lengst fast på tradisjonane. Generalsekretæren Tormod Vågen syner dette i boka I livets vår. Han åtvarar ungdommen mot tre farer i tida: Sigarettrøyking, verdsleg litteratur og «dette dei kallar sportsånda». I det første var åtvaringa framsynt, men kva med dei to andre? Med sportsånd tenkte han helst på idrettsstemne på søndagar, men arbeid mot denne faren var nok alt ei tapt sak. At unge kristne (i tydinga «truande») gjekk inn i dei vanlege foreiningane blei òg meir godtatt. Det hadde sitt å seie at namn frå toppnivået i vinteridretten gjekk i brodden. Justvik gir brei plass til Solveig Pedersen og Kristen Skjeldal. Spørsmål som dette: «Kan du kalle deg kristen, som sparkar fotball på ein søndag?» blir stadig sjeldnare sagt. Etter nokre år med Kristen orienteringskontakt (KROK), blei KRIK stifta i 1981. Kristne idrettsfolk kjente på eit behov for meir kontakt med andre som dreiv i dei mange sportsgreiner, individuelt og i lag. KRIK hadde sørlandsk tyngdepunkt, og Justvik skriv at etter som dei fleste nemnde konfliktemne bleiknar av, er KRIK med på å «alminneliggjøre idrett blant kristne».

Del 3: Analyse og forklaring på endring i kristnes syn på idrett og idrettsaktivitet

Når det gjeld ei avrunding med analyse og forklaring, så kan det høve at lesaren her set tankemølla i gang, og etter eigne røynsler finn ut om boka har treft godt. Med lesing av boka er det mykje meir å finne! Denne meldaren meiner at Justviks avhandling vil bli ståande som ein merkepåle ingen med interesse for emnet kjem forbi. Eg vil tru at mange kan tenke seg å skrive meir om sider eller problemstillingar der vidare opplysing trengs. Bjørn Slettan

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Birkenes Historielag – årsskrift 31 - 2012

Birkenes Historielag er eitt av dei historielaga som jamt og trutt kjem ut med eitt årsskrift kvart år. Heftet i år er på heile 116 sider og inneheld mykje godt lesestoff.

Redaksjonen har sytt for at det er særs god variasjon – med mange korte, konsentrerte artiklar om heilt ulike emne og nokre lengre artiklar – men alle saman krydra med flotte bilete. Nokre av desse kunne gjerne ha vore større, men det aller beste grepet historielaget gjer, er at det ikkje berre tek med seg soga attover i tid, men òg viser kulturglimt frå notida: Opning av Valestrand kulturarena, dikt i høve opninga, utdeling av kulturprisar, oppsetjing av scenen på Tobias sitt jorde (som òg er tusenårsstad), kulturorientering, nytt folkehelseprosjekt, NM på sykkel og nye idrettsanlegg. Dermed vert årsskriftet endå gildare for folk å få tak i, fordi det faktisk viser kva for viktige ting som hende på kulturarenaen dette året. Totalt er det 20 ulike artiklar/småstykke som varierer i lengd frå ei halv side til 18 sider, men ein god del er på under 5 sider og mange er på mellom 5–10 sider. Dette gjer at lesaren er engasjert heile tida og ikkje fell for freistinga til å hoppe til ein annan, kortare artikkel. Og ein og annan godbit er det òg for ein språkentusiast – mellom anna stykket Kva kann me gjera til aa vinna lukka i livet?, som er avskrift frå eit originalføredrag gjort på Herefoss prestegard om lag 1917 av Karl Knutson. Temaet er ikkje på nokon måte ukjent i dag – side opp og side ned som det er skrive om korleis få roa ned sjela og «landa» i ei strevsam verd; såkalla sjølvutviklingsbøker utgjer ein utruleg stor del av bokmarknaden i dag. Knutson stiller spørsmålet: Kan me sjølv gjera noko til lukka vaar, eller er lukka noko som kjem til oss utanfraa? Og resonneringa hans rundt dette kan gå rett inn i samfunnsdebatten

av i dag: …Det kann soleis sjaa ut som at lukka raakar reint paa slump, utan at me menneskje kann gjera noko fraa eller til. Her maa me likevel koma i hug at det som me dømer som lukka eller ulukka ofte berre er det ytre skin. Eit smilande andlet eller eit kvikt luna (humør) vert ofte teke som sikre merke paa lukka, og er ein so heppen aa vera rik, og elles ikkje hev noko sers motgang, so maa han no vera lukkeleg, meiner mange. Han peikar på at nokre pengar er ein nøydd til å ha, slik at ein ikkje treng å uroe seg for maten og husvêret, dvs. å vere fri fraa næringssut. Så kjem det: Men vaar tid nøyer seg ikkje med det. Her er eit FRAMHALD NESTE SIDE

37

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Ei etterlengta bru – ferjestedet på Mollestad 1893. I bakgrunnen garden til Govert Mollestad (Bilete frå årboka. Måla av P. Helge. Lånt ut av Govert Mollestad og fotografert av Torbjørn Slaastad.)

jag og eit kapplaup etter aa vinna pengar og rikdom enn noko tid fyrr. Og det er vorten til at ei mengd menneskje held rikdom for eit hovudvilkaar til aa vinna lukka. Skulde det vera soleis at rikdom og lukka hang saman, so me maatte eiga mykje skulde me vera lukkelege, ja daa kann det sjaa vonlaust ut for mange av oss, for me kann no ikkje alle verta rike. Me trur at det aldri har vore slikt pengejag som i dag – men her får me altså innblikk i ei mest 100 år gamal drøfting med heilt lik problemstilling. Han konkluderer med at det som er ei lukke for eitt menneske, kan vere noko anna for eit anna. Og: …me maa inne i hjarta vaart ha ei fred og ei gleda som ikkje noko menneskje eller nokon ting her paa jordi kan ta fraa oss. –Det var sjølvutviklingsføredraget sitt, det! Årsskriftet byrjar med ein artikkel om løytnant Peder Govertsen Mollestad, som fall i flytokt under 2. verdskrig. Aldri om me sluttar å verte imponert over dei uredde soldatane som beint fram gjekk i døden for å redde deg og meg. Å heidre minnet til ein slik soldat må vel vere den beste måten å søkje å unngå at historia gjentek seg. Like interessant er artikkelen om tyskarar (Marianne og Paul Hauke) på flukt i Birkenes under krigen. 38

For dei skiinteresserte, så er det verdt merkje seg artikkelen om skirennet Himmelsyna, som gjekk frå Vegusdal over Himmelsyna (651 m.o.h.) til Evje i tida 1962–1999; kan hende ein tradisjon som lyt takast opp att for idrettslaget? Kåseri frå 155-årsjubiléet til Lillesand Flaksvandsbane halde i Modalen 26. juni 2011 av Alvhild Guldbrandson, artikkel frå 25-årsjubileet til Birkenes bygdemuseum, artikkel i høve 100-årsjubileet til folkehøgskulen på Birkeland, jubileumsturen (nr. 30) til historielaget dette året og artikkel om Mollestadbrua som opna for 100 år sidan – årsskriftkomiteen hadde ikkje få jubileum å få fram i ljoset denne gongen. Så er det nokre artiklar knytt til lokale stader, slik som Teinefoss (den nest nedste fossen i den 135 km lange Tovdalselva) og Der ingen skulle tru at nokon kunne bu – men vi gjorde det likevel om gardane Joreid, Rødli og Buli på austsida av Ogge. Me får i tillegg ein ørliten artikkel om det gamle skolehuset på Væting og Risdalsvegen i eldre tid. Jammen er det ikkje ei bokomtale av Men månen kan de ikke blende og ei omtale av ein avisartikkel som stod i Fævennen 23. mars 1931 om Gunnar P. Svaland òg.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Frå flystasjonen Catterick 21. april 1942. (Bilete frå årboka.)

Eitt av klenodia, som dei kallar det i heftet, er ein spark ved namn Mass etter opphavsmannen og ein hundre år gamal kransekaketopp som er teken vare på! Sistnemnde var bryllaupskake i mai 1912, og står trygt plassert i ei glaskrukke i eit skåp. Til pynt var det brukt norske flagg, blomar og ei fredsdue. Ikkje så langt unna det me gjer i dag, med andre ord. For dei songelskande er det naturleg å hyggje seg med 10 vers av Tovdalssongen og 23 vers av Vegusdalsvisa. Den siste er ei skjemtevise som handlar om kvar gard i Vegusdal, mest alle nemnde med namn (så nær som fire), og alle gardane er det vist bilete av – utruleg flott at redaksjonen har gjort dette grepet. Sist, men ikkje minst, vert ei lita slektsgåte oppklårt i heftet – i artikkelen Ei lita gåte frå Mykland – med svar frå Vegusdal og Herefoss. Det dreier seg om kvar Hans Olson Tveit eigentleg kom i frå. Svaret skal me slett ikkje røpe her; få heller tak i heftet på Best Birkeland, Prix, Servicetorget i Birkenes kommune, Herefoss Senter eller på Vegusdal Nærmat – og Borghild Løver nyt å lese sjølv!

Fenrik Peder G. Mollestad. (Bilete frå årboka.)

39

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Kongens Verft i Kristiansand

Verftet i Kristiansand var stedet hvor de første militære flintlåsgeværene ble forandret til perkusjonslåsvåpen i Norge Som liten gutt fulgte jeg min mor, som var født like etter 1900, rundt i Kristiansand by, og særlig kvadraturen. Hun lærte meg om en by som er unik og som må vernes om som ett av Sørlandets fineste kulturminner. På disse vandringer i min mors barndomsby og -gate, kom vi lengst øst i Østre Strandgate og Elvegata ved Torridalselvas utløp. Her lærte jeg om et navn som alltid fortoner seg som spennende og interessant – «Kongens Verft». Nå bor jeg like ved et tilsvarende navn i Bærum: Kongshavn – hvor kongens fartøyer lå og tok om bord soldater som skulle utskipes til fremmed område da det en gang var fare for krig. Disse soldatene skulle fraktes til vaktvernet i Slesvig-Holstein i 1758 – og på ny i 1760. Kongens Verft, det var det stedet hvor kanonbåter og kanonsjalupper ble bygd forut for og i krigens tid. Som liten gutt var dette veldig spennende. Så har tiden gått. Og i dag er det vel knapt noen som forbinder Kongens Verft med hovedstasjonen for den norske flåten i Kristiansand mellom 1807 og til 1814. Det het at stasjonen fikk nødvendige innretninger1. I forbindelse med et arbeid om våpen i Norge, ble jeg klar over at Marinen, og da på Kongens Verft, var veldig tidlig ute med hensyn til perkusjonslås ved håndvåpen2. Allerede mens Hæren ennå tilvirket flintlåsvåpen og utleverte disse til avdelingene, sto Marinen overfor spørsmålet om å få forandret sine beste og nyeste flintlåsvåpen, til perkusjonsantenning eller 40

slaglås. Og ett av forandringsstedene ble Kongens Verft. Tangen utfor Elvegata, Østre Strandgate, skulle bli stedet for et kongelig verft for roflotiljen. To tomter ble kjøpt – en av stiftamtmann de’ Thygeson, og nabotomta av Peder Mørch. Løytnant Lous utarbeidet planen for anlegget. Det kom åtte kanonbåtskur for sjalupper og kanonjoller. Mot elva ble det nedrammet peler til et bolverk. Høsten 1807 var anlegget ferdig, med ringmur rundt verftet, hvor man benyttet stein fra det demolerte fortet Frederiksholm i Flekkerøy havn. Orlogsbriggen «Samsøe» hadde stasjon på Kongens Verft. Postkutterne på 1800-tallet ble utrustet ved Verftet, ellers var stasjonen ved Gravene. Etter krigens slutt i 1814 og union med Sverige, ble situasjonen for Kongens Verft endret. Verftet hadde nesten utspilt sin rolle. Det lå utsatt til, og kunne beskytes fra sjøen om en inntrenger hadde langtrekkende skyts. Det ble liggende nærmest i dødt vann. Det var riktignok virksomhet der, men ikke den aktive virksomheten som man hadde møtt i krigsårene. I etterkrigstida ble ei rekke av krigstidas fartøyer solgt herfra på auksjon: «Kiel», «Langeland» og «Seagull» i 1817. I 1822 gikk flåtebatterier, defensjonsskip og losjiskip. Selv om det var stille og rolig her, var Kongens Værft ennå i 1820- og 1830-årene et betydelig anlegg. Det var 8 kanonsjaluppskur, vakt og arrest i mur, bek-kjele i en murbygning og hus av bindingsverk i to etasjer, brukt av ekvipasjemesteren til inventar og utstyr. Materialmagasin av mur i to etasjer, der øverste etasje ble brukt til takkelloft, kulegården, kranen, bygd av store eikebjelker3. På vestsida av Elvegata lå verftsjefens bolig med kontorbygning og magasin. Verftsjefen

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Flintlåsgevær for marinen. Tilvirket på Kongsberg Våpenfabrikk etter modell av 16-lødig armégevær fra 1773. Ombygd til slaglås (perkusjon) på Kongens Verft i Kristiansand så tidlig som 1834.

fikk en murbygning oppført tidlig på 1800tallet, med høy grunnmur. Ved siden av dette huset lå det en bygning som rommet kontorer for forvalteren, ekvipasjemesteren, mønsterskriveren, og rettsstue. På hjørnet av Elvegata – Østre Strandgate lå det en treetasjers murbygning som var magasin. Sjefen for Verftet fra 1815 til 1842 var marinekaptein, senere kommandør, Andreas Willoch. Han ble da beordret til Friderichswærn (Stavern). Selv om det var rolig i Willochs tid ved Kongens Verft, skulle en liten, spesiell begivenhet bli våpenhistorisk spesiell i Norge. Det var Marinedepartementet som hadde bestemt at Norge, umiddelbart etter at Sverige hadde bestemt seg for å forandre Marinens håndvåpen til våpen med perkusjonsantenning, skulle følge etter. Tidlig på 1800-tallet (1807) hadde en skotsk prest Forsyth kommet frem til at knallkvikksølv kunne brukes som tennmiddel for skytevåpen. Så ble fenghetten av metall oppfunnet. Svenskene hadde bestemt hvordan deres flintlåsvåpen kunne forandres til våpen med perkusjonsantenning. De første med slaglås ble gjort alt i 1825–26 av en N. H. J. Åkerstein. Dette var for den svenske hæren, men Marinen fulgte opp med liknende forsøk. I 1833 ble det for Marinens våpen antatt en forandringsmodell, slik at Marinens flintlåsvåpen kunne bli perkusjonslåsvåpen4. Vår marine fulgte svenskene, og Marinedepartementet vedtok at vi skulle følge det svenske systemet. Det var Marinens nyeste håndvåpen - og de

våpen som var om bord i tjenestegjørende fartøyer, som først skulle forandres. Man begynte sør i landet, ved Kongens Verft. Det var ikke mange våpen som lå her, men nok til at man fant det forsvarlig. Kongsberg våpenfabrikk hadde sendt våpenarbeidere til Sverige for å se og lære hvordan forandringen skulle foregå. I 1833–34 fulgte man den svenske marinens modell for håndvåpen. Til Kristiansand kom det én filer og én svensk våpenarbeider, som skulle forandre magasinerte våpen. Kongens Værft ble ett av Marinens produksjonsverksteder som forandret flintlåsvåpen til våpen med perkusjonsantenning. De andre stedene var Carl Johans Værn (Horten), Frederiksværn (Stavern), Bergen (Marineholmen) og Trondheim. Perkusjonsverkstedene ble i 1834 fornyet med gevær- og pistoldeler, oppsmidde ved Carl Gustav Stads Gevärsfactori5. Forandringen av flintlåsvåpen besto i at flinthanen med skrue, over- og underkjeve, ildstål, pannedekkel med skruer og pannedekkelfjær, ble fjernet. Skruehullene ble plugget igjen. Flinthanen ble erstattet med en slaghane. Låsen fikk samtidig påsatt sikringshake. Til pipa ble det gjenget og fastloddet en tennkloss, hvor pistongen ble fastgjenget. I låsblikket ble det gjort en rettvinklet uttaking for tennklossen. Skjeftet ble sortmalt, og pipa brunert. FORTS. NESTE SIDE

41

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Kongsberg våpenfabrikk og svenske våpenfabrikker hadde forlengst startet forsøk med perkusjonslås i flintlåsgeværer. Forsøkene ble gjort med perkusjonslås i riflete geværer etter rustmester Malmbergs konstruksjon av en innvendig perkusjonslås i et 18-lødig militærgevær i samarbeid med oberstløytnant Blich. Malmberg-Blichs perkusjonsgevær var ferdig i 1834, og det ble opparbeidet 100 geværer til prøve ved en norsk avdeling. Norske gevorbne Jæger Corps6. Men det var det svenske systemet av 1833 for Marinens våpen, som ble valgt av den norske Marine. Først ved kongelig resolusjon av 12. februar 1841 ble det bestemt overgangen fra flintlås til perkusjonslås for samtlige håndvåpen i Hæren. Samtidig som de første 18-lødige kammerlandingsgeværer til prøve ved tropp skulle opparbeides. Marinen hadde fått de første geværene som ble levert fra den nyetablerte Kongsberg Vaabenfabrique, som tilhørte Bergverket før Landmilitæretaten overtok i 1824 (opprettet 1814). Det var disse geværene som nå ble forandret i 1834. «Vaabenfabrikken» hadde i 1818-19 levert geværer og bajonetter med tilbehør à 15 spesidaler til Søecadetcorpset, 30 geværer og 90 geværer til Marinekompaniet samme sted (Stavern) – i alt 120 geværer. Våpenfabrikken var ennå en virksomhet som lå under bergmester Steenstrups ledelse. Geværene var flintlåsvåpen. Det var de første geværene som ble levert fra Våpenfabrikken. Det man fikk, var en forminsket utgave av Hærens glattløpete 16-lødige (17,5 mm) infanterigevær av modellene 1767–68, 1773 og 1774). Disse geværene var like. Geværets lengde var nå mindre enn de opprinneliges – 128 cm. Geværet har halvmåneformet siktekorn av messing. Det er på pipas underside bajonettkast. Geværet har sylinderladestokk. Kappe og bøylebeslag er av messing. De «gamle» 16lødige flintlåsgeværene var hovedvåpenet til norske styrker i felttogene 1808 og 1814. Det var naturlig at det var dette geværet som ble lagt til grunn når Våpenfabrikken skulle kopiere et gevær som Marinen nå trengte etter omorganiseringen og reduksjonen av marinestyrkene etter 1814. Hærmodellen hadde vist seg å være et meget solid og brukbart gevær. 42

21.12.2012

Låsblikket er 170 mm langt, og tilsvarende Hærens modeller senest av 1774. Skjeftet er sortbeiset. Bajonetten er en trekantet døllebajonett med krage, og har en lengde på 530 mm. Bajonetten har siksakspor fra pipas bajonettknast, som sikrer at den kommer i riktig stilling på geværets høyre side. Bajonettens krave på døllen festes i bajonettholdefjærene. Bajonetten hadde sort lærbalg, med messingdoppsko. Det var rikelige partier av 16-lødige infanterigeværer ved de norske arsenalene i 1788: - Akershus arsenal - Fredrikstad arsenal - Christianssand arsenal - Bergenhus arsenal - Trondhjem arsenal

8.750 stk. 2.200 « 1.200 « 200 « 4.700 «

Modellen til marinegeværet ble hentet fra det nærmeste arsenalet. Marinekompaniet i Staverns flintlåspistoler ble forandret på samme måte som marinegeværet i 18347. Det avbildete perkusjonslåsgeværet er det eneste av Marinens geværer som i dag er intakt. Det forteller at vår marine aldri har hatt betydelige styrker, og har det knapt i dag heller (bemanningen av fem fregatter er meget vanskelig). Det gikk fort å forandre de få marinegeværene som lå på Kongens Verft. Neste gang flintlåsgeværer skulle forandres i Kristiansand, var det Hærens tur. Perkusjonsverkstedet kom i gang i 1842. Til Kristiansand kom det fra Kongsberg våpenfabrikk tre filere og en smed. En del geværer ble også forandret av forskjellige korpsbørsemakere. Geværdelene ble smidd opp ved Kongsberg våpenfabrikk. Rolf Rasch-Engh

Noter: 1) Jens Edvard Kraft: «Historisk - Statistisk Beskrivelse over Kongeriket Norge», bdl.i-8. Chr. 1838. 2) Rolf Rasch-Engh: «Et folk i våpen i Norge 1550–1940.» Landbr.forlaget, Oslo 2004. 3) Ob.lt. Karl Leewy: «Kristiansands bebyggelse og befolkning i eldre tider.» Kr.sand 1956. 4) Josef Alm: «Arméns Eldhandvapen förr och nu.» Kungl. Armémuseums handböcker. St.hlm 1953. 5) Josef Alm: «Livrustkammarens handböcker». 6) Kpt. Joh. J. Schwartx: «Kongsberg Vaabenfabrik 1814–1914.» Kra. 1914. 7) Johannes Schiøtz: «Stavern forts og Fredriksvern verfts historie.» Larvik 1919.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Men månen kan de ikke blende

Øyvind, Kjell, Mari, Bjarne og Einar Bjorvatn minnes krigstida 1940–45 – Bokbyen Forlag 2012

Okkupasjonstida i Norge 194045 blekner nå i det kollektive minne her i landet. Likevel kommer det stadig nye bøker om krigsårene. Mange av disse er skrevet av forfattere som er født etter krigen. I dette boklandskapet skiller «Men månen kan de ikke blende» seg ut. Den er skrevet av søskenflokken Bjorvatn fra Birkeland, som selv opplevde okkupasjonstiden som barn.

Det første som slår meg i møte med denne boken, er hvordan forfatterne på en glimrende måte evner å gi et autentisk bilde av dagliglivet i et sørlandsk hjem under andre verdenskrig. Dette formidles gjennom en fin blanding av både artige og alvorlige episoder, skrevet på en likefrem og ofte humoristisk måte. De forskjellige tekstene i boka er i tillegg krydret med tegninger, fotografier og faksimiler av okkupantens kunngjøringer, som minner oss om harde og underlige befalinger. I boken får vi være med på søskenflokkens mange daglige gjøremål, bak blendingsgardinene, på skolen, på skoleveien og på fritiden, akkompagnert av de store krigshandlinger ute i verden. Og forfatterne har ikke glemt hvordan tyttebærplukking, fisketurer og annen matauk trengtes i en knapphetstid. De mange lyspunktene i boken forhindrer ikke at de alvorlige undertonene fra krigstiden er med oss hele veien. Vi som selv husker krigen, minnes godt både savnet, håpet og dagliglivets mange utfordringer. I små streif møter vi på tyske soldater, vi ser det sterke samholdet i bygda og vi er tilskuere til de dramatiske dagene i januar 1943 da flere av Birkenes’ innbyggere blir arrestert og fengslet. Så ble også søskenflokkens egen far arrestert og sendt i tysk fangenskap i over to år. På mirakuløst vis har familien klart å ta vare på alle disse brevene som faren sendte hjem fra Sachsenhausen. Det gir oss et innblikk i det sterke samholdet og savnet mellom en familie i det okkuperte Under andre verdenskrig kom det flere påbud fra den tyske okkupanten om å blende ned alle lyskilder i mørke høst- og vinterkvelder. Men månen kunne de heldigvis ikke blende...

44

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

De fem søsknene Bjorvatn: Øverst fra venstre: Bjarne, lege, professor emeritus, og Mari, sykepleier og miljøarbeider. Nederst fra venstre: Einar, lektor og tidligere NRK-journalist, Kjell, professor emeritus, og Øyvind, historiker og stortingsrepresentant. Alle født på 1930tallet og har skrevet erindringer om oppveksten på Birkeland i krigsårene. Det er blitt en bok de fleste som opplevde krigsårene kan kjenne seg igjen i og som dagens unge kan ha godt av å lese.

Norge og en far i tysk fangenskap. I denne situasjonen fremstår barnas mor som en sterk, dyktig og ikke minst klok kvinne. På beundringsverdig vis klarer hun å oppdra fem unger, samtidig som hun holder hus og hjem sammen i en vanskelig tid. Det blir ekstra utfordrende når tyskerne vil overta huset deres og hele familien må rømme til en gård lenger oppe i bygda. Men det hele går godt. En skjellsettende begivenhet som søsknene trekker fram, er da soknepresten i Birkenes kirke, Carl Fredrik Wisløff, la ned sitt statlige

presteembete i april 1942, slik 800 andre norske prester gjorde det. Det var en del av holdningskampen for kirke og skole og begynnelsen på slutten for det norske NS-regimet. For de av oss som selv har opplevd krigen, er «Men månen kan de ikke blende» et nostalgisk møte med fortiden. For dagens unge vil disse erindringene kunne fremstå som temmelig fjernt fra dagens samfunn. Men vi gamle kan attestere – slik var det! Anna Helle Nilsen

45

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Da mormonerne kom til Norge og Agder Mormonerne startet sitt virke i Norge i 1851 – i Risør. Ikke lenge etter finner vi «De siste dagers hellige» også på Hisøy. Det skulle imidlertid gå enda noen år før Arendals gren av Kirken ble dannet. Det skjedde 20. november 1864. Det betyr at den organiserte mormonkirken i Arendal om et par år kan markere sitt 150-års jubileum.

Starten

Det var risørmannen Svend Larsen som åpnet dette kapittelet i mormonkirkens misjonshistorie. Han var skipper på egen skute og var ofte med trelast i Danmark. Han var religiøst interessert og da han som 35-åring kom til Aalborg med last mot slutten av sommeren i 1851, var det mye uro på grunn av «De siste dagers hellige» som hadde innledet misjon i Danmark – med Aalborg som sentrum. Både myndigheter og folk flest var imot mormonerne som ble trakassert, banket opp og fikk sine hjem ramponert.

Misjonstokt til Norge

Svend Larsens kontakt med mormonmiljøet i Aalborg utløste mormonernes misjonstokt til Norge. Oppdraget ble gitt til «eldste» Hans Fredrik Petersen, ingen ringere enn den første grens-president i Aalborg, skreddermester av yrke, en person som hadde vært hardt forfulgt og som nå kanskje så fram til en mindre farefull misjon. Den 11. september 1851 satte han sin fot på norsk jord, i Risør, som den første av «De siste dagers hellige», som er mormonernes egentlige navn. Hans opphold ble kort, han manglet pass og måtte returnere.

Svend Larsen blir døpt

Den 7. oktober var han tilbake – med pass. «Fraktemann» var igjen Svend Larsen som under sitt andre opphold i Danmark var blitt 46

døpt, som den første nordmann bofast i Norge. Før ham var en rekke utvandrete nordmenn blitt døpt og opptatt i Kirken «over there».

Mormonerne møter motstand

Selv om Larsen var en aktet mann i Risør, brakte misjonsvirksomheten ikke umiddelbart de resultater som de hadde håpet på. Riktignok ble to menn døpt den 26. november samme året, men på den annen side utløste dette stor forbitrelse i byen; nå skulle dansken tas! Kanskje ventet man til skipper Larsen igjen la ut. Larsen var i alle fall ikke hjemme i Risør den 11. desember da huset hans ble stormet og ramponert av en «mobb» som lette etter Petersen. Denne hadde imidlertid gjemt seg i skorsteinen – og ble ikke funnet!

Misjonær Hans F. Petersen flykter

Nå var misjonær Hans F. Petersen åpenbart blitt skremt og ba Gud om hjelp og råd. Han mente seg bønnhørt da en skipper fra Fredrikstad kort tid etter ankom Risør med skipet «Den gode Hensigt» og inviterte Petersen til å følge ham til Bergen. Fredrikstad-skipperen kunne godt tenke seg å lære mer om den nye kirken og Petersen kunne sikkert tenke seg en noe mindre tøff tilværelse. Første stopp på denne turen, som startet 16. desember 1851, ble Arendal.

Mormonkirken vinner innpass i Arendal

Der ble skuta liggende et par dager, og Petersen fikk anledning til å ta kontakt og samtale med interesserte i Arendal. En av dem var en kjøpmann ved navn Skjæveland. Det var to brødre Skjæveland i Arendal, begge suksessfulle handelsmenn og sterkt troende. De kom til Arendal mot slutten av Napoleonskrigene, sendt hit av ingen ringere enn Hans Nielsen Hauge. De kom til å bli blant grunnleggerne av Indremisjonen i Arendal i begynnelsen av 60-

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Arendal gren av «Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige» holder til i Grand-gården i Arendal sentrum. Hver søndag møter rundt 40 mennesker opp til nattverdsmøte og ulike typer undervisningsklasser.

årene og de bygde en stor bygning, i dag «Tannlegenes Hus» i Vestregate, der hvor Klevgaten begynner, og gjorde bygget til et samlingssted for kristne «av hjertet».

Ny danske overtar….

Danske Hans Fredrik Petersen kom ikke tilbake til Risør. Han ble i stedet etterfulgt av en annen danske, Hans Peter Jensen, som for sin misjonsiver hjemme i Danmark, var blitt nesten slått i hjel flere ganger. Jensen og en medarbeider gikk i land i Brevik 10. juni 1852. Om Jensen hadde hatt forhåpninger om å møte en lydhør norsk befolkning, fikk han straks en mer realistisk oppfatning av situasjonen: Politimester, prest og lærer gjorde felles front – med god hjelp av den stedlige avisredaktøren.

…men møter motstand

Alt 12. juni fyrte redaktøren løs i «Adressetidende for Brevik». Det ble advart mot den danske «smedmester Jensen» og hans følgesvenn, en ung bokbinder. De så ut til å være skikkelige mennesker, desto større var grunnen til å være på «sin post mot deres snakk». Gud være lovet, skrev redaktøren at «her i Brevik har vi hittil ikke kjent noe til de opptøyer som de siste bevegelser, så vel religiøse som politiske, kommunistiske og sosialistiske har avstedkommet, og vi håper fremdeles for våre brave Breviks folk å skulle bli befridd derfra. Vi ber innstendig, og legger en kjærlig formaning og advarsel dertil, dere gode mormonprester, om at dere vil la oss være i fred. Dere har således ikke noe bedre å by oss enn det vi har, og hvorved vi befinner oss vel.» De «opptøyer» det snakkes om er åpenbart knyttet til

den europeiske 1848-revolusjonen, som fikk en avlegger i Norge, Thranitterbevegelsen.

Nye grener dannes

Misjonær Jensens navn er knyttet til flere grendannelser. Først den i Risør (16. juli 1852, altså for vel 160 år siden), så den i Brevik (5. september samme år). Seinere kom flere, men da var Jensen ute av bildet. Høsten 1852 forlot han Norge, også han med et besøk i Arendal bak seg, tidlig på sommeren 1852. I Risør var det 18 medlemmer ved starten, i Brevik åtte. Tallet økte noe begge steder, men ble aldri stort.

Arendals gren ble den store «vinner» på sørlandskysten

I Risør ble det største tallet 58 (i 1853) og i Brevik 30 (i 1853). Med synkende medlemstall gikk det mot oppløsning, Brevik i 1863 og Risør 1867. Langesund gren ble dannet i 1860 og oppløst i 1869. Grenen i Arendal var dannet i 1864 og ble den nye grenen for de organisasjonsløse rundt Langesundsfjorden og vestover. Også grenen i Kristiansand ble nemlig oppløst, dannet i 1856 (med ti medlemmer) og oppløst i 1864. Det var det året grenen i Arendal ble dannet, og også medlemmene i Kristiansand ble overført dit. Kort sagt: Arendals gren, grunnlagt 20. november 1864, ble den store «vinner» på sørlandskysten – for en periode. Etter hvert som andre grener bukket under ble de gjenværende medlemmene tilført Arendal – fra Risør, Langesund og Kristiansand. Med det hadde mormonkirken fått sitt fotAndreas Raaum feste også her på Agder.

47

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Verdig markering av landsdelens største krigstragedie Søndag 21. oktober 2012 var 250 personer samlet i Fjellhallen ved Lindesnes fyr for å delta i 70-årsmarkeringen av «Palatia»-tragedien. Det ble en innholdsrik og verdig minnemarkering, samt høytidelig nedleggelse av kranser på «Palatia»minnesmerket, der æresvakter fra HV 08 lot det russiske og norske flagget vaie i vinden.

I alt omkom 964 mennesker da fangeskipet «Palatia» ble senket av et britisk fly i 15-tiden 21.10.1942. Dette er den største skipskatastrofen i Sør-Norge gjennom alle tider, men var i mange år etter krigen ikke omtalt verken i lokalhistorien eller norsk krigslitteratur. Det tyske skipet «Palatia» var på vei fra Stettin til Bergen med 999 sovjetiske krigsfanger om bord. Like øst for Lindesnes ble skipet senket med en lufttorpedo av et britisk Hampden-fly. Dagen startet med historieseminar der forsker og doktorgradstudent ved Narviksenteret, Michael Stokke, orienterte om bakgrunnen for hvorfor nazistene sendte 108.000 østeuropeMS «Palatia».

iske krigsfanger til Norge som slavearbeidere, og hvilke forhold de levde under. Deretter fortalte Magne Haugland om noen russiske fangeskjebner på Agder. Selve minnemarkeringen startet med at ordfører i Lindesnes kommune, Janne Fardal Kristoffersen, skisserte bakgrunnen for denne store krigstragedien. – En slik ufattelig tragedie krever at vi ikke glemmer den, sa Fardal og lyste fred over minnet til alle de som døde. Stokke foredro om nazistenes bruk av skipet «Palatia» før torpederingen og om gravstedene til noen av de omkomne. 34 døde russere drev i land på Lista. «Palatia» hadde bare fire livbåter, kun med plass til det tyske skipsmannskapet på 38, samt kanonmannskapet på 15. Haugland siterte fra russerfangen Pjotr S. Litvintsovs egen beretning om hvordan han som en av 115 fanger ble reddet, da han på mirakuløst vis klarte å komme seg om bord i den tyske følgebåten. Ellen Johanne Skofteland holdt et rørende foredrag om sin farfar, Johannes Sandvik, som var utkommandert som los om bord i «Palatia» da den ble senket. Det er først for et par år siden at en har fått dokumentert at Sandvik

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Det ble en verdig minnemarkering av Palatia-tragedien på Lindesnes 21. oktober 2012. Æresvakter fra HV 08 lot det russiske og norske flagget vaie i vinden. Foran minnesmerket står assisterende militærattaché, oberstløytnant Sergej Karpushkin, fra Den russiske føderasjons ambassade i Oslo, flankert av ordfører Janne Fardal Kristoffersen (t.v.) og Ellen Johanne Skofteland. (Foto: Magne Haugland.)

omkom i denne krigstragedien. Elleve fra familien Sandvik var tilstede under minnemarkeringen, og Ellen Johanne Skofteland, la ned krans ved «Palatia»-minnesmerket. Til slutt talte assisterende militærattaché, oberstløytnant Sergej Karpushkin, fra Den russiske føderasjons ambassade i Oslo. Han minnet om at både Norge og Sovjetunionen kjempet mot nazismen, og at flere millioner falt i denne kampen. – I Russland glemmer vi aldri den hjelp som nordmenn ga til krigsfangene, sa Karpushkin. – Vi setter stor pris på at dere ivaretar minnet om våre landsmenn som døde da «Palatia» gikk ned. Det er en stor ære for meg å delta på dette minnearrangementet på Lindesnes her i dag. Folk ble deretter invitert til å gå i tog fra Fjellhallen og opp til «Palatia»-minnesmerket. Dette er utformet som en russerfugl, på russisk kalt «ptitsa stsjastja», som betyr lykkefugl. Mange russiske krigsfanger ga slike trefugler i gave til nordmenn som hadde gitt dem mat. Karpushkin la ned en blomsterkrans ved minnesmerket, med både russiske og norske bånd. Mange av de frammøtte var tydelig rørt

av seremonien her og tanken på de 885 russerfangene som druknet ikke så langt fra minnesmerket (8 av russerne som ble reddet, døde dagene etterpå i leiren på Møvig). Det kan nevnes at Pjotr S. Litvintsov, som overlevde senkningen, ble sendt tilbake fra Norge til Russland i 1945. Han bosatte seg i Taganrog, og har ei datter der. Hun ble dessverre oppsporet for sent til å kunne reise til 70-års markeringen, men det kan være det lar seg gjøre ved en senere anledning. Minnemarkeringen var et samarbeid mellom Agder Historielag, Vest-Agder Museumslag, Lindesnes fyr og Stiftelsen Arkivet. Lindesnes fyrmuseum har laget en utstilling om Agders største krigstragedie, hvor man bl.a. kan se den ene skipsklokka til «Palatia» som ble tatt opp fra vraket i 2003. Magne Haugland

Litteratur om «Palatia»-tragedien: E. Bakkevig: Skipsforlis utenfor Vest-Agder (2011), side 189-191. M. Haugland: «Do svidanija – På gjensyn!» (2008), side 83-95.

49

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Peders skip

Peder førte mange skip på havet, i alle verdsdelar. Dette er eit hefte om historier og kunnskap som ligg att i slekta – og elles i ulike kjelder.

Heftet er laga av Per Thomas Grimnes og er i hovudsak tufta på boka «Glimt fra svunne år», som går djupare inn i fagområda. I dette heftet er det stoff om kvar båtane er bygt, om

fart, førarar, bilete og livssoga til skipa. Det er verkeleg fine bilete av skip og ting frå den tida dette omhandlar. Slektstre for ætta etter Peder og Gunda Andrea er på dei siste sidene, noko dei unge vil få stor glede av sidan. Ikkje så merkeleg at dette heftet er tileigna P. T. (forfattaren) sine borneborn, altså. Dette er soleis ein fin inspirasjon for oss andre, som veit noko som ingen born og ungdomar vil høyre på. Mi oppmoding er: Skriv det ned, skriv alt du veit, og gjev det til dei, so vil dei «plutseleg» byrja like det! Dette er lokalhistorie på mange plan frå Bekkestø, om lokalhistorie og samanhang med verdshistoria. Om brev heim, om lengt, og om livet til dei ute og dei heime. Om sjukdomar som var farlege den gong: Skjørbuk, Beri-beri og Gulfeber, men i dag veit me mest ikkje kva det var for styggedom. Alt i alt er dette eit hefte som er greitt å ta til, om ein vil oppdatere seg på gamalt frå kysten. Det er nok mange andre òg som kan skrive nokoleis det same, frå sine område. Gjer det! Osmund V. Eikeland Og tusen takk til P. T.!

«Steinsund» – skipper Peder Arntsen. (Bilete frå boka. Olje på lerret. Måla av Per Th. Grimnes.) 50

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Eventyreren Niels Eldrup

21.12.2012

Av Adolf Aadnesen - Tvedestrandsmannen som ble den første norske seilskuteskipperen rundt Kapp Horn

Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand har i denne praktboka gjeve oss den dramatiske og interessante, – og ikkje minst sanne, historia om tvedestrandsguten Niels Eldrup (1793–1837) som starta karrieren sin på kaperskuta Walkyrien, sigla rundt heile verda som skippar, og enda sine dagar i New Orleans berre 44 år gamal.

Det som skulle bli to–tre sider i årsskriftet til historielaget blei altså til 96 innbundne sider. Her er mange bilete, både i svart-kvitt og fargar; av kart, folk, skip, hus og dokument. Tvedestrand Boktrykkeri har laga boka over same lesten som årsskrifta, og ein kjenner med ein gong att stilen derfrå. Og som om ikkje dette er nok, så følgjer det med ei CD-romplate med ekstra bilete og kjelder og tilleggsopplysingar! Boka byrjar med å gje oss bakgrunnen til Niels, om den danske faren Jens og mora, skipsreiardottera Marthe. Det blir òg lagt eit bakgrunnsteppe med noko om dei sosiale tilhøva på denne tida. Men kven var så Niels Eldrup? Vi veit frå FRAMHALD NESTE SIDE

Tvedestrand ca. 1850. (Ill. fra boka. Teikna av Fyr-Diriks. Nasjonalbiblioteket.)

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

kyrkjebøker at han vart døypt i mai 1793 i Holt kyrkje som eldstemann av 11(!) syskjen. Vi veit han vart gift to gonger og fekk to born. Det eine fødd til sjøs ved Kapp Horn, og det andre i Peru. Og det finst brev. Masse brev. Niels skriv mykje frå turane sine, det same gjer konene hans. Niels starta arbeidskarrieren sin som kontorist i Kolbjørnsvik. Han keiar seg raskt her, og nyttar stadig høvet til å vitje den optiske telegrafen på staden, som var i flittig bruk under Napoleonskrigane som no raste for fullt. Han greier å få tatt styrmannseksamen, og berre 16 år gamal er han styrmann på eiga kaperskute! Her gjorde han gode pengar, som den einaste av distriktet sine kaperar. I 1816 fekk han svensk statsborgarskap, med falsk dåpsattest (som laug på han seks år), og han slo seg opp som handelsmann og skippar i Gøteborg. Frå no av ligg verda for føtene hans, og allereie i 1818 siglar han til Rio de Janeiro, rundar etter kvart Kapp Horn eit par gonger. Når han kjem til Sverige, giftar han seg med Helena, og ho blir med han på den neste sjøreisa. Det blir ei strabasiøs reise, og då skipet atter ein gong rundar Kapp Horn, den tredje april, skriv passasjeren Fredrik Ring: «Afta-

21.12.2012

gende kuling med tyk Luft. Kl 11.45 blev Frue Eldrup forløst med en Datter». Familien Eldrup blir buande i Lima, Peru, i nokre år, der det var revolusjon og elendige tilhøve, og dei fekk òg sonen Jonas der. Fru Helena skriv i eit brev heim at borna berre snakkar spansk, men at dei prøver å berre snakke svensk med dei. Så tospråklegheit er ikkje noko nytt fenomen! Niels blir etter kvart ulovleg kapra, og medan han ventar på erstatning frå den spanske staten (som aldri kom), bur fru Helena og dei to borna i kloster. Dei kjem seg til Sverige via England etter kvart, og i 1835 er ho oppført som styrar for Högre Lärarinneseminariet ved Stiftelsen Kjellsberga Flickskolan i Stockholm. Niels missa det meste i kapringa, og han var nøydd til å be både konge og familie om pengar. Han og Helena bur kvar for seg, han fattigsleg i ein ørliten leigebustad. Han tek etter kvart hyre på ei skute til Lisboa, og druknar på veg mot New Orleans og kanskje eit betre liv i Amerika. Dette er kjapt fortald noko av alt det Niels Eldrup og familien opplevde. Skal du ha ei god gåve til jol eller åremålsdagar, eller ei krimbok til påske (eg kunne mest ikkje leggje ho frå meg – så spanande var ho) – få tak i denne Olaf Moen boka!

Kanonbåtar i kamp med den engelske orlogsbriggen «Pelican» utanfor Helgeroa 24. oktober 1807. 36 jegarar frå Telemarkske regiment åpna eld. (Ill. frå boka. Biletet er utlånt av Marinemuséet.)

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Mange stemmer frå levde liv

Ei ny, landsomfattande minneinnsamling er i gang! Den skal samle inn forteljingar om livet i Noreg slik folk sjølv har opplevd det og hugsar det. Det vanlige livet er ein viktig del av vår felles historie, og det er viktig å få inn bidrag frå alle regionar og samfunnsgrupper.

Denne gongen er det personar fødde før 1950 vi oppfordrar til fortelje livshistoria si. Vi håper på mange bidragsytarar over heile landet, og vi håper at historielag kan bistå med innsamling og tilrettelegging. Brosjyre med rettleiing er sendt ut til alle medlemslaga og blir også distribuert gjennom andre kanalar, mellom anna DIS-Norge, slekt og data, som er ein av organisasjonane bak innsamlingsaksjonen. Andre medverkande er Institutt for historie og klassiske fag – NTNU, Institutt for kulturstudium og orientalske språk – Universitetet i Oslo, Norsk etnologisk gransking – Norsk Folkemuseum, Norsk folkeminnelag og Norsk lokalhistorisk institutt. Aksjonen blir leia av Landslaget for lokalhistorie. Dette er fjerde gongen ei slik innsamling blir gjennomført. Første gong var i 1964, deretter i 1981 og så i 1995/96. Den igangverande innsamlinga er lagt opp etter malen frå tidlegare med dei same hovudemna i rettleiinga, men fleire emne er utlagt litt vidare enn i tidlegare innsamlingar. Eit døme kan vere spørsmålet om krig. I den førre innsamlinga vart det spurt om krig og okkupasjon, med underspørsmål som «Korleis opplevde du og familien din okkupasjonstida?». Det var klart at det vart sikta til 2. verdskrigen, Krigen med stor K. No spør vi i staden om krig og krigshandlingar, med underspørsmål om ein har opplevd krig og valdelege konfliktar, og korleis det har påverka ein sjølv og dei næraste. Med dette vender ein seg til folk med ulik erfaringsbakgrunn og ikkje berre dei som er fødde og oppvakse i Noreg. Starten for minneinnsamlinga var 30.

oktober og vart markert med eit seminar på Norsk folkemuseum på Bygdøy i Oslo. Aksjonen vil pågå til utgangen av oktober i 2013. Materialet frå denne innsamlinga er tenkt nytta i publikasjonar både digitalt og i bokform, og det er aktuelt å lage samanliknande studium med materiale frå alle fire innsamlingane sidan dei er bygd opp over den same lesten. Minnematerialet vil også eigne seg godt som tilfang til lokale publikasjonar som årbøker og andre skrifter. Ta kontakt med ditt lokale historielag for å få brosjyren med rettleiing og emneliste, eller last han ned frå LLHs nettsider, http://www.historielag.blogspot.no/ Aud Mikkelsen Tretvik

PRAKTISK RETTLEIING - SJÅ NESTE SIDE

53

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Praktisk-teknisk rettleiing til minneinnsamlinga 2012–2013 SE OGSÅ FORRIGE SIDE

Rettleiing for den som skriv og sender minneoppgåva sjølv, og for den som assisterer bidragsytaren med tilrettelegging og ekspedering av materialet Det er viktig at all informasjon som følgjer materialet, er klar og eintydig. Alt må vere utfylt og svart på i avtaleskjemaet, datafiler må namngjevast på ein bestemt måte og evt. transkripsjonar må gjerast etter bestemte prinsipp. Avtaleskjema - Pass på at alle personopplysningar kjem med - Pass på at alle fem punkt om avtalevilkår er markert med enten ja eller nei Merking av dokumenta - Alt minnemateriale bør merkast tydeleg med namn, fødselsår og fødestad - Sett inn sidetal på alle dokument - Datafiler (tekst- og lydfiler) namngjevast på følgjande måte: MO12TelOla Andersen Dette er ei forkorting som kvar fil skal ha. Dei fire første teikna viser til minneoppgåver samla 2012 (MO12), dei tre neste gir dei første bokstavane i det fylket oppgåva er frå (t.d. Tel

for Telemark), og så følgjer fullt namn på den personen som har skrive/fortalt livshistoria si. Transkribering av materiale Det er svært viktig at transkripsjonen ligg så nært opp til originalen som mogleg og at det ikkje blir «retta» på noko av det informanten/medarbeidaren fortel, verken når det gjeld innhald eller ortografi/syntaks. Minnematerialet bør skrivast ut med den dialekten/sosiolekten det blir fortalt i, med alle dei digresjonane etc. som munnleg forteljing inneber. Det er svært viktig fordi den individuelle forteljarstilen/språket er avgjerande for seinare forsking på materialet, der det kan vere vesentleg å sjå på ikkje berre kva som blir fortalt, men også korleis det blir fortalt. a Handskrivne og maskinskrivne dokument - Skriv av bokstavrett, bruk forteljaren sin ortografi og teiknsetting b Lydfiler - Skriv av så nært talemålet som mogleg Ved ord og uttrykk som kan vere vanskelig å forstå, skriv normalnorske ord og uttrykk eller forklaringar i klammeparentes

Me ynskjer alle lesarar og medarbeidarar eit godt nytt år!

54

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Bøker frå Agder Historielag Årsskrift

Nr. 1–65 ..................................................UTSELD! Frå nr. 66 til og med nest siste årsskrift .....kr. 50,Siste årsskrift .............................................kr. 190,Agder-bibliografien I og III .........................kr. 50,Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 ..............kr. 50,Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ..........kr. 50,Tingbok nr. 1 for Lista (1657–1660) ...........kr. 50,Odelsmanntalet 1624 for Agder...................kr. 50,Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri (1677, 1684).................................................kr. 50,-

Anetavleskjemaer

Stortingsmann Ole Fuglestvedt

Uinnbunden..................................................kr. 30,Innbunden ....................................................kr. 50,-

Jon Løyland

Soger og segner. viser og vers ...................kr. 175,-

Agders Historie 800-1350 Agders Historie 1840-1920 Agders Historie 1641-1723 Kr. 350,- pr. stykk eller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt.

Medlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. stk. ...................................... kr. 1,Medlemer får 25% rabatt ved kjøp for kr. 400,- eller meir. Rabatten gjeld ikkje ved kjøp av Agders Historie. Porto kjem i tillegg. Tinging til Agder Historielag, Postboks 136, 4662 Kristiansand eller tlf. 97 06 44 85 eller e-post: kontakt@agderhistorielag.no

55

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Nytt sogelag i emning? I lokalavisa Setesdølen den 29. mars 2011 tok Agder Historielag initiativ til å skipe eit felles sogelag for heile Setesdal, Setesdal Sogelag.

Bakgrunnen for framlegget var at Setesdal som region manglar eit felles historielag som kan fronte viktige synspunkt i det offentlege ordskiftet. I tillegg manglar dalføret ei felles årbok eller eit årsskrift som kan dekke kulturmangfaldet betre enn i dag. Nå kan båe delar bli ein realitet. Gjennom to førebuande møter i 2012 har dei lokale drivkreftene Magnhild Rygg (Bygland), Bjarne Tveiten (Bykle), Knut K. Homme (Valle) og Beint Foss (Agder Historielag) drøfta skiping av eit nytt sogelag for heile Setesdal. På det siste møtet den 29. november i 2012, vart det drøfta mellom anna økonomi, sekretæroppgåver, vedtekter, dato for skipingsmøte og mogleg programerklæring. Komitéen skal ha nytt møte den 26. januar 2013. Det blir spanande å fylgje dette arbeidet vidare!

I lokalavisa Setesdølen 29. mars 2011 tok Agder Historielag initiativ til å skipe eit felles historielag for heile Setesdal, Setesdal Sogelag. No kan framlegget bli ein realitet.

Setesdal og setesdølar Mangfald og motsetnader

56

Under eitt av dei førebuande møta på Byglandsfjord, frå venstre: Beint Foss (Agder Historielag), Bjarne Tveiten (Bykle), Magnhild Rygg (Bygland) og Knut K. Homme (Valle).

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Norges bebyggelse:

Tidsbilder fra Agder i 1950-årene I bokhylla mi har jeg noen ruvende bøker som går under navnet «Norges Bebyggelse». Bøkene var en del av en landsomfattende serie på 1950-tallet som skulle gi en oversikt over hus og folk i norske herredskommuner. Bak pionerarbeidet stod forlaget «Norsk Faglitteratur» i Oslo.

Selve innsamlingsarbeidet ble ledet av universitetsbibliotekarene H. M. Fiskaa og H. Falck Myckland. I perioden 1954-58 gav de to forfatterne ut flere bind, blant annet for Agderfylkene, Rogaland, Trøndelag og Nordland. Mine fire bind dekker alle herredene i Austog Vest-Agder. Hvert av bindene gir et interessant tidsbilde av bygninger og folk fra denne tidsperioden. Det finnes riktignok et femte bind som omtaler både Agder og Rogaland, men det er de fire hovedbindene som er vesentlige når det gjelder herredene i Aust-Agder (to bind) og Vest-Agder (to bind). Hvert bind er oppdelt i egne kapitler for hver kommune. For hver kommune er det igjen gitt en beskrivelse av både eiendom og beboere og ikke minst foto fra omtrent hvert eneste bruk. Det fremgår av teksten at lokale forfattere og skribenter har stått for mye av innsamlingsarbeidet. Det som mangler i bøkene, er opplysninger om folk og bygninger i byer, all den tid dette var et herredsprosjekt. I tillegg finnes det enkelte bruk som er utelatt fordi eierne ikke ønsket å bli omtalt. Men de fleste innbyggerne ser ut til å være med. «Norges Bebyggelse» ruver på mer enn en måte med sine godt og vel 1000 sider på hvert bind. Her finnes et vell av opplysninger og artikler som er skrevet over noenlunde samme lest; kommunens geografiske utbredelse, folketallsutvikling, samferdsel, fauna, flora, histo-

«Norges Bebyggelse» er et fotografisk oppslagsverk fra 1950-årene, som tar for seg hus, gårder og folk i herredene her i Agderfylkene. Et funn for lokalinteresserte lesere! (Foto: Agder Historielag.)

rie, næringsveier, kirke og skole, politikk og foreningsliv.

Noen trekk og trender

Det som kan være interessant å se nærmere på, er kommunebeskrivelsen fra tidlig på 1950tallet. Den gangen var det over dobbelt så mange kommuner i Agderfylkene som i dag. Jeg vil tro at mange vil bli slått av de store forandringene som er skjedd siden den gangen. Noen eksempler: Austad – nå en del av Lyngdal, var på 44,1 km2, med 760 innbyggere i 1950 Eide, nå en del av Grimstad, var på 29,00 km2, med 580 innbyggere i 1955. FORTS. NESTE SIDE

57

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Hidra, nå en del av Flekkefjord, var på 89,64 km2 (selve øya er på 20,3 km2), 1472 personer Hylestad, nå en del av Valle, var 540,25 km2 stort, 668 innbyggere. Tovdal, nå en del av Åmli, var på 376,44 km2, kun 228 innbyggere i 1952. Når det gjelder plantelivet, så fremgår det av flerbindsverket at utmarksbeitet med kyr nesten er slutt. Nå har kulturgjødslede kulturbeiter tatt over. Det drives mye med skogplanting, der gran er favoritten. Korndyrking i indre bygder er det lite igjen av. Om gårdsbruket meldes videre at hesteholdet er avtagende, traktorhold er begynt, men traktoren er slett ikke allemannseie på dette tidspunktet. Det er meieri eller meierimuligheter i de fleste bygder, slik at hjemmekinning av smør bare forekommer noen steder. Det er flere og bedre kyr, ofte ved hjelp av okseholdslag. Gardene er helst små, med 4–5 kyr, hest, noen høns og en gris eller to. Noen steder har frukt og grønnsaksdyrking tatt seg betydelig opp, helst i kystbygdene, der det finnes et par konservesfabrikker. Laksefisket i Sørlandselvene er ennå tålig bra, men det var bedre før. Det skrytes av at det er godt fiske i de fleste innlandsvannene, men noen steder er det mye dårligere enn tidligere, uten at man vet hvorfor. Ingen var bekymret for sur nedbør på denne tiden. Omtrent alle som drev med reveavl før krigen, har lagt ned. Mink nevnes omtrent ikke, verken tam eller vill. I de fleste kommuner er det en del ville dyr og storfugl, men ingen store rovdyr. Snarefangst etter ryper er ennå en attåtnæring i fjellbygdene. Ofte fortelles det at elgstammen nå er blitt stor, og at de nye rådyrene er kommet inn i de sørlandske skoger. Hjort nevnes bare i forbifarten en gang. Motorsaga er så vidt tatt i bruk. Ennå fløtes tømmer i elvene, men lastebilene er på vei til å ta over tømmertransporten. Særlig i Vest-Agder produseres en mengde tønnestav, gjerne på små gardssager. I stedet for vannkraft, brukes det nå helst elektriske motorer. Staven fraktes med lastebil til kysten, deretter sjøveien vestover. Helt vest i Vest-Agder er det et par tønnefabrikker. 58

21.12.2012

Det kommunale styret er enkelt etter dagens standard. De minste kommunene har ofte bare et par kommunalt ansatte. De fleste har et kommunehus, som gjerne huser andre aktiviteter, som folkeboksamlinger eller bygdas sparebank. Ingen steder har lenger omgangsskole, men en mengde små skolehus er spredt utover. Vigmostad og Randesund er i ferd med å gjennomføre en skolesentralisering. I Randesund kommune ved Kristiansand venter man at Varoddbrua skal ferdigstilles (åpnet 1956). De fattige og grisgrendte kommunene kan nesten alle skryte av at det er blitt vei til alle gårdene i bygda og at det er startet rutebilferdsel. Sørlandsbanen, som ble åpnet til Stavanger under krigen, har stor betydning for de mellomste bygdene. Grimstad–Rise og Arendal– Treungen-banen, for ikke å glemme Setesdalsbanen, er ennå i aktivitet. Men Lillesand-Flaksvandsbanen er nettopp lagt ned (1953). Hummerfisket er fremdeles betydelig, en del hjemmefiske drives også, og noen få bruker større fangstbåter i fjernere farvann. Sjømannsyrket er fremdeles svært populært i kystbygdene. Det er forholdsvis lite industri. Men Hunsfos fabrikker i Vennesla sysselsetter 700 personer. I Nes ved Flekkefjord er det spesielt lærprodukter som dominerer og Sjølingstad Uldvarefabrikk går for fullt. I Oddernes (Vågsbygd) vest for Kristiansand finnes både Lumber og Fiskå Verk. I Stokken ved Arendal er det store smelteverk på Eydehavn. En gryende plastbåtindustri er ikke nevnt.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Kirkebygningen og kristenlivet i bygda får bred omtale, og i alle herreder er der et blomstrende foreningsliv av mange slag. Det ser ikke ut til at det er de store politiske motsetninger i herredsstyrene. Den økonomiske stillingen i kommunene omtales også. Noen har stor gjeld, andre er gjeldfrie. Noen steder nyter innbyggerne godt av alle mulige trygdeordninger, i andre er tilbudet svært begrenset. Husmorvikarer er tilsatt nesten overalt. Det er også en del helsesøstre, ofte ansatt av det lokale helselaget eller i en form for kommunalt samarbeid. Kunstverk, unntatt de kirkelige og noen av de mange minnesmerkene etter krigen 1940-

21.12.2012

45, er det temmelig taust om. Noen få tidligere stortingsrepresentanter er så vidt omtalt. Telefon, telegraf og postombæring er ikke gjenstand for særskilt omtale, heller ikke radioen. Forretningslivet synes å være forbeholdt byene, men små landhandlerier finnes i alle herreder. Ennå er det noen avsidesliggende bosteder der elektrisk strøm ikke har nådd fram. Det planlegges nye kraftanlegg i begge fylkene. De mange artiklene i «Norges Bebyggelse» vrimler av artige lokalopplysninger om en tid helt annerledes enn vår. Bøkene anbefales på det varmeste. Anna Helle Nilsen

59

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Tamreindrift i øvre Setesdal 1817–1978 Etter vedtak i Landbruksdepartementet ble all tamreindrift på Bykles østheier avviklet til fordel for villreinjakt fra 1. januar 1979. Dette markerte slutten på godt og vel 150 år med tamreindrift i øvre Setesdal. I etterkant av vedtaket har undertegnede skrevet en oversiktsartikkel over ti kjente tilfeller av tamreindrift i Setesdal i årene 1817–1979, hovedsakelig basert på skriftlige kilder fra

Valle lensmannsarkiv. Denne oversiktsartikkelen gjengis her.

Starten

Med utgangspunkt i fjellstrøkene mellom Ryfylke og Setesdal ble det omkring 1817 iverksatt et tamreinprosjekt av rogalendingen Ole O. Songesand fra Lyse. Vi kjenner ikke så mange detaljer fra dette tamreinprosjektet, bortsett fra at Songesand fikk økonomisk støtte til forsøksvirksomheten fra Selskapet for Norges Vel.

Forsøksprosjekt 2

Det neste forsøksprosjektet ble gjennomført av byklaren Knut K. Breive i grensestrøkene mellom Bykle i Setesdal og Vinje i Telemark i tidsrommet 1838– 1857. Prosjektet er nærmere beskrevet i bygdeboken for Vinje og Rauland med følgende ord: «Knut kaupte rein av eidfjordingane»,«heldt reinflokkar» og sendte etter behov «tvo mann nordyvi til aa kaupe for seg». Reinskjøttet ble brukt i egen husholdning og som byttemiddel for landbruksvarer som ikke kunne produseres på Breive og andre fjellgårder i Bykle på grunn av klimatiske forhold.

Portrettbilde av lappenke Magrete Nilsdotter som kom til Bykle med 1 sønn og 3 døtre våren 1892. Foto utlånt fra Setesdalsmuséet.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

TAMREINDRIFT. Det var tamreindrift i øvre Setesdal fra 1817 til 1979.

Forsøksprosjekt 3

Et tredje tamreinprosjekt ble påbegynt i Setesdal omkring 1850, denne gangen på støylseiendommen Sæbyggeurdi lokalisert til områdene på sydvestsiden av Spafjell i tidligere Valle hovedsokn. Dette prosjektet måtte avbrytes på grunn av stor tilstrømning av ulver til området. Om denne ulveplagen skriver tamreingründeren Juel O. Lund følgende: «Dei tamreinlag som vart skipa rundt omkring i dette tidsleitet gjekk alle inn etter stuttare eller lenger levetid. For det var i dei såkalla «skrubbeåri» då ulven herja som verst .... Då skrubben hadde kome burt, tok dei til att med innkaup av tamrein frå Røros- og svensketraktene og det eine tamreinlaget etter hitt vaks fram att i Hardanger og andre stader» (sitat fra boka «Tamreindrift og fjellfolk» fra 1956).

Sju tamreinflokker til Setesdal

Etter disse innledende forsøksprosjektene opplevde setesdølene et gjennombrudd for reindriftsnæringen i distriktet. Ikke mindre enn sju tamreinflokker så dagens lys i perioden 1886–1978. Tre av disse flokkene ble opprettet ved at norske og svenske lappefamilier slo seg ned i Bykle i tidsrommet 1886-1892, og de fire andre flokkene ved at lokale bønder og fore-

gangsmenn i øvre Setesdal kjøpte rein av lappene og driftet egne tamreinflokker i tidsrommet 1893–1978.

Den første tamreinflokken

Den første tamreinflokken ble drevet av norsk lapp John Andersen med familie (1886-1903). John Andersen ble født i Hattfjelldal i Nordland i 1830. Han giftet seg første gang med svenskelapp Kristine Tomasdotter (f. 1825) og andre gang med norsklapp Berit Nilsdatter (f. 1844). Etter et kort opphold på Hardangervidda i 1880-årene, kom han til Bykle med 1000 tamrein i 1886. Det mest særpregede med tamreindriften til John Andersen var at han gjennomgående benyttet østheiene i Bykle til beiteområde, og betalte beiteleie med livdyr, som han senere gjette for eieren mot en årlig avgift av kr. 2 pr. dyr. Tamreindriften til John Andersen var en blanding av egne og fremmede dyr tilhørende bønder og enkeltpersoner i Bykle og tilgrensende bygdelag, alle med sine egne øremerker. Denne blandingsflokken gikk på folkemunne under navnet «Jeiskelidyri». FORTS. NESTE SIDE

61

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Høsten 1902 var følgende personer registrert som reineiere i «Jeiskelidyri»: Olav W. Bakken fra Mo Sogn i Telemark: ..........................................179 dyr Anders O. Renander: ........................... 84 dyr Knut O. Breive yngre: ......................... 44 dyr Knut K. Stavenes: ................................ 37 dyr Svein K. Hovden: ................................ 32 dyr Tarjei K. Hovden: ................................ 28 dyr Salve B. Bjaaen: .................................. 20 dyr Andre reineiere til sammen ca.............. 50 dyr I 1903 nedla John Andersen all aktivitet knyttet til driften av «Jeiskelidyri» i Bykle. Deretter flyttet han sammen med sin andre kone, Berit K. Nilsdatter, til Eidfjord i Hardanger.

Breive kompani (1893–1903)

Dette kompaniet ble løsrevet fra «Jeiskelidyri» og drevet som egen tamreinflokk i tiårsperioden frem til 1903. Ved etableringen i 1893 var bestanden på «flere Hundrede dyr» med eierskap til de største grunneierne på gården Breive. Etter nedleggelsen av kompaniet i 1903 er videre detaljer omkring tamreinsflokkens skjebne ukjent.

Setesdalen reinsamlag (1895–1901)

Dette selskapet ble også løsrevet fra «Jeiskelidyri» og drevet som egen reinsdyrflokk i tidsrommet 1895–1901. Ved etablering av samlaget i 1895 bestod flokken av 350 dyr og var eid av Juel O. Lund, Bjørgulv B. Rysstad, Knut H. Rysstad og Gunnar T. Rysstad. Ved nedleggelsen av flokken i 1901, ble et stort antall fra samlaget nedslaktet og levert til Leo Stumpfs Pølsefabrikk i Kristiansand.

Svensk lapp Jonas Johnson med familie (1891–1897)

Svensk lapp Jonas Johnson oppga under en rettssak i 1892 å være «født i oktober Maaned 1839 af de ægteviede Forældre Lappene John Thomas og Margrete Johnsdotter, der var svenske Lapper i det nordligste Jämtlands Län, men flyttede med sine Forældre, da han var 5 à 6 Aar gammel, ud til søkanten ved Beitstaden m.fl. steder i nordre Trondhjems Amt, er gift 62

21.12.2012

med Lappepige Brita Johnson, der ligeledes er svensk og født i samme Præstegjeld som Sigtede, men har levet heri Landet i ca. 25 Aar». I april 1891 flyttet Jonas Johnson med familie, gjetere og reinsdyr til Setesdal, hvor han ble værende til april 1897. Tamreinflokken til Jonas hadde en størrelse på 2000 dyr. For denne flokken leide Jonas mindre og usammenhengende beitestrekninger langs Setesdal vesthei, fra Vinjeheiene i nord til Byglandsheiene i sør. Kvaliteten på gjetingen var imidlertid dårlig, og resulterte ofte i at dyrene blandet seg med villrein og andre tamreinbestander i distriktet. Da Jonas Johnson flyttet fra Bykle våren 1897, solgte han reinflokken til Thor Vaa fra Vinje i Telemark. Etter dette sluttet han med tamreindrift og reiste sammen med sin kone Brita Johnson til Møre og Romsdal.

Svensk lappenke Margrete Nilsdotter med familie (1892–1912)

Margrete Nilsdotter ble født i Tärna i Västerbotten Län i 1820, og var tidligere gift med avdøde svensklapp Jon Tomasson. I april 1892 flyttet Margrete Nilsdotter med sine fire barn og 4000 tamrein fra Rørostraktene til Setesdalsheiene. I Setesdal bosatte familien seg på tre ulike hovedbosteder: Småbruket Haugan i Bykle sogn, plassen Jeiskeli i Bykle sogn, og en nyoppført støylsbu i Hylestad sogn (Sandvasskvæven). Høsten 1892 ble Margrete Nilsdotter gjenstand for spekulasjoner om økonomisk ruin, etter at halvparten av tamreinflokken på 4000 dyr rømte tilbake til Røros ett halvt år senere. Den videre skjebnen til denne «uregjerlige» tamreinflokken er imidlertid ukjent.

A/S Breive reinsdyrsamlag (1903–1929)

Et aksjeselskap med tamreindrift på Bykles østheier, fra Breive- og Bjåenheiene i nord til Stavenesheiene i syd. Etter godt og vel 25 års virksomhet ble reinsdyrsamlaget nedlagt i 1929.

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

A/S Byklehei reinsamlag (1930–1978)

Et aksjeselskap med tamreindrift på Bykles østheier, fra Breive- og Bjåenheiene i nord til Stavenesheiene i syd. Etter 48 års virksomhet ble reinsamlaget pålagt å avvikle eksisterende tamreinaktivitet i Bykle innen 1. januar 1979. Bak dette vedtaket sto Landbruksdepartementet som forvaltningsorgan for all tamreindrift i Norge.

Sammendrag

I denne summariske artikkelen har vi omtalt til sammen ti kjente tilfeller av tamreindrift i øvre Setesdal i tidsrommet 1817–1978. De tre første tilfellene ble igangsatt for ca. 150 år siden, og kan best karakteriseres som forsøksprosjekter. Senere ble det etablert tre større reinsflokker ved at norske og svenske flyttsamer slo seg ned i øvre Setesdal med flere tusen tamrein på 1890-tallet. Etter hvert ble flere av disse flokkene, helt eller delvis, oppkjøpt av lokale bønder og investorer, og fire nye tamreinselskaper så dagens lys. Den 1. januar 1979 ble siste rest av tamreindrift i Øvre Setesdal avviklet etter vedtak fattet av Landbruksdepartementet. Siden den gangen har det kun vært villrein i området. Knut J. Lohne Sønnen til Margrete Nilsdotter, Lars Emanuel Jonsson og kona Sigrid A. Jonsdotter, fotografert ca 1900. Foto utlånt fra Setesdalsmuséet.

63

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

Rusleturer i Kvadraturen 4

RRRR

Myten om Kristiansand om Kristiansand Myten om Myten Kristiansand om Kristiansand usleturer ii1Kvadraturen 11bryggesleng usleturer i Kvadraturen usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 1 Myten 1bryggesleng Myten om Kristiansand En bryggesleng Myten om Kristiansand En En bryggesleng Myten om Myten Kristiansand om Kristiansand usleturer usleturer i Kvadraturen 1Kvadraturen Entur bryggesleng usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 1 En 1bryggesleng En på kino Entur En på kino En bryggesleng tur på En kino tur på kino En En bryggesleng Enteaterbesøk tur på kino Enteaterbesøk turEn påtur kino Et Et teaterbesøk teaterbesøk påEt En kino turEtpå kino dV(33#4*WX Et teaterbesøk

RRRR

Markens - byens handlegate handlegate Markens Markens - byens - handlegate byens handlegate usleturer ii Kvadraturen 2- byens usleturer i Kvadraturen 2 2 Markens usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 2 Markens Markens - byens handlegate handlegate usleturer Kvadraturen Markens - byens -handlegate byens handlegate usleturer i Kvadraturen 2 2 Markens usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 2 2- byens

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Inger Johanne Mæsel Inger Johanne IngerMæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik JanMunksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

Strandgate Strandgate ØstreØstre Strandgate usleturer ii Kvadraturen 66 Strandgate usleturer i Kvadraturen 6 6 Østre usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 6 Østre Østre Strandgate ØstreØstre Strandgate usleturer Kvadraturen Østerhavnen Østerhavnen Strandgate ØstreØsterhavnen Strandgate usleturer i Kvadraturen 6 6 Østerhavnen usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 6 Østerhavnen Østerhavnen Retranchementet og folkeliv Østerhavnen Retranchementet og folkeliv Retranchementet Retranchementet og folkeliv og folkeliv Østerhavnen

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Inger Johanne IngerMæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Jan Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Jan Henrik JanMunksgaard Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

Retranchementet og folkeliv Retranchementet og folkeliv Retranchementet Retranchementet og folkeliv og folkeliv

Bli med på en

RRRR

Soldater fra Odderøya den 9. april 1940 deltar i folketoget 17. mai 1945.

Under Baneheia usleturer ii Kvadraturen 77Under Baneheia Baneheia Under Baneheia usleturer i Kvadraturen 7 7 7Under usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen Under Baneheia usleturer Kvadraturen Baneheia usleturer i Kvadraturen 7 7 7Under Under Baneheia Under Baneheia usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Inger Johanne IngerMæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Jan Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

FOTO VIA ØYSTEIN JENSEN

Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard

Folkeskoler i Kvadraturen Folkeskoler i Kvadraturen Folkeskoler Folkeskoler i Kvadraturen i Kvadraturen

Frimenigheter i Kvadraturen Frimenigheter Frimenigheter i Kvadraturen i Kvadraturen Frimenigheter i Kvadraturen Frimenigheter i Kvadraturen Frimenigheter Frimenigheter i Kvadraturen i Kvadraturen

Rusleturer i Kvadraturen 8

Rusleturer i Kvadraturen 6

Strandgate Strandgate Vestre Strandgate VestreVestre Strandgate usleturer ii Kvadraturen 55 Vestre Vestre Strandgate usleturer i Kvadraturen 5 5 5 Vestre usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen Vestre Strandgate Vesterhavnen Strandgate Vestre Strandgate Vesterhavnen Vesterhavnen usleturer Kvadraturen usleturer i Kvadraturen 5 5 5 Vesterhavnen Vesterhavnen usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen Vesterhavnen Folkeskoler i Kvadraturen Vesterhavnen Vesterhavnen Folkeskoler i Kvadraturen Folkeskoler Folkeskoler i Kvadraturen i Kvadraturen

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Inger Johanne Knut Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Jan Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik JanMunksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

Sørøstbyens storhetstid Sørøstbyens storhetstid Sørøstbyens storhetstid storhetstid usleturer ii Kvadraturen 33 Sørøstbyens usleturer i Kvadraturen 3 3 Tangen usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 3 Sørøstbyens Sørøstbyens storhetstid storhetstid usleturer Kvadraturen Tangen Sørøstbyens storhetstid storhetstid Tangen Tangen usleturer i Kvadraturen 3 3 Sørøstbyens usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 3 Tangen Tangen Tangen Frimenigheter i Kvadraturen Tangen

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Inger Johanne Mæsel Inger Johanne IngerMæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik JanMunksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

Rusleturer i Kvadraturen 7

Rusleturer i Kvadraturen 5

De to første bøkene er utsolgt. De øvrige å få kjøpt hos R RRer R RRRR bokhandlerne.

RRRR

dV(33#4*WX

dV(33#4*WX

Et teaterbesøk Et teaterbesøk Et teaterbesøk

21.12.2012

Byens Torv Byens Torv TorvTorv usleturer ii Kvadraturen 44Byens usleturer i Kvadraturen 4 4 4Byens usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen Byens usleturer Kvadraturen Torv Byens Byens Torv TorvTorv usleturer i Kvadraturen 4 4 4Byens usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen

Knut Mæsel Knut Mæsel Knut MæselKnut Mæsel Inger Johanne Knut Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Jan Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik JanMunksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

ODDERØYA usleturer ii Kvadraturen ODDERØYA usleturer i Kvadraturen 8Kvadraturen usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 8 ODDERØYA 8 88ODDERØYA ODDERØYA usleturer usleturer i Kvadraturen 8 8 ODDERØYA ODDERØYA usleturer usleturer i Kvadraturen i Kvadraturen 8 ODDERØYA

Ny «rusleturbok» til salgs NÅ! Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Inger Johanne Knut Mæsel Inger Johanne Mæsel Inger Johanne IngerMæsel Johanne Mæsel Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Knut Mæsel Jan Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Inger Johanne Mæsel Inger Johanne Inger Mæsel Johanne Mæsel Jan Henrik Munksgaard Jan Henrik Jan Munksgaard Henrik Munksgaard Jan Henrik Munksgaard

Et unikt innblikk ikulturkulturog naturperlen Odderøya. Den militære historien har fått stor Et unikt innblikk ii kulturog naturperlen Odderøya. Den militære historien har fått stor EtEt unikt unikt innblikk innblikk kulturii kulturogog naturperlen naturperlen Odderøya. Odderøya. Den Den militære militære historien historien har har fått fått stor stor og bli bedre EtEt unikt innblikk kulturog naturperlen Odderøya. Den militære historien har fått stor Et unikt unikt innblikk innblikk ii kjent kulturog og naturperlen naturperlen Odderøya. Odderøya. Den Den militære militære historien historien har har fått fått stor stor plass, men boken har også en rekke historier om det sivilie liv. Boken avslutter med en plass, men boken har også en rekke historier om det sivilie liv. Boken avslutter med en plass, plass, men men boken boken har har også også enen rekke rekke historier historier om om det det sivilie sivilie liv.liv. Boken Boken avslutter avslutter med med enen med bygninger, plass, men boken har også en rekke historier om det sivilie liv. Boken avslutter med en plass, plass, men men boken boken har har også også en en rekke rekke historier historier om om det det sivilie sivilie liv. liv. Boken Boken avslutter avslutter med med en en rusletur på veier og stier med forslag stoppesteder. rusletur på veier og stier med forslag til rusletur rusletur påpå veier veier ogog stier stier med med forslag forslag tilstoppesteder. til stoppesteder. stoppesteder. mennesker og liv rusletur på veier og stier med forslag tiltil stoppesteder. rusletur rusletur på på veier veier og og stier stier med med forslag forslag tiltil stoppesteder. stoppesteder. Bli bedre kjent med bygninger, mennesker og ivår vår nære fortid. Bli bedre kjent med bygninger, mennesker og liv ii liv vår nære fortid. BliBli bedre bedre kjent kjent med med bygninger, bygninger, mennesker mennesker ogog livliv vår ii vår nære nære fortid. fortid. ibedre vår nære fortid. Bli bedre kjent med bygninger, mennesker og liv vår nære fortid. Bli Bli bedre kjent kjent med med bygninger, bygninger, mennesker mennesker og og liv liv ii vår nære nære fortid. fortid.

NY OG SPENNENDE RUSLETUR PÅ ODDERØYA

Et unikt innblikk i kultur- og naturperlen Odderøya. Den militære historien har fått stor plass, men boken har også en rekke historier om det sivilie liv. Boken avslutter med en rusletur på veier og stier med forslag til stoppesteder. Bli bedre kjent med bygninger, mennesker og liv i vår nære fortid. 64

Sid

De første bøkene De De tototo første første bøkene bøkene utsolgt. De øvrige ererer utsolgt. utsolgt. De De øvrige øvrige De tototo føfø De De åfåfå kjøpt hos ererer ererer å åfå kjøpt kjøpt hos hos utsolg utsol uts bokhandlerne. ererer bokhandlerne. bokhandlerne. ååfå kk åfåfå bokhand bokhan bokha RRRR Bli med på en Bli Bli med med på på en en historisk rusleturBli historisk historisk rusletur rusletur med Bli Bli med me og bli bedre kjenthistorisk ogog bli bli bedre bedre kjent kjent historis histor med bygninger, og med med bygninger, bygninger, bli be ogog bli bli b mennesker og livmed mennesker mennesker liv ogog liv byg med med byb R nære Rvår nære fortid.mennes iRivår nære fortid. iRvår fortid. mennes menn i ivår næ vår i vår næ n

NY OG SPENNENDE RUSLETUR PÅ ODDERØYA NY OG SPENNENDE RUSLETUR PÅ ODDERØYA NY NY OG OG SPENNENDE SPENNENDE RUSLETUR RUSLETUR PÅ PÅ ODDERØYA ODDERØYA historisk rusletur

Til salgs hos bokhandlerne.

11:14


r-

Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Språkforskaren Torleiv Hannaas Torleiv Hannaas (1874–1929) frå Hornnes var truleg den fyrste i Noreg i ei akademisk stilling i nordisk målvitskap og folkeminnevitskap. I tillegg var han den fyrste som leverte ein artiumsstil skriven på landsmål.

Oppvekst og bakgrunn

Torleiv Hannaas var født den 14. juli 1874 i tidlegare Hornnes kommune i Aust-Agder. Der voks han opp saman med ein eldre bror på eit gardsbruk på Nedre Hannås. Faren arbeidde som skreddar og sat i det lokale heradstyret, medan mora arbeidde i heimen.

Kort skulegong

I unge år var det ikkje mykje skulegong på Torleiv. Om dette skriv han i jubileumsboka for «Studentene fra 1899» (1924): «Eg hev ikkje slite skulebenken så mykje som akademikarar flest. Tolv vikor um året – det var heile skulegonga heime. I sju år gjætte eg um sumrane og livde då mest ute i skog og mark. Det var eit yrke som gav betre upptemjing i sjølvstendig arbeid enn nokon skule».

Vert hugteken av «landsmaalet»

Men Torleiv lika å lese. Allereie som 17-åring i 1891 vart han «fanga av landsmaalet» etter å ha lese Ivar Aasens grammatikk. «Då vakna for alvor hugen til å granska og dyrka det norske målet», fortel han i studentboka frå 1924. I 1895 tok han lærareksamen i Kristiansand og gjekk opp til examen artium som privatist i 1899. Han hadde søkt Kyrkjedepartementet om å få skrive stiloppgåva på landsmål, men fekk avslag. Då han fekk utlevert eksamensoppgåva, Språkforskaren Torleiv Hannaas (1874–1929) frå Hornnes. (Foto: Alf Georg Kjetså, Hornnes.) 65

skreiv han likevel på «landsmaal». For å sikre seg, la han til ei «umsetjing til norsk-dansk». Det gjekk godt.

Lærar og folkeminnegranskar

Så fylgde nokre år med studiar ved sidan av lærararbeid, mellom annan ved den private lærarskulen i Elverum 1903–05 og eit opphald i Heidelberg i Tyskland. Hausten 1905 tok han «sproglig-historisk lærereksamen» og byrja som lærar ved Stord lærarskule. Der var han i følgje språkforskar Jarle Bondevik vel likt, særleg av di han synte interesse for talemålet åt elevane og tradisjonstilfanget deira. I 1906 FRAMHALD NESTE SIDE

11:14

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

gifta han seg med lærar Ingerd Yttreland (1879– 1954) og dei fekk fleire born. Skuleåret 1908–09 var han i København og nytta tida til å grava fram gamle norske dokument på biblioteka der. I tillegg reiste han mykje rundt i Midtausten. Desse reisene la grunnlaget for seinare arbeid med språk og folkeminne.

Utnemnd til professor

Hannaas ynskte ikkje å slå seg til i skulen for godt. Då han fekk eit treårig stipendiat ved Bergens Museum i 1914 var han svært glad. Nå kunne familien endeleg busette seg på Minde i Fana. Sommaren 1918 vart han tilsett ved Bergen Museum som professor i «Vestlandsk dialektforskning». Han var truleg den fyrste professoren i Noreg på området.

Arbeidet vidare

Hannaas hadde vide faglege interesser, og forskinga hans gjaldt både målføre, språkhistorie og eldre tekstar. Dessutan var innsamling og utgjeving av folkeminne og folkedikting eit viktig arbeidsområde. Blant anna skreiv han boka «Sogur frå Sætesdal» (1927), «Folkevisor fra Åmlid og Sætesdal» (1928) og om «målet» i både VestAgder og Hornnes der Hannaas vaks opp.

Aktiv i mållaga

Hannaas var engasjert i målreisinga heile livet. I 1920 vart han formann i Vestlandske Mållag og i åra 1926–29 var han formann i Noregs Mållag. Om bokmålet meinte han at «Det danske bokmålet hev lagt oss inn under ein skammeleg og skadeleg påverknad av dansk åndsliv. Gjennom Danmark hev me vorte førde so altfor mykje yver mot Tyskland….No ligg dei beste kulturvegane våre til England og Frankrike». Det kan ikkje vere tvil om Hannaas si genuine interesse for nynorsk.

Bygdesoge for eige lokalsamfunn

Nokre av Torleif Hannaas sine lokale bøker.

Hannaas sa ja til å skrive «Soga um Hornnes», eit arbeid som vart sett i gang av heimkommunen i 1924. Men da han døydde berre 55 år gamal i Bergen 18. november 1929, vart arbeidet utsett. Fyrst i 1969 kom bygdeboka for Hornnes ut og då med Olav O. Uleberg som forfattar. Torleiv Hannaas si store boksamling på over 12.000 band på nynorsk, er i dag å finne på Universitetsbiblioteket i Bergen. Mållagsrørsla i Norge har mykje å takke Hannaas for. Johnny Haugen

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Nedre Hannås i Hornnes der Torleiv Hannaas vaks opp.

Nokre bøker i utval

- Maallære og ordtøke fraa Vest-Agder fraa fyrste helvti av 1600-talet, Ældre norske sprogminder 1, 1911. - Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet, Ældre norske sprogminder 2, 1911 - Christen Jensøns Den norske dictionarium eller glosebog, Ældre norske sprogminder 3, 1915 - Professor Knud Leems Norske maalsamlingar fraa 1740-aari, Kjeldeskriftsfondets skr. 48, 1923 - Vestegde-målet, i H. Aall m.fl. (red.): Norske bygder, bd. 2, del 1, 1925 - Sogur frå Sætesdal, 1927 (ny utgåve i 1989) - Omsett Soga um Ramnkjell Frøys-gòde, 1907 (2. utg. 1925) og Soga um volsungarne, 1907 (3. utg. 1924)

Torleiv Hannaas - født 14. juli 1874 i tidlegare Hornnes kommune - død 18. november 1929 i Fana, Bergen.

- filolog, folkeminnegranskar og boksamlar

- professor i norsk målførekunnskap og folkeminne - formann i Noregs Mållag 1926–29

67

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

11:15

Sid

Førjulstradisjon i Landvi

Landvik Historielag har kvart år ein skikkeleg grautfest i samarbeid med Landvik Mållag. Dette er ein tradisjonsrik fest som set folk i ordentleg førjulsstemning.

Grautfesten som historielaget og mållaget samarbeider om i Landvik er bygd over god, gamaldags lest som du ikkje opplever så ofte lenger. Det inneber gjerne diktlesing, eit interessant føredrag og musikkinnslag, og sjølvsagt loddsal. Her viser me glimt frå den framifrå festen dei hadde i fjor, som ei hyggeleg julehelsing til lesarane våre. Borghild Løver

Trekløver som koser seg, fv. Astrid Stuestøl Sandkjær, Lars Magne Tønnesøl og Cesare Sciardi.

Hild føre


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

ndvik

Hilde Inntjore heldt eit interessant føredrag. Songen på festen syrgde Sølvi Kleiva Ugland for.

21.12.2012

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

11:15

Sid

Flott temamøte i Kvines Ingvald Tjørnhom har sett Kvinesdal Historielag på kartet nok ein gong.

På Kulturhuset på Åmot innbaud Agder Historielag og Kvinesdal Historielag til ei temasamling om barnevandringane på Agder sundag 23. september 2012 kl. 13.00. Møtet var ei oppfølgjing frå 2010 og 2011 der det var temamøte i Audnedal og Landvik med same tema. Frå innsida av lyngløa.

Det er ikkje det enklaste, å ha eit temamøte utan påmelding, men det gjekk utruleg greitt denne gongen òg. Tradisjonsmat frå bygda levert av Torvløbakkan Gard smakte framifrå og gav alle dei 150 frammøtte mykje for pengane. Hovudtemaet barnevandring tok førelesarane Martha Eftestøl og Paul Sveinall seg av. Dei har jobba med temaet i fleire år, og hadde mykje interessant å fortelje. På ein skikkeleg kulturkveld høyrer det med musikkinnslag, og dette syrgde Sverre Eftestøl, Oddbjørn Stakkeland, Wenche Hunsbedt Svindland og ei felegruppe fra Hægebostad og Kvinesdal for. Her fekk me servert herleg tradisjonsmusikk. Kvindølane er gode på mange ting, mellom anna filmlaging. Elevar og lærarar ved Liknes skole hadde laga ein film kalla «Et fnugg av gull» etter novella av Rune Belsvik. Filmen fekk sylvmedalje i beste kortfilm for amatørar 2006 i København, og vart vist under kulturkvelden.


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

inesdal

Den nylaga lyngløa i Kvinesdal ligg godt i terrenget, halvt skjult i ungskogen.

Kvinesdal Historielag hadde laga til ein særs variert kulturkveld; Ingvald Tjørnhom viste foto frå byggjinga av ei lyngløe som i sommar vart sett opp på fyrste etappe av barnevandrarstigen. Slike løer var det mange av på Kvinesheia for hundre år sidan. Ingen tvil om at Kvinesdal Historielag hadde lagt seg i selen for å gjere alle frammøtte til lags. Gratulerer med flott tilskiping! Borghild Løver

Det gjekk med mykje lyng til vegger og tak i løa.

21.12.2012

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Det akademiske kvartér

Utvandringen til Amerika fra Agderfylkene 1825–1975

I perioden 1825-1975 utvandret over 800 000 nordmenn til USA. I den samme perioden fant over 100 000 egder veien «over there». I forhold til folketallet plasserer Agder-regionen seg i landstoppen over antall emigranter til Amerika.

Likevel mangler vi en samlet vitenskapelig framstilling over amerikautvandringen fra vår landsdel. Dette er både underlig og uheldig. Underlig all den tid vi fremdeles finner mange spor av utvandringen fra Agder som det er verdt å se nærmere på. Og uheldig om vi som region ønsker å forstå hvorfor store befolkningsgrupper emigrerer og hvordan hjemvendte emigranter påvirker hjemlige omgivelser. Forskningsmessig er dette heldigvis ikke uten lyspunkter. Av eksisterende vitenskapelige arbeider kan vi nevne Oddvar Torkildsens hovedoppgave om emigrasjonen fra Vest-Agder til Nord-Amerika 1951–65 (1974). I tillegg har Cæcilie Stang skrevet en magistergrad om arbeidsvandringen og utvandringen fra kystbygda Feda i Vest-Agder 1750– 1950 (1983). Karen Løvland har på sin side gått i Kommune

Innbyggere 1.1.2005

Risør................................... 6903 Grimstad............................. 18887 Arendal............................... 39702 Gjerstad .............................. 2503 Vegårdshei.......................... 1854 Tvedestrand........................ 5891 Froland ............................... 4672 Lillesand............................. 9043 Birkenes ............................. 4342 Åmli ................................... 1800 Iveland................................ 1154 Evje og Hornnes ................ 3301 Bygland.............................. 1327 Valle ................................... 1384 Bykle.................................. 857 Aust-Agder fylke 103620 72

Utvandrere 1825-1975

4419 8388 13604 416 233 5284 580 3514 788 833 289 937 1156 1266 47 41810

Johnny Haugen

dybden på utvandringen fra Arendal og Barbu 1875–1900 (1979), mens Helge Ove Tveiten har sett mer generelt på sørlandsk emigrasjon på 1800tallet (1974). På toppen av den vitenskapelige pyramiden finner vi rektor Erik Aalvik Evensens dr. avhandling fra 2008; «From Canaan to the promised land. Pioneer migration from Hommedal parish (Landvik and Eide sub-parishes), Southern Norway, to St. Joseph, Missouri and East Norway, Kansas». Avhandlingen omhandler emigranter fra sognet Hommedal ved Grimstad og er vel verdt en studie. I tillegg har etnologen Siv Ringdal gjort seg bemerket med sine bøker om «Det amerikanske Lista. Med 110 volt i huset» (2002) og «Lapskaus Boulevard. Et gjensyn med det norske Brooklyn» (2007). Endelig må vi også nevne de ufattelig mange lokalhistoriske artikler og bøker som er skrevet om amerikautvandringen fra Agder. Men altså, fremdeles mangler vi en samlet regional studie og analyse av de godt og vel hundre tusen som utvandret fra Agder til Amerika. Det skal vi nå gjøre noe med. Gjennom et samarbeid med Sørlandet Utvandrersenter og amerikanske universiteter skal vi forsøke å få til en samlet framstilling av utvandringen fra Agder til Amerika fra 1825 til 1975. Tidshorisonten på prosjektet skal være raus; Arbeidet må først være fullendt i år 2025 – ved 200 års-jubiléet for den Kommune

Innbyggere 1.1.2005

Utvandrere 1825-1975

Kristiansand................. Mandal......................... Farsund ........................ Flekkefjord .................. Vennesla ...................... Songdalen.................... Søgne........................... Marnardal .................... Åseral .......................... Audnedal ..................... Lindesnes..................... Lyngdal........................ Hægebostad ................. Kvinesdal..................... Sirdal ........................... Vest-Agder fylke

76058 14005 9480 8882 12426 5558 9549 2167 909 1575 4482 7243 1592 5582 1760 161268

11912 6439 10851 6692 1323 296 1960 764 1058 493 5555 4915 1489 5218 1239 60204

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

første organiserte emigrantreisen til Amerika med skipet «Restaurasjonen» i 1825. Hensikten med arbeidet er todelt: Å kartlegge de såkalte «push»-faktorene som medvirket til at store befolkningsgrupper forlot Agder i løpet av disse 150 årene; alt fra en sterk befolkningsøkning og mangel på jord, til sammenbruddet i den sørlandske skipsfarten på 1880-tallet og mangelen på arbeid. Disse forholdene må sees i sammenheng med de såkalte «pull»-faktorene (forhold som lokket «over there»): Tilgang på jord og arbeid og muligheten til å skape seg en ny framtid gjennom hardt arbeid. Et vesentlig spørsmål i den sammenhengen er hva slags konsekvenser denne utvandringen har fått for mange lokalsamfunn her på Agder, som bokstavelig talt ble «tømt» for arbeidskraft og hjernekraft i flere tiår? Og hvilke spor har dette satt på hele landsdelen, sosialt, økonomisk, politisk, kulturelt og ikke minst demografisk? Gjennom en studie av de ulike utvandringsfasene, skal vi forsøke å tegne en geografisk og sosiologisk profil av utvandrerne: Hvor kom de fra, hvor gamle var de, hvilke yrkes- og utdannelsesbakgrunn hadde de før avreise og reiste de i samlet flokk eller på egen hånd? Avslutningsvis skal vi se på hvordan hjemvendte emigranter og arbeidsutvandrere har påvirket sin egen landsdel gjennom byggeskikk, musikk, klesdrakt, språk, omgangsformer, person- og veinavn etc. Hvorfor er det f.eks. så mange som heter Steven, Stanley eller Alice, Cindy og Gladys i Kvinesdal? Hvorfor er Bjøro Håland så populær blant norsk-amerikanere? Og hvorfor finner vi navn som 8th Avenue Bar & Supperclub i Brooklyn Square på Lista? I den andre delen av prosjektet skal vi se på hva slags nytteverdi slike emigrant- og arbeidsvandringsstudier kan ha i et moderne samfunn. I dag har Norge som arbeidsmarked en viss likhet med det forgangne USA som «The land of opportunity». Spørsmålet er om vi kan bruke den kunnskapen som eksisterer om norske emigranter og arbeidsutvandrere til å forstå noen av de utfordringene som møter arbeidsinnvandrere til Norge i dag? Mange av dem vil møte på de samme utfordringene som norske emigranter gjorde i sin tid: Et nytt språk, en fremmed kultur, nye matvarer og en annen natur, men også muligheten til å gjøre det godt i arbeidslivet – om en er villig til å gjøre en innsats. Dersom vi gjennom de norske emigrant- og arbeidsvandringsstudiene kan få en mer generell forståelse av de samfunnsmekanismene og utfordringene som tidligere gjorde seg gjeldende, så kan vi som region og nasjon stå bedre rustet til å takle de utfordringer som måtte komme i et flerkulturelt

21.12.2012

samfunn. Det internasjonale næringslivet på Agder tiltrekker seg i økende grad utenlandsk arbeidskraft. En vellykket integrasjon vil således bidra til å skape et godt arbeidsmiljø, og unngå segregering og fremtidige konflikter i regionen. Å sette seg inn i de nære båndene mellom USA og Agder handler ikke bare om å sette seg inn i handlinger og hendelser fra fortiden. Like mye handler det om å forstå noen av de utfordringene som et flerkulturelt samfunn kan by på og hvordan vi best kan utnytte den kompetansen som ligger i et slikt samfunn. I en slik sammenheng kan emigrantog arbeidsvandringsstudiene fra Agder vise seg å være gull verdt.

Mange bøker og artikkelsamlinger på Agder omtaler utvandringen til USA på en flott måte, blant annet Bjørn Slettan i Agders historie 1840–1920 (1998) og Sverre Ordahl i Arnfinn Engen (red.): Utvandringa – Det store oppbrotet (1978). Men fremdeles mangler vi en samlet, vitenskapelig framstilling over utvandringen fra Agder til USA for hele perioden 1825-–1975. 73

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Aust-Agders historie og kultur på 11.000 kvm. Den 29. oktober la kulturminister Hadia Tajik ned grunnsteinen til Aust-Agders største kulturbygg, det nye Aust-Agder Kulturhistoriske senter (Aaks) på Langsæ i Arendal.

I flere år har ansatte ved Aaks ventet på et nytt bygg, etter at aktiviteten for lengst har vokst ut av det gamle bygget fra 1965. Nå vil det nye bygget til 330 millioner kroner bli det største kulturbygget noensinne i fylket.

Bygningen vil få flere tusen kvadratmeter magasiner for gjenstander, arkiv, foto og andre ting. I tillegg skal det være god plass til utstillingssaler til formidling av fylkets historie og kultur, og ellers kafé, møterom, auditorium og klasserom. Bygningen finansieres gjennom et spleiselag mellom kommunene i Aust-Agder, fylkeskommunen og Staten. Bygget skal etter planen stå ferdig til 1. april 2014. Johnny Haugen

Her legger kulturminister Hadia Tajik ned grunnsteinen til nye Aust-Agder kulturhistoriske senter. Fylkesordfører Bjørgulv Lund til venstre, kulturminister Hadia Tajik, fylkespolitiker Kristoffer Lyngvi og direktør for Aust-Agder kulturhistoriske senter, Kjell-Olav Masdalen. (Foto: Tore Knutsen, AAKS.)

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Skipsbyggmesterens tid Ka forlag - 312 sider - Storformat - Kr 469 - 2012 Klyngebedrifter, slik som NODEbedriftene her på Sørlandet, er mye omtalt nå til dags. Men fenomenet, bedrifter i klynge, fantes også i tidligere tider, noe Anne Tone Aanby dokumenterer i boka om verftsmiljøet rundt Vikkilen i Grimstad.

Anne Tone Aanby er en erfaren historiker som særlig har interessert seg for lokalhistorie. Vi nevner her bøkene om Krogen krets og Håbestad krets i Fjære. De siste årene har hun, på imponerende vis, gransket det særegne skipsbyggermiljøet som fantes rundt den lille Vikkilen i tidligere Fjære kommune. Resultatet er nå kommet i bokform. Uglands rederier som har videreført noen av tradisjonene med skipsbygging, har vært de betydeligste pådriverne til at dette verket har sett dagens lys. Og takk for det! De fleste verftene var ganske primitive. Som oftest foregikk alt arbeidet under åpen himmel, med kun et spanteplan for tilpassing av spantene og en kokerenne til oppmyking av trevirket. «Trestativet» der kjølen ble lagt, ble kalt «benkestokk». Det er derfor lite rester igjen av verftene. I min barndom ble vi imponert over å høre at det hadde vært elleve steder med skipsbygging rundt Vikkilen, mens Anne Tone Aanby påviser at det ikke var mindre enn 20. Det vil si at nesten alle steder der det var mulig å bygge og sjøsette et lite eller et større skip, ble det en eller annen gang i tidsrommet 1750–1920, bygget en eller flere skuter. Naturforholdene for slik virksomhet var best på vestsiden og innerst i kilen, så der fantes de fleste byggeplassene. Skipene, de fleste små, men og noen større, ble bygget i tre, og ble rigget med master og seil. Helt på slutten av perioden forsøkte man seg på noen jernskip, og treskuter – med motor. Anne Tone Aanby har laget en flott bok, rikt illustrert, med mange skutebilder og en del

kart. I tillegg finnes det landskapsbilder der lokalkjente kan prøve å kjenne seg igjen, og bilder av arbeidsfolk i hvile eller under arbeid. En del av de omtalte skipsbyggmesterne er også portrettert. Bildetekstene er korte og opplysende. De mange tabellene er svært interessante og gir god oversikt, både over byggmestere, skuter og mangt annet. Anne Tone Aanby forteller om en virksomhet som har gått i bølgedaler. En virksomhet som i alle fall i den første tiden ikke var basert på skoleutdanning, men der de unge lærte av de eldre gjennom arbeid – altså arbeids- eller handlingsbasert overføring av kunnskap. I boken er det videre lagt stor vekt på den enkelte skipsbyggmester. Noen av dem bygde FORTS. NESTE SIDE

75

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

bare skip på eget verft, andre var såkalt ambulerende. Men alle må ha vært utrolig dyktige i sitt håndverk. Forfatteren forteller at særlig tre fjærefamilier var involvert i denne skipsbyggingen, der skipsbyggmesteren gjerne i tillegg var bonde, og ofte eide part i skuta. Disse familiene hadde forbindelser innover i landet, noe som kom særlig godt med da tilgangen på gode eikematerialer stadig ble knappere utover 1800-tallet. Det renner ingen fløtningselv ut i Vikkilen. Innlandstømmeret måtte fraktes med hest; tungt og besværlig arbeid. Eika var forresten for tung til å fløtes, og måtte i alle fall trekkes landeveien. Etter at Det Norske Veritas var stiftet i 1864, på initiativ fra nettopp dette distriktet, ble det etter hvert mulig å bruke mer furu i byggingen. Forfatteren dokumenterer at det rundt 1890årene var stor interesse for å bygge en fløtningskanal fra Rore og ned til Vikkilen, sogar i tunnel. Det var bare ett jernskipsverft i Vikkilen, nemlig Hasseldalen. Det holdt ikke ut i så mange år. Det siste treskipet (og Vikkilens største) ble bygget innerst i kilen så sent som i 1920. Det er litt vemodig å lese om avviklingen av tre- og seilskipsbyggingen. Nedgangen startet for alvor etter Arendalskrakket rundt 1885, og etter 1920 ble det stille rundt kilen. Skipsbyggmesternes tid var så absolutt forbi. Byggmesterne i «Skipsbyggmesterens tid» er nøye dokumentert og skildret. Hver eneste

21.12.2012

byggmester har fått sin biografi og vi får anledning til et lite besøk på hvert «verv» rundt hele kilen. Reisen starter i Hasseldalen og ender på Rønnes. Det store bokverket er lagt opp slik at det er lett å slå opp i når en vil vite mer om enkeltmenn, verfter og skuter. Det er derfor helt greit at de samme opplysningene kan forekomme flere ganger utover i teksten. Det jeg savner, er å få vite noe mer om hvem, hva og hvordan skipene ble utstyrt etter at skroget var ferdig og kommet på vann. Et par gjengitte regnskaper og litt om barnevandringene, gir likevel en liten pekepinn. Det var ikke slik som Boe fortalte fra Tromøysund, at skipene var helt fullrigget når stabelavløpingen fant sted. Noen ord om mannskapstørrelse og om mannskapene ble rekruttert fra lokalsamfunnet, hadde også vært ønskelig. Et stort pluss er det derimot med den fyldige ordlista som følger med. Hvem vet for eksempel at «bilbrev» er skipets ferdigattest? Alt i alt ei svært interessant bok om et lokalsamfunn med dyktige folk, et lite håndverks, industri- og ikke minst bondesamfunn, der det ble gjort en formidabel innsats gjennom nesten 200 år. Som leser slår det meg hvor avhengig dette samfunnet var av utenrikspolitiske omstendigheter, for eksempel den engelske «Navigation Act». Boka er et «must» for lokalhistorikere og industrigranskere. Men også for «den alminnelige mann og kvinne» er her mye godt stoff. Anna Helle Nilsen

Grimstad hadde mange skipsverft. Ved Roligheden lå det to. På dette bildet ser vi skonnerten «Niels Ribe» til venstre og «Leviathan» til høyre. (Bilde fra boka.)

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Minneord

Olav Arne Kleveland frå Evje er død, 78 år gamal. Med det har ein kunnskapsrik og engasjert kulturberar i dei indre bygder stilna.

Olav Arne Kleveland var fødd og oppvaksen på slektsgarden på Kleveland lengst aust i Evje og Hornnes. I unge år gjekk han lærarskulen i Kristiansand og som nyutdanna pedagog hadde han fleire lærarpostar på Vestlandet. Ei tid var han lærar på realskulen i Kvinesdal på 1960-talet, før han kom tilbake til heimbygda som lærar på Evje ungdomsskule. Sidan tok han tilleggsutdanning, mellom anna hovudfag i historie ved Universitetet i Bergen (1967). Emnet for hovudoppgåva hans var gjennombrotet for arbeidarrørsla i Evje. Sidan han og hadde utdanning innan realfag, vart han lærar ved Hornnes landsgymnas. Der hadde han sjølv vore elev som ung og han var stadig å sjå i gymnaslokala heilt til det siste. I høg alder underviste han ved fengselet på Evjemoen. Kleveland lika skulen, og han lika ungdomen. Difor var han svært populær og omtykt av alle. Med sin godlynte natur var det umogleg å ikkje like han – eller for å seie det med ein sambygding: Den mannen har berre vener og ingen fiendar. For Olav Arne Kleveland var nynorsk sjølve hjartespråket. Han meinte at denne målforma var ein viktig del av den norske kulturarven. Han var kanskje lågmælt i si framferd, men ivra sterkt for arbeidet i mållaga på Agder. Då var det ikkje så underleg at han vart utnemnd til heidersmedlem i Vest-Agder Mållag for sin innsats for målrørsla i ein mannsalder. Kleveland var elles oppteken av det nasjonale og rotekte, og var ein framifrå 17. mai-talar. Politisk høyrde Kleveland heime i Senter-

partiet. Han var engasjert i lokallaget, var fylkesformann og møtte i landsstyret. Han representerte partiet i kommunestyret og ei rekkje nemnder og utval i mange periodar. Av dette var han ein ivrig EU-motstandar. For dei som fekk oppleve Kleveland som lærar, var det ei sann glede når elevane fekk drege han inn i ein engasjerande EU-debatt. Då gjekk timane fort som svint! I kulturlivet la Kleveland grunnlaget for mykje. Han gjekk i front for mållaget sine FRAMHALD NESTE SIDE

77

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

kulturkveldar i matsalen på gymnaset på Hornnes, han var med i lesering, skipa til lokalhistoriske turar i regi av Agder Historielag, og han tok initiativet til årlege kulturreiser til Oslo. Han fekk og reist ein statue av Jørgen Løvland i Evje sentrum og var sterkt involvert då Per Eivind Hem gav ut ein biografi om Jørgen Løvland i 2005. Kleveland var like sentral då Evje og Hornnes Sogelag stifta årsskriftet Arnstein på 1990-talet som då «Jol i Setesdal» vart etablert for godt og vel 50 år sidan. I alle år ivra han sterkt for avisa Setesdølen. Han var med då avisa vart stifta på 1970-talet og der sat han som styreformann og styremedlem i mange år. For Kleveland var Setesdølen ein viktig reiskap til å oppretthalde nynorsken i dei indre bygder. Kleveland var elles engasjert i folkeakademiet, museumsarbeid og bibliotekverksemd. Og han skreiv mange bøker, hefte og lokalhistoriske artiklar. Frå den milde pennen på Evje kom viktige verk om Flot nikkel-

21.12.2012

gruve og Evje nikkelverk (2000), to bygdebøker for Evje og Hornnes (1990 og 2003), ei bok om Torleif Homme for Valle Sogelag (2005) og ikkje minst jubileumsboka for Otra Idrettslag (2010). For kulturarbeidet fekk han kulturprisen i Evje og Hornnes i 2003 og ikkje minst Kongens fortenestemedalje i gull i 2005. Da han døydde i Oslo 8. november i år, så var det under kjeldeinnsamling til det tredje bandet av kultursoga til Evje og Hornnes. Han var aktiv heilt til det siste. Vår kjære Olav Arne er inderleg djupt sakna, men minnet ber me vidare all vår tid. På vegner av Agder Historielag Johnny Haugen

Mållaga på Agder Borghild Løver

Kontakt oss når det gjeld trykking av bøker, tidsskrift, brosjyrar m.m. ●

Tekstredaksjon ● Layout ● Biletebehandling

Tlf. 38 02 19 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

78

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

Fjære Historielag ute med sitt første årsskrift! Det er stor grunn til å gratulere Fjære Historielag med sitt første årsskrift; «Fjærefolk». Heftet er på 84 sider og inneholder mange artikler.

Blant annet kan du lese om Fevikrutas første år, vandring på Hesnes for hundre år siden og Halvor Olsen Uglands huspost, samt mye mer! Årsskriftet koster 100 kroner og kan kjøpes hos Norli bokhandel i Grimstad og fra Bok & media på Odden. I tillegg er heftet i salg på Esso Fevik, Høyer i Arendal og fra historielagets egen nettside:

http://www.fjaerehistorielag.no

Har du forslag til artikler til det neste årsskriftet, så ta kontakt med: Jarl V. Erichsen Svartedabbe 16 4870 Fevik E-post: jve@spor.cc

79

11:15

Sid


Egde - Agder Historielag 03 2012 - 80 sider 7:Egde - Agder Historielag 02 2006.qxd

21.12.2012

RETURADRESSE: Agder Historielag Postboks 136, 4662 Kristiansand

Verv ein ny abonnent ✂ – Klypp ut – ✂

Årskontingent kr. 250,Ny abonnent: Namn:

...................................................................................................

Adresse:

................................................................................................

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den nye abonnenten får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, medlemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og innbetalingsblankett.

Den som vervar ein ny abonnent kan velje eitt av skrifta under som vervepremie (kryss av): ■ Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ■ Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) ■ Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift) ■ Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670 ■ Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok) ■ Stortingsmann Ole Fuglestvedt. ■ Verv 3 nye abonnentar og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)

Verva av: Namn:

...................................................................................................

Adresse: Postnr.:

ISSN

................................................................................................

....................

0333-4082

Stad:

.......................................................................

SEND KUPONGEN TIL: AGDER HISTORIELAG POSTBOKS 136 4662 KRISTIANSAND

11:15

Sid

Profile for Grafisk Partner

Egde nr 1 2013  

Blad for Agder Historielag

Egde nr 1 2013  

Blad for Agder Historielag

Advertisement