Agder næring nr 3 2019

Nr. 3 DESEMBER 2019 21. årgang

Sparer energi med LED-lysrør – SIDE 2 Landstrømanlegg i Eydehavn – SIDE 6 Nyskapende teknologi på Kjerlingland - SIDE 18 Ny rutebilpaviljong i Kristiansand – SIDE 22 Studentbedrift gjer suksess – SIDE 24 Viktige kontakter på Agder – SIDE 26 Kortreiste byggevarer– SIDE 28

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

ENØKPROSJEKT I VIGELAND BIL AS

Sparer mye energi med LED-lys og varmepumper Vigeland Bil AS på Vigeland i Lindesnes ble etablert i 1987 og forhandler merkene Kia, Alfa Romeo, Fiat og Daihatsu. Bedriften, som har tolv ansatte, omfatter også et verksted på vel 1000 kvm som utfører reparasjoner og service på de fleste merker.

– Snart er også el-biler fra Maxus og Chery på plass i utstillinga vår, forteller daglig leder Kjell Gunnar Sveinall. – Begge er kinesiske nykommer vi venter oss mye av.

Maxus er en helelektrisk varebil som allerede har forsynt seg med vel 30% av det norske markedet mens Sherry henvender seg til personmarkedet.

Energispareprosjekt Som hos så mange andre synes ledelsen i Vigeland Bil AS at sistelinja på den månedlige hilsen fra strømleverandøren begynte å bli lite hyggelig.

Bedriften disponerer ca. 1700 kvm gulvplass til verksted, utstilling, lager og administrasjon og brukte årlig en kvart million kilowattimer til lys og varme. Ønsket om å gjøre noe med dette, og samtidig ta et tak for miljøet, gjorde at det ble tatt kontakt med Enova for å få en vurdering av mulighetene.

Enova utarbeida et omfattende forslag som tok med både lys og varme.

Kostnadene for Enova-tiltakene ble beregna til godt og vel to millioner kroner. Dette ville utløse en støtte på 642.785 kroner dersom alle tiltak ble gjennomført. Bedriftens investeringsbehov ville dermed bli ca. 1,5 millioner. – Vi brukte ikke lang tid på å finne ut at dette ikke var regnings2

svarende for vår virksomhet og begynte derfor å se oss om etter andre løsninger, sier Sveinall. – Bl.a. tok vi kontakt med Trond Stiland i Lindesnes Elektro AS og ba dem komme med alternative forslag for å redusere forbruket av energi til belysning.

I tillegg henta vi inn pris på en luft til luft-varmepumpeløsning.

LED-belysning og varmepumper Enovaprosjektet gikk ut på å demontere alt av lysarmaturer og erstatte dette med en kostbar tids- og bevegelsestyrt LED-belysning og en luft til vann-varmepumpeløsning. Lindesnes Elektro foreslo å beholde eksisterende lysarmaturer og gå over til å bruke LED-lysrør. Dette alternativet krevde kun noen mindre modifiseringer av armaturene, nye tennere og LED-lysrør samt noen små tilpasninger av det øvrige el-anlegget.

AGDERNÆRING VISER VEI

– Prisene vi fikk viste at det var mye penger å spare ved å velge vanlige små luft til luft-varmepumper og bytte til LED-lysrør, sier Sveinall. – Vi bestemte oss for tilbudet fra Lindesnes Elektro når det gjaldt el-leveransene. Dette er en bedrift som er dyktig til å skreddersy det kunden har behov for og er flinke til å finne løsninger som både er enkle og kostnadseffektive. Mye av arbeidet hos oss bestod av å skifte lysrør og tennere. Dette kunne vi selv utføre, mens elektrikerne måtte ta seg av alt det som krevde fagkompetanse.

Dermed var det bare å sette i gang.

– Totalt har vi investert mellom 250.000 og 300.000 kroner. Jeg kan nevne at strømforbruket til belysning bare i verkstedlokalene er redusert med ca. 80%. I tillegg kommer miljøgevinsten – og kanskje best av alt; vi har fått betydelig bedre lys og mer behagelig varme enn vi tidligere hadde, avslutter Sveinall.

Takk for i år!

ISSN 1501-9705 NR. 3 - DESEMBER 2019 - 21. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74

GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Framsidebilde: Arendal havn, Eydehav.

2019 er snart en del av historien. Et år som inneholder både gode og mindre gode dager for folk, kultur- og næringsliv på Agder. Nye virksomheter har kommet til, en del har blitt borte og noen har redusert virksomheten i løpet av disse tolv månedene.

Men det er slik vi skaper framtida og nye, sikre arbeidsplasser.

Vi skal være glad det finnes gründere og ledere som våger penger og tid for å utvikle eller skape ny virksomhet og nye arbeidsplasser.

I denne utgaven av Agdernæring fortsetter vi å fokusere vi på enøk, miljø og arbeidet fram mot «det grønne skiftet». På dette feltet er det mange muligheter og det skjer mye på Sørlandet. Store virksomheter som Elkem og Glencore i Kristiansand utvikler teknologi som sparer energi tilsvarende forbruket i tusenvis av boliger.

Men det er ikke bare de store som er med på energidugnaden. Veldig mange mindre og mellomstore bedrifter gjør også en god jobb!

På side 2 kan du lese om hvor enkelt det kan gjøres. Vigeland Bil AS på Lindesnes har gått over til å bruke LED-lysrør og fått installert varmepumper. De fikk først et forslag fra ENOVA som var litt for kostbart for en liten bedrift, og søkte derfor hjelp hos en lokal el-installatør, Lindesnes Elektro AS, som var langt enklere og mye rimeligere. Arendal havn i Eydehavn har installert landstrømanlegg som både reduserer utslipp og energiforbruk for skip som ligger ved hai. De var først ute i landet med et allmennanlegg beregna på de fleste fartøyer og som kan betjenes av skipsmannskapene. På side 18 kan du lese om Gorines nybygg på Kjerlingland i Lillesand som har som mål å redusere energiforbruket med 60%. Her har flere lokale krefter vært involvert. Dette prosjektet er leda av Kjell Rune Nakkestad i KRN Coaching AS som de siste åra har engasjert seg sterkt i arbeidet for å utnytte energiressursene best mulig.

––– Helt på tampen av året ønsker vi alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre samarbeidspartnere ei fortreffelig jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeidet i det bladet vårt er på vei inn i sin 22. årgang.

––– Vi ønsker å benytte anledninga til å minne om at vi gjerne tar imot tips til saker vi kan ta opp i våre spalter. Har du en idé, ta kontakt!

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no.

Oppgi navn og postadresse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Vigeland Bil

Vi har prosjektert og levert ny ledbelysning til Vigeland Bil AS Din elektriker på Lindesnes

✓Oppretting/lakkering ✓Bilglass ✓Dekk og dekkhotell ✓Mekanisk reparasjon og diagnose ✓Eu-kontroll ✓Antirustbehandling

Gahre Næringspark Pp. 44 Spangereid 4522 Lindesnes post@lindesneselektro.no Telefon 917 89 826 - Vakttelefon 913 23 401

www.lindesneselektro.no

ENØK OG ENERGI

3

BYGLAND KOMMUNE

SETESDAL VEKST SATSAR PÅ NYE VERKSEMDER

SOSIALE MEDIA. Frå eit frokostmøte om marknadsføring og bruk av sosiale media. Arrangør var Setesdal Vekst og Evje Næringspark AS.

Satsinga Setesdal Vekst har sitt utspring i å fylle dei tomme kontorlokala i Byglandstunet i Bygland sentrum.

Prosjektet starta opp i april og det er etablert eit kontorfellesskap/co-working space i Byglandstunet. Der kan ein leige både kontor og flexdesk.

Flex-desk passar utmerka til sjølvstendig næringsdrivande og kan leigast på månadsbasis.

Prisen for flex desk er rimelig og er eit god tilbod til dei som ynskjer å arbeide i eit inspirerande miljø saman med andre næringsdrivande.

Næringsprosjektet Setesdal Vekst har til formål å gi råd både til dei som vil starte eigen bedrift og til dei etablerte bedriftene.

Det er gjennomført ein marknadsundersøking, i tillegg er det gjennomført kafédialogar på Bygland og Byglandsfjord for 4

idémyldring. Der har ein fått konkrete innspel på kva næringslivet har behov for.

Tilbakemeldingane vil vere grunnlag for framtidige faglige og sosiale initiativ og aktivitetar.

Det har til no blitt arrangert eit frokostmøte saman med Evjemoen Næringspark AS, der sosiale medier var tema. Det har også vore skipa fredagsmingling på Bjoren Brygge i Bygland, noko som vil bli ein fast aktivitet kvar månad.

Setesdal Vekst med kontor i Byglandstunet ynskjer velkomen til alle som treng rettleiing i det å vere gründar og starte ny bedrift.

To nye bedrifter, Setesdal Bær AS og Kallhovd Sveis AS, er etablert og det blir no arbeidd med sju andre potensielle bedrifter.

Bygland kommune ser fram til eit yrande liv for næringsdrivande og lokalsamfunnet.

Kontakt Setesdal Vekst: setesdalvekst@gmail.com

AGDERNÆRING VISER VEI

Bygland Areal: 1 312 km2 Befolkning: Ca. 1.200 Bygland grenser i nord mot Valle, i aust mot Fyresdal og Åmli, i sør mot Froland og Evje og Hornnes, og i vest mot Åseral, Kvinesdal og Sirdal.

Bygland er ein av dei største kommunane på Agder når ein reknar i areal. Kommunen har 7.500 dekar jordbruksareal og 250.000 dekar produktiv skog. Skoggrensa går på 650 til 700 moh.

Om lag 80% av arealet er fjell, myr, vatn, beite og uproduktiv skog. Størstedelen av kommunen ligg meir enn 700 moh.

Dei lågast liggande områda finn me ved Byglandsfjorden og Otra. Det høgaste punktet er Røynelifjellet, som strekk seg 1162 moh.

Busettinga finn me i hovudsak i dalbotnen, spreidd over ei strekning på seks mil; frå kommunegrensa mot Evje og Hornnes i sør til Valle kommune i nord. I tillegg til kommunesenteret Bygland, er Byglandsfjord og Ose viktige tettstader. Av andre grender kan Grendi, Jordalsbø og Åraksbø nemnast. Byglandsfjord har dei største bedriftane og alle vanlege servicefunksjonar for innbyggjarane i søndre del av kommunen. Bygland er utgivarstad for bygdeavisa Setesdølen.

Bu og arbeide i Bygland!

grafisk partner - 38021912

Ledige næringstomter og kontorlokaler i ein kommune oppteken av å få nye arbeidsplassar Satsning på gründere Skule, barnehage, helse og omsorgstilbod på linje med det beste i landet Rikt kulturliv med mange friviljuge organisasjonar Ein fjord og ein natur mange mange misunner oss Me har plass til fleire byglendingar!

Ynskjer du og dine å slå dykk ned i Bygland, kontakt oss på tlf. 37 93 47 00 eller send e-post til post@bygland.kommune.no Har du spørsmål om det å etablere eller utvikle eksisterande næring, spør etter ordførar eller rådmann, eller send e-post til setesdalvekst@gmail.com

Bygland kommune Med hjarta i Bygland

TRELAST TIL BYGGVAREUTSALG ANS Byglandsfjord Sag produserer bord, plank og pallematerialer både i furu og gran.

Ut i fra høvleriet kommer justert trelast som konstruksjonsvirke, lekter og kledning.

Råstoffet er tømmer fra nærområdet. I tillegg leverer vi trykkimpregnert trelast.

Setesdalsvegen 2011 - 4741 Byglandsfjord Telefon 37 93 41 06 - E-post: post@bsag.no Åpent fra 0700–1500 mandag til fredag

BYGLAND

5

LANDSTRØMANLEGG I EYDEHAVN:

Arendal havn først med allmenn-land Et landstrømanlegg sørger for at skip kan stanse hjelpemotorene som produserer strøm til lys, varme og andre energikrevende behov mens de ligger ved kai. Dette betyr at skip ved landligge gis mulighet til å redusere sine utslipp av helseskadelige stoffer som NOx, svovel, sotpartikler, CO2 og flere uønskede klimagasser.

Ved Arendal havn i Eydehavn ble et anlegg tatt i bruk sommeren 2017. Dette anlegget, som har en kapasitet på mer enn tre mwgawatt, kan levere strøm til seks båter samtidig.

Utbygging av landstrømanlegg i havneNorge pågår for fullt. Strømleveranser fra land er et viktig miljøtiltak ved at skip som er kopla til strømnettet, kan skru av

forurensende hjelpemotorer når de ligger til kai. Dessverre er mange av landstrømanlegga i Norge kompliserte å bruke og krever oppmøte av spesialister ved tilkopling. Arendal havn ønska derfor et enkelt og automatisert anlegg hvor det ikke var nødvendig å tilkalle servicepersonell for å flytte en container med strøm bort til båten og utføre tilkopling. Anlegget måtte også være sikkert, uten strømførende kabler hengende i lufta i havneområdet.

Oppdraget med planlegging og utførelse ble etter anbud gitt til Caverion Arendal AS.

Diskusjonen må ned på jorda – Diskusjonen om landstrøm må ned på et mer jordnært nivå, mener elektroinstallatør Roald Axelsen ved Caverion Arendal AS. – Mange snakker som om dette er noe veldig omfattende, komplisert og ofte så kostbart at rederiene lar være å benytte seg av tilbudene. Noen hevder at hver båt må bygges om for i snitt sju millioner kroner. Sannheten er at ikke alle båter trenger ombygging i det hele tatt, og enkelt skip greit kan greit bygges om for 100.000 kroner og oppover.

Arendal havns anlegg i Eydehavn har fått landets første allmenn-landstrømanlegg.

Første norske havn med allmenn-landstrømsanlegg – 2016 var vi klar med planer utforma etter en helt ny internasjonal standard for slike installasjoner. Arendal sendte, som en av to havner i landet, søknad til Enova om rammetilskudd og ble tildelt 16 millioner kroner, noe som faktisk tilsvarte 100% av anleggskostnadene.

Anlegget ble ferdigstilt 1. juli 2017, og dette har siden levert strøm til skipstrafikk, flytende rigger i opplag samt til lasteog lossekraner. – Havna i Eydehavn fikk det som trolig er et av verdens første landstrømanlegg for allment bruk etter den nye standarden IEC PAS 80005-3 (lav volt), sier han videre. – Jeg mener det er denne type anlegg man bør satse på både i Norge og andre land. Til sammen er det levert om lag sju millioner kilowatttimer over kaikanten i Eydehavn. Dette har spart rederier og havneeier for mange hundre tusen liter fosilt drivstoff og utslippene av klimagasser er betydelige redusert.

– Det er lite effektivt å bygge landstrømanlegg som kun passer for ett rederis båter, slik det blant annet er gjort for Color Lines båter i Oslo. Jeg mener det er

strøm viktiger å bygget ut «allmenne anlegg» slik at alle som legger til kai for kortere eller lenger perioder kan benytte seg av miljøtiltaket.

Landstrømtilbudet i Arendal havn er beregna på skip på inntil 20.000 tonn. Det ble ansett å være viktigst å få et tilbud til disse båtene og fergene i det bynære området. Noen fartøyer forurenser mer enn andre. Særlig gjelder dette eldre små og mellomstore skip, som dessverre også er flest i antall. – Fikk vi elektrifisert denne trafikken, ville det være en meget god begynnelse, mener Axelsen, – så kan de store cruiseskipene komme til etter hvert.

Men jeg vil presisere at alle fartøyer kan koble seg til anlegg i Eydehavn, så sant de har riktig type støpsel og sikkerhetsystem.

– Hvor stor kapasitet har anlegget?

– Vi har fått på plass to omformere på 400 V 50/60 hz, og to omformere på 690 V 50/60 hz. Totalt kan anlegget levere mer enn 6.000 amper og effektuttaket er på vel tre megawatt. Det betyr bl. a. at havna kan levere strøm til seks båter samtidig.

Mangler i rammebetingelser og normer – Er det spesielle utfordringer i forbindelse med utbygging av landstrømanlegg i Norge?

– Det mangler en del både i rammebetingelser og regelverk. Blant annet mener jeg det trengs unntaksregler for uttak av effekt, slik at havna ikke må betale full pris for effekttoppene dersom det for eksempel legger et skip til kai som trekker 500 kilowatt. Med dagens regler vil dessverre landstrømen bli veldig kostbar for havnene. Jeg tror videre utbygginga vil gå seinere dersom ikke myndighetene setter krav om tilkoplingsmuligheter til både rederier, netteiere og havneeiere.

– Det er dessverre en viktig mangel i dagens norm (NEK 400). Det er utarbeida en ny internasjonal standard, IEC/PAS 80005-3, som venter på ratifisering. Jeg mener denne bør bli en del av NEK 400 snarest mulig. Inntil det skjer, benytter vi dagens internasjonale standard. Jeg kan ellers nevne at det var meg som tok jobben med å oversette dokumentene fra engelsk til norsk. Dette gjør det lettere for

De 18 kablene ut til seks uttaksentraler er lagt i grøft for å ikke hindre bruken av kaioverflata. Anlegget står permanent på kaifronten, og kan brukes av skip som ønsker 50 eller 60 Hz og 440 eller 690 volt. Hvert av de 350 amper-uttakene har en kapasitet på ca. 250 kW. nordmenn både å forstå og bruke disse anleggene.

– Ser du for deg at landstrømanlegg kan bli et interessant marked for norske el-installatører i framtida?

– Få skip er klargjort for landstrøm i henhold til IEC PAS 80005-3, og de færreste av Norges rundt 50 havner har installert anlegg for allment bruk, svarer Axelsen. Han mener imidlertid det ligger godt til rette for at norske el-installatører kan utføre slike oppdrag mens fartøyene ligger ved kai i Norge eller i et av våre naboland. – Det vil være både enkelt og rimelig for rederiene om vi utføre installasjonene om bord mens de ligger til kai i

nærområdet. Jeg tror dette kan hente noen skipselektro-oppdrag tilbake til Norge. Norske el-bedrifter har de siste åra hatt lite av denne typen installasjoner for handelsflåten, fordi slike jobber ofte blir utført samtidig med reparasjoner og større vedlikeholdsarbeider, noe som gjerne skjer ved skipsverft i andre land.

– Når utbygginga av landstrømanleggene og tilpasningen av båtene er gjort, skal anleggene driftes og vedlikeholdes.

Markedsmessig bør landstrøm, etter min mening, bli et nytt og intressant område for mange norske el-installatører, sier Axelsen til slutt.

Roald Axelsen ved den nye transformatorstasjonen og hovedtavla til anlegget.

I de to grå konteinerne er landstrømsanlegget plassert. Hver konteiner kan levere ca. to megawatt.

ARENDAL HAVN:

Et regionalt knutepunkt for framtidas verdiskapere Arendal Havn ligger i en av de raskest voksende regionene i Norden og med gunstig avstand til de viktigste industriog næringsområdene mellom svenskegrensa og Stavanger.

Havna byr på gode dybdeforhold og har plass til å ta imot store skip og offshoreenheter.

Havneanlegget er fullt utstyrt med alle relevante kaifasiliteter og har håndteringsutstyr for store prosjekter, spesialoperasjoner og krevende last.

Arendal Havn er også samlokalisert med Nymo Mek. Verksted AS i Grimstad.

Havna flytta fra Arendal sentrum til Eydehavn for ca. ti år siden og dette ble starten på en total omlegging av havnedriften både økonomisk og miljømessig.

Man ønska å skape et regionalt knutepunkt for framtidens verdiskapere og transportkjøpere ved å anlegge ei havn tilrettelagt, dimensjonert og utrusta for anløp av store offshoreenheter og rigger.

Havna skal også bidra til at gods overføres fra vei til skip i tråd med nasjonale og internasjonale føringer og miljømålsettinger.

Det er store industriområder tilgjengelig i nærheten av havneterminalen i Eydehavn og flere nye bedrifter har etablert seg i tilknytning til anlegget. Det er også inngått en del intensjonsavtaler med foretak som vurderer relokalisering eller nyetablering i området.

– I inneværende år vil det gå mer enn 600.000 tonn gods over det moderne kaianlegget vårt i Eydehavn, forteller havnefogd Rune Hvass. Utviklinga har gått fort, og i år forventes inntektene å bli omlag

8

40 millioner kroner og at bunnlinja blir positiv.

Det kan også nevnes at oljetankanlegget på Sandvikodden bidrar til at 20% av all diesel i Norge er miljøvennlig biodiesel. Totalt er 25% av all miljøvennlig biodiesel som selges i Norge innom Arendal på veien fra produsent til forbruker.

Miljøomlegning Havna har også vært gjennom en miljøomlegging og fått til en bærekraftsutvikling få andre kan matche. I 2017 tildelte ENOVA Arendal havn 16 millioner kroner. Dette var med på å gjøre Eydehavn til landets første virkelige miljøhavn.

– I løpet av de tre årene anlegget har vært i drift er mer enn ti millioner kwt blitt flytta fra forurensende fossilt drivstoff til grønn fornybar landstrøm, sier havnefogden videre. Havna har også bygd om kraner og mye av det øvrige tekniske utstyret til elektrisk drift og både utslipp og støy er dermed betydelig redusert.

I 2018 gjennomførte Arendal kommune i samarbeid med havna en tildekking av sjøbunnen i sentrum. I dag framstår bunnområdene rundt byen rene og innbydende for besøkende og Arendal sentrum har fått et miljømessig og visuelt løft.

I 2019 fikk havna nok en tildeling fra ENOVA og etablerte et landstrømsanlegg for fiskeflåten i Barbu. Også dette anlegget er tatt i bruk – og fiskemottaket i Arendal er blitt en del av «det grønne skiftet».

I 2022 er det lokalfergetrafikken som står for tur. Da skal fergene på Byfjorden konverteres til nullutslipp. Dette er et samarbeidsprosjekt med fylkeskommunen, kommunen og Arendal havn. Havna har også ambisjon om å etablere et høyspent landstrøm-anlegg for cruise-flåten innen få år, og utreder for tida om også fritidsbåtflåten kan gjøre mer miljøvennlig og konverteres til mest mulig nullutslipp av klimagasser og mindre støy.

AGDERNÆRING VISER VEI

Arendalsuka Arendalsuka, som hvert år går av stabelen i august, er avhengig av stor overnattings- og arrangementskapasitet. Dette nødvendiggjør at byen tilføres økt kapasitet ved bruk av landliggende fartøyer. I 2014 bygde havna derfor et landstrømanlegg og kravet er at alle fartøy må tilkobles dette under arrangementet. Arrangementets miljøprofil var ikke forenlig med støy og utslipp fra de med enn 50 besøkende store og små kailiggende båtene.

Landstrøm ble derfor etablert i Arendal sentrum lenge før staten via ENOVA starta tildeling av midler til formålet.

Alle fartøyer kailiggende i Arendal sentrum kan nå kobles til landstrømanlegg.

Varer og tjenester i Arendal Havn I Arendal havn finner man selvsagt mange forskjellige tjenester, som fortøyningshjelp og trossebåt ved ankomst og avgang, ISPS-adgangskort, vakthold, ISPS-vask av kaianlegget, oppkopling av vann og strøm mm.

Havna samarbeider med flere andre aktører for å finne de beste løsningene og utveksler derfor egne erfaringer både ned andre havner, universiteter i inn- og utland, skipseiere, vareeiere og andre brukere. Dette samarbeidet er viktig om havna skal få til en bærekraftig og økonomisk drift og styrke konkurranseevnen.

Arendal havn ønsker å tilby gode tjenester og konkurransedyktige priser og arbeider for å bli den foretrukne havna i området. – Vi opplever, som et resultat av målretta arbeid, stor innsats av dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere, en sterk vekst i godsmengden som går over våre anlegg. Dette har gitt økte inntekter og fører til at vi også kan presentere en pen bunnlinje, sier Hvass avslutningsvis, og legger til at den positive økonomiske utviklinga havna er er inne i er et resultat av klare mål og høye ambisjoner når det gjelder miljø og konkurransedyktige tjenester.

Arendal havns moderne anlegg i Eydehavn.

Arendal havn

Caverion er en av landets ledende tekniske entreprenører som designer, installerer, drifter og vedlikeholder smarte og energieffektive tekniske løsninger for bygg, infrastruktur og industri i Norge og Europa.

Vi er i front innen teknologi, og er en ledende servicevirksomhet med dyktige lærlinger, teknikere, ingeniører og prosjektledere innen fagene:

VI BYGGER FOR ARENDAL HAVN

Elektro | Rør | Ventilasjon | Automasjon Kjøling | Sikkerhet | Varme | AV & IKT Energirådgivning Dyktige fagfolk i Agder finner du lokalt hos våre avdelinger i Arendal, Kristiansand og Mandal:

Tlf: 948 77 523 | www.caverion.no

Industritoppen 23, 4848 Arendal Telefon 911 09 595 E-post: trygve.eriksen@ereas.no

ARENDAL HAVN

9

Arendal Havn – et regionalt knutepunkt for framtidens verdiskapere Arendal havn ligger sentralt plassert i en region med god vekst. Kort deviasjon fra åpent hav og gode veiforbindelser.

Vi tilbyr ledige arealer for lager, nærings- og industrietablering – til markedets beste priser.

Havna har dype kaifronter – og plass til store skip og offshoreenheter.

Havna er fullt utrustet med all relevant håndteringsutstyr og kan tilby grønn landstrøm til skip og rigger.

Arendal havn har de siste 10 år hatt en eventyrlig godsvekst – som skyldes våre lave priser, effektiv håndtering, sentral plassering og kundefokus.

www.arendalhavn.no 15

Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her.

Sammen med opplæringskontor og skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen.

Ta kontakt i dag for mer informasjon: Telefon 91 55 19 62 E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

10

En lærling er en medarbeider for framtiden

AGDERNÆRING VISER VEI

Tyholmen parkeringshus

Vi har utført fjellsikring med sprøytebetong.

Vi takker for oppdraget.

TYHOLMEN P-HUS

Vi har prosjektert rør- og ventilasjon i Tyholmen P-hus Vi prosjekterer alt innen ● varmeanlegg ● sanitæranlegg ● kjøleanlegg ● kjøl- og fryseanlegg ● sprinkleranlegg ● ventilasjonsanlegg SIV. ING. MRIF

ØIVIND B. BERNTSEN AS RÅDGIVENDE INGENIØR VVS TEKNIKK Topdalsveien 23 - 4635 Kr.sand S - Tlf. 38 17 90 50

Kirkebakken 5 4836 Arendal

Telefon 37 00 01 80 E-post: post@berntsen.no

TYHOLMEN P-HUS

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Bøker ● Magasiner ● Aviser ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid ●

Vi utfører grunnarbeid i Tyholmen Parkeringshus

Industritoppen 28 4848 Arendal Tlf. 90 15 02 10 - E-post: oystein@egauslaa.no Telefon 90 17 66 81 - 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand post@gpartner.no

www.egauslaa.no

TYHOLMEN P-HUS

11

PLASS TIL 205 BILER UNDER TAK

Nytt P-hus på Tyholmen i Arendal Også i Arendal arbeides det med å redusere overflateparkinga i sentrumsområdet, og byens folkevalgte vedtok i april 2018 planene for et nytt parkeringsprosjekt på Tyholmen.

Dette skal gi plass til 205 kjøretøyer når anlegget står ferdig i løpet av sommeren neste år.

Arendal sentrum trenger utvidelse av bruksområdet i byrommet, og parkeringsanlegg i fjell er en effektive måte å skaffe byen arealutvidelse. Dette kan frigjøre parkeringsarealer i åpne plasser og gater og gjøre områdene tiltrekkende for andre aktiviteter. Kittelsbukt og Tyholmen er blant områdene som ønskes opparbeida med beplanting, benker mm. for å bli hyggelige møteplasser for fastboende og besøkende.

Det nye underjordiske parkeringsanlegget får innkjørsel mellom Tyrilibygget og Sparebanken Sør og en gangtunell fra Rådhusbrygga. Innkjørsel til nåværende parkeringsanlegg blir stengt.

Når anlegget står ferdig, har kommunen forplikta seg til å fjerne mellom 150 og 200 parkeringsplasser fra gatenivå. En annen viktig del av prosjektet er at dette muliggjør en framtidig kanal mellom Kittelsbukt og Pollen.

Byggherre er Tyholmen P-hus AS ved Thor Usterud, hvor Arendal kommune er hovedaksjonær med sine 33,6% eller 7,8 millioner kroner av en totalkapital på 23,2 millioner. Resten av aksjekapitalen kommer fra Sparebanken Sør og forskjellige private investorer.

Når anlegget står ferdig er det planen at kommunen skal selge seg ut og bruke gevinsten – beregna til ca. elleve millioner kroner – til opprustningsbehov i byrommet.

Prosjektet er tegna og planlagt av Asplan Viak AS og totalentreprisen ble tildelt Veidekke Entreprenør AS. Prosjektleder er Torstein Vestervik fra Veidekke Entreprenør AS.

Multiconsult ble tildelt prosjektets geologoppdrag og Hansen Oppmåling AS har jobben med oppmålinga. Rådgivende ingeniørarbeider innen VVS ble utført av Øyvind Berntsen AS, Gauslå & Sønner As har ansvar for grunnarbeidene, rør- og ventilasjonsarbeidene utføres av Flow Bredesen AS mens elinstallasjoner leveres av Arendal El-team AS. På leverandørsida deltar Contiga AS med betongelementer, Snemyr AS leverer sprutbetong og Optimera Arendal leverer byggevarer.

Nevnes må også at det er utført en betydelig dugnasinnsats fra private aktører og selskaper med interesse for området, før politikerne tok sine avgjørelser og parkeringshusselskapet ble etablert.

Sluttregninga, inklusive grunnkostnader, ombyggingsarbeider og sammenknytning med eksisterende p-hus er kalkulert til 84 millioner 2018-kroner.

Tyholmen parkeringshus

- 205 parkeringsplasser - Skal koples sammen med nåværende p-hus med ca. 50 plasser - Pris ca. 84 millioner 2018-kroner - Byggestart mars 2019 - Ferdig sommeren 2020

12

AGDERNÆRING VISER VEI

TYHOLMEN P-HUS

Arendal EL-team AS prosjekterer og utfører de elektrotekniske installasjonene i Tyholmen P-hus

Telefon 37 02 22 22 Strømsbusletta 7B 4847 Arendal E-post: post@aeteam.no

TYHOLMEN P-HUS

Vi er totalentreprenør for Tyholmen P-hus

www.veidekke.no TYHOLMEN P-HUS

13

NORSK OLJE AS I LILLESAND

Leverer diesel og fyringsolje fra Oslo til Haugesund Norsk Olje AS ble etablert i 2018 ved at Romseland og Kvam Oljeservice AS i Haugesund, Isachsen Energi AS på Solbergelva, Tallaksen Olje AS i Arendal og Bendiks Olje AS i Lillesand – alle salgsdistributører i Esso Energi AS – fant tida moden for et samarbeid og valgte å fusjonere til ett slagkrafig selskap.

Hovedkontoret ble lagt til Storemyr Industriområde i Lillesand, hvor Bendiks Olje AS hadde sitt tilhold.

– I dag er vi 27 ansatte og disponerer 23 tankbiler som opererer fra Haugesund til Oslo, forteller daglig leder Rita E. Birkeland til Agdernæring. Norsk Olje AS leverer ca. 90 millioner liter drivstoff i året og har en omsetning i overkant av 800 millioner kroner. Bedriften markedsfører sine produkter både med Esso- og Norsk Olje-profil.

– I tillegg til transport av drivstoff til storkunder med egne dieseltanker i landbruk, transport og annen næringsvirk-

14

Norsk Olje har 38 ubetjente drifstoffanlegg. Her fra en installasjon i Farsund.

somhet, har vi også 38 ubetjente drivstoffanlegg hvor kundene kan benytte Esso Energi-kort eller bankkort og fylle opp tanken på store og små kjøretøyer.

– Hovedproduktet vårt er drivstoff, men vi leverer også smøreolje og dieseltanker i tillegg til fyringsoljer til landbruk, gartnerier og annen virksomhet. Vi har også hatt noen leveranser til skipsfarten, men dette er ikke noe vi satser veldig mye på.

Det er en del av våre kunder som ønsker å beholde sine fyringsanlegg og har fått disse bygd om til å kunne bruke bioolje. Hvordan biooljeproduktene vil utvikle seg framover vet vi ikke. Dette er avhengig av produktutvikling, pris og ikke minst hva våre lovgivere bestemmer seg for.

Når det gjelder tradisjonell fyringsolje til oppvarming er dette som kjent forbudt fra 1. januar neste år, og det betyr at disse produktene forsvinner fra det norske markedet.

Oljebransjen er i stor endring, og vi har de siste åra sett en klar dreining mot mer el-biler og krav om mer innblanding av bio-komponenter i fossilt drivstoff. All diesel som selges i Norge følger den europeiske standarden EN590 som normalt inneholder 93% fossil og 7% forny-

AGDERNÆRING VISER VEI

bar diesel (biodiesel), og betegnes som «B7-diesel».

Fra 1. januar 2020 er det komme forskrifter som krever at bioandelen i diesel øker til 20%. Hvor mye som blandes inn av fornybar diesel vil være avhengig av hvilken type fornybar diesel som benyttes. I tillegg er det regionale forskjeller og den prosentvise innblanding av biodiesel vil som før variere med årstidene.

– Biodiesel har høyere produksjonspris enn tradisjonell diesel og økt bruk av slike produkter kan føre til høyere pris.

Spesielt dersom dagens tilskuddordning ikke videreføres, slik som det var foreslått i statsbudsjettet. Dagens tilskuddsordning ble imidlertid av Stortinget vedtatt videreført til 1. juli neste år. Hva som deretter skjer, vet vi ikke ennå...

– Alt dette gjør at vi må tenke annerledes. I dag leverer vi også fossilfrie alternativer som HVO- og bio-parafin.

Teknologien er kommet langt, men vi tror det vil være behov for tradisjonelle dieselkvaliteter lang til framover.

Uansett er det viktig for oss å være en del av den utviklinga vi ser komme, og vi må følge med og være i front, og ikke minst må vi være leveringsdyktige også på de nye alternative drivstoffkildene.

NY BIL I VINTER? !"#$%!&'(')*+,!-.!/')'!#(!(.)'!0'$1$'&,')'2 Vinterhjul og metallic lakk inkludert i pris TOYOTA C-HR HYBRID Lounge Tech m/Alcantara skinnseter Kjøp: 385 500,-* PrivatLeasing: 2 715,-/md** Startleie: 60 000,-

Fastrente i 3 år: 0,95%***

PRIUS HYBRID Active AWD-i Kjøp: 325 000,-* PrivatLeasing: 1 950,-/md**

Startleie: 60 000,-

Fastrente i 3 år: 0,95%***

YARIS HYBRID Y20+ Kjøp: 252 500,-* PrivatLeasing: 1 570,-/md** Startleie: 60 000,-

Fastrente i 3 år: 1,95%*** TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Inkl. frakt- lev. og reg.omk. 11 900,-. **Privatleasing eks. Prius AWD-i: Startleie/etabl.gebyr 65 490,-. Md. pris: 1 610,-. Totalt 123 450,-. 3 års bindingstid, kjørelengde !"###"$%&"'''()*+,$+&"-*../0"123!"4",5,0$67*86.9":;%&"),08,"#<=!"4<">?&"),08,"3<3 4<"@!#"###";2"!"/)&">86A.&5,A&"3" <B&"C;86.8"@DE"FGF<B&"-*../0"123!"4",5,0$67*86.9":;%&" ),08,"@<=!"4<">?&"),08," <3D4<"@!#"###";2"!"/)&">86A.&5,A&"3" <B&"C;86.8"@DD"FG#<B&"()*+,$+&"-*../0"123!"4",5,0$67*86.9":;%&"),08,"E<=!"4<",?&"),08,"!<3="4<"@!#"###";2!"/)&" >86A.&"5,A&"3" <B&"C;86.8"@G#"=EG<B&"H,08,0",)"+IA+*J*,)8"*"3"/)"K;)"J,),88,)"/"A.*"LI+8,)8"8*."0;)%6."+6.5+),08,&"M;)A)I$"A.60J,8"$LN)*05<"I8+.*77"OPQ";5":PR9"C;S;86"OBTH"TSA)*J" K)6"#<3F".2%*.<"K)6"FD"52$%<"K)6"!<D"%52$%& UVHWX"TU-HWY9""K)6"#<3G".2%*.<"K)6"F "52$%<"K)6" <G"%52$%& (HWZX"V[YB*"TU-HWY"K)6"#<33".2%*.<"K)6"G!"52$%<"K)6"3<@"%52$%&"Vi tar forbehold om trykkfeil. Tilbudet gjelder et begrenset antall biler.

15

Vår kunnskap bidrar til et

mer verdifullt samfunn Norconsult jobber spisset med innovasjon, og ligger i tet av den teknologiske utviklingen innen vår bransje.

Vi hjelper deg å løse de vanskeligste oppgavene gjennom samhandling og teknologiske nyvinninger.

Vår tverrfaglighet garanterer for anlegg som oppfyller kravene til funksjon, sikkerhet og økonomi. Vi bruker BIM som verktøy innen alle våre markedsområder og vi driver anleggsbransjen fremover og inn i den virtuelle verden – med moderne kompetanse og innovativ tilnærming.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

• Områderegistrering før sprenging – graving • Luftlekkasjemåling av små og store bygg • Reklamasjons- og eierskiftesaker • Avdelinger i Arendal og Kristiansand • Solide referanser – lang erfaring. Spør oss gjerne

Medlem av Ægirsv. 10, 4632 Kristiansand - Sørsvannsv. 1 - 4848 Arendal Tlf. 38 11 11 45 - post@nestortakst.no

www.nestortakst.no 16

AGDERNÆRING VISER VEI

ENERGIØKONOMISERING

Slipp ikke ut varmlufta Når vi åpner en hermetikkboks, hører vi som regel et lite sukk fra boksen. Det er fordi boksen er helt lufttett slik at vakumet som den ble utstyrt med fra fabrikken holder seg helt til boksen åpnes.

For bygninger skulle vi ønske det samme.

Da ville den varme lufta vi har inne, aldri slippe ut. Uansett om det var vindstille eller storm, ville vi ha samme varmluft inne.

Slik er det likevel ikke. Alle bygninger har en viss utetthet, eller det vi kaller luftlekkasjer. Lekkasjer som i den kalde årstida slipper ut varmluft, og inn kaldluft. Jo mer luftlekkasjer, jo mer må vi fyre for å holde varmen.

Mengden varmeisolasjon (som regel mineralull) vi omgir oss med innvirker selvsagt på fyringskostnadene, men den har ingen vindtettende egenskaper, og har derfor liten effekt dersom nordavinden får blåse rett gjennom.

Forskning på 1960 og 70-tallet viste at luftlekkasjer i bygninger hadde stor innvirkning på energiforbruket. Og selv den gang hadde myndighetene fokus på å begrense dette. Av hensyn til samfunnets samlede energiforbruk, har myndighetene derfor stilt minimumskrav til både isolasjonstykkelser og luftlekkasjer. Som regel litt forskjellig krav i forhold til hva bygningen skal brukes til. For eks. sykehus, enebolig, fritidsbolig, boligblokk, kontor, lager, verksted, eller annet.

Siden de første kravene om maks luftlekkasjer kom tidlig på 1980-tallet, har dette vært innskjerpet flere ganger. Siste gang var Teknisk forskrift 2017. Det vi kaller for TEK17. Om du lurer på hvilke andre krav som stilles til boligen din kan du selv, og helt gratis, gå inn på www.dibk.no (Direktoratet for Byggkvalitet). Der finner du både nye og eldre forskrifter.

For å oppfylle energikravene på nye bygg i dag, viser TEK17 hvor godt isolert vegger, tak, golv, dører, vinduer, m.m. må være. Likedan står at luftlekkasjetallet i utgangspunktet ikke skal være mer enn 0,6 luftomskiftinger pr. time. Men det gis rom for det vi kaller omfordeling. Altså at et svakere lekkasjetall kan kompenseres med bedre isolasjon, eller motsatt.

På eneboliger og andre mindre bygninger er det tilstrekkelig å teste med én vifte.

Men på store bygg som her, må det brukes flere for å få nok kapasitet.

Kort forklart viser tallet: Med en stor vifte plassert i en ytterdør, senkes lufttrykket inne med 50 pascal (ca. 5 mm vannsøyle). Mens vifta går, og trykket holdes stabilt, måles hvor mange kubikkmeter luft som passerer gjennom vifta hver time.

Så deler vi tallet på boligens innvendige volum, og vi får hvor mange ganger vi skifter innelufta pr. time, eller rettere; luftlekkasjetallet.

For å være trygg på at det måles et riktig lekkasjetall, og at målemetoden er den samme fra bolig til bolig og fra distrikt til distrikt, skal målingene utføres etter gjeldende standard. Tidligere gjaldt NS-EN13829, som i 2015 ble erstattet av ISO9972. Selv om målemetodene ikke gir veldig stor forskjell i resultatet, vil normalt bygningens søknadstidspunkt avgjøre hvilken måleprosedyre som skal brukes.

Om du bygger nytt hus i dag, alene eller med innleid entreprenør, har du sikkert fokus på at det brukes tilstrekkelig med isolasjon i vegger, golv og tak. Selv om et høyt lekkasjetall kan utgjøre en svært stor andel av varmetapet, er det ikke veldig mange huseiere som har fokus på lekkasjetallet, eller vet noe om det. De fleste håndverksfirma har likevel vært flinke til å følge med.

Som en naturlig konsekvens av tettere boliger, får vi dårligere ventilasjon, og dårligere inneluft. For likevel å oppnå tilstrekkelig luftkvalitet, må det derfor kompenseres med ventilasjonsanlegg. Dette suger ut dårlig inneluft, tar vare på varmen

i lufta, og tilfører den til den friske lufta som blåses inn.

I motsetning til å åpne et vindu eller en ventil som fjerner både forurensning og varme, så fjerner altså ventilasjonsanlegget kun forurensningen.

Ventilasjonsanlegget i moderne boliger er en mekanisk innretning, som durer og går dag etter dag, uke etter uke, og år etter år. Men også dette trenger vedlikehold for å fungere tilfredsstillende. Filter skal byttes, motorer og varmeveksler skal sjekkes.

Om du ikke gjør det selv, så sørg for at du har det tilsynet som leverandøren krever.

På enkle anlegg i boliger kan du vanligvis ta filterbytte selv, eller spørre en litt fingernem venn eller nabo om hjelp.

Flere huseiere spør seg likevel om det er sunt å bo i nye, tette boliger. Til det er svaret JA. Men som med eldre boliger uten ventilasjonsanlegg, der beboer selv må vurdere når det er fornuftig lufte, må du også i nye boliger følge litt med på ventilasjonsanleggets funksjon. Kanskje til og med åpne et vindu eller dør også der.

I utette boliger er det hovedsakelig værgudene som lufter for deg. Uavhengig av tidspunkt på døgnet og året. På vindfulle dager blåser kald luft inn i boligen som må kompenseres med mer fyring. Uavhengig om du ønsker eller trenger. Mens i tette, moderne boliger er det ventilasjonsanlegget og du selv som bestemmer hvor mye, og når det skal luftes.

AV JOHAN ROLAND DAGLIG LEDER NESTOR TAKST AS

ENERGIØKONOMISERING

17

GORINES AS KUTTER ENERGIBRUKEN MED 60%

2

9000 M MED NYSKAPENDE TEKNOLOGI PÅ KJERLINGLAND Gorines ble etablert allerede i 2007 som merkenavnet til Maxi Catering AS, et selskap som ble starta opp av brødrene Ove og Øyvind Svendsen i år 2000. Nå heter hovedselskapet Gorines AS, har ca. 40 ansatte og er en betydelig leverandør av lokal mat på Sørlandet. Bedriften er foreløpig lokalisert på tre forskjellige steder, men skal i løpet av våren 2020 samlokalisere sine tre produksjonsanlegg i et nytt og framtidsrettet produksjonsanlegg på Kjerlingland, like ved E18, i Lillesand kommune.

150 millioner kroner • Den økonomiske ramma er på vel 150 millioner kroner • Det er planlagt full produksjon inkludert alle «klimaeffektløsningene» i løpet av mars/april 2020 • Enova har bidratt med 11,5 millioner kroner til Gorines prosjekt • Forskningsmobilisering har bidratt med 500.000 kroner

Definerte mål for innovasjon • Energimål: - 1.250.000 kWh i redusert energiforbruk - 713 961 kWh egen energiproduksjon - En energireduksjon på tilnærmet 60% • Effekt - 616 kW før tiltak - 350 kW reduksjon - 266 kW framtidig effektforbruk - En effektreduksjon på ca. 57%

18

Gorines AS vil skape et anlegg som er Kristiansand og Furuholmen i Lindesnes helt unikt med hensyn til klimaeffekter, og inn i nytt og mer energieffektivt driftsog har som mål å ta i bruk de mest bygg når dette står ferdig våren 2020. Til optimale, innovative energi- og klimasammen har Gorines’ tre virksomheter løsninger som er mulig i dag. Bakgrunnen omkring 40 ansatte, men med nye og mer for valget er at bedriften som mellomstor effektive lokaler blir bedriften utvida. Det produsent ønsker å ta del i – og sitte i gleder brødrene Daniel og Bernt Ove førersetet – i overgangen til et mer miljøSvendsen seg til. vennlig samfunn.

– Beliggenheten til den nye fabrikken ENOVA har gitt 11,5 millioner i støtte er unik. Vi blir liggende midt i kjerna av til prosjektet og Forskningsmobilisering regionen, hvis du tenker arbeidskraft fra har gitt støtte på 500.000 kroner. Gorines Kristiansand til Arendal. Det er en ønsker å bidra i «Klimakjempelokalisering, sier dugnaden» med å Daniel Svendsen. strekke løsningene så Bernt Ove trekker fram Ny teknologi skal langt som mulig i forkundene og sier at uten dem hold til å benytte klima- kutte 60 prosent ville denne satsinga ikke effektive løsninger og av energiforbruket vært mulig: – Det er viktig bidra til sirkulærøkofor alle oss som arbeider her i Gorines’ nye nomien og er villig til å at Gorines står fram som en kombinere bruk av og miljøproduksjonslokaler! energisparende innovative og krevende vennlig bedrift. Dette er også styrt av kundene våre, som teknologiske løsninger ønsker at vi skal tenke i miljøvennlige på en måte som enda ikke er kommerbaner, sier han bl. a. sialisert.

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen – Teknologi må være var tydelig imponert da han besøkte bedriften i juli. – Her tar Gorines et langt løsninga på klimakrisa steg videre, ved å sette elementene samOla Elvestuen mener Gorines-prosjektet men på nytt. Dette prosjektet er viktig for er et eksempel på at klimapolitikken å drive teknologiutviklinga framover, driver fram næringsutvikling og nybåde for å få energieffektivisering og en tenkning. effektiv produksjon, sa klima- og miljø– De neste ti åra er avgjørende for å ministeren da han tok turen innom kutte utslipp. Det handler om å finne løsningene – og å drive disse framover byggetomta i Lillesand. raskt nok, sa Elvestuen, og la til: – Vi må Nyskapende teknologi få i gang en felles innsats for å få til en slik omstilling raskt nok. Men det hjelper på 9000 kvadratmeter Gorines AS, som er produsent av kortreist ikke bare med oss, vi skal ha med en hel verden! mat, skal flytte fra lokalene på Tinnheia i

AGDERNÆRING VISER VEI

Gorines nye anlegg på Kjerlingland i Lillesand ventes ferdigstilt våren neste år.

Nytenkende løsninger Gorines samarbeider med rådgivningsselskapet KRNCoaching i prosjektet.

– Løsningene som er planlagt er blant annet solcellepanel på taket, geobrønner, lagring av energi i batterier, varmegjenvinning og varmtvannstanker som også vil bli brukt for å lagre overskuddsenergi, sier prosjektleder Kjell Rune Nakkestad fra KRN Coaching. Gorines vil ta i bruk optimale styringssystemer for utveksling av energi, reduksjon av energi- og effektforbruk, forsyningssikkerhet, teknologioptimalisering, optimalisert drift av kraftsystemet og deling av reservekapasitet. Nakkestad sier videre at løsningene skal være meget energieffektive. – Energi- og effektforbruket skal halveres, samtidig som produksjonen dobles, uten at det slår ut på energibruken, forteller han.

Vil bidra til klimadugnaden Den nye teknologien som nå skal prøves ut skal redusere energibruken med 60 prosent sammenlignet med det forbruket Gorines tre virksomheter har nå.

– Enova sier selv at de aldri har gitt støtte til et slikt prosjekt tidligere. Vi som brenner for fornybar energi og mindre energiforbruk syntes dette er et kanonprosjekt. Målet er å bygge og drifte et anlegg og en distribusjon som maksimerer benyttelsen av innovative energi- og klimaløsninger i produksjonen, i bygget og i området med andre partnere/byggeiere/driftere og i distribusjonen, sier Nakkestad til slutt.

Noen av løsningene i Gorineprosjektet - Taket dekkes av en ny type solceller som er mer effektive enn tidligere løsninger.

- Batterier skal brukes til å lagre overskuddsenergi fra solceller og produksjon.

- 250 meter dype energibrønner skal stå for romkjøling og store tanker skal lagre brukt varmtvann og kaldtvann til senere behov.

- Utveksling av energi med andre bedrifter og energiforbrukere på stedet.

NYSKAPENDE TEKNOLOGI

Bidragsyternes oppgavefordeling Gorines AS v/Daniel Svendsen, har som oppgave, i tillegg til å være eier av klimaeffektprosjektet, å lede klimaeffektprosjektet sammen med Kjell Rune Nakkestad.

Vavik og Tønnessen AS v/Haakon Aasbø, har som oppgave er å realisere de beste mulige innovative løsningene for bygningen, med alt det innebærer, der målet er at produksjon, logistikk, administrasjon og varehåndtering skal foregå på en klimanøytral måte.

Multiconsult AS v/Stig Jarstein sin oppgave er å realisere en innovativ infrastruktur der de ulike energibrukerne/-produsentene kan utnytte hverandres kapasitet og sammen redusere totalt behov for lokal produksjonskapasitet og effektbehov levert til området og i tillegg gjennomføre lønnsomhets- og nåverdiberegninger.

FoodTech AS v/Arild Danielsen har som oppgave er å levere de mest optimale løsninger for produksjonslinjer i forhold til effekt, energi, produksjonskapasitet og LEAN-optimalisering.

Entelios v/Mattias Harryson (inkluderer ENFO og Agder Energi) har som oppgave er å bidra med optimale styringssystemer for utveksling av energi, reduksjon av energi- og effektforbruk, forsyningssikkerhet, teknologioptimalisering, optimalisert drift av kraftsystemet, delt reservekapasitet og innovativ infrastruktur.

Universitetet i Agder v/Henrik Kofoed Nielsen skal være sparringspartner og bidra med UiAs kompetanse. UiA ønsker å være med i den detaljerte planlegginga for å bidra til at fabrikken får

utstyr og systemer, som samla gir lavt energiforbruk pr. produsert enhet, stabilt energiforbruk med små effekttopper, en energiforsyning basert på en stor andel vedvarende energi og spillvarme, som alt sammen samla ført til lave utslipp av drivhusgasser. UiA vil bidra med sin viten og erfaring for å sikre utvikling av nyskapende løsninger.

KRNCoaching AS v/Kjell Rune Nakkestad skal lede prosjektet sammen med Daniel Svendsen i Gorines OneCo AS v/Håkon Deans skal levere de mest optimale sammensetningene av de teknologiene som medtas i prosjektet.

Mandal Kjøleservice AS v/Jan Kåre Skeie skal levere de optimale kjøle- og frysleveransene som er en del av prosjektet og sørge for at de blir optimalt integrert med de valgte styringssystemer.

Ventec Agder AS v/Tom Bergli skal levere de optimale ventilasjonsløsninger som velges og sørge for at disse på best mulig måte integreres i de valgte styringssystemer.

Holbæk Rør AS v/Steinar Holbæk har som oppgave å levere VVS-løsningene til klimaeffektprosjektet og integrere disse optimalt i totaltløsninga, inkludert styring av disse.

Kontaktpersoner Daniel Svendsen, Gorines AS Mobil 91318468 daniel@svgruppen.no Kjell Rune Nakkestad, prosjektleder Mobil 90096609 krn@krncoaching.no

19

Gorines Klimaeffekt prosjekt

Totalentreprenør

Gorine Klimaeffekt prosjekt

Ventilasjonsarbeidet utføres av

Skibåsen 42A - Postboks 6068, 4691 Kristiansand Telefon 38 01 29 04 E-post: post@vavik-tonnessen.no

Skibåsen 20o - 4636 Kristiansand Telefon 38 10 85 70 E-post: tb@ventecagder.no

www.vavik-tonnessen.no

www.ventec.as

Gorine Klimaeffekt prosjekt

Ønsker du deg Hvit Jul og Grønn Kulde?

Snakk med oss!

Rør Varme Kjøling Sanitær Sprinkling Energipakke Prosjektering Gorine Klimaeffekt prosjekt

Vigeland Brugs veg 21, 4700 Vennesla Telefon 38 15 93 11 - post@holbek.no 20

www.holbek.no

AGDERNÆRING VISER VEI

NYSKAPEND ETEKNOLOGI

Vi har vært hovedentreprenør for Kristiansand rutebilstasjon

Kristiansand Rutebilstasjon

Stolt leverandør av av all belysning innendørs og utendørs, inkludert LED-striper og lysstyring, til Kristiansand Rutebilstasjon.

Vi har leveret alt av elektrotekniske anlegg til Kristiansand Rutebilstasjon

www.lyskomponenter.no

www.oneco.no

KRISTIANSAND RUTEBILSTASJON

21

RUTEBILSTASJONEN I KRISTIANSAND:

260 bussavganger daglig fra ny og stilig rutebilpaviljong Den gamle rutebilstasjonen i Vestre Strandgate ble oppført allerede i 1963 og har lenge vært moden for modernisering eller utskifting. Etter at nødvendige reguleringer, politiske vedtak og bevilgninger var på plass – og kort byggetid – står i dag ferdig et moderne, effektivt og funksjonelt bygg på den tidligere parkeringstomta mellom det gamle rutebilstasjonsbygget og jernbaneområdet.

Fredag 5. juli ble det hele tatt i bruk til glede for alle reisende, busselskapene og drosjenæringa.

Det er Kristiansand Eiendom ved prosjektleder Ingvald Grønningsæter som er byggherre. Asplan Viak Arkitekter og Landskapsarkitekter ble som vinner av utlyst konkurranse tildelt prosjektet.

Disse hadde i detaljfasen også ansvaret for bygningsfysikk, BIM-koordinering, LCC-analyse og brannprosjektering.

PK Entreprenør AS fikk etter anbuds-

22

konkurranse hovedentreprenør-ansvaret for framdrift og oppføring av bygget.

Den nye busspaviljongen er åpen og transparent, samtidig som den er lun og beskyttende. Dette er et sted som føles trygt og skal virke inbydende både på dag- og på kveldstid. Det er lagt vekt på en tydelig konstruksjon i form av et rektangulært tak konstruert i treverk, med en sammenhengende og jevn høyde uten sprang.

På bakkeplan løses områdets terrengfall med to gulvnivåer, bundet sammen av en sammenhengende universelt utforma rampe mot Vestre Strandgate og byens sentrum. Mellom det klart definerte taket og gulvet, som følger terrenget, er det glassfasader som binder det hele sammen på en harmonisk måte. Det er brukt lette stålkonstruksjoner på innsida som, sammen med betongkjernene, holder taket oppe.

Betongkjernene inneholder bifunksjoner som rom for de ansatte, Narvesenkiosken, pause- og velferdsrom for bussog taxisjåfører, toaletter og nødvendige tekniske rom.

AGDERNÆRING VISER VEI

Forståelse av tomta, situasjonen og brukernes behov, har resultert i en optimal løsning med mange kvaliteter.

Bygget er langstrakt og ligger som en skjerm mellom Vestre Strandgate og parkeringsarealene for buss og drosjebiler. Prosjektet er elegant planlagt for de reisende, og gir enkelt tilgang til alle funksjoner man trenger når man er undervegs.

Oppholdsrommet for de reisende er på ca. 100 kvm og ligger i den midterste delen av rutebilstasjonen. Her er det blitt en lun venteplass til omkring 50 buss- og drosjebrukere. Venterommer er bl. a. utsmykka med et betongkunstverk utført av Jan Freuchen.

Det å vente på busspaviljongen er blitt både trygt og oversiktlig, bl.a. ved at det er visuell kontakt mellom byen og Vestre Strandgate, gjennom bygget og ut mot havna og bussterminalen.

Både drosje- og kioskdrift har fin oversikt og visuell tilgang til anlegget og uteområdene. Uteoppholdsarealer er lagt i forlengelsen mot sydøst der den gamle rutebilstasjonen lå, og har en terrasse med opphold som danner en

Totalentreprenør PK Entreprenør AS leverte bygget sommeren 2019 til byggherre Kristiansand Eiendom.

elegant overgang mellom bygget og den nye parken, som for tida er under bygging.

Her er det blant annet et rundt basseng – riktignok uten vann – men med blomster og et eiketre i den enden av parken som ligger nærmest det nye bygget. Videre er det plass til sykkelstativer med tak over og et parkområde med gangstier, gress, trær og belysning i området nærmest Vestre Kiosk.

Blant andre kvaliteter som kan nevnes, er fleksibiliteten i bruken, hvor en halvklimatisert ventesone i midten av bygget om ønskelig kan kan holdes åpen døgnet rundt.

Rutebilstasjonen ligger i et område som skal gjennom store forandringer de neste åra, med byggingen av Quadrum på jernbanetomta, ny og mer miljøvennlig trafikkløsning på Gartnerløkka, høybrua fra 1980-tallet som skal rives og erstattes av nye veiløsninger på begge sider av den nye rutebilstasjonen. Mange år med endringer av området vil følge og vi skal være fornøyd med at vi har fått dette funksjonelle bygget på plass.

ALLE BILDER: ARKITEKT ASPLAN VIAK

Sluttregninga for det hele, inklusive riving, parkanlegg og andre nødvendige utvendige arbeider, ventes å bli i overkant av 40 millioner kroner.

Kr.sand Rutebilstasjon

Vi har prosjektert Kristiansand Rutebilstasjon ● ● ● ● ● ●

arkitekt landskapsarkitekt brannprosjektering bygningsfysikk akustikk LCC analyse

Asplan Viak AS Vestre Strandgt. 27, 4611 Kristiansand - Tlf. 38 10 75 00 kristiansand@asplanviak.no - www.asplanviak.no

KRISTIANSAND RUTEBILSTASJON

23

Studentbedrift gjer suksess med oppdrag frå industrien Studentbedrifta Young Industrial Innovators starta opp på UiA i februar i år. No har dei tolv tilsette og nærmar seg ein million i omsetting.

– Målet er å få arbeidserfaring med det vi studerer på UiA. Samstundes møter vi eit behov for fersk kompetanse i industrien på Sørlandet. Suksessen syner at utdanninga vår er relevant for arbeidsmarknaden, seier Karl Wiik, økonomiansvarleg i Young Industrial Innovators.

Wiik og medstudent Fredrik Bringager er gründerar og partnarar av studentbedrifta Young Industrial Innovators (YI2).

– Vi er veldig glade for at det har gått så bra første året. Vi har fått mange spennande oppdrag, men det har vore ei bratt læringskurve, seier Wiik.

Bedrifta er oppretta som eit aksjeselskap og tar konsulentoppdrag for bedrifter på Sørlandet innan teknologi, innovasjon og strategi. Det er ingen andre studentbedrifter på dette fagområdet i Noreg.

Oppdragsgjevarar er mellom anna

Elkem, Smart Inspection, CG Glass, Optilift og I4 Helse.

Tverrfagleg kompetanse Dei tolv tilsette er konsulentar i bedrifta.

Alle studerer på UiA, men kjem frå ulike studiar.

– Kompetansen til dei tilsette er tverrfagleg slik at vi kan ta oppdrag innan fleire fagområde. Eg studerer økonomi, mens dei andre studerer mekatronikk, fornybar energi, elektronikk, data, IKT, innovasjon, industriell økonomi og teknologileiing, HR eller marknadsføring, seier Wiik.

Studentkonsulentane har dette som ein deltidsjobb og arbeider omkring 20 prosent kvar.

Oppdragsgjevar er fornøgd I haust har fire tilsette vore på oppdrag hos glasbedrifta CG Glass i Vennesla.

Bedrifta skal gjere forbetringar i produksjonskjeda (Supply Chain Management) og ønskte å få inn fersk teoretisk kompetanse på fagområdet.

– Studentkonsulentane har hjelpt oss med nye perspektiv og nytenking. Dei er

Fredrik Bringager er partnar og dagleg leiar av YI2. Her er han hos Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved UiA Campus Grimstad. Der er studentane med på MIL sine workshops saman med industribedrifter på Sørlandet.

CG Glass i Vennesla er ein av fleire bedrifter på Sørlandet som har fått auga opp for kompetansen i studentbedrifta Young Industrial Innovators (YI2).

vande med oppgåve- og problemløysing, og har klart å sjå på vår produksjonskjede med nye auge, seier Oddvar Solemsli, dagleg leiar i CG Glass. Solemsli fortel at CG Glass har høg kompetanse innan sitt felt, men at det kan vere lurt å få innspel frå studentar som studerer dette.

– Utdanning er ferskvare, og vi må følgje med for å halde fram med den teknologiske utviklinga, seier Solemsli.

Relevant arbeidserfaring Konsulentoppdraga gir studentane relevant arbeidserfaring.

– Vi får gjere reelle oppgåver i reelle bedrifter. Vi lærer om arbeidslivet og kva som ventar oss der. Vi får sett korleis teorien kan bli brukt i praksis, seier studentkonsulent Ola Brenn Frivik, som går fjerde året på industriell økonomi og teknologileiing.

Til gjengjeld får bedriftene tilgang på fersk kompetanse og nye perspektiv på utfordringar og prosessar dei står overfor.

Nyleg blei studentbedrifta medlem av GCE NODE, bransjeorganisasjonen for olje- og gassnæringa på Sørlandet.

– I GCE NODE kan vi skape nettverk blant bedriftane. I tillegg blir vi kjent med dei utfordringane industrien står overfor, seier Brenn Frivik.

Tett samarbeid med MIL Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved UiA Campus Grimstad er eit laboratorium for framtidsretta industri. Der kjem industri og næringsliv for å prøve ut nye

AGDERNÆRING VISER VEI

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

Frå venstre: Studentkonsulent Emil Skaufel, studentkonsulent Thomas Hansen, Oddvar Solemsli, dagleg leiar i CG Glass, studentkonsulent Henning Stea og studentkonsulent Ola Brenn Frivik.

ting og kan eksperimentere til produkta er klare for produksjon.

Fredrik Bringager er partnar og dagleg leiar av YI2. Her er han hos Mechatronics Innovation Lab (MIL) ved UiA Campus Grimstad. Der er studentane med på MIL sine workshops saman med industribedrifter på Sørlandet.

Bernt Inge Øhrn er dagleg leiar for MIL. Dei har eit tett samarbeid med studentane i YI2. Øhrn har vore ein god sparringspartnar for studentbedrifta.

– Hos MIL får studentane komme inn for ein prat, låne

utstyr og spørje om råd om oppdrag.

Vi har mange kundar til felles, seier Øhrn.

MIL bidrog med kundekontakt til dei første kundane til studentbedrifta. Ifølgje Øhrn har studentbedrifta hatt god timing.

– Vi så tidleg at kundane våre hadde eit behov for ei tverrfagleg gruppe som kunne utføre større og mindre oppdrag. I industrien er det stor teknologiendring og ein usikkerheit med at vi beveger oss bort frå tradisjonell industri, seier Øhrn.

AV SISSEL EIKELAND

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 16 12 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand Karl Wiik studerar økonomi og administrasjon på UiA, og er partnar og økonomiansvarleg i Young Industrial Innovators (YI2).

Oddvar Solemsli er daglig leiar i CG Glass

post@gpartner.no

UTDANNING OG KVALIFISERING

25

VIKTIGE KONTAKTER Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Arne Thomassen Telefon 91 34 39 05 Arne.thomassen@politiker.agderfk.no www.agderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Telefon 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 Wenche.Fresvik@agderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Telefon 38 38 20 00 - Mobil 90 64 31 88 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Rita Hansen Tlf. 37 93 75 00 - Mob.45 24 86 96 - rita.hansen@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mobil 95 75 99 90 robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Gyro Heia Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 91 71 75 21 gyro.heia@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Sigbjørn Åge Fossdal Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 915 47 815 sigbjorn.fossdal@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Økonomi- og næringskonsulent Liv Åsne Austad Andersen Tlf. 37 93 47 07 - Mobil 91 13 48 10 liv.asne.austad@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Svein Arne Haugen Telefon 37 93 23 00 - Mobil 92 22 19 56 svein.arne.haugen@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Telefon 48 32 22 24 - Mobil 91 58 65 61 cb@evjemoen.no http://www.evjemoen.no

Rådmann Ståle Manneråk Kongsvik Tlf. 48 99 70 31 stale.mannerak.kongsvik@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no

Flekkefjord kommune Ordfører JTorbjørn Klungland Mobil 90 08 13 87 torbjorn.klungland@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 heb@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Bo Andre Longum Telefon 37 23 55 00 - Mobil 908 88 089 Bo.Andre.Longum@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Beate Skretting Telefon 37 25 03 00 - Mobil 91 79 15 71 Beate.Skretting@politiker.grimstad.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Telefon 37 25 04 31 -Mobil 99 79 63 60 bodil.slettebo@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Hanne Guldbrandsen Tlf. 48 00 43 36 - post@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Telefon 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Telefon 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gam@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 90 87 56 26 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 - Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Næringssjef Liv Øyulvstad Mobil 94 51 02 18 liv.oyulvstad@kvinesdal.kommune.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Tvedestrand kommune

Ordfører Jan Oddvar Skisland Telefon 38 07 50 00 - Mobil 98 28 79 00 Jan.Oddvar.Skisland@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no

Ordfører Marianne Landaas Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 95 23 58 95 Marianne.Landaas@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 90 98 70 98 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Even Tronstad Sagebakken Mobil 95 25 80 96 events77@outlook.com www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Telefon 38 33 40 00 - Mobil 95 55 99 50 jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Telefon 38 33 40 00 - Mobil 91 52 21 69 norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Telefon 38 33 48 32 - Mobil 41 62 22 20 karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Telefon 37 14 96 35 - Mobil 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Bård Vestøl Birkedal Telefon 37 14 96 32 - Mobil 48 10 34 55 baard.vestol.birkedal@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland Telefon 38 37 90 00 - Mobil 38 37 90 12 jonny.liland@sirdal.kommune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Telefon 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Telefon 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mobil 95 06 63 18 kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Nils Olav Larsen Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 95 02 02 96 nils.olav.larsen@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Einar Holmer-Hoven Telefon 37 26 15 00 - Mobil 92 46 7041 Einar.Holmer-Hoven@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Åmli kommune Ordførar Bjørn Gunnar Baas Telefon 37 18 52 06 - Mobil 99 24 23 10 bjorn.gunnar.baas@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Næringsrådgjevar Tarjei Retterholt Telefon 37 18 52 61 tarjei.retterholt@amli.kommune.no Plan- og næringsrådgjevar Yngve Ramse Trædal yngve.ramse.traedal@amli.kommune.no Telefon 37 18 52 24 - Mobil 98 25 54 32

Åseral kommune Ordførar Lise Lund Stulien Tlf 38 28 58 16 - Mob. 45 90 66 31 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

27

JATAK ALFA TRE SØR AS

Bygningselementer i tre fra Grimstad I vår serie om kortreiste byggevarer er turen kommet til en sørlandsbedrift med produkter de fleste i byggebransjen på Agder har et forhold til; Jatak Alfa Tre Sør AS. Bedriften ble grunnlagt av Nere Igland på Jatak-kjeden er i dag Norges største produsent av takstoler i tre. Kjeden består av selvstendige bedrifter som konstruerer, beregner og produserer takstoler, precut, gulv- og veggelementer. I tillegg leverer de I-bjelker, K-bjelker, limtre og stål som benyttes av byggmestre, entreprenører og husprodusenter over hele landet. Jatak Alfatre Sør AS i Grimstad er en del av dette.

Takstolbedriften i Grimstad ble som nevnt etablert på slutten 1960-tallet av

slutten av 1960-tallet og er i dag eid av Øyvind Farstad. Farstad, som overtok i 2013, har vært i takstolbransjen siden 1967 – helt fra den gangen Bergene Holm starta produksjon av takstoler i Kvelde ved Larvik.

Nere Igland. I løpet av disse åra har det vært flere eiere og både gode og dårligere tider i byggebransjen. Dagens eier, Øyvind Farstad fra Larvik, overtok virksomheten i 2013.

Jatak Alfa Tre Sør AS, som grimstadbedriften heter, er en betydelig produsent av takstoler, gulvelementer, veggelementer, I-bjelker, K-bjelker, dragere, precut og andre treelementer til byggbransjen. I tillegg leverer bedriften også byggtekniske konsulenttjenester.

De siste åra har det vært jevn vekst og Jatak-kjeden har nå mer enn 35 prosent av det norske takstolmarkedet.

I dag er det over 30 fast ansatte i Jatak Alfa Tre Sør AS. I tillegg kommer et betydelig antall korttidsansatte i høysesongene. Fjorårets omsetning var på vel 61 millioner kroner.

– Bedriften vår har en solid posisjon i den sørlandske byggebransjen, forteller salgsansvarlig Marco Johansson til Agdernæring. – Hovedproduktet er fortsatt takstoler til bolighus, hytter, garasjer, industribygg, landbruksbygg, lagerbygg og kontorbygg, men bedriftens produktspekter har utvikla seg gjennom åra. Vi produserer i dag en rekke byggelementer med utgangspunkt i norsk og nordisk trevirke.

Når byggverket er ferdig prosjektert ved hjelp av effektive dataprogrammer og godkjent av oppdragsgiver, sendes en datafil direkte til vår CNC-styrte kapp- og freslinje. Her bearbeides alle trekomponentene i takstolene før de presses sammen til ferdige konstruksjoner. – Våre takstoler tilpasses nøyaktig det enkelte bygg. Derfor er det små behov for tilpasninger på byggeplassen og montering går rasjonelt og greit. Transport til byggeplass skjer med kranbiler og takstolene kan løftes rett opp på bæreveggene. Etter avtale kan også hver enkelt takstol plasseres ut på bygget.

– Konkurransen i bransjen er knallhard. Her gjelder det å følge med i det som skjer og stadig være minst like gode – eller helst bedre – enn konkurrentene. Det er derfor viktig å holde Salgsansvarlig Marco Johansson ved et veggelement til hytte.

AGDERNÆRING VISER VEI

Takstoler til et industribygg klar for levering. fokus på innovasjon, kvalitet og service om man skal være konkurransedyktig og fortsatt være den foretrukne leverandøren.

Som medlem av Norges største landsdekkende leverandørkjede av takstoler og andre bærende konstruksjoner i tre, stilles det store krav til medlemsbedriftene. – Vi er derfor opptatt av kvalitet og effektivitet i alt som påvirker sluttresultatet. Konstruksjonsvirke og utstyr av beste kvalitet leveres fra pålitelige leverandører, sier Johansson videre. – Vi satser også på kontinuerlig opplæring av bedriftens medarbeidere, samtidig som vi er aktivt med i utvikling av programvare for beregning og produksjon av takstoler mm.

Målsettinga er at vi alltid skal være best i markedet på service, leveringssikkerhet og kvalitet.

Johannsson forteller at etterspørselen etter precut (ferdigkappa materialer til boliger, hytter o.l.) er i sterk vekst og at bedriften derfor har investert i utstyr for for slik produksjon.

– Vi har moderne og effektivt produksjonsutstyr med nøyaktig sag/freslinje og laserstyrte monteringsjigger som sørger for topp kvalitet i våre leveranser, enten det er en liten garasje, en enebolig, ei hytte eller et stort leilighets- eller landbruksbygg. Vi har kompetanse og produksjonsmuligheter til

alle formål, lite eller stort, enkelt eller komplisert. Dagens krav til utføring med nye tekniske forskrifter og regelendringer gjør at vi må følge med, og våre konstruktører er alltid oppdatert og kan hjelpe med å finne de beste løsninger til et prosjekt.

Alfa Tre Sør AS holder til i moderne produksjonslokaler på Bergemoen i Grimstad.

KORTREISTE BYGGEVARER

29

Seniorene i Tu Å gå tur i skog og mark er ikke noe nytt. Det er heller ikke noe nytt for mange som er kommet godt opp i årene. Med Turistforeningen kan du gå tur om du er både 70, 80 eller enda eldre. I seniorgruppene i DNT Sør kommer mange godt voksne seg ut på tur en gang i uka, uansett vær.

Høydepunktet på turen; matpausen.

Det hele startet forsiktig opp for 25 år siden. Noen få begynte å gå skogsturer med Turistforeningen. Interessen var stor og antallet ivrige turgjengere vokste raskt.

Det gikk ikke mange år før det kunne være opp imot 70 som fant veien ut i terrenget. Turdagen har hele tida vært torsdag, men en mindre gruppe som etterhvert ble etablert går på onsdagene. De kaller seg Senior II. Turene varierer noe i lengde, fra omkring seks til ti km for den største gruppa. Onsdagsgruppa går noe kortere turer, fire til åtte km. De fleste turene går i skogsterreng ikke langt fra Kristiansand. Men av og til

FOTO: DNT SØR

ristforeningen drar de både vestover eller østover. Fjellturer i Setesdalsheiene finnes også på programmet. Men med noen færre deltakere.

Gruppene har egne styrer og faste turledere. Og det hele er svært godt organisert.

For å bli med på turene bør du ha fylt 55 år, men det er ikke noe øvre aldersgrense. Man kan bli med så lenge føttene holder. Vil man gå turer med seniorgruppa er det en forutsetning at man melder seg inn som medlem i Turistforeningen. Det er en overkommelig pris for å bli med på så mange turer.

Turene går uansett vær, med et lite opphold midt på sommeren. Det betyr at det kan bli over 40 turer i året.

Kaffen snart klar.

FOTO: DNT SØR

I fjor ble tur nummer 1000 markert med tur til Gråmannen fra Kjærrane.

Det er ikke tvil om at tur og helse hører sammen, men ikke minst setter mange pris på det sosiale fellesskap. Like viktig som å gå er kaffeipausen. Og når det er bålkaffi er stemninga på topp!

Seniorgruppa er den med desidert størst aktiviteten av turgruppene i DNT Sør.

Program kan du få på DNTs kontor i Gyldenløves gate i Kristiansand. Men det enkleste er å gå inn på foreningens web-side www.dnt.sor.

AV HARALD FLÅ

Toppen er innen rekkevidde.

FOTO: DNT SØR

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

Du finner oss i: • Rogaland • Agder • Telemark • Vestfold • Buskerud • Oslo