Agdernæring 02 2018 by Grafisk Partner

Nr. 2 JUNI 2018 20. årgang

Nytt bussanlegg i Kristiansand - SIDE 4 Ny ytre ringveg Kristiansand krever tett samarbeid - SIDE 8 Fra SAMS og samling! - SIDE 12 Lindesnes får Europas første undervannsrestaurant - SIDE 14 Sørlandets energipris til Glencore Nikkelverk - SIDE 18 Soldrevne gatelys og egenprodusert strøm - SIDE 20 Huntonit AS reduserer strømforbruket - SIDE 22 NM for ungdomsbedrifter - SIDE 28

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

TOYOTA VAREBILER FÅR JOBBEN GJORT!

@,/&'!(!#)&<,)-3"5&A%B-&+C$&/B&!5&/3##&1$.)&,#&,"2,%#0&!4,$-32#%35&!5&#$(5#&:3%D!%/&/,$&/B& samler dine bilholdsutgifter på en månedlig faktura. E&'!(!#)&<,)-3"5&A%B-&8$3-,",&B"/,$&,$&43"#,$D6B%&3"2%B/,$#F&E&#3%%,55&.C&/,#&4,%5,-&#!&)4& +?%5,"/,)%#,$")#34,",G&>$34-#!92!$#0&'!(!#)&H!$-32$3"5&,%%,$&*,$43I,)4#)%,&3&#3%%,55*.

PROACE COMPACT BASIC Halogen hovedlys • Cruise Control •Sølv list på øvre front grill Manuelt klimaanlegg m/kjøling av øvre oppbevaringsrom • Elektriske vinduer AUX og USB kobling • Fjernstyrt sentrallås • Bluetooth® handsfree system

Toyota Leasing Plus: 1 450,-/md* eks. mva. Startleie: 55 000,- eks. mva. Avbildet medium lengde

HILUX X-CAB SR Kjøleboks foran • Autolys • DAB • Skinnratt • Ryggekamera • Cruise control 17” Alu.felger • Hill Assist • Tilhenger kontroll system !"#$!%&'!(!#)&*)+,#(&*,"-,&.,/&$)/)$0&1%-23+#4)$-%,$&!5&-23%#56,"26,""3"5 Active Traction control • Downhill Assist Control • 220 volt uttak i midtkonsoll

Toyota Leasing Plus: 1 890,-/md* eks. mva. Startleie: 55 000,- eks. mva.

NYE LAND CRUISER DLX Ryggekamera • 17” Alu. felger • Skinnratt • Smart entry og start system Cruise Control • To sone klimaanlegg • Takrails • VSC+ (stabilitetskontroll) A-TRC (aktiv veigrepskontroll) HAC & DAC (bakke assistanse) 78,"&/39,$,"-3)%&:)2&!5&-,"#,$/39,$,"-3)%&;&<=>&26?$,%(-&;&*#35#$3""

Toyota Leasing Plus: 3 390,-/md* eks. mva. Startleie: 55 000,- eks. mva.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

JK%%,&8$3-,$&,2-F&.4)F&<,)-3"5&A$!)I,& !.8)I#&L&M)-3IG&*#)$#%,3,N,#):%F5,:G&OP&PPQ0L&<,3,8,$3!/,&R&C$NSQ&QQQ&2.F&'!#)%8$3-G&TQU&VRQ0LF&A$3-,2-,.8,%& M3%%C"&4,/&ROW&,5,"2)83#)%G&X!.F&$,"#,&U0PO&W0&,9F&$,"#,&O0US&W0&TOQ&QQQ&!NO&C$F&=#):%0F&5,:($&U&PYZ0LF&'!#)%#&TYQ&ZUT0LF&H!$:$B2&:%)"/,#&26?$3"50& B#-%388& [U&!5&X[\G&A$!)I,&+$)G&Q0OT&%N.3%0&+$)&TRR&5N2.0&+$)&RZ&.5N2.F&]3%B\&+$)G&Q0SV&%N.3%0&+$)&TYV&5N2.0&+$)&PZ&.5N2.F&<)"/& $B3-,$&+$)G&Q0YO&%N.3%0& TPY&5N2.&!5&ZT0U&.5N2.F&^!-#")/,$&+!$&+!$-32$3"50&/,22D!#,%%&,%%,$&/$34-#!92!$#&2!..,$&3&#3%%,55F&'3%:B/,#&56,%/,$&2B"&4,/&%,)-3"5&56,""!.&1$.)&F& Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

AGDERNÆRING VISER VEI

God sommer! ISSN 1501-9705 NR. 2- JUNI 2018 - 20. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

Vi håper også de mange opplegg og utviklingsplaner vårt lokale næringsliv har lagt i løpet av den siste tida, skal gi uttelling i gode og trygge arbeidsplasser i åra framover. ––– Vi ønsker også alle våre lesere, annonsører og støttepillere en god og varm sommer som gir fornya krefter til nye tak. –––

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

Får du ikke Agdernæring?

ØMERKE ILJ T M

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

Etter en hektisk vinter- og vårsesong i Agders næringsliv, med økende aktivitet, mange nyeskapte arbeidsplasser og fallende ledighet, står vi foran en ny sommer som skal gi hver enkelt av oss – direktør såvel som visergutt (om det fremdeles finnes slike) – en pust i bakken. Vi drømmer om en varm sommer så vi kan gå ferietida i møte med liv og lyst.

ksak

Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare å sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi fører deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Det nye anlegget for kollektivtrafikken i Kristiansandsregionen.

Agdernæring er tilbake i oktober Har du et tips til en sak som kan ha interesse for våre lesere, eller ønsker du annonseplass, ta kontakt!

DRONEFOTO: ZHOOTS

Vi har utført totalentreprisen ved bygging av nytt bussanlegg på Dalane i Kristiansand Dronningens gate 3 – Bygg C, 2. etg., 4610 Kristiansand - Sentralbord 77 75 27 00

www.consto.no

SAMFERDSEL OG TRANSPORT

Nytt anlegg med plass til 150 busser på Dalane i Kristiansand Tomta til det nedlagte Kristiansand Jernstøperiet har gjennomgått store endringer de siste åra. De litt slitne fabrikklokalene er jevna med jorda og gitt plass til busselskapene som skal besørge persontransporten i Kristiansandsregionen i framtida. Etter at rivningsjobben var over, starta byggearbeidene i april 2017. Totalentreprenør Consto Sør AS overleverte som avtalt anlegget til Vest-Agder fylkeskommune i mai etter en byggetid på kun 14 måneder. Fylkeskommunen leier anlegget ut til Agder Kollektivtransport, og Boreal Buss AS – som overtar lokaltransporten i Kristiansandsregionen fra 1. juli i år – er i full gang med å flytte inn med sjåfører, administrasjon og en helt ny busspark. Av miljømessige årsaker innføres det stadig nye restriksjoner på bruk at privatbiler. Samtidig legges til rette for overgang til mer bruk av kollektive transportmidler. Fylkeskommunene, som har ansvaret for kollektivtransporten, fant i 2013 tida inne til å effektivisere og legge forholdene bedre til rette for selskapene som skal drive bussene, slik at de får bedre rammebetingelser og bedre forutsetning for å legge inn anbud på bussdrift. Jakta på et passende sted å lokalisere et framtidig anlegg for oppstilling og drift av busser ble igangsatt. Flere områder ble vurdert innen valget falt på det sentrumsnære Dalaneområdet i Kristiansand kommune. Her hadde man ei flat industritomt på hele 47 mål med plass til seinere behov for utvidelser. Dalane er svært sentralt plassert når det gjelder kollektivtrafikkdrift i Kristiansandsområdet. Dette er viktig for å unngå unødvendige utslipp av CO2 og andre miljøgifter samt kostnader i

forbindelse med bussenes kjøring uten passasjerer til og fra oppstillingsplassen. Etter vanlige anbudsrunder ble totalentreprisen gitt til Consto Sør AS i Kristiansand, som også ble tildelt hovedansvaret for prosjekt og framdrift.

Flom- og overvannshåndtering I prosjektet er det utført en omfattende undersøkelse av flom og overvannshåndtering med tilhørende analyser av 50-, 100- og 200-årsflommer. Hensikten var å forbedre framtidige flomsituasjoner med å blant annet fordrøye store vannmasser på egen tomt ved hjelp av vannmagasiner under bakken og bygge voller og forbedra flomveier. Disse arbeidene er ferdigstilt, og med flommen fra høsten 2017 friskt i minnet, er det betryggende for nabobene nedstrøms å vite at sikringstiltak er utført.

AGDERNÆRING VISER VEI

DET NYE BUSSANLEGGET PÅ DALANE i

Minst mulig miljøavtrykk – Bygget, som har et totalt gulvareal på 5.420 kvm, er oppført i passivhusstandard for å minimalisere behov for ekstern energi til oppvarming, forteller prosjektleder hos totalentreprenør Conso Sør AS, Stian Glomsaker, til Agdernæring. – Oppdragsgiver stilte strenge miljøkrav ved utlysing av anbudet. Dette er det tatt hensyn til både når det gjelder valg av konstruksjonsteknikk, materialer og utenomhusanlegget. Vi har hele tida hatt som mål at anleggets miljøavtrykk skal være minst mulig. Det er f. eks. fokusert på bruk av gjenvinnbare materialer og materialer som har krevd minst mulig bruk av energi i produksjonen. Utvendig er det brukt trepanelet, noe som også er med på å gi prosjektet et miljøvennlig preg. Ytterveggene er ekstra tykke slik at det har blitt god plass til isolasjon. Bygget er i tillegg trykktesta for å kontrollere at det oppfyller kravene til lavenergistandard.

i Kristiansand har oppstillingsplass til 150 busser med mulighet for utvidelse til ytterligere 40 plasser. På uteområdet er det foretatt nyplantinger og det er lagt vekt på å bevare den flotte alléen som gikk langs setesdalsvegen. Inntil heia er det også anlagt en liten dam hvor det etter hvert vil bli både fisk og ender å se. På en del av taket er det plassert et effektivt solcelleanlegg på hele 150 kWp. Dette vil dekke store deler av anleggets elforbruk og skal også gi strøm til lading av el-drevne busser. Solcelleanlegget er prosjektert for utvidelser når behovet oppstår, og målet er at bussanlegget skal være bortimot selvforsynt med el-energi. Også solcelleanlegget er levert av Conso. Energi til oppvarming av de 5.420 kvadratmetrene kommer fra Agder Energis søppelforbrenningsanlegg like nord for bussanlegget. Alt dette skal være med å gi et positiv og viktig signal om at både fylkeskommune, kommune og busselskap ønsker å satse miljøvennlig.

Arbeidsplass for 350 Det nye bussanlegget, som nå er helt ferdig, blir fra 1. juli arbeidsplass for mer enn 350 personer; de fleste sjåfører, men også verkstedpersonell, administrasjon og ansatte i ulike funksjoner. Stedet har plass til oppstilling av 150 busser og parkeringsplass til 160 personbiler. Det satses på sterk vekst i kollektivtrafikken i åra som kommer og ved behov kan anlegget utvides og gi plass til ytterligere 40 busser. Dalaneanlegget har selvsagt egen tankstasjon for drivstoff, stasjoner for lading av eldrevne kjøretøyer, servicehall med verksted og vaskehaller for reingjøring av bussene. Nybygget skal videre huse transportselskapets administrasjon og det blir moderne pauserom, garderober og andre fasiliteter som skal være med å gjøre arbeidsplassen attraktiv og trivelig for selskapets ansatte. Fra 1. juli i år vil både drift, oppstilling av busser og vedlikehold være samla på

DRONEFOTO: ZHOOTS

ett sted med alle de økonomiske og praktiske fordeler det medfører. Totalkostnaden for anlegget inklusive tomt, grunninvesteringer og merverdiavgift beløer seg til 237 millioner kroner. Et konsulentselskap foretok i 2015 beregninger som viser at nyanlegget vil redusere driftsutgiftene til selskapet som skal drive bussene med 12–13 millioner kroner pr. år. Dette er penger som kan brukes til å bedre kollektivtilbudet og vil komme publikum til gode. – Vi i Conso Sør AS er glad for å ha blitt vist tillit til å lede dette prosjektet fram til at det ble overlevert Vest-Agder fylkeskommune som planlagt både kostnadsmessige og til avtalt tid. Vi er selvsagt også stolt over å ha levert et profilert og samfunnsnyttig bussanlegg som vil være med på å forbedre og utvikle kollektivtrafikken i åra som følger, avslutter prosjektleder Stian Glomsaker.

SAMFERDSEL OG TRANSPORT

Bussanlegget på Dalane

Vi har utført detaljeringsfasen til ferdig bygg for det nye bussannlegget på Dalane

Østre Strandgate 31, 4610 Kristiansand Telefon 975 14 886 - post@trollvegg.no

Vi har levert betongelementene til bussanlegget på Dalane

Industrivegen 51, 4110 Forsand Telefon 51 70 35 50

www.spennbetong.no

www.trollvegg.no Bussanlegget på Dalane

Bussanlegget på Dalane

Vi har utført landmåling/ oppmålingsarbeider

Betong-, mur og flisarbeidene utføres av oss

Vi kan hjelpe deg med alt innen mur, flis og betong – større og mindre prosjekter!

Avd.kontor: Vigeland, Evje, Grimstad og Kristiansand

Mjåvannsvegen 162B, 4628 Kristiansand | E-post: post@fsmur.no Telefon 95 96 96 85 | 99 47 77 80 | www.fsmur.no

Oppmåling av Eiendom - Bygg - Anlegg

Tlf. 91 56 40 16 E-post: te@landmaaler.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Bussanlegget på Dalane

VI HAR LEVERT LÅS OG BESLAG TIL AKTs NYE BUSSTERMINAL

Vige Havnevei 84, 4633 Kristiansand Telefon 947 90 433 - sindre@siklas.no

Energibesparende porter med utmerket varmeisolering Øk komfortnivået med en kvalitetsport fra Hörmann www.hoermann.no

http://siklas.no Optimera Sikring & Lås er det naturlige valget for deg som ønsker profesjonelle råd og løsninger innen lås og sikkerhet. Vi tilbyr skreddersydde løsninger til alle typer kunder; næringsliv, offentlig sektor og det private markedet.

Bussanlegget på Dalane

Takk for oppdraget! Din samarbeidspartner for !"#$$%$&'(&')!*)+,!)%$& www.jobzone.no

SAMFERDSEL OG TRANSPORT

Utbyggingen av ytre ringv løkka krever tett samarbeid vegvesenet og Nye Veier To statlige aktører skal bygge to store prosjekter i ett og samme område. Det er uten tvil det viktigste veikrysset på Sørlandet og det er et nasjonalt og internasjonalt trafikknutepunkt. Da må det behandles for det det er. Nye veier AS skal bygge Ytre ringvei og Statens vegvesen Gartnerløkka. Med en trafikk på mellom 45.000–50.000 biler i døgnet krever dette tett samarbeide for å opprettholde trafikkflyten mellom Øst- og Vestlandet, samt ivareta lokaltrafikken. Samarbeidet er også helt vesentlig for samfunnssikkerheten.

To prosjekter som er så avhengig av hverandre må prioriteres på andre kriterier enn bare samfunnsnytten og 40-års perspektiver som legges til grunn i beregninger på Ytre ringvei. Gartnerløkkautbyggingen er havn, jernbane, sykkel, gange, vei med mer. Store deler av Gartnerløkka-utbyggingen vil derfor ikke være vesentlig i konflikt med trafikkflyten på E18/E39 på broa over Gartnerløkka. Man skal rive høybroa (dagens E18/E39) og bygge en midlertidig bro. Det blir trafikk langs E18/E39 som skal gå sammen med trafikken fra ferjene til/fra DK og med trafikken fra/til RV9. Det vil si at alle bussene fra sitt nye anlegg på Dalane også skal gjennom samme krysset som trafikken på E39/E18 når høybroa er revet. I ca. tre år skal trafikken på 45–50.000 biler sammen med bilene fra ferjene og trafikken på RV9 inn i samme korridorene. NLF er svært bekymret for at rushtid vil få en helt annen betydning enn den har hatt før i Kristiansand.

Det NLF Agder mener at før man river «høybroa» (E18/E39) som påvirker trafikkflyten, må Ytre ringvei stå ferdig. Man kan bygge det man trenger av havn, jernbane, gange, sykkel osv, men FØR høybroa rives må Ytre ringvei stå klar. Dette er et felles samfunnsansvar. Det kan ikke være slik at verken Nye veier AS eller Statens vegvesen bare kan se på sine mandater og frita seg for dette felles samfunnsansvaret. Derfor må Nye veier AS og Statens vegvesen sammen ta samfunnsansvaret for framkommelighet for de 45–50.000 bilene. Prosjektene Gartnerløkka og Ytre ringvei må koordineres slik at samfunnet blir minst mulig berørt av utbyggingene. Ansatte i Nye veier AS har arbeidet både med Gartnerløkka og Ytre ringvei. Det samme har ansatte i Vegvesenet. Derfor kan dette samarbeidet forene mye god kompetanse. I byggeperioden må det også være gratis buss i rushtiden for at man får ned biltrafikken dramatisk!

3D-illustrasjon: Rambøll

vei og Gartnerde mellom AS Den totale bompengebelastningen Det kommer flere og flere bompengefinansierte veier i landet. Det blir dyrere og dyrere å frakte varer rundt i landet. Og det er det ikke lastebileierne som skal betale. I en bransje med små marginer må kostnadene viderefaktureres oppdragsgiver. Det vil si at varer blir dyrere. I utkastet Nye veier AS presenterte for E39 vestover la de inn en pris på bompenger som tilsvarer 90 kroner mila for en lastebil. Det vil si at mens det er nedbetaling på hele strekningen til Stavanger vil det koste over 3.000 kroner tur-retur Kristiansand–Stavanger. Og da vil et «lass» bli 3.000 kroner dyrere tur-retur. Det vil igjen gjøre noe med den regionale konkurransekraften. Det blir billigere å bestille samme vare til Sørlandsparken fra Arendal i forhold til fra Lyngdal. Skal man i 2026 frakte en vare fra Kristiansand–Haugesund vil det se ca. slik ut: • Aksdal–Rogfast ca. kr. 360 • Rogfasttunnel ca. kr. 1000 • Bypakke–Nord-Jæren ca. kr. 110 • Sandnes–Kristiansand ca.1.500 • Bypakke Kristiansand ca. 60 Kristiansand–Haugesund koste ca. kr. 3.000 i bompenger. Vi er selvfølgelig veldig fornøyd med nye veier. Vi er vel den yrkesgruppa som får mest nytte av den nye veien. Vi vil bare beskrive at de nye bomtakstene vil påføre samfunnet store ekstrautgifter. Vi sparer

også penger i tid på framføring av varer, men dette kompenseres på langt nær av økte bomkostnader. Og så skal man være klar over at ser man et skilt med 110 km/t har lastebilen ikke lov til å kjøre fortere enn 80 km/t

Byvekstavalen – bompenger skulle øke med 50% Bompengene var inntil nylig 28 kroner utenfor rushtid og 42 kroner i rushtiden for en lastebil. Satsene er forslått satt opp med 50% til henholdsvis 42 kroner og 63 kroner. Det var tak på 50 passeringer pr. måned og 20% rabatt. Det vil si maks kr. 33 pr. passering (20% rabatt og 50 passeringer) som utgjør makspris pr. måned kr. 1.650 pr. bil. Ny pris foreslått i Bymiljøavtalen (nå byvekstavtalen) er kr. 63 uten rabatt og maks 60 passeringer pr. måned. Dette utgjør og kr. 3.780 per måned. For de som passerer bommen regelmessig og når makstak pr. måned, vil prisen øke fra kr. 19.800 pr. år til 45.360 pr. år. Det vil si en økning på 129% pr. bil. Det er viktig å ta med seg at tallene som kom til «høring» i Bymiljøavtalen hadde et forslag om en økning på 50%. Men da er ikke bortfall av rabatter (20%) og økning i antall (fra 50 til 60) passeringer før man når maks tak tatt med i betraktingen.

Om NLF NLF er den største nærings- og arbeidsgiverorganisasjonen for norsk landtransport av gods. NLF representerer 3.200 bedrifter, 20.000 lastebiler, 23.000 sysselsatte med en omsetning på godt over 30 mrd. kroner. NLF har medlemsbedrifter i alle fylker og har regionskontorer i Norge og et Brüsselkontor. NLF Agder og Rogaland har kontor på Mjåvann i Kristiansand og arbeider for lastebileiernes interesser i regionene. Styret i Agder ledes av Rita E Birkeland (Bendiks Transport). Hun har med seg Kai Werdal, Ole .T Løland (Agder Veitransport), Helge Gustafson, Kai Kristiansen (Storbilskolen), Dag Magne Grødum, Tor Magne Hansen, Rune Thorsen (Indre Agder Transport), Tor Bringsverd, Roar Osen og Eva Langeland. Det er mange viktige saker, men for å ta en nasjonal og en regional vil vi beskrive NLFs standpunkt i saken rundt transportkjøpers ansvar, den totale bompengebelastningen og Ytre ringvei/Gartnerløkka. Oppdragsgiver/transportkjøper må også ta ansvar. Vi har i de fleste Norske bedrifter et meget godt HMS-system. Vi har orden i våre systemer og pålagte rutiner. Når det derimot gjelder innkjøp, må bedrifter bli bedre. Når man skal bestille transport må man forsikre at det ikke er underbetalte sjåfører og dårlig skodde vogntog som kommer med varene eller som skal levere dine produkter. Både i forhold til «påseplikten» som alle innkjøpere av transport er underlagt og i forhold til bedriftens omdømme er det helt vesentlig at hele verdikjeden har en etisk standard som tilfredsstiller norske krav. Hovedleverandør skal påse at lønns- og arbeidsvilkår hos virksomhetens underleverandører er i overensstemmelse med gjeldende allmenngjøringsforskrifter. Bestiller har en tilsvarende påseplikt overfor sine leverandører i tilfeller der det ikke benyttes underleverandører. Denne bestemmelsen gjelder bare der bestiller driver næringsvirksomhet. Påseplikt innebærer at det skal iverksettes systemer og rutiner for å undersøke, og om nødvendig følge opp, at allmenngjøringsforskrifter etterleves. Påseplikten kan oppfylles for eksempel ved at det tas inn kontraktsklausuler om at arbeidstakere minst skal ha de lønns- og arbeidsvilkår som følger av allmenngjøringsforskrifter, og at dette følges opp gjennom innhenting av dokumentasjon på arbeidstakeres lønns- og arbeidsvilkår. Det ligge mye informasjon om transportkjøpers ansvar på Arbeidstilsynets nettsider. NLF har også et program som heter Fair Transport. I dette programmet ønsker vi å bistå bedrifter med å kjøpe trygg transport fra ansvarlige transportører. Du kan kontakte NLF og vi vil hjelpe deg videre.

Vi er ledende innen merking av veg og parkeringsplasser i Agder

Termotransport Langtransport G Containertransport

Distribusjon Express G Maskintransport

Din transportpartner

Jomåsveien 1047, 4820 Froland Tlf. 99 27 81 65 - E-post: post@agdervegmerking.no

BEHOV FOR DRIVSTOFF? Ta kontakt i dag for tilbud på diesel! VÅRE BILER LEVERER DIREKTE TIL DIN TANK. På våre 25 kortanlegg i Agder kan du fylle med både bankkort og ESSO ENERGI-kort.

Telefon 415 35 242 rita@bendiks-transport.no eller anna@bendiks-transport.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Samfunnssikkerhet og Ytre ringvei Samferdselssektoren står overfor et komplisert og sammensatt risiko-, trusselog sårbarhetsbilde. Sikkerhetsutfordringene er i stor grad knyttet til klimaendringer, storulykker og terrortrusler og -anslag. Samtidig blir IKT-sikkerhet, inkludert cybersecurity, stadig viktigere for å sikre et trygt og pålitelig transportsystem. Arbeidet med samfunnssikkerhet i sektoren har i utgangspunkt i tre overordnede mål: - Unngå store uønskede hendelser som medfører skader på person, miljø og materiell - Minske følgene av slike hendelser hvis de skulle oppstå - Sikre pålitelighet og framkommelighet i transport- og kommunikasjonsnettet, både i normalsituasjonen og under påkjenninger. For å møte en framtid med større klimatiske variasjoner vil myndighetene øke robustheten i transportinfrastrukturen gjennom betydelig innsats på drift, vedlikehold og fornying. Kristiansandsområdet er, og vil i lang tid framover være, en «anleggsplass» for ny infrastruktur (veier) både fra øst og mot vest. Nye Veier AS skal bygge Ytre Ringvei fra Narvika til Breimyr (Grauthelleren) innen 10–12 år. Statens vegvesen har ansvaret for å gjennomføre byggingen av ny vei fra Gartnerløkka til Kolsdalen. Denne veien innebærer ny havnegate, ny adkomst til havna og jernbanespor til havna. Byggingen skal starte opp i løpet av noen år (2023) under forutsetning av statlig og lokal finansiering (bompenger). I dag passerer mellom 40 og 45.000 kjøretøy disse stedene på veg inn til sentrum eller gjennom Kristiansand. Andelen tunge kjøretøy er på ca. 4000 lastebiler, som er 1500 flere lastebiler enn det passerer over Svinesund! Gamle beregninger viste at Ytre Ringvei ville ta ca. 30% av denne trafikken.

Køproblemer ut og inn i Kristiansand som følge av driftsstans av et kjøretøy I dag har vi anleggsvirksomhet rundt Varoddbrua og anleggsvirksomhet i forbindelse med oppgradering av tunnelene i Kristiansand. Gjennom de siste årene har vi erfaringer på hvor sårbart veisystemet er for uønskede handlinger. Dagens E18/E39 er en del av nasjonale transportkorridorer med forbindelse til utlandet via Kristiansand havn. Det er derfor ikke bare et kristiansandsproblem, men et nasjonalt ansvar for trafikkflyten inn til og forbi Kristiansand. Jeg savner en bedre koordinering mellom staten og statlige selskap for å se disse to veiprosjektene i et samfunns-

sikkerhetsmessig perspektiv. Det er vel ikke noe tvil om at en Ytre Ringvei vil avlaste prosjektet Gartnerløkka–Kolsdalen i forbindelse med trafikkomlegginger. I fortsettelsen kunne det være interessant å se på de samfunnsmessige konsekvenser i forbindelse med trafikkstans som skyldes uønskede handlinger. Vider hva dette medfører av ekstra belastning for miljøet i form av blant annet CO2 utslipp. Artikkelen har ikke berørt storulykker og terroranslag. Fantasien vil kun sette begrensninger på hva som kunne skjedd hvis…., men dette berører jeg ikke. VIDAR OSE SAMFERDSELSSJEF I VEST-AGDER

SAMFERDSEL OG TRANSPORT

Fra SAMS og sam SAMS (felles) vegadministrasjon innebærer at Statens vegvesen utfører både riksvegoppgaver for staten og fylkesvegoppgaver for fylkeskommunene. Ordningen med SAMS vegadministrasjon har virket i lang tid, og ble videreført også etter den omfattende omklassifisereringen av riksveger til fylkesveger i 2010. Vegdirektøren har lagt fram sin innstilling på hvordan dette skal gjennomføres. Virkedato er 1. januar 2020. Innstillingen er nå sendt ut på høring med frist i midten av juni. I juni 2017 gjorde Stortinget følgende vedtak: «Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå.» Flertallet i Kommunal- og forvaltningskomitéen pekte også på behovet for en utredning med formål om å sikre en forsvarlig overføring til fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2020. For fylkeskommunene er dette viktig i og med at fylkeskommunene får en viktigere rolle som samfunnsutvikler. Overføring av felles vegadministrasjon er en viktig del av regionreformen. Dagens utstrakte samarbeid bør utnyttes også etter 2020 der det er ressursmessig fornuftig, samtidig som man må sikre at fylkeskommunene får overført ressurser for å ivareta Stortingets intensjon. Som følge av anmodningsvedtaket har Samferdselsdepartementet gitt Vegdirektoratet i oppdrag å utrede overføring av fylkesvegadministrasjonen fra vegvesenet til fylkeskommunene med virkning fra 1. januar 2020. I oppdraget fra departementet er det blant annet klargjort at utredningen skal omfatte alle oppgaver som vegvesenet utfører for fylkeskommunene etter vegloven, ikke bare «planlegging og drift» slik det er formulert i anmodningsvedtaket. Kort oppsummert fikk vegvesenet mandat til å • kartlegge fylkesvegoppgavene som ligger til sams vegadministrasjon i dag • utarbeide skisse(r) til modell(er) for hvordan en overføring fra vegvesenet til fylkeskommunene kan gjennomføres • vurdere kostnader og konsekvenser av en overføring for vegvesenet og fylkeskommunene Samferdselsdepartementer anmodet Vegdirektoratet om også å utrede og syn-

liggjøre mulige positive og negative konsekvenser knyttet til en slik overføring av oppgaver. Utredningen viser at reformen kan utløse betydelige omstillingskostnader og risiko for langsiktige negative virkninger med økte kostnader og redusert effektivitet og kvalitet i oppgaveløsningen. Med bakgrunn i dette fremmer vegvesenet to ulike anbefalinger i rapporten: • Legger man til grunn Stortingets anmodningsvedtak er konklusjonen at overføring av fylkesvegoppgaver fra vegvesenet til fylkeskommunene er krevende, men mulig å gjennomføre. • Legger man til grunn utredningen som synliggjør konsekvensene av oppgavegjennomføringen, er anbefalingen at man viderefører dagens ordning, men i en ny og forbedret utgave. De aktuelle oppgavene utføres i dag gjennom ordningen med sams vegadministrasjon. Om lag 4000 ansatte i vegvesenet jobber i dag helt eller delvis med fylkesvegoppgaver. De ansatte som utfører oppgaver for fylkesvegdelen av sams vegadministrasjon har ofte også andre oppgaver knyttet til for eksempel riksveger, myndighetsoppgaver og sektoransvar. Ressurskartleggingen viser en beregnet ressursbruk til fylkeskommunene på 1510 årsverk i 2015, 1582 årsverk i 2016 og 1607 årsverk i 2017. Med bakgrunn i denne

AGDERNÆRING VISER VEI

økningen er det lagt til grunn et behov for at 1650 hele stillinger overføres til fylkeskommunene. For Agder tilsvarer dette 111 hele stillinger. Et viktig formål med regionreformen er å tilrettelegge for at det regionale folkevalgte nivået bedre kan bidra til økt samordning og koordinering av oppgaver. Det regionale folkevalgte nivået vil få en mer helhetlig rolle som samfunnsaktør ved å se virkemidler og oppgaver i sammenheng med hverandre – i tillegg til å kunne ta et mer helhetlig ansvar for de enkelte sektorområdene ved at virkemidlene innenfor den enkelte sektor samles hos fylkeskommunen, blant annet på samferdselsområdet. Ansatte i vegvesenet vil få gode arbeidsgivere i fylkeskommunene. I det videre arbeidet vil det være særlig viktig å legge til rette for at ansatte kan overføres til fylkeskommunene på en hensiktsmessig måte Summen av oppgaver som er foreslått overført til regionalt folkevalgt nivå vil styrke fylkeskommunenes muligheter til å lykkes i samfunnsutviklerrollen. Forslagene vil også bidra til utvikling av demokratiet på regionalt nivå. Overføringen av fylkesvegadministrasjonen er en viktig del av de aktuelle forslagene. VIDAR OSE SAMFERDSELSSJEF I VEST-AGDER

mling

ALT INNEN TRANSPORT Tank - Tipp - Bulk

Stallemovegen 63, 4715 Ă&#x2DC;vrebĂ¸ Tlf. 91 86 54 72 E-post: 57oddvar@online.no

Lorem ipsum Samferdselsavdelingen i Vest-Agder fylkeskommune har planleggingsog forvaltningsansvaret for kollektivtrafikk, fylkesveier, arealbruk samt transportsamarbeidet og byvekstavtale for Kristiansandsregionen.

SAMFERDSEL OG TRANSPORT

LINDESNES FÅR EU UNDERVANNSRES UNDER åpner våren 2019, og vil bli Europas første undervannsrestaurant! VidUNDERet tar sikte på å bli verdens beste og mest ettertraktede i sitt slag. Som attraksjon og nyskaping har restauranten fått stor medieoppmerksomhet, og nyheter om prosjektet er publisert i medier over hele verden. Denne artikkelen tar for seg selve restaurantens utforming, med hovedfokus på bærekonstruksjonen og de ingeniørmessige utfordringene dette har gitt prosjektet. Brødrene Stig og Gaute Ubostad er byggherrer, arkitekt er Snøhetta og ansvarlig for byggeteknikk i prosjektet er Asplan Viak. Marine simuleringer er utført av CoreMarine. BRG og Submar Group er inne som de største på entreprenørsiden. Over 40 firmaer er innom prosjektet, og det er engasjert eksperter innen opplevelsesdesign, bølgesimuleringer, lysdesign, marin akustikk, marinbiologi, marine løsmassefyllinger, byggeteknikk og arkitektur. Konseptet ved UNDER er tredelt; et marinbiologisk mangfold på nært hold, en gastronomisk opplevelse og det ypperste av byggeteknikk i et uvant miljø. Konstruksjonen vil fortone seg som et grov betong-profil som dykker ned i sjøen fra Terneholmen ved Båly i Lindesnes, med inngangsfasade av trematerialer.

ET SPETAKULÆRT syn møter spisegjestene i undervannsrestauranten UNDER som åpner Innvendig rommer byggverket tre etasjer; inngangsnivå med foajé, en messaninetasje med bar, og nederst restaurantflaten med kapasitet på inntil 100 gjester. Det vil være utstrakt bruk av trematerialer på innvendige flater. Fra restauranten og over mot land etableres en landgang i brunert stål. Restaurantens frontvindu vil ha et areal på ca. 3.0 meter x 10.5 meter. Konstruksjonen er bygd opp med et ytre skall i betong (omtrent som en kulvert i løsmasser), som står (tilsynelatende)

Inngangen til restauranten senker seg i sjøen.

TEGNING: MIR/SNØHETTA

på havbunn med bunnplaten seks meter under havoverflaten. Bunnplate og vegger har en tykkelse på 0.5m, og støpes vanntett. Bunnplatens utbredelse er ca. 12x26 meter, og konstruksjonen har en total høyde på 16 meter fra underkant bunnplate til topp tak ved inngangsparti. Ytre skall skal motstå naturkrefter som tidevann, bølger, snø, vind og temperaturvariasjoner. Innenfor ytre betongskall, etableres et «bygg-i-bygget»; et slags innvendig selv-

På værutsatte Lindesnes bygges nå Europas

UROPAS FØRSTE STAURANT! pionérarbeid og flere Petter Smartløsninger har vært nødvendig. Restaurant-konstruksjonens ytre skall støpes på lekter som ligger ved kaia på Båly. For hver støpeetappe ballasteres lekter for å sikre optimale støpeforhold. Samtidig forberedes sjøbunn mht graving og sprengning. Når tida er kommet til installering, taues/vinsjes lekter med ytre konstruksjon ut mot endelig plassering, og senkes ned til sjøbunn, hvor den sikres og fundamenteres med stålkjernepeler. Videre utvendig etableres en marin steinplastring rundt konstruksjonen, som et ledd i å tilbakeføre sjøbunn til et stabilt, opprinnelig nivå. Det blir monteres en landgang over til konstruksjonen, og til slutt utføres de innvendige arbeidene. Det har vært mange utfordringer i prosjektet, som har gitt prosjektledelsen hodebry:

dørene våren 2019.

TEGNING: MIR/SNØHETTA

stendig hus, hvor selve restauranten utformes. Det etableres en ventilert sone mellom ytre skall og innvendige konstruksjoner. Den ventilerte sonen skal sikre mot kondens og potensielle vanninntrenginger, men innvendige bygg sikres også som tett konstruksjon ut mot ventilert sone. Etasjeskillere og trapper etableres i betong, vegger i stål og tre. Det finnes ingen konkrete veiledere for denne typen bygg. Det har medført

første undervannsrestaurant.

FOTO: AINA REGINA

1. Prosjektets utforming og koordinering har vært omfattende (samspill av beste sort); mange parter som ikke er vant til å samarbeide. 2. Regelverk – er dette onshore eller offshore - Norsk standard eller DNVstandard? 3. Konstruksjonens spesielle utforming, herunder front- glassvegg. 4. Byggemetode og installasjon. 5. Værpåvirkningen/bølgebelastning; hvordan implementere et såpass komplisert lastbilde til en bygningskonstruksjon. 6. Fukthåndtering og bygningsfysikk.

Sett fra utsida.

Kjøkkensjef Nicolai Ellitsgaard skal lede staben i UNDER. FOTO: STIAN BROCH 7. Sikre konstruksjonens bestandighet; herunder vanntetting og betongteknologi. 8. Offshorearbeid uten offshoreøkonomi. 9. Grunnens beskaffenhet, fundamentering. 10.Marin løsmassefylling (et komplisert fagområde). UNDER skal senkes i vannet sommeren 2018 – vi gleder oss!

TEGNING: MIR/SNØHETTA

RESTAURANT UNDER

Vi leverer og utfører alt i sanitær-, varme-, kjøle-, elektro- og automatikkanlegg

Vi har utført grunnarbeider både på land og under vann ved Underprosjektet i Lindesnes

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Tlf. 91 65 84 84 Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Tlf. 38 33 11 33 Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord Tlf. 47 82 22 33

BRØDRENE HADDELAND AS

Sommerkroveien 6A,4515 Mandal Tlf. 38 26 45 00 (Rør)

Industrig. 35, 4480 Kvinesdal Tlf. 474 83 797 - sondre@brodrenehaddeland.no

www.tratec.no

Gismerøyveien 229, 4515 Mandal Tlf. 38 26 78 10 (Elektro)

Vi beregner UNDER!

AGDERNÆRING VISER VEI

Rejlers Norge selger Rejlers Telecom til OneCo Rejlers Norge selger datterselskapet Rejlers Telecom AS til OneCo. Avvikende rammebetingelser fra kjernevirksomheten i Rejlers Norge gjør at videre vekst best kan utløses med nytt eierskap. Avtale om salg av Rejlers Telecom AS Rejlers Norge AS har signert avtale med OneCo AS om salg av virksomheten Rejlers Telecom AS. Avtalen innebærer at OneCo overtar selskapet med 87 ansatte og årlig omsetning på ca. 120 mill. kroner. Overtakelsen har operativ virkning fra 15/6-18, og er avhengig av konkurransetilsynets godkjennelse.

Sterk og solid plattform for videre vekst – Rejlers Telecom jobber innenfor et svært spennende område, og en bransje i stor endring. Utviklinga til selskapet det siste

RESTAURANT UNDER

Rør- og ventilasjonsarbeider prosjekteres og utføres av

ERV Teknikk Lyngdal as Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

RESTAURANT UNDER

året har vært formidabel, grunnet høy kvalitet i kundeleveransene, stort engasjement blant medarbeidere og ikke minst en målretta ledelse. Selskapet er gjennom dette etablert med en sterk og solid grunnplattform, sier Thomas Pettersen, adm.dir. i Rejlers Norge.

Passer svært godt for OneCo Vi må imidlertid erkjenne at Rejlers Telecom AS har avvikende rammebetingelser, ulike forretningsmodell og få synergier med de øvrige satsningsområdene vi har i Rejlers Norge. Vi mener derfor at Rejlers Telecom AS passer svært godt inn i OneCo, der telekom-virksomhet er en del av konsernets kjerne. Dette vil komme alle medarbeidere og kundene til gode, gjennom at ny eier vil være i stand til å tilføre vesentlige synergier som igjen vil bidra til den videre utviklinga, sier Thomas Pettersen. – OneCo er svært godt fornøyd med å kunne styrke vår satsing i telecom-markedet med å få med Rejlers Telecom med på laget, sier konsernssjef i OneCo Marvin Jensen. – Dette vil bidra til at vi både kan øke bredden og kapasiteten i leveransene til våre kunder. Samtidig ser vi at den kompetansen som tilføres OneCo gjennom Rejlers Telecom sammen med den kompetansen vi har i OneCo vil gi oss et særdeles godt utgangspunkt for å møte den utviklingen dette markedet står ovenfor, sier Marvin Jensen.

OM OneCo OneCo er godt etablert i Norge og Sverige med 850 ansatte og har en omsetning på ca. 1,5 mrd NOK. Hovedelen av OneCos virksomhet i det norske markedet drives idag innen kritisk samfunnsinfrastruktur som elkraft og telenettet. OneCo er etablert i Sverige gjennom OneCo Sverige AB og ambisjonen er å ta en tilsvarende posisjon i det svenske markedet. Om Rejlers Embriq Rejlers Norge leverer tjenester til kunder i hele Norden og er representert i alle de største byene i Norge samt Motala og Göteborg i Sverige. Etter salget av Rejlers Telecom AS vil gjenværende virksomhet ha ca. 250 ansatte med en forventet årlig omsetning på ca. 430 millioner kroner. Selskapet har unik kunnskap på digitalisering i kombinasjon med rådgivende forretningskompetanse på bransjene det jobbes med. Rejlers bidrar til forretningsmessig gevinst for kundene gjennom digitalisering av fysisk infrastruktur, smarte valg og strategisk bruk av IT innenfor fokusområder som Energi, Retail, Mobility, Building og Telecom. Rejlers Embriq inngår i konsernet Rejlers som har 75 års erfaring som rådgivende kompetanseleverandør til nordisk næringsliv, og som er børsnotert på NASDAQ QMX i Stockholm.

GLENCORE NIKKELVER VINNER AV SØRLANDET Raffineringsverket er kåret til den beste på Sørlandet innen smart energibruk – Det er mange som er dyktige på energieffektivisering på Sørlandet, så det å vinne Sørlandets Energipris er ekstra gjevt for oss. Anerkjennelsen er motiverende for det videre arbeidet med smart energibruk, og inspirerer til å fortsette å sette ambisiøse energimålsetninger, sier direktør for Operational Excellence i Glencore Nikkelverk, Kai Johansen.

Basert på nominasjoner fra fagfolk i ulike bransjer har en fagjury fra LOS Energy kommet frem til at Glencore Nikkelverk er blant de beste på Sørlandet innen smart energibruk. Treforedlingsbedriften Huntonit AS, iskremprodusenten Hennig Olsen og betongelementprodusenten Contiga ble utkonkurrert i finalen av Sørlandets Energipris.

Utgjør en vesentlig forskjell Glencore Nikkelverk har satsa systematisk på energieffektivisering og energiledelse siden høsten 2013. Johansen trekker fram innføring av nye strukturer og arenaer for forbedringsarbeid og et stort engasjement og forbedringsvilje blant Nikkelverkets ansatte som viktige drivere for at Glencore Nikkelverk har lykkes i sin satsing. ENOVA har også vært svært viktig for å få gjennomført større energiprosjekter. – Sist men ikke minst har vi også etablert et kompetent og engasjert

Jørn Jacobsen (t.v) og Kai Johansen (t.h) mottok prisen på vegne av Glencore Nikkelverk. Her sammen med adm.dir i LOS Energy, Atle Knudsen. 18

FOTO: VICTORIA NEVLAND

AGDERNÆRING VISER VEI

energiteam som støtter energisatsinga ute i avdelingene og som er pådrivere for videreutvikling av vårt energiledelsessystem. Det er summen av alle små og større forbedringer som til slutt utgjør en vesentlig forskjell. På bare litt over fire år har vi redusert energiforbruket betydelig, samtidig har vi forbedret både produktkvaliteten og stabiliteten i prosessene våre, sier Johansen. Prisen ble delt ut under LOS Energy Day på Sørlandet. Blant tidligere vinnere av Sørlandets Energipris er Kristiansand kommune, Eramet Norway Kvinesdal og ASKO Agder.

RK ER ÅRETS TS ENERGIPRIS Framtidas industrivinnere Sørlandets Energipris skal gå til en virksomhet som er blant de beste på Sørlandet innen energieffektivisering og energiledelse. I fagjuryens begrunnelse er det lagt vekt på at bedriften har jobba systematisk med dette over flere år og oppnådd vesentlige energibesparelser, samtidig som de har skapt gode ambassadører blant de ansatte. – Glencore Nikkelverk er en ærverdig bedrift som bygger på over hundre år gamle tradisjoner på Sørlandet, men som har lykkes med å utvikle en konkur-

ransedyktig virksomhet i et krevende internasjonalt marked. Raffineringsverket har over flere år satset systematisk på grønn og bærekraftig verdiskapning, og implementert flere tiltak for å redusere sitt energiforbruk. Ledelsen har hele veien vært dyktig til å skape internt engasjement og forståelse for at det er viktig å jobbe med energieffektivitet og energiledelse blant de ansatte. Dette er en viktig forutsetning for at de har lykkes i sin satsing, og at de har gode resultater å vise til. – Glencore Nikkelverk er en verdig vinner av Sørlandets Energipris, sier administrerende direktør i LOS Energy og juryformann, Atle Knudsen.

Om Sørlandets Energipris Sørlandets Energipris deles ut av energileverandøren LOS Energy. Kandidatene er valgt basert på nominasjoner, og det er en fagjury som utnevner vinneren. Det er fjerde gang prisen deles ut. Tidligere vinnere er blant annet Kristiansand kommune, Eramet Norway Kvinesdal og ASKO Agder.

Om LOS Energy • Kjernevirksomheten til LOS Energy er å redusere energikostnadene ved å selge, forvalte og identifisere energiløsninger tilpasset kundens behov. • Selskapet er en av de ledende energileverandørene i Norden med ansvar for en kundeportefølje på over 20 TWh (årsforbruk til ca. 1,3 millioner husholdninger). • LOS Energy er et heleid datterselskap av Agder Energi AS med kontorer i Oslo, Kristiansand, Södertälje, Gøteborg og Arendal. • I flere år har virksomheten toppet EPSI Rating Norges uavhengige kundetilfredshetsanalyse.

Om Glencore Nikkelverk • Glencore Nikkelverk er et raffineringsverk i Kolsdalen utenfor Kristiansand sentrum. • Verket foredler nikkel, kobber og kobolt, samt mindre mengder edelmetaller som finnes i råvarene. Svovelsyre produseres som et biprodukt. • Med omkring 500 ansatte er nikkelverket en av Sørlandets største industriarbeidsplasser • Verket ble grunnlagt i 1910, og ble i 2006 kjøpt av Xstrata som siden er fusjonert med Glencore.

ENERGI OG MILJØ

Soldrevne gatelys og e Vinteren 2018 ble de første soldrevne gatelysene tatt i bruk av Kristiansand kommune ved Tretjønn på Gimlekollen. Det er BTG AS med adresse Birkeland som står for utvikling og markedsføring av dette soldrevne gatelyset som fungerer i nordiske forhold med lite sol, kulde og snø i vinterhalvåret. Kommunen testa også andre soldrevne gatelys, men de andre bestod ikke testen. Med soldrevne gatelys slipper man å strekke kabel til og mellom stolpene, i lufta eller i grøft, og på den måten både forenkler man monteringsarbeidet, kutter kostnadene vesentlig og reduserer inngrepene i naturen.

BTG AS ble etablert i 2015 med forretningsidéen å utvikle og levere innovative og lønnsomme solcelleløsninger for privat og offentlig bruk. Bedriften eies og drives av Arne Knudsen og Trygve Raen. Arne Knudsen har over 30 års erfaring innen tekniske områder og har tidligere blant annet vært leder av servicedivisjonen i TTS-konsernet og vært daglig leder i produksjonsbedriften TTS Marine Shanghai. Trygve Raen er utdanna sivil- og samfunnsøkonom fra NHH og har vel 15 års erfaring innen økonomi og ledelse både nasjonalt og internasjonalt. – Selskapet starta med å tilby rimelig solcelleprodukter med god kvalitet til kunder i Nigeria og Kamerun, forteller direktør Trygve Raen. – Siden oppstarten har selskapet levert solcelleløsninger til flere tusen kunder. Vi vil hevde at vår virksomhet illustrerer at solcelleteknologi både kan være løsning på energikrisen i Nigeria og Kamerun, bidra til å redusere våre globale miljøutfordringer og være en lønnsom investering både i Afrika og her i Norden. I Nigeria har selskapet også selv tatt i bruk kjøretøy som er 100% soldrevet. Disse kjøretøyene, som går på egenutvikla solenergiløsning, blir brukt både til å frakte gods og personell. Ikke bare går kjøretøyene på fornybar energi, men med null i drivstoffutgifter er de også gode for lommeboka!

Gatebelysning I 2017 gikk bedriften i gang med å utvikle et gatelys drevet av solenergi beregna for nordiske forhold. Nyskapningen fikk produktnavnet Ilume gatebelysning og er tilpassa for bruk i parker, gangstier, lysløyper, havneområder, hytteområder, snarveier, bussholdeplasser og andre uteområder som trenger belysning. I samarbeid med Kristiansand

ILUME SOLDREVET GATELYS under vinterlige forhold på Gimlekollen i Kristiansand.

AGDERNÆRING VISER VEI

egenprodusert strøm kommune ble de første utgavene av Ilume gatelys testa på Gimlekollen. Etter en vellykka testperiode blir nå produktet lansert på det nordiske markedet. – Designet og kapasiteten gjør at vi mener å ha utvikla et robust solcelledrevet gatelys med stor kapasitet, forteller Raen. – Tester viser at lampa kan lyse i over 20 dager uten direkte sollys. Videre gir to timer direkte sollys nok energi til at lampa kan lyse i tre dager midt på vinteren! Som liten og ny aktør er vi også stolte over å kunne si at stolpene til Ilume kommer fra en annen liten og relativt nyetablert lokal aktør, birkenesbedriften Tre3, som satser på foredling av tre. Vi synes selvsagt det er et stort pluss at stolpen kommer fra lokal norsk skog og er helt ubehandla, da dette er mer miljøvennlig, legger Raen til. – Vi har som mål å bli blant de ledende leverandørene av soldrevne gatelys i Norden, samtidig som vi vil styrke vår posisjon som leverandør av andre solenergiløsninger. Våre produkter er retta både mot private husholdninger, bedrifter og offentlige instanser.

Null i strømkostnad og lave investeringskostnader Med et Ilume gatelys vil en ikke ha noen løpende strømregninger. Videre er det slik at et vanlig gatelys krever kabel, enten i luftlinje eller i grøft til og mellom lysstolpene. Dette slipper man med Ilume soldrevet gatelys.

Solcelleløsninger for små og store bygninger og anlegg – Dette er interessant for mange husog byggeiere, sier den andre gründeren i BTG AS, Arne Knudsen. – Vi legger til rette slik at det aller meste av arbeidet kan utføres av kjøperen hvis ønskelig. Med litt veiledning mener vi montering av solpanel ikke trenger å være vanskeligere enn å legge takstein. Vi ordner med at den delen av arbeidet som kreves utført av autorisert elektriker/autorisert installatør blir utført forskriftsmessig. Produktet har

GRÜNDERNE Arne Knudsen og Trygve Raen har som mål å gjøre BTG AS til en av Nordens ledende leverandører av soldrevne gatelys.

lang levetid og gode garantier. Med systemet følger et webgrensesnitt som lar eieren følge med på hvor mye strøm som produseres. – Hvor mye produserer et solanlegg? – Tommelfingerregelen er at anlegg i Sør-Norge installert på solrik sydøstvendt plass og på riktig måte produserer rundt 1000 kw i året pr. kw solpanel installert. – Kan eventuell overskuddsstrøm selges? – Det du produserer og ikke selv bruker, dvs. det du har av overskuddskraft, kan selges til en strømleverandør. For å kunne gjøre dette må du først tegne en plusskundeavtale med nettselskapet. Det er også lurt å sjekke hva de ulike strømleverandørene tilbyr. Noen strømleverandører tilbyr å kjøpe for spotpris mens andre tilbyr ca. 1 kr pr. kw. – Er solcelleanlegg lønnsomt? – Vi skal ikke påberope oss å være eksperter på framtidige strømpriser, for det er vi ikke! Men selv om vi legger til

grunn relativt moderate prognoser for strømpriser, vil et anlegg være lønnsomt! Hvor lønnsomt avhenger av hvor mye strøm anlegget produserer gjennom levetida, hva investeringskostnaden er og utviklinga på strømprisene, svarer Knudsen. – Vi har de siste åra sett stadig økende energipriser og jeg tror de aller fleste som monterer ett av våre alternativer vil se at investeringene er lønnsomme. I tillegg er du med på å bidra til det grønne skiftet. Er du interessert i mer informasjon er det bare å besøke vår nettside, oppfordrer han til slutt.

ENERGI OG MILJØ

VENNESLABEDRIFT BYTTER TIL LED

Huntonit AS skal redusere strømforbruket til belysning med 80% Fra venstre Halvor Stavdal og Steinar Sjøberg fra Huntonit AS og salgssjef Steinar Habostad fra Avitell AS, Kristiansand.

Huntonit AS, eller «Wallboarden» som den ofte omtales lokalt, er i dag den største private arbeidsgiveren i Vennesla og blant Sørlandets største byggevareprdusenter. Initiativet til wallboardfabrikken ble tatt av Vennesla kommune i 1946 og de første trefiberplatene forlot maskinene 12. mai 1950. Venneslabedriften leverer mest ferdigbehandla interiørprodukter for vegg, tak og gulv, men et av de eldste produktene, oljebehandla undertakplater (sutakplater), har vært en del av produksjonen siden 1973. Det meste av produksjonen går til det norske markedet, men ferdigbehandla plater selger også bra i både Skandinavia og en del

andre europeiske land. I dag er Huntonit AS landets eneste produsent av harde trefiberplater.

Miljøbevisst bedrift – Vi er i dag Venneslas største forbruker av el-kraft, forteller avdelingsleder videreforedling Halvor Stavdal i Huntonit AS. – Vi forbruker like mye energi som samtlige privathusholdninger i kommunen gjør til sammen, og leter derfor hele tida etter muligheter for å redusere energiforbruket. Bedriften har bl. a. investert i varmegjenvinningsanlegg og leverer vann til oppvar ming av flere bedrifter i nabolaget. Nå er vi i gang med å bytte ut de gamle lysarmaturene i produksjonslokalene og erstatte disse med energigjerrig LED-belysning. Dette er et viktig tiltak som ikke bare reduserer strømforbruket; lysningsmålinger i de lokalene vi har foretatt utskiftinger viser at lysemengen har økt med mer enn 200% – selv om antall lyspunkter er mer enn halvert!

GAMLE LYSARMATURER erstattes med energigjerrige og lyseffektive ledlamper.

LED-lys Det er ikke bare for å bedre økonomien vi må sparer strøm. I framtida vil energibehovet sannsynligvis være langt større enn hva det er i dag og det er viktig å være bevisst på hva energien brukes til. Vi ser stadig nye energibrukende apparater og innretninger dukke opp på markedet og det er all grunn til å regne med at strøm blir en ettertrakta vare og prisen på denne kan øke i åra som kommer. I ei vanlig glødepære er det kun ca. 5% av energien som blir til lys. Resten blir varme – som i alle fall i sommerhalvåret er til lite nytte. Heldigvis er glødepærene borte fra markedet og de mer energigjerrige LEDlyskildene er i ferd med å overta. Når det gjelder lysstoffrør er lyseffekten noe bedre, men også disse lyskildene komme dårlig ut når det gjelder energitap og lysmengde.

FRA TØMMERSTOKK via oppmalt tre...

til trefiberplater som viderebehandles...

Mye penger å spare Det er kristiansandsbedriften Avitell Elektro AS som har ansvaret for lysprosjektet på Huntonit AS og står både for leveransene og de elektriske installasjonsarbeidene. – Avitell har ca. 250 ansatte på landsbasis. Av disse er 76 ansatte ved avdelinga i Kristiansand og seks i Mandal. Vi er størst her i sør når det gjelder energiopptimalisering og sentrale driftssystemer og en av landsdelens store elektroinstallatører, sier salgssjef Steinar Habostad. I tillegg til elektroinstallasjoner leverer selskapet også tjenester innen belysning, it, lyd, video, kjøling mm. – Vi har utført liknende oppdrag både for private virksomheter og offentlige institusjoner og våre ansatte har god erfaring med energispareoppdrag. Når vi får et oppdrag som dette

hos Huntonit i Vennesla, går vi inn og vurderer hva som kan gjøres uten store investeringer. Det kan være enkle tiltak som styring av lys og varme ved bruk av tidsstyring og bevegelsessensorer. Tenk bare hva et par timer med unødvendig lys og varme hver dag i en stor bedrift koster i løpet av et år! På Huntonit AS skal de gamle lysstoffrørene bytte ut med LED-lyskilder. Totalt 280 lysarmaturer demonteres og erstattes av 157 LED-lyskilder. – Strømforbruket reduseres med ca. 80% opplyser avdelingsingeniør elektro/prosjektleder Paul Ivar Landa. – Investeringer uten støtte fra ENOVA ville hatt en tilbakebetalingstid på seks til sju år, men med enovastøtte ligger det an til kun å ta tre til fire år. En annet betydelig moment er HMS, da arbeidet med lysrørbytte og reingjøring i en takhøyde på seks til sju meter reduseres. Dette er en jobb som er blitt utført under revisjonsstans på sommeren De nye LED-lyskildene fra Glamox har ei garantert levetid på minst 100.000 timer og driverne skal vare mer enn 120.000 timer. Reingjøring av lyskildene kan nå gjøres med høytrykksspyler og vi regner med at det skal gå ti til tolv år før vi trenger å tenke på å finne fram liften for å skifte «pærene», så det er lett å regne seg til at også dette er med på å gjøre investeringa lønnsom. I områder hvor det er lite folk til stede, som lagerområder ol. blir det installert bevegelsessensorer som ytterligere skal være med på å gjøre belysninga energigjerrig.

til ferdig profilerte og malte interiørplater.

Glamox i80 – basert på genialt design Med i80 leverer vi det beste av det beste! Please refer to our website for information about our 5 year warranty.

Glamox i80 er en familie av IP66 LED-industriarmaturer for utenpåliggende og nedhengt montering eller i himling ved bruk av innfellingsramme. Kan brukes i temperaturer (Ta) fra 50 °C ned til -40 °C. Glamox i80 er basert på genialt design, materialer av høy kvalitet og det ypperste innen LED-teknologi.

EOS: ENKLE GREP. STOR AVKASTNING

AGDERNÆRING VISER VEI

ENERGI OG MILJØ

ARBEIDET MOT ARBEIDSKRIMINALITET MÅ STYRKES

De useriøse aktørene i byggebransjen må bort! «Arbeidskriminalitet: Effektivt samarbeid må styrkes.» Dette var overskriften på et synspunkt i Fedrelandsvennen den 16. mai. Jeg har vært næringspolitisk talsmann for Kristiansand Håndverkerforening i fem år og foreningens sekretær i over 20 år. Jeg har god og jevnlig kontakt med landets øvrige håndverkerforeninger og kan påberope meg å ha god innsikt i håndverksbransjens utfordringer. Utfordringene er store over hele landet og bransjen lider under svindel, sosial dumping og kriminalitet. Dette går direkte ut over etablerte håndverksfirmaer og svekker bl. a. også deres muligheter for å ta inn flere lærlinger. De nye A-krim sentrene som er opprettet er et nødvendig og meget bra tiltak. Jeg slutter meg helt og fullt til det som framgår av headingen : «Effektivt samarbeid må styrkes.» Videre står det : «Vi må videreutvikle a-krimsentrene på en måte som gjør det enda vanskeligere å drive med samfunnsskadelig virksomhet» Om A-Krimsentrene skal bli maksimalt effektive i forhold til privatmarkedet, er det helt nødvendig at de får et etablert samarbeid med håndverksbransjen. Håndverkerne har vesentlig større oversikt over hvor det foregår ulovlige arbeider Ser du et slikt stillasverk er det god grunn til å anta at det og vi besitter derfor en viktig innsikt som kan styrke A-krims ikke er seriøse håndverkere som utfører arbeidet. arbeid. Det private renoveringsmarkedet i Norge utgjør ca. 70 forsøksperiode på to år. Vi skulle klart dette med et budsjett på milliarder pr. år, og betyr mye for håndverkernæringen. kr 600.000 pr år. Vi skulle klart å hente kr 200.000 fra bransjen I Trondheim har de gjort noe med dette. For fire år siden og arbeidstakerorganisasjoner, men måtte hentet resten fra det etablerte man en «Uropatrulje» som bestod av en person som offentlige. Vi ba derfor om 200.000 fra Kristiansand kommune på heltid skal avdekke ulovlig arbeid, spesielt i privatmarkedet. pr. år i to år, og ville da hatt gode muligheter for å få kr 200.000 Vedkommende følger klare, etablerte spilleregler og er underfra fylkeskommunen. lagt en styringsgruppe. Vi har hatt en rekke møter hvor alle har vært positive til En tidligere malermester ble ansatt og finansiert gjennom et saken. Men da vi i fjor søkte kommunen om 200.000, ble saken spleiselag som bestod av foreninger, arbeidstakerorganisasjobehandlet i kommunalutvalget hvor Høyre og Krfs fire reprener og bedrifter. Det første året var et prøvesentanter stemte mot bevilgning, mens AP år, men ble raskt en fast ordning da man så foreslo en bevilgning på kr 300.000. Derved Det private hvor mye som ble avdekket. De har et vi muligheten til å få på plass en budsjett på ca. 1,2 mill. renoveringsmarkedet mistet uropatrulje i Kristiansand i denne omgang. Uropatruljen avdekker svært mange ulovlige arbeider og sender sin dokumentai Norge utgjør ca. 70 Vi kjenner ikke tallene, men det må være et stort økonomisk løft å etablere et A-Krim sjon med kommentarer forløpende videre til milliarder pr. år! senter. A-Krim som følger opp sakene. I A-Krims Dersom en etablering av en uropatrulje egen rapport for 2016 fremgikk det at ville effektivisert A-krim slik den har gjort i Trondheim, burde 70–80% av de sakene de hadde jobbet med det året var spilt det vært en naturlig offentlig oppgave å bidra med finaninn av Uropatruljen. Skatt Midt hevder at de har hentet inn sieringen. vesentlige skatteinntekter på grunn av patruljens innsats. Resultatet ville gitt : Et styrket og mer effektivt A-krim, Kristiansand har 90.000 innbyggere mot Trondheims mindre kriminalitet, økte momsinntekter, økte skatteinntekter, 190.000, så det sier seg selv at vi ikke har de samme muligflere lærlinger i bedrift. hetene til å etablere et tilsvarende spleiselag. Vi har likevel PER ANDERS OLSEN NÆRINGSPOLITISK TALSMANN forsøkt å få på plass en Uropatrulje med en halv stilling i en KRISTIANSAND HÅNDVERKERFORENING

Muliggjøring Multiconsults akustikkmiljø er et av Norges største og ledende fagmiljø innen akustikk, støy og vibrasjoner. !"#$%&'()*#$%!+)),*!-(./,%0)*,!1(2!0$$,! 103$&3,!/2(4$,.*%&$$&)3,2!-)5%%,%!%&$!0-#*%&--6! støy og vibrasjoner, inklusive ledelse av større sammensatte (//307,28! Vi arbeider med støy fra havner, veger og &)9#*%2&6!*0.%!/2(*:,-%,2,2!3(9,!$591(2;($9! &!0$$,!%5/,2!453)&)3,2!*(.!*-($,26!;,$*,45336! næringsbygg og boliger.

www.multiconsult.no

OPTIMALE LØSNINGER KREVER ERFARING OG KOMPETANSE (OG SOLID LOKALKUNNSKAP) www.ramboll.no

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, samferdsel & byutvikling, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting.

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Årbøker Medlemsblader Brosjyrer Logo

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet. Vår kunnskap bidrar til et mer vedifullt samfunn

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

5.300

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder www.norconsult.no

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.500.8.000.14.000.-

Telefon 38 02 16 12 - 90 17 66 81 Henrik Wergelands gt. 50B Postboks. 384, 4664 Kristiansand Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

post@gpartner.no 27

NM FOR UNGDOMSBEDRIFTER:

Aleksander Lien daglig leder

Tharald Lundvall rådgiver

Lill-Margrethe Stene rådgiver

Vemund Ruud rådgiver

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. Ungt Entreprenørskap Agder (UE Agder) inspirerer og kvalifiserer framtidens verdiskapere på Agder. UE Agder er brobygger mellom skole og arbeidsliv og pådriver for entreprenørskap – i hele utdanningsløpet. Gjennom erfaringslæring, kreativitet, samarbeid og tverrfaglighet kvalifiserer vi framtidens verdiskapere til arbeidslivet. Det er et langsiktig mål å bidra til økt etableringsrate, innovasjon og forretningsutvikling i virksomheter på hele Agder. UE Agder involverte mer enn 10 000 elever og studenter i 2017, og nærmere 600 frivillige fra lokalt arbeids- og næringsliv bidro overfor de unge gjennom UEs programmer. 1 200 lærere har i løpet av 2017 tatt pedagogiske utfordringer gjennom entreprenørskapsaktiviteter i skolen på Agder. 28

Arendal-, Risørelever helt i to Ungdomsbedrifter fra Agder hevdet seg også denne våren helt i toppen på NM for Ungdomsbedrifter! 1. plass til GreenBags UB fra Flekkefjord videregående skole i den prestisjetunge kategorien; Beste regnskap. 3. plass til Lett UB fra Arendal videregående skole i kategorien Innovasjonsprisen En god 3. plass til Moe & Dalen UB fra Risør videregående skole i konkurranse om Beste utstilling. 26.–27. april konkurrerte de beste ungdomsbedriftene fra hele landet om heder og ære på Norges Varemesse. Elevene fra Flekkefjord videregående skole, Arendal videregående skole og Risør videregående skole var i forkant kvalifisert gjennom strålende innsats i egen fylkesmesse på Agder.

Beste regnskap – beundringsverdig kontroll Jentene i GreenBags UB setter fokus på bærekraft gjennom eget design og salg av fairtrade handlenett i økologisk bomull. Dette er sensasjonelt nok tredje gang at entreprenørskapselever fra Flekkefjord går helt til topps i denne konkurransekategorien. – Vi er utrolig takknemlig for å ha nådd så langt, og fått bidra med en grønnere

hverdag for mange! I tillegg er vi stolte over å kunne si at vi hadde «Norges beste regnskap». Dette er mye takket vår fantastiske lærer Ellen Netland, og vår økonomiansvarlig Ingrid som har lagt ned mange arbeidstimer. Vi takker Ungt Entreprenørskap for et spennende og lærerikt år, sier Rebekka Eie Petersen, daglig leder i GreenBags UB «Bedriften har klart å holde beundringsverdig kontroll over et svært omfattende regnskap med mange bilagstyper. Regnskapet og dokumentasjonen er gjennomgående veldig oversiktlig og ryddig. Bedriftens rutiner for avstemming og kontroll er gode. Regnskapet reflekterer den økonomiske virkeligheten i bedriften på en god måte. Regnskapsansvarlig svarer godt på spørsmål om regnskapet og viser sterk regnskapsforståelse», sier juryen i sin begrunnelse. Øivind Strømme, leder i SMSØ delte ut prisen.

Innovasjonsprisen, lett for alle å like! Lett UB utvikler kaffe, kakao og solbærtoddy i tablettform – man trenger kun varmt vann til oppløsning. De første prototypene av lokalprodusert emballasje i eik er på plass, og de jobber for salg til prioriterte målgrupper. Flere av bedriftens medlemmer er nå motiverte for å ta forretningsidéen videre, etter at ungdomsbedriften skal avvikles før sommeren. Det ble en sterk 3. plass i konkurranse med hele 59 påmeldte i denne kategorien. – Vi har hatt fantastiske dager på NM! Vi

1. plass, Beste regnskap. GreenBags UB fra Flekkefjord videregående skole: Rebekka Eie Petersen, Ingrid Ekeland Iversen, Malin Steinberg, Andrea Skår Østrem og Benedikte Drivdal (ikke tilstede: Siri Witzøe). FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP

AGDERNÆRING VISER VEI

- og Flekkefjordoppen! Styremedlemmer Styreleder Terje With Andersen Daglig leder InWith AS Styremedlem Wenche Fresvik Næringssjef Aust-Agder fylkeskommune Styremedlem Ruben Storevold Senterdirektør Sørlandssenteret

3. plass, Innovasjonsprisen. Lett UB fra Arendal videregående skole: Haavard Hermansen, Bjørn Magnus Kristiansen, Christina Birkeland, Adrian Gjeisklid Evensen, Thea Båsland Andersen, Mia Catherina Goggsbo. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP ble nominert til to priser, og en 3. plass inspirerer på veien videre, sier en entusiastisk Haavard Hermansen, daglig leder i Lett UB. «Ungdomsbedriften har tatt tak i behov for forbruker- og bedriftsmarked i en norsk kontekst. Produktet er på god vei til å bli lett salgbart og videre utvikling med god funksjonalitet og design. Dette er lett for alle å like!», heter det i juryens begrunnelse.

Beste utstilling – lidenskapelige formidlere av god håndverkstradisjon Moe & Dalen UB produserer håndsmidde kniver og smijern-produkter – begge guttene har røtter i «knivbygda» Gjerstad. De konkurrerte mot hele 81 bedrifter i kategori for Beste utstilling, og ble i tillegg nominert til pris for Beste markedsføring, Beste samarbeid med næringslivet og Beste yrkesfaglige bedrift. 3. plass, Beste utstilling. Moe & Dalen UB fra Risør videregående skole: Tor Ulltveit-Moe og Espen Dalen, sammen med lærer Alfhild Kristensen.

Styremedlem Anita Dietrichson Adm. dir.Næringsforeningen i Kristiansandsregionen Styremedlem Jill Akselsen Regiondirektør WSP Styremedlem Clare Jortveit Daglig leder Aftenskolen 1. varamedlem Fred Skagestad Utdanningsrådgiver NHO 2. varamedlem May-Lene Noddeland Organisasjonsmedarbeider LO

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP

FORTS. NESTE SIDE

UTDANNING OG KVALIFISERING

FORTS. FRA FORRIGE SIDE

Fra venstre: Grete Ingeborg Nykkelmo, adm. direktør i Ungt Entreprenørskap Norge, Ingunn Foss, stortingsrepresentant for Høyre, og Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. FOTO: HØYRE

God stemning på stand hos Moe & Dalen, sammen med Terje With Andersen, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

– Vi ønsket å skape en utstilling som en smie, og at besøkende ville få følelsen av å bli tatt inn i dette miljøet – smie med esse, ambolt, i tillegg til utstilling av smiprodukter og håndlagde kniver. NM har vært en opplevelse, og vi er veldig fornøyd med både pris og øvrige nominasjoner, sier daglig leder Tor Ulltveit-Moe og kollega Espen Dalen. Juryen var svært begeistret. «Lidenskapelige, sjarmerende og autentiske formidlere av god håndverkstradisjon. Utmerket fagkunnskap og presentasjon. God atmosfære og samhandling. God kobling mellom produkt og utstilling», heter det i begrunnelse for 3. plass i kategorien Beste utstilling.

noen av bedriftene fra Agder også i år gikk helt til topps i flere av konkurransene, sier Terje With Andersen, styreleder i Ungt Entreprenørskap Agder.

Berømmer elevenes innsats! – Jeg er veldig imponert over det arbeidet som gjøres av Ungt Entreprenørskap Agder, og det er fantastisk å se all den kreativiteten og skaperevnen de unge menneskene har – godt hjulpet av Ungt Entreprenørskap og veldig dedikerte lærere, sier Ingunn Foss, stortingsrepresentant for Høyre, og mangeårig medlem av Næringskomitéen på Stortinget. – Det er også veldig gledelig å se at samspillet mellom utdanningssystemet, næringslivet og andre fungerer bedre og bedre. Regjeringen har stort fokus på entreprenørskap og innovasjon og vil medvirke til at rammebetingelsene for det arbeidet som gjøres blir så gode som mulig. Arbeidet som utføres i regi av Ungt Entreprenørskap er veldig viktig for den enkelte og for samfunnet, avslutter Foss.

FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP

Bedrifter som ønsker å bli godkjent lærebedrift innen et eller flere elektrofag, kontakt

www.eosor.no

– Dette er knallbra! Vi er veldig stolte – bidragene på NM holder et svært høyt nivå! Elever som utvikler og spisser ferdigheter innen kreativitet, personlig initiativ, samarbeidsevne, risikovilje og nytenkning gjennom prøving og feiling, står bedre rustet når de skal ut i arbeid. Forståelse av hvorfor bruke og hvordan dra nytte av nettverk er også essensielt. Våre deltakende elever fra Agder har lagt ned et godt stykke arbeid gjennom skoleåret, og i gjennomføring av disse to NM-dagene – dette er virkelighetsnær læring!, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. – Det er gøy å se hvor engasjerte de unge blir når de etablerer sin første bedrift – en ungdomsbedrift. Dette er en fin første erfaring og introduksjon til arbeidslivet – trygt innenfor skoleverket, og samtidig nær det virkelige næringsliv der ute. Gøy at

AGDERNÆRING VISER VEI

Kjøita 6, 4630 Kristiansand firmapost@eosor.no - Tlf. 38 12 96 50

!"#$$%&"'%&"($)*&'+,-*$"./0 www.vaf.no/tjenester/utdanning/fagopplaering/laerebedrift

Lærebedrifter er kvalitetsbedrifter! Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her. Sammen med opplæringskontor/ skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen. Særlig ønsker vi kontakt med alle typer produksjonsbedrifter, mekaniske verksteder og bedrifter med kompetanse innen elektrofag. Ta kontakt i dag for mer informasjon: Tlf.: 478 98 000 – E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

«En lærling er en medarbeider for framtiden!»

!"#$%"&'(()("(!*"+')" *,-$*)%"./"0,%1)("

Les mer på

2223)1$4)+()%3+, @etablerersentereva

Ny adresse: Rådhusgata 12, 3 etg. 4611 Kristiansand.

5($6*)%)%4)+()%" )4(789:)%";<= Har du planer om å starte opp egen virksomhet? Etablerersenteret Vest-Agder (EVA) er et offentlig eid selskap. Formålet vårt er å styrke veksten av nyetablerte samt bidra til å skape nye levedyktige bedrifter. Vi kan tilby gratis rådgivning og kurs! Meld deg på et av våre kurs: http://evasenter.no/aktive-kurs/ Eller bestill en rådgivningstime: http://eva.origin.no/booking

UTDANNING OG KVALIFISERING

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Enhetsleder Plan og drift Ståle Olsen Tlf. 38 34 91 00 - Mobil 90 29 60 28 Stale.Olsen@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Nytt fra Turistforeningen Slik blir den nye hovedhytta på Kvinen. ENO ARKITEKTER AS

Mange forbinder Turistforeningen med turer i fjellet fra hytte til hytte. Fortsatt er det en vesentlig del av det som foreningen satser på. Men det skjer mye mer... Stor aktivitet i DNT Sør Barnas turlag for de aller minste (0 til 12 år) arrangerer fotturer, sykkelturer og kanoturer for å nevne noe. Mange av disse er familieturer. De litt eldre (12 til 26 år) har flotte tilbud gjennom DNT Ung. Her kan nevnes Basecamp på Bjørevasshytta i sommerferien og Newton Camp i høstferien.

Fjellsportgruppa er for de erfarne friluftsfolkene. Tilbudet for disse varierer fra brevandring, klatring, padling og toppturer. Den eldre garde har fine tilbud gjennom Seniorgruppa. De går tur hver uke. Er du over 55 år, så er kanskje dette noe å tenke på. Dette er bare noen av tilbudene. For øvrig er det kurs og fellesturer. Det er absolutt minst ett tilbud til alle og en hver!

Ny hytte på Kvinen Helt vest i Setesdalsheiene og nærmere Sirdalen, ligger Kvinen turisthytte. Den ble bygd for nesten 50 år siden og omfattende vedlikehold var påkrevd. Men det endte med at den gamle hytta ble revet i fjor og i år skal ny hytte på plass på samme tomt. Og det skal i vesentlig grad skje ved dugnad. En liten hytte, sikringsbu, ble oppført i fjord og da var dugnadsinnsatsen formidabel. Turistforeningen håper på samme innsats i år. Det er en byggmester som er ansvarlig for arbeidet, men det er masse som kan utføres på dugnad. Turistforeningen trenger håndlangere til byggmesteren, folk til ryddearbeid og matlaging til arbeidsgjengen. Oppstart blir i begynnelsen av juni og det tas sikte på at hytta kan stå ferdig i begynnelsen av oktober. De som har vært med på slikt dugnadsarbeid tidligere kan melde at dette er både trivelig og sosialt. Så dersom du kan tenke deg å stille så er det bare å ta kontakt med DNT Sør. Gå inn på dntsor.no eller besøk foreningen nederst i Gyldenløves gate så vil du få ytterligere informasjon om hva foreningen driver med. HARALD FLÅ

Mye utføres på dugnad. Her tar gjengen en liten pause i sarbeidet. 34

FOTO: DNT SØR

FOLK I MIDDELALDEREN GA SJELEGAVER OG KIRKEN HOLDT DØDSMESSER Biskopen bygde opp Vanse og Øyestad som regionale nøkkelsteder for Stavanger bispedømme fra siste del av 1200-tallet. Det kommer fram i Hilde Inntjores doktoravhandling som også viser den religiøse betydningen av sjelegaver. – Bønn og dødsmesser var vanlig i det katolske Norge i middelalderen. Folk ga sjelegaver til kirken for å bli del av et åndelig fellesskap, og kirken ga forbønn for sjelen og messer som gjenytelse etter giverens død, sier Hilde Inntjore. Kirken ba for alle kristne, men det var også mange som ga sjelegaver. Denne praksisen holdt seg gjennom hele middelalderen. Eiendom var blant de vanligste gavene, men også gjenstander og kyr, som da ble kalt bønnekyr, ble gitt til kirken. Inntjore disputerte 12. januar for doktorgraden med avhandlingen «Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250–1500». Doktorgradsprosjektet var et samarbeid mellom Universitetet i Bergen (UiB) og Universitetet i Agder (UiA). – Min avhandling dreier seg om hvordan Stavanger bispedømme ble bygd opp og organisert, og hvordan den katolske praksisen med sjelegaver fungerte i tida omkring 1250–1500, sier Inntjore, som nå er seniorrådgiver i Forskningsadministrativ avdeling ved UiA.

Sjelegaver og dødsmesser Forskingen skiller vanligvis mellom organisasjon og ideologi, men Inntjore mener praksisen med sjelegaver også sier noe om hvordan kirkesamfunnet organiserte seg. – I middelalderen ble kirkeorganisasjonen bygd ut for å ivareta administrasjon og forvaltning, men også for å ta vare på deltakelse i det religiøse liv. Sjelegaver og dødsmesser er en del av denne organiseringen, sier hun. Vanligvis blir sjelegaver sett i et økonomisk maktperspektiv der kirken tilraner seg makt og verdier fra folket, men Inntjore mener sjelegavene også har et religiøst perspektiv som var viktig for vanlige folk.

Religøse gaver – Folk i middelalderen ga ikke fra seg eiendeler til kirken uten å få noe igjen for det. Sjelegavene inngikk i en større religiøs sammenheng og var religiøst motiverte, sier Inntjore. På dette punktet følger hun Megan McLaughlin og hennes perspektiver i boka Consorting with Saints. Prayer for the Dead in Early Medieval France (1994). Den dreier

status på giverne, ble det i senmiddelalderen vanligere at også folk fra lavere klasser ga sjelegaver, påpeker forskeren.

Stort bispedømme

– Folk i middelalderen ga ikke fra seg eiendeler til kirken uten å få noe igjen for det, sier Hilde Inntjore. Hun isputerte 12. januar for doktorgraden med avhandlingen «Kirkeorganisasjonen i Stavanger bispedømme ca. 1250-1500». FOTO: TOR MARTIN LIEN.

seg om det religiøse og symbolske ved sjelegaven. – Å bli skrevet ned i alterboken er en parallell til å bli skrevet ned i livets bok. Å bli gravlagt nær alteret eller helgengraver er å få en fysisk tilslutning til det hellige fellesskap. Middelaldermennesket betalte seg ikke fri fra synden, men knyttet seg nærmere det religiøse og hellige fellesskapet ved sjelegaven, sier Inntjore.

Dødsmesse for slekt og venner Gaven kunne også gjelde for foreldregenerasjonen. Det var ingen vits å gi en gave for barna. Ifølge katolsk lære var barna syndfrie til de ble voksne. Barna trengte ingen bønnehjelp for å komme gjennom skjærsilden. Giveren og slekta ble år etter år minnet med bønn og messe. Hele menigheten var til stede under disse messene, og slik fulgte det også status med sjelegavene. – Såkalt årtidshold innebærer at minnet og giverens samfunnsstatus holdes i hevd i flere år. Slik sett dreide også sjelegavene seg om slektens posisjon, synlighet og stolthet ved den årlige messen. Samtidig bidro sjelegavene til at kirken ble den største eieren av jord i middelalderen. På tross av dette mener jeg at det religiøssymbolske er et viktig aspekt ved gavepraksisen, sier Inntjore. Mens det i høymiddelalderen var høy

Stavanger bispedømme hadde et naturlig sentrum i byens bispesete. Ved domkirken der hadde biskopen flere kanniker – som medhjelpere. Kanniker var høygeistlige prester og biskopenes nærmeste rådgivere. Stavanger bispedømme omfattet Rogaland, Agderfylkene og innlandsområdene Valdres og Hallingdal. Bispedømmet var det fjerde som ble opprettet her i landet i middelalderen. Det hadde om lag 150 sogn og var krevende å forvalte. – Biskopen løste det blant annet ved at kanniker ved domkirka i Stavanger også var lokale prester i nærområdet og enkelte steder ute i bispedømmets distrikt, mens prostene hadde ansvar for flere sogn i distriktet, sier Inntjore.

Vanse og Øyestad Bispedømmene i Bergen, Oslo og Nidaros hadde langt flere sentre utenfor selve bispesetet, mens det for Stavangers del bygges ut et mer forenklet bispedømme med Vanse og Øyestad som to regionale sentre. Både prester og proster virket i kirkene på Sørlandet, og kannikene pendlet mellom Stavanger og kirkesentrene i Agder. Inntjore sier det var en planmessig oppbygging av Vanse og Øyestad fra siste del av 1200-tallet. – Biskopen kjøpte for eksempel opp verdier og løsøre på disse stedene for å styrke dem som strategiske sentre for bispedømmet. Han overførte dette til to kanniker som skulle bli prester der, og sikret dermed kontakten mellom stedene og bispesetet. Biskopen utviklet og opprettholdt Vanse og Øyestad som viktige knutepunkter i bispedømmet ut middelalderen, sier Inntjore.

Sjeldent forskningsområde Tidligere forskning om middelalderen har vært mest opptatt av kongemakt og statsapparatet, ikke kirken og dens organisasjon. – Både kirkeforskning og middelalder er underbelyst i norsk forskning, men i våre dager er det større interesse og åpenhet for det katolske enn tidligere. Katolisisme er ikke lenger så eksotisk eller fremmed for folk, sier Inntjore. Den ferske doktoren har fått flere henvendelser om holde foredrag og fortelle om sin middelalderforskning.

AV ATLE CHRISTIANSEN

Avsender: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

. R 1 Ă&#x203A; Ă&#x20AC;Ă&#x192;Ě&#x20AC;Â&#x2C6;Ă&#x192;Ă&#x152;} > i Â&#x2DC; ` Ă&#x160;Â&#x17D; vÂ?Â&#x153; Â&#x201C; L Ă&#x2022; iĚ&#x20AC; ÂŤ ÂŠ

KILDE: CRMOFFICE.NO - TLF. 98 90 54 10

GjĂ¸r deg synlig for nĂŚringslivet pĂĽ SĂ¸rlandet med annonse eller informasjonsside til adresserte mottakere i offentlige etater og private virksomheter pĂĽ Agder Nr. 4 DESEMBER 2017 19. ĂĽrgang

Â&#x201C;

mm N

m M m

Spennende framtidsmuligheter for Arendal Lufthavn Gullknapp - SIDE 4 18 sjĂ¸nĂŚre leiligheter pĂĽ EngĂ¸y i Farsund - SIDE 10 Fjordtorsken kan forsvinne - SIDE 16 Elkem Carbon statser pĂĽ miljĂ¸ - SIDE 20 Sju tiĂĽr med dĂ¸rer fra Iveland - SIDE 30 H e r f i n n e r d u b ĂĽ d e d e n n e o g t i d l i g e r e u t g a v e r a v A g d e r n ĂŚ r i ng :

www.agder nering.no

WW W

ĂŚ

www

ne a gde

o ng n

Nyyttt anlegg med plass til 150 busser pĂĽ Dalane i Kristiansand Tomta til det nedlagte Kristiansand JernstĂ¸periet har gjennomgĂĽtt store endringer de siste ĂĽra. De litt slitne fabrikklokalene er jevna med jorda og gitt plass til busselskapene som skal besĂ¸rge persontransporten i Kristiansandsregionen i framtida. Etter at rivningsjobben var over, starta byggearbeidene i april 2017. TotalentreprenĂ¸r Consto SĂ¸r AS overleverte som avtalt anlegget til Vest-Agder fylkeskommune i mai etter en byggetid pĂĽ kun 14 mĂĽneder. Fylkeskommunen leier anlegget ut til Agder Kollektivtransport, og Boreal Buss AS â&#x20AC;&#x201C; som overtar lokaltransporten i Kristiansandsregionen fra 1. juli i ĂĽr â&#x20AC;&#x201C; er i full gang med ĂĽ flytte inn med sjĂĽfĂ¸rer, administrasjon og en helt ny busspark. Av miljĂ¸messige ĂĽrsaker innfĂ¸res det stadig nye restriksjoner pĂĽ bruk at privatbiler. Samtidig legges til rette for overgang til mer bruk av kollektive transportmidler. Fylkeskommunene, som har ansvaret for den kollekti t t f t i 2013 tida inne til ĂĽ eff forholdene bedre til ret som skal drive bussene bedre rammebetingelse forutsetninger for ĂĽ leg bussdrift. Jakta pĂĽ et passende framtidig anlegg for op busser ble igangsatt. Fle vurdert innen valget fa nĂŚre DalaneomrĂĽdet i

utslipp av CO2 og andre miljĂ¸gifter samt kostnader i forbindelse med bussenes kjĂ¸ring uten passasjerer til og fra oppstillingsplassen. Etter vanlige anbudsrunder ble totali itt til C t SĂ¸ AS i t

AGD E

NG N O

ENK

D E T N Y E B U S S A N L E G G E T PĂ&#x2026; D A L A N E i Kristiansand har oppstillingsplass til 150 busser med mulighet for utvidelse til ytterligere 40 plasser.

Minst mulig miljĂ¸avtrykk â&#x20AC;&#x201C; Bygget, som har et totalt gulv areal pĂĽ 5.420 kvm, er oppfĂ¸rt i passivhusstandard for ĂĽ minimalisere behov for ekstern energi til oppvarming, forteller prosjektl d h l

PĂĽ uteomrĂĽdet er det foretatt nyplantinger og det er lagt vekt pĂĽ ĂĽ bevare den f lotte allĂŠen som gikk langs setesdalsvegen. Inntil heia er det ogsĂĽ anlagt en liten dam hvor det etter hvert vil befinne bĂĽd fi k d

Arbeidsplass for 350 Det nye bussanlegget, som nĂĽ er helt ferdig, blir fra 1. juli arbeidsplass for mer enn 350 personer; de f leste sjĂĽfĂ¸rer, men ogsĂĽ verkstedpersonell, administrasjon og i lik f k j d h l

Telefon 38 02 19 12 - 90 85 02 74 - beint@gpartner.no

E GRE

DRONEFOTO: ZHOOTS

ett sted med alle de Ă¸konomiske og praktiske fordeler det medfĂ¸rer. Totalkostnaden for anlegget inklusive tomt, grunninvesteringer og merverdiavgift belĂ¸ĂĽer seg til 237 millioner kroner. Et k l t l k f t k i 2015 b

www.agdernering.no

Annonsepriser: 1/4 side 4.500.- â&#x2014;? 1/2 side 8.000.- â&#x2014;? 1/1 side 14.000.-