Agdernæring nr 2 2014 by Grafisk Partner

Nr. 2 Juni 2014 16. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Viktige kontakter i agderkommunene - Side 4 Hotellet i strandkanten - Side 6 Sørlandske sommernetter - Side 10 Næringseiendom på Agder - Side 14 Fylkesordføreren i Aust-Agder - Side 38

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

ideiere r b y h r e n o i 6 mill rskjellen o f r e n n e j k

Lær mer på toyota.no/hybrid AURIS HYBRID fra 272.100,- inkl. Frakt, lev- og reg. omkostninger samt 3år/50.000 km vedlikeholdsavtale. Forbruk blandet kjøring/utslipp co2/nox: fra 0,38 l/mil, fra 87 g/km, fra 5,7 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

Godt sommer!

NR. 2 - JUNI 2014 - 16. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no

ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no

Etter en hektisk vinter- og vårsesong i det sørlandske næringsliv står vi igjen foran en ny sommer som skal gi hver og en oss – direktør såvel som magasinutgiver og visergutt – en pust i bakken. Vi ønsker alle våre hyggelige forbindelser og lesere en god og glad sommer som gir påfyll av pågangsmot og krefter for nye tak.

ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Engenes Næringspark i Åmli sentrum.

Flott reklamepenn i flere farger Paragonpennen En elegant brukspenn i aluminium som leveres i mange farger og med gratis lasergravering som gjør at budskapet kommer fint fram! En ypperlig strøartikkel som blir brukt dag etter dag! Leveringstid: 2–3 uker Påtrykk: Lasergravert 2 linjer, inntill 45 tegn/mellomrom pr. linje Mulighet for logo

Pris ved 250 stk. H. Wergelands gt. 50B Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 p o s t @ g p a r t n e r. n o

11.50

kun kr. pr. stk. + mva. (tillegg for logo) 3

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Regionalsjef Kirsten Borge Tlf. 37 01 73 74 - Fax 37 01 73 65 - Mobil 91 86 41 90 kirsten.borge@aa-f.kommune.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND NÆRINGSSELSKAP A/S: Bernt Erik Spinnangr Tlf. 38 38 22 11 - Fax 38 38 20 01 - Mob. 90 09 58 98 adm@fns.as - www.fns.as

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringsrådgiver Trond G. Hansen Tlf. 37 01 34 75 - Fax 37 01 30 13 - Mob. 91346677 trond.gunnar.hansen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Sigmund Pedersen Tlf. 37 23 55 16 - Mob. 91 68 55 28 sigmund.pedersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tlf. 37 23 55 00 - E-post: ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune

Ordfører Tønnes Seland Tlf. 38 28 20 01 - Mob. 97 10 10 01 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 71- Fax 38 28 20 99 - Mob. terje.agedal@audnedal.kommune.no

Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Birkenes kommune

Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Jakob Olaus Mo Tlf. 37 28 15 00 - Fax 37 28 15 01 - Mob. 91 60 84 44 jakob.olaus.mo@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Rådmann Aasmund Lauvdal Tlf. 37 93 47 12 - Fax 37 93 47 01 - Mob. 95 49 6178 aalauvdal@bygland.kommune.no

Bykle kommune

Grimstad kommune

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune

Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Ordfører Gro Anita Mykjåland Tlf. 37 96 12 02 - Fax 37 96 12 01 - Mob. 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Rådgiver Egil Mølland Tlf. 37 96 12 49 - Fax 37 96 12 01 - Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Evje og Hornnes kommune

Ordfører Svein Arne Jerstad Tlf 38 35 78 20 - Fax 38 35 77 01 - Mob. 48 00 69 33 svein.arne.jerstad@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no Kommunalsjef Jostein Røyseland Tlf. 38 35 77 24 - jostein.royseland@kvinesdal.kommune.no

Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Kvinesdal kommune

INNOVASJON KVINESDAL Daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Ingunn Foss ingunn.foss@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Daglig deder Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Fax 38 33 47 01 - Mob. 41 62 22 20 lkarlerik@vekstilyngdal.no - www.lyngdal.no Reiselivssjef Anne Grete Løland Tlf. 38 33 48 33 - Mobil 95 94 52 66 annegrete@vekstilyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no LINDESNESREGIONENS NÆRINGSHAGE AS Are Østmo are@naringshagen.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: kjetil.torp@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Risør kommune

Åmli kommune

Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Sivert Hansen Tlf. 38 37 91 63 - Fax 38 37 90 01 sivert.hansen@sirdal kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Foto: Jan Peter Lehne

HOTELLET I STRANDKANTEN På Strand Hotel Fevik sovner du til bølgene som skyller innover sandstranden og våkner til en ny dag med utsøkte måltider.

Det er livlig i lobbyen. En forretningslunsj er nettopp avsluttet, og helgegjester booker inn til velværeavdelingen, kveldens konsert og en bedre middag. – Glede og lidenskap kombinert med litt galskap, svarer hotelldirektør Agnes Berntsen på spørsmål om hvordan hun klarte å forvandle et nedslitt hotell folk kjørte forbi, til et ettertraktet sted å gifte seg, holde konferanser eller bare ha et avbrekk fra hverdagen. Den store, hvite trebygningen i funkisstil med salong og spisesal ut mot stranden lokker med mer enn Sørlandets beste dansegulv. Her lever historien i veggene,

Foto: Arnfinn Nyland

Å komme inn på Strand Hotel Fevik, er som å ta inn på et eksotisk fristed i skjærgården mellom Arendal og Grimstad. Vedkubber som spraker i peisen, kaffelukt og dype lenestoler med utsikt til havet og dovne bølger som skyller innover sandstranden.

“Glede & lidenskap” -Hotelldirektør Agnes Berntsen kjøkkenet har svingt seg opp på et høyt nivå, og beliggenheten får tankene hen mot Middelhavet. I den legendariske spisesalen der hav og himmel fyller vinduene satt også den

verdensberømte forfatteren Roald Dahl med sin Oscarbelønte skuespillerkone Patricia Neal. De ferierte i årevis på Strand Hotel. Nærområdet rundt Fevik er et skattkammer av råvarer, og hotellts gjester kan fryde seg over fersk sjømat og grønnsaker fra Hesnes Gartneri få kilometer unna. Reddalspotetene som kongehuset får spesialtilsendt hver vår, det lokale ølet fra Nøgne Ø, og eksklusive norske spekeskinker og en Mozzarella fra en italiener som produserer oster i Høvåg utenfor Lillesand. Hotellets kjøkkensjef skifter meny etter årstider og tilgang på ferske råvarer. Og hvem takker vel nei til hotellets berømte, klassiske fiskesuppe? Og utsikten? Den tar pusten fra deg. Enten fordi det blåser stiv kuling midt imot, eller fordi du lar deg fylle av den stemningen som følger treenigheten: hav, himmel og strand. I skiftende lys.

SØRLANDSSOMMER, KURS OG KONFERANSER PÅ IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK 25 minutter fra Dyreparken finner du Sørlandets eneste funkishotell, beliggende i havgapet mellom Arendal og Grimstad. Med nytt hotellbygg og doblet kapasitet, 90 lyse og innbydende rom/leiligheter/suiter, velværeavdeling, kortreist mat og Sørlandets mest spektakulære utsikt, er vi et naturlig førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring gjennom hele året. Velkommen! Egne kampanjepriser på enkelte kategorier hotellrom for barnefamilier i sommer!

FAKS 37 25 00 01

•

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

design: innoventi / foto: JP Lehne

STRAND HOTEL FEVIK

EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

Agdernæring stiller spalteplass til disposisjon for landsdelens representanter på Stortinget. Her kan de fortelle hvordan de kan kontaktes og skrive litt om hva de arbeider med. Vi håper med dette å bidra til at veien til våre folkevalgte skal bli litt kortere for næringslivet.

Freddy de Ruiter - A - Aust-Agder

Kari Henriksen - A - Vest-Agder Mobil 90 06 76 90 - E-post: Kari.henriksen@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomité: Justiskomitéen Andre politiske verv: Innpisker, styremedlem. Har jobba i rus- og psykisk helsevern, er utdanna spesialsykepleier og Mph. Gift, to barn, fire barnebarn. Opptatt av å utjevne forskjeller og å bidra til at alle skal ha en jobb å gå til, at de økonomiske forskjellene mellom folk er små, tilliten høy og at fellesskapet evner å fordele fellesgoder på en rettferdig måte, nasjonalt og internasjonalt.

Svein Harberg - H - Aust-Agder Mobil 90 94 56 78 - E-post: svein.harberg@stortinget.no Hjemkommune: Grimstad Stortingskomité: Har i fire år vært medlem av kirke-, utdannings og forskningskomitéen. Er nå leder for familie- og kulturkomitéen på Stortinget. Komitéen har et vidt arbeidsfelt som angår mange og driver polititisk utvikling som vil betyr mye for livskvalitet og gode opplevelser. Kunst, musikk, teater, idrett, frivilligheten, spill, medier, litteratur, barnevern, familievern, likestilling og forbrukerpolitikk.

Åse Michaelsen - Frp - Vest-Agder E-post: ase.michaelsen@stortinget.no Hjemkommune: Mandal Stortingskomité: Transport- og kommunikasjonskomitéen. (Tidligere vært i kirke-, utdanning- og uorskningskomitéen og justiskomitéen.) Andre politiske verv: Medlem av stortingsgruppens styre, fraksjonsleder transport- og kommunikasjon, nestleder i Norges delegasjon til organisasjonen for sikkerhet og samarbeid OSSE, leder av Sørlandsbenken. Det viktigste for meg i denne perioden er å få omsatt mest mulig av FrP sin politikk. Utfordringen ligger i at vi har en mindretallsregjering som trenger støtte fra andre partier i Stortinget for å få gjennomslag. Det blir spennende å se hva vi kan få til!

Ingebjørg Godskesen - Frp - Aust-Agder Mobil 90 50 95 08 - E-post: iag@stortinget.no Blogg: www.godskesenblogg.com Hjemkommune: Arendal Stortingskomité: Transport og kommunikasjonskomitéen med ansvar for post, tele, kollektivtransport og IT. Sitter i andre periode i komitéen. Andre verv: Medlen av Nordisk råd, kultur- og undervisningskomitéen. Varamedlem av Europarådet. Medlem av helse- og sosialkomitéen. Varamedlem av kultur, undervisning, forskning og IT. Medlem av Nordisk informasjonskontor. Medlem av brukerrådet. Medlem av FrPs landsstyre. Varamedlem til FrPs gruppestyre, Privat: Jeg er skilt, og har fire voksne barn. Jeg er opptatt av trafikksikkerhet, bygging av gode, sikre, trygge veier og å utvikle et godt kollektivtilbud. Jeg ønsker Arendal lufthavn Gullkanpp alt godt. Jeg liker også at folk tar kontakt med meg for å legge frem en sak eller et problem, og derfor reiser jeg mye rundt i kommunene.

Hans Fredrik Grøvan - Krf - Vest-Agder Mobil: 90 05 09 18 E-post: hans-fredrik.grovan@stortinget.no Hjemkommune: Lyngdal Stortingskomitéer: Transport- og kommunikasjonskomitéen og Kontroll- og konstitusjonskomitéen. Andre verv: Varamedlem til Europarådets parlamentarikerforsamling, leder for Israels Venner på Stortinget, nedlem av KrFs landsstyre. Ta gjerne kontakt for innspill og råd!

Kjell Ingolf Ropstad - Krf - Aust-Agder Mobil 41 10 54 34 - E-post: kjr@Stortinget.no Hjemkommune: Evje og Hornnes Stortingskomité: Andre nestleder i justiskomitéen og talsmann for arbeidslivs- og utviklings/bistandspolitiske spørsmål for KrF. Andre politiske verv: Medlem i KrFs sentralstyre og da også landsstyre. Engasjert i de fleste felt og har bred bakgrunn fra både arbeids- og sosialkomitéen, energi- og miljøkomitéen og som leder av Kristelig Folkepartis Ungdom. Takknemlig for innspill og åpen for dialog om viktige politiske saker.

Ingunn Foss

- H - Vest-Agder Mobil: 91 58 17 07 E-post: Ingunn.foss@stortinget.no Stortingskomité: Næringskomitéen. Spesielt fokus på forenkling og internasjonal handel.

Norunn Tveiten Benestad - H - Vest-Agder Mobil 40 40 82 74 E-post: norunn-tveiten.benestad@stortinget.no Hjemkommune: Kristiansand Stortingskomite: Kirke-, utdanning- og forskningskomitéen.

Odd Omland - A - Vest-Agder Mobil 99 21 63 11 E-post: odd.omland@stortinget.no Hjemkommune: Kvinesdal Stortingskomité: Næringskomitéen Andre politiske verv: Varamedlem Europaparlamentet og Nordisk råd.

Nytt fengsel på Agder?

STORTINGSREPRESENTANT Kari Henriksen, Ap, Vest-Agder. Kari Henriksen har fremmet forslag i Stortinget om å bygge nytt fengsel på Agder. – Det er venta en avgjørelse i første halvdel av juni, sier hun. – Først og fremst skal et fengsel tilpasses

SØRLANDSBENKEN

de oppgavene et fengsel her, ivaretakelse av samfunnets beskyttelsesbehov og rehabilitere de innsatte mens de soner. Begge deler er viktig, påpeker hun. Hun viser til at den forrige regjeringa vedtok å bygge ett eller to nye fengsler på Agder. – Dette har jeg nå invitert Stortinget til vedta på nytt, siden mindretallsregjeringa ikke har prioritert dette i årets budsjett, sier hun. – Først og fremst vil det bety at de som soner fra vår region, kommer nærmere sin familie og sine barn. Det er viktig i en rehabiliteringssammenheng. I tillegg er et fengsel viktig i en næringsutviklingssammenheng. Først og fremst skal det jo bygges. Det betyr oppdrag til en byggebransjen som i dag har utfordringer. Vedtak om dette vil gi håp om arbeid de neste årene. Et moderne fengsel er et høyteknologisk bygg. Bygningsmassen vil ha behov for kontinuerlig vedlikehold og justeringer, det er rundt tre hundre innsatte som skal ha mat, aktiviteter, permisjoner, arbeidstrening og skole-

gang. Et eller to fengsler i vår region betyr også ringvirkninger for både privat næringsliv og offentlig virksomheter som vil komme hele regionen til gode, slår hun fast. I tilleg vil det kreve ganske mange ansatte, det er beregna at det vil være behov for rundt 200 til 250 nye stillinger, noe som vil utgjøre rundt 300 ansatte. Det betyr tilflytting av familier og dermed mer nødvendig arbeidskraft. Vi må huske at bare i offentlig sektor er det behov for rundt fire tusen flere ansatte innen 2025, bare for å opprettholde dagens aktivitet i offentlig velferd, som skole og helse. Å få flere til å flytte hit er derfor viktig. Mange av de ansattes ektefeller vil ha andre yrker og tilføre arbeidslivet sårt tiltrengt arbeidskraft og variert kompetanse. – Alle partier i Agder lovet før valget å arbeide for fengsel på Sørlandet, derfor håper jeg i alle fall Venstre og Kristelig Folkeparti vil støtte forslaget mitt, sier hun. – Da hadde vi fått flertall, og det hadde vært godt nytt for hele regionen!

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Muliggjøring

I Multiconsult har vi fokusert på muliggjøring i 105 år. For oss handler jobben vår om å se muligheter der andre ser hindre. Vi skal sprenge grenser der andre fristes til å gå rundt. Dette har gjort oss til det ledende rådgiver- og prosjekteringsselskapet vi er.

www.norconsult.no Norconsult AS, H. Wergelands gate 27 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

multiconsult.no

Sørlandske S Den 15. sesongen til Sørlandske Sommernetter er i full gang Universitetets auditionkonsert og Universitetets festkonsert er gjennomført med suksess. – Nå ser vi fram til herlig sommerkonsert i Dyreparken 13. juni og hele fire sensommerkonserter i september. Vi har gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer. Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å løfte fram talenter, samtidig som vi viderefører satsinga

«Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte, som gir gode opplevelser i livet for alle som deltar!

Universitetets audition- og festkonsert DELTAKERE RYTMISK

BANDET BRONTUPISTO med Kristin Dahl (vokal), Bjørnar Bjørnstad (bass), Daniel Hinderaker (gitar), Eirik Kråkenes (gitar), Magnus W.Bakke (orgel) og Olav Tony Lunde (gitar) ga oss fengende låter med en «røff og særegen stilblanding; country-, rock- og soulelementer». Deltakerne i i festkonserten var vinnerne av auditionkonserten 10. april der hele 16 stilte opp i konkurransen om å bli med på festkonserten. Universitetets festkonsert ble en stor opplevelse i år. Nesten alle stoler var besatt. Her fikk tilhørerne en storslagen konsert med de beste musikkstudentene på Universitetet i Agder. For dem var det også stort å få være

TRIOOEN ASK med Andrea Ettestøl (vokal), Simen Lyngroth (gitar) og Karsten Tønnessen (gitar) framførte viser med «originalitet og særpreg, der stemmebruk og arrangementer ga en vakker helhet». 10

med – de konkurrerte nemlig om to priser, hver på hele 10.000 kroner, gitt av HennigOlsen Is og Nordea. Avstemminga foregikk i beste European Concert-stil. Etter at alle seks konkurrerende «lag» hadde framført sine verk, fikk tilhørerne anledning til å stemme på sin favoritt på SMS. Og det kom inn rundt 1.000 stemmer!

GRUPPA URO med Kristoffer Spangen, Anders Brønstad (gitar), Marius Igland (gitar), Kristoffer Tokle (slagverk) og Finn Dyb Sandnes (bass) var et instrumentalt bluegrass inspirert ensemble med et modent klanglig og dynamisk uttrykk.

Sommernetter – herlige opplevelser i livet DELTAKERE KLASSISK

MARTIN BRULAND HAUS på gitar ga en «teknisk solid framføring av et krevende stykke med overlegen kontroll over klang og dynamikk». Lauget i Sørlandske Sommernetter, i samarbeid med Universitetet i Ager, ønsker å bidra til å få fram nye talenter. Utøverne skal velges ut blant de beste fra både klassisk og rytmisk stil på UiA. Beste i klassisk og beste i rytmisk blir valgt ut av en fagjury med hjelp av sms fra publikum. Prosjektleder for UiA Auditionkonserten og festkonserten var Hilde Nordbakken. Fagjuryen ble leda av Bjørn Ole Rasch med jurymedlemmene, Peter Wêmø, Askil Holm og Adam fra Kristiansand Symfoniorkester

SANGEREN THALE JØRSTAD framførte spanske rytmer som var «suggererende og fengende med et troverdig uttrykk».

TAMARA OG TIGRAN på klaver spilte Armensk Rhapsody med et «glitrende og gnistrende samspill».

JURYEN HADDE EN VANSKELIG JOBB, fortalte juryleder Bjørn Ole Rasch. Fra rytmisk var det trioen Ask som stakk av med både prisen på 10.000 kroner og tilleggspremien; å få spille på sommerkonserten 13. juni i Kjuttaviga, Kristiansand Dyrepark.

Forts. neste side

Sommerkonsert 13. juni kl. 20 i Kjuttaviga, Kristiansand Dyrepark Vi vil markere Sørlandske Sommernetters 15-årsjubileum med en flott sommerkonsert i Kjuttaviga i Dyreparken. Utøverne er talenter og kjente artister som takker Sørlandske Sommernetter for støtte i sin utvikling; Helene Bøksle, Knut Marius Djupvik, Pål Rake, Thom Hell og Erlend Ropstad akkompagnert av Soultrain.

Noe for enhver smak Annonsepriser: 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.Tlf. 38 02 19 12 post@gpartner.no

4 utgaver i året Neste kommer i oktober 2014 12

www.agdernering.no

6000 eks. til næringsliv og offentlig sektor

Sensommerkonserter 9. til 20. september

Programansvarlige Universitetets audition- og festkonsert: HILDE NORBAKKEN Universitet i Agder Sommernattkonserten: ERIK GUNVALDSEN Universitetet i Agder Sensommerkonsertene: HILDE NORBAKKEN Universitet i Agder

Om Lauget

Tribute to Musical Forbudt kjærlighet, det ondes kamp mot det gode, vennskap, blod som er tykkere enn vann, superstjerner, fattigdom, hårspray, katter... Musical kan handle om så mangt! Men det som kjennetegner denne fantastiske genren er harmonisk musikk og de flotte, store historiene. Årets sensommerkonserter vil være satt sammen av godbiter som perler på en snor. Det er så mye flott, vakkert og tøft å ta av. Dette blir en kveld for de store musikalske opplevelser! Sangere fra konservatoriemiljøet på Universitetet i Agder vil velge sine favoritter fra musikalgenren, og sammen med et band satt sammen av UiAs profesjonelle lærerstab og for anledninga utbygd med strykere. Dette blir en konsert der de sterke historiene står i sentrum, framført på sangernes egne premisser. Memory, On my Own, All I Ask of You, Anthem, I dreamed a dream, America, The winner takes it all, Don´t cry for me Argentina, Superstar, The Phantom of the Opera. Dette er bare noen eksempler på fantastiske låter som kanskje blir å oppleve denne kvelden. Vi kan allerede nå si at dette blir en stor kveld! Alt blir sammensatt av Hilde Norbakken, som også er programansvarlig for sensommerkonsertene. Gled dere til en herlig opplevelse i livet!

Sensommerkonsertene blir lagt til Sørlandet i perioden 9. til 20. september. Konsertstedene er Strand Hotel Fevik, Sjørøverteateret i Kristiansand Dyrepark, Lindesnes Havhotell og Vigeland Hovedgård i Vennesla.

Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra landsdelen – gjerne i samarbeid med flere – alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, Næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team! Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi får med oss både kompetanse, entusiastiske deltakere og en programansvarlig med store kunskaper på området! Sørlandske Sommernetters egenart er den integrerte satsinga fra et eget laug av næringsselskaper, kommuner og Universitetet i Agder, alle med ønske om å løfte fram talenter i gode opplevelser. Sørlandske Sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarlige fra de ulike samfunnssektorer; Kultur – Myndigheter og Næringsliv.

Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: - Telenor - Nordea - Kristiansand Dyrepark - Caverion - Accountor - Strand Hotel Fevik - Hennig Olsen Is - Artpilot - Dots.no - Sabra Fokus reiser - Universitetet i Agder - Kristiansand kommune - Mentor Partner - Innoventus - Multiconsult avdeling Kristiansand - KRNCoaching

Styret i Sørlandske Sommernetter TERJE WITH ANDERSEN styreleder - Innoventus PER ARNSTEIN AAMOT nestleder - Kristiansand Dyrepark OLAV BREEN Universitetet i Agder HEGE FISKAADAL - Hennig Olsen Is NILS OLAV LARSEN Multiconsult, avd. Kristiansand TORE BRÅTHEN - Universitetet i Agder KARI PETTERSEN - Nordea Daglig leder: KJELL RUNE NAKKESTAD Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

15-årsjubileum Sørlandske Sommernetter ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999 og er inne i sin 15. sesong. Visjonen er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for laugsmedlemmene og publikum basert på kultur i næring samtidig som vi løfter fram talenter. 13

Lindal-gruppen til Risør n LINDALGRUPPENS nybygg i Risør næringspark er i ferd med å reise seg.

Over sommerferien, etter 27 år i Vegårshei kommune, flytter Lindalgruppen store deler av virksomheten til Risør næringspark på Akland. XL-bygg Vegårshei fortsetter imidlertid i de samme lokalene, og byggevarekundene vil også framover kunne hente sine materialer og andre byggevare i kjente omgivelser og få råd og tips om både produkter og framgangsmåte. Det hele starta i 1987 da Jan Lindal bestemte seg for å gå i gang med egen virksomhet. Med seg fra begynnelsen fikk han tømrerlærling Erling Myhre – som fremdeles er ansatt i firmaet – og dro i gang det som i dag har vokst til en virksomhet med 40 personer på lønningslista, fordelt på Lindal-gruppens mange virksomheter. – For et par år siden fant vi tida moden til å se oss om etter mer moderne og driftseffektive lokaler hvor vi kunne samle virksomhetene under samme tak, forteller Jan Lindal til Agdernæring. Gründeren Lindal, som er hovedaksjonær og daglig leder i alle Lindalgruppas virksomheter, sier videre at beliggenheten var avgjørende når Akland ble valgt. – Nærhet til E18 gjør oss leverings- og konkurransedyktige, spesielt når det gjelder våre element- og takstolprodukter. Men vi flytter både administrasjon, produksjon, bygge- og eiendomsvirksomhet til nybygget, som vil bli på hele 5.000 effektive kvadratmeter gulvflate når det står ferdig til innflytting i september. Det meste av bygget skal brukes til produksjon av takstoler og andre byggelementer og får full høyde, mens begge fløyene er avsatt til kontorer og bygges med to etasjer. Lindal Bygg utfører selv tømrer- og snekkerarbidene. De øvrige arbeider utføres hovedsaklig av lokale bedrifter. – Skal dere bruke alt selv, eller blir det litt plass for leietaker? – Vi har behov for det aller meste til våre egne virksomheter, men en del av kontorarealet skal leies ut. Over ferien går vi i gang

med å skaffe leietakere til de omkring 100 kvadratmetrene vi selv ikke har behov for. – Lindalhus er et velkjent navn i de østre deler av Agder. Er det fremdeles byggmesterbedriften som er den viktigste delen av er virksomheten? – Ja, oppføring av boliger og hytter er hovedproduktet vårt, men vi har en god del andre oppdrag, som barnehager, driftsbygg m.m. Bl. a. har vi utført arbeider for Kristiansand Dyrepark, svarer Lindal. – Jeg har også lyst til å presisere at allerede fra starten i 1987 bestemte vi oss for å satse på kvalitet og at Lindal Hus skulle forbindes med skikkelig og godt utført håndverk og gode materialer. Dette er nok én av årsakene til at vi har vokst til å bli en forholdsvis stor virksomhet i lille Vegårshei. – I dag er vi en bedrift med mye kunnskap på flere fagområder. Bedriftens mange dyktige medarbeidere er likevel vår viktigste ressurs og har nok vært den største bidragsyteren til vi har nådd så langt.

Blinkhus For noen år siden ble Lindal Bygg medlem av Blink Hus-kjeden. Denne kjeden har samme eiere som XL-kjeden. Dette ga firmaet tilgang til en rekke nye hus- og hyttemodeller i tillegg til firmaets egne hustyper. – Vi bygger også hus etter arkitekttegninger eller vi utarbeider nye modeller i samarbeid med byggherren, og vi har alltid vært opptatt av å bygge hus som folk føler seg hjemme i. Vi drøfter alle ønsker og behov med de som skal bebo huset, og sammen finner vi fram til de beste løsningene, sier Lindal sil slutt.

LINDALSGRUPPENS NYBYGG på Akland er på hele 5.000 kvadratmeter.

BLIKSÅSEN BARNEHAGE i Froland er ett av

Kjedesamarbeid XL-Bygg er Skandinavias største byggevarekjede med nærmere 300 butikker spredt utover Norge, Sverige og Danmark. Alle butikkene har lokal forankring og er lokalt eid. Slik er det også med Lindalgruppens byggevarehus, XL-Bygg Vegårsheil. Byggevarehuset, som har fire ansatte, har vært med i XL-Bygg-kjeden siden 2012. – Store innkjøp kommer våre kunder til gode, forteller butikkleder Asbjørn Grimeland til Agdernæring. – Våre kunder drar også fordel av at kjeden har produktspesialister som hjelper butikkene å velge ut de beste varene med hensyn til både pris og kvalitet. – For tida er det en del ledig kapasitet hos håndverkerne. Derfor er tida nå inne til å realisere planer om å pusse opp, restaurere, bygge noe nytt eller bygge på –spesielt om en har behov for profesjonell hjelp for å utføre arbeidet, sier Grimeland til Agdernæring. – Hva går det mest av? – Det går mye i tradisjonell trelast, men også andre ting som plater, listverk, panel, parkett, murprodukter, oppbevaringsløsninger, dører og vinduer, utgjør en stor del av produktspekteret.

– Våre kunder kan laste opp innendørs når regnet plasker eller snøen driver og kulda biter. Det setter både proffer og amatører pris på.

næringspark

mange offentlige bygg levert av Lindal Bygg.

LINDALS NYBYGG

Sanitær- og varmearbeidet utføres av oss Vanntett erfaring i over 50 år! Miljømyte:

HYTTE I TVEDESTRAND.

Trykksaker og papir er sløseri med ressurser! Fakta: Papir er et av de produktene det resirkuleres mest av i hele verden! Den europeiske gjenvinningsgraden for papir er ca. 70 prosent, 79 prosent i Storbritannia og over 80 prosent i Norge.

JAN LINDAL fotografert i Abra Havn i Kristiansand Dyrepark.

Den europeiske papirindustrien er ledene i verden når det gjelder gjenvinning, og etter hvert som lokale innsamlingssystemer blir bedre, vil gjenvinningsgraden øke betydelig. Papiravfall er nå en verdifull og ettertrakta ressurs der

markedsetterspørselen er høy. Over 83 prosent av alt papir som samles inn i Europa blir også resirkulert i Europa. Kun 17 prosent blir eksportert ut av Europa for resirkulering. Greenpeace melder at elektronisk avfall er nå den raskest voksende delen av den kommunale avfallsstrømmen. Mengden av elektroniske produkter som kasseres globalt har i den siste tida gått til himmels, og 30–55 million tonn avfall genereres årlig. I Europa øker det elektroniske avfallet med 3–5 prosent i året, nesten tre ganger raskere enn den totale avfallsstrømmen. Tenk på det når du bestiller en digital annonse!

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Lindal HusASønsker å være være Lindal Hus ønsker å Lindal Entreprenør AS ønsker å være Lindal Hus ønsker å være din leverandør innenfor blant deAS beste Lindal Entreprenør ASinnenfor ønsker å være blant de de beste blant beste innenfor innenfor

Tre, mur betong TRE - MURog - BETONG Tre, og betong Samtmur Prefabrikasjon

Derfor legger vi stor vekt på service i møte med eksisterende og nye kunder Hus Hus Hytter Hytter Rehabilitering Rehabilitering Påbygg Påbygg Tomter Tomter Næringsbygg Næringsbygg Takstoler Vi vil inspirere deg til å realisere din Treelementer Offentlige bygg

egen husdrøm. Med vår trygge og oversiktige byggeprosess som «grunnmur», kan du bruke tiden på alle de spennende detaljene som skaper hjemmet ditt!

901 70 100

Ljøstadsaga,4985 4985Vegårshei Vegårshei Ljøstadsaga, 901 70 100 Epost: post@lindalhus.no E-post: jan.lindal@lindalgruppen.no E-post: post@lindalgruppen.no 16

www.lindalhus.no

Næringssjef Kamilla Solheim gir deg mer informasjon. Telefon: 37 14 96 00 Mobil: 98 66 04 83

risor.kommune.no

Velkommen til Risør Næringspark og 180000 kvm fleksible næringsarealer.

Plug and play.

Skapt for å skape. Risør kommune har tatt et nytt steg for Sørlandet og de store vekstnæringene. Kommunen har utviklet 180.000 kvadratmeter næringsarealer - rett ved E18 og bare et steinkast fra fjordidyllen og en kort biltur til den historiske trehusbyen Risør. Tomtene er grovplanerte og innflyttingsklare. Kall det gjerne for «plug and play».

Risør Næringspark

Regionrådssamarbeidet Østre Agder med samarbeid på mange felt ● ● ● ● ●

Østre Agder brannvesen betjener 7 kommuner Østre Agder krisesenter betjener 8 kommuner Arendal kommunale legevakt betjener 10 kommuner Østre Agder kommunal øyeblikkelig hjelp (KØH) betjener 8 kommuner som planlegges utvidet til 10 kommuner felles oppfølging og planlegging av gatelys 8 kommuner

Viktige pågående prosjekter ● Felles Strategisk næringsplan for 7 kommuner ● Digitalt nattilsyn for brukere med bistand fra kommunen i 3 kommuner, med mål om erfaringsformidling til de 5 resterende

Prosjekter under etablering ● felles barnevern for 4 kommuner ● drift av Alternativ til vold (ATV)

Arendal

Froland

Åmli

Tvedestrand Vegårshei

Gjerstad

Risør

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Grimstad 17

RISØR NÆRINGSPARK

Skapt for å skape! Risør Næringspark er strategisk plassert og godt synlig ved E18. – Dette er et knutepunkt langs kysten og ligger med grei avstand til både bedrifter og havner i Grenland, Kristiansand, Oslo og Stavanger, sier kommunens næringssjef Kamilla Solheim til Agdernæring. – Forholdene er lagt vel til rette både for nyetableringer og utvidelser av eksisterende virksomheter. Næringsparken er på totalt 180.000 m2. Risør næringspark består av Moland Vest (det tidligere SIVA-anlegget) og Moland Øst. Til tross for stedets sentrale plassering, er næringsparken anlagt i et naturskjønt terreng. – Sørlandet har alltid vært en global aktør og Agderfylkene er i dag kanskje landets viktigste eksportregion. Dette har gitt oss erfaringer vi bygger på også når vi planlegger for framtidige industriområder på Sørlandet, sier Solheim videre. – Derfor framstår landsdelen som det største og mest spennende vekstområdet i Norge. Sammen med nabokommunene er Risør i ferd med å ta nye steg for å skaffe attraktive og trygge arbeidsplasser til distriktet. – I vår region har vi store arealer til disposisjon for alle som vil være en del av næringslivet på Sørlandet, sier næringssjefen, og forteller at Risør Næringspark består av mer enn 180 mål klargjorte næringsarealer for nye virksomheter – like ved Sørlandets viktigste hovedferdselsåre; E18.

Næringsparken byr på rimelige tomter – Risør kommune har prisa tomtene så lavt det har latt seg gjøre for å få nye bedrifter og miljøer til regionen. Vi tar oss kun betalt for jobben vi har hatt med klargjøring av

NÆRINGSSJEF I RISØR, Kamilla Solheim, sammen med Jan Lindal i Lindalgruppen, da avtalen om å flytte de fleste av Lindals virksomheter fra Vegårshei til Risør Næringspark. tomtene fordi vi ønsker å være en del av næringseventyret på Sørlandet.

«En hvit perle i sjøkanten» De fleste tenker på Risør som den hvite perlen i sjøkanten, men byen er langt mer enn et historisk sjøfarssentrum med hvite seil og tøffende tresjekter. Risør har lange tradisjoner som industristed med et variert næringsliv som i alle år har retta blikket mot den store verden.

Ikke «Utkant-Norge» Før trodde mange Risør var en utkant. – Men vi ser det som at vi er plassert «Midt i Smørøyet» mellom den utviklinga som skjer i øst og den som skjer i vest, sier Solheim. Det kan imidlertid ikke stikkes under en stol

at Risør har hatt mange tøffe utfordringer. Den ene hjørnesteinsbedriften etter den andre har de siste ti årene lagt inn årene. Risør har imidlertid ikke sittet stille og latt utviklinga gå sin gang, men det tar tid å bygge opp igjen de arbeidsplassene som ble borte på veien. Risør har nå som mål at det til enhver tid skal være ledige og byggeklare næringstomter i kommunen. Det skal være arealer og lokaler som passer til nyetableringer og bedrifter i vekst. Allerede i 1969 etablerte SIVA næringsområdet på E18 i Risør kommune, og intensjonen fra SIVA den gang var nettopp at disse arealene skulle bli et industriknutepunkt for regionen. Og industriområdene ligger strategisk plassert like ved landsdelens viktigste ferdselsåre; E18.

NÆRINGSAREALER I ÅMLI Åmli næringspark Åmli næringspark på Simonstad (bilde overst) er et samarbeidsprosjekt mellom Bergene Holm AS avd. Nidarå, AT Skog AS og Åmli kommune, og er et næringsareal for tyngre industri. I dag er Bergene Holm avd. Nidarå godt etablert på stedet. Bedriften foredler årlig 250.000 m³ tømmer, og har en omfattende videreforedling av hoved- og biprodukter. Avdelinga består av sagbruk, høvleri, beiseanlegg, fingerskjøtingsanlegg, impregnering, presseanlegg for sponballer til husdyrstrø, presseanlegg for briketter til bioenergi og anlegg for å pakke bark i sekker til hageformål. Fra avdelinga leveres det fullt produktsortiment av trelast til forhandlerkunder på Sør- og Vestlandet, samt industrikunder i inn- og utland. Barkprodukter er et nytt forretningsområde som leveres i bulk eller sekk til forhandlere og anleggsentreprenører.

Åmli kommune er ei skogsbygd på 1.130 km² og har ca. 1.800 innbyggere. Åmli kommune består av dalførene Gjøvdal, Tovdal og Skjeggedal og en rekke mindre grender. I Åmli sentrum får du alt du behøver i hverdagen, i tillegg til flere spisesteder. Øvre Århuskleiva boligområde er ferdigregulert og ligger i sentrum av Åmli, nært til skoler og barnehager. Åmli kommune har, i tillegg til flere små, to store næringsareal som nylig er ferdig regulert og godkjente. Det ene er Åmli Næringspark som ligger på Jordøya på Simonstad, det andre er Engenes Næringspark som ligger i Åmli sentrum på vestsida av Nidelva. Områdene ligger i naturskjønne omgivelser, nært til vann og rekreasjonsområder.

Åmli kommune har i dag et areal på 20 dekar som er grovplanert og klart for endelig opparbeiding. Utvidelsesmulighetene i området er store, og kan utvides med inntil 100 dekar til framtidig industrietablering. Prosjektering og arbeidet med videreføring av ledningsanlegg og bygging av nytt vannforsynings- og avløpsrenseanlegg ble igangsatt som kommunalt tiltak våren 2014. Kommunen selger tomter i Åmli næringspark til selvkost. Det arbeides for å få til en «treklynge» bestående av bedrifter som bruker tømmer, samt produkter og biprodukter fra sagbruksindustrien.

Engenes næringspark Reguleringsplanen for Engenes næringspark (bilde under) i Åmli sentrum ble endelig godkjent nå i mai. Dette området er først og fremst regulert for etablering av kompetanse- og tjenesteytende bedrifter. Kommunen har et areal på ca. 110 dekar på Engenes, hvorav en del allerede er bebygd. En av Norges første netthandelsbedrifter, Multicom Norge, holder til i Engenes næringspark. Multicom Norge er stor bl. a. på PC, data, nettbrett og mobil. Videre vinner vi Mezina som selger naturlegemidler og kosttilskudd på nett, Åmli Trevare og Kakemesteren – som står bak de velkjente «Åmlikakene».

Veksthuset Også Veksthuset AS er etablert på Engenes. Her er det kontorer til leie for mindre bedrifter som ønsker kontorplass i et faglig og sosialt miljø. Åmli regnskapskontor, AT Skog, Neg Skog, Åmli Totalbygg, Norges Revisjon, Debio har også valgt å leie kontorplass i Veksthuset i Åmli. Av andre etablerte bedrifter i næringsparken kan nevnes Agder Bilsenter, Åmli Bil og Åmli Bilverksted.

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

7 KOMMUNER ØST I AUST-AGDER:

Lager felles næringsplan De sju kommunene øst i AustAgder – Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Åmli, Risør og Gjerstad – har nå brukt et drøyt år på å utarbeide en felles næringsplan som forhåpentligvis vil bidra til vekst i antall arbeidsplasser i en region som sliter. Den ferdige planen vil bli presentert for politisk behandling etter ferien og blir retningsgivende for næringsarbeidet i de deltakende kommunene. – Næringslivet i norske regioner er i høy grad «oljesmurt». De fleste regionene som ikke har sitt næringsliv knytta opp mot oljesektoren har fallende eller stagnerende utvikling. De som har sitt næringsliv trygt plassert som produsenter og underleverandører til olje- og gassektoren, har gode tider, sier forsker Lars U. Kobro fra Telemarksforsking til Agdernæring. Han har vært engasjert som prosjektleder i arbeidet. – Dessverre er næringslivet i Østre Agder, fra Grimstad til Telemarks grense, ikke «oljesmurt» i særlig grad. Næringsmessig seiler regionen i motvind for tida, men gode seilere vet vel hvordan skuta rigges for å få fart også i motvind, og det er det vi prøver å gjøre med denne planen, sier Kobro.

Bred deltakelse Oppdraget med å lage en felles strategisk næringsplan for denne regionen kom fra

PROSJEKTLEDER LARS U. KOBRO i Telemarksforskning orienterte nylig regionens ordførere og rådmenn om planarbeidet og de funn som er gjort gjennom den omfattende næringsanalysen i Østre Agder. Nå knytter det seg store forventninger til rapporten som kommer til politisk behandling etter ferien. samarbeidsforumet Østre Agder. Selv om det er næringskonsulentene i de sju kommunene har hatt hånd om prosjektet, har representanter fra næringslivet deltatt bredt bl. a. gjennom flere verksteder og seminarer. – At vi har fått til et bredt og tett regionalt samarbeid om en strategisk næringsplan for regionen, er svært gledelig og egentlig ganske fantastisk. Det viser at det har skjedd mye på kort tid og en voksende erkjennelse av at fellestiltak er nødvendig. Arbeidsmarkedet i denne delen av Aust-Agder har blitt stadig mer integrert, og det er ikke bærekraftig for hver enkelt kommune å arbeide med næringsutvikling aleine. Fra nå av må vi heie på våre naboer og arbeide ut fra en holdning om at en suksess i Tvedestrand også er en suksess for Risør og motsatt, sier næringssjef i Risør, Kamilla Solheim som har vært prosjektansvarlig i arbeidet.

Både likheter og ulikheter – Men Arendal og Grimstad har vel helt andre utfordringer enn Risør og Åmli?

NÆRINGSSJEF I RISØR kommune, Kamilla Solheim, har vært prosjektansvarlig i planarbeidet.

– Ja, men alle kommunene har noen fellestrekk. I prosessen med planarbeidet har likhetene og ulikhetene trådt klarere fram, slik at vi med større sikkerhet kan peke på hva slags tiltak som vil gi den ønskede virkningen både for regionen samla sett og derigjennom også for den enkelte kommune, sier Solheim til Agdernæring. Formålet med planen har med andre ord vært å definere den regionale innsatsen som må til for å utvikle næring, infrastruktur og kompetanse tilpasset regionens og den enkelte kommunes utfordringer de neste ti åra. Videre skal den beskrive de mest sentrale faktorene som kommunen, andre offentlige myndigheter og regionalt næringsliv selv kan påvirke for å lykkes med sin utvikling.

Store forventninger Det knytter seg nå store forventninger til den endelige rapporten som føres i pennen av prosjektleder Lars U. Kobro i Telemarksforskning. Det kom bl. a. klart fram da han nylig orienterte regionens ordførere og rådmenn om den næringsanalysen som er gjort og forslagene til medisin som må til for å skape vekst og utvikling i en relativt næringssvak region øst i Aust-Agder.

Attraktive næringstomter i Østerhus Næringsområde Østerhus Næringsområde, siste del av et attraktivt og godt etablert næringsområde meget sentralt i Grimstad og midt på Sørlandet:

Østerhus Næringsområde er reguler for lettere produksjonsanlegg, lager, transportterminalbygg, kontorformål, undervisning og andre virksomheter med tilhørende funksjoner.

Området er flatsprengt og grovplanert med vei, vann og avløp til tomtegrense.

Direkte adkomst til E18 - ca. 2 km. Grimstad sentrum - ca. 6 km. Kristiansand havn - ca. 46 km. Kristiansand lufthavn Kjevik - ca. 44 km. Stavanger - ca. 270 km Oslo - ca. 280 km

Se ellers

http://www.grimstad.kommune.no/Tjenester/Naringsliv-og-landbruk/Naringstomter/ for oversikt over ledige tomter.

Går du med planer om å etablere ny virksomhet eller flytte eksisterende virksomhet? Kontakt Petter Tobiassen for en prat:

GRIMSTAD KOMMUNE SEKTOR FOR SAMFUNN OG MILJØ Tlf. 37 25 04 05 - 91 16 97 14 - E-post: petter.tobiassen@grimstad.kommune.no

www.grimstad.kommune.no

Kun få tomter igjen! g di Le

32 00 m2

35 00 m2

• God eksponering mot vei

Ledig Ledig

lg t

Solgt

Ledig

A Solgt

Solgt

• Fra 1 500 m2 • Gunstige tomtepriser

Solgt

tveidenaeringspark.no Kontakt EM1 Næringseiendom: John Christian Webb, tlf. 938 43 329

NÆRINGSEIENDOM

NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

NÆRINGSEIENDOM

Regionen fortsatt

preget av finanskrisen Etterspørselen etter næringseiendom og ønske om nye eiendomsinvesteringer lokalt i Kristiansandsregionen er fortsatt sterkt prega av finanskrisa i 2008. Denne utviklinga må forventes å fortsette de kommende årene. Det er fortsatt mye lokaler ledige både kontor, butikk og lagerlokaler. DET ER MANGE LEDIGE næringsområder i Kristiansandsområdet. Det er på mange måter sunt at markedet for nybygg lar vente på seg til den ledige kapasiteten er utnyttet. Etterslepet av igangsatte prosjekter var stort gjennom hele finanskrisa slik at byggeaktiviteten i regionen var stor gjennom hele kriseperioden. De store etableringene, i for- og etterkant av finanskrisa, som nytt Sørlandssenteret, Avenyen, IKEA, Sandens- og Vågsbygd senter vil antakelig gi en stor overkapasitet på handelsarealer i vår region en periode. Vi mener likevel at nye butikk- og næringskonsepter som ønsker å etablere seg i regionen bør gis et tilbud som muliggjør nybygg. Ferdig regulerte tomter ved IKEA og på Kjerlingland er eksempler på slike muligheter.

Attraktiv region Fram mot finanskrisen i 2008 så vi at regionen var attraktiv for slike nye handelskonsepter og nedslagsfeltet for slike er typisk hele Agder med sine nær 300.000 innbyggere. At regionen oppfattes som interessant for næringsetableringer, også for investorer utenfor Agder, er et positivt utviklingstrekk. Etterspørselen etter næringstomter har imidlertid langt igjen til nivået fra 2006 og 2007. Investeringsnivået i toppårene 2006 og 2007 var også godt over det som kan betegnes som et «bærekraftig» 22

investeringsnivå sett over en lengre tidsperiode. Bankreguleringer, med mål om å skape mer robuste banker, har de siste par årene også bidratt til at tilgangen på kapital har vært begrenset. Vi ser imidlertid nå at tilgangen på kapital er i bedring og marginene er synkende.

KNAS og LINA For KNAS (Kristiansand næringsselskap AS) og LINA (Lillesand næringsarealer AS) blir det viktig å sikre at det – ved behov – er ledige og byggeklare næringstomter med riktig kvalitet. Dette gjelder innenfor alle sektorer som industri, lager, logistikk, kontor og handel. Det blir også viktig å befeste Kvadraturen og de nære randsoner som regionens sentrale drivkraft. Selv om det er utfordringer mellom de gamle sentrumsområdene og de nye mer perifere næringsområdene, er det minst like store utfordringer mellom de ulike regionene og deres tiltrekningskraft på nye etableringer. Avveiingen blir derfor å balansere hensynet til preferanser i næringslivet mot klimaog transportvennlig utvikling lokalt opp mot å sikre rammebetingelser for nyetableringer i vår region. Tilbudet av nærings- og boligtomter til nybygging oppleves å være tilfredsstillende i

Kristiansandsregionen. På boligsida kan dette leses ved at prisutviklinga i Agder har vært, og forventes å forbli, lavere enn for resten av landet. Dette kan på mange måter sies å være et sunnhetstrekk, og lite tyder på at Agder er nær en boligboble slik tilfellet kan være i Oslo og Stavanger. Når det gjelder ferdig regulerte næringsarealer er det for tida et tilstrekkelig tilbud med Mjåvann, Lauvåsen, Sørlandsparken øst og Kjerlingland som de største og mest aktuelle bynære tomteområdene. I tillegg er det større eller mindre næringsarealer spredt i hele regionen. Dette, sammen med en betydelig ledighet i bestående logistikk og kontorlokaler samt tiltakende ledighet i forretningslokaler, gir regionen en betydelig arealreserve for nye næringer og næringer i vekst. KNAS, som arbeider i en langsiktig tidshoriosont, har i tillegg sikra seg utviklingsarealer på Borheia (Fidjane), Borgeheia (Kjevik), Strømsheia, Ytre Vågsbygd og utvidelsesmuligheter i Sørlandsparken øst som vil bli påbegynt regulert så snart etterspørselen etter slike næringsområder tiltar. Målet for KNAS er at det ikke skal stå på tilbudet av tilgjengelige attraktive næringstomter når nye næringsetableringer ønsker seg til regionen.

MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE • S a l g a v næ r i n g s t o m t e r f r a 1 – 1 0 0 m å l • Vi skreddersyr og løser alle behov! Di rekte avkjøring fra E39 - 10 mi nutter f ra Kristi ansand sent rum

MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE AS Telefon 90 10 68 38 • Mjåvannsvegen 18, 4628 Kristiansand E-post: andre@kjetsaaeiendom.no

Butikklokaler i Avenyen Barstølveien 86 Butikklokale med lagerdel og god synlighet. Leie pr. kvm: kr. 875,- pr. år. BTA ca. 1.260 kvm. Salg av seksjonen kan også vurderes

Kontakt Kristiansand Næringsselskap AS Tlf. 90 68 28 87 eller 90 22 55 00 E-post: jan@krsn.no

www.krsn.no NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

LISTER-KOMMUNENE:

6.000 mål ligger ferdig regulert til næringsvirksomhet Våren 2013 begynte Lister Nyskaping å se på mulighetene for felles markedsføring av nærings-, havne- og kaiarealer i Listerregionen. Behovet var stort for å synliggjøre og befeste de unike potensialene i regionen har. Arbeidet ble ledet av Per Tønnessen i PT Management Consulting. Næringssjefene i de seks listerkommunene ble involvert tidlig for å sikre forankring for framtidig felles markedsføring. Sammarbeidspartnerne dro på inspirasjonsreise til Stavangerregionen og Haugalandet. Formålet var å lære av andres erfaringer og bygge opp under samarbeidet mellom kommunene for markedsføring av arealer. Greater Stavanger og Haugaland vekst, som er næringsselskaper for de to regionene, kan vise til at systematisk samarbeid gir positive effekter for næringsutvikling. Et av de mest vellykka tiltakene som er igangsatt begge steder, har vært å samle tilstøtende næringer,

PÅ TOPPEN AV HØGHUSET på Bryne: Fra v: Odd Arve Kvinnesland, Hægebostad kommune, Steinar Ness, Flekkefjord kommune, Jostein Røyseland, Kvinesdal kommune, Liv Øyulvstad, Innovasjon Kvinesdal, Karl Erik Lohr, Vekst i Lyngdal, Bernt Erik Spinnanger, Farsund Næringsselskap, Grethe Hindersland, Lister Nyskaping, Jan Magne Josdal, Sirdal kommune, og Per Tønnessen, PT Management Consulting AS. for dermed å oppnå en effekt av å bygge sammen.

Lære av andre I Lister gjennomførte man bl. a. en kartlegging av aktuelle arealer i regionen, med

beskrivelser av de enkelte områder og annen nyttig informasjon, som avstand til omkringliggende infrastruktur, industri og andre næringer. Turen til naboene i vest var særdeles nyttig for næringsutviklerene i Lister, og det ble beslutta å videreføre arbeidet i et hovedprosjekt med Lister Nyskaping som koordinator.

Oversikt på internett

LISTERKOMMUNENE er kommunikasjonsmessig fint plassert mellom øst og vest, og området byr på gode havnenemuligheter for eksportvirksomheter.

Arealguiden – www.arealguiden.no – er et verktøy, etablert av Greater Stavanger. Nettstedet viser tilgjengelige næringsarealer fra Bergensregionen i nord til Lister i sør. Gjennom å samle all informasjon ett sted er det enklere for etablerere og utviklere å finne steder som egner seg godt for akkurat deres virksomhet. Nettstedet gjør det også enklere for kommunene og andre eiere å markedsføre disse arealene. Listerregionen har en spennende beliggenhet midt mellom Kristiansand og Stavanger og kan tilby store, gode næringsområder, togforbindelse, havn og fleksible kaiarealer. Til sammen finnes det over 6.000 mål ferdig regulert næringsareal i regionen. Dette er ett av Listers interessante potensial for vekst.

Audnedal kommune er en kommune i vekst med fokus på kvalitet og trivsel for kommunens Innbyggere ●

Nyetablering av næring er prioritert.

Kommunen har to kommunesentra med industriareal: ● Helle Industriområde tre km nord for Konsmo sentrum med kort avstand til jernbaneforbindelse ● Byremo industriområde like nord for Byremo sentrum med etablert bilverksted og videregående skole like ved. ●

Når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder, rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet. Froland kommune har ca. 5.500 innbyggere, og er for tiden blant de raskest voksende kommunene i Agder. Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager, samt gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle. Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs- og innendørsanlegg for kultur og idrett. Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor. Vi har fremdeles attraktive næringsarealer for ulike typer virksomhet både innen handel og industri.

●

Kommunen tilbyr gratis industritomter på inntil to dekar.

For ytterligere Informasjon ta kontakt med: Terje Ågedal - Telefon 47 45 25 81 E-post: teaa@audendal.kommune.no Mer info om Audnedal kommune fins på www.audnedal.kommune.no

AUDNEDAL KOMMUNE framover

TT Eiendom

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann på telefon 37 23 55 00, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden www.froland.kommune.no Sigmund Pedersen Ordfører

Willy Hægeland rådmann

Froland kommune Osedalen, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Næringstomter til salgs Jåbekk og Lohnelier Kontakt: Tom Eikså - 911 11 110 - tom@ttas.no Se også www.ttas.no NÆRINGSEIENDOM PÅ SØRLANDET

Det er Toyota som leder an utviklinga når det gjelder hybridbiler. Nesten halvparten av fjorårets salg fra den japanske produsenten var hybrider, og den store etterspørselen etter miljøvennlige biler bidro sterkt til at Toyota, som i dag tilbyr seks modeller med blanda bensin- og el-motorer, også i fjor økte sin markedsandel i Norge.

Rekordår for LAVUTSLIPPSBILER fra Toyota Suksessen med hybridbilene bidro til at Toyota økte sitt salg med seks prosent, mens markedet ellers bare gikk opp med ca. tre prosent i fjor. – Salg av hybridbiler er vårt største bidrag til bedre byluft og lavere klimautslipp, sier salgssjef Halvor Aamot ved Smiths Auto i Kristiansand til Agdernæring. – I kristiansandsområdet leverte Toyota 255 nye hybridbiler i 2013, noe som utgjør ca. fem prosent av totalsalget av personbiler i vårt område. – Mye av grunnen til at stadig flere velger hybridbiler er at vi nå har et stort og spennende utvalg. Toyota lanserte nye Auris og stasjonsvogna Auris Touring Sports i fjor, noe som har satt kraftig fart på salget. Yaris Hybrid er også den klart mest populære småbilen i Norge. – I tillegg har vi Prius+ Seven – som har blitt en storselger til både taxieiere og andre som har behov for god plass og samtidig vil kjøre miljøvennlig, sier Aamot videre. Antall hybridbiler økte med hele 58 prosent fra året før, noe toyotaforhandlerne er svært fornøyd med: – Hybridbilene viser seg å ha svært god driftssikkerhet, og nylig ble Prius vinner i en brukerundersøkelse for

MARKEDSLEDER. I fjor kom Toyota Auris med sin Touring Sports med hybridmotor. – Denne modellen ble godt mottatt og er en av segmentets bestselgere, sier en fornøyd salgssjef i Smiths Auto, Halvor Aamot.

fire–fem år gamle biler. Undersøkelsen, som er årlig, utføres av den tyske testorganisasjonen TÜV. – I flere tilfredshetsmålinger er det også hybrideierne som er mest tilfreds, forteller Aamot. Opplysningsrådet for Veitrafikken har offentliggjort gjennomsnittlig CO2-utslipp for alle merkene i Norge. Av de største merkene i Norge er Toyota blant de aller beste, med et snitt på 114 g/km for personbiler registrert i 2013. Toyota har som strategi å levere mange biler med lave utslipp, for på den måten å bidra til å redusere den negative påvirkningen biltrafikken har på miljøet. – Når kommer Toyota med nullutslippsbiler på norske veier? – Planen er at vi neste år får de første serieproduserte Toyota med hydrogendrift for salg til Norge, sier Aamot. – Toyota har forska på hydrogenmotorer i 15 år og er snart i mål med sin første modell for salg. Det er imidlertid mye som må være på plass for å sikre suksess for nullutslipp. Viktigst er selvsagt driftssikkerhet, antall fyllestasjoner og pris. – Neste generasjon hydrogenbiler vil få kjørelenge på ca. 500 km og det bygges stadig flere fyllestasjoner. Vi tror det finnes et stort marked for hydrogen i Norge. Nordmenn har nemlig lagt sin elsk på både hybrid- og elbiler, og jeg tror det samme kan gjelde hydrogen. Hydrogenbiler har akkurat de samme fordelene som elbiler når det gjelder avgifter, moms. kjøring i kollektivfelt og fritak for parkeringsavgifter, understreker Aamot.

Fakta om hybridbiler - Hybridbiler kombinerer flere energikilder: En effektiv bensin/dieselmotor og en eller flere elektriske motor med generator og batteripakke. - Bilene kan kjøre på brenselmotor alene, elektrisk motor alene, eller med en kombinasjon av begge - Batteriet blir lada under kjøring og ved bremsing. - Toyota Prius var verdens første masseprodusert hybride personbil. - Toyota, som er markedsledene, har solgt 24.439 hybridbiler i Norge fra 2000–2013. - Toyota Auris var den mest solgte hybridbilen i 2013. - Toyota alene har solgt mer enn seks millioner hybridenheter.

Smartere innkjøp skal gi mer for pengene STEINAR ROPPEN OLSEN er engasjert som prosjektleder for regionalt program for leverandørutvikling som er et samarbeid mellom NHO og KS. Programmet støttes av begge fylkeskommunene på Agder.

Dette er leverandørutvikling Nasjonalt program for leverandørutvikling skal bidra til at offentlige anskaffelser i større grad stimulerer til innovasjon og verdiskaping. Det nasjonale programmet startet i 2010, mens det regionale programmet i Agder startet opp i 2013 og skal drives fram til 2015. Det er NHO og kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon, KS, som er initiativtakere til programmet. I tillegg støttes programmet av nasjonale innovasjonsaktører, statlige virksomheter, større kommuner og næringsliv. Det regionale programmet er støttet av Aust-Agder fylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune. Programmets formål er å fremme: - Konkurranse, næringsutvikling og innovasjon gjennom mer aktiv bruk av offentlige anskaffelser. - Forståelse, kompetanse og kunnskap om innovative offentlige anskaffelser. - Gjennomføring av flere innovative offentlige anskaffelser. Programmets målgrupper: - Offentlige virksomheter/innkjøpere. - Bransjer/leverandører. - Utviklings-/FoU aktører. Programmets innsatsområder: - Utvikling av verktøy for innkjøpeer (innovative anskaffelser). - Gjennomføring av eksempler på innovative anskaffelsesprosesser. - Rutiner og prosesser rundt strategi og målformuleringer på området. (Kilde: www.leverandorutvikling.no) 28

Smartere innkjøp kan gi offentlig sektor mer igjen for pengene, samtidig som man kan bruke offentlig innkjøpsmakt til å stimulere innovasjon og nyskaping i næringslivet. Dette er utgangspunktet for leverandørutviklingsprogrammet som NHO og KS står bak. Det nasjonale programmet har pågått i flere år og erfaringene er så vellykkede at det nå sprer seg i stadig flere regioner. I Agder er Steinar Roppen Olsen engasjert som prosjektleder og han skal bidra til at også denne regionen kommer på banen og utnytter mulighetene som ligger i innovative innkjøp. – Tradisjonelt er det høy bevissthet i offentlig sektor om hvor viktig det er å gjøre innkjøp formelt riktig. Det må fortsatt være slik at det er tøff konkurranse om å få levere til offentlig sektor, men mange innkjøpsprosesser kan gjøres smartere og bedre, mener Steinar Roppen Olsen.

Store summer Han har lang erfaring fra konsulentselskapet Accenture, der han også har jobbet med krevende offentlige kunder, som blant annet NAV. Erfaringene fra disse prosessene tar han naturligvis med seg inn i sin nye rolle som prosjektleder for Regionalt program for leverandørutvikling i Agder-fylkene. – Offentlig sektor kjøper inn for 400500 milliarder kroner hvert år. Det sier seg selv at dette representerer en fantastisk

sterk innkjøpsmakt. Vi er opptatt av at denne handlekraften utnyttes både til å sikre bedre varer og tjenester for offentlig sektor, samtidig som man stimulerer til innovasjon i næringslivet. Gjennom å stille større krav til leverandørene, kan kommuner og offentlige etater også være med på å utvikle nye produkter og nye tjenester. Nøkkelen er at innkjøpene ikke bare blir kopier av tidligere innkjøp, men at man evner å definere bedre hva som er behovet som skal løses, sier Steinar Roppen Olsen som understreker at gode offentlige innkjøp gir bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. – Det gir innbyggerne bedre tjenester og infrastruktur fra det offentlige. Næringslivet får noe å strekke seg etter, og styrker dermed sin konkurransekraft. Offentlige innkjøp er også virkemiddel for å fremme samfunnsansvar som klima og miljø. Derfor vil vi i vår region jobbe spesielt med mulighetene knyttet til klimaog energispørsmål, samt velferdsteknologi.

Samspill Leverandørutvikling er et samspill mellom det offentlige og leverandører, hvor det offentlige tilrettelegger anskaffelsesprosesser som kan utfordre og utvikle leverandørmarkedet. På den måten kan de bedre dekke oppdragsgivers framtidige behov, og dermed sikre en bedre utnyttelse av samfunnets ressurser. Smarte innkjøp betyr ikke at det er svekket konkurranse omkring leveransene, men at innkjøpere bruker mer tid på å definere og kartlegge behovene, og ikke minst hva markedet og leverandørene faktisk kan framskaffe av nye løsninger. – Skal vi lykkes med dette også i vår region, må vi skape bevissthet og forståelse for mulighetene først og fremst fra offentlig sektor. Derfor er det veldig inspirerende å oppleve at det allerede er mange av dem som jobber med innkjøp i offentlig sektor i vår region som er nysgjerrige på mulighetene på dette området. Det er også gledelig å registrere at man blant annet i knutepunkt-kommunene rundt Kristiansand diskuterer dette på strategisk nivå i forbindelse med at man utarbeider en ny strategisk næringsplan. Vår oppgave blir å legge til rette for bedre innkjøpsprosesser, samtidig som vi også må bidra til å gjøre mulighetene kjent i næringslivet. Også bedriftene må være forberedt på å legge økte ressurser i dette arbeidet, men de som lykkes vil jo oppleve at det åpner seg helt nye markeder også utover vår egen region, tror Steinar Roppen Olsen. AV TROND MADSEN seniorrådgiver NHO Agder E-post: trond.madsen@nho.no

Avfall brent:

500.000 tonn CO2 spart:

475.000 tonn Siden oppstarten i 2010 har Returkraft brent og energi-gjenvunnet over en halv million tonn restavfall fra husholdnings- og næringskunder på Sørlandet. I følge Statistisk Sentralbyrå medfører energiutnyttelse av 1 tonn avfall en besparelse på 950 kilo CO2-ekvivalenter sammenlignet med om det samme avfallet hadde vært lagt på deponi.

Vi brenner for miljøet!

HMS - BEREDSKAP - SIKKERHET

Fylkesmannens kontrollvirksomhet på miljøområdet Fylkesmannens kontrollvirksomhet på miljøområdet er en forutsetning for å få kontroll med avfallsstrømmene i samfunnet. Feil håndtering av avfall har ført til omfattende miljøskader som det kan ta hundrevis av år å rydde opp i. Eksempel på dette er de omfattende forurensningsskadene som Kristiansandsfjorden har vært utsatt for. Farlig avfall ble i tidligere tider i stor grad skylt på sjøen eller deponert på feil sted. I dag tolereres det ikke dersom bedriftene ikke har 100% kontroll med sine avfallsstrømmer og kan dokumentere hvor avfallet leveres.

Fylkesmannens miljøvernavdeling driver utstrakt kontroll med en rekke industribedrifter. Hovedhensikten er å sikre at for urensingslovens bestemmelser følges. Ved kontrollene er det alltid fokus på bedriftenes avfallshåndtering. Ved feil disponering av avfall kan utslipp av helse- og miljøfarlige stoffer true hele vårt eksistensgrunnlag. Her snakker vi om både lokale, regionale og globale effekter. Miljødirektoratet og fylkesmennene arbeider derfor kontinuerlig for at håndteringa av avfall skal skje på en kontrollert og forsvarlig måte, slik at skade på mennesker og miljø forhindres mest mulig. Det er bl.a. utarbeida et omfattende regelverk på området for å sikre dette.

Miljøkrav Det meste av regelverket er samla i en større forskrift som kalles «Avfallsforskriften» (finnes på www.miljødirektoratet.no). Den gir klare føringer om hvordan ulike

FJERNING/MUDRING av forurensa sjøbunn koster store beløp.

FOTO: THORE EGELAND

typer avfall skal håndteres. Dette gjelder bl.a. farlig avfall, EE-avfall etc. Alle bedrifter skal være kjent med denne. Fylkesmannen forventer og krever at alle bedrifter har et internkontrollsystem som også omfatter det ytre miljøet. Sentralt her er oversikt over og kontroll med alle avfallsstrømmene i bedriften. Bedriftene skal kunne dokumentere skriftlig hvordan alt avfall disponeres.

Tilsyn på landsbasis På tilsyn kontrolleres renseanlegg, industriprosessanlegg, avfallsmottak og tanker med blant annet kjemikalier og avfall. Kjemikalier må være riktig merka og avfall må håndteres forsvarlig. Vi kontrollerer også at importører av faste produkter og kjemikalier, følger helse-, miljø- og sikkerhetskrav. Tilsyn gir oss mulighet til å kontrollere at opplysninger vi har fått i dokumenter og intervjuer stemmer med praksis hos virksomhetene. Vi samarbeider også med andre norske tilsynsetater. En stor del av tilsynsarbeidet er aksjonsbasert, det vil si at mange virksomheter i samme bransje kontrolleres i en begrensa periode. I landbasert industri i 2012 ble det avdekka brudd på tillatelser, lover eller forskrifter i sju av ti tilsyn på landsbasis. En stor del av bruddene skyldes slurv som lett kunne ha vært unngått dersom virksomhetene hadde hatt større bevissthet og bedre kunnskap om miljøregelverket og risikoen virksomheten utgjør for helse og ytre miljø.

Tilsyn i Agder i 2013–14

Fylkesmennene i Agderfylkene har tilsynsansvar over flere tusen bedrifter. Anslagsvis 100–150 bedrifter kontrolleres årlig. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig, og det arbeides derfor med å øke tilsynsressursene. Blant annet er det fra og med 2008 innført

SPILLOLJE ER FARLIG avfall og skal ikke i grunnen. I 2014 vil Fylkesmannen i Vest-Agder delta på følgende kontrollaksjoner: • Kontroll av større kloakkrenseanlegg • Felles tilsynsaksjon sammen med HMS etatene (arbeidstilsynet m. fl.) i utvalgte bransjer hvor det fokuseres spesielt på bedriftenes avviksrapporteringssystemer. • Deponier • Bedrifter som driver med tankrens

Når Fylkesmannen kommer på kontroll Hvordan kontrollen blir gjennomført, vil avhenge av den enkelte virksomhet og hva vi ser etter. FYLKESMANNEN ER OFTE ute på kontroll. Her er artikkelforfatteren (t.v.) på kontroll ved et av de større kloakkrenseanlegg i Kristiansand. gebyrer for kontroll. Hvert tilsyn som gjennomføres av fylkesmannen på forurensningsområdet blir gebyrbelagt. De fleste gebyrene for tilsyn er i størrelsesorden 4–10.000 kroner. Gebyrinntektene skal brukes til å øke tilsynsaktiviteten hos fylkesmennene. Bedrifter som ikke har sakene sine i orden vil få hyppigere besøk av Fylkesmannen. Fylkesmennene gjennomfører årlig 1.500–2.000 tilsynsbesøk på landsbasis. I tillegg til ordinær tilsynsvirksomhet deltar fylkesmennene sammen med Miljødirektoratet i landsomfattende aksjoner. I 2013 omfattet disse: • Kontrollaksjon retta mot mottaksanlegg for farlig avfall • Forbrenningsanlegg for rene brensler (biobrensel) • Galvano/overflatebehandlende bedrifter AVFALLSHÅNDTERING

Vi kan undersøke om virksomheten: • kjenner regelverket for produkter og kjemikalier som brukes • har innført internkontroll • har skriftlige rutiner for å sikre forsvarlig håndtering kjemikalier og farlig avfall • har kunnskap og dokumentasjon om hva produktene/kjemikaliene inneholder og hvilken risiko disse medfører

FOTO: THORE EGELAND

• har oversikt over avfall og farlig avfall som genereres • Har oversikt over alle sine utslipp til luft og/eller vann(avløp) Kontrollen kan være forhåndshandsvarsla eller uten varsel. Man ønsker å treffe ansvarlig person eller daglig leder i virksomhetene. Gjennom samtaler med nøkkelpersonell og inspeksjon av bedriftens lokaler og aktiviteter får kontrollen avklart om bedriften overholder forurensningsregelverket. Sørg for å ha alt i orden når Fylkesmannens miljøvernavdeling banker på døra. Da blir besøket litt hyggeligere. De fleste er imidlertid takknemlige for at Fylkesmannen besøker og kontrollerer bedriften. Rapport skrives alltid fra kontrollene. Disse rapportene er offentlige og kan leses av alle. AV THORE EGELAND SJEFINGENIØR, MILJØVERNAVDELINGA FYLKESMANNEN I VEST-AGDER WWW.FYLKESMANNEN.NO/VA

KJEMIKALIER SKAL MERKES med nødvendig HMS-informasjon på norsk.

Vi håndterer alt ditt

METALLAVFALL SÆDBERG METALL A/S ALT I JERN OG METALL - INDUSTRIOPPRYDDING Telefon 38 04 46 95 - v/Sørlandssenteret

GRATIS CONTAINER

DAGENS INDUSTRI BURDE BENYTTE SEG MER AV GÅRSDAGENS INDUSTRI. r vi Det kalle utvikling!

Det avfallet som blir til overs ved ulike typer produksjon, kan gjenvinnes og bli til nye råvarer. Vi er hele tiden på utkikk etter nye løsninger som kan gjøre gammelt til nytt. Med riktig håndtering skaper vi lønnsomhet både for deg og miljøet. Vi tilbyr en helhetsløsning og tar oss av alt fra brukte biler og malingsStena Recycling i Kristiansand Tlf. 380 00 380 www.stenarecycling.no

bokser til TV-apparater og dekk. Kort og godt: Vi gjenvinner like gjerne ubåter som plastdinosaurer. Så neste gang du ikke helt vet hva du skal gjøre med det gamle bilbatteriet ditt, så husk på at vi gjerne vil ha det! Hilsen Stena Recycling.

KONFLIKTHÅNDTERING PÅ ARBEIDSPLASSEN:

Kaos eller kontroll? «En organisasjon uten konflikter, er en død organisasjon, uten evne til selvkritikk og kurskorrigering.» (Louis R Pondy, 1992) Vi lærer, mestrer og utvikler oss i møte med en konflikt – selv om det kan være ubehagelig til tider. Forskjellen på konflikter som utspiller seg privat og på jobb, er at vi i arbeidslivet har klare rammer, avtaler og lovverk vi må forholde oss til. Likevel stiller jeg spørsmålet om kaos eller kontroll? Nøkkelen ligger i hvilken holdning vi har til konflikter og hvordan vi velger å håndtere dem. Hvilken holdning har bedriften til konflikter? Er konflikter et ikke-tema, tegn på sykdom og noe vi helst ikke vil ha befatning med, eller er det aksept for at konflikter finnes der det er mennesker, at de har et potensial til å være utviklende og at de til og med kan håndteres på en ryddig måte? Professor William Brochs-Haukedal ved NHH gjorde en studie som viste at hele 60% av norske ledere følte at de ikke klarte å ta tak i konflikter på en god måte. Samtidig sa de at konflikthåndtering er en viktig del av jobben deres. Så hvordan håndterer vi egentlig konflikter? Først bør en arbeidsgiver tenke nøye gjennom hvilke konflikter man faktisk skal gripe inn i. Her kan iveren fort bli stor og man ender opp med å iverksette tiltak for det meste.

Men når en konflikt kan indikere et brudd på arbeidsmiljøloven ved påstand om uheldig psykisk belastning, trakassering eller diskriminering er det på tide å hoppe ned fra gjerdet og ta tak i konflikten. Utover dette kan man som arbeidsgiver selvfølgelig velge å ta tak i konflikter for å bedre samarbeid eller øke effektivitet. (Einarsen & Pedersen, 2007.) En ryddig måte å håndtere konflikt på og finne ut om man skal iverksette nødvendige tiltak er å saksbehandle. Viktige prinsipper i dette er ryddig saksgang, dokumentasjon og kontradiksjon. (Einarsen og Pedersen, 2007):

Ryddig saksgang: • • • •

Hvilken aktivitet pålegger lovverket? Hvem skal informeres, når og hvorfor? Undersøk fakta i saken. Vurder om situasjonen er påregnelig eller ikke. Er dette noe man må akseptere som arbeidstaker eller ikke? • Hvis situasjonen bryter med det som man skal måtte finne seg i på en arbeidsplass må arbeidsgiver gripe inn og vurdere hvilken aktivitet som må gjøres for å få situasjonen tilbake til et akseptabelt nivå.

Dokumentasjon: • Sørg for ryddig dokumentasjon gjennom hele prosessen (møteinnkallinger, referat fra samtaler osv.).

Kontradiksjon: • Partene har rett til å komme med sine anførsler og imøtegå det motparten eller andre har anført i sakens anledning. Det vil si at man må stå for det man velger å bringe til torgs. Leder kan ikke akseptere anonyme meldinger om konflikt og være en container for dårlige opplevelser som man kan ta fram og bruke ved en seinere anledning. I dette ligger det omsorg både for den som melder fra om en konflikt og den andre part. Så er det på tide å konkludere. Sørg for at det settes et punktum i saken ved en tydelig konklusjon. Dersom noen etter en ryddig saksbehandling og evt. tiltak i saken skulle finne på å mane til omkamp, gnage på gamle bein eller kose seg med misnøyen er det tid for en prat. I følge arbeidsmiljøloven er ansatte pålagt å medvirke til et godt arbeidsmiljø og arbeidsgiver skal sørge for å jobbe for å forebygge konflikter og sørge for at arbeidstakere blir ivaretatt på en god måte. Det finnes gode verktøy for å håndtere konflikter. Her er to eksempler: • Faktaundersøkelse baserer seg på prinsippene som er beskrevet over ved påstand om brudd på arbeidsmiljøloven, f. eks trakassering eller uheldig psykisk belastning. (Einarsen og Pedersen, 2007.) • Mekling kan være et godt verktøy for å bedre samarbeid der partene selv beholder eierskap til både konfliktinnhold og løsning. AV HMS RÅDGIVER KARI-ANNE SLAAEN I AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Agder Arbeidsmiljø IKS er en godkjent bedriftshelsetjeneste som har kompetanse på konflikthåndtering. Vi veileder, bistår og underviser om konflikt, faktaundersøkelse og mekling. E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

AVFALLSHÅNDTERING

Sørlandets nye

TRYKKERIGIGANT Agders to største trykkeribedrifter har fusjonert til Synkron Media – Vi har skapt en stor og moderne bedrift, som vil være konkurransedyktig i åra framover. I vår bransje er det viktig å ha stort volum. Derfor var fusjonen riktig, sier største eier i Synkron Media, Tom-Roger Ohrvik, til Agdernæring. Inntil august i fjor var han daglig leder i Birkeland Trykkeri AS, som da fusjonerte med Bjorvand & Skarpodde AS i Kristiansand. Resultatet av fusjonen er den største trykkeribedriften mellom Sandnes og Porsgrunn. Den totale maskinparken fyller 2.500 kvadratmeter i nylig utbygde lokaler på Birkeland. Her ligger hovedkontoret, mens et salgs- og designkontor er plassert i Kristiansand.

– De fleste kundene våre er i Kristiansand. Derfor er det viktig for oss å være til stede lokalt. Kundene kan droppe innom og få rask hjelp, akkurat som før, sier markedsansvarlig og medeier, Svein Tobiassen, som også leder kontoret i Kristiansand. Høy kompetanse Synkron Media har i underkant av 30

AGITH LOLIMBAWANSA gjør klar en trykkplate.

DET ER GOD PLASS i produksjonshallen på Tone Myrland er ansiktene utad for Sørlandets

ansatte, som behersker design, førtrykk og produksjon, i tillegg til salg og administrasjon. – Vi har beholdt nøkkelpersonene i alle deler av produksjon, og har høy kompetanse og lang erfaring i alle ledd, sier Ohrvik. Synkron Media har maskiner som ingen andre i landsdelen har. Den ene maskinen trykker fire farger på begge

BETTI BERNTSEN sjekker kvaliteten på invitasjoner for Kilden

Birkeland. Den er 2500 kvadratmeter stor. Eiere Tom Roger Orvik (t.v.) og Svein Tobiassen (t.h.), samt markedskonsulent største trykkeribedrift; Synkron Media AS.

sider av arket i samme operasjon. Det reduserer produksjonstida vesentlig fordi arkene vanligvis trykkes på én side om gangen, med en viss tid til å tørke innimellom. Bedriften har også den eneste trykkmaskinen i landsdelen som kan legge lakk på papiret. Synkron Media har investert tungt i utstyr og lokaler. Trykkerihallen på Birkeland har lavt støynivå, godt lys, frisk luft, lite støv og automatisk regulert fuktighet. – Mange tradisjonelle trykkeribedrifter lever i en kjeller eller gamle og umoderne lokaler de egentlig har vokst ut av for lenge siden og har det trangt og det er vanskelig å drive effektivt. Her på Birkeland har vi utnytta muligheten til å tegne en effektiv produksjonslinje. Papiret kommer inn i den ene enden og ferdige produkter går ut i den andre enden av bygget, forteller Ohrvik. – Effektiv produksjon og gode arbeidsforhold gir kvalitetsprodukter og glade ansatte. Kundene skal merke at vi

er gode både på kvalitet, pris og leveringstid, sier Tobiassen. Allsidig Synkron Media er allsidig og gjør langt mer enn å trykke på papir. Bedriften produserer også storformat, skilt, bildekor, rollups og websider, i tillegg bøker, kataloger og design. – Vi skal være et trykkeri som kan hjelpe kunden med alle behov og alle typer produkter. Om vi i framtida vil ha behov for mer plass til nye produkter, kan vi bygge ut. Vi er rigga for fremtida, sier Ohrvik. Synkron Media er nå det eneste store, lokaleide trykkeriet på Sørlandet. – Vi har eiere fra Sørlandet, ansatte fra Sørlandet, kunder fra Sørlandet og vi holder til på Sørlandet. Kundene kan enkelt komme til oss og følge produksjonen – mange kunder setter pris på å være til stede ved trykkstart. Vi er Sørlandets trykkeri, avslutter en fornøyd Ohrvik.

Fakta om Synkron Media - Eies av Tom-Roger og Svenn Ohrvik (tidligere Birkeland Trykkeri), Roald Bjorvand (tidligere Bjorvand & Skarpodde) og Svein Tobiassen (tidigere Tobiassen Offset, som fusjonerte med Bjorvand & Skarpodde i 2010). - De største kundene er blant annet Agder Energi, Otera, LOS, AKT, Hennig-Olsen Is og Panorama. - Omsetning i 2013: 31,5 millioner kroner. - Hovedkontor og tradisjonell produksjon ligger på Birkeland, mens digitalproduksjon, design og salg ligger i Kristiansand. 35 35

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!» Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 36

«Dumme» ledere o Listen med krav og forventninger fra medarbeiderne dine til deg som deres leder, er tilsynelatende like lang og mangslungen som barnas ønskeliste til nissen ved juletider. At det finnes både gode og dårlige ledere kommuniseres gjerne både høyt og tydelig. Men at vi kan ha både vennligsinnede, vanskelige og rett og slett vrange medarbeidere sitter kanskje litt lenger inne? Ledelse foregår imidlertid ikke i et vakuum. Det må som kjent minst to til for å danse tango. Det er lett å føle at en som leder ikke riktig strekker til. Kravene er høye. Forventningene mange. –Samtidig vet vi at noen ansatte faktisk er så vanskelige å ha med å gjøre, at alle gode lederforsøk preller av, sier journalist og kommentator i Dagens Næringsliv, Eva Grinde. Det snakkes mye om god og dårlig lederstil, men ikke tilsvarende om medarbeiderstil, påpeker hun. For handler dårlige resultater, misnøye, arbeidsmiljøproblemer og sykefravær bare om ledelse?

Medarbeidere eller motarbeidere Det er en nokså vanlig oppfatning at det er lederen som bærer ansvaret for forholdet til de ansatte. Noe av grunnen til det er nok at maktforholdet mellom leder og medarbeider pr. definisjon er asymmetrisk. Den sterkeste har et ansvar for å ta vare på den svakeste. Men hvordan skal en egentlig klare å utøve godt lederskap når en allerede i utgangspunktet har flere motarbeidere enn medarbeidere på laget? Når man som leder føler seg slukt med hud og hår av kronisk misfornøyde ansatte som klager på nær sagt alt, opptrer fiendtlig og tilsynelatende kun er opptatt av å mele sin egen kake? Medarbeidere som slett ikke reagerer etter «boka» når du faktisk legger bredsida til for å prøve å finne gode løsninger.

Er det lov å undres? Kan en som leder få lov til å undres over hvordan noen voksne, ansvarlige medarbeidere ikke synes at arbeidsgiver skal blande seg i hva slags oppgaver de gjør og hvordan

de disponerer tida sin på jobb? Eller at noen mennesker bare har lyst til å jobbe med det de synes er gøy? Og, tilsynelatende mener de har rett til å velge bort alt annet? For hvordan kan det egentlig ha seg at noen mennesker aldri blir fornøyd med det de har og gjør? Men ikke kan si noe om hva de vil ha eller gjøre istedenfor. At du skal forstå hva de trenger og straks gi dem det, er likevel etter deres oppfatning, et rimelig krav. Og mest av alt; hvordan er det mulig at de faktisk ikke ser bristen i det de holder på med?

Kronisk «dårlig dag» Vi kan nok regne med at det er frykt, usikkerhet og sårbarhet som ligger bak de fleste av disse væremåtene. Når vi har en «dårlig dag» kan nok noen og hver av oss oppføre oss mindre bra og bruke tvilsomme metoder for å få det som vi vil. Det trenger vi ikke stikke under en stol. Men i tillegg er det mennesker i vår midte som har en negativ væremåte som ikke bare begrenser seg til «dårlige dager», men som gjør de fleste arbeidsdager problematiske for alle dem de samarbeider med. Andre igjen har gjort livet til en daglig kamp om makt, og trives i rampelyset mens de bruker all sin innflytelse og energi på å samle oppmerksomhet om seg selv og manipulere omgivelsene. Ofte til stor frustrasjon for deg som leder.

Selvbilde Kanskje handler det om selvbildet vårt. Er bildet vi har av oss selv positivt, så virker også andre mennesker stort sett imøtekommende, hyggelige, positive og spennende. Vi tolker ting i god mening og tilgir lettere ulike utslag av at våre medmennesker innimellom har «stått opp av senga med feil fot først». Er selvbildet vårt derimot negativt, fortoner verden og menneskene seg skremmende, truende og ofte fiendtlige. Det blir vanskelig å forholde seg til andre, man tolker alt og ingenting i negativ retning og frykter ond vilje bak det som skjer.

Angrep eller forsvar Negativt selvbilde får oss derfor som regel til å trekke oss unna andre mennesker for å beskytte oss selv, men hos noen fører det isteden til at angrep oppleves som det beste forsvar, og til et behov for å opphøye seg selv gjennom – kanskje ubevisst – å tråkke på andre. Kanskje handler det også om å skaffe seg en form for trygghet ved å få makt over andre. Dette er atferd vi til en viss grad kan forstå, og kanskje også kjenne igjen hos oss selv på nettopp en «dårlig

NÅR LEDELSE BLIR PSYKOLOGI

og «troll» til medarbeidere? dag». Men det gjør det ikke nødvendigvis enklere! Og disse medarbeiderne vil gjerne trigge en blanding av aggresjon og skyldfølelse – en blanding det kan være uhyre vanskelig å takle. Risikoen er at du sliter deg ut, eller at du lar frustrasjonen ta overhånd, og før du vet ordet av det – berettiget eller ikke – så er du blitt den vanskelige, helsefarlige lederen isteden.

Menneske, ikke bare leder! Da er det viktig å huske på at du som leder faktisk også bare er et menneske. Ledere er helt vanlige mennesker. Komplekse og sammensatte mennesker. Mennesker som både påvirker, og påvirkes av, sine omgivelser. Og mennesker som reagerer med nettopp følelser. Ingen er perfekt, men noen står stødigere i seg selv enn andre og takler de følelsesmessige utfordringene både på jobben og hjemme litt bedre. Å skyte tilbake når en blir skutt på eller ta hevn når en føler seg lurt, er mestringsstrategier som er vanlige og ofte naturlige for oss som mennesker. At de er konstruktive eller sannsynlige ingredienser i en god problemløsning er derimot ikke sannsynlig. Kunsten blir derfor å handle mer strategisk og mindre etter ryggmargsrefleksen.

Føre var? Å være føre var er å tørre å anerkjenne at vanskelige medarbeidere fins, men heller ikke misbruke denne informasjonen. Både ledere og medarbeidere som er villige til å se seg selv litt i kortene, løfte blikket og se seg selv som en del av et større hele på arbeidsplassen, er nok de som har det best. Både med seg selv og med andre! Dersom vi vet at vanskelige mennesker finnes, vet hva som kjennetegner dem og vet hva som kan skje dersom de får drive sitt spill, er det større mulighet for at vi ser faren i tide og kan sette inn mottiltak. Skal du bokstavelig talt hindre noen i å gjøre livet surt for deg og andre og unngå at hele arbeidsplassen går i oppløsning, må du som leder kanskje være mer fast og bestemt enn du synes det er behagelig å være som en moderne leder for selvgående ansatte. Gammeldags kommandoledelse må gravlegges og de kreative og kompetente slippes løs. Men kontrakten mellom sjefer og medarbeidere kan ikke ensidig bestå av gi medarbeidere fritt spillerom, uansett hvor dyktige de er. Prioriteringer, rammer og helhetlig tenkning er nødvendig på enhver arbeidsplass og en god begynnelse på både godt medarbeiderskap og godt lederskap.

Klare rammer Maktmennesker benytter seg nemlig for eksempel ofte av «splitt og hersk»-metoden. Det er derfor grunn til å tro at de vil trives dårlig i sammenhenger der arbeidsmetoder og målsetninger er allment kjent, der det er god kommunikasjon mellom leder og medarbeidere, avdelinger og nivåer og der medarbeiderne har klar forståelse av arbeidsoppgaver og ansvar. Der alle saker følger klar saksgang og det er avklart hvem som gjør hva, nøytraliseres noe av det vanskelige helt av seg selv. Problemene blir straks større der demokratiet ikke fungerer, ansvarsforholdene uklare og det florerer av selvutnevnte ledere og komitéer som kjører sitt eget løp. Men resten av håndteringen, den blir opp til det gjentatte møtet mellom medarbeideren og deg. Kunsten du må beherske er å møte problemene på en konstruktiv måte og både bevare profesjonaliteten som leder og integriteten som menneske. Å kjenne litt til psykologien bak personlighet og selvbilde er derfor viktig. Både for å kjenne igjen negative mønster og væremåter og for å forstå hva som skjer.

Makten ligger i å endre seg selv Hvor fortvilende det enn måtte høres er verken formaninger eller kraftige irettesettelser nok til å få et typisk maktmenneske eller en kronisk misfornøyd antagonist til å endre atferd. Selv om det viser fram noe av din styrke. Å innkalle til samtale der en rolig diskuterer saken igjennom, vil ofte bare gi overfladiske resultater. Sinne kan lett snu problemet mot deg. Men tro ikke derfor om deg selv at du er uten makt eller mulighet. Viktigst av alt er nemlig ikke kunnskapen om den andre og dens tanker og væremåter, men kjennskapet ditt til seg selv. Både på godt og ondt. At du står støtt i deg selv og at ditt bilde av deg selv er av en som makter å bruke vennlighet som våpen og personlig integritet som er skjold. For det er viktig at de som river ned ikke lykkes i sitt spill. De må få erfare at disse væremåtene ikke kan styre beslutningsprosessene eller hjelpe dem til å få sin vilje igjennom. De må få oppleve at aggressiviteten ikke biter på oss, at vi ikke godtar taushet som et svar. Men ingen kan endre på andre, makten ligger i å endre på seg selv. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Frit t ov ersa t t et t er Ro b ert M. Br a m so n : D E A G G RE SS I V E - FI E N D T LI G E k a n a ng r i p e v e d å p e n l y s a g g r es s i v i t e t, f .e k s. i f o rm a v s t a di g k r i t i k k . De k a n o gs å a v o g t i l e k sp l o de re i vo l ds o mm e ras eriut br udd. De kan op pt re s om ve n nl i g e o g h ø f l i g e , me n pl u ts e l i g do l k e de g i ry g g e n n å r du mi ns t ve n te r d e t . D e s p r er f r y k t . DE M I S FO RN Ø Y DE O G AN K LA G E ND E p å p e k e r a l t so m e r g a l t (o g d e t e r i k k e så r e n t l i t e ) , m en d e g j ø r a l d r i n o e se l v f o r å fo r b e d r e si t u a sj o n e n . D e a nt y de r he l l e r a t du h a r a ns va re t o g bør gjøre n oe. Og får d u det ikke t il så er d u j o u d u g e l i g . DE P AS S I VE OG T AUS E e r re dd e f or å avs løre s eg, for plikt e s eg eller g jøre no e g a l t de rs o m d e si e r no e . De gj ø r a nd re us i k re . Ta u sh e t e r ma k tb ruk o g e n s t e r k m el d i ng . D e t e r b a r e e n m e l d i n g s o m e r st e r k er e o g v a ns k e l i gere: D et er å t rekke s eg og gå. DE O VE R E L S K VE R D IG E vi l væ r e på g o d f o t m ed a l l e , o g d e s tø t t e r d eg i d e t m e st e d u s i er - s å l e n g e d u er t i l st e de . M e n o f t e gj ø r de i k k e de t de ha r l o ve t , e l l e r de h a nd l e r s t i k k i s tr i d med det s om er avtalt. DE P E S S I M IS T I S K E k a n a l l t i d n e vn e ti go de gr un ne r t i l a t de t du h a r f o re sl å t t , i k k e v i l g å b r a . D e t a r p i ff e n f r a a nd re o g gj ø r d e m mo t l ø s e . DE A LL VI T END E kan og v e t al t – t ror de . De ta l e r me d b e g e i st ri ng , se l v si k k e r h e t o g a u t o r i te t , m e n a l l v i te n h et e n sk j u l e r e t h a v a v us i k k e rh e t. D E U BE SL U T S O M M E e r o v e r h j e l p so m me me n ne s k e r so m ut se t t e r a l l e be sl u tn i n g e r s o m k a n så r e e l l e r sk r e mme n o e n e l l e r s k a pe u be ha g . De hå p e r a t de k a n v e nt e s å l e n ge a t de t i k k e bl i r nø dve n di g å t a n o e n be s l ut ni n g. DEN S ÅR B AR E AU TOR I TE TEN e r st e rk o g vi l ha si n vi l j e i gj e nn o m. Ve dko mme n de e r ik ke re dd f or å a ng ri pe . N å r k ri t i k k e n k o mme r , r e a g e r er h a n el l er h u n d e r i m o t m e d så r e th e t ( no e n g a n g e r ti l o g me d y nk e l i g h e t ) - i de n g r a d a t k r i ti k e r e n bl i r re dd v e dk o mm e nde h e l t s k a l br y te sa m me n . 37

Agdernæring har heilt sidan 2007 presentert både fylka og kommunane på Agder. Vi supplerer stoffet med eit portrettintervju med fylkesordførar/ordførar. Føremålet er at lesaren skal bli betre kjent med både kommunane og den politiske leiinga.

AustAgder Flatvidde: 9.211 km2 Innbyggertall :113.747 pr. 31.12.2013 Beliggenhet: Grenser mot Vest-Agder i vest, Rogaland i nord og Telemark i øst. Fylksadministrasjon: Arendal Fylkesordfører: Bjørgulv S. Lund Fylksrådmann: Arild Eielsen Antall kommuner: 15

Nr. 3 - 2007 Harald Vestøl Birkenes

Nr. 4 - 2007 Kay Jeiskelid Bykle

Nr. 3 - 2008 Nr. 1 - 2008 Hans Antonsen Stein A. Ytterdahl Grimstad Farsund

Nr. 2 - 2008 Jan Dukene Tvedestrand

Nr. 4 - 2008 Laila Øygarden Aust-Agder

Nr. 1 - 2009 Helge Sandåker Marnardal

Nr. 2 - 2009 Rune Hagestrand Gjerstad

Nr. 3 - 2009 Oddmund Ljosland Åseral

Nr. 4 - 2009 Solveig K. Larsen Søgne

Nr. 1 - 2010 Maye Twedt Berli Vegårshei

Nr. 2 - 2010 Johnny Greibesland Songdalen

Nr. 3 - 2010 Thore Westermoen Vest-Agder

Nr. 4 - 2010 Sigmund Pedersen Froland

Nr. 1 - 2011 Ingunn Foss Lyngdal

Nr. 2 - 2011 Ole Magne Omdal Iveland

Nr. 3 - 2011 Odd Omland Kvinesdal

Nr. 4 - 2011 Per Kristian Lunden Risør

Nr. 1 - 2012 Jan Sigbjørnsen Flekkefjord

Nr. 2 - 2012 Reidar Saga Åmli

Nr. 3 - 2012 Bjørn Ropstad Evje og Hornnes

Nr. 4 - 2012 Arild Windsland Birkenes

Nr. 1 - 2013 Tore Askildsen Mandal

Nr. 2 - 2013 Ånen Werdal Hægebostad

Nr. 3 - 2013 Johnny Liland Sirdal

38Kristoffersen Lindesnes Nr. 4 - 2013 Janne Fardal

Nr. 1 - 2014 Bjørgulv S. Lund Aust-Agder

Fylkesordførerhjert for de un Dette nummeret kan by på intet mindre enn et fylkesordførerintervju, og vi har snakket med fylkesordføreren i Aust-Agder, Bjørgulv S. Lund, som har gode planer for landsdelen han bor og arbeider i.

Bjørgulv S. Lund bor i Valle, pendler til Arendal og arbeider i hele fylket. Hvordan ble den politiske veien din til? – Det var, som for sikkert veldig mange flere enn meg, nokså tilfeldig, smiler han. – Jeg sto i kø i butikken i Valle og ble spurt om jeg kunne tenke meg å stå på kommunelista til Høyre. Jeg var veldig opptatt av Valle som fraflyttingskommune på det tidspunktet og tenkte at det kunne være interessant å engasjere meg. Jeg så meg selv meg som listefyll og regnet ikke med å komme inn i kommunestyret, men det gjorde jeg. Dette var i 2003, og jeg ble etter hvert motivert til å stille som ordførerkandidat. I 2007 ble jeg valgt som ordfører, og jeg satt fram til 2011. Da hadde jeg egentlig tenkt å gi meg i politikken, men så ble jeg forespurt – og etter hvert nominert – til fylkesordførerkandidat for Høyre i Aust-Agder. Dette var så spennende at jeg bestemte meg for å prøve en periode. Det blir ikke lenger enn det, for jeg har kone og tre barn på 12, 14 og 18 år i Valle, og de er viktige. Derfor tar jeg ikke gjenvalg, men jeg synes det er en veldig givende jobb som gir meg mange spennende oppgaver. Fylkesordføreren hadde et helt annet utgangspunkt før han gikk inn i politikken. Da han var seks år, ble han bonde – i alle fall på papiret. Han overtok en slektsgård i Valle, og etter endte studier i Trondhjem dro han og kona dit i 1994. Jeg jobbet tidligere som rådgivende ingeniør og deretter i et entreprenørselskap. – Vi har ikke drevet gården selv før nylig. Bakgrunnen for det er at jeg for noen år siden var med og starte et aksjeselskap som driver med ammekyr. Forretningsidéen er å konvertere buskas til kjøtt. Og vi har lykkes, snaut 400 dekar med gammelt kulturlandskap er nå gjenerobra. Samtidig produserer vi ca. 2,5 tonn kalvekjøtt av dyr som lever hele sitt liv fritt i kulturlandskapet. – Enn så lenge er jeg opptatt med politikken, og jeg har mange tanker om framtida som jeg gjerne vil sette ut i praksis. Først og fremst er jeg opptatt av unge mennesker og deres framtid i samfunnet. Fylkeskommunen har ansvaret for videregående utdanning, og det bekymrer meg at det er så mange som dropper ut av skolen. Utdanning er viktig for å klare seg i samfunnet i dag, men jeg tror at vi må legge bedre til rette for at flere kan føle seg hjemme i utdanningsløpet. For de flinke praktikerne, som ikke er så veldig teoristerke, burde det være et skolealternativ som gjør at de opplever mestring. Alle kan noe, det gjelder bare å finne ut hva. Og alle behøver ikke å bli akademikere. Vi har bruk for gode håndverkere på mange felt, og jeg er opptatt av tanken om én skoleansvarlig institusjon gjennom hele utdanningsløpet. Store og ressurssterke kommuner kunne tatt ansvaret for videregående skolegang. Det er kommunene som legger grunnlaget i løpet av grunnskolen, og de kunne også styrt den skuta videre sammen med ungdommene som de kjenner. Vi vil ha færrest mulig ungdommer utenfor – man

trenger å jobbe og føle at man er til nytte, og da må vi som ansvarlige politikere legge til rette slik at alle kan få det til. Også de som ikke skal videre på høyskole eller universitet, påpeker han. Som fylkesordfører forholder Bjørgulv seg til Arendal som nærmeste by, men som setesdøl forholder man seg i dag gjerne til Kristiansand når man snakker om byen. Det kan se ut som om fylkesgrensa er litt merkelig plassert. – Nei, det er ikke så rart, hevder han. – Det var Arendal som var byen før i tida, og det hadde noe å gjøre med veien fra Arendal og til Setesdalen. Den gikk over heia, og det ble naturlig å legge fylkesgrensa slik den er. I seinere tid er det bygd bedre vei mer logisk som følger Otra, og da er det kortere til Kristiansand. Jeg har en tanke om at fylkesgrensene i landet kommer til å viskes ut, og at vi kommer til å forholde oss i større grad til regioner med sammenslåtte storkommuner. Vi har et flott samarbeid med Vest-Agder i dag, og det har ikke vært noe problem å være gjennom en prosess med avstemming om sammenslåing. Den prosessen har egentlig vært positiv og vist at folk føler tilhørighet til delen av landet de bor i. Men jeg tror Norge som helhet er tjent med å løse opp fylkesgrensene. På 1800-tallet, da formannslovene og mye av grunnlaget for dagens kommunestruktur ble etablert, kunne man leve et rikt liv innenfor steingjerdene i en grend. I dag er ikke grensene like uoverstigelige som den gangen, og næringslivet – og ungdommen – forholder seg ikke til kommune-, fylkes- eller landegrenser. Fylkesordføreren er opptatt av regional utvikling og har flere generelle og konkrete tiltak for å legge til rette for næringslivets utvikling. – Det er viktig for fylket, sier han. – Det er viktig for hele landet, for den sakens skyld. Det er mange ting jeg gjerne vil gjøre, og det som har høyest prioritet, er unges skolegang, næringsutvikling og infrastruktur, men også kultur og folkehelse. Alt dette vil bidra til å løfte landsdelen med hensyn til likestilling og levekår. Samarbeidet med Vest-Agder om kilden har vært et kulturelt løft for hele Sørlandet, og det hadde ikke gått uten at alle var med å dra det lasset. Jeg er ganske sikker på at store kommuner som kan forholde seg direkte til Stortinget, og som kan samarbeide innenfor regionene, kan komme til å bidra mye sterkere på flere felt enn vi gjør med den strukturen vi har i dag. Som høyrevelger er jeg tilhenger av bare to nivåer, kommune og storting. Mange er redde for at det skal føre til oppsigelse i stor skala, men det gjør det selvsagt ikke. Det er ikke menneskene og oppgavene som er overflødige, men organiseringen som jeg mener bør være annerledes! AV ELISABETH SMITH FOTO: BEINT FOSS

te som banker nges framtid

Lærling til din bedrift?

Visste du at 95 prosent av norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på? I Aust-Agder er 1 000 lærlinger i arbeid hos lærebedrifter innen 160 ulike fagområder. Likevel trenger vi flere læreplasser til dyktige elever som skal ut i lære fra høsten 2014! Les mer om tilskuddsordningene til lærebedrifter på www.austagderfk.no/larebedrift eller kontakt fagopplæringen på telefon 37 01 73 00. 40

NORSK TAPAS slo godt an på norsk aften for utenlandske ingeniører. De 56 deltakerne var fra 20 ulike nasjoner.

NITO vil inkludere utenlandske ingeniører Næringslivet på Sørlandet er avhengig av utenlandske ingeniører. NITO ønsker å bidra til at flere blir værende i regionen, og arrangerte derfor «Norsk aften» tidligere i år. – Mange er nysgjerrige på hvordan arbeidslivet i Norge fungerer, sier avdelingsleder i NITO Vest-Agder Oddbjørn Vigeland Osmundsen til Agdernæring. Tall fra SSB viser at det nå er over 15.000 utenlandske ingeniører i Norge. Bare i løpet av de to siste årene har 4.200 utenlandske ingeniører kommet til Norge. Mange av disse har fått seg jobb i agderfylkene. – Bedriftene på Agder, og særlig de innenfor oljebransjen, har hatt en formidabel vekst de siste åra. Behovet for ingeniører har vokst i takt med nye oppdrag. Disse har ikke vært lette å finne i Norge, fordi vi har en generell mangel på inge-

niører. Agder er derfor helt avhengig av å tiltrekke seg arbeidskraft fra det utenlandske markedet, sier Oddbjørn Vigeland Osmundsen. NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon) er opptatt av at ingeniører fra andre land skal føle seg velkomne og trives på norske arbeidsplasser. I organisasjonens siste medlemsundersøkelse svarte ni av ti NITO-medlemmer at de opplevde sine utenlandske kolleger som godt integrerte. Språk opplevdes som den største utfordringen, dernest at de manglet kjennskap til norsk ledelse preget av flat struktur og demokrati. Det norske arbeidslivet kan i det hele tatt virke fremmed for mange. I slutten av februar arrangerte NITO derfor «Norsk aften for utenlandske ingeniører» i Kristiansand, med 56 deltakere fra blant annet Portugal, Island, India og Polen. – Hensikten var å belyse hvordan det var å arbeide i norske bedrifter og hvordan den norske modellen med trepartssamarbeidet mellom staten, arbeidsgiver og arbeidstaker fungerer. Mange utenlandske arbeidstakere på ingeniørnivå har ikke mye erfaring med fagforeninger, og mange var nysgjerrige på hva NITO stod for og hva vi kunne tilby. Med på arrangementet var Kristiansandordfører Arvid Grundekjøn, NITO-presi-

dent Trond Markussen og generalsekretær Steinar Sørlie, samt Ann Marchioro fra næringsklyngen NCE NODE. Deltakerne fikk også høre ekte sørlandsk visesang med Ole Geir Feste, og et skråblikk på norsk kultur med foredragsholderen Pellegrino Riccardo som slo godt an i den internasjonale forsamlingen. Avdelingsleder i NITO Aust-Agder, Raymond Haugli, sier NITO som fagorganisasjon kan bidra til å få flere til å ville bli værende på Sørlandet, og bli et verdifullt bidrag til verdiskapningen her. – Jobbene må være interessante, og miljøet må selvsagt fungere på arbeidsplassen. Men jeg tror likevel det er viktigst at det tilrettelegges for den internasjonale familien, både i nærmiljø og på skolen, og at familien integreres i samfunnet vårt. Noe av utfordringene man ser når man ansetter internasjonal arbeidskraft, er kulturforskjeller både på arbeidsplassen og i nærmiljøet. Det kan lett føre til misforståelser og isolering. Hvis man ikke trives, er det lett for at man velger andre alternativer. Og der kan NITO bidra positivt for de utenlandske ingeniørene, sier Haugli. AV KARI MAGNUSSEN Kommunikasjonsrådgiver NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon E-post: kari.magnussen@nito.no

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

Relasjonsbygging mellom studenter og arbeidsliv Universitetet i Agder satser sterkere på samarbeid mellom studenter og arbeidslivet i regionen, og har nylig relansert sin portal for formidling av slikt samarbeid. «Kompetansetorget – der studenter og arbeidsliv møtes» framstår nå i en ny drakt – og med fornyet oppmerksomhet og interesse. Bygger relasjoner i løpet av studietiden Kompetansetorget har eksistert siden 2006 som en kanal for oppgaveformidling mellom virksomheter i regionen og særlig IKTstudenter. Nå er løsninga oppgradert, og det satses på å få flere fagområder involvert, både de som har lang tradisjon med å samarbeide med arbeidslivet og de som ikke har det. Prosjektleder ved Karrieresenteret ved UiA, Erna Synnøve Kjensjord, koordinerer arbeidet med Kompetansetorget. – Nettsida kompetansetorget.uia.no skal være et sted som skaper kontakt mellom en student og en virksomhet, enten det dreier seg om faglig samarbeid eller er i en rekrutteringssammenheng, sier Kjensjord til Agdernæring.

– Virksomheter, private som offentlige, kan legge ut forslag til oppgavetema eller stillingsutlysninger for studenter ved UiA. Oppgavetemaet blir videreutvikla av studenten i samråd med en faglig veileder ved UiA. Forskjellen mellom «oppgaver» og «jobb» er at i førstnevnte involveres fagmiljøet – som må godkjenne samarbeidet, mens for «jobb» er det snakk om en vanlig utlysning. Fordelen ved å annonsere en stilling akkurat her, er at den målrettes mot studenter. Vi bygger nå bevisstheten blant studentene om at dette er stedet å gå til for å oppnå et samarbeid med arbeidslivet i løpet av studietida – noe mange er opptatt av. Et samarbeid kan ta ulike former; bacheloroppgave, masteroppgave, mindre prosjektoppgave, sommerjobb, deltidsjobb eller stillinger for nyutdannede.

Synliggjøring av arbeidsgivere

Det er givende å kunne arbeide med oppgaver noen har behov for å løse.

Ved å ha en oppgave liggende på Kompetansetorget får virksomheten vist seg fram som en arbeidsgiver for alle nettsidens besøkende. – Dette betyr at studenter vil få et sted

FORTS. NESTE SIDE

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

Fakta om Kompetansetorget http://kompetansetorget.uia.no/ • Kompetansetorget er et nettsted for formidling av prosjektoppgaver og stillinger fra bedrifter og offentlige virksomheter til studenter ved Universitetet i Agder (UiA) • Alle «virksomheter» må registrere seg med informasjon om seg selv, og får med dette vist seg fram for studentene. • Registrering er åpent og kostnadsfritt for alle. • Når et oppgaveforslag registreres, vil oppgavens oppstart stort sett være påfølgende semester. Høsten er høysesong for registrering av forslag, og studentene velger oppgave mot slutten av høstsemesteret. Finn ut mer på www.kompetansetorget.uia.no eller ved å kontakte Karrieresenteret på e-post: kompetansetorget@uia.no. 43

VÅREN 2014 HAR EN STUDENTGRUPPE ved multimedieteknologi utført en bacheloroppgave om e-læring for Grimstad kommune. F.v. Vilde Hagelund, Kent Rustad, Morgan Konnestad (studiekoordinator) og Siv Marit Haugvaldstad.

FORTS. FRA FORRIGE SIDE hvor de kan se hvilke arbeidsplasser som ønsker kontakt med dem, og ikke minst hvilke arbeidsplasser som finnes i regionen, påpeker Kjensjord. Spekteret av mulige samarbeidsområder favner bredt. Av oppgaver innenfor multimedieteknologi, finner en eksempler som «Dataprogram for analyse av elgdata» (for Vegårshei viltlag) og «E-læring for ansatte i Grimstad kommune». Tidligere oppgaver innenfor opplevelsesbasert reiseliv, lyder «Hvilke muligheter og utfordringer har reiselivet i Setesdal?» og «Russisk turisme i Norge med fokus på Farsund Resort». Med UiAs faglige bredde er det nesten ingen grenser for hva et oppgavetema kan være. Men i tilnærmingen til temaet er det viktig at faget får sin plass, og får påvirke både problemstilling og framgangsmåte.

Gjensidig utbytte Men hva kan egentlig en student bidra med for oss? Det er kanskje et av spørsmålene bedriftene stiller seg, i en arbeidshverdag med høyt tempo og strenge krav til å levere. Hensikten med oppgavesamarbeid er ikke å tilby gratis arbeidskraft. En student kan imidlertid ta tak i problemstillinger eller undersøkelser som virksomheten vanligvis ikke ville hatt ressurser til å prioritere. Samtidig får virksomheten bli kjent med en kandidat som kan gi nye perspektiver og mange ganger et nyttig «utenfra-blikk». Både studenter og faglærere er entusiastiske over å kunne arbeide med arbeidslivsrelevante tema. – Vi får brukt mange ulike fag og blir mer utfordra enn i studiehverdagen, sier

student Kent Rustad, som sammen med to andre studenter har jobbet med et e-læringssystem for Grimstad kommune. Det er rett og slett mer givende å arbeide med en reell oppgave som noen har behov for å løse, enn å finne på noe selv. Jeg syns ellers det har vært givende å forholde seg til en sjef og å bli satt nye krav til.

Skal vise UiAs bredde – Målet vårt er å vise fram mer av den faglige bredden som UiA tilbyr, og tilrettelegge for at studentene får arbeidslivsrelevant erfaring. Vi tror at mange virksom-

heter kan ha mye å tjene på å bli kjent med ny kompetanse. Et oppgavesamarbeid er en fin anledning til å gjøre noen utradisjonelle valg og få testa ut kandidater med en «annerledes» utdanning enn bedriften vanligvis tør satse på. Dette er et potensial som ligger der, men det er opp til virksomhetene å definere ønska fagområde. Vi ønsker alle velkommen til nettsida – og til å kontakte oss, avslutter Kjensjord. AV MERETHE WESTBERG CUMMINGS FOTO: UIA/JON-PETTER THORSEN

SUBSEA PRODUCTS FOR DEEP WATER Rotator is a premier designer and manufacturer of subsea and topside control valves, subsea chemical injection valves, control panels and systems to the international oil and gas industry. Our products include subsea valves specially designed to endure pressures up to 1,380 bar (20,000 psi) in depths up to 4,000 meters (13,120 feet) with a 25 year service life.

www.rotator.no www.oceaneering.com

Stort ingeniørbehov på Sørlandet Bedrifter på Sørlandet sliter med å få tak i ingeniører. I NITOs behovsundersøkelse for 2014 sier 74 prosent i Agder-fylkene at det er vanskelig å finne nok kvalifiserte ingeniører. – Konkurransen om ingeniørene er hard, sier avdelingsleder i NITO Aust-Agder, Raymond Haugli, til Agdernæring. På landsbasis svarte 66 prosent at det er vanskelig å få tak i nok kvalifiserte ingeniører, ifølge undersøkelsen, som er gjennomført av Ipsos MMI på vegne av NITO (Norges ingeniør- og teknologorganisasjon). Sørlandet ligger dermed åtte prosentpoeng over landsgjennomsnittet. – På Sørlandet er det mange høyteknologiske bedrifter som trenger ingeniørarbeidskraft. Spesielt innenfor olje-, gass- og prosessteknologiindustrien er det kamp om ingeniørene. Disse bedriftene er for tida i vekst og utdanningsinstitusjonene matcher ikke markedet med nok ingeniører, sier Haugli. Utfordringa med å skaffe nok kvalifiserte ingeniører til agder-bedrifter vil vedvare de neste tre årene, mener 62 prosent av de som deltok i undersøkelsen. Haugli trekker fram flere faktorer som kan bøte på ingeniørmangelen. – Vi må tenke enda mer langsiktig enn vi har gjort til nå. Ved å få opp interessen for realfag i

RAYMOND HAUGLI, avdelingsleder i NITO Aust-Agder, er bekymret for sørlandsbedriftenes muligheter for å skaffe kvalifisert arbeidskraft.

grunnskolen og videregående skole skaper vi flere studenter som kan bli ingeniører. Næringslivet bør også komme mer på banen. Får vi til et tettere samspill mellom skoler, universitet og næringslivet, kan vi vekker ingeniøren i barn helt nede på barneskolenivå. Dette er en investering i framtida, mener Raymond Haugli. Forlater Sørlandet etter studiene Tidligere undersøkelser fra NITO viser at ni av ti studenter ved ingeniør utdanningene i Norge har jobb enten rett før eller rett etter at de er ferdige med studiene. Men bare drøyt halvparten av de som studerer ved Universitetet i Agder ønsker å bli værende i regionen etter endt studie.

– Det kan være fordi at de som ikke er herfra ønsker seg tilbake til sitt hjemsted, eller det kan være at mange ønsker å arbeide i de større byene. Derfor er det desto viktigere at bedriftene her sør blir bedre til å tiltrekke seg nyutdannede ingeniører, og gir dem noen gode grunner til å bli værende her, sier avdelingsleder i NITO Vest-Agder, Oddbjørn Vigeland Osmundsen. Det er også færre enn tre prosent av studentene som ønsker seg jobb i en kommune. Dét lover ikke bra for framtida når kommunene skriker etter ingeniører. I dag velger mange kommuner den svært kortsiktige løsningen på ingeniørmangel med å ansette folk med lavere kompetanse enn bachelor eller master i ingeniørstillinger. Da NITO for en stund tilbake undersøkte dette hadde hele fire av ti norske kommuner valgt en slik løsning. – Verst er det innenfor vann, avløp og byggesak. Dette er viktige områder som i aller høyeste grad angår lommebok, tid og helse, og som gjør at folk flest bør bekymre seg for ingeniørmangelen. Men lønn og arbeidsvilkår har stor betydning for valg av jobb, og her har kommunesektoren en utfordring i forhold til privat sektor, sier Vigeland Osmundsen. AV KARI MAGNUSSEN Kommunikasjonsrådgiver NITO - Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon E-post: kari.magnussen@nito.no

Applica-gruppen med nærmere 60 ansatte består av ➢ Applica as – konsernledelse og

IKT drifts tjenester, Vigeland ➢ Applica Consulting as – applikasjonsutvikling, embedded systems, sikkerhet, kommunikasjonsteknologi, Vigeland, Mandal og Oslo ➢ Worksoft as – system for bemanningsplanlegging, Vigeland og Oslo ➢ Applica Test & Certification as – Miljø- og EMC-tester, luftmålinger og produktsertifisering, Oslo ➢ Applica Training Systems as – CBT, Kristiansand Våre kunder er hovedsakelig store norske teknologi-selskaper.

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED UIA OG FLERE ANDRE

Lindesnes ungdomsskole koplet seg på det lokale næringslivet, og flytta like godt hele skolen ut til Lindesnes kulturtorg, der leder Hanne Thyholdt har tatt imot elevene med åpne armer. Tirsdag 27. mai var foreldrene og hele lokalmiljøet innbudt til ungdomsmesse. Elevene leda arrangementet, var teknikere, dansere, servitører, plukka søppel, holdt minitivoli og hadde utstilling av elevarbeider laga i løpet av skoleåret.

Tar skolen ut av skolen Helt siden februar har noen elever hatt møter sammen med den lokale bedriften Applica og Lindesnes kulturtorv. Ungt Entreprenørskap har koordinert det hele med sin prosjektleder i området, Vemund Ruud. – Dette er en festdag for meg som jobber med å kople skole og næringsliv, sier han til Agdernæring. Sammen med ham står Ragnvald Madland, som er styreleder for Ungt Entrerenørskaps satsing i Lindesnesregionen, og ordfører Janne Fardal Kristoffersen. Han uttrykker begeistring over å se at de som får karakter 1 står sammen med dem som får 6, og leverer på like fot. – Her er det umulig å plukke ut hvem som er skoletrøtt, eller trenger spesialundervisning, sier Madland. Ordfører Janne forteller at dette er en vinn-vinn-situasjon for både skole- og næringslivet. – Dette gleder jeg meg til å oppleve. Det er utrolig moro og inspirerende å se et slikt samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv. Dere elever skal jo snart ut som potensielle arbeidssøkere. Alle elever har noe de er gode på. Karakterer er viktig, men enda viktigere er det å finne sine kreative evner og våge å vise dem fram, og det skjer her i kveld! Lindesnes kommune vil være en gründer-

– HER LÆRER MAN ALT, sier Max Wulff, daglig leder av elevbedriften «The Chefs», mens han serverer egenproduserte delikatesser. I bakgrunner underholder dansere fra 10. trinn de omlag 350 frammøtte. kommune og vi heier fram de som våger å stå på med sine evner og idéer, sier hun. – Og dere har alle noe dere er gode på, avslutta hun før hun fikk en kniv og skar seg gjennom logoen og dermed var Ungdomsmessa 2014 åpen.

ORDFØRER I LINDESNES kommune, Janne Fardal Kristoffersen, åpner Ungdomsmessa 2014.

DET VAR KUNSTUTSTILLING i kjelleren. Marius Romedal (bildet) var representert med et flott maleri.

TO «MULDVARPER» med oppgave å gå rundt og finne alt det gode som elevene gjør for at messa skal bli vellykket. Her står de mellom redesign og kunst og noterer. Erlend Knutsen fra Applica, med varaordfører Per Olav Skutle (helt til høyre på bildet) som makker.

KUNNSKAP - JOBB - KARRIERE – I SAMARBEID MED

Kunstutstilling I kjelleren på kulturarenaen var det blant annet kunstutstilling. Blant utstillerne var Marius Romedal representert med et maleri. Marius var i tillegg en av arrangementets ledere. – Heller her enn i klasserommet. Her kan jeg tenke annerledes, forteller han. – Dette gir helt andre muligheter. Litt skremmende med så mye folk, men det er mest moro! En annen fornøyd utstiller var Thomas Michael E. Friestad som syntes det var stas at hans vindmølle-fulekasse var med. (For de som lurte på det; vindmøllerotorene satt fast.) Applica er en av de lokale bedriftene som sponser messa, og som selv har rota fram fra loftet noe av sin egen historiske teknologireise. Der var det mye som knapt våre dagers 15-åringer hadde sett før; kassettspiller, mobiltelefon på flere kilo og mange flere rariteter som for få år siden var høyteknologi. – Applica trenger dyktige og kreative hoder i framtida, og framtida det er elevene her på messa! sa bedriftens representent på messa, Erlend Knutsen. Undgomsmessa skal evalueres før skoleårets slutt for å se hvilket utbytte det har gitt elevene og for å se om den kan utnyttes enda bedre. Norsklærer Line Storm Stiland mente at dette arrangementet enkelt kunne koples UIA OG FLERE ANDRE

mot hennes fag, og gjøre de teoriorienterte fagene mer relevante. Det samme uttrykte mattelærer Dag Telhaug: – Det blir spennende å se hvordan Ungdomsmessa utvikler seg. Kanskje Lindesnes ungomsskole er på sporet av noe virkelig spennede og nytenkende når det gjelder å kople skolefagene sammen og å gjøre skolehverdagen mer praktisk, variert og interessant. Slike arrangementer kan være med å fylle skolens oppgaver, slik det står i den generelle delen av læreplanen den norske skole er tufta på: Opplæringa skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for seinere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. NORSKPRODUSERT MOBILTELEFON. Husker du denne «bærbare» telefonen? NMT 450 er ikke et hverdagsord lengre. Elevene i bakgrunnen betrakter dingser de ikke har sett før, men som for de voksne var mer gjennkjennelig.

Fakta om Ungdomsmessa: - Et samarbeid mellom skolen og det lokale næringslivet. - Elevstyrt fra planlegging til gjennomføring. - Utspring fra Ungt entreprenørskaps program, elevbedriftsmesse. - De praktiske fagene i skolen løftes fram. Undervisninga gjøres praktisk, variert og relevant jmfr. Utdanningsdirektoratets melding om ungdomstrinnet i utvikling fra 2014. - Lindesnes ungdomsskole har 185 elever. - Støttespillere: Applica som en lokal bedrift, Lindesnes kulturarena, skolen selv og Ungt entreprenørskap, som organiserer samarbeidet. 47

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00 48

Nærings- og energiseksjonen

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid