Agdernæring 04 2016 nett by Grafisk Partner

Nr. 4 Desember 2016 18. årgang

Østre Agder med felles oversikt over næringsarealer - SIDE 2 Utdanning og kvalifisering - SIDE 4 Historisk kranselag på Støleheia - SIDE 10 NÆRINGSLIV I GRIMSTAD: Campus Grimstad utvider med to nye bygg - SIDE 12 Sørlandets tradisjonsrike funkishotell - SIDE 18 Grimstads nye bibliotek - SIDE 22 Nyskaping i en tradisjonell bransje - SIDE 28 Født i Grimstad, oppvokst i hele Norge - SIDE 36 Viktige kontakter i agderkommunene - SIDE 38

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

BROKELANDSHEIA I GJERSTAD er et av næringsområdene som er profilert på den nye arealguiden. Se www.arealguiden.no/ostreagder for mer informasjon.

Kommunene i Østre Agder med felles oversikt over næringsareal Kommunene i Østre Agder jobber sammen om å gjøre regionen attraktiv for næringslivet. For å være attraktiv trenger regionen mange næringsarealer å spille på. Med en felles oversikt over sine næringsarealer får Østre Agder dette. – Vi vet at bedriftene i liten grad bryr seg om hvilken kommune man etablerer seg i. Bedriftene er først og fremst interessert i å finne et areal som i størst mulig grad møter deres behov sier Bård Vestøl Birkedal, som er prosjektleder for næringsutvikling i Østre Agder-samarbeidet. – Da er det i økende grad et regionalt konkurransefortrinn å ha et bredt spekter av gode næringsarealer å tilby, og et sted der man lett kan finne god og relevant informasjon. Og dette kan bedriftene få i Østre Agder. Kommunene i Østre Agder er del av et felles bo- og arbeidsmarked. – Som en region kan vi beholde ekspansive lokale bedrifter, og tiltrekke oss nye bedrifter gjennom et stort utvalg av attraktive næringsarealer, sier Birkedal videre.

Den nye arealguiden er primært en salgskanal der du får en introduksjon til de ulike næringsarealene i regionen. På forsida kan interesserte trykke seg direkte inn på ulike arealer, og så sortere arealene etter aktuelle kategorier etter hva de er egnet til. Aktuelle kategorier er blant annet handel, kontor og logistikk. I tillegg kan bedrifter eller andre som er inne på nettsidene, definere akseptabel reiseavstand til ulike infrastrukturknutepunkter, som havn, flyplass m.m. – Når en kommer videre inn på de valgte arealene, møtes man av en enkel side som gir god oversikt over arealet. På denne sida er det mulighet til å finne mer detaljert og relevant planinformasjon (reguleringsplaner og kommunenes arealplaner) og statistikk om området, for eksempel hvilke bedrifter som er etablert i nærområde, type næringsvirksomheter innenfor det aktuelle postnummeret og kompetanseprofilen i den aktuelle kommunen. – Det som er det geniale med denne løsningen er at den i hovedsak baseres på eksterne datakilder som holdes løpende oppdatert, forteller Birkedal. Alt for ofte ser vi at initiativ av denne typen ender opp med nettsider som er utdatert i løpet

AGDERNÆRING VISER VEI

av et års tid. Denne løsningen støttes av løpende og oppdatert informasjon fra SSB, Brønnøysundregisteret og Statens kartverk. I neste generasjon av løsningen, som blir lansert i løpet av første kvartal 2017, inkluderes også kommunenes reguleringsplaner direkte inn i kartløsningen. I løpet av første kvartal 2017 vil arealguiden også bli oversatt til engelsk og det vil komme mer informasjon etterspurt av potensielle utenlandske etablerere. Særlig viktig vil det være å få på plass en oversikt over strømnettet, mulig strømuttak på de aktuelle arealene og fiberdekning. – Vi ser også at vårt store overskudd av grønn fornybar energi gir oss et internasjonalt konkurransefortrinn, og dette skal vi selvsagt forsøk å utnytte, avslutter Birkedal. I løsningen er det også åpnent for å legge inn private næringsarealer. Dersom noen ønsker å profilere seg, er det bare å ta kontakt med Prosjektleder for næringsutvikling i Østre Agder Bård Vestøl Birkedal bard.birkedal@arendal.kommune.no Telefon 481 03 455

SNART ET NYTT ÅR ISSN 1501-9705 NR. 4 - NOVEMBER 2016 - 18. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Datalagringssenteret på Støleheia i Vennesla.

Så er enda et år i ferd med å bli historie, et år med både gode og mindre gode dager for virksomhetene i landsdelen. Årets store innerikspolitiske sak var kommune- og regionreformen. Denne går ikke helt på skinner – for å si det mildt – og ser ut til å ha stoppa mer eller mindre opp, i alle fall i agderfylkene. Rikspolitikerne har ikke klart å overbevise velgere og lokalpolitikere om at fordelene med store kommuner og færre fylker er større enn ulempene. Få i Utkantnorge ønsker å flytte rådhuset til nabokommunen eller få lenger avstand til en politisk og administrativ ledelse, som i store kommuner har en tendens til å stenge seg inne bak låste dører og er vanskelig å få i tale. Folk i utkantene er bekymra for å miste innflytelse og er selvsagt redd for å bli glemt. Kanskje det er på tide å stoppe opp litt, lytte til hva folk sier og ikke bare true med å skru igjen pengekrana til kommuner som ikke gjør som departementet ønsker og befaler? Uansett blir det spennende å følge denne saken framover. Det har kommet til mange nye virksomheter i løpet av de tolv siste månedene. Det mest spennende prosjektet på Sørlandet er utvilsomt datalagringssenteret på Støleheia i Vennesla. Her håper man å kunne skape mellom 1.000 og 2.000 arbeidsplasser – om alle brikker faller på plass. Alt dette skal vi glede oss over og være takknemlig for at det finnes idérike gründere med pågangsmot som våger kapital og arbeidsinnsats for å skape noe nytt. I denne utgaven av Agdernæring har vi lagt vekt på næringslivet i Grimstad. Dette er en kommune hvor det legges til rette for gründervirksomhet og nyetablering. Noe som har ført til et stort antall spennende små og store virksomheter. ––– Helt på tampen av året ønsker vi alle våre lesere, annonsører, skribenter, og andre samarbeidspartnere ei fortreffelig jul og et godt, framgangsrikt nytt år og takker for samarbeidet i det bladet vårt er på vei inn i sin 19. årgang. ––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser! Agdernæring er tilbake i mars. Har du et tips, ta kontakt!

www.arealguiden.no/ostreagder En felles portal for næringsareal og ledige lokaler i hele Østre Agder

SAMARBEID PÅ TVERS I ØSTRE AGDER

Næringsarealer

Agderelever med øk marin sektor og sjøm Ungt Entreprenørskap samarbeider med Sett Sjøbein om Innovasjonscampen «Ringer av vann – Sjømat for framtiden». Målet er å bidra til at elever i videregående skole skal få økt kompetanse innen marin sektor og sjømatnæninga, gjennom løsningsorientert, kreativt og framtidsrettet elevarbeid. Prosjektet er initiert av Nærings- og fiskeridepartementet. To elevgrupper skal representere Agder i nasjonal finale knyttet til Sjømatdagene 2017. Elevarbeid med aktuelle problemstillinger i en voksende næring Denne høsten har 350 elever på Agder jobbet med problemstillinger fra marin

UNGT ENTREPRENØRSKAP (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv. UE Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning. • bidrar til å bygge opp elevers og studenters kompetanse på innovasjon, samspill og entreprenørskap. • gjennomførte mer enn 10.000 elevog studentaktiviteter skoleåret 2015-16. • engasjerte over 700 personer fra arbeids- og næringsliv og over 1.000 lærere i entreprenørskapsaktiviteter i skolen. • har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv. • Les mer om UE Agder på http://www.ue.no/Agder

sektor. Elever ved Vågsbygd videregående skole i Kristiansand tok utfordringen i september, og elever ved Sam Eyde videregående skole i Arendal jobbet fram gode løsninger i november. – Vi har lenge følt på konsekvensene av den lave oljeprisen, og økningen i ledigheten på Sørvestlandet har i sin helhet blitt tilskrevet situasjonen i oljerelatert virksomhet. Det er derfor viktig å trigge elevene på fagområder og framtidige kompetansebehov, og samtidig synliggjøre bransjer og bedrifter med potensiale i regionen – sjømatnæringen er en av disse, sier Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder, til Agdernæring. Med «sjømatnæringen» mener vi her hele verdikjeden som innebærer fiskeri, fiskeoppdrett, bearbeiding og eksport av sjømat, samt direkte og indirekte leverandører av utstyr og tjenester til de ulike delene av denne verdikjeden, sier Lien. – Innovasjonsevne handler om evnen til å kunne se nye løsninger og kople kjent teknologi på nye områder. En sikker investering i framtiden er å styrke barn og unges kreative evner. Samarbeid og skaperglede er viktig for å legge til rette for omstilling mot det grønne skiftet, sier Wenche Fresvik, næringssjef i Aust-Agder fylkeskommune. Elever fra ulike linjer som studiespesialiserende, teknikk og industriell produksjon, medier og kommunikasjon, restaurant og matfag, samt interiør og utstillingsdesign har jobbet med aktuelle problemstillinger fra en næring i kraftig vekst. Med utgangspunkt i både muntlig og skriftlig brief i forkant jobbet elevene fram løsninger på oppgaver som:

1 Kom med et forslag til hvordan en kan løse definerte problemstillinger knyttet til næringens «miljøavtrykk» med tanke på å ivareta både økonomiske, etiske og miljømessige interesser. 2 Lag ett reiselivsprodukt eller konsept innenfor opplevelsesbasert reiseliv med sjømatnæringen som aktør, og utarbeid en forretningsidé og/eller markedsplan for dette produktet. 3 Hvordan kan man gjøre fiskeindustrien til en mer attraktiv arbeidsplass for unge? 4 Lag ett produkt/matrett/konsept/kampanje/utstilling som kan føre til at flere ungdommer velger å kjøpe og spise sjømat. – Det er fantastisk imponerende å se over 170 elever sitte samlet på ett sted og utvikle forslag til nye produkter og løsninger for en av landets viktigste næringer, sier Beate Dingsøyr, studierektor ved Sam Eyde videregående skole.

Kreative løsninger I begge fylker deltok representanter fra lokalt arbeids- og næringsliv med veiledning og juryering. Spisskompetanse innen både marin sektor og forretningsutvikling ble lagt til grunn ved jurysammensetning for vurdering av elevenes arbeid, med både Havforskningsinstituttet i Arendal, Fiskerlaget Sør, Usus, Innovasjon Norge, CoreMarine, Agderforskning og Innoventus Sør som viktige bidragsytere. I tillegg hadde involverte lærere en veiledende rolle og bistod sine elever underveis. – Dette ble en spennende og annerledes skoledag for våre elever. Oppgavene utfordret elevene på å være kreative,

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET i godt samarbeid med Ungt Entreprenørskap. Fra venstre: Tharald T. Lundvall, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder, Monika Mæland, næringsminister og Aleksander Lien, daglig leder i Ungt Entreprenørskap Agder. FOTO: SAM EYDE VGS

kt kompetanse innen matnæringen

ELEVER VED VÅGSBYGD VGS Valerina Schønhardt, Erlend Larsen, Jesper Lauvsland, Andreas N. Nordby og Erik Thommasen pitchet sin løsning helt til topps, og skal nå representere Vest-Agder i nasjonal finale. FOTO: UNGT ENTREPRENØRSKAP AGDER nyskapende og løsningsorienterte Elevene jobbet sammen under tidspress for å løse virkelighetsnære oppgaver fra fiskerinæringen. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeide med Ungt Entreprenørskap Agder, sier Åse Lene Kjellevold, avdelingsleder for realfag ved Vågsbygd videregående skole. Ved Sam Eyde videregående skole gikk elevgruppa «Fisk i Farta» helt til topps med sin mobilapplikasjon, som gir forbrukeren informasjon om sjømatprodukter. Juryen var entydig positiv i sin tilbakemelding, og mener elevgruppen presenterte et godt og framtidsrettet svar på problemstillingen. De var imponert over gruppens digitale løsning som kan nå mange målgrupper, men særlig tilpasset ungdommenes hverdag på mobilen. Juryen oppfattet presentasjonen som tydelig og profesjonell, og mente også at produktet «Fisk i Farta» definitivt er realiserbart. – Elever fra fire ulike studieprogrammer viste stor kreativitet og oppfinnsomhet i sine løsninger av oppgaven. Det er rett og slett imponerende, sier Lars-Erik Høiskar, UB-koordinator ved Sam Eyde videregående skole. Næringsminister Monica Mæland delte ut pris til de tre beste løsningene i forbindelse med egen næringslivsdag ved Sam Eyde videregående skole i november. Elevgruppene som gikk helt til topps fra Vågsbygd og Sam Eyde videregående skole får delta på nasjonal finale 16.–18. januar, knyttet til Sjømatdagene 2017 på Hell/Stjørdal.

ELEVGRUPPEN «LAKSEBRO» presenterer eget arbeid for næringsminister Monika Mæland, fylkesordfører i Aust- Agder Tellef Inge Mørland, og rektor Nils Inge Øyna. FOTO: SAM EYDE VGS

ELEVGRUPPA «FISK I FARTA!» ved Sam Eyde videregående skole skal representere Aust-Agder i den nasjonale finalen. FOTO: SAM EYDE VGS

AGDERNÆRING VISER VEI

Utdanning og kvalifisering

Formidling til læreplass og kom 804 hadde søkt læreplass som sitt 1. ønske i Vest-Agder i 2016. 547 er formidlet til læreplasser uavhengig av ønske og rett. 204 av 674 søkere med ungdomsrett og læreplass som 1. valg, er ikke formidlet til læreplass. Alle disse har fått skoletilbud/oppfølging som bygger videre på sin gjennomførte opplæring. Antall søkere med ungdomsrett uten læreplass fordelt på utdanningsprogram: Søker utdanningsprogram

Antall søkere uten læreplass

Naturbruk............................. Design og håndverk ............. Restaurant- og matfag.......... Helse- og oppvekstfag.......... Bygg og anleggsteknikk....... Service og samferdsel .......... Elektrofag.............................. Teknikk og industriell produksjon............................

1 10 12 19 23 28 47

Totalt for 2016......................

204

Vest-Agder har en høyere andel av læreplassene i privat sektor enn gjennomsnittet på landsbasis (71,4 %). Sammenliknet med Aust-Agder (62,2 %) er forskjellen på hele 11,4 prosent. Det er særlig de tekniske fagene som nå er påvirket av svakere konjunkturer i privat næring og her har kommunene muligheter til å bidra med mer. Kommunene forvalter større bygningsmasser og viktig infrastruktur knyttet til

TP BA BA TP TP TP BA BA BA BA BA

Kjemiprosessfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggdrifterfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vei- og anleggsfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . Anleggsmaskinmekaniker . . . . . . . . . . . . Bilfaget, tunge kjøretøy . . . . . . . . . . . . . . Platearbeiderfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggdrifterfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggdrifterfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Byggdrifterfaget . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anleggsmaskinførerfaget . . . . . . . . . . . . . Vei- og anleggsfaget . . . . . . . . . . . . . . . . .

2 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1

Total ...........................................................................................................................

Farsund kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Kristiansand kommune Marnardal kommune Songdalen kommune Søgne kommune Vennesla kommune Vennesla kommune

Potensiale for flere læreplasser i offentlig sektor Det er potensiale for flere læreplasser innenfor alle sektorer. Vest-Agder fylkeskommunen har nå et særlig fokus på å ta ut mer av potensialet som ligger i offentlig sektor.

Søkere og godkjente kontrakter fordelt på sektorer i 2015:

Privat 73,6

Men dette er i ferd med å endre seg. Her er lista over kommuner som har lærlinger innenfor bygg- og anleggsteknikk og teknikk og industriell produksjon:

Lærefag

Vest-Agder trenger 150–200 flere læreplasser over en toårsperiode. Dette for å kunne gi ungdommen muligheter til å fullføre sin fagopplæring i bedriftene der fagene praktiseres. Læretiden i bedrift tilfører ungdommene viktig læring og erfaring langt utover det rent faglige. Ungdommen får her erfare arbeidslivets krav til pålitelighet, kvalitet, service og produktivitet. Fag-/svennebrev, gode holdninger og arbeidserfaring gir et godt utgangspunkt for livet etter skolen.

Kommunal 20,9

I ferd med å endre seg

Pr.gr Bedrift

Vest-Agder trenger flere læreplasser!

Statlig 4,2

vei, vann og avløp. Dette er eksempler på områder i kommunene der vi fram til nå har hatt få læreplasser.

Ukjent 1,3

AGDERNÆRING VISER VEI

Antall

mmunenes bidrag Alle disse kommunene er med på å vise vei når det gjelder muligheter innen fagopplæring og samfunnsansvar. Sirdal har som eneste kommune lærling i dataelektronikerfaget. I tillegg har kommunen gitt tilbud om læreplass i tømrerfaget. Farsund kommune er den første og

eneste kommunen som har søkt godkjenning i kjemiprosessfaget knyttet til vann- og avløp i Vest-Agder. Når de først var i gang tok de like godt inn 2 lærlinger. Lærlingene er rekruttert fra industrifag som i dag lider under svakere konjunkturer.

Kommunenes bidrag i lærlingordningen målt mot folketall: Kommune Audnedal............................................. Marnardal ........................................... Lindesnes............................................. Sirdal.................................................... Songdalen ........................................... Vennesla .............................................. Åseral................................................... Kvinesdal ............................................. Søgne ................................................... Hægebostad ........................................ Mandal ................................................ Lyngdal ................................................ Farsund................................................ Flekkefjord.......................................... Kristiansand ........................................

Folketall

Antall lærlinger

1 750 2 290 4 943 1 832 6 419 14 308 942 5 981 11 260 1 702 15 529 8 497 9 705 9 096 88 447

7 8 14 5 17 34 2 12 21 3 25 13 14 12 106

‰ 4,00 3,49 2,83 2,73 2,65 2,38 2,12 2,01 1,87 1,76 1,61 1,53 1,44 1,32 1,20

% UR* 42,9 50,0 64,3 60,0 52,9 61,8 0,0 66,7 61,9 33,3 64,0 100,0 78,6 75,0 68,9

* Andel av lærekontrakter med ungdomsrett. FOTO: EOSØR

En lærling er en ung, motivert medarbeider! Har du plass til en? Vil din bedrift vite mer om det å ta inn en lærling? Kontakt Vest-Agder fylkeskommune v/ fagopplæringssjef Kai Tore Flottorp på tlf. 928 12 829

Utdanning og kvalifisering

Utvikler og tilrettelegger nye næringsområder Rambøll er fornøyd med å være med i utviklinga av et så viktig næringsområde i regionen som datasenterparken for Bulk, N01 Campus. – Det som er spesielt i dette prosjektet er graden av kompleksitet og størrelsen på prosjektet, sier Håvard Nordvang i Rambøll til Agdernæring. Rambøll har i snart to år vært sentral rådgiver for Bulk Eiendom og gjennom prosjektet bistått med avgjørende kompetanse og ressurser for prosjektutviklinga. Rambøll er allerede godt kjent på Støleheia gjennom flere prosjekter for Statnett, som Skagerak 4 med økt overføringskapasitet mellom Norge og Danmark. Datalagring krever en enorm mengde energi. Etablering på Støleheia, hvor man kan koble seg direkte på sikre, fornybarenergikilder er derfor en stor fordel. N01 Campus er nå godt i gang med første byggetrinn. Rambøll har vært med helt fra tidligfasen og inn i byggefasen med en rekke fag og kompetanser. – At vi har vært involvert med et tverrfaglig team i tidligfasen har gjort oss godt kjent med prosjektet og vi er glade for å kunne bli med videre i utviklinga av området, sier Nordvang. I areal- og planprosessen har Ram-

bøll utarbeida en områderegulering med konsekvensutredning på omtrent 3.100 dekar. Dette arbeidet er gjennomført i samarbeid med Vennesla kommune og har ført til en betydelig mulighet for næringsutvikling knytta til datalagring i Vennesla kommune. Parallelt med områdereguleringen har Rambøll også hatt ansvaret for rammesøknad for utbygging av i underkant av 15.000 kvm bygningsmasse til datalagring. Rammesøknaden er utarbeida på grunnlag av opprinnelig reguleringsplan. Rambøll har hatt ansvar for prosjektering av all nødvendig infrastruktur som vei, vann, avløp, og spesielt i dette prosjektet, også høyspent forsyningssystemer.

SKREDDERSYDD TEAM Rambøll har vært rådgiver i en rekke tidligfaseprosjekter for utvikling av næringsområder. I Sørlandsparken Øst var firmaet ansvarlig for reguleringsplanene samt prosjekt- og byggeleder for opparbeidelse av infrastruktur inn i reguleringsområdet og for opparbeidelse av IKEA-tomta. I Avenyen i Sørlandsparken var Rambøll sentral i både regulering og prosjektering av det 64.000 kvm store handleområdet og prosjektering av flere av byggene. Også i Buråsen har selskapet vært sentral i tidligfaseprosessen for utvikling av næringsområder med all nødvendig infrastruktur.

Rambøll omfatter alle fagmiljøer som trengs for å designe, planlegge og prosjektere komplette byggerier innen industri, energi, bygg og samferdsel. – Vi skreddersyr et tverrfaglig team for nye prosjekter og kan til dette hente nødvendig kompetanse. På den måten sikrer vi den faglige tyngden som trengs for å skape gode løsninger i tidlig fase, hvor mange avgjørende beslutninger tas, sier Nordvang.

SAMFUNNSRÅDGIVER – Vi liker å kalle oss for en samfunnsrådgiver. I det legger vi at vi ønsker å ha en ansvarlig og helhetlig tilnærming i alt vi gjør og vi arbeider for å utvikle bærekraftige løsninger. Vårt samfunnsansvar passer veldig godt sammen med N01 Campus-prosjektet som jo er et viktig ledd i det grønne skiftet, sier Nordvang. N01 Campus er i tråd med Rambølls overordnede tanker og strategier. Selskapets verdikjede går gjennom lojale og fornøyde ansatte og kunder, via samfunnsansvar og -deltagelse til lønnsom og bærekraftig utvikling for selskapet. Denne tankegangen danner basis for selskapets filosofi. – I dette prosjektet er det lett for oss å si at vi er på lag med kunden, avslutter Nordvang.

ELLINOR BORGI og Jens Birger Kristensen i arbeid med reguleringsplanen.

Tverrfaglighet i tidligfase Plan/regulering Visualisering Vei Prosjektledelse Geoteknikk Geologi Byggeteknikk Høyspentforsyning

Byggeledelse Veg VA LARK Prosjekteringsledelse Masseberegninger Terrengmodeller Ytre miljø

OMFANG Rammesøknad Områderegulering

15.000 kvm bygg 3.100 kvm areal

AGDERNÆRING VISER VEI

DATALAGRINGSSENTERET PÅ STØLEHEIA i Vennesla.

3D-VISUALISERINGENE TIL REGULERINGSPLANEN ER UTARBEIDA AV RAMBØLL.

BARE ET NÆRINGSAREAL (ELLER DATALAGRINGSPARK MED GRØNN ENERGIFORSYNING) WWW.RAMBOLL.NO

Vi er en global samfunnsrådgiver med eksperter innen bygg & arkitektur, samferdsel & byutvikling, miljø & helse, vann, energi, olje & gass og management consulting. På Sørlandet finner du oss i Kristiansand og Arendal.

Næringsutvikling

Historisk kranselag på Støleheia Bulk Infrastructure har brukt fem og et halvt år på å berede grunnen og tilrettelegge for datalagring på fornybar energi på N01 Campus, Støleheia. Nå reiser de første byggene seg. Markering med kranselag Tåka hang tett over Støleheia, men stemningen var god da man 22. november markerte at takene på de aller første byggene var tette. Tradisjon tro ble dette markert med kranselag. Datasentersatsingen er den største industriutviklingen i Vennesla siden papirfabrikken på Hunsfos ble starta i 1870-årene. Totalt snakkes det om investeringer på ti milliarder kroner. Nærmere hundre personer var til stede på kranselaget, hvorav sytti var fagarbeidere som til daglig jobber på Støleheia. Resten var representanter for Bulk fra hovedkontoret i Oslo og regionkontoret i Lillesand. – Det er historisk og veldig tilfredsstillende å se de fysiske resultatene av mange års intens satsing og utvikling på

Støleheia. Nå ser vi fram til fortsettelsen, hvor vi etter hvert får de første kundene inn i byggene, sier Peder Nærbø, styreleder og eier i Bulk Infrastructure.

Hundre dekar er planert Det første spadetaket ble satt i 2015. Siden da er mer enn 100 dekar planert flatt. I tillegg er 26 mil med trekkrør lagt rundt i området. Og nå bygges det! To sikkerhetsbygg på 300 kvadratmeter er under tak og klart for innredning. I tillegg holder en stor parkeringsplass på å bli belagt med heller, og det første datalageret på 2400 kvadratmeter er i ferd med å reise seg. Dette er de første byggene i det aller første byggetrinnet av ti mulige. Og 3.000 nye dekar venter på utvikling...

Electric City Agder I dag sliter Agderregionen med en nedadgående trend i oljenæringa. I kjølvannet av satstinga på Støleheia kan det vokse fram nye muligheter til spin-offs, eksempelvis innenfor resirkulering, næringer basert på overskuddsvarme, innen IT og landbruk. – Agder er et av verdens råeste energisentre med et enormt overskudd av grønn kraft, men dette er dessverre sterkt underkommunisert, mener Nærbø.

Bulk Race Day Kun få timer seinere, samme dag som kranselaget, deltok mer enn tre hundre representanter fra næringsliv, akademia, bransje- og interesseorganisasjoner samt offentlig sektor på Bulk Infrastructures «Bulk Race Day» på Hunsfos Næringspark i Vennesla. Et initiativ selskapet håper kan skape ringvirkninger for Agderregionen, langt ut over egen virksomhet. – Det vi ønsker er å skape noe som kan bli viktig og nyskapende for hele regionen. Det er på tide å løfte fram Agderregionens fremste fortrinn; kraftoverskuddet. Derfor inviterer vi hele Agderregionen til å bli med å skape «Electric City Agder», sier Nærbø. Det var deltakere fra begge Agderfylkene, og tidligere klima- og miljøminister, nå Fylkesmann i Vest-Agder, Tine Sundtoft, uttalte følgende om Electric City Agder og mulighetene: – Verden skal endre seg. Vi skal fase ut fossil energi og ha mer fornybar energi. Her i Agder finnes det enorme muligheter. Datasenteret er noe av det vi kan leve av i framtida, sa Sundtoft.

Rejlers og Entro skal samarbeide SAMARBEIDSPARTNERE: Morten Thorkildsen, adm. dir. Rejlers Norge og Børge Nilssen, adm. dir. Entro. FOTO: JAN HARALD NARUM

DA TAKET VAR PÅ PLASS ble det tradisjonen tro arrangert kranselag på N01 Campus på Støleheia.

DATASENTERSATSINGA på Støleheia er den største industriutviklinga i Vennesla siden Hunsfos Fabrikker så dagens lys på 1870-tallet. Mer enn tre hundre deltok på Bulk Infrastructures «Bulk Race Day» på Hunsfos Næringspark i Vennesla i november.

Strategisk samarbeid om energieffektivisering av bygg, industri og infrastruktur. Det rådgivende ingeniørselskapet Rejlers og energi- og miljøspesialisten Entro inngår en partneravtale som skal styrke begge selskapers gjennomslagskraft som energi- og miljørådgivere innen bygg, industri og infrastruktur i Norge, Sverige og Finland. Entro er allerede ledende innen energieffektivisering av yrkesbygg i Norge og Rejlers har lang erfaring med rådgivende tjenester innen dette fagområdet både i Norge Sverige og Finland. – Miljø, klima og økonomi går hånd i hånd. Selskapene introduserer nå et unikt samarbeid mellom to ledende aktører innen energieffektivisering som kan gjennomføre storskala prosjekter i det nordiske markedet sier Morten Thorkildsen administrerende direktør i Rejlers Norge. Sammen kan vi nå hjelpe våre kunder til å få mest mulig nytte ut av energieffektiviseringen fortsetter han. Mer og mer data kan hentes inn for å identifisere og iverksette smarte tiltak, ikke bare fra hvert enkelt bygg, men fra hvert enkelt rom og installasjoner i bygg. Dette utgjør et stort potensiale for klima og miljø, og representerer også en betydelig reduksjon i kostnader. Grønne tiltak skaper nemlig også god økonomi sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers Norge. – Det er et stort potensiale i å redusere energibruken i bygninger og i industrien, og Parisavtalen tvinger oss til å gjøre noe med det! Entro har en database som inneholder 30 millioner kvadratmeter areal og vi kan analysere et årsforbruk på 5700 Gigawatt timer. Dette energiforbruket koster våre kunder

fire milliarder kroner årlig. De som fokuserer på kostnadskontroll og forbruksreduksjon oppnår overraskende store gevinster både for seg selv, for kundene og for miljøet sier Børge Nilssen, administrerende direktør i Entro AS. Gjennom samarbeidet med Rejlers vil Entro styrke sin posisjon som ledende på sitt område i Norge, og Entro får markedsadgang for sine produkter og tjenester i Sverige og Finland. Sammen med Rejlers skal vi i enda større grad hjelpe kundene med å redusere sitt CO2-fotavtrykk, avslutter Børge Nilssen. Rejlers ser fram til å starte opp samarbeidet med Entro. Sammen vil vi ha tilgang til unik kompetanse og moderne teknologi som vil kunne dekke alle typer kunder og store geografiske områder på tvers av landegrensene, sier Morten Thorkildsen.

OM ENTRO Entro leverer produkter og tjenester innen energi- og miljørådgivning, og er den ledende innen sitt område i Norge. Ved avtalens inngåelse har Entro 52 ansatte og avdelingskontorer i Trondheim, Oslo, Bergen og Stockholm. Se for øvrig www.entro.no OM REJLERS Rejlers er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene bygg og eiendom, energi, industri og infrastruktur. Konsernet omsatte i 2015 for 1,9 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. Rejlers har 2.000 medarbeidere i Norden hvorav ca. 380 i Norge. Se også www.rejlers.no

CAMPUS GRIMSTAD

Utvider med to nye bygg Universitetet i Agder, Campus Grimstad, ekspanderer stadig og våren neste år står en betydelig tilvekst klar til bruk. Campus Grimstad blir da utvida med to nye bygninger, den ene primært for undervisning, kontorer og flere mindre laboratorier mens den andre skal brukes til større laboratorier som skal leies ut til teknologibedrifter – Mechatronics Innovation Lab (MIL) – Innovativt miljø UiA har fått status som senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) innen offshore mekatronikk og har, sammen med MIL, tatt et stort steg mot etableringen av et verdensledende senter for utdanning, forskning og innovasjon innen dette fagområdet. Utvidelsen av Campus Grimstad er

og drives uavhengig av universitetet. Som det første universitetet i landet gjennomføres denne utvidelsen som et OPS-prosjekt. UiA er leietaker, kontraktstida er 30 år med rett til forlengelse, og årlig leie ca. 30 millioner kroner. J.B. Ugland Eiendom AS i Grimstad står som utbygger og eier, og skal ha både drifts- og vedlikeholdsansvaret i hele leieperioden.

derfor viktig for Universitet i Agder med et stadig økende antall studenter. Det vil også bety mye for næringslivets muligheter for å drive forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger. Det oppføres to bygninger med til sammen ca. 4.500 kvadratmeter gulvflate. Den største, MIL-bygningen, skal primært ikke benyttes til under-

visningsformål, men vil hovedsaklig bli utleid til private og offentlige teknologivirksomheter. Universitet skal fungere som nøytralt vertskap for leietakerbedriftene. Dette er bedrifter som kanskje ser på hverandre som konkurrenter og derfor kan ha forskjellige samarbeidsbehov og ønsker om uavhengighet.

PROSJEKTLEDER Tina M. Retterholt og rosjekteringsleder John Sigve Helleren, begge J.B. Ugland Entreprenør AS.

Brukerne Selskapet, Mechatronics Innovation Lab AS, skal eies av Universitetet i Agder og består av en liten organisasjon med en prosjektleder som står for den daglige drift. Forskere, ingeniører og annet teknisk personell leies inn til konkrete oppdrag, fortrinnsvis fra UiA, men også fra industrien. Kundene får mulighet for å leie avansert teknisk utstyr og plass i laben og bruke eget personell til å utføre testing. MIL er finansiert dels ved hjelp av statsstøtte (20 millioner kroner i 2015 og 30 mill. i 2016) og dels ved hjelp av støtte fra den regionale industrien og andre private bidragsytere. Videre har bedriftene gitt tilsagn om å kjøpe tjenester for til sammen ca. 50 millioner kroner de første fem driftsåra og næringslivet har sagt seg villige til å donere en del testutstyr til laboratoriene. Studentene skal også få mulighet til å delta ved prosjektene, men det skal skje på bedriftenes premisser. Flere av deltakerne har et ønske om å drive utvikling i tilknyting til det akademiske miljøet ved UiA og håper dette vil føre til et tettere samarbeid

mellom mekatronikkbedriftene og studentene og de ansette på UiA. Formålet er å legge til rette for innovasjon i mekatronikk og relaterte disiplinar. Det blir laboratorier for robottesting, highforce-testing, klima, komponenttesting, sveising og materialtesting. Planen er at senteret på sikt skal få status som et ledende internasjonalt forskingssenter med mulighet for nyutvikling av testtjenester. Ved senteret ønsker man også å utføre oppgaver norske bedrifter i dag må til utlandet for å løse. MIL er ikke etablert for å konkurrere med eksisterende tjenesteytere, men for å komplementere de tilbud man i dag har samt å styrke den norske tjenestesektoren innen testing og innovasjon. Institusjonen er ikke til bare for de store og veletablerte bedriftene, men skal også være en arena for gründerbedrifter og små og mellomstore bedrifter. SFI Offshore Mechatronics er ett av prosjektene som skal inn i MILbygget. Dette er finansiert av Noregs forskingsråd, UiA og deltakende bedrifter. Prosjektet skal vare i åtte år og er budsjettert til å koste 200 millioner kroner hvorav UiA og forskningsrådet skal finansiere hver sin

AGDERNÆRING VISER VEI

halvpart. UiA er vert for prosjektet og blant de øvrige deltakerne kan nevnes velkjente bedrifter som HWirth, NOV, Nymo og ABB. Mye av forskinga vil være knytta til offshorerelatert virksomhet, men det er også meninga MIL skal brukes til å utvikle relatert teknologi, som f. eks. havvindmøller og forankring av oppdrettsmerdar. Robotlaboratoriet skal hovudsakelig konsentrere seg om oppgaver for prosessindustrien. MIL-bygget vil bli lett synlig med sine 15 meters høyde og 1460 kvadratmeters grunnflate. Total gulvflate blir på 2.300 kvadratmeter. Parallelt med MIL-bygget oppføres et mindre bygg med ca. 2.200 kvadratmeter gulvareal fordelt på fire etasjer. Dette skal inneholde to klasserom, flere mindre laboratorier til undervisningsformål samt en del kontorarealer. Bygget skal bindes sammen med MIL-bygget via ei gangbru som krysser vegen. Også det nye undervisningsbygget skal stå ferdig våren 2017. Totalentreprenør for begge bygg er J.B. Ugland Entreprenør AS og byggekostnadene beløper seg til ca. 100 millioner kroner.

Campus Grimstad

Nedig AS er en elektroinstallasjonsbedrift som er totalleverandør av elektrotekniske løsninger. Vi holder til i Sørsvanngården på Stoa i Arendal og betjener både privatpersoner og bedrifter.

Campus Grimstad

Vi har levert systemvegger, systemhimlinger, foldevegger og solavskjerming

www.ghv.no ● Tlf. 38 01 55 90

Tlf. 37 00 23 90

www.nedig.no DIN ELEKTRIKER

GHV AS ble etablert i 1972 og er blant de ledende leverandørene av systeminnredning i Sør-Norge. Vi leverer bl.a. gipsog glassvegger, himlinger, foldevegger, datagulv, akustisk regulering, teleskoptribuner og solskjerming. Vi er ca. 70 ansatte og har avdelinger i Lyngdal, Kristiansand, Arendal og Skien.

Campus Grimstad

Mesterlig utført gulvbelegg og malerarbeid

Lindal Treindustri as har levert og montert ytterveggselementer til Campus Grimstad ELEMENTLEVERANDØR TIL PROFFMARKEDET

Porsveien 2 - Moland Øst - 4994 Akland

www.lindaltreindustri.no 14

AGDERNÆRING VISER VEI

CAMPUS GRIMSTAD

Leverandør av betongelementene

www.norelement.no

Her bygger J.B. Ugland Entreprenør AS i totalentreprise Mekatronikk og Innovasjonslab for UiA Campus Grimstad. Byggene skal stå ferdig til skolestart høsten 2017.

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

www.jbu.no Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Campus Grimstad

Mechatronics Innova

Selskapet, Mechatronics Innovation Lab AS, eies av Universitetet i Agder og består av en liten organisasjon med en prosjektleder som står for den daglige driften. Forskere, ingeniører og annet teknisk personell leies inn til konkrete oppdrag fortrinnsvis fra UiA, men også fra industrien. Kunder har også mulighet for å leie utstyr og plass i laben og bruke eget personell til å utføre testing.

Ved studiestart august 2017 åpner UiA dørene til to bygg på campus Grimstad – først og fremst til Mechatronics Innovation Lab. Et tredje bygg til I4Helse kan stå ferdig allerede i 2018. Mechatronics Innovation Lab Eller MIL som det ofte forkortes, er et industrielt test- og innovasjonssenter innen mekatronikk – et multidisiplinært fagområde som bl.a. omfatter maskinteknologi, automasjon og datateknologi og hvor UiA i dag er nasjonalt ledende.

Senteret er en del av den nasjonale infrastrukturen for pilot-testing og kvalifisering av bl. a. ny offshore og havromsteknologi, robotiserte prosesser og nye materialer. MIL henvender seg derved til et bredt spekter av bransjer og teknologibedrifter både regionalt og nasjonalt, men også internasjonalt. Ved UiA i Grimstad oppføres nå et bygg på 2.500 kvm til MIL som bl. a. vil inneholde et robot-laboratorium, en såkalt «high force lab» hvor det kan testes med krefter opp til 1000 tonn, en klima-lab, utstyr til materialtesting og en komponent-testlab med rikelig elektrisk og hydraulisk effekt. Samtidig oppføres et annet bygg på 2.000 kvm, som inneholder kontorer, klasserom og en rekke forskjellige laber innen IKT, multimedia og mekatronikk. Bygget

AGDERNÆRING VISER VEI

ation Lab og I Helse MIL har mottatt totalt 40 millioner kroner i statlig støtte til kjøp av utstyr og fire millioner kroner i støtte fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner. Regionale bedrifter, hvorav flere er internasjonale aktører, har garantert å følge opp den statlige støtten med tilsvarende beløp i form av utstyrsdonasjoner og kjøp av tjenester. Det arbeides nå med a sikre den siste del støtten, som trengs til å utstyre laben fram mot åpningen og en planlagt periode etter åpningen.

I4Helse I4Health Innovasjon og Co-Creation Cluster er en innovativt klynge partnerskap mellom e-helseforskere, helse- og omsorgstjenestene, brukere og næringsaktører som er lokalisert i Agder. I4H er forkortelse for: Idé – Involvering – Innovasjon – Implementering. Ambisjonen er å bli et nasjonalt og internasjonalt topp kompetansesenter innen framtidas helsetjenester som omfatter nye samarbeidsformer og oppfølging av hjemmeboende pasienter og brukere understøttet av nye teknologiske løsninger. Ambisjonen bygger på prinsipper om samskaping og tilrettelegging av innovasjonsprosesser som omfatter: 1 Virtuelle integrering av universitets helsefag, IKT, informasjonssystemer, og helseøkonomiforskere rundt e-helseutfordringer, og 2 eksternt samarbeidsutvikling og intern koordinering av kompetanse for i å videreutvikle et unikt miljø samlokalisert under I4Health-taket.

er en utvidelse av UiA sine fasiliteter, men vil samtidig være hjem for MIL og også Teknova. Derved blir bygget en samarbeidsarena for disse institusjonene, men også for studenter og for industrien. I tillegg til å yte innovasjonsstøtte til bedrifter, vil MIL også ha en viktig oppgave i å fungere som bindeledd mellom UiA og industrien, regionalt og nasjonalt. Begge bygg som står ferdige våren 2017, eies og bygges en J.B. Ugland Eiendom og leies ut til UiA, som igjen framleier lokaler til MIL og til Teknova. MIL er organisert som eget selskap, Mechatronics Innovation Lab AS, som eies av UiA og som har en styresammensetning med representanter fra UiA og fra industrien. Nylig ansatte MIL sin første administrerende direktør, Bernt Inge Øhrn, som starter i jobben januar 2017.

Det utvikles en «HUB» for forskere, testing og sertifisering spesialister, operative kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten, IT-kompetanse og innbyggere med erfaring med det å leve med forskjellige helseutfordinger. Dette miljøet vil da være vertskap for nye og etablerte helseteknologi-initiativ og -tjenester fra bedrifter og helsetjenester som trenger midlertidig tilgang til ende-til-ende-infrastruktur og kompetanse for å foredle en idé gjennom aktiv brukerinvolvering, testing og implementering til å kunne bli tatt i bruk av et fremtidsrettet tjenestetilbud. Senteret skal utnytte sitt etablerte offentlig-privat partnerskap og samarbeid med brukermiljøer til å gi både framragende fysisk infrastruktur, og unik samlokalisering av alle aktører i en firedobbel helix modell for ende-til-ende-utvikling av digital helsetjenester og serviceløsninger i henhold til internasjonal utfordringer.

I4Helses visjon er å fremme et innovativt og reflekterende samfunn gjennom bruk av inkluderende utformet teknologi og effektivt (re-)utformet tjenester som hjelper innbyggerne å forstå, håndtere og leve med diverse helseutfordringer. Metoder for samskaping (Co-Creation) vil være viktig for samfunnet og alle interessenter til å samhandle i kreative prosesser for å nærme seg perspektiver på de faktiske behovene til både pasienter og helse- og omsorgstjenesten i utformingen av framtidas velferdssamfunnet. Målet er å skape et miljø der offentlige og private bedrifter, forskere og brukere sammen skaper nye, innovative og framtidsretta løsninger med en sterk posisjon nasjonalt og internasjonalt gjennom allianser med kommuner, regioner, helseforetak, klynger, testlaboratorier, forskning og utdanningsinstitusjoner. I4Health vil tiltrekke seg høyt kvalifiserte forskere, nye investeringer og virksomheter og vil dermed kunne ta en ledende posisjon nasjonalt og internasjonalt. Fra og med 2017, er UiA-ledelsen partner i EU-finansierte Interreg prosjektet IN-for-Care, som fokuserer på samarbeid mellom helsetjenesten, nære slektninger og frivillige tjenester; disse aspektene vil også være avgjørende for I4Healths aktiviteter.

Synergier mellom MIL og I4Helse Når man tenker mekatronikk, går assosiasjonene til store offshore oljeplattformer, og teknologien rundt disse. Tenker man teknologi og helse, går assosiasjonene nok til teknologien hjemme og hvordan vi skal kunne leve godt hjemme, og unngå unødvendige turer innom sykehuset, samtidig som vi har behov for relativt tett oppfølging pga. komplekse helsetilstander. De høres nok ut som to veldig forskjellige teknologiske og innovasjonsutfordringer. Men, disse to satsninger har overraskende mye felles. Bådee MIL og I4Helse handler om skape innovasjonsmiljøer som utvikler smarte og trygge anvendelser av remote sensorteknologi, digitisering, tolkning av store mengder data som samles inn kontinuerlig, og innbygde varslingsalgoritmer som kontinuerlig fanger opp alt som skjer, enten det skjer ut i Nordsjøen eller hjemme hos en bestefar med diabetes eller en annen kronisk tilstand. Dette er et eksempel på sammensmelting av hjernekraft og avanserte forskningsinfrastruktur som vil komme samfunnet til gode. Derfor blir synergien mellom disse to miljøene en av de viktigste oppgavene for Universitet i Agder, og Campus Grimstad i tida framover.

Campus Grimstad

STRAND HOTEL FEVIK

Grimstads tradisjosrike funkishotell Strand Hotel Fevik er et av få funkishoteller i landet vårt. Etter en stor om- og utbygging i 2010 framstår det i dag som et av Sørlandets ledende hoteller for både kurs og konferanser og ferie og fritid. Fra hotellets elegante bankettsal kan man nyte flott havutsikt hele året og like utenfor lokker en av landsdelens fineste sandstrender gjestene til et morgenbad sommerstid. Helt siden 1937, da Strand Hotel Fevik åpna dørene for sine gjester første gang, har stedet vært symonymt med ferie og «Det blide Sørlandet». Fevikhotellet med den flotte stranda like utenfor er kanskje det nærmeste man kommer en middelhavsstemning i Norge... Det var danske Axel Rosenkrantz de LassenLund som så mulighetene for hotelldrift på Fevikstranda, og 17. mai 1937 åpna hotellet dørene for aller første gang. Med sin idylliske beliggenhet og høye standard fikk Strand Hotel Fevik tidlig stor tiltrekningskraft på mennesker fra fjern og nær. Nydelige retter i restauranten og storslagne arrangementer tiltrakk gjester fra nær og fjern. Hotellet var også velkjent som et populært dansested. Dyktige musikere bidro til ekstra hygge mens man spiste eller tok seg en svingdom på dansegulvet. Strand Hotel ble etter hvert et begrep i ferienorge og det er ikke få tusen gjester som har nytt stedets kvaliteter. På 1990-tallet ble det stadig vanskeligere å drive hotell i Norge og mange var inne på eiersida og forsøkt seg. Etter noen

turbulente driftsår var hotellet på konkursens rand, men så dukka nye krefter opp. I 1998 kom Bundegruppe fra Oslo på banen, overtok selskapet for sju millioner kroner og satte i gang en langsiktig ryddeprosess. Rogalendingen Agnes Berntsen tok over som hotelldirektør i 2003, og sammen med dyktige og engasjerte medarbeidere fikk hun snudd utviklinga og driften gikk i pluss nesten umiddelbart. I løpet av et års tid gikk hotellet med overskudd – noe det var lenge siden man hadde sett i regnskapene for Strand! Berntsen og co. har siden drevet Strand Hotel Fevik med jevn økende omsetning og regnskapene viser overskudd. Hotellet ligger nå i toppsjiktet blant de norske konferansehotellene og er tilpassa vår tids krav til standard og komfort.

HOTELLDIREKTØR Agnes Berntsen og kjøkkensjef Kjell Hansen.

– Da jeg begynte var økonomien ikke mye å skryte av, og de ansatte visste ikke hvor lenge de hadde en jobb å gå til, forteller Berntsen. – Men vi så mulighetene. Viktigst var kanskje å bygge laget på nytt ved å ansvarliggjøre hver enkelt ansatt og få alle til å delta positivt. Vi tenkte det kunne ta et par år å snu skuta og ba derfor eierne ha litt tålmodighet. Men allerede i 2004 begynte vi å tjene penger og sluttsummen var ikke lenger rød. – Man kan si at vi har gått opp noen divisjoner og befinner oss nå i 2016 blant de fem best rangerte hotellene i Norge, sier hun. På kjøkkenet trylles det fram lekre retter av kortreiste råvarer. – Allerede i 2003 la vi opp til å satse på at kjøkkenet skulle være veldrevet å ta en solid plass i markedet. Og det er nådd med dyktige fagfolk og en utrolig fellesinnsats.

STRAND HOTEL FEVIK er kanskje det nærmeste

I 2003 var omsetninga seks millioner kroner, året etter økte den til åtte, i 2010 var den 22 og i 2015 hele 42 millioner kroner og et meget pent driftsresultat. – Det er mange som har vært med på å dra lasset i disse årene, sier Berntsen. – Blant annet har eierne vært villig til å satse og det er investert 70 millioner i utvidelser, modernisering og nytt tilbygg. Kapasiteten er økt fra 48 til 90 rom. Dette er gjort samtidig med at vi har hatt god økonomistyring. Utrolig nok klarte staben også å holde drift i hotellet i hele byggeperioden.

Kurs og konfernser Strand Hotel Fevik tilbyr kurs- og konferanseavdeling med velutstyrte rom og trådløst nettverk. Hotellet har møterom i

ulike størrelser med en samla kapasitet på 450 personer. – I tett dialog med kundene tilpasser vi gode kurs, spennende konferanser og opplevelser. Vi tar hånd om alt det praktiske fra planlegging til gjennomføring, sier hotelldirektør Berntsen, som har lang erfaring som foredragsholder og selv er en ettertrakta inspirator i flere bedrifter. Hun holder gjerne et inspirasjonsforedrag. – I våre omgivelser er det lett å finne arbeidsro og inspirasjon. Med de flotte områdene rundt hotellet som ramme og kombinert klasserom inne og flotte utearealer kan kurset veksle mellom flere aktiviteter, teori og metoder for en dynamisk prosess. Dette er erfaringsbasert læring satt i system. Programmet gir økt teamkompetanse på en aktiv og givende måte. Våre medarbeidere er hjelpsomme og bidrar til

man kan komme en middelhavsstemning i Norge....

at arbeid og hygge skal gå hånd i hånd. Vi skreddersyr gjerne et program som tilbyr påfyll i flere dimensjoner, avslutter hun.

Prisvinner I 2014 ble Strand Hotel Fevik valgt til Årets Reiselivsbedrift av NHO Reiseliv for bevisste satsing på nytt hotellbygg og utstyr og sin effektive markedsføring . To år på rad har bedriften blitt kåra til Gasellebedrift. Og helt til slutt en ny fjær i hotelldirektørens og alle hennes medarbeideres hatter; Strand Hotel Fevik rangeres i 2016 som ett av de fem beste hotellene i Norge!

HAVUSTSIKTEN kan nytes året rundt.

VELKOMMEN TIL SKREDDERSYDDE KURS OG KONFERANSER PÅ IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK Strand Hotel Fevik ligger i havgapet midt mellom Arendal og Grimstad. 90 lyse og innbydende rom og leiligheter, en lekker velværeavdeling og Sørlandets mest spektakulære utsikt, gjør oss til et naturlig førstevalg for konferanser, ferie, store og små markeringer. Gjennom alle fire årstider serveres smakfull mat tilberedt fra bunnen av med lokale råvarer av våre dyktige kokker. Dedikerte kursverter og glade ansatte er alltid på plass for å skape et ekstra trivelig opphold for deg og dine kolleger. Vi håper å ønske nye og gamle gjester velkommen til vårt unike hotell og skreddersyr gjerne minnerike arrangement til alle anledninger. Kontakt oss i dag på booking@strandhotelfevik.no, så er du sikret et arrangement du vil minnes med glede!

STRAND HOTEL FEVIK FAKS 37 25 00 01

•

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

design: innoventi / foto: JP Lehne og Stian Herdal

•

NYMO I VIKKILEN

En stor og viktig aktør i teknologibyen Grimstad Grimstad har lange tradisjoner som sjøfartsby og posisjonen er bevart i nyere tid. For å opprettholde konkurransekraften har bedriftene derfor utvikla kompetanse innen stadig nye områder... I Vikkilen, Grimstads kanskje mest tradisjonsrike område for skipsbygging, har mye viktig innovasjon sett dagens lys. En av innovatørene er den tradisjonsrike teknologibedriften AS Nymo. Nymo har både hovedkontor og offshore modulverksted i Vikkilen, men har også verksteder i Fjære og i Eydehavn i Arendal kommune. Nymo har helt fra starten i 1956 vært eid av Uglandfamilien, og har gjennom årene utvikla seg fra å være et tradisjonelt skipsverft til å bli en betydelig aktør i oljeleverandørindustrien og framstår i dag som en viktig totalleverandør av avanserte offshoremoduler og undervannsanlegg. Totalleveransene kan inkludere alt fra design, innkjøp, fabrikasjon og testing. Nymo arrangerer også transport og bistår kundene med installasjonsassistanse offshore og ved verft over hele verden. I dagens krevende marked for olje- og gassindustrien er Nymo i en god posisjon med en ordrereserve som sikrer arbeidsplassene framover. Nymo har i 2016 ansatt 40 nye medarbeidere og har for tida ca. 250 på lønningslista. I tillegg leies det inn et betydelig antall ingeniører og operatører fra lokale underleverandører. Høy kompetanse og godt renommé bidro til at Nymo sikret seg den største kontrakten noen sinne i forbindelse med Johan Sverdrup-utbygginga. Nymo designer og bygger bl. a. boremoduler for Aibel med Statoil som sluttkunde.

Grimstads nye bib Etter mange års politisk behandling, forslag til plassering, utforming og innhold er endelig Grimstads nye prestisjefylte bibliotekbygg i ferd med å reise seg. Det er lenge siden det gamle og heller trange biblioteket i Storgata tilfredsstilte de forventninger innbyggerne har til en slik institusjon i dikterbyen Grimstad, byen med et universitet i sterk utvikling og flere bok- og forfatterfestivaler. Sammenhengen mellom å kalle seg en dikterby og det å arrangere barnebokfestival, Ibsen og Hamsun-dager og det å ha et godt bibliotek ble klart for byens politikere for lang tid tilbake. Kommunens gamle og trang bibliotekbygning la imidlertid sterke begrensinger på hvordan man kunne planlegge, utforme og gjennomføre ønskede aktiviteter.

Arkitektkonkurranser Allerede på slutten av 1900-tallet vedtok kommunestyret at det skulle bygges nytt bibliotek m.m. i Grimstad og den første arkitektkonkurransen ble utlyst for det som den gang gikk under betegnelsen ABM-senteret i Grimstad. Plassering av bygget var omdiskutert, men behovet for et nytt og tidsmessig bibliotek var det tilstrekkelig politiske flertallet for. Den første arkitektkonkurransen om nytt ABM-senter i Grimstad ble vunnet av arkitektfirmaet LPO i 2005. Dette prosjektet ble av forskjellige årsaker ikke realisert slik det var tenkt, men; det var fatta vedtak om at byen skulle få sitt nye bibliotek... Etter hvert landa det politiske flertallet på at biblioteket skulle plasseres på den gamle rutebil- og politistasjontomta ved havna og i 2015 ble det invitert til nok en arkitektkonkurranse. Da fristen for å levere forslag var ute lå det fire ganske ulike alternativer på bordet. Den kommunalt oppnevnte juryen samla seg forholdsvis raskt og enstemmig om forslaget fra AF-Gruppen utarbeida av stavangerarkitetfirmaet Helen & Hard med arkitekt Njål Undheim som prosjektleder.

I juryens begrunnelse het det bl. a.: «Prosjektet er godt og oversiktelig presentert med fyldig og god argumentasjon. Prosjektet viser god forståelse og innsikt i utforming av bibliotek med tilhørende arealer. Det er lagt vekt på biblioteket som en innbydende forbindelse mellom øvre sentrum og Odden. Byggets eksteriør og interiør er spennende og særpreget.» Det er dette alternativet som nå er i ferd med å realiseres i Grimstads sentrale havneområde med AF-Gruppen som totalentreprenør og en rekke lokale bedrifter som underentrepenører.

Stort bygg Nybygget får et bruksareal på litt i underkant av 2.000 kvadratmeter fordelt på tre godt utnytta etasjer. Prosjektkostnaden inklusive kjøp av tomt og påstående bygninger er på 76,5 millioner kroner. Prosjektleder Glenn Pedersen Rise hos totalentreprenør AF-Gruppen har hovedansvaret for framdriften. – Vi starta riving og grunnarbeidene i høst og håper på en fin vinter og regner ikke med vesentlige forsinkelser. Bygget skal etter planen stå klart til innflytting seint på høsten eller tidlig vinter neste år.

GRIMSTAD BIBLIOTEK

Totalentreprenør for Grimstad bibliotek

bliotek En viktig institusjon Grimstadfolk har hatt stor glede av sitt gamle bibliotek, lånt bøker og slått opp ting de har lurt på, deltatt på litteraturkvelder eller barnebokarrangementer. Men det nye biblioteket skal bli noe mer. Her skal det bli plass til å sette seg ned i et hjørne for seg selv og fordype seg i en bok, kanskje finne en forfatter man ikke har hørt om tidligere, eller sette seg ned med en kaffikopp og nyte utsikten til fjorden. Biblioteksjef Brit Østerud, som også satt i juryen som stod for valget, er godt fornøyd med forslaget fra Helen & Hard AS. Det er det samme arkitektfirmaet som har tegna det internasjonalt prisbelønna Vennesla bibliotek og flere andre beundringsverdige bygg rundt om i landet. Østrud har også vært med i planprosessen og gleder seg til det hele står ferdig og kan tas i bruk.

– Jeg tror Grimstad får et bibliotek vi kan være stolte av og at folk vil reise langt for å se dette markante bygget, sier hun. Med nytt bygg og langt bedre plass kan Grimstad bibliotek utvide sine tilbud til brukerne. I nybygget er det ellers funnet plass til turistkontor og det blir en bibliotekkafé med attraktiv uteservering mot sjøen. Kommune fikk en stor kunstgave av Ibsen- og hamsundagene i forbindelse med byjubiléet. Gaven består av en rekke bilder malt av anerkjente norske kunstnere. Bildene skal delvis henges opp i det nye biblioteket og delvis på universitetet i Grimstad. Gaven består av et betydelig antall verk, noe som gir mulighet til å veksle på hva man henger opp på det nye bibliotekets noe begrensa veggflater.

Innspurten 15 – Postboks 6272 Etterstad, 0603 Oslo Telefon 22 89 11 00 - firmapost@afgruppen.no

www.afgruppen.no GRIMSTAD BIBLIOTEK

Vi utfører betongarbeidene på Grimstad bibliotek

Birkedalsveien 80, Høllen Vest Industriområde Postboks 1049, 4682 Søgne Telefon 95 81 30 00 - Fax 38 05 39 24 E-post: post@vtas.no - www.vtas.no

Grimstad

Brannsikring i offentlige bygg Brann i en bygning kan føre til store skader, eller det som verre er, både på liv og eiendom. Med riktig brannbeskyttelse kan brannrisikoen reduseres betydelig. Ved Grimstad bibliotek er det Agder Sprinkler AS som har fått oppdraget med å prosjektere sprinkleranlegget. De har lang erfaring og kompetanse innen VVS og hydrodynamikk. Firmaets tjenester går bl. a. ut på å prosjektere og kontrollere branntekniske slukkesystemer slik at de også tilfredsstiller forsikringsselskapenes og de offentlige krav til sikkerhet. Firmaet har drevet med denne type verdisikring siden begynnelsen av 1990tallet og det er blitt mange små og store oppdrag gjennom årene. – Vi har utført sikringsarbeider over store deler av Sørnorge, sier daglig leder ved Agder Sprinkler AS, Kjell-Tore Andersen, til Agdernæring. Han nevner oppdrag for Trefoldighetskirken i Arendal, Handelens Hus i Kristiansand, Amersham Health i Lindesnes og Uldal Vinduer og Dører i Birkenes som eksempler på større lokale oppdrag.

– Ved Grimstad bibliotek går oppdrag vårt ut på å prosjektere et sprinklersystem slik at både bygningen, innholdet og ikke minst brukerne skal være sikra mot brannskader, forteller han. – Dette er forsåvidt et ordinært brannslukkeanlegg, men de arkitektoniske detaljer med skrå tak, treverk og krav til at anlegget skal være minst mulig synlig for brukerne, byr likevel på noen utfordringer som må løses før jobben er ferdig. – Hvordan fungerer et sprinkleranlegg? – Enkelt forklart kan det beskrives slik: Vann hentes inn fra offenlig vanntilførsel med tilkopling i egen sprinklerkum. En sprinklersentral etableres i sprinkla bygning med alarmfunksjoner og kontrollenheter for måling av tilgjengelig vannmengde. Det eneste publikum ser er den karakteristiske sprinklerdysa som stikker ned fra rørsystemet i taket. Plassering av prinklerdysa er viktig for å oppnå maksimal slokkeefekt. Dysas plassering er nøye beregna og omfattende tester blir gjort før godkjenning. Hvert enkelt sprinklerhode er utstyrt med en liten væskefylt glassperle som sørger for at en ventil holdes stengt. Glassperla inneholder ei væske som utvider seg ved varme og

Aktiv brannsikring vår profesjon Trøffelveien 92, 4824 Bjorbekk Telefon 918 12 546 Barstølveien 3, 4836 Kristiansand Telefon 958 61 827 24

AGDERNÆRING VISER VEI

fører til at glasset ved en temperatur på 68 grader sprenges, ventilen åpner seg og vannet sprøytes ut over brannstedet i en fin dusj og kontrollerer brannen, svarer Andersen. – Men det skjer hele tida utvikling når det gjelder brannsikring og våre ansatte deltar ofte på kurs og konferanser for å holde seg oppdatert med alt som skjer på dette området, både når det gjelder krav til dokumentasjon og nye materialer og utstyr som kommer på markedet.

www.agdersprinkler.no E-post: kta@agdersprinkler.no

Grimstad

SJØFARTSMUSÉET I HASSELDALEN

Historie, næring og formidling

Sjøfartsmuséet i Aust-Agder er kanskje et av landets beste eksempler på et langsiktig og forpliktende samarbeid mellom næring og museum. Sammen formidler de en snart svunnen tradisjon og tilbyr både fastboende og turister et innblikk i Grimstads stolte sjøfartshistorie. Sjøfartsmuséet i Aust-Agder ligger i Hasseldalen i Grimstad. Her var det opprinnelig et skipsverft som ble etablert så langt tilbake som i 1842. I dag eies bygningen av skipsreder Bergshaven, som også driver sin virksomhet der. Muséet favner hele Aust-Agders sjøfartshistorie fra Risør i øst til Lillesand i vest. Hovedvekta ligger på sjøfarts-

historien fra ca. 1850 og fram til i dag, dvs.; fra Aust-Agders gullalder med de trebygde seilskutene og fram til den rederivirksomheten som finner sted i dagens Aust-Agder. Muséet ønsker å vise hvor viktig sjøfarten har vært for regionen både økonomisk, sosialt og kulturelt ved utstillinger, omvisninger og foredrag, samt utstrakt skoleformidling og et gruppeprogram for turister og næringsliv. Grimstad bys muséer har siden begynnelsen av 2000-tallet hatt planer om et nytt sjøfartsmuseum. I 2006 ble det gjennomført en forstudie som skisserte hva et sjøfartsmuseum i Grimstad kunne inneholde. Manglende finansering av nytt bygg gjorde det vanskelig å gjennomføre et et slikt prosjekt, men et

tilbud fra Bergshav AS om lokaler til svært gunstige betingelser i 2012 satte fortgang i planene. Bidrag fra Sparebanken Sør (0,6 mill. kr), Grimstad kommune (2,1 mill. kr) og Aust-Agder fylkeskommune (0,5 mill. kr) gjorde at muséet kunne realisere en ombygging. Den første utstillinga åpna dørene i april 2015. Det Norske Veritas GL, Norwegian Hull Club, Gard og Den norske krigsassuranse for skib bidro til sammen med 2,35 mill. kr. Disse bidragene gjorde det mulig å realisere den andre utstillinga som åpna i juni 2016. Bidragene fra de private aktørene utløste midler fra Kulturdepartementet (gaveforsterkningsordninga), som er på 25% av gavebeløpet.

Filmproduksjon og filmteknologi i Grims På innsida av noen anonyme grå industribygg på Bergemoen utenfor Grimstad sentrum, skjuler Norges største greenscreen-studio seg. Et spesialbygd filmstudio med betydelige dimensjoner. Gründeren bak prosjektet, filmskaper Jon M. Puntervold, forteller at han har jobba mye med bruk av virtuelle elementer i løpet av de siste åra, og nevner som eksempel scener der kun noen av kulissene blir bygd reelt, mens forlengelser blir lagt på digitalt. P.g.a. lave budsjetter for kortfilmer og oppdragsfilm har han brukt virtuelle elementer og som regel gjort arbeidet selv. – Dette er et arbeid som i stor grad består av å rekonstruere virkelighetens parametrebit for bit. Det er et tungvindt arbeid som burde være mulig å forenkle, sier han til Agdernæring. – Studioet ble i første omgang bygd for å kunne gjøre eksperimenter på slike arbeidsprosesser, og dette leda fram til et internasjonalt prosjektet som fikk navnet POPART. Et innovasjonsprosjekt finan-

siert av EU innen Horizon 2020-programmet. I POPART-prosjektet brukes maskinsyn (computervision) for å sette sammen virtuell og ekte virkelighet i sanntid. En prototype av systemet ble vist fram under prosjektets endelig vurdering fra EU-kommisjonen i slutten av august i EQUIPPEs Studio1 i Grimstad. Tilbakemeldingene fra sensorene var at dette var det beste H2020 prosjektet de hadde sett, og Puntervold konstaterer at det er en enorm motivasjon for å stå på og arbeide videre. Lars «Lalo» Werner Nielsen som er post-produksjonssjef i det store danske filmproduksjonsselskapet Zentropa, omtalte systemet som fantastisk i en artikkel i Grimstad Adressetidende i forbindelse med demonstasjon av systemet. – Computer vision, eller maskinsyn, er fundamentet i POPART-prosjektet, som er en av de disiplinene som blir viktige i åra som kommer innen mange næringer. F.eks. brukes det av selvkjørende biler og for rekonstruksjoner i f.eks. Googles street-view. Jeg tror og håper at vi i Europa kan være med på å holde tritt med de store amerikanske selskapene. Deler av POPART-prosjektet ble gjort i åpen kildekode, noe som gjør det relativt

enkelt å arbeide sammen med akademiske miljøer. Jeg håper og tror at UiA i Grimstad kan bli en viktig bidragsyter, sier Puntervold.

European Film Academy & filmproduksjon Puntervold arbeider også som produsent, og kortfilmen «Small Talk» som er produsert av J.M. Puntervold Filmproduksjon, med regi av Even Hafnor og Lisa Brooke Hansen, er blitt nominert til European Film Academys Film Awards som arrangeres i de polske byen Wroclaw. – Dette er den europeiske varianten av Oscar-utdelingen. Eurooscar om du vil. Så den rangerer ganske høyt, selv om den europeiske varianten nok får litt mindre spalteplass i sladderpressa, humrer han. Small Talk vant «Gullstolen» under Kortfilmfestivalen i Grimstad i fjor, og en rekke andre priser på filmfestivaler i Norge og i utlandet. Jon M. Puntervold har også regissert en rekke kortfilmer, blant annet ensamble-kortfilmen MUK, som ferdigstilles i år og blir lansert i 2017.

Filmfabrikk På Bergemoen håper han å lage en komplett liten filmfabrikk. – Nå er det kun lydavdelinga som mangler, men den skal

stad

FRA OPPTAK i forbindelse med meta- og ensemblefilmen «MUK». Fra venstre Morten Krogstad, Jon M. Puntervold og Iain Forbes. bygges opp i løpet av 2017, med egen referansekino for lydmiks og gode trådløse systemer for opptak og selvsagt god arbeidsflyt hele veien, fra trådløse mygger på skuespillerne til ferdig miksa lyd i kinoen. Det hele skal bli fantastisk bra, sier Puntervold, mens han tar seg en slurk rykende svart kaffe i den hjemmekoselige klippesuiten med røde plysjmøbler. – Å ha en komplett filmfabrikk inkluderer også å knytte til seg skuespillere. Hannah Karine Giske, som både bor og jobber sammen med Puntervold, forteller at samboeren har en genuin interesse for god skuespillerteknikk, og at de deler interessen og arbeider for å få så ekte spill som mulig foran kamera. – Til syvende og sist står alt og faller på skuespilleren og regissørens evne til å skape et rom foran kamera, der manus blir til virkelige og ekte opplevelser. All verdens fancy teknikk kan ikke bidra stort, om det menneskelige svikter, forteller Puntervold og fortsetter: – En av de største opplevelsene jeg har hatt bak kamera var noen scener gjort sammen med Anders Nordhaug, Viktoria Winge

og Hannah Karine Giske. Å få jobbe sammen og eksperimentere med de skuespillerne man liker best er noe jeg håper å få gjort enda mer i framtida. Etter hvert som fabrikken begynner å stå på egne bein, har jeg mer lyst til å være kunstner og film-avantgardist. Hannah Karine Giske, som tidligere bodde fire år i New York, og etterpå noen år i Oslo, syns det er helt topp å være i et lite milø. Hun mener det finnes muligheter på et lite sted som Grimstad, som storbyen ikke har og forklarer det slik: – Man blir mer avhengig av hverandre i et lite miljø, og det er lettere å få øye på muligheter og ikke minst; lettere å få idéer til prosjekter når man ikke forstyrres så mye av det hun så pent kaller oslostøy. Puntervold forteller videre at Hannah i New York studerte sammen med en av verdens beste skuespillerlærere, en veteran i faget method acting. Til sommeren planlegger hun å sette opp en en-akter i studio, og bruke det som en blackbox-scene. Kanskje det blir å oversette et Tennesee Williams-stykke som ikke er vist i Norge tidligere. Hun synes også at det hadde vært gøy å sette opp Strindberg i Ibsenbyen Grimstad.

FRA PRØVEPRODUKSJON med ny POPART-teknologi: På skjermen ser vi Michael Brandt og Hannah Karine Giske Oppdrag og reklamefilm mens filmskaper Jesper Brodersen styrer Selv om målet er å lage et slags Michelinkameraet. kjøkken for film og de audio-visuelle ut-

AGDERNÆRING VISER VEI

trykksformene, så skal det også være mulig å få servert hverdagskost her. I tida framover vil det bli satsa på både 3D-visualisering, oppdragsfilm og reklamefilm. – Jeg tror næringslivet på Sørlandet vil oppdage at de kan få produsert film hos oss på høt nivå, både ved å involvere lokale krefter i selve produksjonene, men også ved å bruke anlegget vårt til å produsere reklamefilm med eksterne nasjonale og internasjonale aktører, framfor å reise til Oslo hver gang det skalle gjøres prosjekter av en viss størrelse, sier Puntervold. Både teknologieksperimentene, selve studioarbeidene og produksjonene muliggjøres av selskapet EQUIPPE AS, som er starta for å bidra til infrastruktur for filmproduksjon på Sørlandet. Selskapet bygde opp studioet på Bergemoen, og kan bidra med alt av tekniske tjenester på en filmproduksjon fra A til Å. Lys, kameraer, optikk, digital framkalling, etterarbeid, klipperom og visuelle effekter kan utføres. For noen dager siden var det åpent hus i filmanlegget på Bergemoen hvor besøkende fikk demonstrert stedets muligheter både innen visualisering og produksjon av levende bilder. Et liknende arrangement er planlagt gjentatt på samme sted en gang på nyåret.

Grimstad

J. KRISTIANSENS GARTNERI

Nyskaping i en tradi Grimstad er agderfylkenes største og viktigste landbrukskommune og er blant annet kjent for sine grønnsaker av høy kvalitet, mange drivhus og frodig hagebruk. Satsing på innovasjon og samarbeid har ført til mange gode bedrifter. En av disse er J. Kristiansens Gartneri AS. J. Kristiansen Gartneri AS drives av Johan Kristiansen som overtok etter sin far i 1989. Siden den gang har areal og antall planter mangedobla seg. Det produseres i dag både ute- og inneplanter i drivhusene. Mellom tre og fire millioner ferdige planter sendes årlig ut til hagesentre og dagligvarekjeder i Norge og fem til seks millioner småplanter sendes til andre gartnerier for videre driving. En del av plantematerialet kommer fra samarbeidspartnere i inn og utland. Det er imidlertid fokus på at produktene skal være norske, men om

Halvard Kristiansen som i 1952 etablerte gartneriet sammen med sin kone Karen. PÅ BRÅSTAD har J. Kristiansen Gartneri 25.000 kvadratmeter under tak.

de må importeres, foretas det større tester hvert år hos Kristiansen Gartneri for å sikre at dette er friske planter som er tilpassa norske forhold. Gartneriet er et av landets største med til sammen 70.000 kvadratmeter produksjonsområde. Hovedanlegge ligger på Bråstad og har hele 25.000 kvm produksjonsareal under tak. I høysesongen som er vår og sommer er det ca. 60 mennesker i full sving i virksomheten. 12–13 av disse er fast ansatte og arbeider med planteproduksjon gjennom hele året. De siste årene er det kommet mange

ulike maskiner i gartneriet som etter hvert overtar flere av de manuelle oppgavene. Noe som betyr en effektiv og jevn produksjonslinje og et godt økonomisk resultat. Pottemaskiner, sprøytebommer, transporttog m.m. er med på å gjøre gartneriet konkurransedyktig i høykostnadslandet Norge. J. Kristiansen Gartneri AS holder et høyt teknologisk nivå og Johan er hele tida opptatt av å holde seg oppdatert seg innen teknologi og finne nye metoder for å rasjonalisere og effektivisere produksjonen. – Dette må til for at man skal kunne lykkes i et krevende marked med

AGDERNÆRING VISER VEI

isjonell bransje sorter. Den skal blomstre i 150 dager og finnes som både ute- og inneplante, Kristiansen produserer begge deler.

Et ressurssenter Mange kommer til gartneriet gjennom et utvekslingsprogram for å lære om norsk blomsterproduksjon og norsk kultur, jobber noen måneder i Grimstad og tilegner seg kunnskaper, for så å dra videre. Noen kommer gjerne tilbake ved senere anledninger. De siste fire–fem åra har Kristiansen hatt et prosjekt på produksjon av mikroalger, etter innspill fra NMBU. Det er fokus på marine alger som inneholder omegafettsyrer, aminosyrer, vitaminer og antioksidanter. Utgangspunktet for prosjektet var å kunne tilby biomasse til bruk i laksefôr, men med dagens produksjonskostnader og produksjonsteknologi, er det ikke økonomisk mulig å gjøre dette i Norge. Fokuset er derfor flytta til humankonsum, hvor betalingsvilligheten er litt høyere.

Bedriftsutviklingsprisen i Aust-Agder

J. KRISTIANSEN GARTNERI fikk i høst «Bedriftsutviklingsprisen i Aust-Agder». Direktør Innovasjon Norge Sveinung Hofstad (t.h.) og Johan Kristiansen, daglig leder J. Kristiansens Gartneri AS med diplomet. stor konkurranse fra både norske og utenlandske aktører, forteller han, til Agdernæring. Kristiansen Gartneri er i dag dominerende i markedet på sommerblomster, julestjerner og ikke minst hortensia, hvor de også har enerett på å produsere en spesiell type hortensia for Norge: Magical Hortensia. Denne hortensiaen er nyutvikla og har en utrolig holdbarhet i forhold til konkurrerende

GARTNERIET HAR ENERETT på produksjon av Magical hortensia i Norge.

I tillegg til NMBU har Kristiansen samarbeida med RFF Agder, Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Innoventus Sør. Resultatene fra prosjektet er foreløpig så positive at de ser på produksjon av mikroalger som en sannsynlig ny del av virksomheten. I forrige måned vant J. Kristiansen Gartneri AS «Bedriftsutviklingsprisen i Aust-Agder» noe som ble satt stor pris på både av eieren og de ansatte. – Vi ser på dette som et klapp på skulderen og en anerkjennelse på at vi har gjort noe riktig. Og da ikke bare for meg, men også de ansatte, både de som er nye i bedriften og de som har vært med oss lenge, sier Kristiansen. Innovasjon Norge har på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet, årlig delt ut bedriftsutviklingspriser for landbruket i samtlige av landets fylker. Dette er en bedrifts- og næringsutviklingspris for de som har etablert en vellykka bedrift eller næring med basis i bygdenes og landbrukets ressurser. Det kåres én vinner i hvert fylke. Kandidatene til prisen vurderes ut fra sosial bærekraft, miljø, innovasjon og økonomiske resultater for bedriften.

Grimstad

Stolt Grimstadbedrift siden 1963

Født i Grimstad – oppvokst over hele landet Møbelsnekkeren Nere Igland så et markedspotensial for produksjon og salg av garasjer i 1963 da bilsalget ble fritt og bilparken begynte å vokse. Etter sammenslåing av Igland Garasjen og Grimstad Garasjene i 2013, er Igland Garasjen nå Norges ledende garasjeleverandør. Samlet erfaring og kunnskap om markedet blir nå brukt til å lage garasjer av god kvalitet til en fornuftig pris. Ved bruk av egenproduserte maskiner og teknologi i store, moderne industri o l kaler er resultatet blitt den mest moderne og rasjonelle garasjefabrikken i Skandinavia. Alt til fordel for våre kunder. For drømmegarasjen, den kommer fortsatt fra Grimstad. garasjer.no

Attraktive næringstomter i Østerhus Næringsområde Østerhus Næringsområde, siste del av et attraktivt og godt etablert næringsområde meget sentralt i Grimstad og midt på Sørlandet: -

Direkte adkomst til E18 - ca. 2 km. Grimstad sentrum - ca. 6 km. Kristiansand havn - ca. 46 km. Kristiansand lufthavn Kjevik - ca. 44 km. Stavanger - ca. 270 km Oslo - ca. 280 km

Østerhus Næringsområde er regulert for lettere produksjonsanlegg, lager, transportterminalbygg, kontorformål, undervisning og andre virksomheter med tilhørende funksjoner. Området er flatsprengt og grovplanert med vei, vann og avløp til tomtegrense.

Noen bedrifter på Østerhus Næringsområde - Vikingbad AS - Anergi AS (olbrygging.no) - Skalleberg Holding AS (lekekassen.no) - Aquapartner AS - AlfaSolution AS - Sørmiljø Tankrenovasjon - Primatec AS

Går du med planer om å etablere ny virksomhet eller flytte eksisterende virksomhet?

Grimstad bolig- og tomteutvikling KF Telefon 37 25 06 01 - 91 88 34 24

www.grimstad.kommune.no 30

AGDERNÆRING VISER VEI

Kontakt daglig leder Arnhild Bråstad for en prat

Tlf. dir. 37 25 06 01 - Mobil 91 88 34 24 E-post: arnhild.brastad@grimstad.kommune.no

Østerhus industriområde snart ferdig utbygd

AS NYMO J.M. Uglands vei 14 4878 Grimstad Tlf. 37 29 23 00 nymo@jjuc.no

www.nymo.no

Arbeidet med Østerhus industriområde starta på slutten av 1990tallet. Grimstad ønska å trekke nye arbeidsplasser til kommunen ved å tilby et konkurransekraftig lokaliseringsalterantiv både handels-, industriog håndverksbedrifter. Nå er den siste delen av dette industriområdet, «Lideltomta», delt opp i ti parseller og lagt ut for salg. Grimstad ligger midt i et stort bo- og arbeidsmarked med nabokommunen Arendal mot øst og til Kristiansand er det bare en halvtimes kjøretur mot syd. Dette gjør at Grimstad er en ideell kommune å flytte til. Kommunen har hatt stabil, høy befolkningsvekst i 50 år og har i dag vel 22.000 innbyggere.

Østerhus industriområdet, som er blant de store på Sørlandet, har en meget sentral beliggenhet like øst for Grimstad sentrum og med E18 like ved. Reguleringsplanen for området har gitt rom for et bredt spekter av ulike næringer. I dag finner vi underkant av 50 virksomheter på Østerhusfeltet, men som når alt er utbygd vil huse ca. 60 bedrifter. Kommunen ønska å legge til rette for både handel og plasskrevede industri. Blant fordelene ved å satse på et så pass stort næringsområde var gevinsten virksomhetene kunne oppnå ved samlokalisering. Østerhus har et totalt arealomfang på ca. 500 mål og det gjenstår kun å selge åtte tomter i størrelse fra ca. 2 til 2.5 mål. Tomtene ligger like ved et flott friområde som strekker seg ned til sjøen. For næringer som etablerer seg på stedet er det også av betydning at det er lagt til rette for videre vekst og utvikling.

Grimstad

SKARPNES AS I GRIMSTAD

INVESTERER FOR FRAMTIDA Skarpnes AS i Grimstad har i snart 100 år gjort sand, vann og sement om til vakre tak på boliger, hytter og driftsbygninger over hele landet. Den første taksteinen fra grimstadbedriften så dagens lys så tidlig som i 1919 og bedriften nærmer seg nå sitt 100-årsjubileum. Familieforetaket Skarpnes AS er landets største produsent av takstein og leverer til kunder over hele Norge. I dag er det familien Tveide som eier bedriften og fjerde generasjon sitter ved roret. I fjor tok bedriften i bruk både nye lokaler og nytt utstyr og produksjonen av takstein fra bedriften på Østerhus er høyere enn noen sinne.

Helt siden oppstarten i 1919 har Skarpnes vært en bedrift som ser framover. For å møte økende etterspørsel på sine produkter, er det viktig å ha en produksjonslinje som møter kravene fra kundene. En viktig faktor bak Skarpnes’ ubestridte posisjon i markedet, er at bedriften ligger langt framme på det teknologiske området. Allerede på 1960-tallet begynte for alvor satsinga på nye tekniske løsninger og mye arbeid ble lagt ned for å automatisere produksjonen. Prosessen skjøt ekstra fart i 1989 da et nytt fabrikkbygg sto ferdig på Østerhus med det som den gang var andets mest moderne produksjonsanlegg for takstein. Nå har bedriften tatt et nytt steg og foretatt nok en solid investering. Denne gang ved å installere roboter til den nette sum av 15 millioner kroner for å gjøre pakking og merking av møner, gavlstein og vindskistein helautomatisk. – Mange er forsiktige med nyinvesteringer i nedgangstider, men vi har stor tro på framtida. En bedrift som vår, med tradisjoner helt tilbake til 1919, har opplevd både ned- og oppgangstider flere ganger. Jeg tror at vår evne til å tenke og satse langsiktig hele tida har vært vår styrke, forteller administrerende direktør

Jørn Tveite. – Roboten vi har investert i har en ledende posisjon på verdensmarkedet og passer vår bedrift utmerket. Pakkeroboten er både varmebestandig, robust og allsidig. Den kan plasseres og brukes direkte ved, i og på vårt produk,sjonsutstyr. Satsinga har allerede vist seg å bære frukter og arbeidsflyten er blitt vesentlig mer strømlinjeforma og våre produkter enda mer konkurransedyktige, sier han videre. – Mindre svinn og brekkasje fra produksjon til ferdig tak og en bedre og mer effektiv håndtering av våre leveranser både på lager og byggeplass er viktige faktorer for å møte kundenes krav til kvalitet og levering. Bedriften ønsker å fortsatt være den foretrukne og ledende taksteinsprodusenten i Norge. – Dette setter store krav til bedriften i alle ledd, sier salgs- og markedssjef Espen Stensøy. – Vi mener at Skarpnes produserer Norges tetteste takstein, og dette forplikter oss til å levere kvalitet i hele kjeden; fra ordremottak, produksjon til transporten og leveringen ut til våre kunder.

● Ba•eri ● Bilstereo ● Bremsedeler ● Clutch ● Drivledd ● Dynamo ● Eksosdeler ● Filter ● Fors!lling ● Olje ● Støtdemper

Vardegaten 17. 4876 Grimstad

Brygg ølet ditt selv! Vi har utstyret og ingrediensene

Stikk innom vår butikk på Østerskogen 55, 4879 Grimstad Kontakt oss på post@olbrygging.no - Tlf. 37 40 70 40

Tlf 37 25 29 50 www.bema.no

Ps Anlegg Vi utfører alt innen grunnarbeid! Ps Anlegg AS

www.olbrygging.no

Trykk - Digitaltrykk Fargekopiering Tekstredaksjon ● Scanning ● Bildebehandling ● Layout ● Orginalarbeid

●

Industriveien 15, 4879 Grimstad Telefon 95 00 33 33 post@psanlegg.no

www.psanlegg.no

MASKINENTREPRENØRENES FORBUND

AGDERNÆRING VISER VEI

Telefon 90 17 66 81 - 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

Grimstad

CAFÉ IBSEN

1812 – Grimstads først losji og kaféhus 2016 – Mathus for enhver anledning Når du er ute og reiser, går på en restaurant eller kafé, hva er det som gjør at du husker opplevelsen? Jo, du husker den opplevelsen som skiller seg ut fra det vanlige, det forventa. Det er den unike situasjonen hvor du tenker; dette har jeg ikke opplevd før, dette er noe helt spesielt...

I 1812 starta Oline Sørensdatter Bie opp Grimstads første losji og kaféhus etter at hennes mann Simon Simonsen, hadde bygd huset i Løkkestredet 7. Rundt 1890 kjøpte Grimstad Totalavholdsforening bygningen og satte i gang Nøgterhedens Café. I nesten hele denne perioden, i over 200 år, med unntak av 30–40 år, har det vært drevet kafé her. Huset har blitt brukt, og brukes fortsatt, til sammenkomster for alle livets anledninger. Café Ibsen gjennomgikk på 1960 og 70tallet en «fornyelse» i likhet med mange andre gamle hus. Det ble satt inn store panoramavinduer, lagt gulvbelegg på gammelt plankegulv, og plater på de gamle tømmerveggene. I 2007 kjøpte ekteparet Nicolaysen Dolva eiendommen og gikk straks i gang med et restaureringsarbeid som både var tidkrevende og utfordrende. Bak «moderne» byggematerialer fant man heldigvis tilbake til husets sjel; tømmervegger, brede gulvplanker, skjeve tak og en usedvanlig god atmosfære. Paret har restaurert flere bygninger i samme område, og er nå i gang med å føre nabobygningen – der Kjøkkensenteret i sin tid holdt til – tilbake slik den en gang var. Og kjennetegnet for disse bygningene er at de går fra å være «halvmoderne» til å få et gammelt, opprinnelig utseende og interiør. Utviklinga av Café Ibsen har vokst sakte men sikkert. Fra å være «bare» en kafé, til i dag å omfatte en Italiensk restaurant, en stor cateringbedrift, bed & breakfast, sommerdrift av gjestehavna og en kafé/restaurant på bryggekanten i

AGDERNÆRING VISER VEI

Grimstad. I disse dager starter også bedriften opp en kaféavdeling på Bergemoen med navnet «Bestemors Hage». En kafé innreda med utgangspunkt i gamle sørlandshager. Målet for stedene de driver, er å gi gjestene minnerike og unike opplevelser gjennom mat lagd fra bunnen av, historisk innredning og spesiell atmosfære. Og sist, men ikke minst, god service.

Hvilken betydning har så Café Ibsen for Grimstad Sentrum? – Grimstad har et helt unikt sentrum, hvor man finner små næringsdrivende som satser alt for å ha et godt og spesielt tilbud til sine kunder. I slike små samfunn er man avhengig av hverandre, man må snakke hverandre opp og man må bidra i hverandres markedsføring. Bare på den

– DET ER HVA VI ØNSKER for Café Ibsen, at gjestene skal ha minnerike og unike opplevelser som skal gjenspeiles i alt hva vi gjør og er, sånn som maten gjestene får, servicen vi yter og interiøret og atmosfæren vi er i, sier innehaver Anita Nicolaysen måten kan et lite bysamfunn som Grimstad klare seg gjennom hele året, sier Anita Nicolaysen til Agdernæring. – Man må i tillegg ha tilbud som man bare finner her og ikke ale andre steder, som gjør det attraktivt for folk utenfor byen å komme hit å handle. Dette er selvfølgelig tanker alle småbyer også har. Da blir utfordringa å tilby noe mer i tillegg til det vi allerede har. Her er de næringsdrivende, som de også er på alle andre steder, helt avhengig av samspill og samarbeid med kommunen. Kanskje man må tørre å tenke helt nye tanker for et lite bysentrum. Kommunen, i likhet med de næringsdrivende må våge å ta noen sjanser, være besluttsome og villige til å bruke penger på bysentrumet. Man må tenke utenfor «boksen» og kanskje utradisjonelt, sier Jens Otto Dolva.

Han foreslår: • Et trafikkfritt sentrum i sommerhalvåret hvor man bruker gatene til aktiviteter for barn, ungdom og næringsdrivende (flytte ut butikkene). Dette krever parkering og gjerne shuttle fra/til parkeringshus. • Et åpent torg hvor det er salg av varer fra distriktet, både grønnsaker og andre produkter. • Utearrangementer i sentrum på dag- og kveldstid, sommer og vinter. • En positiv innstilling fra kommunen når næringslivet tar initiativ til aktiviteter/arrangementer. • Lage kulturarrangementer som går over lengre tid og der en binder sammen ulike kulturarrangementer med felles rammer. Da blir det tilbud for enhver smak. • Ei gjestehavn som er konkurransedyktig i forhold til fasiliteter, attraksjoner og aktiviteter. Få til opplevelser som går utover forventningene. • Ei «Grimstaduke» hvor mat og drikke produsert i området får sentral plass. – Man kan nok godt si at Café Ibsen og Ibsens Italienske er en attraksjon i seg selv i Grimstad, sier Anita Nicolaysen. – Mange kommer igjen og igjen for å oppleve den gode maten og den spesielle atmosfæren. I tillegg opplever vi til stadighet at lokalbefolkninga tar med seg gjester og viser «oss fram», og forteller om oppussing og hvordan ting har vært før. I og med at kaféen ligger i nabohuset til Ibsenmuseumet, har vi også mange turister innom som gjerne vil snakke om Ibsen.

Grimstad

– I tillegg ønsker Café Ibsen å være en pådriver til utvikling av Grimstad sentrum, og vi mener at det å ta vare på gammel bebyggelse er en viktig del av dette. Men vi som alle andre turistrelaterte bransjer er avhengig at vi også for framtida får et godt tilsig av turister. Derfor er det svært viktig at kommunen legger til rette slik at Grimstad blir landets mest attraktive sommerby i framtida, avslutter Jens Otto Dolva.

IGLAND GARASJEN

FØDT I GRIMSTAD, OPPVOKST I HELE NORGE MODELLEN GROOS fra

Norges garasjeeventyr begynte i Grimstad høsten 1963. Bilsalget var nettopp blitt fritt, og bilparken vokste raskt. Samtidig oppstod det selvsagt et behov for garasjer til å sette de nye bilene i. Dette behovet så Nere Igland i Grimstad Møbler. Han spekulerte ut en metode for å produsere prefabrikerte elementgarasjer, klargjort for nevenyttige selvbyggere. Idéen viste seg å treffe markedet så godt at det ble satsa for fullt på garasjeproduksjon.

Siden 1963 er det produsert og solgt mer enn 100.000 garasjer og Grimstad er i dag Norges garasjeby nummer 1. Ved bruk av egenproduserte maskiner og teknologi i store, moderne industrilokaler er resultatet blitt den mest moderne og rasjonelle garasjefabrikken i Skandinavia. Igland Garasjen leverer til hele landet og har også en forhandler i Danmark. 95 prosent av salget skjer via bedrifts netteside hvor man kan velge blant ulike modeller og annet grasjeutstyr. Tradisjonelt har Igland Garasjen levert garasjebygget og selve montasjen, mens kundene har stått for grunn- og murarbeidene. Dette har endra seg de siste åra og i dag er det hele 80% av kjøperne som ønsker seg en garasje ferdig til bruk, med alt inkludert fra samme leverandør. – Da må vi som Norges ledende garasjeleverandør selvsagt tilby en slik tjeneste, forteller markedssjef i Igland Garasjen, Jan Kristian Benestad. – Vi har vår egen entreprenørkoordinator som sikrer at prosessene skjer raskt, enkelt og sikkert for kundene. – I dag leverer vi hele prosessen, fra tegninger, byggesøknad, grunnarbeid, støping av såle og ringmur, til byggingen av selve garasjen. Igland Garasjen har avtaler med

DEN FØRSTE GARASJEN Nere Igland produserte. Den står i dag utstilt i Ugland Auto Museum.

entreprenører både på Øst- og Sørlandet som utføre jobben.

Raskere i gang – Det er ofte vanskelig for kunden å kvalitetssikre en leverandør i forkant, da man ikke kjenner byggforeskrifter m.m., opplyser entreprenørkoordinator Anders Solstrand i Igland Garasjen. – Man må stole på det leverandøren sier. Nå kvalitetssikres entreprenørene. Vi har kvalitetskrav entreprenørene må følge for å sikre at grunn- og byggearbeidene blir gjennomført på en best mulig måte slik at garasjen blir stående i mange år uten problemer,. Entreprenøren tar som regel en befaring før tilbudet blir utarbeida. Igland Garasjens entreprenører kjenner f. eks. til kvalitetskrav for grunnmuren, slik at produksjonen kan starte opp parallelt med grunnarbeidene. – Dette gjør hele prosessen enklere og mer effektiv, og kjøper kan få garasjen ferdig på kortere tid, sier Solstrand.

60–70 garasjer i uken Igland Garasjen er Norge største leverandør av garasjer. I høysesongen produserer og leverer grimstadbedriften mellom 60 og 70 garasjer i uka. Bedriften produserer alt fra eget anlegg øst for Grimstad sentrum. Igland Garasjen AS omsatte for 240 mill. kroner og hadde et overskudd på 16 millioner i 2015. Bedriften har 75 fast ansatte og i tillegg leies det inn ti til femten arbeidere i høysesongen.

AGDERNÆRING VISER VEI

Grimstad

Igland Garasjen er produsert i elementer og montert på stedet.

Agder Energi Varme leverer miljøvennlig og fornybar fjernvarme og fjernkjøling.

Våre energikilder er spillvarme, biogass, skogsvirke og kaldt sjøvann til kjøling.

Kontakt oss: | tlf 38 60 70 00 | e-post: aev@ae.no | www.aevarme.no 37

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evjemoen.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.n www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

Connie Barthold ny daglig leder i Evjemoen Næringspark Connie Barthold er født i 1961. Opprinnelig fra Oslo, men flytta til Kristiansand som elleveåring. Flyttet til Evje i 2002. Har to voksne barn. Bakgrunn i økonomi og statsvitenskap. Jobbet som administrasjonsleder i Gilde, regnskapsmedarbeider hos Ringøen, daglig leder for Agder Eggsentral/Prior Sør, distriktsarbeidssjef/kontorsjef for Aetat, siden 2004 jobba i Evje Utvikling AS som prosjektleder. Evje Utvikling AS fusjonerte inn i Evjemoen Næringspark i 2015, hvor Barthold overtok som daglig leder 1. september i år. Evjemoen Næringspark AS næringsparken i forhold til eies 100%Vår av Evje og Hornnes kunnskap bidrarutleie til etavmer bygg,vedifullt og salg av samfunn kommune, men har eget probygg/eiendom, og generell fesjonelt styre som består av næringsutvikling i Evje og styreleder Liv Hansen, og Hornnes kommune. Næringsstyremedlemmene Vidar parkens mål er å bidra til Smeland og Kjell Omland. mest mulig aktivitet både i Evjemoen Næringspark AS næringsparken og ellers i arbeider både med å utvikle kommunen.

www.norconsult.no

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres. Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

REJLERS VOKSER PÅ SØRLANDET Rejlers knoppskyter på Sørlandet og starter ny avdeling innen el-prosjektering for byggebransjen. – Vi tror timingen er riktig for å bygge opp en avdeling for prosjektering av elektrotekniske anlegg i næringsbygg og store leilighetsbygg. Og det skjer mye på Sørlandet for tida, sier Karsten Valand, prosjektingeniør i Rejlers. – Kristiansand og Agder er en strategisk lokasjon for Rejlers. Vi har en lang historie og en sterk arv etter overtakelsen av Nettkonsult som ble fullført i 2014. Dette fagmiljøet har nå spredd seg videre ut i nye disipliner og nye geografiske deler av Norge sier Morten Thorkildsen, administrerende direktør i Rejlers Norge til Agdernæring. I Kristiansand skal det blant annet bygges en stor bussterminal. På Støleheia i Vennesla planlegges det et gigantisk datalagringssenter. Rejlers har levert alle elektro prosjekttjenester for Facebooks anlegg i Umeå i Sverige og har kompetanse på store og kompliserte bygg og anlegg. Rejlers har i dag tilsvarende avdelinger i Oslo og på Hamar. Den nye avdelinga skal påta seg prosjekteringsoppdrag på komplette el-anlegg på Agder og i andre deler av landet der Rejlers ikke er representert. Dette inkluderer elektrotekniske installasjoner, styringssystemer til lys, varme, ventilasjon og backupfunksjoner. Rejlers er derfor på jakt etter prosjektingeniører som kan være med på å bygge opp et slikt fagmiljø på Agder. – Målet vårt er å være på plass alle steder hvor det settes opp byggekraner. Vi har bred kompetanse på dette feltet og kan påta oss store oppdrag. Om nødvendig kan vi trekke veksler på Rejlers etablerte prosjekteringsmiljø på Østlandet og i Sverige, sier Valand.

Kapasitetsmangel Selv om Rejlers har flere konkurrenter som leverer elektrotekniske rådgivningstjenester til byggebransjen, har selskapet tro på at de skal lykkes med sin nysatsing. Kjell Myrann, divisjonssjef i Rejlers

– DET ER ET VOKSENDE MARKED for rådgivende ingeniørtjenester på elektrotekniske anlegg til byggebransjen, sier Kjell Myrann, divisjonssjef Rejlers Elkraft Sør og prosjektingeniør Karsten Valand i Rejlers. FOTO: KJELL INGE SØREIDE Elkraft Sør, sier det har skjedd en nedbygging av dette fagmiljøet på Sørlandet de siste åra og i dag er det mangel på ingeniører med el-teknisk kompetanse. – Stadig flere utbyggere får problemer med å få prosjektert elektrotekniske anlegg til byggene sine. Vi tror denne utviklinga vil forsterke seg etter hvert som det skal realiseres store utbyggingsprosjekter innen vei og samferdsel i regionen. Det vil oppta mye kapasitet hos de rådgivende ingeniørfirmaene, sier Myrann. Rejlers leter i første rekke etter ingeniører med montørsertifikat og erfaring med prosjektering av el-anlegg for bygg. Myrann og Valand har ambisjoner om å bygge opp et solid miljø med fem–seks ingeniører i Agderfylkene.

Utfordringer Rejlers er allerede i gang med å bygge opp et nettverk blant utbyggere og entreprenører i regionen. De tror at Rejlerskonsernets sterke faglige miljø innenfor rådgivningstjenester vil være en styrke i konkurransen om de store oppdragene. – Det blir stadig mer utfordrende å

designe arkitekturen på elektrotekniske anlegg til byggebransjen. Byggene blir mer og mer digitalisert og knytta opp til internett. Belysning med trådløs styring, intelligente brytere, fjernstyring av varme og installasjon og overvåkningssystemer har kommet for fullt og bidratt til at anleggene blir stadig mer komplekse. Dette gjør vår jobb både viktigere og mer interessant, sier Valand.

Om Rejlers Rejlers er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene bygg og eiendom, energi, industri og infrastruktur. Konsernet omsatte i 2015 for 1,9 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. Rejlers har rundt 2.000 medarbeidere i Norden hvorav ca. 400 i Norge. Avdelinga i Kristiansand består i dag av 45 medarbeidere. Den tar på seg rådgivningsoppdrag innen kraftforsyning, energiøkonomisering og brannsikkerhet. Se også www.rejlers.no

HELSE- OG NÆRVÆRSFREMMED

Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro – det er stress nok til alle!» Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på www.priore.no Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 42

ET SPØRSMÅ RASKT ELLER Det er fortsatt et urovekkende høyt sykefravær i landet vårt. De siste tallene fra andre kvartal i år viser et legemeldt fravær som fortsatt ligger helt oppe på 5,8%. Dette er riktignok en liten nedgang fra samme kvartal i fjor, men sett i lys av utviklinga over tid ikke noe å rope hurra for. Rundt 60 prosent av sykefraværet er knyttet til enten muskelskjelettplager eller psykiske lidelser. Dette er helseplager som ofte gir langvarig sykefravær. Men kan det ha noe med ledelse å gjøre? At folk har vondt i ryggen eller nakken er da vel ikke noe du som leder kan gjøre noe med? Ekspertene mener noe annet. De tror vi har mye å hente på bedre ledelse...

To sider av samme sak

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) har undersøkt hvordan ledere faktisk kan påvirke de ansattes trivsel, helse og sikkerhet og derigjennom sykefraværet. I en av sine studier har Stami funnet ut at hele 15 prosent av sykefraværet blant norske ansatte handler om rollekonflikter, høye emosjonelle, eller følelsesmessige, krav og ikke minst om lite støttende lederskap. Hele 9,7 prosent, noe som tilsvarer rundt 250.000 ansatte, svarer at de opplever lite støttende lederskap i sitt arbeid. Stamis beregning viser at de som i høy grad rapporterer om lite støttende lederskap har om lag 60 prosent høyere risiko for et høyt sykefraværsniva, sammenliknet med dem som rapporterer at de arbeider under et støttende lederskap. Det er en risiko det er verd å gjøre noe med.

Helsefremmende ledelse

Behovet for å bli sett Opplevelsen av å få lite støtte fra lederen er noenlunde likt fordelt hos kvinner og menn og det er små forskjeller å spore knyttet til ulike aldergrupper. Eldre arbeidstakere opplever

dette i like stor grad som yngre. Lite støttende lederskap synes imidlertid noe mer utbredt blant de med lavere utdanning. Mer enn 15 prosent av de spurte som jobber som renholdere og vaktmestre for eksempel, opplever lite støttende lederskap. Det samme gjelder ansatte i ulike sjaføryrker. At disse gruppene føler det slik er kanskje ikke så rart, da dette er arbeidstakere som ofte arbeider alene og på grunn av jobbens art har mindre naturlig kontakt både med kollegaer og ledere. At pleie- og omsorgsarbeidere langt på vei rapporterer om den samme mangelen på støtte fra sine ledere er kanskje enda mer urovekkende. Alle har et visst behov for å bli sett. For lederen er arbeidstakeren imidlertid en av mange. For arbeidstakeren er lederen den ene og mest framtredende personen i arbeidsforholdet. Den som de ønsker å bli sett av, og som det knyttes mange følelser til.

Hvorfor det er slik at lederskap er så viktig kan ha mange og sammensatte årsaker, men mye tyder på at ansatte som føler seg rettferdig behandlet av sin leder, gleder seg mer over aktiviteter som foregår i arbeidshverdagen og har mer positive følelser knytta til framtida. Slikt blir man jo friskere av både i kropp og sinn! Vi vet mye om at god og støttende ledelse er forbundet med bedre psykisk helse over tid. Samtidig vet man også at problemer på jobben, stress og press kombinert med følelsen av å ikke føle seg sett og hørt, ikke bare kan gi utslag i psykiske problemer, men like lett setter seg i kroppen som diffuse «vondter». Kropp og sinn er slik sett to sider av samme sak.

Flere studier som Stami har gjennomført viser blant annet at i praksis så er såkalt bemyndigende ledelse, der lederen gir de ansatte muligheten til å delta i beslutningsprosesser som gjelder jobben de utfører, forbundet med lavere risiko for nettopp nakke- og ryggplager.

DE LEDELSE

ÅL OM Å LEDE R LANGSOMT? Stami finner også at når de ansatte føler seg rettferdig behandlet av sin leder, så tyder det på en lavere risiko både for muskel- og skjelettplager og for psykiske plager som angst og depresjon. Et annet interessant funn er dessuten at ansatte som allerede har helseplager, faktisk opplever sin nærmeste leder som mer negativ over tid enn de som ikke har det. Leder/medarbeider-forholdet kan i slike situasjoner lett dras inn i en ond sirkel som eskalerer over tid og gjøre situasjonen stadig mer låst.

Fakta og følelser For å oppnå et lavt sykefravær på din arbeidsplass vil det blant annet være viktig å jobbe konkret med det å gi tilbakemelding og støtte i arbeidet til de ansatte. Sørge for rettferdighet og upartiskhet i behandlingen av de folk er også en del av løsningen. Dette krever imidlertid at du bygger gode relasjoner gjennom en god dialog! Husk at det ikke er hvordan du selv mener at du leder som her er viktig, men hvordan de ansatte oppfatter din ledelse! Fakta og følelser henger ikke alltid i hop. Du kan gjerne handle i beste mening, og selv føle at din opptreden er både støttende og upartisk. Det er imidlertid hvordan medarbeiderne oppfatter situasjonen som er viktig for deres helse og nærvære. Din tilnærming til ledelse kan være brolagt med gode forsetter, men om kommunikasjonen mellom deg og medarbeiderne ikke fungerer så godt, så vil resultatet like fullt kunne bli direkte nedslående

Tid Selv ikke ledere kan endre på andre. Lederens redskap er først og fremst å tørre, og å ville, endre på seg selv og sitt eget lederskap. Spørsmålet mange stiller er da ikke bare hva som er god ledelse, men rett og slett hva en hva en god leder egentlig gjør? Man ønsker seg en oppskrift og noen enkle redskaper. Innenfor temaet ledelse finnes det imidlertid så mye stoff at det lett kan virke aldeles overveldende. Hvis man likevel

skal prøve seg på et stalltips, et lite forsøk på å peke på en vei å gå, så er det en del som tyder på at det kan handle blant annet om å ta seg tid. At tid er rota til mye godt. Tid til å bygge gode relasjoner gjennom å vise interesse for hverandre. Tid til å gi rom for den gode samtalen og tid til å la ansatte tygge litt på nye tanker, idéer og måter å gjøre ting på.

Lede langsomt Det er ikke tvil om at noen jobbsituasjoner skaper mer uro, usikkerhet og angst blant de ansatte. Som profesjonelle arbeidstakere bør den enkelte kanskje tåle dagens krav og omstillingstempo, men avstanden mellom teori og praksis kan på dette området være større enn vi liker å tro. Det er likevel ikke snakk om å gjøre ting i sakte fart, eller være treige i avtrekkeren. Det handler heller om å prioritere det å legge inn noen pauser i hverdagen hvor du som leder rekker å stille deg noen viktige spørsmål: I hvilken grad har jeg som leder gjort meg tilgjengelig, vært nysgjerrig og tilstedeværende for mine ansatte denne uken? Når jeg fordeler ressurser, oppgaver og goder, har jeg tatt meg tid til å gjøre dette på en slik måte at de ansatte forstår de gode hensiktene? Skal du lykkes med dette må det nemlig opp på din agenda, du må vise at du bryr deg. Det å pleie langsomheten handler om at man kanskje ikke hele tida trenger å være «på» eller hektisk og stresset på tid. Noen ganger er det faktisk viktigere å komme fram, enn å kjøre for fort og risikere å havne i grøfta.

Pleie langsomheten Det eneste som er sikkert er nemlig at alt er i stadig forandring. Endringstakten øker nærmest for hver dag som går, og den som vil henge med må sette opp farten. Det er dagens budskap. Men, det kan også være nyttig å minne om at våre grunnleggende behov aldri forandrer seg. For eksempel behovet for å bli sett og verdsatt, for å høre til, og for nærhet og omsorg. Disse behovene er det bare

langsomheten i mellommenneskelige relasjoner som kan hjelpe oss med. Med andre ord, skal vi mestre endringer og øke nærværet, så må vi også pleie langsomheten og ettertanken. de for oss selv og for våre medarbeidere. AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON

Tips for langsom ledelse ● Sett av tid til jevnlige møter med de ansatte hvor du viser at du som leder har tid til å se den enkelte. ● Vær lydhør og aksepter at noen får opp følelser du selv ikke kjenner deg igjen i – og at du likevel anerkjenner disse. Du behøver ikke være enig, men det at du uttalt anerkjenner andres følelser er helt sentralt for å oppnå både tillit og respekt. ● Sørg for at du virkelig er til stede i samtaler, spesielt når du skjønner at det er viktig for den ansatte. Sett av nok tid, vær nysgjerrig, still oppfølgingsspørsmål. ● Tenke igjennom følgende: Når kan jeg rase av gårde og få ting unna, og når er tilstedeværelse og aktiv lytting spesielt viktig? Dette bør ledere nemlig både tenke igjennom og følge opp! Kilder: SSB, sykefraværsstatistikk. Marte Smith-Isaksen i Arbeid og helse, Stami årsmagasin 2016 Kjartan Thormodsæther i Scandinavian Journal of Organizational Psychology 2016, 8:1 43

Nytt liv på Kvinen Helt vest i Setesdalsheiene, nesten over mot Sirdal, ligger den der, gården Kvinen, bare et steinkast unna turiststasjonen på Kvinen. Skal du inn her må du regne med å gå minst to timer fra nærmeste bilvei. Gården som ble fraflyttet for omkring 50 år siden i forbindelse med oppdemming av Kvifjorden.

Men da hadde den vært drevet i over 250 år. De siste som levde her og drev gården var Gerd og Einar Kvinen. Da de gav seg flyttet de lenger ut mot Sirdal til Solheim der de bor i dag. På Kvinen gård har det vært tradisjon å ta mot fotvandrende turister til overnatting. Allerede i 1901 startet kvifolket å ta imot turister i samarbeid med Flekkefjord Turistforening. Etter hvert ble det satt opp et eget bygg for å huse turistene. Men etter at kraftutbygginga la deler av gården under vann var det ikke mulig å ta imot de fjellvandrende på gården. Einar hadde lite lyst til å avslutte en

lang tradisjon med å ta imot fotturister så han tok initiativ til å bygge en turiststasjon like i nærheten av gården der Kvifjorden selv med høy vannstand ikke ville nå opp. Turiststasjonen sto ferdig i 1970, og i mange år tok Gerd og Einar imot fotfolket. De serverte både middag og hjemmebakt brød til frokost. De tok seg også tid til en hyggelig prat med gjestene. Det var en fest å komme hit når hytta var betjent enten det var i påska eller en sommerdag. Men alderen krever sitt. Etter hvert ble hytta selvbetjent og ekteparet Kvinen ble sjeldnere å treffe. I 2007 fikk Turistforeningen (i dag

Trykksaker DNT Sør) kjøpt hytta og fortsatte å drive den som selvbetjent hytte. Etter hvert er den imidlertid blitt slitt og trenger opprustning. DNT Sør har derfor satt i gang planlegging med sikte på å få satt opp nye bygg, både hovedhytte og sikringsbu. Planene er ikke helt i boks, men det er ikke usannsynlig at Kvinen turisthytte framstår med nybygg om et par år. Kvinen Turiststasjon ligger vakkert til i nærheten av fjorden. Det nærmeste stedet å starte for å komme dit fra vest er Dunsen, hvor det er god parkeringskapasitet. Fra øst er det noe lenger med utgangspunkt enten fra Ljosland eller Langeid i Setesdal. Da er det nok fornuftig med overnatting underveis enten på Gaukhei eller Josephsbu.

Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

HARALD FLÅ TIDLIGERE DAGLIG LEDER I TURISTFORENINGEN

VÅNINGSHUSET på gården står fortsatt etter oppdemmingen av Kvifjoren. De andre bygningene forsvant.

EINAR OG GERD på tunet utenfor turiststasjonen en fin augustdag. DU TRENGER ikke vær i tvil om avstandene.

Telefon 38 02 19 12 Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

ADVENTURE NORWAY I MARNARDAL

MED NATUREN SOM Adventure Norway på Bjelland ble etablert i 2003 og tilbyr naturopplevelser for små og store. Virksomheten arrangerer aktiviteter som rafting, klatring, rappellering, zipline, paintball, kanoturer og driver med teambuilding. Nylig utvida bedriften virksomheten til også å omfatte overnatting med plass til 20 personer. Vi har tatt en prat med gründer Ewen Martin om hvordan det er å gå fra å være arbeidstaker til å bli arbeidsgiver på full tid. – Hva var grunnen til at du starta egen virksomhet? – Etter å ha vært instruktør og trener i det britiske forsvaret i mer enn 20 år ville jeg gjøre noe for meg selv. Det hele starta da jeg var ansatt på «TrollAktiv AS» i Evje og Hornnes kommune for noen år siden. Jeg så fort at forholdene lå godt til rette og at det var store muligheter til å etablere et liknende tilbud på heimgården på Hesså i Marnardal, forteller han til Agdernæring. – På denne måten ville jeg

selv få kontrollen og styre min egen virksomhet. Min bror og jeg starta Adventure Norway i 2003. Den gang drev vi kun med rafting, noe jeg har arbeidet med i hele min yrkesaktive karriere. Det var ikke noe nytt, men utfordringa bestod i å gjøre det til en business vi kunne leve av.

– Møtte du noen spesielle utfordringer da du starta egen virksomhet? – Det måtte i tilfelle være utfordringa med å gjøre hobbyen om til virksomhet. I tillegg var det å starte egen bedrift helt nytt. Jeg hadde aldri gjort det tidligere. Det var en helt ny opplevelse, og det var derfor godt å ha min bror med på laget. Jeg var sikkert litt naiv – jeg hadde ikke peiling på det å starte for meg selv, drive en bedrift, for ikke å snakke om å markedsføre den! Prissetting kunne jeg heller ingenting om. Vi fant heldigvis etter hvert ut at prisene våre var alt for lave. Over tid var selvfølgelig ikke dette særlig bra for bedriften og mange tenkte kanskje at det var dårlige kvalitet på det vi hadde å tilby. I dag har vi muligens priser som er litt lavere enn enkelte av våre konkurrenter, men jeg tror vi priser oss riktig! – Men vi kan, og må, bli bedre på å markedsføre hvorfor vi er unike og hva som er bra med Adventure Norway. Plasseringa er ideell; vi ligger like ved fylkesvei 455 og folk kan følge elva helt fra Mandal. Elvestrøket hos oss er heller ikke farlig. Raftingsporten opererer med

EWEN MARTIN, gründer og daglig leder i Adventure Norway. en skala for vanskelighetsgrad fra 1 til 6 (der 6 er det mest krevende). Otra i Evje og Hornnes kommune ligger på 4+, mens elva her hos oss ligger mellom 2 og 3. Her blir det ikke veldig farlig om man er uheldig og faller ut av båten. Rafting hos oss passer derfor fint også for barnefamilier. De siste 13 åra har Adventure Norway merka en økning av norske kunder. Da Ewen starta i 2003 var ca. 60 prosent av de

M ARBEIDSPLASS besøkende tyske turister. I dag har det snutt og ca. 70 prosent er norske kunder og turistandelen ca. 30 prosent. Økningen i andelen nordmenn skyldes først og fremst større interesse fra skoleklasser, speidere, firmaturer, teambuilding o.l. Bedriften samarbeider også med ulike naturoperatører og kan motta grupper med inntil 200 deltakere. – I år har det til og med vært grupper fra Kina som har tatt turen opp til oss for å oppleve eksotiske Hesså! – Hvilke aktiviteter har dere på denne tida av året? – Vi hadde kun rafting å tilby da vi starta opp, men siden har det blitt mange flere aktiviteter å velge mellom. I tillegg til rafting tilbyr vi selvsagt klatring, rappellering, zipline over Mandalselva, paintball, kanoturer, elgsafari og skogsturer på naturstien vår. Nytt av året er at vi kan tilby overnatting for inntil 20 mennesker i campinghytter. Overnattingstilbudet har vært en kjempesuksess! – Jeg vil også gjerne tilføye at jeg i mange år har arrangert turer til Nepal som en del av virksomheten, forteller Ewen Martin. – Som dere forstår, har vi et meget allsidig tilbud for

ulike aldersgrupper og interesser. – Har du til slutt noen råd til andre som tenker på å starte for seg selv? – Først og fremst vil jeg si at det fins flere steder man kan få hjelp og råd. Noen av dem som starter egen bedrift vet kanskje mye om det kommunale systemet. For meg var dette noe helt fremmed og vanskelig å orientere meg i. Jeg er takknemlig for alle den gode hjelpen jeg fikk fra Innovasjon Norge, Lindesnes Næringshage og turistkontoret i Mandal. De fleste av de foran nevnte støtteordningene var nye på det tidspunktet vi starta opp Adventure Norway, men likevel ga de oss uvurderlig støtte. I framtida håper Ewen Martin å bruke mer tid på å markedsføre Adventure Norways mange tilbud. Han avslutter med å fortelle at han føler seg heldig som har naturen som arbeidsplass. – Det gir meg ikke bare en interessant arbeidsplass, men også mange gode opplevelser, hver eneste dag, hele året gjennom. AV AMANDA ROLAND BILDENE ER FRA ADVENTURE NORWAYS HJEMMESIDE

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

KOMMER I JANUAR BESTILL NÅ!

TOYOTA C-HR HYBRID 310 800,- TOYOTA C-HR bensin 322 300,-. Prisene er inkl. frakt, lev. og reg.omk. 10 900,-. Årsavgift kommer i tillegg. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: HYBRID fra 0,38 l/mil, 86 g/km, 9,6 mg/km BENSIN fra 0,59 l/mil, 135 g/km, 22,5 mg/km. Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no