Agdernæring 03 2017

Nr. 3 OKTOBER 2017 19. årgang

Slakteren i Søgne i nytt bygg - SIDE 4 Ivelands nye skole- SIDE 8 Sørlandske Sommernetter - SIDE 10 Ny storhavn tar form i Mandal - SIDE 14 Ungdomsskoleelever tar miljøansvar - SIDE 16 Norge taper terreng på ny miljøteologi - SIDE 21 Hansen og Justnæs Trevarefabrikk AS 100 år - SIDE 25 Evjebedrift med blikk for detaljer - SIDE 28 Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

HØSTKAMPANJE PÅ HILUX D-CAB - Nokian vinterhjul inkludert i pris

HILUX D-CAB SR+ - Helt Komplett

Har bl.a. følgende utstyr:

PRIS: 392 331,- eks. mva.

Leasing: 2 590,-/md* eks. mva. *

Startleie: 55 000,- eks. mva.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

5$'12/')!+(:(;,!--!-'&+!<+(:(=&-1-"70(:(>?@(0122&+6*$" A&7"&00(0'/+'(:(B5CD(:(C"$&'11'6(:(E7))&,/2&+/ A12F"&''&(G1,!/-(.!-'&+6*$"(:(H"/-#&0,7''&+(1.&+(,/+2 I+$!0&(I1-'+1":JKL('1--(6&-)&+.&,'(:(B5I(MB1N-6!""( Assist Control)

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

*Alle priser eks. mva. Hilux: D-CAB: Startleie inkl. etabl. geb.: 53 832,- Leieperiode 3 år/60 000 km. Totalpris: 160 356,-. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Hilux fra: 0,68 l/mil, fra 178 g/km, fra 94 mg/km. !"#$%&'()*&"%&+(,$-(.&%("&/0!-)()*&--12(3+2/(4(5.#!"%&'(21%&""(,/-(6/(&,0'+/$'0'7+4(8!('/+(91+#&61"%(12('+7,,9&!"4

AGDERNÆRING VISER VEI

Fornybar energi ISSN 1501-9705 NR. 3 - OKTOBER 2017 - 19. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

Energi er en ettertrakta ressurs og kanskje den viktigste grunnen til vår velstad. Dessverre er det ofte miljøet som må betale prisen for produksjon av det som vi alle anser er en selvfølge skal strømme ut av ledningnettet.

Dessverre er det slik at den energien verden bruker mest av, kommer fra produksjonsmetoder som er i ferd med å endre både klima og livsmiljø på planeten vår.

Nærmere 3/4 av den energien vi globalt bruker er varme og elektrisitet fra forbrenning av kull, olje og gass. Dette er imidlertid engangsenergi som etter hvert må erstattes og vi må se oss om etter andre alternativer. Vi må heller ikke glemme at når vi forbrenner én kilo av ovennevnte produkter, strømmer det ut mer enn to kilo CO2 og andre miljøskadelige stoffer.

Selv om vi i vårt land får det aller meste at vårt el-forbruk fra ikkeforurensende vannkraft må vi hele tida se framover, finne nye miljøvennlige energikilder og produksjonsmetoder som sikrer kraft til en stadig økende velstand. På dette området er det mye vi kan gjøre. Utvikling av klimavennlige energikilder som vannkraft, solenergi, vindkraft, bølgekraft og energi fra jordvarme er økende, men det er mye arbeid som gjenstår igjen før disse kildene vil bety noe særlig for vårt totale forbruk.

Vi kan også effektivisere og utnytte den energien vi allerede produserer langt bedre enn vi i dag gjør. Dette er etter alt å dømme den mest kostnadseffektive metoden og den er ikke forurensende. Potensialet i energieffektivisering er stort. Mye av teknologien for å utnytte dette potensialet er allerede utvikla, og det dukker hele tida opp nye løsninger både for transport, industri, offentlige bygg og privatboliger.

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Iveland barne- og ungdomsskole som ble tatt i bruk i august i år.

Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i desember.

God høst og god lesing! !"#$$%&"'%&"($)*&'+,-*$"./0 www.vaf.no/tjenester/utdanning/fagopplaering/laerebedrift

Lærebedrifter er kvalitetsbedrifter!

Vi ønsker kontakt med bedrifter som er interessert i å vite mer om lærlingeordningen og de incentiver og muligheter som ligger her.

Sammen med opplæringskontor/ skoler kan vi også gjøre det lettere for mindre bedrifter å delta i lærlingeordningen.

Særlig ønsker vi kontakt med alle typer produksjonsbedrifter, mekaniske verksteder og bedrifter med kompetanse innen elektrofag.

Ta kontakt i dag for mer informasjon: Tlf.: 478 98 000 – E-post: tre@vaf.no www.vaf.no/tjenester/utdanning/ fagopplaering/laerebedrift

«En lærling er en medarbeider for framtiden!»

KOMPETANSE

3

VURDERTE Å LEGGE NED

Slakteren i Søgne i nytt bygg Natta til 9. mai 2016 smalt det i en kjølekompressor og den tradisjonsrike slakterbutikken på Lunde i Søgne sto i brann.

Slakter Bård Klungeland, som oppholdt seg i andre etasje, måtte ta sats og hoppe ut av vinduet. Et ublidt møte med et gjerde og bakken førte til flere brudd og et sjukehusopphold.

Da brannvesenet forlot branntomta var det klart at det var lite å gjøre med de gamle produksjons- og butikklokalene.

Kundene måtte se seg om etter en annen pølsemaker. En stund var det også uklart om det i det hele tatt ble ny produksjon i den 120 år gamle søgnebedriften TT Eikestøl. Bedriftens ti medarbeidere ble permittert og ei framtida som ansatt hos søgneslakteren var ikke noe de kunne ta for gitt.

– Vi vurderte rett og slett å legge ned, sier daglig leder Elise Holmen til Agdernæring. – Lokale var totalskadd og et nybygg representerte et stort økonomisk løft. Vi gjorde et forsøk med å produsere pølsene våre hos kollega Eide i Lillesand,

men det ble litt tungvindt og vi ga dette opp etter forholdsvis kort tid.

Heldigvis løste det seg ganske raskt.

Bård Klungeland bestemte seg for å sette opp et moderne bygg med god plass til både produksjon og et flott butikklokale.

Prosjektgruppen AS med arkitekt Anne Tag fikk arkitektoppdraget, tomta ble rydda, og byggearbeidene var i gang allerede i begynnelsen av januar 2017.

PK Entreprenør AS klarte på rekordtid å ha ferdig slakteri med kjeller og to etasjer for overlevering til Slakteren i Søgne allerede 1. juni, etter bare fem måneders byggetid.

20 millioner kroner måtte investeres før det røde nybygget med maskiner og utstyr kunne tas i bruk. En fullt utgravde kjeller har gitt plass til produksjon, frys og kjølerom. I første etasje er det funnet plass til et effektivt varemottak, moderne produksjonslokaler og et innbydende utsalg hvor kundene finner bedriftens velsmakende produkter. I andre etasje er det blitt lager, kontor og et hyggelig pauserom for de som har sitt daglige virke i bedriften.

– Alt er miljøvennlig, nytt, moderne og effektivt. Bygget er gjennomtenkt med hensyn til energibruk og vareflyt. I dag tar vi slaktet rett inn fra lastebilen til kjøl

SALAKTEREN I SØGNE tok nybygget på og produksjon. Det betyr f. eks. at bedriften er godt rusta til å klare en økt etterspørsel. Vi håper også på leveranser til spisesteder og salg av våre produkter flere steder.

Nå er det igjen mulig å kjøpe pølser, komper, koteletter og andre godbiter hos Slakteren i Søgne.

– Det har vært hyggelig og gledelig for oss å føle varne og støtte fra søgnefolket som igjen slutter opp om forretningen.

Dette har betydd mye for oss – både i tida etter brannen og etter at vi gjenåpna dørene i juni, avslutter Elise Holmen.

Bedriften ble grunnlagt som T. T. Eikestøl i 1896, er kommunens eldste bedrift og kan se tilbake på mer enn 120 års historie med pølser og kjøtt...

NYE LOKALER OG NYTT UTSTYR gir mulighet for å utvikle bedriften videre. Fra venstre pølsemaker Kim Karstensen.

I midten kompemakerene Reidun Klungeland og Elin Kristensen. Til venstre butikkmedarbeiderne Eva Lund, Marianne Haagensen, Lill Olsen og daglig leder Elise Holmen.

Lunde i bruk i begynnelsen av juli etter bare fem måneders byggetid.

Vi har oppført nybygget til slakteren på Lunde i Søgne og takker for oppdraget

Birkedalsveien 55 - Pb. 1164, 4683 Søgne Telefon 38 05 18 80 - E-post: post@pkas.no

www.pkas.no 5

Slakteren i Søgne

IVELAND SKOLE

Vi har utført tømrerarbeidene på Iveland skole

Telefon 38 15 70 01 - Mobil 90 91 02 92 Venneslaveien. 139B, 4700 Vennesla tor.kjellemo@norgeshus.no

www.kjellemobygg.no

Det du vil ha, kan vi bygge! Ønsker du deg hytte eller hus, kontakt oss i Norgeshus Kjellemo Bygg AS. Vi stiller gjerne på befaring og kommer med et uforpliktende pristilbud.

Rejlers runder 75 år som rådgivende konsulenter Tidligere i år rundet konsulentselskapet Rejlers 75 år. Dette ble blant annet markert ved mottakelse for kunder, ansatte og andre gjester både i Kristiansand og Oslo.

Rejlers ble grunnlagt i 1942 av ingeniøren Gunnar Rejler. Virksomheten ble etablert i Växjö, Sverige og omfatta innledningsvis oppdrag innenfor strøm-distribusjon på lokalt og regionalt nivå. På 1950tallet vokste selskapet spesielt innen industriell sektor og hadde åpna flere kontorer i Sør-Sverige.

På midten av 1960-tallet var Rejlers representert med elleve enheter i Sverige.

Byggeboomen i privatmarkedet ført til ekspansjon i et nytt marked; el-installasjon i privatboliger. Rejlers var også tidlig ute i den begynnende datautviklingstida. I løpet av de neste tiårene vokste virksomheten videre. Oppdrag innen sektorer som kjernekraft, cellulose- og papirindustri, infrastruktur for luftfart og jernbane samt et betydelig antall store, internasjonale oppdrag, var med å løfte Rejlers til et av

6

Sveriges største konsulentselskaper.

Rejlers ble notert på den svenske børsen i 2003 og ekspanderte videre til Finland og Norge. Telekommarkedet ble et nytt vekstområde og satsning innen sporbunden trafikk, industriell automatisering samt elkraft og energi, ble springbrett til ytterligere vekst.

Rejlers første etablering i Norge kom i 2008. Siden har selskapet gjennom oppkjøp og vekst økt til dagens nivå med 400 medarbeidere, og er nå et av Norges ledende ingeniørmiljøer med medarbeidere lokalisert over hele landet.

Om Rejlers Rejlers er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene jernbane, telecom, elkraft, elektro, energi og IT. Konsernet omsatte i 2016 for 2,3 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm.

Rejlers har 2 000 medarbeidere i Norden.

AGDERNÆRING VISER VEI

ADMINISTRERENDE direktør i Rejlers Norge AS Thomas Pettersen.

IVELAND SKOLE

IVELAND SKOLE

Malerarbeidene er utført av oss

Elektro, rør og ventilasjonsarbeider er prosjektert og utført av

ERV Teknikk Lyngdal as Skytebaneveien 6, 4580 Lyngdal - Tlf. 48 01 10 11

IVELAND SKOLE

Vi har vært totalentreprenør ved bygging av ny skole i Iveland og takker kommunen for godt samarbeid

Barstølveien 17, 4636 Kristiansand Telefon 38 05 63 00 - firmapost@kaspar-stromme.no

www.kaspar-stromme.no

IVELAND SKOLE

7

IVELAND SKOLE

Samler ti klassetrinn under ett tak Da elever og lærere gikk inn dørene på nye Iveland skole midt i august var det for å ta i bruk et topp moderne undervisningsbygg hvor alt er lagt til rette for trivsel og læring.

Bakgrunnen for utbygginga Kommunestyret gikk inn for å bygge om tidligere Skaiå barnehage og skole (første til fjerde trinn) til en barnehage med åtte avdelinger. Samtidig ble det beslutta å flytte klassene til Iveland skole.

I 2015 ble det lyste ut til arkitektkonkurranse. Oppgaven gikk ut på å samle barne- og ungdomsskolene på ett sted ved å bygge om og modernisere den eksisterende barneskolen samt å oppføre ett nytt bygg for bruk av ungdomstrinnene. Konkurransen ble vunnet av Arkitektkontoret Sør ved Geir Andersen. Arkitektkontoret Sør ble derved engasjert til å skaffe Ivelands lærere og elever et godt, effektivt og framtidsretta arbeids- og undervisningsmiljø.

Arkitektens forslag ble godkjent, anbudsdokumenter utarbeida og distribuert til aktuelle entreprenører. Det totalt beste anbudet kom fra Kasper Strømme AS som i oktober samme år ble tildelt totalentreprisen for anlegget, og deretter gjenstod det bare for kommunestyret å vedta kostnadsramma på 41 millioner kroner og gi det grønne lyset slik at man kunne sette i gang skoleprosjektet som skulle skje i to byggetrinn.

8

Første byggetrinn fikk en kostnadsramme 25 millioner kroner og omfatta ombygging av 750 kvm eksisterende administrasjons- og skolearealer, samt 510 kvm ny ungdomsskole. Bygginga starta oktober 2015 og det hele skulle være ferdig tidsnok til bruk fra skolestart 2016.

Andre byggetrinn, med ei kostnadsramme på 16 millioner, omfatta riving av ca. 900 kvm eksisterende lokaler og bygging av 690 kvm ny skole med plass til første til fjerde klassetrinn samt skolefritidsordning. Byggestart juli 2016 med innflyttingsklare skolelokaler i august 2017.

Uteområdet har også fått et løft Flere vedlikeholdsprodukter er bytta ut med løsninger som er rimeligere å vedlikeholde. F. eks. er det lagt kunstgress for å fjerne utgifter til klipp og gjødsling.

Kunstgress medvirker også til at området blir reinere og elevene trekker dermed inn mindre søle og skitt. Dette bidrar til mindre slitasje, reinere skole og lavere kostnader til vask og vedlikehold.

Det er brukt en god del lokal naturstein for å markere overgangen mellom lekeområder og kjørevei på skolens uteområder. Dette er med på å trafikksikre

AGDERNÆRING VISER VEI

barnas lekeområde og gir samtidig et pent helhetsinntrykk.

– Dette har vært et gøyalt oppdrag for oss, forteller Arne Robstad hos Kaspar Strømme AS til Agdernæring. – Vi var glad for å bli tildelt oppdraget, og gjennomføringa har gått på skinner fra byggestart til overlevering! Ikke minst skyldes dette det gode samarbeidet vi har hatt med Ivland kommune og prosjektleder Helge Håverstad. Jeg vil benytte anledninga til å takke Håverstad som med sin brede erfaring og samarbeidsvilje var med på å sy sammen dette meget funksjonelle og praktiske bygge. Vi har bytta ut flere fordyrende elementer med mer kostnadsbesparende, gjerne også finere og mer brukervennlige, produkter.

På energisida er det gjort mye for å spare driftsutgifter. Oppvarming av skolen skjer f.eks. med ei varmepumpeløsning som henter varme fra seks energibrønner i berggrunnen.

– Det er i ettertid spesielt hyggelig å konstatere at både tidsplaner og kostnadsrammer holdt helt til mål, avslutter Robstad.

Fornøyd ordfører Ordfører Gro-Anita Mykjåland er selvsagt

glad Iveland skole endelig har fått en sterkt etterlengta oppgradering og utbygging. – Vi har gjennom flere år prioritert skole og barnehage i kommunens budsjetter og økonomiplaner, sier hun til Agdernæring. – I Iveland er vi opptatt av læring og skole, og at barn og unge skal få en solid plattform å bygge livet sitt på. Vi vet at det er på skolen framtida skapes og vi ønsker at Ivelands skoler skal gi best mulig utgangspunkt for gode faglige og sosiale opplevelser, sier ordføreren.

Også skolens ansatte er godt fornøyd med kommunens satsing på oppvekst de siste åra. Etter mange år med trange kår for både elever og lærere ved Iveland skole, var en oppgradering og utvidelse nødvendig. – Lærerne har lenge måttet nøye seg med alt for små arbeidsplasser.

Flere har f. eks. måttet dele arbeidsplassen med kolleger for å få kabalen til å gå opp, opplyser Mykjåland. – De ansatte har både før og under byggeperioden vært svært tålmodige og vist stor fleksibilitet slik at skolen har kunnet opprettholde normal drift hele tida.

Forventninger til den nye skolen – Under byggeprosessen har vi sett løsningsorienterte og positive ansatte, elever

og foreldre. Godt læringsutbytte krever både dyktige lærerkrefter, godt samarbeid og gode lokaler. Med nye undervisningsarealer og nytt uteområde ligger alt til rette for at det gode og positive læringsmiljøet på Iveland skole kan videreføres, sier ordfører Mykjåland.

– Skole er mye mer enn en bygning, men det er ingen tvil om at dette nye/totalrenoverte bygget som framstår med lyse, innbydende og praktiske løsninger har mye å bety både for de ansatte og elevenes trivsel. Med topp bygningsmessige forhold på plass, både utendørs og innendørs, ligger alt til rette for å kunne fokusere på det kunnskapsmessige innholdet i ivelandskolene.

– Ved å samle Iveland skole avdeling Skaiå (1.–4.) og Iveland skole (5.–10.) under samme tak på Birketveit ble hele personalet samla. Det gir mange fordeler ved å kunne utnytte de ulike ressursene vi har på en best mulig måte både på SFO og på skolen, avslutter en fornøyd ivelandordfører.

Ordfører Gro-Anita Mykjåland er glad for at Iveland skole endelig har fått sin sterkt etterlengta oppgradering.

IVELAND SKOLE

9

Sørlandske S I Sørlandske Sommernetter har vi nå gjennomført vår 18. sesong! Finalen for sesongen ble en herlig Sensommerkonsert med VIAN på Lindesnes Havhotell.

I år har vi hatt gleden av å arrangere Universitetets auditionkonsert, Universitetets festkonsert på Kilden, Dyreparkens VIP-dag, herlige forsommerkonserter, sommerkonsert med Helene Bøksle og tre sensommerkonserter.

– Vi har gleden av å ha med oss en rekke laugsmedlemmer.

– Vi håper og tror at vi virkeliggjør våre mål om å løfte fram talenter, samtidig som vi viderefører satsingen «Kultur i Næring – Næring i Kultur» på en utfordrende måte, som gir gode opplevelser i livet for alle som deltar!

Sensommerkonsertene med VIAN På sensommerkonsertene storkoste publikum seg. Her fikk vi vakre låter fra VIAN med herlige tekster, med mening og på skikkelig sørlandsk, sammen med noen perler av låter fra kjente artister som har forlatt oss de siste årene.

Gruppa VIAN er sammensatt av stu-

denter fra Universitetet i Agder. VIAN vant førstepremien på Festkonserten på Kilden i år. VIAN ble også vinner av ukes Urørt på P3. Sensommerkonsertene ble arrangert på Sjørøverteateret i Kristiansand Dyrepark, Strand Hotel Fevik og Lindesnes Havhotell.

VIAN: Bandets medlemmer fra venstre: Kristofer Spangen (gitar), Tobias Øymo Solbakk (trommer) Elisabet Mjanger (vokal) og Vegard Kummen (bass).

Sommerkonsert med Helene Bøksle – «Ved havet» Paradisbukta Farsund Å oppleve Helene Bøksle i Paradisbukta i Farsund med konserten «Ved Havet» med seilskuta «Adella» som scene sitter igjen som en av de herligste opplevelsene i livet for alle som fikk oppleve denne herlige konserten.

Familie ViP-dag – Samspillkonsert i Kjuttaviga i Dyreparken

I samarbeid med Dyreparken fikk vi Sørlandske Sommernetter anledning til å skape en opplevelse i livet – for hele familien – fra elleville barn til ivrige beste10

foreldre. Vi deltok i Dyreparkens VIP-dag – fullpakket av opplevelser for hele familien, med finale med forestilling i Kjuttaviga – der Frida Dahl Hovdar (fløyte), vinner av

AGDERNÆRING VISER VEI

færstepremie Klassisk i Sørlandske Sommernetter Festkonsert, deltok.

Sommernetter – herlige opplevelser i livet Sørlandske Sommernetters laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske

utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt

fundament «Kultur i næring, næring i kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi får med oss topp kompetanse og entusias-

tiske deltakere, og en programansvarlig med topp kompetanse på området!

SØRLANDSKE Sommernetters egenart er den integrerte satsingen fra et eget laug av næringsselskaper og Universitetet i Agder, alle med ønske om å

løfte fram talenter i gode opplevelser.

Sørlandske Sommernetter er av medlemmene beskrevet som en ideell kombinasjon av deltakere og ansvarlige fra ulike samfunnssektorer; kultur, myndigheter og næringsliv.

Forsommerkonserter med gruppa Måneskinn Musikere, vokalister og lærerkrefter fra Universitetet i Agder, under ledelse av Tore Bråthen, utviklet et konsertopplegg basert på tekster fra Wilhelm Krag og Gabriel Scott. Forsommerkonsertene ble arrangert tre steder over hele Sørlandet fra øst til vest; Strand Hotel Fevik, Grønt Senter på Odderøya i Kristiansand og Lindesnes Havhotell.

Musikkbildet var sammensatt av tradisjonell kystkulturmusikk, moderne kysthistorie satt sammen med rytmisk musikk.

MÅNESKINN: Vilde Torheim Skjerdal (vokal), Trygve Rypestøl (saksofoner), Espen Grundetjern (bass), John Rune Jacobsen (saksofoner), Kim Andre Tønnesen (lyd), Bruno Gagro (tangenter), Trygve Tambs-Lycke (trommer) og Tore Bråthen (trompet).

Forts. neste side

NÆRINGSLIVETS KULTURSATSING

11

Universitetets Festkonsert i Multisalen på Festkonserten på Kilden ble en flott opplevelse i livet for både finalistene, laugsmedlemmene i Sørlandske Sommernetter og publikum.

Fakultet for kunstfag på Universitetet i Agder uteksaminerer stadig fantastiske talenter.

Sørlandske Sommernetter ønsker å bidra til gode opplevelser med disse studentene som vi VINNER KLASSISK: Frida Dahl Hovdar som vant 1. premien vet er av ypperste klasse. på kr. 10.000 gitt av Nordea og KRNCoaching.

Sammen skaper vi en årlig festkonsert!

Tre kandidater fra klassisk og tre kandidater fra rytmisk, som var valgt ut i auditionkonserten av en jury deltok i konkurransen med fagjury og «folkejury» (avstemning via sms). Vi synes det er litt stas at festkonserten har utviklet seg slik at vi i år arrangerte den på Kilden i Multisalen.

VINNER RYTMISK: VIAN vant 1. premien på kr. 10.000 gitt

av Hennig Olsen IS.

Universitetets Auditionkonsert på UiA Universitetetet har i sin undervisning integrert auditionkonsert. Utøvere fra rytmisk og fra klassisk konkurrerte om å bli kandidater til festkonserten. Det var universitetets egne undervisere som var jury. Seks flotte finalister ble utvalgt til festkonserten.

Sørlandske Sommernetters Laug Lauget ønsker med Sørlandske Sommernetter å skape gode opplevelser på Sørlandet i spennende arenaer med entusiastiske utøvere. I tillegg ønsker vi å bidra til å løfte fram talenter fra hele Sørlandet, gjerne i samarbeid med flere, alt basert på vårt fundament «Kultur i næring, næring i

kultur», og gjøre vårt for å fremme Sørlandet som et godt opplevelsesbegrep!

Kunnskap og unik kompetanse i inkluderende team!

Sørlandske Sommernetter har ambisjon om å skape opplevelser i forskjellige musikkarter for folk flest. Vi ser derfor styrken i å få med oss spisskompetanse innenfor de respektive arrangementene. Vi har et team for hvert arrangement der vi får med oss topp kompetanse og entusiastiske deltakere, og en programansvarlig med topp kompetanse på området!

Om Lauget Lauget er de virksomhetene som eier Sørlandske Sommernetter: • Telenor • Nordea • Kristiansand Dyrepark • Multiconsult • Styringsgruppen Regnskap • Hennig Olsen Is • Artpilot • Dots • Universitetet i Agder • CLF Norge • Tokla • Lindesnes Havhotell • Rosfjord Strandhotell • Strand Hotel Fevik • Gorine • KRNCoaching

Styret i Sørlandske Sommernetter Per Sigurd Sørensen, Universitetet i AGDER – styrets leder Hege Fiskaadal, Hennig Olsen Is - nestleder Roy Bjerke, Kristiansand Dyrepark Olav Breen, Universitetet i Agder Tore Bråthen, Universitetet i Agder Gaute Ubostad, Rosfjord Strandhotell og Lindesnes Havhotell Torbjørn Ravnaas, CLF Norge Daglig leder: Kjell Rune Nakkestad Mobil 90 09 66 09 KRNCoaching as krn@krncoaching.no Sørlandske Sommernetter støttes av Vest-Agder fylkeskommune.

Om Sørlandske Sommernetter Sørlandske Sommernetter er i år 18 år og ble etablert under navnet Nordiske Sommernetter i 1999. Visjonen til Sørlandske Sommernetter er å skape arrangementer som gir gode opplevelser i livet for laugsmedlemmene og publikum basert på Kultur i Næring samtidig som vi løfter fram talenter.

Følg med på: www.SørlandskeSommernetter.no

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Vår kunnskap bidrar til et mer vedifullt samfunn Mandal havn Strømsvika

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

AGDERNÆRING VISER VEI

Doneheia 138, 4516 Mandal www.ttas.no - 38 28 95 00

TRANSPORT og LOGISTIKK

13

Sørlandets nye storhavn tar form

STRØMSVIKA KAN bli havn for

Jåbekk/Strømsvika er Mandals største næringsområde. Totalt er arealet på ca. 800 dekar, fordelt på tre utbyggingsplaner; Jåbekk Næringspark, Jåbekk N3 og Mandal havn Strømsvika.

Området vil dekke behovet for næringstomter i Mandal kommune i lang tid framover.

Den nye havna i Strømsvika vil få hele 900 meter dypvannskai og sammen med resten av området vil dette gi store muligheter for næringsutvikling i hele Mandalsregionen.

KAIANLEGGET er tatt i bruk i forbindelse med anlegg s arbeidene.

Her lastes overskuddsmasse fra utsprengninga for eksport.

AGDERNÆRING VISER

hele Sørlandet.

En gang hadde Mandal en av de største og beste havnene på Sørlandskysten og byen var en betydelig sjøfartsby. Det nye havneanlegget – kanskje det beste på strekninga mellom Stavanger og Porsgrunn – betyr at Mandal kan komme tilbake som viktig havneby. Havna i Strømsvika har en ideell beliggenhet med kort avstand til både E39 og åpent hav. For tre år siden var reguleringsplanene ferdig, det meste av finansieringa på plass, politikerene foretok de siste nødvendige vedtak i bystyret 17. desember 2015 og den første dynamittsalva ble satt allerede dagen etter. I dag er arbeidene i full gang og Sørlandets største havn er i ferd med å bli virkelighet.

Havna eies av Mandal Havn KF og Mandal Havn Strømsvika Holding AS, som igjen eies av Mandal, Marnardal, Lindesnes, Audnedal og Åseral kommuner For tida arbeides det med ferdigstiling av ny tømmerkai på havneanleggets vestside. Denne delen av anlegget ventes å gi et godt bidrag til lønnsomheten i tømmernæringa på Sørlandet. Skogen er viktig i regionen og økt tilvekst i skogene i Agder gir mulighet for større avvirkning. Ei framtidig tømmerkai i Mandal har potensiale til å øke utskipinga av

VEI

tømmer med ca. 50%, fra dagens 150.000 m3 til 230.000 m3. Utskiping fra ny havn i Strømsvika vil bli mer rasjonell, gi en betydelig miljøgevinst ved at tømmertransporten kan flyttes fra Gismerøya. Man vil også unngå transport gjennom Mandal sentrum ved å få leveransene via E39 og fylkesveg 203.

Den nye tømmerkaia er muliggjort gjennom et samarbeid mellom Mandal Havn KF og Tømmerkaia AS. Sistnevnte selskap er eid av kommunene i Lindesnesregionen; Mandal, Lindesnes, Marnardal, Audnedal og Åseral. Total investering blir på kr 68 millioner. Landbruksdirektoratet har bevilga 28 millioner kroner, kommunene går inn med 20 millioner gjennom Tømmerkaia AS og Mandal Havn KF investerer kr 20 millioner. Totalentreprenør er Skanska Norge AS som igjen har engasjert TT Anlegg AS til sprengning og grunnarbeid.

Tømmerkaia blir 120 meter lang og har en dybde ved kai på tolv meter. Den blir ferdig og kan tas i bruk fra desember i år. Arealet i tilknytning til selve kaia er på ca. 23 mål. I og med at anlegget bare skal brukes til tømmer og flis vil håndtering og utskipning bli enklere og billigere enn ved dagens løsning på Gismerøya.

TT Anlegg er hovedentreprenør for

havneområdets østlige del og underentreprenør for tømmerkaia som utgjør den vestre delen.

Prosjektleder Jan Ove Frivold forteller at TT Annleggs oppdrag går ut på å opparbeide 900 meter dypvannskai, sprenge fem millioner tonn fjell hvorav fire millioner tonn skal eksporteres og én million tonn skal brukes som fylling i sjøen, opparbeide 200 mål industritomt samt å bygge 950 meter ny og oppgradere 1,6 km ny veg.

– Pr. i dag er både adkomstvegen til og selve tømmerkaia nesten ferdig, sier Frivold.

– Vi har sprengt ut ca. 1,2 millioner tonn fjell hvorav 850.000 tonn er fylt i sjøen og 200.000 tonn er eksportert, hovedsaklig til Danmark og Russland.

Videre har vi grovplanert 200 meter veg og 50 mål industritomt, fylt ut masse for 600 meter dypvannskai og etablert utskipingskai for stein.

For tida arbeides det for fullt med knusing og sortering av steinmasser for eksport.

TRANSPORT og LOGISTIKK

15

DEN GRØNNE KAMPEN

Ungdomsskoleelever i Kristiansandsregionen skal endre reisevaner for å spare miljøet!

220 ELEVER på Oddemarka skole og Songdalen ungdomsskole deltok på Innovasjonscamp i regi av Ungt Entreprenørskap Agder.

FOTO: BJØRNE JORTVEIT

Songdalen ungdomsskole og Oddemarka skole er piloter i arbeidet med å redusere foreldrekjøring til skole og fritidsaktiviteter i Kristiansandsregionen. Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2013–14 viser at foreldre i stor grad kjører ungdom til fritidsaktiviteter. Ungdommene i alderen 13–16 år blir kjørt i 44% av alle slike reiser mens tilsvarende tall for reise til skole er 9%. Gjennom hele denne høsten skal elever øke bevissthet til eget reisemønster og miljømessige konsekvenser, samt jobbe med løsninger som kan trigge flere grønne reiser.

Konkurranse mellom klasser Arbeidet planlegges og gjennomføres i regi av Kristiansand kommune og ATP-samarbeidet i Kristiansandsregionen (Areal- og transportplansamarbeidet), og tas ut som en kampanje i perioden august til desember.

– Elevene skal på en morsom måte forstå at deres reiser til skole og fritidsaktiviteter handler om å redusere utslipp av klimagasser, sier Bjørne Jortveit, rådgiver i ATP-samarbeidet. Internt på skolene skal det konkurreres i tre kategorier; 1) Registrering av grønne reiser i en applikasjon (app) – eksempelvis en reise til fots, med sykkel eller buss/tog gir ett poeng. Klassen med flest poeng i snitt per elev vinner miljøkampen kategori 1 på sin skole.

2) Prosjekt realfag – praktisk og teoretisk elevarbeid knytta til transport og mate-

matikk, eksempelvis; Hvor mange kg/ tonn CO2 kan elevene spare ved å sykle, eller ta buss /tog til ekskursjon i stedet for å bli kjørt med privatbiler?

Gjennomfør ekskursjon til museum eller annen attraksjon – beskriv reisen med tekst og bilder, samt vis utregninger og hvilke kunnskapsbaserte forutsetninger som ligger til grunn for utregningene.

Hvor mye slipper en gjennomsnittlig bil ut pr. km, tilsvarende for en buss evt. tog, reisens avstand, mv… Ekstern jury foretar vurdering av arbeidet basert på elevens rapportering.

3) Miljøprosjekt – elevarbeid knytta til et miljøprosjekt, som helt eller delvis er relatert til transport. Blant flere initiativ fasiliterte Ungt Entreprenørskap Agder egen innovasjonscamp for 220 elever i september; Framtidas miljøvennlige transportsystem.

Elevgruppa El-propell fra Oddemarka skole – vinnere av Innovasjonscamp!

Innovasjonscamp er en treningsleir i kreativitet og nyskaping, hvor elevene får et reelt oppdrag med en definert problemstilling, som de skal presentere en løsning på innenfor et avgrensa tidsrom. Som arrangør fikk Ungt Entreprenørskap Agder god hjelp av en entusiastisk ordfører fra Songdalen, Johnny Greibesland, som motiverte elevene i oppstart av arbeidet og senere på dagen også bidro med utdeling av premier.

Elevene kunne velge blant flere oppdrag.

Ett av disse var; I år 2050 finnes det ingen

ELEVGRUPPA fra Oddemarka skole, som jublende vant 1. premien med sin el-propell: Camilla Framnes Ekås, Maren Rødland, Gustav Emile Axelsen, Albert Berthelsen og Levi Eftevaag. Ordfører Johnny Greibesland står sammen med elevene.

16

FOTO: BJØRNE JORTVEIT

AGDERNÆRING VISER VEI

personbiltrafikk i Kristiansand! I framtida vil familier og privatpersoner også ha behov for å flytte på seg mellom hjem og by. Hvordan kan det kollektive trafikktilbudet se ut?

– Innovasjonscamp er en glimrende måte for å utløse kreativitet om framtidas transportløsninger – det gir også svært verdifull læring, sier Bjørne Jortveit, rådgiver i ATP-samarbeidet.

Elevene arbeidet i grupper på tre–seks og presenterte sine løsninger for en jury, som foretok sine vurderinger basert på; hvilket problem/behov løser dere, hvem har dette behovet eller problemet, hva gjør idéen deres innovativ og unik, hva trengs av ressurser (mennesker, penger og utstyr), hvem er det lurt å samarbeide med?

Fem elever fra klasse 8A på Oddemarka skole vant med sin «el-propell», som i nedoverbakke skal generere strøm til et el-sykkelbatteri – kanskje et bidrag i arbeidet med å gjøre Kristiansand til Europas beste sykkelby?

– Det var vanskelig å tenke nytt, men heldigvis hadde vi mange idéer, forteller Maren Rødland, elev ved Oddemarka.

– Det gøyeste var at vi kom til finalen, det hadde vi aldri trodd!, utbryter Gustav Emile Axelsen.

– Det hadde vært gøy å jobbe videre med idéen. Hadde også vært fint å bygge en modell av sykkelen – finne ut hvordan den kan se ut, avslutter Camilla Framnes Ekås.

To elevgrupper fra Songdalen ungdomsskole fulgte tett etter med klare idéer om strømdreven rullebane for både person- og varetransport, i tillegg til egen «zipline» for persontransport tre–fire meter over bakken.

– Ungt Entreprenørskaps entreprenørielle metode er viktig i pedagogikken. Elevene blir trigga av og tar utgangspunkt i egne tanker og interesser. Med gode rammer og en plan for hele prosessen engasjeres ungdommene gjennom en hel dag. Elevene er stolte og viser fram hva de har utvikla, og vi vet at de snakker om dette hjemme!, sier Atle Tjomsås Andersen, avdelingsleder ved Oddemarka skole.

Mål om videre satsing i skolen ATP-samarbeidet gjennomfører fortløpende tiltak for å redusere privatbiltrafikk og stimulere til sykkel, gange og økt bruk av kollektive transportmidler. Dette inngår i et større mål om nullvekst i biltrafikken i regionen, og bedre folkehelse. Erfaringene fra Songdalen ungdomsskole og Oddemarka skole skal evalueres med tanke på å tilby dette pedagogiske opplegget til alle ungdomsskolene i Kristiansandsregionen fra neste år.

– Arbeidslivet har behov for mennesker som evner å tenke nytt og skape verdier, samtidig som det krever et utdanningssystem som tar inn relevante problemstillinger og svarer på samfunnets kompetansebehov. Dette er et godt eksempel på hvordan en viktig målgruppe kan trigges gjennom relevante utfordringer og praktisk realfag – og samtidig øke sjansen for fram-tidige initiativ fra disse elevene, sier Lill-Margrethe Stene, rådgiver i Ungt Entreprenørskap Agder.

MILJØ OG ENØK

Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsdekkende organisasjon som i samspill med skoleverket, næringslivet og andre aktører jobber for å utvikle barn og unges kreativitet, skaperglede og tro på seg selv.

UE Agder: • tilbyr et tyvetalls pedagogiske programmer – fra grunnskolen til høyere utdanning • bidrar til å bygge opp elevers og studenters kompetanse på innovasjon, samspill og entreprenørskap • gjennomførte over 12 000 elev-og studentaktiviteter i 2016 • engasjerte 650 personer fra lokalt arbeids-og næringsliv, og nærmere 1 300 lærere i entreprenørskapsaktiviteter i skolen • har samarbeidspartnere fra offentlig sektor og privat næringsliv http://www.ue.no/Agder

TRATEC TEKNIKKEN I FARSUND MED

SOLCELLEANLEGG PÅ KONTORTAKET

De fleste av oss tenker sikkert at solceller er noe man finner på hytta eller på energiselvforsynte hagelamper vi stikker ned i jorda med ujevne mellomrom. Strøm fra solcellepanel produserer jo ikke mer strøm enn det man trenger for å få et par lyspærer, en radio og et lite energigjerring fjernsynsapprat til å fungere. Og kostbart var det om man ønska å produsere noe som virkelig monner!

Slik var det i praksis inntil for noen år siden. Produktutvikling, effektivisering av produksjonen, bedre effekt og økt etterspørsel og salg har redusert prisene slik at solcellene i dag framstår som et godt alternativ for den som tenker miljøvennlig energiproduksjon.

Aktuelt også på Sørlandet Målinger fra Meteorologisk institutt viser at Sørlandet er solrike nok til at strømproduksjon med solcellepaneler er interessant, spesielt om man har 18

tilstrekkelig takflate og ligger hensiktsmessig plassert. I fjor installerte Asko et solcelleanlegg på sitt 4.5 mål store lagertak i Lillesand. Dette gir en effekt på 720 kW og dekker ca. 15% av bedriftens strømforbruk.

I Farsund har Tratec Teknikken tidligere i år montert et testanlegg på sitt kontortak.

– Vi har installert et 150 kvm stort solcelleanlegg bestående av 90 paneler.

Dette gir en årlig produksjon på ca.

20.000 kWh noe som representerer forbruket i en vanlig norsk enebolig.

Anlegget er montert øst/vest på taket til vårt hovedkontor i Lundevågveien like ved sjøen i Farsund, forteller Olav Magne Olsen i Tratec Teknikken til Agdernæring. Øst/vest-plasseringa er gjort med tanke på at produksjonen skal dekke mest mulig av bedriftens eget forbruk i kontortida kl. 07 til 16.

Eventuelle overskudd fra egen kraftproduksjon kan selges til det offentlige kraftnettet.

– Anlegget, som er antatt å være ett av de største i Listerregionen med en effekttopp på ca. 24 kWp, er prosjektert av våre samarbeidspartnere. Vi står selv for leveranse og montering og er selvsagt stolte av å være med på en spennende utvikling innenfor miljøvennlig energiproduksjon.

AGDERNÆRING VISER VEI

DAGLIG LEDER i Tratec Teknikken AS Olav Magne Olsen.

– Vi kan levere anlegg både til private og bedrifter. Enova yter tilskudd til installasjon av solcelleanlegg i privatboliger med et engangstilskudd på kr. 10.000 + kr. 1.250 pr. kW installert.

Dessverre er det lite tilskudd å hente for bedriftsinstallasjoner, men tar man hensyn til stadig stigende strømpriser og at det å vise miljøansvar gir en positiv markedsføringeffekt, er det ikke usannsynlig at også næringslivet vil få god økonomi av et solcelleanlegg.

Forvent mer Rejlers er 2000 engasjerte, tekniske spesialister representert på 80 steder i Norge, Sverige og Finland.

Vi designer bærekraftige og digitale løsninger som skaper verdi for våre kunder.

Designing your future. Today.

rejlers.no

Du kan produsere strøm på ditt eget tak med soleanlegg fra Soleliten.

Beregn produksjon, plass på taket og pris på Soleliten.no

MILJØ OG ENØK

19

Nytt Enovastøttetilbud til hurtiglading

Markedsdirektør Audhild Kvam i Enova.

Nå skal det tettes hull i det norske ladestasjonskartet.

Enova tilbyr nå støtte til bygging av hurtigladere i 287 kommuner. Sjekk om din kommune er på lista!

– Enova har bidratt til 230 hurtigladere langs hovedfartsårene mellom landsdelene, og i større byer bygges det nå hurtigladere uten offentlig støtte, men mange andre steder har ikke elbilsatsinga kommet i gang. Nå vil vi sette fart på markedet også på disse stedene, og gjøre elbilen til et reelt alternativ for enda flere, sier Enovas markedsdirektør Audhild Kvam.

Se den fulle listen over kommuner hvor Enova tilbyr

Mikkelsmyrveien 4 - 4515 Mandal Kontor/vakttelefon 38 27 13 90 20

www.elektro-sor.no AGDERNÆRING VISER VEI

støtte til bygging av hurtiglader – www.enova.no

Tar 40 prosent av regninga Det finnes tre ulike hurtigladestandarder, og Enova støtter kun såkalte trippelstandard-ladere, altså hurtigladere med alle tre standardene. Enova kan støtte utbygging i kommuner som i dag har færre enn to lademuligheter for minst én av de tre hurtigladestandardene. Enova dekker 40 prosent av investeringskostnaden, med en øvre grense på 200.000 kroner pr. hurtiglader.

– Vi skal bidra til å framskynde utviklinga, og behandler søknadene etter først-tilmølla-prinsippet. Her lønner det seg med andre ord å være tidlig ute, sier Kvam.

Hun understreker at det ikke nødvendigvis er kommunen som må søke om støtte: – Både offentlige og private aktører kan søke, det er hvilken kommune hurtigladeren skal bygges i som er avgjørende. Vi støtter like gjerne den lokale bensinstasjonen, eller en dagligvarehandel som ser at det kan være kunder å hente på å tilby hurtiglading.

Hurtiglader En hurtiglader er en lader som kan lade biler med en effekt på minst 22 kW. De tre hurtigladestandardene er DC CHAdeMO (minimum 50 kW effekt), DC Combo (min. 50 kW) og AC Type 2-lading (min. 22 kW).

Enova støtter kun bygging av eller oppgradering til såkalte trippelstandard-hurtigladere, altså hurtigladere med ladepunkt for alle de tre hurtigladestandardene.

I praksis betyr det at de aller fleste elbiler kan benytte seg av hurtigladeren.

Enova støtter bygging i de kommunene som har færre enn to lademuligheter for minst én av de tre hurtigladestandardene.

Prosjektet kan ikke settes i gang før støtten er innvilget.

Enova arbeider for Norges omstilling til lavutslippssamfunn. Omstillinga krever at vi kutter utslipp av klimagasser, ivaretar forsyningssikkerheten og skaper nye verdier. Derfor jobber Enova for å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energi- og klimateknologier.

--Enova SF eies av Olje- og energidepartementet, og finansieringa skjer via tildelte midler fra Energifondet og at vi alle har et lite kostnadspåslag på strømregninga. Enova er lokalisert i Trondheim og har 80 medarbeidere.

Norge taper stadig terreng på ny teknologi Mens investeringene i ny energiog klimateknologi vokser globalt, følger ikke Norge samme utvikling. Det viser Enovas markedsutviklingsrapport. Selskapet mener at særlig kraftbransjen sover i timen.

– De andre nordiske landene skårer bedre enn oss på internasjonale rangeringer som måler innovasjon. Energi- og klimateknologi utgjør bare tre prosent av eksporten vår. Selv om ikke investeringsnivået har falt, taper vi terreng, ettersom landene rundt oss øker takten, oppsummerer programdirektør Øyvind Leistad i Enova.

Kraftbransjen investerer mest, men forsker minst Samtidig som norsk kraftbransje har investert tungt i produksjonsanlegg og kraftnett de siste åra, bruker den lite på forskning og utvikling (FoU) sammenlikna med andre industrier. Kraftbransjen kommer dårlig ut enten man måler i totale FoU-kostnader, andel av omsetning eller andel av totale investeringskostnader.

– Bransjen vil bli stadig viktigere for Norge på ferden mot lavutslippssamfunnet. På sikt må norsk fornybar kraft forsyne både mer av Europas og mer av vår egen verdiskaping. Da er det bra at de investerer, men vi etterlyser mer innovative investeringer. Her kan ikke Norge sove i timen. For eksempel kan vi utnytte Norges unike kompetanse på virksomhet offshore til å bli ledende også på havenergi, sier Leistad.

FoU-kostnadene innen kraftbransjen var i 2014 på 0,26 prosent av omsetninga, mot 1,4 prosent i industrien som helhet.

Mens FoU-kostnadene tilsvarte kun 1,6 prosent av kraftbransjens investeringer, tilsvarte FoU-kostnadene i industrien totalt sett rundt 50 prosent av investeringene.

Økt energieffektivitet, økt aktivitet Trenden i flere sektorer er at aktiviteten blir stadig mer energieffektiv, men at gevinsten av dette spises opp av produksjonsøkning.

– Vi ser den samme tendensen både i fastlandsindustrien, byggsektoren og transportnæringa. Også framover venter

Det forskes, utvikles og utplasseres stadig flere og mer effektive havvindmøller.

Dessverre er Norge i ferd med å henge litt etter.... vi økt produksjon i industrien, flere bygg i bruk og fortsatt økt transportbehov.

Det vil stille enda sterkere krav til energieffektiviteten i det vi driver med, så her er det ingen grunn til å hvile på noen laurbær, sier Leistad.

Leistad mener medisinen fortsatt er at ny energi- og klimateknologi må utvikles og tas i bruk: – Mange aktører på tvers av bransjer har spennende prosjekter på gang, men skal vi nå lavutslippssamfunnet, er vi nødt til å få enda flere klimavennlige produkter og tjenester inn i markedet, og det raskt. Virkemiddelapparatet bidrar gjerne – Enova brukte over halvparten av midlene i fjor på ny teknologi – men vi er avhengige av at det investeres privat kapital, sier Leistad.

Enova SF Enova SF investerer årlig 2–4 milliarder kroner i energi- og klimatiltak i norsk næringsliv og offentlig sektor.

Gjennom målretta programtilbud og tett samarbeid med markedet skal Enova drive fram den nødvendige energiomlegginga og teknologiutviklinga som gir reduserte klimautslipp og økt forsyningssikkerhet.

Gjennom Enovatilskuddet og Enova Svarer gir Enova i tillegg økonomisk støtte og rådgivning til husholdningene. Enova også ansvaret for å redusere klimautslipp i transportsektoren.

Enova eies av olje- og energidepartementet, og finansieringa skjer via tildelte midler fra Energifondet og et lite kostnadspåslag på strømregninga. Enova SF er lokalisert i Trondheim og har 80 medarbeidere.

MILJØ OG ENØK

21

INGENIØRENE ER NØKKELEN TIL DET GRØNNE SKIFTET I år er det 30 år siden Brundtlandkommisjonen la fram «Vår felles framtid» og verden ble kjent med begrepet «bærekraftig utvikling».

Malini Sarah Espeland, leder for NITO Vest-Agder.

Siden den gang har vi blitt alt annet enn mer bærekraftige. Regjeringa peker på at miljøteknologi kan bidra til at vi beveger oss mot et lavutslippssamfunn. Samtidig glemmer politikere ofte hva som virkelig skal til for å nå klimamålene.

Hvis vi skal få til et grønt skifte trenger vi miljøvennlige transportløsninger, vi trenger fornybar energi, vi trenger et framtidsretta utdanningssystem, vi trenger smarte byer og digitale løsninger. Ingenting av dette er mulig uten ingeniører.

NITO er Norges største organisasjon for ingeniører og teknologer med over 80.000 medlemmer. Våre medlemmer arbeider i nesten alle sektorer i samfunnet og deres kompetanse vil være sentral i utviklinga av kunnskap og teknologi som kan styrke grønn konkurransekraft for norsk industri lokalt, nasjonalt og globalt.

Norge har forplikta seg til å følge opp Parisavtalen ved å redusere klimagassutslipp. For å nå målene om reduserte utslipp må vi utvikle og ta i bruk ny teknologi. Norske ingeniør- og teknologmiljøer besitter kompetanse i verdensklasse.

Denne kompetansen må tas i bruk for å klare å begrense temperaturøkningen. I Kristiansand har vi allerede mange bedrifter og individer som bruker spennende teknologi for til å redusere verdens klimautfordringer. Grønne initiativer som solceller og «upcycling» er bare begynnelsen.

Et varmere og våtere klima gjør det dessuten helt nødvendig for norske kommuner å oppgradere infrastrukturen. For å unngå oversvømmelser i gater og kjellere må avløpsrør være dimensjonert for å ta unna store vannmengder. Kommuneingeniørene har kunnskapen som trengs for å planlegge og gjennomføre klimatilpasning. Men da må også myndighetene sette av de midlene som trengs, og sikre at vi har gode ingeniørmiljøer i kommunene.

Ingeniører er nøkkelen til det grønne skiftet både lokalt og globalt. Dette vil være et viktig tema framover. Hvordan vil politikerne i vårt nye Agderfylke vårt sikre at vi har nok ingeniører med riktig kompetanse som kan gjøre jobben?

Vi venter spent på svaret.

MALINI SARAH ESPELAND, LEDER FOR NITO VEST-AGDER

Vi leverer og utfører alt i sanitær-, varme-, kjøle-, elektro- og automatikkanlegg

Lundevågveien 3C,4550 Farsund Fiboveien 2B, 4580 Lyngdal Drangeid 2A, 4400 Flekkefjord Sommerkroveien 6A,4515 Mandal Gismerøyveien 229, 4515 Mandal 22

www.tratec.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Tlf. Tlf. Tlf. Tlf. Tlf.

91 38 47 38 38

65 33 82 26 26

84 11 22 45 78

84 33 33 00 (Rør) 10 (Elektro)

Rejlers Embriq og Storespeed inngår avtale om infrastrukturtjenester Rejlers Embriq AS og Storespeed AS har inngått avtale om drift av infrastruktur som strøm, kjøling og sikring av datasenteret samt IT-losji for servere og datalagring.

Avtalen gjør det mulig for Rejlers Embriq å reindyrke fokus høyere opp i verdikjeden.

Strategisk beslutning – Dette er en strategisk beslutning for oss og gir økt fokus på leveransen høyere opp i verdikjeden, sier direktør operations, René Eriksen hos Rejlers Embriq.

Dette gir oss enda bedre muligheter til å reindyrke kompetanse mot det som er det viktigste for oss, nemlig å hjelpe kundene våre med å oppnå forretningsverdi, innovasjon og konkurransekraft fra IT-investeringene.

Satsingsområde Østfold – Denne avtalen gjør at Storespeed etablerer seg med et datasenter i drift i satsningsområdet Østfold. Det er allerede planer om etablering av ytterligere to datasenter, og realisering av disse planene vil nå gå enda raskere sier daglig leder i Storespeed John Amundsen.

– Vi ser på Østfold-regionen som svært attraktiv for etablering av nye datasenter, da Østfold ligger både nært Oslo og Europa. Vi tror Østfold vil være attraktivt for utenlandske etableringer i Norge. I tillegg er vi jo opptatt av at flere datasenter etablert i Norge gjør at bruk av norsk energi verdiøkes her istedenfor at den eksporteres som råvare, sier Amundsen.

Kritisk infrastruktur – IT er kritisk viktig for kundene våre og kravene til oppetid er beinharde, i tillegg har vi en voldsom utvikling i tjenester som involverer IoT (Internet of Things) og AI (Artifical Intelligence), som regel i kombinasjon med BigData. Dette setter enda høyere krav til at våre tjenester til kunden alltid er tilgjengelige, sier René Eriksen fra Rejlers Embrig.

– Det er betydelig kompleksitet i den samlede leveransen til kunden. Dette setter høye krav til vår leveranse, og for Storespeed handler det om å ha full kontroll på at underliggende infrastruktur alltid virker slik den skal, sier John Amundsen fra Storespeed.

Når Storespeed overtar ansvar for strøm, kjøling, sikring og IT-losji så gir det muligheter for oss til å fokusere lenger opp i verdikjeden, sier Renè Eriksen, direktør operations i Rejlers Embriq AS

Om avtalen Avtalen innebærer at Storespeed AS overtar all drift av infrastruktur som strøm, kjøling og sikring på datasenteret som Rejlers Embriq AS har i Halden.

Avtalen har en varighet på 2,5 år og Om Storespeed Storespeed etablerer og drifter urbane datasentere fordi det er viktig å skape arbeidsplasser rundt datasenter virksomhet og utnytte kompetanse der folk bor.

Effektiv gjenbruk av overskuddsvarme krever også nærhet til sluttbrukeren. Selskapet ble etablert i mars 2016. Storespeed har lang erfaring og kompetanse innenfor sitt fagområde. Selskapet har som målsetting å bygge flere sammenhengende datasenter både for et nasjonalt og et internasjonalt marked. Konseptet med minst tre datasenter er mye likt Amazons etablering utenfor Stocholm.

Node pole i Luleå er også et eksempel på hva som er mulig å få til i Norge.

Storespeed med base i Fredrikstad ligger nær andre store datasenter-klynger i Europa. Storespeed er også involvert i fiberselskapet Skagenfiber AS som skal etablere nye fiberforbindelser mellom Norge og utlandet. Dette vil bidra til å sikre tilgang til internett og skytjenesteproduksjon i Norge.

innebærer at personell fra Storespeed tar over ansvar for eksisterende datahall med tilhørende infrastruktur. Videre har Storespeed ansvaret for å videreutvikle dette datasenteret både i forhold til kapasitet og utvidet sertifisering.

Om Rejlers Embriq Rejlers Embriq inngår i Rejlers som et forretningsområde med 160 ansatte og en årlig omsetning på nærmere 400 millioner kroner. Rejlers Embriq bidrar til forretningsmessig gevinst gjennom digitalisering av fysisk infrastruktur, smarte valg og strategisk bruk av IT. Selskapet designer, utvikler og forvalter IT-løsninger og har betydelig nordisk fokus og forankring gjennom tilstedeværelse i Oslo, Halden, Drammen, Göteborg, Stockholm og Motala.

Konsernet Rejlers er et av Nordens største tekniske selskaper og har ca. 2100 eksperter som arbeider med prosjekter innen telekom, samferdsel, energi og retail. Konsernet finnes i dag på over 80 steder i Norge, Sverige og Finland. Rejlers omsatte i 2016 for 2,1 milliarder svenske kroner og B-aksjen er notert på Nasdaq Stockholm.

MILJØ OG ENØK

23

En av Norges fabrikker runda Det hele starta ved at en av de ansatte ved Otterdalen Sagbrug i Kristiansand forsynte seg ulovlig med trematerialer. Hadde det ikke vært for dette tyveriet hadde det kanskje ikke vært noen Hansen & Justnæs Trevarefabrikk AS i dag.

– Året er 1914, et skjebnesår for så mange i historien, slik det også var for min bestefar, Gunvald Andreas Justnæs, som var benkesnekker og tillitsmann for de ansatte på Otterdalen Sagbruk og Trevarefabrikk, forteller tredje generasjon snekkermester og avtroppende bedriftseier og leder Tor Justnæs til Agdernæring. Kameraten Johan Severin Hansen var trappeJohan Severin snekker på samme sted. FagHansen. foreninga hadde en avtale med bedriften om at de ansatte kunne forsyne seg med kapp fra sin egen arbeidsbenk og ta dette med hjem som ved. Dessverre ble en av de ansatte frista og forsynte seg med noe utenom avtalen.

Johan og Gunvald forsvarte kjeltringen og bedriften ga dermed både tyven og «forsvarerne» sparken.

Gunvald Andreas – Slik begynte det altså, sier Tor Justnæs til Boligmaga- Justnæs. sinet. – De to drev sammen et par år med litt av hvert innen snekkerfaget, før de 21. mai 1917 – altså for nøyaktig 100 år siden – starta egen snekkerbedrift i Holbergs gate 32, en toetasjes bygning hvor det tidligere hadde vært garverivirksomhet. Her ble det installert maskinverksted i første etasje og benke- og monteringsverksted i andre. De produserte trapper, vinduer, dører og innredninger til kjøkken og garderober. De hadde selv en god del verktøy og maskiner, men måtte til O. A. Pettersen &

Bedriftsleder og snekkermester Tor Justnæs trapper ned i løpet av året og overlater den 100 år gamle trevarefabrikken til nye krefter.

eldste trevarea 100 i sommer Sønner – eller Dreier Pettersen, som de fleste titulerte – i Gyldenløves gate for å låne tykkelseshøvel.

Stor etterspørsel Bedriften fikk raskt et godt ry og produksjonen økte etter hvert som årene gikk. I 1938 kjøpte kompanjongene også Holbergs gate 34 og drev deretter snekkerverksted i begge byggene. De fikk seg også et annet bein å stå på; en slags bigesjeft!

På hjørnet av Holbergs gate og Gyldenløves gate drev de begravelsesbyrå fra 1938 til 1956.

Men i 1952, året etter at andre generasjon ved Bjarne Justnæs og Harald B. Hansen har overtatt ledelsen, skjer det som helst ikke skal skje; det ble en brann i fabrikken. Brannforskriftene sa nå at denne type virksomhet ikke kunne finne sted i Posebyen og bedriften må flytte.

Det var vanskelig med velegna industritomter i Kristiansand den gang, og snekkerverkstedet fikk derfor fem år på seg til å komme seg ut av Kvadraturen.

Nye lokaler på Lund

Nye tider og krav

På Lund var imidlertid et nytt industriområde under planlegging. Sammen med arkitekten reiste Hansen og Justnæs rundt i både Norge og Sverige for å se både på trevarefabrikker og moderne maskiner og utstyr. Hele fabrikken ble bygd opp som en modell i liten målestokk på ei finerplate før spada ble stukket i jorda. Og i 1957 sto det nye snekkerverkstedet i Industrigata klar til innflytting. Det hele var nøye gjennomtenkt og godt planlagt.

Produksjonen ble samtidig begrensa til trapper, vinduer og dører, og var så strømlinjaforma som datidas teknikk tillot. I de nye lokalene utvikla bedriften seg ytterligere og etter bare et tiår kom det første påbygget.

Ulike samarbeidskonstellasjoner innen bransjen ble forsøkt også av Hansen og Justnæs AS. Nye mål ble nådd og nye merkevarer utvikla. Maskiner ble anskaffa og andre ble modernisert. Produksjonen ble mer spesialisert og bedriften måtte av produksjonshensyn ofte si nei til spesielle ordrer som ikke gikk inn i hverdagens mønster.

Tor Justnæs kom inn i familiebedriften som lærling i 1965. I 1976 hadde han, som sine forgjengere, også mesterpapirene i hendene. I 1980 var det derfor naturlig at det var Tor som overtok «tømmene» i Hansen og Justnæs AS med 18 ansatte.

Dette året ble også bedriften delet i to, ved at familien Hansen overtok driftsbygningen på Lund og familien Justnæs snekkervirksomheten. Etter hvert har Tor både kjøpt ut resten av familien Justnæs og eiedomsselskapet tilbake fra familien Hansen. Tor var dermed 100% eier av Hansen og Justnæs AS.

Det tok imidlertid ikke lange tid før bedriften igjen var i ferd med å vokse ut av lokalene, og bare to år seinere var det nødvendig med ytterlige utvidelser. Siden gikk det slag i slag og både i 1977 og 1979 ble nye kvadratmeter lagt til driftsbygningen.

Forts. neste side

DET HAR VÆRT STOR teknologisk utvikling siden Hansen og Justnæs Snekkerversted så dagens lys i 1917 med snekkerbenk og nesten bare håndverktøy, til dagens moderne datastyrte produksjonsutstyr.

Kortreist Kortreist er også et nøkkelbegrep for Hansen & Justnæs. Fra bedriften starta opp for 100 år siden, har de retta blikket sitt mot den lokal kundegruppa, og i dag går det aller meste av omsetninga på ca.

20 millioner til lokale mottakere i agderfylkene. – Vi har en filosofi om at det er beste å jobbe i nærmiljøet samt at vi har den fagkunnskapen kundene våre trenger. Vi lager produktene her, selger dem her, og dermed får vi en direkte kontakt med kundene, forteller Tor. – Kvalitet er også et nøkkelord i denne bedriften, og vi har en klar fagbevissthet.

MILJØBEVISST BEDRIFT. Hansen og Justnæss AS har alltid vært miljøbevisst. Her fra en av kildesorteringsstasjonene i bedriften.

– Det var gode tider, det meste gikk på skinner – og pila pekte nesten rett oppover, husker Tor. – Men som i andre bransjer var 1980- og 90-åra også ganske turbulente og inngangen til det nye årtusen var ikke den enkleste for bedriften vår. Jeg kan eksempelvis nevne både ny bygningslov og en rekke andre bestemmelser om arbeidsmiljø m.m. som stilte krav vi måtte følge. Inntjeninga veksla og i tillegg ble plassen liten og trevareproduksjonen kunne dessverre også føre til noen gnisninger med naboene i Lunds kombinerte bolig- og industiområdet.

Nybygg og flytting til Sørlandsparken Igjen var Hansen og Justnæs AS på jakt etter et nytt tilholdssted. Bedriften kunne ikke utvide mer i Industrigata.

Det sto mellom stagnasjon eller nybygg.

Som vanlig ble de ansatte tatt med på råd og fikk være med på å besøke andre virksomheter. – Vi stengte til og med ned produksjonen noen dager for å reise rundt og se hvordan andre hadde innretta seg. Det var svært lærerikt for oss alle, husker Tor. Jakta på nytt sted å være starta opp.

Valget falt på Sørlandsparken, og planlegging av bygg, utstyr og maskiner ble igangsatt. Hva skulle de ta med seg, hva kunne moderniseres og hva måtte til av nytt utstyr? – Men etter 40 år i byen og 50 år på Lund pakka vi i 2007 igjen ned maskiner og utstyr, og i påska flytta vi til helt nye lokaler i Sørlandsparken, med kontorer, utstilling og fabrikk vegg-ivegg, forteller Justnæs. – Her har vi god plass til å ta imot kunder som vil ha en omvisning i fabrikken eller ønsker en titt på utstillinga som viser vårt utvalg av vinduer, dører og trappeløsninger.

26

Samfunnsansvar Hansen og Justnæs AS er opptatt av både det ytre og indre miljøet. Tor har helt siden han overtok ansvaret vært sterkt engasjert i de ansattes ve og vel. Daglig tar han en tur rundt i hele bedriften for å slå av en prat og høre om noe kan gjøres bedre både når det gjelder trivsel og produktivitet. Hver sjette uke arrangeres fellesmøte for alle ansatte med gjennomgang av ordrestatus, økonomi annet.

Tor var med og tok intitiativet til Miljøfyrtårnordninga og Hansen og Justnæs AS ble tildelt Miljøfyrtårnsertifikat nr. 1. Bedriften ble videre tildelt Norske Trevarefabrikkers Landsforbunds «Det gyldne Sagblad» som «Årets Bedrift» blant trevarefabrikkene for sin innsats for miljø og personalpolitikk.

– Jeg har hele tida sett det som viktig å få andre til å trives, sier Tor, – og trivselen speiles i at bedriften har et eksepsjonelt lavt sjukefravær.

Innsatsen for miljøet viser seg på flere arenaer. Bedriften fyrer med flis og kapp. Med varmt vann fra vedfyren varmer de opp produksjonslokalene med avfall fra egen produksjon. Selvsagt er det også gjenvinning av varme fra den lufta som suges ut av lokalene. Denne brukes til å varme opp ny luft utenfra. En besøkende merker fort at det bare lukter ferskt trevirke i lokalene og plages ikke hverken lim eller maling.

Bedriften tar også vare på tingene sine. Ei båndsag som kom brukt til bedriften i 1917 er fremdeles i bruk.

– Det var bestefar som kjøpte den, forteller Tor, og den bruker vi nesten hver eneste dag. Det er imidlertid to store datastyrte CNC-maskiner som nå er hjertet og hjernen i produksjonen av både vinduer, dører og trapper. Skal man følge med i utviklinga og konkurransen, må en være hele tida være i forkant både når det gjelder maskiner, utstyr og ikke minst oppdaterte og engasjerte ansatte.

Fagkunnskap har derfor vært høyt skatta helt siden bedriften startet opp for

100 år siden. Rekrutteringa til yrket er god, og Hansen & Justnæs AS har i de fleste år hatt lærlinger. – Det er et sikkert yrke å være håndverker, sier Tor av egen erfaring. – Mange starter sin egen bedrift og skaper arbeidsplass både for seg selv og andre. Slik sett er snekkeryrket både privilegert og viktig, mener bedriftslederen.

Nye eiere har tatt over – Jeg er bare 29 år yngre enn bedriften og helsa er ikke hva den engang var.

Ingen av mine etterkommere har mulighet til å overta og jeg gikk derfor i gang med å se meg om etter noen som kunne drive Hansen og Justnæs AS videre. Jeg er selvsagt glad for at det ble mulig å overlate 100-åringene til en god kollega; Øvrebø Snekkerverksted AS ved Roar Kleiveland. De overtar både lokaler, produksjonsutstyr og de tolv ansatte i løpet av 2017.

Men firmanavnet blir som det har vært; Hansen og Justnæs AS! – –– Med det blar 100-åringen Hansen og Justnæs AS over i et nytt kapittel. Men det er som sagt et nytt kapittel...

Agder Energi fornyer avtaler med Rejlers To store rammeavtaler med Agder Energi er forlenga med to nye år og sikrer Rejlers leveranser for over 100 millioner kroner.

Den ene avtalen omfatter tekniske konsulenttjenester til alle selskapene i Agder Energi-konsernet. Den andre gjelder gjennomføring av el-tilsyn hos strømkunder til Agder Energi Nett. Hver av kontraktene har en antatt verdi på rundt 25 millioner kroner årlig.

– Vi er svært tilfreds med at selskapene i Agder Energi-konsernet vil benytte seg av våre tjenester også i 2018 og 2019. Det må bety at vi har levert en bra jobb så langt, sier Kjell Myrann, divisjonssjef Elkraft i Rejlers.

Begge avtalene ble inngått i 2016, med opsjon på to nye år som Agder Energi nå har benytta.

Avtalen om tilsyn er inngått med nettselskapet og betyr at Rejlers Elsikkerhet AS skal gjennomføre rundt 8000 inspeksjoner årlig av el-anlegg hos privat- og næringskunder til AE Nett.

Leveransen til konsernet omfatter prosjektering og prosjektledelse på et bredt område innenfor elkraft, elektro, dokumentasjon, bygg og miljø. Agder Energi Nett er den viktigste enkeltkunden i Agder Energi.

– I årene som kommer skal det investeres store beløp i strømnettet. Nye boligområder, kjøpesentre og næringsparker som realiseres trenger en sikker energiforsyning. Det betyr flere oppdrag for oss, sier Myrann.

Fornøyd oppdragsgiver Samla er rammeavtalene med Agder Energi Rejlers største innenfor elkraft.

Ifølge Myrann betyr det mye at de nå er sikra i to år til.

– Det gir oss mulighet til å holde på og videreutvikle kompetansen vår på elkraft. Samtidig er samarbeidet med Agder Energi en døråpner for å få kontrakter med andre energiselskap. Rammeavtalen med Helgeland Kraft, som ble inngått tidligere i år er et eksempel på det, sier Myrann.

Han tror den storstilte oppgraderinga av strømnettet, med digitalisering, prising av effekt, og økte muligheter for styring av effektflyt, gir store muligheter for Rejlers i åra som kommer.

Kjell Myrann, divisjonssjef Elkraft i Rejlers og Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers elsikkerhet AS, (i midten) gleder seg over kontraktsfornyelsene med Agder Energi sammen med kollegene Bent Kallhovd og Frank Erik Fidjestøl og Arvid Kiland.

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Svein Are Folgerø, adm. dir. i Agder Energi Nett, sier det gode samarbeidsklimaet gjorde at de valgte å videreføre kontraktene med Rejlers.

– Vi opplever at samarbeidet vårt er i utvikling og fungerer stadig bedre. Konkurransen i denne bransjen er tøff, men vi registrerer at Rejlers henger godt med, både når det gjelder kvalitet og pris. Vi håper at Rejlers vil fortsette i samme retning i åra som kommer, sier Folgerø.

Omfattende el-tilsyn Kontrakten om el-tilsyn betyr at Rejlers de neste to åra skal gjennomføre omlag 16.000 tilsyn i boliger og næringsbygg i Agder. Tilsynsplanen utarbeides av Agder Energi Nett i samarbeid med Rejlers elsikkerhet ut fra instruks gitt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Asbjørn Hilde, daglig leder i Rejlers elsikkerhet, sier kontrakten sysselsetter rundt 20 medarbeidere de neste to åra.

– I tillegg til den lovpålagte tilsynsvirksomheten skal vi ut i skolene for å informere om elsikkerhet. Revisjoner av elektrobedrifter, markeds- og produktkontroll og jordfeilsøk er også en del av kontrakten, sier Hilde.

Thomas Pettersen, adm. dir. i Rejlers Norge, sier at Rejlers er glade for at Agder Energi anser samarbeidet som

AGDERNÆRING VISER VEI

verdifullt og viderefører avtalene. – Å drive el-tilsyn er en svært viktig samfunnsoppgave. Ved å kombinere nye teknologiske innretninger med svært dyktige tilsynsingeniører har Rejlers store ambisjoner om å drive tilsynsvirksomhet på den mest effektive måten, og ta posisjonen som den ledende aktøren på dette området i Norge.

Agder Energikonsernet Agder Energi foredler og forvalter fornybar energi. Konsernets virksomhet omfatter produksjon, distribusjon og salg av fornybar energi, samt energitilknyttede tjenester.

Deres visjon er å være et ledende norsk konsern innen fornybar energi.

Alle husstander på Sørlandet er nettkunder hos Agder Energi Nett, mens markedsselskapet LOS leverer kraft til husholdninger og bedriftskunder over hele landet. Agder Energi er eid av kommunene på Agder (54,5%) og Statkraft Holding (45,5%). Hovedkontor ligger i Kristiansand. Se mer www.ae.no Rejlers Rejlers er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene energi, bygg, industri, ICT/telecom og transport. Konsernet omsatte i 2016 for 2,3 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm.

Rejlers har mer enn 2.000 medarbeidere i Norden, hvorav ca. 400 i Norge.

Se mer www.rejlers.no

MILJØ OG ENØK

27

Smeland Interiør

Med blikk for Agdernæring har gjennom åra hatt flere artikler om kortreiste byggevarer og presentasjoner av Sørlandets mange store og små trevareprodusenter.

I denne artikkelen tart vi for oss en av våre trapperodusenter, Smeland Interiør AS i Evje og Hornnes.

VIDAR SMELAND etablerte Smeland Interiør i 1996.

Smeland Interiør var opprinnelig en del av byggmester- og enterprenørfirmaet Smeland Byggservice AS som ble etablert i 1980. Dette var fra starten en byggmestervirksomhet med oppføring av bolighus som hovedsatsingsområde.

I 1996 ble virksomheten utvida med snekkerverksted og interiørdesign og vokste etter hvert til å bli en bedrift med 24 ansatte og oppdrag fra mindre innredningsjobber til større totalentrepriser.

Bedriften har de siste årene hatt ca. 1000 kvm produksjonslokaler og lagerplass til disposisjon på Verksmoen i Evje og Hornnes kommune. Her har bedriftens fagfolk produsert innredinger til butikker, restauranter, spisebord, benkeplater, kjøkkeninnredninger, hyller, spesialutført gulv- og veggarbeider mm. Alt som unike produkter og hver eneste leveranse nøye tilpassa bruk og omgivelsene de skal fungere i.

Fra 1. januar i år ble interiørdelen med åtte ansatte og produksjonsutstyr

skilt ut som eget selskap, Smeland Interiør AS. – Bedriften har vokst jevnt og trutt helt fra starten i 1980, konkurransen på interiørdelen er blitt hardere og vi følte tida var inne til å foreta endringer for å tilpasse oss framtida, forteller Vidar Smeland til Agdernæring. Bedriften hadde kanskje også spredt seg over litt for mange områder, og vi fant det derfor hensiktsmessig å dele den i to selskaper; Smeland Byggservice AS som arbeider med entreprenøroppdrag og Smeland Interiør AS som overtok snekkerverkstedet og produksjonsvirksomheten.

Spesialisering – Vi så også at tida var inne til å begrense produksjonen og konsentrerer oss nå om det vi er best på; nemlig skreddersydde trapper til hus og hytter, sier Smeland videre.

– Lavprisprodukter fra Østeuropa er blitt en del av den konkurransevirkelig-

INGENIØR og trappedesigner Morten Aasland planlegger trappa slik at den passer nøyaktig inn der den skal montreres.

detaljer heten vi må forholde oss til hver eneste dag. Heldigvis er det mange som ser fordelen av å kunne forholde seg til en lokal produsent og setter pris på de kvalitetene norske produsenter byr på. Dukker det opp en feil eller oppstår det skade under montering er det greit at avstanden til produsenten ikke er for stor og at vi kan kommunisere på norsk.

– Vi samarbeider med arkitekter og interiørarkitekter eller tegner forslag i samarbeid med byggmestre og privatkunder. En god del av salget går også via byggevarekjedene, men enhver trapp er unik og produseres nøyaktig slik at den kan settes sammen på stedet og tas i bruk straks snekkeren har pakka sammen verktøyet.

Bedriften benytter kun heltre av beste kvalitet i alle komponenter. Markedet etterspør i første rekke lakkert/olja eik som matcher parkettgulvene, men hvitmalt furu er også populært. – Dersom noen skulle ønske andre treslag eller farger kan også dette la seg ordne. Alle

eksotiske treslag som benyttes i vår produksjon er sjølsagt miljøsertifisert. Jeg kan også nevne at glass i trapperekkverket er blitt svært populært de siste åra.

Effektiv produksjon Smeland Interiør har i dag sju faglærte snekkere og en lærling på lønningslista.

Produksjonen foregår med moderne CNC-utstyr, (datastyrte maskiner) og det blir dermed en utrolig presisjon på alle deler. – For å være effektive og levere god kvalitet er vi nødt til å ha avanserte maskiner, og ikke minst ha dyktige medarbeidere i hele systemet, sier Smeland.

Dette betyr mye når det gjelder tidsforbruk på byggeplassen og monteringa blir dermed både effektiv og rimelig. Bedriften arbeider også med planer om å investere i nytt produksjonsutstyr for ytterligere å effektivisere og kvalitetssikre produksjonen – Trapper til både bolig- og hyttemarkedet er blitt vårt største produkt, men vi påtar oss selvsagt andre innredningsopp-

CNC-OPERATØR Robert Jablonski og lærling Petter Imeland ved bedriftens datastyrte fresemaskin.

drag også, forteller Smeland. – Vi har leveranser over det meste av det sørlige Norge. Rundt 80 prosent av leveransene går til Agder og resten fordeler seg jevnt over resten av Sør-Norge.

– Vi har ikke noe ønske om å bli en gigant, men vi har mål om å øke omsetninga litt hvert år. Det ble levert ca. 200 trapper fra bedriften i Malmvegen på Evje i 2016. Dette antallet ble passert allerede i august måned i år og Vidar Smeland og resten av staben regner med å passere 300 i løpet av 2017.

– Hva koster ei gjennomsnittlig «Smelandtrapp» ferdig montert og klar til bruk?

– Du får ei fin trapp til mellom 25.000 og 30.000 kroner + merverdiavgift, men det er selvsagt noen som ønsker å legge mye mer i trappa si. Husk at trappa er en viktig del av interiøret og blir av de fleste sett på som en del av husets møbelering, sier Vidar Smeland til slutt.

TRAPPESNEKKER Roald Kjetså foretar de siste finjusteringene før trappa går til maling og etterbehandling.

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Songdalen kommune Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

31

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

o

Kristiansand kommune Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

KILDE: CRMOFFICE.NO TLF. 98 90 54 10

Returadresse: Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

VI ØKER DIN VI ØKER DIN SYNLIGHET! SYNLIGHET! Kai Hansen er ett av Norges største trykkeri. Vi har over 50 års erfaring innenfor faget. alt av trykksaker.

I tillegg Kai Hansen er Vi ettproduserer av Norges største trykkeri. Vi har over produserer 50 års erfaring Vi produserer av trykksaker.

I tillegg oginnenfor leverer faget. vi alt av storformat,alt skilt, dekor, tekstiler ogproduserer profileringsartikler. og leverer vi alt av storformat, skilt, dekor, tekstiler og profileringsartikler.

Vårt mål er å være en totalleverandør for våre kunder. Vi kan bistå med vår Vårt mål erog å være en totalleverandør kunder.

Vi kan bistå med vår kompetanse erfaring innenfor fagetfor forvåre å øke din synlighet i markedet. kompetanse og erfaring innenfor faget for å øke din synlighet i markedet.

TRYKK & PRINT TRYKK & PRINT

STORFORMAT STORFORMAT

Stavanger Stavanger Kontorveien - 4033 Stavanger Kontorveien 12 -124033 Stavanger 51 66 90 00 66 00 Tlf: Tlf: +47+47 51 90

DEKOR DEKOR

Kristiansand Kristiansand Festningsgata 40--4614 4614Kristiansand Kristiansand Festningsgata 40 Tlf:+47 +4738 3800 0030 3050 50 Tlf:

MESSE MESSE

UTSMYKNING UTSMYKNING

www.kai-hansen.no www.kai-hansen.no

PROFILERING PROFILERING