Agdernæring 03 2015 by Grafisk Partner

Nr. 3 Oktober 2015 17. årgang

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene

NCC med nytt verksted på Mjåvann - Side 6 Samarbeid for vekst i Østre Agder - Side 12 Kjerlingland næringsområde tar form - Side 14 Hjemmelekse for internasjonale sørlandsbedrifter - Side 20 Nymo – Kompetansetorgets nr. 100 - Side 24 Høvågs næringsdrivende lever av hverandre - Side 30

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no og

www.facebook.com/agdernering_

IDYLLISKE STRAND HOTEL FEVIK, DET UNIKE STEDET FOR GODE OPPLEVELSER! Våre innbydende værelser og lekre velværeavdeling er den perfekte rammen for et pustehull i hverdagen! Her kan du forvente deg service, stimulans og en perfekt harmoni hvor du som gjest står i sentrum. Nyt vår smakfulle á la carte med sesongens kortreiste råvarer, og utsikt til himmel, hav og myke sanddyner som en perfekt ramme rundt den lune stemningen.

Følg med på Facebook for gode kampanjetilbud! Vårt serviceinnstilte personale strekker seg langt for å oppfylle dine ønsker.

STRAND HOTEL FEVIK 2

FAKS 37 25 00 01

•

4870 FEVIK TELEFON 37 25 00 00

EMAIL BOOKING@STRANDHOTELFEVIK.NO

WWW.STRANDHOTELFEVIK.NO

design: innoventi / foto: JP Lehne

Strand Hotel Fevik er et naturlig førstevalg for kurs og konferanse, ferie og feiring. Eller hva med en romantisk weekend for to - fordi dere fortjener det!

ISSN 1501-9705

– det lokale næringslivsbladet for Agderfylkene NR. 3 - OKTOBER 2015 - 17. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

Beint Foss beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og

Gunnar Skarpodde gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 ADRESSE: H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no ANNONSEPRISER: Prisene inkluderer fargetrykk og enkel layout. 1/1 side kr. 13.000.- ● 1/2 side kr. 7.000.1/4 side kr. 4.000.- - Rabatter ved gjentatte innrykk. TRYKK:

DISTRIBUSJON:

POSTEN NORGE

Forsidefoto: En av Sørlandets største industriparker, Mjåvann industriområde i Songdalen kommune.

Resirkulering og håndtering av el-avfall Hvert år bytter vi ut store mengder elektrisk og elektronisk utstyr av forskjellig slag; 800–900.000 mobiltelefoner, nesten en halv million pc-er, nesten like mange skrivere og et utall andre elkomponenter. Tar vi også med husholdningsmaskiner o.l. kommer antallet enheter opp i noen millioner. Alle har det til felles at de i tillegg til lett resirkulerbare metaller også inneholder miljøgifter som bly, krom, kvikksølv, kadium, plast og mye annet vi ikke ønsker å finne igjen i naturen. Norge er «verdensmestre» i innsamling av elektrisk og elektronisk avfall, noe vi kan være stolte av. Men dagens system kan gjøres enda bedre ved å tilpasse det til morgendagen. Elektronisk avfall er svært verdifull om det behandles riktig – og skadelig om det ikke behandles forsvarlig. Et godt fungerende retursystem er ønskelig for alle parter; kunde, bransje og miljø. I år vil nærmere 90 prosent av alt

el-avfall i Norge resirkuleres. Det meste som gjenvinnes er materialer – i hovedsak metaller – som smeltes om og brukes på nytt. Særlig jern og andre metaller gjenvinnes enkelt for å bli brukt i nye produkter. Avfallsforskriften i Norge forplikter produsenter og importører av el-produkter å ta miljøriktig hånd om kasserte produkter og å utnytte ressursene i disse. Selv om forskriftene fører til at vi leveres inn og gjenvinner det meste, er det likevel svakheter i dagens system. Nettsalg av forbrukerelektronikk øker stadig, noe som gir en stadig større utfordring for dagens retursystem. I dag fungerer forskriften urettferdig og spesielt små handlere får urettmessig stor belastning når det gjelder innsamling av elektronisk skrot. Blant annet mottar de utrangerte produkter som er kjøpt i andre kanaler, og de som har et lett tilgjengelig mottakssted sitter dermed igjen med innsamlingskostnadene. Det er derfor på tide at forskriftene endres, slik at forhandlere som ikke tar del i innsamling av utrangert utstyr må påta seg en større del av resirkuleringskostnadene.

VERDENS MEST FLEKSIBLE VAREBIL - Van of the year 2015. - Verdens mest fleksible varebil - Varerom fra 7,3–19,6 m3 - Totalvekt 3,5–7,0 tonn - 8 trinns automatgir

Kom og prøvekjør, spør etter Ragnar Mobil 95 87 29 39 - E-post: ragnar@masauto.no

Maskin & Auto Service Sør AS Mjåvannsveien 8 - 4628 Kristiansand 3

Fra Vesterveien til verdensrommet

Romferger, jetmotorer og vindmøller. Hybridbiler, datateknologi, mobiltelefoner og livreddende sykehusutstyr. Nikkel har formet vår moderne sivilisasjon, og er en forutsetning for vekst og utvikling i fremtiden. 'LENCORE Nikkelverk i Kristiansand spiller en sentral rolle i denne prosessen. Med Glencore som nye eiere, starter en ny æra for det tradisjonsrike og høykompetente teknologimiljøet på Vesterveien. Glencore !" $%&'() *+ ,( -)!).%(&&( /0.1&()( .*/ .1!& 2%& 3*" 4 35"( *.. %)) % 3"!/2%,()6 Reisen har akkurat begynt. Vi gleder oss til fortsettelsen.

FOTO: JARLEHAGEN.NO

R E L I B E R A V A T O TOY

HILUX. Unbreakable.

LAND CRUISER. Legenden.

Hilux 2,5 2,5 X'cab X’cabSR SR kun kun 294.505.294.505.-** ekskl. ekskl. mva. Hilux mva. Hvorfor velge Toyota varebil?

Ledende på kundetilfredshet*** Ledende på garantihåndtering***

Lave driftskostnader 5 år / 160 000 km Toyota Garanti

* NYE Landcruiser aut. m/skinn og precrash, Land Cruiser VXVX automat kun 498.999.ekskl. kun "#$%&'() *$+$%'),'$(%-.%$'$(), fra Toyota Financial Services

Express Service: Originalservice #&/.,& 01 23 4'$5 4)$% 6# 7)$&),

Priser er inkl. frakt, lev. og reg.omk. Alle priser er ekskl. mva. Årsavgift kommer i tillegg. Landcruiserpris er inkl. metallic lakk, Hilux pris er inkl. metallic lakk, hengerfeste og innerkasse, ProAce pris er inkl. metallic lakk samt komplette vinterhjul. *** !"#$%&'%(' * +*,%(-% #&+%(-."%/-%( !,%( 0%(% 1(2 3!(4(#" 4/5&+%' "6.(*&78#'-/*99 :;< !7 =;>? @(!5A% B(5 CDEF /8$*/D B(5 GEH 78"$D B(5 <CI $78"$ J*/#> <DK LF B(5 CDHM /8$*/D B(5 GNI 78"$D B(5 <MC $78"$ O5&+ :(#*-%( B(5 CDHG /8$*/D B(5 <GM 78"$D B(5 GKI $78"$2 P,4*/+%' $!+%// "5& Q5 %"-'(5#'-'R(2 S* '5( B!(4%Q!/+ !$ '(R""B%*/2

PROACE. Får jobben gjort! Kontakt oss for spesialtilbud!

527.320.- * ekskl. mva.

Proace 2,0 diesel 128 hk lang Proace kun 244.093.-* mva. 2,0 dieselekskl. 128 hk lang kun 244.093.-*

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 http://flekkefjord.toyota.no

TOYOTA ARENDAL AS Sørlandsparken Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.smithsauto.no

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 http://arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 http://farsund.toyota.no

NCC satser i nybygd verksted på Mjåvann Etter å ha holdt til i samme lokaler på Mjåvann industriområde i 15 år, flytter NCC sitt verksted til helt nytt bygg – også dette beliggende i Mjåvannsområdet.

Ledige lokaler NCCs behov for verkstedlokaler ble definert til omkring 700 kvm. Mjåvann Tomteutvikling AS valgte å oppføre nybygget på hele 2.400 kvm. Dvs. at det står 1.700 kvm ledig for ny leietaker. Den ledige delen av eiendommen er ikke ferdigstillt, og kan derfor innredes og tilpasses leietakers behov og ønsker.

NCC har brukt god tid på å evaluere størrelse, utforming og stedsvalg for til sitt nye verksted, men fant raskt ut at de fortsatt ville satse på Mjåvann, som ligger godt plassert i forhold til bedriftens store nedslagsfelt på Sør- og Vestlandet. Lokalene skal benyttes til vedlikehold og service av bedriftens egen maskinpark. NCC valgte å videreføre leieforholdet med Mjåvannsparken Eiendom AS ved Roy Gundersen. Mjåvannsparken Eiendom AS var også utleier av NCCs tidligere lokaler og har stått for oppføring av nybygget. Denne gangen har de satset på skreddersydde og effektive lokaler tilpasset de siste krav for godt arbeidsmiljø og gode forhold for de ansatte. Bl.a. kan det nevnes at det i lokalene er vannbåren gulvvarme, slik at det også i den kalde årstiden blir gode arbeidsforhold. Oppvarming nedenfra gjør det mer behagelig å utføre vedlikeholds- og reparasjonsarbeider på maskiner og utstyr som FORNØYDE NCC-ANSATTE: Ove Heninng Veamyhr (t.v.) og kommer inn vinterstid med snø, is og søle. verkstedleder Lars Ånen Haddeland. 6

AGDERNÆRING VISER VEI

Moderne næringslokaler til leie på Mjåvann I nyoppført næringspark har Mjåvannsparken Eiendom AS lagerlokaler i ulik størrelse ledig for utleie. Lokalene kan innredes i størrelser fra 124 til 1.700 kvm. I tillegg har utleieren en ca. 30 mål tomt for utleie eller salg. Mjåvannsparken Eiendom AS er en av industriparkens største utleiere av næringseiendom og disponerer i alt nærmere 25.000 kvm i området. Selskapet har drevet med utleie av næringseiendom på Mjåvann i snart 15 år, og har opparbeidet seg en betydelig eiendomsportefølgje i ulike størrelser og typer. Mange store aktører har valgt å leie av Mjåvannsparken Eiendom AS. På kundelisten kan nevnes Norsk Gjenvinning AS, BRG AS, Cameron AS og Mesta AS. Siste tilskudd på den store kundelisten er Sørlandschips, som med sitt nye bygg har valgt å inngå leieavtale med Mjåvannsparken Eiendom AS.

Leie, med opsjon til kjøp Flere leietaker ønsker å eie selv. Mjåvannsaparken Eiendom AS har gjort flere leieavtaler der kjøper har opsjon på å kjøpe hele eller deler av bygget de flytter inn i. Dette kan være en hensiktsmessig ordning for leietakere som har en drift som gjør at de trenger hele den kapitalen de har tilgjengelig ved leiekontraktens inngåelse. Investering i fast eiendom krever ofte mye kapital som leietakeren først forventer å ha på plass om noen år. Leietakeren kan ved inngåelse av leiekontrakt få innbakt en kjøpsavtale som gjelder innenfor et på forhånd avtalt tidsrom. Det betyr at leietakeren kan gjennomføre tilpasninger i lokalene uten risiko, siden de vet at disse kan kjøpes til en på forhånd avtalt pris på et senere tidspunkt. Kontakt MJÅVANNSPARKEN EIENDOM AS Roy Gundersen Tlf. 41 66 90 00 - roy.gundersen@mosvold.no

Vi takker for oppdraget med oppføring av nytt bygg for Mjåvannsparken Eiendom AS

Metall Bygg AS er en av landsdelens ledende stålbyggentreprenører. Vi har solid erfaring med å optimalisere nærings- og industribygg både i forhold til kostnader og behov.

METALL BYGG AS www.metallbygg.no Tlf 90 98 60 79 post@metallbygg.no

Næringsområder - Næringsbygg - Næringsutvikling

MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE • S a l g a v næ r i n g s t o m t e r f r a 1 – 1 0 0 m å l • Vi skreddersyr og løser alle behov! Di rekte avkjøring fra E39 - 10 mi nutter f ra Kristi ansand sent rum

MJÅVANN INDUSTRIOMRÅDE AS Telefon 90 10 68 38 • Mjåvannsvegen 18, 4628 Kristiansand E-post: andre@kjetsaaeiendom.no

Næringssjef Kamilla Solheim gir deg mer informasjon. Telefon: 37 14 96 00 Mobil: 98 66 04 83

risor.kommune.no

Velkommen til Risør Næringspark og 180000 kvm fleksible næringsarealer.

Plug and play.

Skapt for å skape. Risør kommune har tatt et nytt steg for Sørlandet og de store vekstnæringene. Kommunen har utviklet 180.000 kvadratmeter næringsarealer - rett ved E18 og bare et steinkast fra fjordidyllen og en kort biltur til den historiske trehusbyen Risør. Tomtene er grovplanerte og innflyttingsklare. Kall det gjerne for «plug and play».

AGDERNÆRING VISER VEI

Risør Næringspark

ATT RAK TI VE NÆR ING SO MRÅD ER I FLEKKEFJORD TRØNGSLA NÆRINGSOMRÅDE

er et attraktiv næringsområde på 75 dekar som ligger i direkte tilknytning til E-39 i Flekkefjord. Området er flatsprengt og grovplanert med vei, vann og avløp til tomtegrense.

VI KAN TILBY ● Konkurransedyktige priser ● Flekkefjord sentrum – ca. 2 km ● Midt mellom Kristiansand ● Offentlig havn – ca. 2 km og Stavanger – ca. 110 km ● En positiv og framoverlent kommune FOR YTTERLIGERE INFORMASJON, KONTAKT: Samfunnsplanlegger/næringsansvarlig Rolf Terje Klungland Mobil 41 45 75 81 - E-post: rtk@flekkefjord.kommune.no

Flekkefjord kommune www.flekkefjord.kommune.no

Vilje til vekst

Attraktive næringstomter i Østerhus Næringsområde Østerhus Næringsområde, siste del av et attraktivt og godt etablert næringsområde meget sentralt i Grimstad og midt på Sørlandet:

Østerhus Næringsområde er regulert for lettere produksjonsanlegg, lager, transportterminalbygg, kontorformål, undervisning og andre virksomheter med tilhørende funksjoner.

Området er flatsprengt og grovplanert med vei, vann og avløp til tomtegrense.

Direkte adkomst til E18 - ca. 2 km. Grimstad sentrum - ca. 6 km. Kristiansand havn - ca. 46 km. Kristiansand lufthavn Kjevik - ca. 44 km. Stavanger - ca. 270 km Oslo - ca. 280 km

Se ellers

http://www.grimstad.kommune.no/Tjenester/Naringsliv-og-landbruk/Naringstomter/ for oversikt over ledige tomter.

Går du med planer om å etablere ny virksomhet eller flytte eksisterende virksomhet?

Grimstad bolig- og tomteutvikling KF Telefon 37 25 06 01 - 91 88 34 24

www.grimstad.kommune.no

Kontakt daglig leder Arnhild Bråstad for en prat

Tlf. dir. 37 25 06 01 - Mobil 91 88 34 24 E-post: arnhild.brastad@grimstad.kommune.no

Næringsområder - Næringsbygg - Næringsutvikling

Det skjer

Svein Frustøl, daglig leder i Frustøl AS, og André Kjetså i Kjetså Eiendom AS skal snart legge ut nye 280 mål næringstomter på Mjåvann industriområde. Her fotografert på toppen av Mjåvann industriområde.

AGDERNÆRING VISER VEI

på Mjåvann På Songdalens store industriområde Mjåvann, like ved E 39 og på grensa mot Kristiansand, er Mjåvann Industriområde AS i full gang med å prosjektere 280 nye dekar til næringsvirksomhet. Når alt står ferdig utbygd om noen tiår, vil Mjåvann industriområde være på ca. 1.000 dekar og dermed bli en av de største næringsparkene på Sørlandet – både når det gjelder areal og antall arbeidsplasser. – Mjåvann industriområde ble påbegynt for omlag enn 30 år siden og har vokst jevnt og trutt hele tida. Spesielt de siste ti åra har veksten skutt fart og antall arbeidsplasser har økt betydelig. I dag er det ca. 1.300 personer som har sin arbeidsplass på Mjåvann, og området er selvsagt bastionen i Songdalens næringsliv. Også regionalt har Mjåvannområdet stor betydning med både fleksible arealer og konkurransedyktige priser. Stedet ligger geografisk sett ideelt plassert, midt i «Stor-Kristiansand» med god tilgang på arbeidskraft og bare seks–sju kilometer til jernbane og skipstrafikk, forteller salgsansvarlig for tomtene på industriområdet André Kjetså til Agdernæring. – Det er lagt ut mye nytt næringsareal i og rundt Kristiansand de siste tiåra. Hvordan står Mjåvann i konkurranse med f.eks. Sørlandsparken? – Vi søker i første rekke etter andre typer virksomheter enn de som finner vegen til Sørlandsparken, sier Svein Frustøl, daglig leder i Frustøl AS. – Mens Sørlandsparken er store på detaljhandel til forbruker, er salgsvirksomheten på Mjåvann konsentrert om proffmarkedet; som lastebiler, byggevarer, engroshandel i tillegg til produksjonsbedrifter.

NETTHANDELEN er en av Mjåvann industriområdes kjente landskjente virksomheter.

André Kjetså representerer selskapet Kjetså Eiendom AS, som har 30% av Mjåvann Industriområde AS og Svein Frustøl er daglig leder i Frustøl Eiendom AS som har 50%. De siste 20% eies av TT Eiendom AS. Arbeidsfordelingen er slik at mens Kjetså Eiendom AS står for salget, så klargjør entreprenørene Frustøl AS og TT Anlegg AS næringstomtene. Mjåvann er spesielt i og med at Songdalen kommune ikke er involvert i prosjektet. – Jeg vil likevel understreke at Songdalens politikere og admistrasjon hele tida har vist stor velvilje under arbeidet med å utvikle næringsparken, sier Kjetså. – Vi konkurrerer vel i realiteten med både Kristiansand og Lillesand kommuner, som begge er tungt involvert i utvikling av nye næringsarealer, sier Kjetså. Det er dermed ikke sagt at Songdalen kommune ikke har arbeidet med prosjektet. – Uten kommunens fleksibilitet hadde dette stoppa opp, mener Kjetså. Han legger også vekt på at kommunen aktivt har bidratt til at prosjektene på Mjåvann har blitt raskt realisert. Kjetså og Frustøl regner med at byggearbeidene på det nye feltet kan starte i løpet av et par år og at dette vil pågå i flere tiår framover.

Gunstig prisnivå – Prisnivået taler også til Mjåvanns fordel. Både i Sørlandsparken, Lillesand (Kjærlingland) og Grimstad (Omre) ligger tomteprisene over prisene på Mjåvann, mener Frustøl.

– Det er til nå brukt langt over 100 millioner på infrastruktur – veier, strøm, vann og avløp for å gjøre området attraktivt. Det er dette vi som utbyggere har investert på Mjåvann, opplyser Kjetså.

Mange nye bedrifter Det er solgt mye næringsarealer på Mjåvann siden tusenårsskiftet. – I løpet av de ti siste åra har vi solgt omkring 163.000 kvm i den nye delen av feltet mens det i den gamle delen er solgt 30.000 kvm. Det aller meste av disse 193.000 kvm er solgt etter 2009. Nyetableringer på Mjåvann har siden 2015 gitt Songdalen 31 nye bedrifter og tilført området ca. 600 nye arbeidsplasser. – Pr. i dag er det ca. 250 dekar som er usolgt pluss 300 dekar under regulering. Det betyr at vi fremdeles har omlag 550 dekar til disposisjon på Mjåvann. Jeg tror vi kommer til å ha mer enn 1.800 arbeidsplasser i dette området om noen år, sier Kjetså til slutt. En rekke landskjente bedrifter er på plass på Mjåvann. Blant dem de fleste har et forhold til, finner vi Sørlandschips og Netthandelen. Begge merkevarenavn som er bedre kjent utover landet enn navnet på kommunen de holder til i.

Andre lokal- og landskjente bedrifter på Mjåvann - Fyrverkerigiganten Festival. - Nettbuss Sør - Transportbedriften Seafront. - National Oilvelt - Nor Tekstil - Avfall Sør og Norsk Gjenvinning AS - Force Technology Training Norway AS - Ole Moe AS - E18 Byggeland - De fleste storbilforhandlerne er også å finne på Mjåvann industriområde. STORBIL. På Mjåvann finner man ingen virksomheter som selger personbiler. Derimot er de fleste forhandlere av lastebiler og busser etablert i området.

Næringsområder - Næringsbygg - Næringsutvikling

ØSTRE AGDER

Samarbeid for vekst ØSTRE AGDER NÆRINGSGRUPPE. Fra venstre: Kristin Mood (Åmli), Kåre Andersen (Arendal), Kamilla Solheim (Risør), Ragnar Holvik (Grimstad), Tonje Berger Ausland (Gjerstad), Liv Strand (Vegårshei), Anette Pedersen (Tvedestrand). Disse representerer næringsnettverket i Østre Agder. Etter at bildet ble tatt har Bodil Slettebø Lindestad overtatt for Ragnar Holvik, og er nå Grimstads representant i næringsnettverket. Gjerstad har også ansatt ny næringssjef, Ole Andreas Sandberg. Han skal imidlertid foreløpig arbeide med andre oppgaver.

Fleksibilitet og beredskap for endring er viktige kvaliteter for vekstkultur. – I Østre Agder skal vi ikke se på endring som negativt og truende, men nødvendig, positivt og utfordrende, sier Tonje Berger Ausland til Agdernæring. Ausland er nyvalgt leder i det nylig etablerte næringsnettverket i Østre Agder. Et samarbeid mellom sju av de åtte kommunene i regionen; Grimstad, Arendal, Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad og Åmli.

– Utgangspunktet for samarbeidet er at vi har tro på at vi sammen er bedre rusta for å møte et samfunn i stadig raskere endring. Alle kommunene i Østre Agder har sine kvaliteter og styrker, men hver kommune blir for liten i konkurransen om både kunder og den beste kompetansen. Ved å stå sammen og fronte hele regionens tilbud og muligheter i fellesskap, mener vi å ha et fortrinn i «attraktivitetskampen», forteller hun videre.

«Med overskudd til å skape» Kommunene i Østre Agder har arbeidet med en felles strategisk næringsplan for regionen i ca. to år, fra spede løslige tanker til gjennomtenkte strategier for samhandling og vekst og endelig vedtatt planstrategi i samtlige sju kommuner våren 2015. I Sørlandets samlede visjon som ble vedtatt i Regionplan Agder 2020 heter det; «...men overskudd til å skape» ligger som et bakteppe. Strategiplanens overordnede mål sier at «Østre Agder skal ha et våkent, voksende og vitalt næringsliv med en sysselsettingsutvikling som er bedre enn gjennomsnittet i Norge». – Kompetanseutvikling og samspill er to viktige komponenter i arbeidet, understreker Auslande. – For å utnytte vekstpotensialet i samspill, kreves god dialog, tillit og raushet mellom samarbeidspartnerne. Det tar tid å skape en helt nødvendig trygghet i samarbeidet for å få til de gode løsningene. Når dette er på plass, vil vi være bedre rusta for å ivareta samfunnets og næringenes raske skiftinger i utvikling og behov. På den måten kan vi gå fra bare å prate om ting til faktisk å handle.

AGDERNÆRING VISER VEI

Workshop Det er viktig at en næringsstrategi ikke bare blir et offentlig anliggende, men at alle parter drar i samme retning, både kommunenes og fylkeskommunens administrasjon, politikere og næringslivet i regionen. Det er viktig å mobilisere og høre næringslivets meninger. I prosessen med næringsplanen er det arrangert to workshops for regionens næringsliv hvor det er lagt vekt på klynge- og nettverkstenking. – I dag er det i større grad fokus på næringsnettverk og klynger. Lønnsomme nettverk skapes ikke ovenfra – men de skapes heller ikke av seg selv. Offentlig sektors rolle kan derfor være å identifisere aktuelle utfordringer som kan løses gjennom økt samordning/samspill mellom ulike aktører fra næringsliv og kompetansemiljø. Aktørene trenger ofte en pådriver og organisator som kan framforhandle forpliktende avtaler og forestå rollefordelinga mellom nettverkets ulike aktører. Målet er bl. a. tilrettelegging for innovasjon som skal resultere i vekst.

Vekstkultur og utfordringer Ledelseskultur, organisasjonskultur, humankapital og ikke minst stedlig vekstkultur har stor betydning for bedrifts- og næringsutviklingen på et sted, eller i en region. – De næringsmessige utfordringene for regionen er samla sett store, men opplevelsen av utfordringenes alvor ser ut til å være lav. Denne virkelighetsoppfatninga kan være utfordrende når det gjelder å få til et felles løft. I tillegg er det trender som påvirker veksten utenfra; opplevelsesøkonomi, digitalisering, globalisering og akselerasjon. Disse

Næringsområd

Når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune ligger sentralt i Aust-Agder, rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet. Froland kommune har ca. 5.500 innbyggere, og er for tiden blant de raskest voksende kommunene i Agder. endringsvindene må vi ta i mot med etableringsvilje, mot, endringsvilje, endringsevne og samordnet innsats. Det må med andre ord skapes innovasjon.

Samspill gjennom felles næringsapparat Østre Agder har oppretta et felles næringsapparat på tvers av kommunene som består av næringssjefer/næringskonsulenter i de sju kommunene. Gjennom byregionprogrammet har næringsnettverket fått midler til å ansette en prosjektkoordinator, som skal bistå og koordinere arbeidet i ønska retning de første to åra. I den strategiske næringsplanen for Østre Agder er det lista opp åtte tema som næringsnettverket – i samspill med flere andre instanser og regionens næringsliv – skal arbeides konkret med framover.

www.grunderweb.no Det arbeides også med å få til en felles internettportal for næring i Østre Agder. www.grunderweb.no er allerede oppretta. Denne er blitt svært bra, og er under stadig forbedring. Inge Juul-Petersen i Etablerersenteret IKS har vært med på å utarbeide portalen, og han kan bekrefte at sida er hyppig besøkt.

Ulike løsninger De sju kommunene løser sine oppgaver med etablererveiledning på ulike måter i dag. Målet er å få etablert en felles etablerertjeneste som kan tjene hele regionen. Her må det sikres kontinuitet slik at man får tid til å bygge opp kompetanse, etablere varige relasjoner til virkemiddelaktører både i og utenfor regionen, og ikke minst bygge nettverk til næringslivet.

Regional næringsarealbank Det er et viktig mål å bygge opp en felles regional næringsarealbank, med en avklart strategi for utbygging av næringsarealer i Østre Agder. Konkurranse om næringsetableringer mellom kommuner og grunneiere i Østre Agder kan virke ødeleggende for regionens evne til å konkurrere med andre regioner. Eksisterende arealer og planer i alle Østre Agder-kommunene skal kartlegges og tas med i en elektronisk arealbank. Ansvarsfordeling og håndtering blir en del av det som må avklares i prosessen. – Sammen ønsker vi å gjøre en forskjell i Østre Agder, avslutter Tonje Berger Ausland.

der - Næringsbygg - Næringsutvikling

Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager, samt gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle. Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs- og innendørsanlegg for kultur og idrett. Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor. Vi har fremdeles attraktive næringsarealer for ulike typer virksomhet både innen handel og industri. Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann på telefon 37 23 55 00, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden www.froland.kommune.no Ove Gundersen Ordfører

Willy Hægeland rådmann

Froland kommune Osedalen, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no 13

Agder Næring – regionens neste Dette er Agder Næringspark Kjerlingland Totalt ca. 1.100 dekar ferdig regulert pluss betydelige utvidelsesmuligheter ● Plan- og infrastruktur messige rammebetingelser er på plass ● Området er regulert til kontor, lager, industri, bensinstasjoner, bevertning og hotell. I tillegg er det en stor tomt på nordsiden av E-18 til offentlig formål. ● Det er satt av egen tomt på 75 dekar for et større hotell og kontoretablering med mulighet for oppføring av i størrelsesorden 150.000 m2 BTA ● Kjøretider: - Kristiansand 16 min. - Grimstad 17 min. - Arendal 30 min. - Oslo 3 t. og 30 min. - Stavanger 3 t. og 15 min. ● Et befolkningsgrunnlag på 225.000 innenfor en kjøretid på 60 min. ●

●

Utbyggingen i gang De som har kjørt E-18 forbi Heldal Entreprenør AS har fått jobben med å Kjerlingland i Lillesand ser tilrettelegge de første 100 dekar av området at ting er på gang – området for utbygging. Pr. dags dato er ti tomter i ulike størrelser klargjort for utbygging, dette utgjør er i forandring. Anleggstil sammen ca. 100 dekar. Det er også stor maskiner og byggevirkfleksiblitet mht. tilpasninger av tomtestørrelse det er behov for det. Øvrige tomtesomhet signaliserer at Agder dersom arealer er klare på veldig kort tid for konkrete Næringspark er i ferd med å interessenter. Grunnentreprenøren Heldal har selv valgt ta form – de første etablerinå erverve næringstomt på Agder Næringspark. gene er allerede på plass og Videre er YX allerede etablert på norsiden av E-18 og Statoil går straks i gang med flere er på vei. bygging på den andre siden av motorveien. Bli bedre kjent med aktørene Handi Aid, som driver med medisinske hjelpemidler, har oppført et bygg på 2.500 m som står bak utviklingen av på sørsiden av E-18. Handi Aid benytter ca det neste store nærings50% av bygget selv, men har valgt en modell der de leier ut arealene de selv ikke bruker til området på Sørlandet. 2

Agder Næringspark Kjerlingland skal være et konkurransekraftig lokaliseringsalterantiv for industri, – og næringsaktører på Agder. J. B Ugland Eiendomsutvikling AS (JBU AS) satser sammen med Kristiansand Næringsselskap AS (KNAS) og Lillesand Næringsarealer AS (LINA) for fullt på utviklingen av det som er et av landsdelens største regulerte næringsområder, tett på E-18 i Lillesand.

Agder Traktormiljø AS. Handi Aid har for øvrig kjøpt ytterligere en tomt i området.

Salg av tomt – salg av tomt med bygg på – eller leieavtale For næringene som etablerer seg i Agder Næringspark Kjerlingland er det viktig at tomteområdet og tomteeier aktivt legger til rette for vekst og utvikling. For tomteeier betyr det videre å ta en rolle utover det å kun være tilbyder av tomter. I tillegg til rent

AGDER NÆRINGSPARK KJERLINGLAND, her ved Helge Nilsen og Egil-André Mortensen (JBU), satser på næringsarealer «midt på Agder».

Eiere: - J. B. Ugland Eiendomsutvikling AS - Kristiansand Næringsselskap AS - Lillesand Næringsarealer AS

www.agdernaringspark.no

gspark Kjerlingland store næringsområde

INFRASTRUKTUR MED KAPASITET til å håndtere de fleste typer etableringer er lagt fram til området. Dette betyr strøm, fiber, vei, vann og avløp med rikelig kapasitet. I bakgrunnen sees de første 100 dekar langs E-18 som er tilrettelagt for utbygging. tomtesalg, er tomteeier derfor i posisjon til å tilby utvikling og realisering av kundetilpasset bygg. Slike prosjekter kan gjennomføres enten på fastpris eller etter «åpen bok»-prinsippet. For større etableringer kan også langsiktige leieavtaler og andre modeller vurderes. Reguleringsplanen for området gir rom for et bredt spekter av ulike næringer og etableringer.

Arbeidsplasser i et regionalt perspektiv Gjennom satsningen på Agder Næringspark har tomteeier en klar ambisjon om å være med på å sikre arbeidsplasser i landsdelen. Agder framstår mer og mer som et sammenhengende bo- og arbeidsmarked og dette kommer blant annet til uttrykk gjennom at man i større grad kan bo i én by mens man jobber i andre deler av landsdelen. I dette perspektivet er Agder Næringspark på Kjerlingland et naturlig sentrum mellom de to regionhovedstedene Arendal og Kristiansand. Med en beliggenhet på Agder Næringspark Kjerlingland ligger man ypperlig til for å betjene markedet på hele Sørlandet. Det er et konkurransefortrinn for Sørlandet at regionen samlet sett kan møte

behovene for alle typer næringer i framtiden. Derfor er det viktig at Agder Næringspark kan bidra til å imøtekomme arealbehovet for

aktører med ulike plassbehov sentralt på Agder.

FORNØYDE KUNDER. Handi Aid, som driver med hjelpemidler innen pleie og omsorgssektoren, fikk etter fem måneders byggetid overlevert innflytningsklart bygg fra JBU Entreprenør AS i juni 2015. Fra venstre: Per Jan Gislefoss og Marit Gislefoss, begge Handi Aid. Til høyre står Helge Nilsen fra JBU.

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 4.000.1/2 side 7.000.1/1 side 13.000.-

Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

ETABLERERSENTER VEST-AGDER Etablerersenter Vest-Agder IKS (EVA) tilbyr etablererkurs, individuell rådgiving, kontorplasser i veksthus samt oppfølgingsprogram for etablerere. Vi dekker kommunene i VestAgder samt Birkenes, Iveland og Lillesand kommuner i Aust-Agder. Vi holder til på EVA-senter: DOMINUSOFT AS Klaus Vogstad Vi utvikler din mobilapp, nettside, nettbutikk og alt annet innen programmering Mobil 92 85 10 67 www.dominusoft.no IDÈKLEKKERIET AS Nikolai Høibo Helautomatisk salgstrakter for bedrifter på nett Mobil 90 87 20 31 www.klareffekt.no

MARKEDSLABBEN AS Klaus Vogstad Programvare for design av vindkraftparker Mobil 92 85 10 67 www.windfarmdesigns.com BANJARA AS Vaibhav Bhutoria og Ida Ulrikke Karlsen Vi utvikler et effektivt transportsystem. IKT. Web/mobilapp. Vaibhav mobil 45 69 72 93 Ida mobil 92 20 87 07 www.banjara.no

VITAM AS Linn Kristin Brænden Vita Univers er en tjeneste for livsstilsendring, vektreduksjon og mestring. Mobil 91 86 06 35 www.vitaunivers.no

ENTO AS Marianne Furuholt Driver rådgiving innen energiledelse og immaterielle rettigheter Mobil 94 50 17 12 www.entoas.no

ITechCare AS Behzad Pashaie IT-System utvikling – modernisering/Nettside-Nettbutikk design/ Mobil-App utviking/Datahjelp/Grafisk design og reklame Mobil 40 17 17 77 www.itechcare.no

TRILOBITE MICROSYSTEMS AS Kontakt : Eirik Bentzen Egeland Forskning og Utvikling innenfor separasjon og renseteknologi. Mobil 99 02 38 53 www.trilobite.no RIPPLE KRISTOFFER LILAND Kristoffer Liland Utvikle neste generasjons romfartøy

Les mer på www.evasenter.no

Etablerersenter Vest-Agder IKS Torridalsveien 21A, 4630 Kristiansand – Telefon 38 12 95 00 E-post: post@evasenter.no – Facebook: Etablerersenter Vest-Agder 16

Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

www.norconsult.no

Takk for meg Jeg skylder redaktør Beint Foss i Agdernæring en stor takk for at jeg har fått skrevet mine meninger i egen spalte i elleve år. Nå i høst er det nøyaktig elleve år siden jeg skrev en liten mail til Beint Foss der jeg gav beskjed om at jeg ikke håpet at bladet «Agdernæring» var representativ for næringslivet på Sørlandet i 2004. Det var nemlig så å si ikke en eneste kvinne å se i bladet! Det gikk bare et par timer før jeg hadde han på rektor-kontoret mitt på Tangen. Etter ca. ti minutter fikk jeg tilbud om å skrive i egen spalte. Kall det gjerne «Kvinneblikk», sa han i det han forsvant ut døra og hadde gitt meg en dags betenkningstid. Jeg bare måtte gjøre det. Og slik har årene gått, med fire «Kvinneblikk» i året. Jeg har skrevet om kvinnerepresentasjon i styrer, råd og utvalg, hijab, kystkvinnene, boikott av Ikea som sladdet alle kvinnene i katalogen som skulle brukes i Saudi-Arabia, jenter og teknologi, deltids-arbeid på Sørlandet, 100 år med stemmerett og ikke minst den store skuffelsen da det handlet om kutt i fedrepermisjon, reservasjonsrett ved abort og kontantstøtten. Alt dette og mye mer har jeg skrevet om. Det har vært en interessant utfordring. Men har det vært til nytte for kvinnene og likestillingssaken på Agder ? Høsten 2004 skjedde det øyeblikkelig en endring når det gjaldt kvinner og synligheten i «Agdernæring». All ære til Beint Foss og hans folk! Kvinneportrett og artikler om kvinner i næringslivet på Agder, har vært dekket meget bra! Politikere, kvinner så vel som menn, har vært intervjuet jevnt og trutt. Ikke minst når det gjelder portrettene er jeg meget imponert. En kan se oversikten av alle som har vært portrettert i hvert nummer, og det kommer hele tiden nye til. Dette tror jeg er viktig. Kvinnelige ledere og foregangskvinner på Agder blir synlige og jeg tror mange har

merket seg disse kvinnelige talentene. Jeg håper de blir brukt til å holde foredrag, i ulike verv og ikke minst tatt fram som gode forbilder. De er etter min mening utrolig viktige for vår landsdel. Fortsatt er det alt for få kvinnelige ledere på Agder. I november går den 13. Likestillingskonferansen på UiA av staben. Tittelen i år er «Trenger vi kvinnelige ledere i Agder?» Det burde vært unødvendig å spørre, men det er dessverre fortsatt helt nødvendig. Og det er det private næringslivet som er verstingene! Vi håper mange finner veien til UiA den 18. november for å bevisstgjøre seg og å lære litt om hva de går glipp av dersom de ikke velger de beste – det er nemlig ofte kvinnene! Når det gjelder kvinner i styrer, råd og utvalg har situasjonen blitt litt bedre de siste elleve årene, men ikke mye. Likevel er det hyg gelig å registrere at Hægebostad kommune har gått fra å ha vært representert med en kvinne i kommunestyret den siste perioden, til fem kvinner fra oktober 2015. Kommunestyret består av 15 medlemmer. Og slik kunne vi holdt på. Det går framover, men du verden for noen «museskritt»! Jeg for min del går nå inn som gruppeleder for Arbeiderpartiet i fylkestinget i Vest-Agder. Der er vi 16 kvinner av 35, men fortsatt er både fylkesordfører og varaordfører menn. Fra lenge før jeg begynte med spalten, har fylkesordføreren vært en mann fra Mandal. Vest-Agder har kun hatt mannlige fylkesordførere. Jeg hadde jo et håp om å bryte denne tradisjonen. Men som med veldig mange andre ting i fylket vårt, ser jeg at Ting Tar Tid. Jeg syns det er leit, ikke for egen del, men fordi at når historien om fylkeskommunen skal skrives, og det blir kanskje ikke veldig lenge til, så ser det ut til at vi også der vil komme dårlig ut. Jeg håper å kunne bidra med innlegg i Agdernæring også i framtida, men da som partipolitiker fra Arbeiderpartiet. Jeg takker og bukker for alle som har lest og ikke minst de som har kommentert og diskutert etter noen av mine «Kvinneblikk». Takk for meg...

Behandling av betong- og teglavfall I 2013 ble det sortert ut og levert omtrent 814.000 tonn betong- og teglavfall i Norge. Mesteparten kom fra bygge- og anleggsvirksomhet. I tiårene framover forventes det at flere bygninger, anlegg og offshoreinstallasjoner rives. Det vil trolig føre til en dramatisk økning i betong- og teglavfall fra bygge- og anleggsvirksomhet i Norge

Mye betong- og teglavfall kan utnyttes Betong- og teglavfall kan være forurensa av miljøgifter som for eksempel PCB, PAH og tungmetaller. Mesteparten av de tunge bygningsmassene fra riving er imidlertid så reine at de kan brukes til nyttige formål under visse forutsetninger. Slike masser kan egne seg for eksempel til bærelag og forsterkningslag i veier og parkeringsplasser, til andre tekniske formål eller til tilbakefylling der betong erstatter steinmasser. Rein betong kan likevel ikke brukes ukritisk som erstatning for naturlige steinmasser, for eksempel i myrområder eller under grunnvannstanden. Miljømyndighetene utarbeider nå en forskrift om forsvarlig bruk av lett forurensa betong.

KILDE: MILJØSTATUS I NORGE (HTTP://MILJOSTATUS.NO/)

Rundt 75 prosent av betong- og teglavfallet materialgjenvinnes I 2013 ble ca. 75 prosent av betong- og teglavfallet materialgjenvunnet. Omtrent 25 prosent ble levert til deponi. Statistisk sentralbyrå (SSB) endra metoden for å beregne avfallstyper og behandlingsmåter fra og med 2012. Dette gjør at tallene for mengder og behandlingsmåter ikke er direkte sammenlignbare med talla fra tidligere år.

PCB største miljøproblem knyttet til betongavfall

KILDE: MILJØSTATUS I NORGE HTTP://MILJOSTATUS.NO

PCB er det antatt største miljøproblemet knytta til betongavfall. Undersøkelser tyder på at det fortsatt finnes over 100 tonn PCB i betong i bygninger og konstruksjoner som for eksempel bunkerser. Det er særlig murpuss, maling, fuger og avretningsmasse, som ble brukt i perioden 1940–1980, som kan inneholde PCB. I dag er all bruk av stoffet

forbudt. Utslipp og spredning av PCB vil kunne forårsake giftvirkninger i miljøet i lang tid. Når bygninger og konstruksjoner rives må avfallet håndteres forsvarlig for å unngå spredning av miljøgifter. Det er derfor viktig å lokalisere PCB og andre miljøfarlige stoffer før riving gjennomføres.

Krav til kartlegging og rapportering Teknisk forskrift til Plan- og bygningsloven slår fast at det skal foretas en miljøkartlegging før bygninger og konstruksjoner rives (kapittel 9 om ytre miljø). Forskriften setter også krav om utarbeidelse av avfallsplaner og kildesortering ved bygging og riving av bygninger og konstruksjoner. Den som er ansvarlig for bygging og riving må dokumentere hvor store avfallsmengder som er levert til godkjent mottak eller brukt til nyttig formål (saksbehandlingsforskriften, kapittel 8 §-1). Kommunen følger opp disse kravene. Miljødirektoratet antar at krava i forskriften vil bidra til en ytterligere forbedring av håndteringen av blant annet betong og tegl, og gi oss bedre statistikkgrunnlag for avfall fra bygg- og anleggsvirksomhet.

Omstilling og bedriftshelsetjenestens rolle ved omstillingsprosesser Omstilling brukes som begrep for å beskrive en rekke endringer i arbeidslivet, så som:

somhetene forebygger helseskade og hindrer utstøtning. Bedriftshelsetjenesten: Skal prioritere forebyggende arbeid i endring og omstillingsprosesser. Agder Arbeidsmiljø IKS kan bistå i omstillingsprosesser innen:

• Rasjonalisering, nedskjæring/utvidelse eller nedleggelse av virksomhet. • Omorganisering som vesentlig forandrer arbeidssituasjonen. • Andre gjennomgripende forandringer, for eksempel innføring av ny teknologi.

• Organisatorisk arbeidsmiljø (organisering, ansvar og oppgaver) • Psykososialt arbeidsmiljø (mellom-menneskelige forhold) • Fysisk arbeidsmiljø (lokaler og utstyr) • Ergonomi • Kjemiske og biologiske forhold

Medvirkning og samarbeid har lang tradisjon i norsk arbeidsliv. Arbeidsmiljøloven stiller krav til både arbeidsgiver og arbeidstaker ved omstillingsprosesser. Arbeidsgiver: «Under omstillingsprosesser som medfører endring av betydning for arbeidstakerens arbeidssituasjon, skal arbeidsgiver sørge for den informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling som er nødvendig for å ivareta lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.» (Arbeidsmiljøloven § 4–2(3). Arbeidsgiver har plikt til å vurdere konsekvenser omstillinga får for arbeidsmiljøet, og dette bør gjøres i samarbeid med ansatte, verneombud, tillitsvalgte og arbeidsmiljøutvalg. Etter en risikovurdering skal det planlegges og gjennomføres tiltak for å redusere eventuelle uheldige konsekvenser. Arbeidstaker: Arbeidsmiljøloven stiller krav til at arbeidstaker har medvirkningsplikt ved gjennomføring av tiltak som blir satt i verk for å skape et godt og sikkert arbeidsmiljø. (Arbeidsmiljøloven § 2–3). Sunne omstillingsprosesser betegner prosesser som gjennomføres slik at virk-

Før omstilling: • Forebyggende fokus. • Forebygge konflikter og skape forutsigbarhet. • Kunnskap om lovverk, forskrifter og veiledere • Kunnskap om hva som påvirker mennesker i omstilling. Hva viser forskningen? • Kartlegging • Risikovurdering/konsekvensutredning • Sunnhetsvurdering • Informasjon om hva som skal til for å skape sunne omstillingsprosesser.

Under omstilling: • Bistå på informasjonsmøter med ansatte • Sorteringssamtaler med ansatte • Bistå leder i oppfølging av enkeltansatte • Konflikthåndtering

Etter omstilling: • Evaluering av prosessen • Konflikthåndtering AV CATHRINE MYHRE HMS-RÅDGIVER, AGDER ARBEIDSMILJØ IKS

Agder Arbeidsmiljø IKS er godkjent bedriftshelsetjeneste og veileder, bistår og underviser innen alle HMS områdene. E-post: agder.arbeidsmiljo@aa-miljo.no - Tlf. 37 00 67 80

Deloitte Advokatfirma AS yter forretningsjuridiske tjenester med hovedvekt på skatt, merverdiavgift, selskapsrett og eiendom. Totalt er vi ca. 185 advokater og advokatfullmektiger på landsbasis, per i dag seks adokater/advokatfullmektiger på Sørlandet. Vi har kontorer i Grimstad, Kristiansand og Lyngdal. Kontaktpersoner: Partner Jens-Petter Pedersen jenspedersen@deloitte.no Mob. +47 958 88 025 Partner Svein Aage Larsen svlarsen@deloitte.no Mob +47 975 26 627 Advokat Ingrid Tjessem itjessem@deloitte.no Advokat Hanne Ribe hribe@deloitte.no Advokat Hans Christian Sunde hsunde@deloitte.no Advokatfullmektig Kjetil Mogård Bergem kbergem@deloitte.no Forretningsadresse: Sør Arena, Stadionveien 21, inngang 7 4632 Kristiansand Tlf. 38 12 27 22 Fax 38 07 00 62

www.deloitte.no

Hjemmelekse til in sørlandsbedrifter OECD leverte nylig de siste brikkene i sitt prosjekt for nytt internasjonalt skatteregelverk. OECDs prosjekt (BEPS – «Base Erosion and Profit Shifting») skal sikre skattefundamentet i det landet hvor verdiskapning skjer. Reglene vil ha stor betydning for internasjonale selskaper på Sørlandet. Resultatet for regjeringen vil være økt skatteinngang. Resultatet for internasjonale virksomheter vil være økt kontroll, økt dokumentasjonsbyrde og økt skatt. Norske bedrifter som konkurrerer lokalt med internasjonale selskaper vil trolig på litt sikt få bedret konkurransevnen. Endringene i retningslinjene for internprising i konsern skjer med umiddelbar virkning. Mange kjente internasjonale konserner er blitt kritisert for å shoppe skatteregler der det er mest gunstig, og for å flytte sine overskudd til land med lav skatt. I dag følger mye av overskuddplasseringen juridiske selskapsstrukturer og avtaler. Framover vil det i større grad måtte følge faktisk verdiskapning. For selskaper med virksomhet på tvers av landegrensene vil internprisingsretningslinjene kreve klarere sammenheng mellom verdiskapning og beskatning. For mange selskaper vil dette gi betydelig økte skatteutgifter og mange konsern som i dag har plassert virksomheter i land med lav skatt må i langt større grad dokumentere hvilken aktivitet som finner sted i selskapene. At regelverket nå er tredd i kraft med umiddelbar virkning er for mange uventet. Anbefalingene kan også gjøre en rekke av dagens selskapsstrukturer ugunstige. Det har skapt en uoversiktlig situasjon norske selskaper må håndtere.

Økt dokumentasjonsbyrde og økt myndighetskontroll

Det vil innføres et mer omfattende dokumentasjonsregime for selskaper som kjøper og selger varer og tjenester innad i eget internasjonalt konsern (konserninterne transaksjoner). For alle

konserner vil de nye reglene kreve at man utarbeider betydelig mer informasjon ovenfor skattemyndighetene enn i dag, og dette vil også påvirke et stort antall bedrifter på Sørlandet. For de virkelig store konsernene (over 750 millioner euro i samlet omsetning) vil det også kreves en land-til-land-rapport som distribueres til alle land hvor konsernet har datterselskaper. Dette vil kunne påvirke Sørlandsbedrifter som er en del av store internasjonale foretak. Dette har vi også flere eksempler på også er på Sørlandet. Vi er kjent med at norske skattemyndigheter allerede har begynt å sende brev til selskaper som kan være aktuelle for land-til-land-rapport. Disse nye dokumentasjonsreglene vil sammen med en rekke andre tiltak i BEPS-pakken gi skattemyndigheter et langt bredere grunnlag for å kartlegge målrettede bokettersyn.

Bør vi n Det stormer for bedriftene som jobber utenfor norskekysten. Etter lang tid med høy oljepris må norske selskaper innen oljebransjen nå tilpasse seg en ny hverdag, hvor investeringer og prosjekter settes på vent. Mange leverandører i bransjen står uten arbeidsoppdrag. Også byggebransjen opplever stagnasjon nå, med mangel på nye oppdrag og utfordrende tider i vente. En av de store leverandørene i regionen innenfor oljeservicebransjen, National Oilwell Varco Norge, måtte nylig kutte 900 faste stillinger, hvorav 475 var på Sørlandet. Samtlige av selskapets 600 innleide måtte også gå. Dette får selvfølgelig konsekvenser langt utover den enkelte arbeidstaker som blir sagt opp. Bedrifter på Sørlandet opplever og ringvirkningene av et tøffere marked, selv om enkelte eksportvirksomheter fortsatt gjør det bra. Mange arbeidsgivere her i byen, som i andre deler av landet, kan fort stå overfor en situasjon hvor det

nternasjonale Økt skatteinngang til Norge – hjemmelekse til store virksomheter

Bedre konkurransevilkår for norske bedrifter?

For Siv Jensen og Finansdepartementet kan endringene bety en mulig økt skatteinngang, blant annet ved at definisjonen av et selskaps faste driftssted (landtilhørighet) utvides slik at langt flere virksomheter blir skattepliktige i land hvor de driver begrenset virksomhet. For slike virksomhetene er hjemmeleksen å forberede seg ved å kartlegge BEPSrapportenes innvirkning på deres strukturer, rutiner og pengestrømmer. Ved å sette seg inn i detaljene i BEPS-forslagene kan man allerede nå innrette seg etter de nye kravene som er kommet og som vil komme. Endringene kommer fortere enn mange har forventet. For Norge, som har vært en aktiv deltaker i arbeidet, krever noen endringer lovendring, andre gjøres direkte av OECD i deres retningslinjer, mens noen tiltak vil måtte implementeres i skatteavtalene. Den største spenningen knytter seg imidlertid til om, når og hvordan de enkelte landene vil implementere anbefalingene.

Bakgrunnen for de nye reglene er som nevnt bl.a. at enkelte store internasjonale aktører planlegger samlet skatt så pass godt at de ender opp med å betale svært lite eller tilnærmet null skatt. Norske bedrifter som konkurrerer lokalt om de samme annonseinntektene eller kaffekundene, som store internasjonale aktører, bør derfor kanskje ønske reglene spesielt velkomne. Det sier seg nærmest selv at norske bedrifter som betaler skatt må prise sine leveranser og tjenester høyere en konkurrenter som ikke betaler skatt, dersom de skal gi samme overskudd til eierne. Således vil kanskje de nye BEPSbestemmelsene på sikt få større virkning, også lokalt, enn mange først tenker. ARTIKKELEN ER SKREVET AV: SVEIN AAGE LARSEN, PARTNER/ADVOKAT, DELOITTE ADVOKATFIRMA E-POST: SVLARSEN@DELOITTE.NO MOBIL 97 52 66 27

Svein Aage Larsen er advokat og partner i Deloitte Advokatfirma

nedbemanne? blir nødvendig å gjøre tiltak for å opprettholde konkurransedyktigheten til bedriften.

Hvilke alternativer har man? Både arbeidsgivere og arbeidstakere bør være klar over at det er andre tiltak enn nedbemanning som bør prøves før man går til oppsigelse av ansatte. Kan bedriften omstruktureres for kostnadsbesparelse og effektivisering bør dette selvfølgelig prøves først. Likevel ser man at hvis virksomheten har for høye kostnader sammenlignet med konkurrentene, vil nedbemanning fort være nødvendig i tillegg. Når etterspørselen etter varene/tjenestene svikter, kan permittering være et godt alternativ for både bedriften og de ansatte, forutsatt at ledelsen tror at markedssituasjonen vil bedre seg snart. Er det derimot ikke utsikter til at situasjonen blir bedre med det første skal man gå til oppsigelse.

Hvilke hensyn må man ta? Vår erfaring er at det varierer veldig om en bedrift håndterer en nedbemanning på en god måte. Enkelte gjennomfører prosessen på ryddig vis, mens veldig mange ikke gjør de nødvendige vurderinger og snubler ved gjennomføring av det formelle.

Selskapets ledelse er pliktig å sørge for forsvarlig drift av selskapet, noe som innebærer at det ved dårlige tider har en handleplikt til å foreta tiltak. Videre må arbeidsgiver tenke på hensynet til alle de ansatte som en helhet. Skulle hele selskapet gå under vil samtlige miste jobben. Har man vurdert og analysert dette på en god måte, gjenstår fortsatt vurderingen av den enkelte ansatte og hvilken konsekvens en nedbemanning vil få for vedkommende. Dette vil avgjøre hvem som må gå og hvem som blir værende. Samlet gjør disse momenter det utfordrende å gjennomføre en nedbemanning på en ryddig og profesjonell måte. Etter vår oppfatning er det viktige at alle opplever at prosessen var rettferdig, ryddig og åpen. På den måten kan man komme fram til et resultat som er til det beste for bedriftene, og for hver ansatt. Ofte vil det være både hensiktsmessig og ressursbesparende å søke bistand hos kompetente juridiske rådgivere i slike prosesser. ARTIKKELEN ER SKREVET AV: KJETIL MOGÅRD BERGEM, ADVOKATFULLMEKTIG, DELOITTE ADVOKATFIRMA E-POST: KBERGEM@DELOITTE.NO TELEFON 91 52 95 11

Advokatfullmektig Kjetil Mogård Bergem i Deloitte Advokatfirma AS jobber særskilt med arbeidsrett og tvister i arbeidsforhold. Han bistår også lokale virksomheter med rådgivning innen selskapsrett og skatt. 21

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund Tlf. 37 01 73 00 - bjorgulv.sverdrup.lund@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 72 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Richard Ivar Buch Tlf. 38 38 20 09 - Mob. 90 10 11 80 - Fax 38 38 20 01 ribu@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 – Fax 38 38 20 01 – Mobil 900 83 555 post@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Næringssjef Johan Pensgaard Tlf. 38 07 46 94 - johan.pensgard@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Einar Halvorsen Mob. 90 59 12 50 - einar.halvorsen@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Arild Windsland Tlf. 37 28 15 00 - Mob. 92 64 61 19 arild.windsland@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no BYKLE OG HOVDEN VEKST AS Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 85 00 - Fax 37 93 85 01 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no - www.bhv.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJE UTVIKLING A/S: Daglig leder Ståle Olsen Tlf. 37 92 70 20 - Fax 37 92 70 11 - Mo. 90 29 60 28 sjo@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Fax 38 32 80 09 - Mob. 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Samfunnsplanlegger/næringssjef Rolf Terje Klungland Tlf. 38 32 81 83 - Fax 38 32 81 39 - Mob. 41 45 75 81 rolf.terje.klungland@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - E-post: willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Kjell Trygve Grunnsvoll www.gjerstad.kommune.no Kultur- og næringskonsulent Rolf Pihlstrøm Tlf. 37 11 97 22 - Fax 37 11 97 02 - Mobil 48 86 59 49 rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune Ordfører Hans Antonsen Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 41 44 66 57 hans.antonsen@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no GRIMSTAD NÆRINGSTRÅD Daglig leder Arvid Johannesen Tlf. 37 25 45 00 - Fax 37 25 45 01 - Mobil 99 64 12 55 arvid@grimstad-nr.no - www.grimstad-nr.no

Hægebostad kommune Ordførar Ånen Werdal Tlf. 38 34 91 18 - Fax 38 34 91 01 - Mob. 97 70 99 01 anen.werdal@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Arvid Grundekjøn Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 92 61 78 52 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 01 96 75 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 09 68 83 - Fax 38 07 56 00 - Mob. 47 64 84 92 oyvind.l.laderud@kristiansand.kommune.no

Orrdfører Johnny Greibesland Tlf. 38 18 33 01 - Mob. 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob: 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Tore Askildsen Mob. 99 03 47 85 - tore.askildsen@mandal.kommune www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Fax 38 28 90 99 - Mob. 90 17 66 76 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. arb. 37 14 96 35 - Fax 37 14 96 01 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Fax 37 14 96 01 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Jonny Liland www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anette Pedersen Tlf. 37 19 95 60 - Fax 37 19 95 05 - Mobil 91 60 21 71 anette.pedersen@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Tarald Myrum Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 tarald.myrum@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Næringsutviklar Rune Ingebretsen Tlf. 37 93 75 00 - Fax 37 93 75 15 - Mobil 94 50 22 99 rune.ingebretsen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kjetil Torp Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 95 06 63 18 E-post: rune.ingebretsen@valle.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Fax 37 17 02 01 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mob. 98 29 97 01 www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mob. 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Tlf. 37 26 15 01 - Fax 37 26 15 98 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Åse R. Severinsen Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 41 61 91 54 aase.severinsen@sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 83 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 90 67 62 50 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Det er ingen hvem som helst, den hundrede virksomheten som har valgt å registrere seg på UiAs samarbeidsportal Kompetansetorget.

AS NYMO er Kompetansetorgets nummer 100 AS Nymo er en hjørnesteinsbedrift i Grimstad med over 240 fast ansatte og er en del av J. J. Ugland-konsernet. De er medlem i NODE-klyngen og leverer konstruksjoner primært til olje- og gassselskaper over hele verden. Nå er de altså virksomhet nummer 100 på Kompetansetorget. – For oss som har og vil fortsette å satse på tett studentkontakt og samarbeid med Universitetet i Agder, var det helt naturlig å registrere oss, sier senior HMS- og HRrådgiver Marie Borgen i AS Nymo. Det var tips fra en student om at Nymo kunne synliggjøre prosjektene sine som gjorde at de registrerte seg.

samarbeid med 15 studenter involvert i sju prosjekter, hvorav to bachelor- og fem masteroppgaver. Temaene for oppgavene har blant annet vært utvikling av maskinlinjen og kartlegging av hva Nymo kan gjøre mer effektivt. – Når vi ser på de oppgavene vi har hatt, så har vi vært i hele verdikjeden, sier Knutson.

Ansatt som trainee etter oppgave Benedicte Thunning Kluck var en av dem som skrev sin masteroppgave for AS Nymo våren 2015. Hun og to andre studenter ved sivilingeniørstudiet i bygg skrev om utmatting av sveiseforbindelser. – Utmatting er en typisk feilingsmekanisme for offshorekonstruksjoner på grunn

av belastning fra bølger. Vi har prøvd å presentere en mer nøyaktig metode for å beregne levetida til konstruksjoner enn den som ligger i dagens regelverk, sier Thunning Kluck. Nymo sørget for at studentene hadde et praktisk eksempel de kunne teste teoriene sine på. – Vi fikk bruke boredekket på boreriggen North Dragon hvor Nymo har designet og produsert boremodulen. Vi fikk gå om bord og se det vi satt og regnet på. Når vi sammenliknet levetida beregnet med dagens regelverk og med vår metode, ga vår metode mye lengre levetid, sier den nybakte sivilingeniøren. Oppgaveresultatet og innsatsen hun gjorde i sommerjobben i 2014 la grunnlaget

Rekordsatsing Nymo har samarbeidet med UiA lenge, men startet hovedsatsingen på studentoppgaver i 2012. – Da startet vi jobben med kvalitetssertifisering (ISO 9001). I arbeidet med å utvikle involverende planlegging har det passet oss som hånd i hanske å få bruke kompetanse fra UiA, sier Åsmund Knutson som er prosjektleder for involverende prosjektgjennom-føring i AS Nymo. I 2012 hadde Nymo inne to masterstudenter i industriell økonomi. Våren 2015 slo bedriften alle interne rekorder for oppgaveAdm. dir. Øyvind Boye, prosjektleder Åsmund Knutson og seniorrådgiver Marie Borgen i AS Nymo. 24

FOTO: ØIVIND ESKEDAL

AGDERNÆRING VISER VEI

Kunnskap -

HJØRNESTEINSBEDRIFTEN AS NYMO i Grimstad med over 240 fast ansatte er en del av J. J. Ugland-konsernet. De er medlem i NODE-klyngen og leverer konstruksjoner primært til olje- og gasselskaper over hele verden. FOTO: AS NYMO for at Thunning Kluck nå er tatt opp som trainee hos Nymo gjennom Trainee Sør. – Jeg skal være med på Johan Sverdrupprosjektet til Nymo, og det skal bli fantastisk spennende. Nå får jeg også en veldig fin overgang fra studenttilværelsen til arbeidslivet gjennom Trainee Sør, så jeg har mye å se fram til, sier hun og deler æren for et vellykket masterprosjekt med medstudentene Camilla Drivenes og Vidar Hellum.

tilværelse. I det arbeidet er studentprosjekter og annet samarbeid med UiA og andre utdanningsinstitusjoner viktig. – Det handler om å sikre at vi fortsatt er her om 50 år. Vi forsvinner fort hvis vi ikke er i front på teknologi og produksjonsme-

toder. Samarbeid med akademia er en katalysator for utvikling og innovasjon hos oss, sier Borgen. Les mer om samarbeid mellom UiA og arbeidslivet på kompetansetorget.uia.no. AV ØIVIND ESKEDAL

Døråpner For AS Nymo er det ikke bare innsatsen studentene har lagt ned hos dem som har vært verdifull. De har også fått kontakt med det akademiske miljøet rundt. – Vi traff professor Bo Terje Kalsaas ved Institutt for arbeidsliv og innovasjon i 2012. Han har senere blitt en viktig ressurs for oss innen fagfeltet, og vi har faktisk ansatt ham i en deltidsstilling hos oss, sier Marie Borgen. – I tillegg har vi bidratt tilbake til UiA med vår kompetanse gjennom at flere av våre ansatte har vært gjesteforelesere og sensorer på eksamener, fortsetter hun. Hos Nymo skal alle studenter som skriver oppgave for dem ha kontorplass i deres lokaler – både for at de skal få bedre oppfølging og forstå mer av hvordan bedriften fungerer. – Det å skulle svare på spørsmål fra studentene og å snakke utad om hvordan vi jobber skjerper oss og tvinger oss til å være kritiske til egne metoder, sier Knutson.

Må utvikle og innovere Nymo satser som mange andre virksomheter på utvikling og innovasjon for å sikre egen STUDENTER PÅ PLATTFORMBESØK: Camilla Drivenes, Vidar Hellum og Benedicte Thunning Kluck var en tur på North Dragon. FOTO: AS NYMO

Jobb - Karriere - I samarbeid med Universitetet i Agder og andre

LEDER OG MEDARBEIDER: Det går an å utvikle et bedre arbeidsmiljø, bli en bedre leder, gripe tak i eget liv og få en bedre hverdag! Men kanskje vet du ikke helt hvordan? Kanskje trenger du, eller din organisasjon/bedrift, hjelp til å finne ut mer om hvilke muligheter som finnes og hvilke redskaper som kan brukes? Eller hjelp til å sette i gang gode og konstruktive prosesser? Priore Kommunikasjon tilbyr «matnyttige» og positive fordrag, kurs og temadager med fokus på livskvalitet og jobbmestring: ● «Ta det med ro det er stress nok til alle!» Om å mestre stress og unngå utbrenthet og sykefravær. ● «Livsgnist og arbeidsglede.» Om å få det beste ut av livet og jobben! ● «La tale bli gull!» Om god kommunikasjon – på jobben og hjemme! ● «Bli ditt beste jeg.» Veier til god selvfølelse, og fast grep om eget liv! ● «Stadig bedre.» Gi deg selv og arbeidsmiljøet et LØFT! ● «Sammen er vi dynamitt.» Samarbeid og lagbygging for en effektiv jobbhverdag ● Coachings-/utviklingssamtaler med fokus på mestring og personlig vekst og utvikling. For enkeltpersoner og små grupper. ● Utviklingsprogram, temadager og foredrag med fokus på ledelse spesielt. ● Nærværsarbeid, ledelse, kommunikasjon, motivasjon, lederen som coach, LØFT i arbeidslivet, konflikthåndtering, omstilling, organisasjonskultur, arbeidsmiljø og lagbygging. Ulike konsulenttjenester: Arbeidsmiljø- og kompetanseutvikling, konflikthåndtering, omstilling, evaluering, LØFT-prosesser, teambyggingsprosesser med mer. Du kan lese mer på

www.priore.no

Ta gjerne kontakt for en uformell samtale og tilbud!

Om å lykkes på jobben, derimot om måten du opptrer på, så er En smule anstrengelse for saken straks mer komplisert. Du kan ikke å finne ut hvem du er her i over natta, eller gjennom et intensivt brevkurs, endre på personlighetstrekkene verden kan faktisk gjøre dine. Men atferd kan endres om du legger livet litt lettere å leve, leder- langsiktig og hardt arbeid til grunn. Antakelig kan mennesker lære seg det gjerningen litt enklere å meste, og bli mer eller mindre gode på det. utføre og hjelpe deg til Akkurat det handler aller mest om motivavirkelig å lykkes som med- sjon og pågangsmot. Men det er ikke dermed sagt at det er et poeng at alle skal arbeider! Men det holder kunne alt. Eller at alle skal bli mer eller egentlig ikke å ha et reflek- mindre like. Løsningen ligger like gjerne i å finne en rolle på arbeidsplassen som passer tert forhold til hvordan du den kompetansen du har og den personen oppfatter deg selv. Du må du er. Når du trives så kommer ditt beste jeg til sin rett. også ha noen tanker om hvordan andre ser på deg Være føre var og ditt virke. Er du gjødsel Visshet om egne sterke sider kan dessuten som får kollegaer til å gi deg energi og vise deg hvor du først og fremst bør konsentrere innsatsen din. Det blomstre? Sprer du giftige er nemlig mye som tyder på at det er langt dråper som får enklere å bli glimrende i noe du allerede er god lederen til å på, enn å oppnå «All men will see visne? Noen middelmådighet der du små endringer what you seem to virkelig har ditt svake Samtidig vil jo av kursen kan be; only a few will punkt. erkjennelsen av svakheimidlertid være tene som du har med know what you deg i den personlige nok til at du får are.» ryggsekken din gjøre at et bedre forhold du også vet mer om hvilke områder du MACHIAVELLI til dine koltrenger hjelp på og hvor legaer, et helt hvilke områder du kanskje likevel bør prøve å jobbe litt med nytt forhold til for din egen utviklings skyld. Antakelig vil lederen din og en bedre en som kjenner seg selv godt også kunne forutse bedre hva som kan bli utfordrende, arbeidsdag for deg selv! Noe av nøkkelen til et godt medarbeiderskap ligger med andre ord både i å kjenne seg selv og forstå hvordan du virker på andre. Det starter og ender med deg selv. Noen har sagt at ledere får de medarbeiderne de fortjener, kanskje må du som medarbeider også gjøre deg fortjent til en god sjef ? Ledere er også mennesker. De er viktige og betyr noe for sine medarbeidere. Men du som medarbeider betyr også noe for din sjef. På godt og på vondt.

Cand polit Hanne Kristin Lervik Daglig leder/seniorkonsulent

Priore Kommunikasjon Spindsodden 24, 4550 FARSUND Tlf.97 00 18 99 E-post: hanne@priore.no 26

Få fram ditt beste jeg Hvis det er innsikt i et fagfelt som mangler, kan et kurs løse problemet. Da er det du mangler egentlig kompetanse. Handler det

konfliktfylt og vanskelig. Og være føre var, heller enn etter snar.

Vanskelige væremåter Det er kanskje noen vaner som kan hindrer deg mer enn andre i å føle at du lykkes og kommer dit du vil. Tenk gjennom om du kan ha noen uvaner eller væremåter som hindre deg i å utnytte potensialet ditt. Det er aldri for seint å prøve å gjøre noe med dem. Det har gjennom tidene blitt pekt på en rekke slike litt uheldige væremåter. Noen har du i alle fall ganske sikkert observert hos andre, og da vet du kanskje også litt om hva det gjør med deres posisjon blant kollegaer og hos ledelsen.

, og få et bedre liv for hele kroppen! HER ER FIRE PROTOTYPER:

Dragedreperen

leker ofte godt, for det er trygt å kjenne andre på seg selv i en kompleks virkelighet. Å gå rett fram samme hva du støter på er Men selv for de som faktisk tiltrekkes av likevel ikke nøkkelen til en livslang karriere. ulikheter kan fascinasjonen fort slokne når At du sto langt framme i køen da ambisjoner, samarbeidsproblemene hoper seg opp. Det perfeksjonisme og arbeidsvilje ble delt ut kan kreve sin mann, eller kvinne, å innse at innebærer kanskje ikke man trenger hverandre Det finnes for det første en del mennesker bare at du er villig til å for at arbeidsplassen skal som tilsynelatende lider av «langt framjobbe knallhardt for å få til bli enda bedre. Et skredet kverularis» – egentlig ikke en diagdet du vil, men også at du virkelig fruktbart samarnose, men kan av og til være plagsomt nok. av og til fyrer av en beid bygger på det beste I alle fall for omgivelsene. Kverulanten eller melding eller to til kollefra ulike mennesker. Den kranglefanten er den som stiller kritiske gaer eller ledere som er som kjenner seg selv og spørsmål. Ikke bare i tide, selv om han eller mer avslappede i stilen? står støtt i eget liv, har hun selv synes at det jammen er på sin plass, Du vil opp og fram og også gjerne større men også i utide. Vedkommende regner seg legger ikke skjul på det. respekt og romslighet for MUHAMMAD ALI gjerne som et menneske med integritet og Men arbeidslivet består av andres særtrekk og mot som våger å kritisere og tale hvem det mer enn dyrking av særegenheter. måtte være midt i mot. Og det er jo ikke noe stjerner. Får du rykte på deg om å være en galt i å stille kristiske spørsmål. Tvert imot er det er vanskelig å samarbeide med fordi du er det veldig viktig. Men det er en tid for alt, og så ambisiøs og krevende, så tar du det alt har sin også sin pris. Hvis disse spørsmåBare å innse at det bare er en jobb, og at livet kanskje nærmest som et kompliment. Men lene alltid kommer fra deg, og ingen ting er er så uendelig mye mer, kan faktisk gjøre deg det er ikke ment sånn. I det kompliserte for stort eller lite, viktig eller uviktig til å gå til en bedre medarbeider. Men enten det nå arbeidslivet vi har i dag er samarbeid faktisk løs på, så gjør du det kanskje urimelig lett for både alfa og omega. Så slå litt av på kravene. er slik eller sånn, så tilbringer du ganske alle andre som også har kritiske tanker av og mange timer av livet ditt på jobben, så I alle fall til andre, om ikke til deg selv! til? De gjemmer seg bak deg, for de vet at du kanskje det er på tide å få noe mer enn kommer til å komme med innvendingene penger på bok ut av disse timene? Jobben likevel. De har nemlig sett noe du ennå ikke kan også gi deg noen store smil, følelse av har forstått. Lederen velger ikke akkurat en Men å være den som alle liker, den som har felleskap og en varm følelse av mening. Men kranglefant neste gang et spennende prosjekt vandret tilsynelatende sorgløs på livets vei og hvem skal sørge for at du får alt dette? Ikke kommer opp, så kanskje du skulle overraske gjennom livets skole takket være sjarm, jeg, ikke lederen din. Det ligger hos deg selv. med å si noe positivt og hyggelig også en humørspredning og evne til å omgås folk Du har nøkkelen. Bruk den gang iblant? fører antakelig heller ikke til en evig dans på AV HANNE KRISTIN LERVIK PRIORE KOMMUNIKASJON arbeidslivets roser. Om din entusiasme og pågangsmot ikke kjenner grenser i starten av et prosjekt, så er det ikke noen fordel å være bien På den andre ytterkanten er som flyr fra blomst til han eller hun som unngår blomst i arbeidslivet og konflikter og uenigheter for GUDMUND HERNES egentlig ikke fullfører enhver pris. Er du en av dem • L e oft e noen ting. som biter i deg det utroligste. • L ytt mye Det kommer en dag da du faktisk må yte Svelger kameler med skinn og bein og lar • S tøt t og ve il ed and re sl ik noe og bevise at det er noe mer en søte, men andre kjøre over deg uten noensinne å ta til a t de kan lyk ke s akk så tomme, ord med deg. Det er grenser motmæle? Undersøkelser viser at noen av selv for det elskelige og sjarmerende. Ta et oss faktisk tenker at slik er livet. • Gi posi ti v ti lba ke me ldi ng godt råd og sørg for at du viser nettopp det Urettferdighet og deretter ingenting. o g ane r kj en ne lse det før ryktet går foran deg og river grunnen Kunsten er bare å holde ut. Men, det er • V ær r aus og h je lp n år du nemlig ikke alltid mulig å unngå konflikter og bort under beina dine! kan uenigheter. Der to eller flere er samla er • I kk e l a deg utn ytte faren stor for at noen ikke helt er på bølge• D e l æ re n lengde. Og ja, det kan være ubehagelig å være en del av, men å late konsekvent som om • V ær r as k m ed å be om Disse karakterene er kanskje dratt helt ut i motsetninger ikke finnes gjør vel også at vi det karikerte, men tør du kjenne etter om un n skyl dn in g nå r d et risikerer å gå glipp av muligheter til forbenoen av dem har en klangbunn i deg? Å t re ng s dring? At vi stagnerer i et misforstått glanskjenne seg selv er kanskje likevel bare halve bilde av enighet? Mot, handlekraft og evne til jobben, om selvransakelse kan være krevende Ar t ik kele n er ins p ir er t av å rydde opp i rot og problemer er skattede nok. Å skjønne litt av hvordan andre funb ok a « Slik l y kkes d u s om egenskaper i arbeidslivet, og motsetninger er gerer – spesielt de som ikke helt ligner på deg m e d a r be ide r » a v Li sa W a de langt på vei det som driver oss framover. selv – er en annen del av jobben. Like barn

Kranglefanten

«Det er vanskelig å være ydmyk når man er så stor som meg.»

Bruk din egen nøkkel

Supersjarmøren

Kamelslukeren

«Arbeid er ikke lenger tid og sted, men en tilstand.»

Slik blir du en s ka tte t med ar be id er (eller le der )

Romslighet og respekt

Setesdal Vesthei:

På gjengrod Den første gamle varden er funnet.

Folk har trasket i Setesdal Vesthei i uminnelige tider. De eldste ferdselsveiene er flere hundre år gamle. Her vandret setesdølene over fjellet for å betale skatt og omsette varene sine i Stavanger og få med seg varer tilbake som de kjøpte i byen. Det var nok et slit. De gamle ferdselsveiene er etter hvert overtatt av vandrere som går mellom turistforeningens hytter. Flere av de gamle ferdselsveiene holder turistforeningen i hevd og merker dem med de karakteristiske røde T-ene. Men noen av de gamle løypene er ikke i bruk lenger og blir delvis gjengrodd. Under tregrensa var stien ikke lett å finne. Det ble å kjempe seg gjennom bjørkekrattet.

Gaukhei slik den framstår i dag. Hovedhytta En av disse nedlagte løypene er den gamle turistløypa mellom Langeid i Setesdal og Gaukhei turisthytte. Denne gikk noen kilometer sør får nåværende turistløype. På dagens løype mot Gaukhei ligger Tjønndalen hvor enkelte foretrekker å overnatte før turen neste dag går til Gaukhei. Men de fleste velger å ta hele strekningen på en dagsmarsj. To vante travere fra turistforeningen satte seg nylig fore å finne den gamle løypa. Turen inn til Gaukhei fulgte nåværende merkede løype og på tilbaketuren var det meningen å følge den mer enn hundre år gamle løypa. Og det ble vellykket. Kart og kompass ble flittig brukt, og det gikk ikke lang tid før de første gamle vardene ble funnet. Og stemningen steg ettersom det ikke bød på store vanskeligheter å følge vardingen over fjellet. Da løypa beveget seg under tregrensa ble det verre. Her var stien helt gjengrodd og det var ikke uten vansker at de to vandrerne kjempet seg gjennom bjørkekrattet. Et av turens mål var å finne den gamle

dde stier

a ble reist i 1898.

Hegestøyl bygd i 1891 og benyttet av turistforeningen fra 1900 til 1928

overnattingsplassen, Hegestøyl, som ble benyttet i ca tretti år i begynnelsen av nittenhundretallet. Kart og terreng stemte, og støylen var der den skulle være, men terrenget rundt hadde endret seg. Det som tidligere var et åpent og fint landskap var nå tilgrodd. Men støylen var fortsatt brukbar selv om den bar preg av tidas tann. På slike historiske steder er det interessant å la tankene vandre. Hva slags mennesker var det som kom hit for mange år siden og hvordan kom de hit? Det var nok ikke hvem som helst som hadde anledning til slike fjellturer på den tida. Det var godt bemidlede mennesker som ble fulgt til fjells med førere og hest som sørget for utstyret. Her har nok den tidligere redaktøren av Fædrelandsvennen, venstremannen og sekretæren i turistforeninga August Abrahamson overnattet på sine mange turer i Setesdalsheiene. Tilfreds med å ha funnet støylen ble den behørig avfotografert og de to dagens travere gikk turen videre til Langeid langs et vassdrag og til slutt på god kjerrevei. Turen fra Gaukhei var i drøyeste laget, omkring 25 kilometer. God tur med eller uten ski! AV HARALD FLÅ

HØVÅGS NÆRINGSDRIVENDE LEVER AV HVERANDRE HØVÅG: Samholdet har alltid hatt en stor betydning i ei bygd som Høvåg. Nettbåt AS og Matkroken Indre Årsnes er to eksempler på næringsdrivende som lever av hverandre. Mens Indre Årsnes selger mat og annet til Jan Eric Haaversen som driver netthandelbedriften Nettbåt AS på Sævik – få hundre meter unna, får Indre Årsnes opp omsetninga takket være hans betydelige leveranser av pakker og brev. – Jan Eric betyr mye for oss som driver landhandelen her ute. Vi får betalt for antall

POSTBUD Eddie Wathne henter dagens pakkepost hos Julie

pakker som leveres, noe som gjør at hans leveranser gir noen kroner til oss også, sier Bjarne Berntsen som driver landhandleriet sammen med kona Marion.

Post i butikk – Vi merker at antall brev har gått ned de siste årene, konstaterer Bjarne Berntsen som til gjengjeld gleder seg over økt pakkemengde. Når dette leses har det gått nesten ti år siden post i butikk ble en naturlig del av dagligvarebutikken på Indre Årsnes. – Vi overtok posten for ti år siden i samarbeid med svigermor Arnhild. Takket være større interesse for netthandel har postmengden økt betydelig, sier en fornøyd Bjarne Berntsen.

LOKALT SAMARBEID: Bjarne Berntsen i Matkroken mottar dagens forsendelser fra Jan Eric Haaversen i Nettbåt AS. FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

Det er ikke bare Posten som leverer ut pakker gjennom Matkroken Indre Årsnes. Dagligvarebutikken er også utleveringssted for Post Nor tilhørende det svenske postvesenet.

30–40 pakker daglig Jan Eric sender 30–40 pakker hver eneste dag. Samtlige pakker han ferdig i garasjen sin på Sævik, før de transporteres til Indre Årsnes. – Årlig er det snakk om flere tusen forsendelser. Aldri før har det vært flere i løpet av bedriftens 15-årige historie. – Lokale forsendelser kjører du vel rundt selv? – Nei, det har jeg ikke tid til. Lokale kunder kommer i stedet innom og tar med seg varene selv. Det går også an, sier Jan Eric.

Fine somre Det har aldri før blitt solgt mer nettartikler fra firmaet på Sævik enn i disse dager, noe som altså gleder mer enn bare firmaet som står bak det hele. Ringvirkningene merkes også i nærmiljøet. – Det har vært flere fine somre de siste åra. Det selges flere nye båter. Den kundegruppa som kommer til meg har kjøpt båt i prisklassen mellom en halv og en million kroner. De kjøper mye av utstyret til båten sin gjennom meg, konstaterer Jan Eric. De som har kjøpt båt i «mellomklassen» har alltid vært en sterk kundegruppe for Jan Eric, helt siden han starta opp i 2006. Første året omsatte han for 3,2 mill kr. – Det er jo gøy at handelen ser ut til å fortsette oppover for netthandelens vedkommende. Salget økte med 50 prosent i løpet av årets fire første måneder, forteller en fornøyd Jan Eric.

Trykksaker Tidsskriftredaksjon Bildebehandling Trykksaker Bøker Aviser Brosjyrer Logo

Follnes på Indre Årsnes.

Send posten fra Indre Årsnes! Bjarne benytter anledningen til å oppfordre flere til å sende post fra Indre Årsnes. – Det er viktig at de som skal sende post gjør det herfra. Om de

FOTO: ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

ikke benytter seg av våre posttjenester, kan resultatet bli at Posten legger ned virksomheten her. Og det er det vel ingen av oss som ønsker? avslutter Bjarne. AV ARNT GEORG ARNTZEN, HØVÅGAVISA

6.000

eksemplarer til næringsliv og offentlig sektor i Aust- og Vest-Agder

Annonse i Agdernæring? 1/4 side 1/2 side 1/1 side

4.000.7.000.13.000.-

Telefon 38 02 19 12 Telefon 38 02 19 12 post@gpartner.no

Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand E-brev: post@gpartner.no

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Kultur for nyskaping kompetanse kommunikasjon internasjonalisering

Vest-Agder fylkeskommune Regionalavdelingen Tordenskjolds gate 65, Kristiansand Tlf. +47 38 07 45 00

reiselivs- og primærnæringen er også viktig for en positiv utvikling

energi og klima og utvikling av infrastruktur skaper grunnlag for forandringsevne, konkurransekraft og lønnsomme arbeidsplasser

Seksjon for samfunnsog næringsutvikling

www.vaf.no

– en drivkraft for utvikling

Folkestyre - kompetanse - samarbeid