Agdernæring 01 2017 nett

Nr. 1 Mars 2017 19. årgang

Satser på systematisk kompetansebygging - SIDE 4 Lærlinger – viktigere enn noen gang - SIDE 8 Grim – fra kongegave til moderne bydel - SIDE 10 Electric City Agder – et fellesprosjekt - SIDE 12 Sam Eyde videregående skole - SIDE 14 Strømsvika – Sørlandets største kaianlegg- SIDE 18 Rejlers vinner rammeavtale - SIDE 20 Nye kraftprosjekter i Åseral - SIDE 22 En nyskapning blant crossover-bilene - SIDE 26 Viktige kontakter i agderkommunene - SIDE 28 Pangstart for partnerskap - SIDE 30 Fra ordfører til gründer - SIDE 31

Her finner du både denne og tidligere utgaver av Agdernæring:

www.agdernering.no

KOMMER I MARS:

EL. REKKEVIDDE OPPTIL 63KM/LADING*

OPPTIL 5 KM/DAG PÅ REN SOLENERGI*

Utstyrsgrad Active Style har bl.a.

15” Aluminiumsfelger • Navigasjon • Ryggekamera • 8” Multimediaskjerm • DAB+ digitalradio • Regnsensor • 6 Høyttalere 2 seter bak • Varme i forseter • Skinnratt • Trådløs lader (krever Qi-kompatibel telefon) • Automatisk klimaanlegg LED matrix hovedlys med AHS •Følg meg hjem lys • 2 stk. ladekabler • Toyota Safety Sense: Automatisk fjernlys Skiltgjenkjenning • Kollisjonsvern med autobrems og fotgjengervarsling• Filskiftvarsling med styringsassistanse L>)C*7-&M(?76,&M."*(.$&G&N(,**8,*6-)(6$,(&G&O$7">6.",-)(6$,(&POHEQ&&G&R(S66*()D##-)(6,$&P=<NLQ&T&0S,&0,(

Kr. 349 900,-*

PrivatLeie: 2 750,-/md*

HYBRID PIONÉR SIDEN 1997!

20 år hybriderfaring • Over 10 millioner solgte hybridbiler • Over 58 000 solgt i Norge Over 77 millioner tonn CO2 spart • Våre mest fornøyde eiere

Utstyrsgrad Active Style har bl.a.

17” Aluminiumsfelger • DAB+ digitalradio • Navigasjon • Regnsensor Ryggekamera • 7” Multimediaskjerm • Head Up Display Toyota Safety Sense: Kollisjonsvern med autobrems og fotgjengervarsling Skiltgjenkjenning • Filskiftvarsling med styreassistanse • Autolys Adaptiv cruise control • Tretthetsvarsler+ mye mer

kr. 334 900,-*

PrivatLeie: 2 490,-/md*

Utstyrsgrad Executive har b.la.

7 Seter • 16” Aluminiumsfelger • Navigasjon • DAB+ digitalradio Autolys • Bi-LED hovedlys • Ryggekamera • Varme i forseter Cruise Control • Elektrisk justerbar korsryggstøtte (fører) • Regnsensor EA(#,&(?*,(&F)#&G&H*.I6,*,(&#.0F7",(*&0,>&H.'*,J46#7""&CK&67>,", Solskjerming i bakvinduer • Head Up Display + mye mer

kr. 373 500,-*

PrivatLeie: 2 550,-/md*

!"#$%&'()#*+&$,-%&./&(,/%.0#%&11&233+4%&5(6)-/7'*&#.00,(&7&*7$$,//%&!88*&9:;<%&=,##,-7>>,"&-7$&-)(7,(,&?*&'()&#@A(,0A"6*,(B&?*,*,0C,()*?(B*.C./()D%&=,##,-7>>,"B$)>,4 kapasiteten til solcelletaket. PrivatLeie: Prius Plug-in Hybrid: Startleie/etabl.geb.: 67 290,- Totalt: 166 290,- Bindingstid: 3 år / 45 000 km. Forbruk blandet kjøring, utslipp CO2 og NOx: Prius Plug-in Hybrid: 0,10 l/mil, 22 g/km, 0,8 mg/ km. Prius: fra 0,30 l/mil, 70 g/km, 16 mg/km. Prius+ Sevenfra 0,41 l/mil, fra 95 g/km Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Vi tar forbehold om trykkfeil.

TOYOTA ARENDAL AS

TOYOTA FLEKKEFJORD AS Trøngsla 4 4400 Flekkefjord Tlf. 38 32 60 60 www.flekkefjord.toyota.no

2

Sørlandsparken, Kristiansand Tlf. 38 05 60 00 www.toyotasør.no

AGDERNÆRING VISER VEI

Skarpnes 4823 Nedenes Tlf. 37 05 80 00 www.arendal.toyota.no

4560 Vanse Tlf. 38 39 63 00 www.farsund.toyota.no

FLERE FAGARBEIDERE ISSN 1501-9705 NR. 1 - MARS 2017 - 19. ÅRGANG *** UTGIVER, REDAKSJON, ANNONSER, UTFORMING OG PRODUKSJON:

REDAKTØRER:

BEINT FOSS beint@gpartner.no - 90 85 02 74 og GUNNAR SKARPODDE gunnar@gpartner.no - 90 17 66 81 H. Wergelands gt. 50B, Postboks 384, 4664 Kristiansand S Telefon 38 02 19 12 Stoff og annonser: post@gpartner.no TRYKK:

ØMERKE ILJ T M

1

64

0

24 Tryk

DISTRIBUSJON:

ksak

POSTEN NORGE

Forsidefoto: Strømsviga industriområde i Mandal FOTO: O. A. NOMEDAL - FOTOFABRIKKEN

Stadig flere oppgaver i det moderne samfunnet krever fagarbeidere for å bli løst tilfredsstillende. Byer og tettsteder som vokser øker behovet for ingeniører, økonomer, arkitekter, lærere, håndverkere osv. Vi blir stadig flere eldre og fagpersonell til omsorgsyrker og helsevesen vil selvsagt bli en ettertrakta faggruppe.

For å sikre den nødvendige kompetansen må det derfor satses mer på yrkesfag i de videregående skolene. Videre må forholdene legges bedre til rette for bedriftene slik at disse kan opprette tilstrekkelig antall lærlingplasse. En viktig forutsening for øket antall lærlingeplasser i håndverksbedriftene er at kampen mot svart arbeid og uverdige arbeidsforhold intensiveres. Store deler av transportoppdragene utføres med underbetalte sjåfører fra Polen og Latvia, mens seriøse håndverksbedrifter sliter i konkurransen med «svarte håndverkere» fra en rekke østeuropeiske land om vedlikehold og renovering av privatboliger.

I Kristiansand arbeides det for å få på plass en «uropatrulje» som kan dra rundt på byggeplassene og kontrollere at alt går riktig for seg. Dette tiltaket, som frontes av Kristiansand Håndverkerforening, kan få bukt med noe av kriminaliteten i byggebransjen og gjøre det lettere for seriøse bedrifter å få private oppdrag.

Viktig er det også at ungdommen tilegner seg de kunnskaper og ferdigheter som etterspørres i arbeidslivet. Det vil være inngangsbilletten til arbeidlivet og medvirkende både til økt likestilling, integrering og sosial utjevning. Kunnskap vil også være avgjørende for hvor godt vi vil lykkes med å skape nye næringer, trygg velferd og utvikle offentlig sektor og privat bedrifter. Derfor er kompetanseheving og kunnskap vårt viktigste verktøy i framtida. En god offentlig fellesskole og rett til utdanning er selvsagt også avgjørende for å sikre muligheter for alle.

Digitalisering og automatisering av oppgaver endrer arbeidslivet og vi må være forberedt på å skifte både yrke og arbeidsplass flere ganger i løpet av livet. Det betyr at vi må bli i stand til å mestre en teknologi i stadig forandring, bytte jobb oftere og – ikke minst; alle må ha muligheter til å lære seg det nye og holde seg kontinuerlig oppdatert. Dette er avgjørende om vi skal unngå å falle ut av arbeidslivet.

––– Får du ikke Agdernæring? Ønsker du å motta bladet – som er gratis – er det bare så sende oss ei melding til post@gpartner.no. Oppgi navn og postadressse (gjerne også firmanavn, e-post og telefon), og vi skal føre deg opp på distribusjonslista. Velkommen som leser!

Agdernæring er tilbake i juni. Har du et tips eller ønsker annonseplass, ta kontakt!

Vi leverer byggetjenester til Glencore Nikkelverk AS – med sterk fokus på sikkerhet, kvalitet og fleksibilitet

KOMPETANSE

3

SATSER PÅ SYSTEMATISK KOMPETANSEBYGGING Glencore Nikkelverk Glencore Nikkelverk sysselsetter omlag 550 personer og handler inn varer og tjenester for 600–700 millioner kroner fra norske bedrifter. Ringvirkningene i agderfylkene er betydelige og ytterligere mer enn 300 årsverk kan knyttes til denne hjørnesteinsbedriften. Hvor mange som har – eller har hatt – sitt utkommet på nikkelverket av Kristiansands og omegnskommunenes innbyggere, vet vi ikke, men det dreier som om et betydelig antall tusen.

Bedriften har utvikla seg fra å være en typisk tungindustribedrift med store utslipp av forurensende metaller, miljøgifter og gass til sjø og luft, til i dag å være en mønsterbedrift med små utslipp og gjennvinning av energi som distribueres til storforbrukere i Kristiansand. Varmegjenvinningsanlegget produsere energi tilsvarende et par tusen husstanders forbruk av elektrisk kraft.

Glencore Nikkelverk er også et av de store nyskapingslokomotivene på Agder og lokalsamfunnet drar fordeler av bedriftes økonomisk vekst og utvikling.

Nikkelverket i Kolsdalen så dagens lys i 1910 da ei gruppe ingeniører og forretningsfolk tok initiativet til å etablere Kristiansand Nikkelrafineringsverksted AS basert på foredling av råvarer fra nikkelgruvene på Agder.

Den velkjente bedriften, i dag registrert som Glencore Nikkelverk AS, har i mange av disse åra vært en av landsdelens viktigse opplæringsplasser og har uvurderlig betydning for fagopplæringa.

Kompetanseprisen 2016 Statsminister Erna Solberg var til stede.

Det samme var NHO-sjef Kristin Skogen Lund, ordførere fra hele Agder, fylkesmannen i Agder, fylkesordførere, sentrale og lokale tillitsvalgte i LO, næringslivsledere, stortingspolitikere og lokale politikere. Alle var de til stede da Glencore Nikkelverk fikk Agderings kompetansepris for 2016.

Mer enn 100 av landsdelens virksomheter var blitt vurdert. Blant de vurderte nominerte juryen fire bedrifter til kompetanseprisen: Hennig Olsen Is, Benteler Automotive Farsund, Nymo Grimstad og Glencore Nikkelverk.

I juryens begrunnelse for å tildele Glencore Nikkelverk prisen heter det: - «Glencore Nikkelverk har over tid gått fra å være en tradisjonell industriarbeidsplass til i dag å framstå som en aktiv utdanningsbedrift. Bedriften er en av de største bidragsyterne innen yrkesfagsutdanningen på Agder».

– «Prinsippene for Nikkelverk Business System (NBS) beskriver en systematisk og strukturert arbeidsmetodikk som omfatter alle arbeidsprosesser.

- «Glencore Nikkelverk har sterkt fokus på kontinuerlig forbedring i alle ledd, med klare mål om både effektivisering og helse, miljø og sikkerhet».

- «Glencore feirer sine suksesser og deler sine suksesshistorier som et element i sin kulturbygging».

- «Bedriften viser samfunnsansvar gjennom et tett samarbeid med Universitetet i Agder».

- «Glencore nikkelverk bidrar gjennom strategisk ledelse og kompetanseutvikling til å nå visjonen om det grønne skiftet. Nikkelverket har nylig utviklet en prosess for kobberelektrolyse som setter en ny standard for energibruk».

AGDERNÆRING VISER VEI

FOTO: ANDERS MARTINSEN

GLENCORE NIKKELVERK

IA-prisen 2014 ble til nye båter på bedriftshyttene Kompetanseprisen er ikke den eneste prisen Glencore Nikkelverk AS har mottatt de siste åra. I 2014 ble bedriften tildelt IA-prisen for inkluderende arbeidsliv.

Inkluderende Arbeidsliv (IA) er et samarbeidsprosjekt mellom partene i arbeidslivet og staten. Det relativt høye sykefraværet i Norge skal reduseres og avtalen skal motvirke at arbeidstakere blir varig støtt ut av arbeidslivet eller for tidlig pensjonert. Den første IA-avtalen ble undertegna ved nikkelverket allerede i 2001.

Arbeidet med IA skjer gjennom et nært samarbeid mellom bedriftshelsetjenesten, HR-avdelinga og hovedverneombudet. Som en takk til de ansatte for innsatsen med IA-arbeidet, bevilga ledelsen 150.000 kroner til nye båter på bedriftshyttene på Krossholmen.

På Nikkelverket er det blitt arbeidet systematisk gjennom mange år med å følge opp intensjonene i IA-avtalen.

Blant gjennomførte tiltak kan nevnes: - Oppretta egen stilling med ansvar for informasjon og oppfølging av bedriftens sjukemeldte.

- Månedlig møte/lunsj med langtidssjukemeldte for kontakt og oppfølging.

- Egen serviceavdeling for midlertidig omplassering ved plager, men også permanent omplassering ved kroniske plager som alternativ til uførepensjonering.

Også andre avdelinger tar i mot midler-

tidig omplassering, blant annet hovedlager og tegnearkiv.

- Senioravtale og tilrettelegging for å hindre tidligpensjonering.

- Eget kontor hvor ansatte kan uføre forefallende kontorarbeid.

- Fraværssamtaler med ansatte som har hyppig fraværstilfeller siste tolv måneder.

- Egen avtale med «Bedrifts og personalpsykologi» - Egen avtale med «Raskere frisk» for veiledning ved muskel og skjelettplager.

- Eget velutstyrt trimrom for forebygging og trening.

- Arbeidet med IA-avtalen skjer i nært samarbeid mellom bedriftshelsetjenesten, HR-avdeling og hovedverneombud.

- Høy gjennomføringsgrad og god kvalitet i fagopplæringa.

- Lærlingeklausul for innleiefirmaer.

NHOs hederspris for 2015 i 2015 fant NHO Agder nikkelverket verdig til en hederspris for bedriftens mangeårige satsing på lærlinger og etter- og videreutdanning av ansatte. Prisen ble overrakt ved en offisiell tilstelning.

NHO Agder sa i sin begrunnelse at bedriften utmerker seg blant annet ved: - Gode planer for intern- og fagopplæring.

- Stabilt og forutsigbart høyt antall læreplasser.

- Fokus på jenter og teknologifag.

- Elev- og læreplasser til fireårig løp, tekniske og allmenne fag (TAF).

- Fagutdanning for egne ansatte uten fagbrev eller til fagbrev nr 2.

Nikkelverket har i dag ca. 40 lærlinger fordelt på mellom ti og tolv ulike fag. I tillegg kommer ansatte som tar fagbrev gjennom praksiskandidatordninga og ved videutdanning på teknisk fagskole eller ingeniørutdanning.

Regjering, storting og lokale myndigheter har gjennom langt tid oppmuntra til og lagt forholdene til rette for at både bedrifter og offentlige virksomheter og institusjoner skal øke inntaket av lærlinger.

HR-direktør Agnete Rieber-Mohn sa ved utdelingsseremonien at dette var en pris først og fremst til instruktører, fagansvarlige, ledere og medarbeidere som bidrar til at lærlingene får en god fagopplæring og et fint møte med arbeidslivet.

I dag dreier veldig mye seg om kompetanseproduksjon, og satsing på lærlinger er en viktig del av Glencore Nikkelverks samfunnsansvar og rekrutteringsarbeid».

– Nikkelverket er til de grader fortjent en slik utmerkelse, og det er både med respekt og glede vårt opplæringskontor gir full støtte til denne utmerkelsen til en ansvarlig bedrift, som ikke minst er med på å bygge Kristiansand, nabokommunene og regionen gjennom sitt samfunnsansvar, uttalte representanten for Opplæringskontoret for industrifag.

KOMPETANSE

5

2 01 6

OPPLÆRINGSKONSULENT INNTIL 50 % Helse og oppvekst / service og samferdsel ARBEIDSOPPGAVER Rekruttering, oppfølging og formidling av lærlinger Oppfølging av medlemsbedrifter og skaffe nye lærebedrifter Delta på instruktørkurs og samlinger med lærlinger og bedrifter Formidle og informere om de ulike fagene inn i skolene Nettverksjobbing på tvers av alle leddene internt og eksternt

STOLT VINNER AV

AGDERINGS KOMPETANSEPRIS 2015

KVALIFIKASJONER Jobber godt både selvstendig, og i lite team Liker å være på farten i bil, og liker å jobbe med ungdom God på relasjonsjobbing overfor både skole og næringsliv Gjerne erfaring fra helsefag eller arbeids-/inkluderingsbedrift God på ulike dataverktøy, strukturert og gode samarbeidsevner Vi tilbyr fleksibel arbeidstid, lønn etter avtale og utfordrende arbeidsoppgaver. For info, kontakt daglig leder Odd-Inge Johannessen på tlf 416 12 565.

Søknad sendes til soknad@fagoppsor.no

Søknadsfrist: 20. mars 2017

Følg oss på: Fagopplæring Sør

ÅRETS HEDERSPRIS FRA NHO AGDER Norconsult En komplett rådgiver med bredt sammensatte fagmiljøer

2014

IA-PRISEN

Norconsult deltar med kompetanse og tankekraft i spennende prosjekter både i Kristiansand og i resten av landet.

Norconsult AS, H. Wergelands gate 27, 4612 Kristiansand, Tel. 38603460

6

AGDERNÆRING VISER VEI

En lærling er en ung, motivert medarbeider!

Har du plass til en?

Vil din bedrift vite mer om det å ta inn en lærling? Kontakt Vest-Agder fylkeskommune v/ fagopplæringssjef Kai Tore Flottorp på tlf. 928 12 829

Den ekstra kraften, en motor i prosjektet. Som øker farten, finner løsningene og får flere til å jobbe bedre sammen. Som bidrar med kompetanse og en visjon om hvordan saker og ting kan forbedres.

Hos oss møter du spesialiserte ingeniører med bredde, spisskompetanse og ikke minst energi som skaper resultater! Vi kaller det Energized Engineering – det får du hos Rejlers. rejlers.no

KOMPETANSE

7

Lærl Arbeidsledigheten i Norge stiger, og spesielt unge arbeidssøkere sliter med å finne sin plass i arbeidslivet.

En måte å bøte på denne situasjonen er å ta et krafttak for å skaffe tilstrekkelig antall lærlingplasser både i private og offentlige virksomheter. Videre er det viktig at foreldre og skole oppfordrer ungdom til å velge praktiske fag som studieretning i den videregående skolen.

Det er fylkeskommunene som har det lokale ansvaret for at det er tilstrekkelig antall yrkesfaglige studieretninger tilgjengelig og at det er lærlingplasser nok for dem som velger en slik karriereveg.

Men det er de sentrale myndigheter som må trekke opp hovedlinjene og sørge for at det stilles midler til rådighet både for de som har det lokale ansvaret for skolene og at næringslivet ønsker å øke inntak av lærlinger.

Og; det er ikke nok med flotte taler ved skoleavslutninger og festlige anledninger eller foran stortingsvalget...

Lærlingplasser viktigere enn noen gang Hvert eneste år er det ca. 8.000 ungdommer som ikke får læreplass i bedrift samtidig som det er vanslekig å skaffe faglært arbeidskraft innen flere fagområder.

Det er derfor viktig å legge forholdene til rette for næringslivet slik at det blir mer attraktivt å opprette lærlingestillinger i bedriftene. Skal vi løse framtidas samfunnsoppgaver og sikre verdiskaping i åra som kommer, må flere unge velge og fullføre utdanning innen yrkesfag.

Det er økende behov for fagarbeidere både i privat og offentlig sektor og det er viktig at slik arbeidskraft er tilgjengelig.

Fag/svennebrev er etterspurt utdanning i mange bedrifter og på landsbasis meldes det om mangel på fagarbeidere i byggebransjen, elektrobransjen, industriell produksjon og en rekke andre områder.

For å sikre rekruttering til de praktiske yrkene er det viktig med et løft for yrkesfagene og man må sikre at utdan-

AGDERNÆRING VISER

linger ninga gis et innhold der praktiske og teoretiske fag oppleves meningsfylt. Det er også nødvendig å øke anseelsen og omdømmet til fagutdanning slik at foreldre anbefaler dette for sine barn.

Både foreldre og ungdom må gjøres kjent med hvilke muligheter og fordeler et yrkesfag har. Ikke mange er klar over at det er mer enn 150 yrker å velge blant som fører fram til fag- eller svennebrev.

De aller fleste kommer seg raskt ut i jobb og man får dessuten lønn i læretida. De fleste yrkesfag gir mange muligheter til mer utdanning, bygge videre på fagbrevet og få studiekompetanse til høyere utdanning, mesterbrev ellerfagskole. Med et mesterbrev står en sterkt dersom en ønsker å starte egen bedrift.

Det er viktig å fortsette løftet for yrkesfagene gjennom å øke antall lærlingplasser, øke lærlingtilskuddet, øke satsinga på yrkesfaglærere, samt skjerpe krav til bruk av lærlinger i offentlige anbud. Yrkesretting av fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogrammer må videreføres slik at elevene får en mer yrkesrelevant undervisning i disse fagene.

Men det er ikke enkelt for 16-åringene å bestemme seg for veien videre når det gjelder yrke og utdanning. Det er også vanskelig for foreldre og foresatte å gi råd når det gjelder yrkesval. En ting er imidlertid sikkert, for samfunnet er det viktig at nok ungdom velger yrkesfaglig utdanning. Fagbrev/mesterbrev er like viktig som en master!

Søknadsfristen for å søke videregående skole nærmer seg, og mange ungdommer på Agder skal i de neste par månedene bestemme seg for hvilket utdanningsprogram de skal velge. Det er et viktig, men også et vanskelig valg for mange. Både studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram gir den enkelte mange spennende muligheter.

Lærlinger gir bedriftene et løft De aller fleste norske lærebedrifter synes lærlingordningen er en god måte å rekruttere ansatte på, og flertallet ansetter lærlingene når læretida er over. Utdanningsdirektoratet har undersøkt hva norske bedrifter mener om lærlingordninga og hva som kan gjøres for at flere bedrifter tar inn lærlinger. Undersøkelsen viser også at det er lite som skiller bedrifter med lærlinger fra de som ikke tar inn lærlinger. Halvparten av bedriftene uten lærlinger sier at de kan tenke seg å opprette lærlingeplasser. Det viser at det er et stort potensial for å få flere bedrifter med i lærlingeordninga.

Mulighetene er kanskje størst i de bransjene hvor fagopplæringa står

VEI

VIKTIGERE ENN NOEN GANG

svakest, som handel, samferdsel og helse og sosial.

Opplæringskontorene er viktige De fleste lærebedriftene er medlem av et opplæringskontor og mener slikt medlemskap er medvirkende til at de tar inn lærlinger og at medlemskapet gir en garanti for at opplæringa blir faglig forsvarlig. Økonomisk støtte fra fylkeskommunen er også viktig for å rekruttere lærlinger.

En viktig oppgave framover vil derfor være å bidra til å få ungdom inn i utdanningsretninger som gir de fagfolk arbeidslivet etterspør og det må unngås at elever velger feil i forhold til hvor det blir ledige jobber.

Opplærlingskontorene kan gi råd om hvilke studieprogram som vil utdanne ettertrakta arbeidskraft i framtida. Ett område som stadig etterspør mer faglært arbeidskraft er helse og omsorg og disse yrkene vil bli sikre arbeidsplasser i framtida. Det samme gjelder de fleste byggfagene.

Kampen mot svart arbeid er biktig i arbeidet for fler lærlinger De seinere år har bygg- og håndverksbransjen mista store deler av de private vedlikeholds- og rehabiliteringsarbeidene til arbeidsinnvandrere. Hovedårsaken er at mange utenlandske «håndverkere» opererer i det svarte markedet. Det betales i stor utstrekning hverken norske lønninger eller trekkes skatt, innberettes arbeidsgiver- eller merverdiavgift. Dette har ført til en usikker framtid for håndverksbransjen som i dag gjerne tenker seg om flere ganger før de tar inn lærlinger.

De sentrale styringsmaktene ønsker å skaffe flere unge læreplass og har skjerpa regelverket for offentlige anskaffelser.

Når det offentlige har store oppdrag ute på anbud, må bedriftene i flere bransjer ha lærlinger for å kunne inngi anbud. I dag er det slik at det offentlige kan kreve at bedrifter har lærlinger for å vinne et offentlig anbud. Nå foreslås dette endra slik at det offentlige skal kreve dette og at det skal være lærlinger tilknytta de konkrete prosjektene. Det betyr at bedrifter ikke kan vinne anbud uten å bruke lærlingordninga aktivt.

Kravet om å ha lærlinger gjelder både norske og utenlandske bedrifter. Tidligere kunne norske bedrifter som tok sitt samfunnsansvar for opplæring av framtidige fagarbeidere, tape kontrakter til bedrifter som ikke tok det samme ansvaret.

Denne regelendringene er spesielt viktig for byggebransjen som har kjempa

KOMPETANSE

mot useriøse aktører som vinner anbud på pris, men som ofte ikke opprettholder kvaliteten. Offentlige anskaffelser står for over 40% av den total byggevirksomheten i Norge. Kravet om å ha lærlinger ved offentlige kontrakter, er også et ledd i en strategi mot arbeidslivskriminalitet. Det skal bli enklere å være seriøs og vanskeligere å være kjeltring og useriøs. Kravet om å ha lærlinger gjelder foreløpig kun i bransjer hvor det er behov for læreplassert.

GRIM Multiconsult er et av Norges ledende miljøer innen prosjektering og rådgiving. Med røtter tilbake til 1908 har selskapet hatt en sterk innvirkning på Norges utvikling og økonomiske vekst.

I Kristiansand har man vært etablert siden 1947. Selskapet har vært involvert i alt fra den tidligste kraftutbyggingen i indre Agder til den nye E-18 mellom Arendal og Tvedestrand.

Ved hjelp av 2300 dyktige medarbeidere fra Kristiansand i sør til Longyearbyen i nord tilbyr Multiconsult flerfaglig rådgiving, design, prosjektering, arkitektur, prosjektoppfølging, ledelse, verifikasjon og kontroll. På Sørlandet har Multiconsult blant annet et team som arbeider spesielt med by- og arealplanlegging og utredningsarbeid.

Teamet består av Frans-Arne Stylegar og Alf Petter Mollestad.

Begge har solid og bred erfaring innenfor rådgivning, oppdrags- og prosessledelse av reguleringsplaner, by- og stedsutvikling samt utarbeidelse av arealplaner.

Begge har svært gode kunnskaper om formelle prosesser og kontakt med berørte parter og offentlige myndigheter.

Arbeidsoppgavene er allsidige og varierte, fra mindre endringer av reguleringsplaner, til større utviklingsoppgaver som blant annet på Grim. Stylegar har lang og bred erfaring innenfor kulturminnevernet, og han har bl.a. vært sentral i arbeidet med kulturminnestrategi for Vest-Agder fylkes kommune, strategi for de historiske sørlandsbyene, strategi for uthavnene på Sørlandet m.m.

Multiconsult har i samarbeid med LINK Arkitektur startet arbeidet med å transformere det tidligere industriområdet på Grim i Kristiansand. En gang i tiden var Grim den største bondegården i distriktet, og der boligfeltene nå ligger tett i tett, gikk byborgernes kyr den gang og beitet fredelig. Men Grim var også ramme rundt en av de første – og mest varige – industrisatsingene i Kristiansand. For da Christianssands Møller la inn årene i 2008, hadde det vært mølledrift sammenhengende i over 350 år på Grim. I årene som kommer, skal det skrives et helt nytt kapittel i den tradisjonsrike mølleeiendommens historie: Et nytt områdesenter med butikker og boliger skal utvikles.

–F TI

PÅ ROSINGS KART over Kristiansand fra utenfor byen, men møllene er på plass.

Kort tid etter at Kristiansand ble grunnlagt i 1641, fikk byen gården Grim i gave fra selveste kong Christian Kvart. I gavebrevet het det også at det skulle bygges to kornmøller ved Grimsbekken. På den måten ville kongen

Frans-Arne Stylegar (t.v.) og Alf Petter Mollestad utgjør Multiconsults team i Kristiansand innen by- og arealplanlegging og utredningsarbeid FOTO: BJØRN ANDRESEN, MULTICONSULT

FRA KONGEGAVE IL MODERNE BYDEL

1781 var Grim fremdeles en landlig idyll UTSNITT AV KART I RIKSARKIVET

MØLLA PÅ GRIM er et landemerke i Kristiansand. Multiconsult arbeider med et stort byutviklingsprosjekt på den tidligere mølletomta og eiendommene rundt.

ELDRE FOTO TILH. CHRISTIANSSANDS MØLLER AS

forsikre seg om at den nye byen skulle være forsynt med nok mel til brødbakst.

Dessuten skulle borgerne i Kristiansand ha rett til å holde kyr på Grim, og de fikk lov til å hente ved til oppvarming i Grims utmark, dvs. i Baneheia.

«Grim var Christian den 4.s gave til byens innbyggere. Her kom også Kristiansands første industrivirksomhet – møllene – til å ligge.»

Grims møller skulle vise seg å bli en svært viktig inntektskilde for byens myndigheter, og var enerådende i lang tid. Først rundt år 1800 fikk møllene på Grim konkurranse – blant annet fra en stor og den gang moderne vindmølle som kjøpmann Heyerdahl lot bygge midt på torvet i byen!

LANGE TRADISJONER På selve Grim ble det ikke dyrket korn; det ble enten dyrket andre steder i distriktet eller importert fra Danmark. Og ettersom Grim og møllene lå under byens administrasjon, mens bøndene som produserte kornet tilhørte Oddernes herred, var det en nokså byråkratisk affære å få malt sitt korn til mel.

Bonden måtte først troppe opp på

«Hovedconsumtionscontoret» ved Gravane for å få mølleseddel og betale «consumtions-» og «Stempelafgift», så på magistratskontoret og betale møllepenger og deretter innom «Consumtionscontoret» øverst i Markens for å vise frem både seddel og korn for underbetjenten der, som så innførte mengden i sin protokoll. Først da kunne man ta turen opp til Grim og få kornet malt. Til slutt måtte den stakkars bonden eller handelsmannen igjen innom «Consumtionscontoret» for å vise frem mølleseddelen på nytt, denne gang sammen med det ferdige melet, som først da kunne selges.

FRA INDUSTRI TIL BOLIG Etter hvert overtok den rike familien Mørch møllene, som da vare blitt tre i tallet. De lå ved Møllevannet, der mølla ligger i dag og ved bryggeriet. Med Peder Mørch og etterkommerne hans kom det ny fart i industrivirksomheten på Grim.

Bryggeriet ble etablert i deres tid, og det samme gjorde et bomullsveveri ved Møllevannet.

Senere kom det andre eiere inn i bildet, og under navnet Christianssands Møller A/S utviklet bedriften seg til en stor og veldrevet hjørnestein i byens industri. Den monumentale mølle nr. 1, som er og skal forbli et landemerke på

Grim, ble oppført i 1901, etter at en brann hadde ødelagt den gamle møllebygningen. Mølle nr. 1 var svært moderne for sin tid, og proppet med tysk maskinteknologi.

«I årene som kommer skal Grim Torv få nytt liv og utvikles til et levende bymiljø med bolig, handel, kontor og bevertning.»

Da møllevirksomheten i Kristiansand ble nedlagt for godt i 2008, hadde industrien på Grim for lengst fått selskap av folk og hus – så mange at Grim ikke lenger var bymark, men bydel. Tettbebyggelsen oppstod fra slutten av 1800-tallet, men virkelig fart i boligbyggingen på Grim ble det først i årene etter 2. verdenskrig, da Møllevannet ble tappet ut og det ble anlagt boligfelter der vannet hadde ligget.

Den tidligere mølletomta går en spennende fremtid i møte, sammen med naboeiendommene på Grim Torv. Stedet skal få nytt liv og utvikles til et levende bymiljø med en god miks av bolig, handel, kontor og bevertning.

ELECTRIC CITY AGD – ET FELLESPROSJ – Agder vil sitte på halvparten av Norges kraftoverskudd i 2020. Vi må tørre å ta den ledige posisjonen som «Electric City» i Europa.

Agder har egenskapene som skal til. Electric City Agder vil kunne posisjonere og synliggjøre regionen internasjonalt og enkelt formidle egenskapene til regionen», sier Peder Nærbø i Bulk Infrastructure.

DATALAGRINGSSENTERET N01 Campus på Støleheia i Vennesla.

Kraftoverskudd – kronjuvelen Ved inngangen til 2017 samla næringslivet i Agder seg på Agderkonferansen under tematikken «Vekstkraft». Et av temaene som ble diskutert her var grønne løsninger, smarte lokalsamfunn og hvilke muligheter som finnes innenfor det grønne skiftet. Statsminister Erna Solberg og NHOs Kristin Skogen Lund var der sammen med en rekke profiler fra næringslivet, herunder også Peder Nærbø fra Bulk Infrastructure.

– I ei tid hvor det letes etter nye næringer som kan skape utvikling av arbeidsplasser, investeringer og aktivitet, bør vi

se på området hvor agderregionen har sitt sterkeste fortrinn. Kraftoverskuddet er kronjuvelen i Agder, sier Nærbø til Agdernæring.

Framsnakke fortrinn Nærbø har i snart seks år jobba med utvikling av det som kan bli verdens største datasenterpark på fornybar energi, N01 Campus i Vennesla, og er overraska over hvor lite framtredende Agders unike posisjon med tanke på kraftoverskudd er.

– Har vi glemt det i takt med økte oljeinntekter?, spør han. – Jeg vet ikke svaret, bare observerer og ser behovet for å fram-

snakke det regionen kan by på, fortsetter Nærbø.

Apple og Facebook har lagt sine datasentre til Danmark og en ytterligere stor aktør er på vei dit. Selv etablerte Bulk Infrastructure seg på Støleheia med bakgrunn i dette; fornybar kraft, kraftoverskudd, kjølig og stabilt klima, tilgang på viktig infrastruktur som havn, jernbane, internasjonal flyplass, veier og universitet, sammen med stabile politiske forhold og lav spotpris på kraft. I 2016 fikk selskapet installert to trafostasjoner på Støleheia tilrettelagt for en kapasitet på 2x100 MW. – Dette sier noe om mulighetene som finnes her, fortsetter Nærbø engasjert.

Tar krafta i bruk Regjeringas ekspertutvalg for grønn konkurransekraft la høsten 2016 fram sin rapport hvor de trekker fram at omstilling og grønt skifte ikke skjer gjennom noen få store beslutninger som endrer alt; det skjer gjennom tusenvis av små beslutninger på alle nivåer i samfunnet og norsk næringsliv oppfordres til å bidra.

– Næringslivet står etter min mening helt sentralt for å skape omstilling og vi i Bulk ønsker å være en pådriver i det grønne kappløpet. I november 2016 inviterte vi derfor til «Bulk Race Day» på Hunsfos hvor vi løfta fram disse mulig-

– VI MÅ FRAMSNAKKE det regionen kan by på, mener Peder Nærbø i Bulk Infrastructure.

AGDERNÆRING VISER VEI

DER JEKT Vi leverer

hetene. I etterkant har vi arbeidet videre med prosjekter som etter hvert kan bli bedrifter innen datalagring, elektrifisering av transportsektoren, resirkulering og landbruksbasert, storskala veksthus. Vi tar krafta i bruk lokalt – og skaper arbeidsplasser her!

prosjekter og elektrifisering av nyttetransport.

– Framtidas infrastruktur vil stille krav til sensorer, styringssystemer på en felles digitalisert plattform og integrasjon.

Da er det viktig å ta i bruk de virkemidlene som finnes, fortsetter Nærbø.

Hvordan?

Kollektivt bidrag

– Men hva skal til, og hvordan gjør vi det?

– Mange steder i landet snakkes det om smarte byer og grønne løsninger, men så langt finnes det få eksempler på mer enn enkelttiltak. Skal «Electric City Agder» bli noe mer enn små, frittstående enkeltprosjekter er det behov for å tenke større og se på hvilke overgripende strukturer og infrastruktur som må på plass. I Electric City Agder bør vi strekke oss etter helelektrisk transport til lands og til vanns, sørge for tilstrekkelig ladestrøm for skip og hurtiglading av kjøretøy for å nevne noe, mener Nærbø.

Han mener offentlige institusjoner og myndigheter kan og bør støtte opp under en slik felles satsing. Noen stikkord her er krav til utslippsfri transport, støtte til infrastruktur som ladekapasitet og Enovas støtte til landstrøm-

Nærbø mener det er på tide med kollektiv oppvåkning.

– Ved å utvikle «Electric City Agder» kan vi sammen ta en posisjon og synliggjøre regionen internasjonalt. Alle kan bidra. Store og små næringslivsaktører, lærere, skoleelever, journalister, taxisjåfører, universitetsansatte, studenter og offentlige ansatte kan begynne med å snakke om Electric City Agder, både nasjonalt og internasjonalt. Dette er vårt felles prosjekt, argumenterer han.

– Min store drøm er å lande på Kjevik flyplass og bli møtt av et gigantisk skilt hvor det lyser mot oss «Welcome to Electric City Agder». Da er det ikke lenger tvil om hvor man har kommet, hvilke fortrinn som finnes her, eller at regionen har folk til å håndtere denne type virksomhet, avslutter en engasjert Peder Nærbø.

Prosjektering elektro Prosjektledelse HMS - drift av byggeplass Montasje av elektroinstallasjoner og svakstrøm/IKT/sikkerhet til Bulk Eiendom på Støleheia

www.oneco.no

Datalagring

13

SAM EYDE VGS

Aust-Agders største videregående skole Sam Eyde vgs er Aust-Agders største videregående skole.

Første byggetrinn med fem bygninger og en totalkostnad til 650 millioner kroner sto ferdig til bruk høsten 2012.

Den nye skolen skulle i utgangspunktet erstatte Strømsbu videregående, men allerede i 2012 beslutta Aust-Agder fylkesting at også undervisninga ved Blakstad vgs i Froland skulle flyttes til den nye skolen på Myra, og man starta planlegging av et byggetrinn 2. Ønsket om moderne og mer effektive arealer for praktisk undervisning i byggog anlegg, teknikk og industriell produksjon, service og samferdsel var bakgrunnen for vedtaket om å utvide skolen med 5.500 kvadratmeter allerede to år etter at det første byggetrinnet var tatt i bruk.

Vedtaket omfatter en utvidelse med tre fløyer og skal etter planen stå ferdig til undervisningsbruk høsten 2018.

Fløy 1 får to etasjer og skal inneholde verksteder, smørehall og vaskehall med tilhørende birom. Fløy 2 får plass til verksteder i første etasje og garderober og arbeidsplasser for ansatte i andre etasje. Fløy 3 bygges over eksisterende parkeringsplass og første etasje får derfor innvendige bæresøyler for de to øvrige etasjene. Andre og tredje etasje vil inneholde ordinære undervisningsrom, verksteder, servicehaller, byggfaghall, og kontorer.

Det er Norconsult AS som har hatt ansvar for prosjektutvikling og arkitektarbeidene for både byggetrinn 1 og 2.

Etter anbudskonkurranse ble totalentreprisen for grunnarbeidet i byggetrinn 2 tildelt Eivind Gauslå & Sønner AS mens totalentreprisen for bygg gikk til Veidekke AS. Grunnarbeidene, som også inkluderte parkeringsplass, uteområder og turløyper, starta våren 2016. Grunnarbeidene er planlagt ferdigstilt årsskiftet 2017/18.

Uteområdet er får ei kort asfaltert turløype velegna for rulle-skibruker og ei lang turløype med grusdekke. Begge løypene får belysning.

Veidekke starta sine arbeider høsten

2016 og det hele skal stå ferdig til prøvedrift 31. mars neste år og vanlig undervisning skal starte opp når elevene rykker inn høsten 2018.

Byggetrinn 2 har en størrelse på 6.500 kvm og Sam Eyde vgs vil etter utvidelsen få et bruttoareal på 33.150 kvm. Totalkostnaden for byggetrinn 2 er kalkulert til 185 millioner kroner ink. mva.

Skoleanlegget vil etter utvidelsen bestå av totalt åtte bygningskropper gruppert rundt et felles torg som binder det hele fint sammen. Her blir det vrimleområder og kantiner for elever og ansatte. Det hele blir fordelt over fem plan og nybyggene får gangbroforbindelse i 2. etg. inn til eksisterende skolebygg. Adkomsten fra parkeringa vil skje gjennom underetasjen, mens hovedinngangen befinner seg på bakkeplan i etasjen over.

Bygget er delvis integrert med idrettsanlegget på Myra og gir gode muligheter for kroppsøvingsfagene. Deler av skoleanlegget benyttes også i sammenheng med store idrettsarrangementer.

Skolen inneholder videre utleiearealer for fylkets opplæringskontorer for flere av yrkesfagene vil gi gode muligheter for kursvirksomhet.

SAM EYDE VIDEREGÅENDE SKOLE slik den blir seende ut når andre byggetrinn står ferdig neste år. Skolen er Aust-Agders største og vil ha plass til 1400–1500 elever.

ARKITEKT NORCONSULT

SAM EYDE SKOLE

Sam Eyde skole

Leverandør av betongelementene Nedig AS er en elektroinstallasjonsbedrift som er totalleverandør av elektrotekniske løsninger.

Vi holder til i Sørsvanngården på Stoa i Arendal og betjener både privatpersoner og bedrifter.

Tlf. 37 00 23 90

www.nedig.no DIN ELEKTRIKER

www.contiga.no

CONTIGA OG NOR ELEMENT HAR FUSJONERT Nor Element AS er landets største produsent av betongtrapper og er totalleverandør av betongelementer til det norske markedet. Fra nyttår er Nor Element innfusjonert i Contiga.

Contiga har i flere år vært medeier i Nor Element og de tre siste årene eid selskapet 100%. Fusjonen har blitt til som en naturlig prosess etter flere års tett samarbeid.

– Som ett selskap vil vi være enda mer konkurransekraftig og kunne gi våre kunder bedre service og leveringstrygghet, sier adm. dir. i Nor Element AS, Johannes Tofte til Agdernæring.

– Vi skal fortsatt være markedsledende på trapp og balkong og merkevarene «Nor Element-trappen» og «Nor Element-balkongen» vil bestå. For Nor Elements kunder vil det meste oppleves som tidligere og vi skal fortsatt være den foretrukne leverandøren av komplette råbygg på Sørlandet samtidig som vi skal styrke vår posisjon som Norges største og beste trappeleverandør.

Etter fusjonen har selskapet 470 ansatte fordelt på åtte fabrikker plassert på Sørlandet, Østlandet og i Trøndelag. Omsetninga forventes å ligge mellom 900 mill. og en milliard i 2017.

AGDERNÆRING VISER VEI

Sam Eyde vgs

15

Kaifrontene ligger godt skjermet for vær og vind.

God beliggenhet i forhold til støyproblematikk.

Eksisterende og framtidig næringsarealer ligger i samme område.

Havnearealet egner seg meget godt til produksjon, utskipning og service knyttet til installasjoner av fornybar energi offshore eller sanering av utrangert utstyr fra oljebransjen med Maren avfallsanlegg like ved.

MANDAL HAVN PORT OF AGDER

Strømsvika

Totalt 800 meter kaifront med 12 meters dybde.

Kaiarealet har en bredde på 160 meter på det bredeste.

Innerst på vestsiden bygges tømmerkai med 120 meter kaifront.

Gismerøya

Direkte innseiling fra Skagerak med god bredde og dybde.

Havneområdet er tilrettelagt for all form for sjørettet næringsog transportvirksomhet.

ARENDAL

KRISTIANSAND

Lindesnes

Kontakt: Prosjektleder Hans S. Stusvik ✆ 901 05 380 ✉ hans.stusvik@marnardal.kommune.no

MANDAL

Trondheim

Mandal havn – Port of Agder ligger sentralt plassert Bergen i Sør-Norge med direkte innseiling fra Skagerak og Nordsjøen.

Ny E39 er under planlegging og fra Mandal til Stavanger Kristiansand vil den gi en forventet kjøretid Aberdeen 20 minutter.

Edinburgh Belfast

Göteborg Ålborg

Newcastle København

Dublin

16

Oslo

Hamburg London

AGDERNÆRING VISER VEI

CEMO GOURMET AS FLYTTER TIL MJÅVANN Selskapet har valgt å bygge nytt bygg på Mjåvann – CEMO er en spennende virksomhet og vi gleder oss til å leie ut eiendom til denne, sier Roy Gundersen i Mjåvannsparken Eiendom AS, som forvalter 15 bygg i Mjåvann Næringspark like vest for Kristiansand sentrum. Mjåvannsparken Eiendom AS er områdets største utleieaktør på næringseiendom.

CEMO leverer krydderblandinger, spesialkaffe, te og søte fristelser til forhandlere og privatpersoner over hele Norge. Det hele startet på en kjøkkenbenk som en morsom hobby for over 25 år siden. I dag er CEMO en moderne produksjonsbedrift som bygger ny bedrift på Mjåvann.

Kravstore mesterkokker og spesialister innen kjøtt og fisk bruker og anbefaler bedriftens krydderblandinger.

Cemo tilbyr også spesialkaffe fra eget kaffebrenneri, utsøkte eksotiske teblandinger og krydder i spennende gavepakninger – med eller uten firmalogo.

Bedriften er i dag representert i mer enn 400 kjøkkenog gavebutikker.

Under varemerket Cemo Gourmet har bedriften egne butikkkonsepter for både krydder, kaffe og te.

Daglig leder i Cemo Gourmet AS Per Ole Pedersen og produksjonssjef Terje Oksum.

CEMOs visjon er å være Norges ledende leverandør av gode opplevelser.

Se www.cemo.no for mer informasjon.

LEDIGE TOMTER PÅ MJÅVANN Vi har tomter for salg eller skreddersydd bygg til leie Kun 3 tomter igjen

MJÅVANN TOMTEUTVIKLING AS Kontakt Roy Gundersen - tlf. 41 66 90 00

Næringseiendom

17

SØRLANDETS STØRSTE KAIANLEGG

Brikkene faller på plass i Strømsvika Nå bygges Sørlandets største kaianlegg i Strømsvika like øst for Mandal. Ferdig utbygd snakker vi om 800 meter kaifront, og om dybdeforhold og kapasitet til å ta imot de største containerskipene. Store arealer i direkte tilknytting til selve havna, samt 800 dekar næringsareal like i nærheten er allerede regulert. Mye er allerede planert og klart for sine framtidige eiere. Alt dette gir muligheter for næringsetableringer i stor skala i Strømsvika.

– Du må faktisk helt til Risavika i Stavanger eller til anleggene i Oslo for å finne tilsvarende størrelse på kaianleggene, forteller prosjektleder Hans S. Stusvik, til daglig rådmann i Marnardal, til Agdernæring. Han er optimistisk med tanke på ny aktivitet og nye arbeidsplasser: – Ny E39 og ny tilførselsvei til Strømsvika gjør Strømsvika enda mer sentral som havn for virksomheter på Sørlandet.

Ganske kort avstand til jernbane vil også være en fordel for en del virksomheter, og havneanlegget i Strømsvika er uomtvistelig det av de norske havneanleggene som ligger nærmest EU. Nå faller endelig de siste brikkene på plass etter årelang målretta innsats fra mange, fastslår Stusvik.

Offentlig og private aktører i samarbeid Det interkommunale renovasjonsselskapet Maren AS, som har sine anlegg like ved Strømsvika, har siden 2010 arbeidet for å utvikle området både som havn og som næringsarealer. Mandal havn KF har vært en samarbeidspartner både finansielt og som fagressurs på havneanlegg og -drift. Den private entreprenøren

I STRØMSVIKA like øst for Mandal sentrum bygges nå Sørlandets største kaianlegg.

TT Anlegg AS har også spilt en sentral rolle både på eiersida, og ved tilrettelegging og utbygging av arealene. Utviklinga har pågått jevnt og trutt siden 2010. Så ble det kjent at Staten via Landbruksdirektoratet var klare til å gi store tilskudd til utbygging av gode tømmerkaier: – Regionens kommuner har jo også tidligere vært sentrale ved utvikling av Strømsvika og områdene omkring for næringsformål, men når det i 2015 ble klart at landbruksdirektoratet skulle tildele store penger til tømmerkaier rundt om i Norge, mente politikerne at det var på tide å ta et felles krafttak for å sikre planene i Strømsvika det nødvendige tilskuddet, sier Stusvik.

– At politikerne mente alvor så vi når kommunestyrene i Åseral, Audnedal, Lindesnes, Marnardal og Mandal til sammen bladde opp 20 millioner kroner til ei felles tømmerkai! Samtidig etablerte de en tydelig kommunal styringsstruktur for havneanleggene – både for den delen som skulle bli tømmerkai, og for havneanleggene for øvrig – og sammen stilte de seg bak søknaden til direktoratet.

Resultatet er kjent fra media: Landbruksdirektoratet svarte med å bevilge 28

DE PLANLAGTE HAVNEANLEGGENE i Strømsvika med total kaifront på 800 meter, og med bakarealer i inntil 160 meters bredde. Tømmerkaia bygges til venstre (vest) innerst i vika (fra «vinkelen» og innover). millioner kroner til tømmerkaia, og planene realiseres nå.

beliggenhet i forhold til støyproblematikken.

Steineksport

Større verdiskapning i tømmernæringa

Parallelt med utbygging av tømmerkaia bygges industrikaia på østsida ut gjennom et samarbeid med TT Anlegg AS. Det er store steinmasser som sprenges ut og flyttes for å få hensiktsmessige bakarealer til kaianleggene. En del av steinen fylles ut, men mye fraktes bort sjøveien.

– I begynnelsen av februar gikk den første båtlasten på 3.400 tonn. Den var solgt til en entreprenør i Danmark og skal bli havneanlegg der, kan prosjektleder Stusvik fortelle.

– Avtalen med TT Anlegg AS innebærer at de kan selge overskuddsmassen, og den inntekten får ned de totale kost nadene med havneanleggene.

Det er enorme mengder stein som etter planen skal skipes ut; over 1.000 båtlass, eller i overkant av 4,5 millioner kubikkmeter. Resultatet blir store, byggeklare næringsarealer i direkte nærhet til ei svært funksjonell dypvannshavn med direkte innseiling fra Skagerak, godt skjerma for vær og vind, og med gunstig

Utskiping av tømmer fra Lindesnesregionen har til nå skjedd fra Gismerøya, men der er det ganske trangt og tungvint å håndtere tømmeret. At tømmerbilene må kjøre gjennom tettbebyggelsen er også ei utfordring miljø- og sikkerhetsmessig. Det var Landbruksdirektoratet enige i: Søknaden om tilskudd til tømmerkai i Strømsvika var på totalt 30 millioner, og Landbruksdirektoratet bevilga 28 millioner – mer enn 2/3 av den potten direktoratet hadde til slike formål. Utbygginga med kaifront på 120 meter og et kaiområde på ca. 25 dekar skal gi en mye mer effektiv håndtering av tømmeret.

Utskipninga av tømmer fra regionen er beregna til å øke fra dagens ca. 180.000 m3 til ca. 250.000 m3 årlig, og den totale verdiskapning for skogeierne kommer derved opp i ca. 80 millioner kroner pr. år.

AGDERNÆRING VISER VEI

Havneanleggene er bare en del av satsinga De nye havneanleggene gjør de store næringsarealene i området ytterligere mer attraktive. På industriområdet Doneheia har over 30 bedrifter etablert seg på et område på ca. 250 dekar, og der begynner det nå å fylles opp. Området Jåbekk er vesentlig større med ca. 800 dekar ledig, med god plass til mange og store virksomheter. Én virksomhet som skal legges til Jåbekk er f.eks. det nye fengselet i Mandal med 100 soningsplasser, men det er nok likevel næringer med behov for sjøadkomst som området er helt ideelt for: – Vi tror satsinga i Strømsvika med de omliggende næringstomtene treffer godt i forhold til f.eks. produksjon, utskipning og service knytta til installasjoner av fornybar energi offshore, eller sanering av utrangert utstyr fra oljebransjen. Vi har rett og slett store forventninger til den videre utviklinga i Strømsvika og de omliggende næringsområdene, med ny aktivitet og nye arbeidsplasser til nytte for hele regionen, avslutter prosjektleder Stusvik.

Næringseiendom

19

Froland kommune Frolandsveien 995, 4820 Froland Telefon 37 23 55 00 E.post: post@froland.kommune.no

www.froland.kommune.no

Når nærhet, trivsel og fellesskap er viktig Froland kommune sentralt i Aust-Agder rett nord for Arendal og Grimstad, og er et bindeledd mellom kysten og innlandet. Froland kommune har ca. 5800 innbyggere, og har de siste årene vært blant de raskest voksende kommunene i Agder.

Kommunen har godt utbygde skoler og barnehager og gode omsorgstjenester, foruten et rikt kulturliv med mange og spennende tilbud for alle.

Kommunen er særlig godt rustet med gode utendørs og innendørs anlegg for kultur og idrett.

Næringslivet i Froland er allsidig og variert, med mange arbeidsplasser innen skogbruk, bygg og anlegg og offentlig sektor.

REJLERS VIN MED HELGE Helgeland Kraft AS Nett har inngått langsiktig rammeavtale med Rejlers Norge for konsulent- og ingeniørtjenester for distribusjonsog regionalnett.

Kontrakten gjelder for to år, med opsjon for ytterligere ett pluss ett år, og har en verdi på opp mot seks millioner kroner.

– Rejlers Norge har hatt flere oppdrag for Helgeland Kraft og vi ser på den nye rammeavtalen som nok en tillitserklæring. Vi er svært fornøyd med at Helgeland Kraft valgte Rejlers som eneste leverandør av denne type tjenester. Dette viser at Rejlers har en anerkjent kompetanse innenfor utredning og prosjektering av nettrelaterte anlegg, samt ulike analyser innenfor samme område, sier Kjell Myrann, divisjonssjef i Rejlers Norge, til Agdernæring.

Avtalen innebærer blant annet levering av tekniske konsulenttjenester innen: • Prosjektering av linje, kabelanlegg og nettstasjoner • Konsesjonssøknad og melding av nettanlegg 66/132 kV • Nettanalyser og konsekvensutredninger

• •

Prosjektering av bygg Miljø, geologi, geoteknikk, samt arkeologikompetanse for bruk i prosjekter og utredninger.

Investerer 200-250 mill. kr.

– Helgeland Kraft AS NETT har planlagt årlige investeringer på ca.

200–250 millioner kroner fram til 2020, og har i den forbindelse løpende behov for innleie av konsulent- og ingeniørkompetanse relatert til drift- og vedlikeholdsprosjekter.

Hovedmålet med rammeavtalen som nå inngås med Rejlers er å sikre oss tilgang til nødvendig og høy kompetanse, samt effektivisere arbeidsprosesser rundt kjøp av slike tjenester. Helgeland Kraft er nå svært fornøyd med å kunne jobbe tett mot en aktør med dedikerte ressurser over lang tid. Dette mener vi vil gi oss gevinster på lang sikt.

Rejlers har i konkurranse med ni andre høyt kvalifiserte leverandører vist seg å være den beste ut fra våre vurderingskriterier. Vi ser fram til ett godt samarbeid, sier Tommy Thrana, innkjøpssjef Helgeland Kraft.

Kommunesenteret Osedalen er i dag en spennende møteplass med mange gode tilbud og spennende butikker.

Hjertelig velkommen både som etablerer og innbygger til Froland kommune Ta gjerne kontakt med kommunens ordfører eller rådmann På tlf. 372 35 500, e-post: post@froland.kommune.no, eller besøk oss på hjemmesiden

Årets viktigste møteplass for eiendomsbransjen på Sørlandet

www.froland.kommune.no Ove Gundersen Ordfører

Willy Hægeland rådmann

5. april kl. 09.00 til 15.00 på Clarion Ernst Hotel Påmelding: www.ek17.no

20

AGDERNÆRING VISER VEI

NNER RAMMEAVTALE ELAND KRAFT Helgeland Kraft

produserer fornybar energi og utvikler strømnettet til hele Helgeland. I tillegg selger selskapet strøm til husholdninger og bedrifter i hele Norge. Selskapet forvalter 7.800 kilometer linjer, og 45.000 kunder får tilført strøm fra Helgeland Kraft. Helgeland Kraft har 296 ansatte og har hovedkontor i Mosjøen.

Se også www.helgelandkraft.no

Rejlers

– VI ER SVÆRT FORNØYD med at Helgeland Kraft valgte oss, sier divisjonssjef i Rejlers Norge, Kjell Myrann, som her gratuleres av Tommy Thrana fra Helgeland Kraft. Fra venstre: Torstein Valla, Magne Grytå og Tommy Thrana, alle Helgeland Kraft, Kjell Myrann og Frank Erik Fidjestøl fra Rejlers Norge.

Går du med planer om å etablere/ bygge nye lokaler bør du se til Blakstaheia. Vi har nå ca. 100mål ledige næringstomt-arealer igjen på Blakstadheia Industriområde.

Områder for nytt fengsel er nå fastsatt, og vi har begynt med planlegging for best mulig utnyttelsen av de siste ledige tomteområdene.

De ledige tomtene ligger i fremkant av fengselet og ut mot

er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene bygg og eiendom, energi, industri og infrastruktur. Konsernet omsatte i 2016 for 2,3 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. Rejlers har 2.000 medarbeidere i Norden hvorav ca. 380 i Norge.

Se også www.rejlers.no

FV42. Tomtene egner seg både som kontorer, salg, og lagerplass, og ligger i ett ekspansivt miljø. 150 nye arbeidplasser er allerede i komminga + 200 nye arbeidsplasser i forbindelse med fengslet.

Industriområdet har en sentral beliggenhet både i forhold til Froland og Arendal. I tillegg får du en fantastisk flott kommune å samarbeide med videre med særdeles gode servicetilbud.

B L A K S TA H E I A N Æ R I N G S PA R K A S Trond Østereng Mobil 90 87 66 35- trond@ostereng.no

Øystein Gauslå Mobil 90 15 0210 - oystein@egauslaa.no

Næringseiendom

21

GRØNT LYS FOR NYE PROSJEKTER I ÅSERAL Kraftproduksjonen i Åseral har en sentral plass i Vest-Agders energihistorie. Det hele starta i januar 1920, da fylkestinget beslutta å bygge et fylkeskommunalt elektrisitetsverk og ledningsnett for å få strømmen videre til industri og forbrukere.

Vest-Agder Energiverk var dermed stifta, og planene for Skjerka igangsatt. Dårlig økonomi førte imidlertid til at prosjektet ble utsatt i flere år, men i 1930 ble endelig arbeidene satt i gang.

Etter to års byggearbeider var aggregatene på plass, og ved juletider 1932 var anlegget driftsklart.

Prisen var svimlende 6.400.000 kroner......

DET ER STOR AKTIVITET på damprosjektet

JAN TØNNESSEN, konserndirektør i Agder Energi Vannkraft.

Skjerka kraftstasjon Produksjonen starta i 1932.

Inntak Øvre Skjerkevatn Fallhøyde 346 m Tunnellengde 1830 m Samla effekt er 98 MW og midlere årsproduksjon er på 612 GWh. Vannet fra kraftverket renner ut i Ørevatn.

Siden 1932 har Skjerka gjennomgått flere utvidelser. Etterspørselen etter elektrisk kraft økte raskt fra 1930-tallet og det var viktig å skaffe energi til den sterkt voksende kraftforedlende delen av industrien og til de tusen hjem som vart i ferd med å gå over til å bruke elektrisitet til lys og varme.

Oppdemminga av Nåvatn stod ferdig i 1943 med en fallhøyde på 346 meter. 1958 stod nok et byggetrinn på det gamle anlegget ferdig, og dagens aggregater var på plass i 1997.

Kraftutbygginga i indre deler av Agder har lenge hatt stor betydning for utviklinga i mange norske kommuner i form av kjærkomne arbeidsplasser og konsesjonsinntekter.

Nytt aggregat i Skjerka kraftstasjon Da Skjerka ble utvida på 90-tallet ble det lagt til rette for et nytt aggregat, og i løpet av 2017 vil arbeidet med det nye produksjonsutstyret bli igangsatt.

Nye utvidelser starter 2017 Agder Energi fikk nylig konsesjon for opprusting og utvidelse av Skjerkaanleg get.

– Dette er et stort og viktig prosjekt for Agder Energi, sier konserndirektør Jan Tønnessen i Agder Energi Vannkraft til Agdernæring. I tillegg til økt effekttilgang og produksjon i regionen, innebærer prosjektet flere risikodempende tiltak. Åseralkonsesjonen består av følgende fem delprosjekter: Nytt aggregat i Skjerka kraftverk, ny dam Langevatn, ny overføringstunell fra Langevatn til Nåvatn og to nye kraftstasjoner.

AGDERNÆRING VISER VEI

ved Skjerkevatn. Her skal vannstanden etter hvert heves med 23 meter.

– En utvidelse av Skjerka kraftverk gjør at vi kan utnytte vannet bedre. I tillegg er vi i dag sårbare så lenge vi bare har ett aggregat.

Når aggregat nr. to er på plass sikrer vi en større grad av «oppetid» og bedre regule-

FOTO ANDERS MARTINSEN

ringsmulighet i framtida, sier Tønnessen videre. Det nye aggregatet i Skjerka er det første av flere delprosjekter som vil bli realisert. Dette delprosjektet har en investeringskostnad på rundt 300 millioner kroner.

Stor aktivitet i Åseral Det planlegges med en trinnvis realisering og man regner med å starte opp neste delprosjektet i løpet av 2018. Planleg ginga av delprosjektene pågår og disse vil medføre betydelig aktivitet i Åseral over flere år framover.

Det er allerede i dag stor aktivitet i forbindelse med damprosjektet ved Skjerkevatn.

På slutten av året skal dammene ferdigstilles og vannstanden i Skjerkevatn heves med 23 meter.

Økt forsyningssikkerhet I tillegg bygger Agder Energi Nett en sentralnettstasjon på Honna med tilhørende ny forbindelse til Skjerka kraftstasjon. Der er det meste av grunnarbeidet allerede ferdig, og anleg get skal overleveres Statnett høsten 2017.

Hele prosjektet – både utvidelsen av Skjerka-anlegget og bygging av den nye sentralnettstasjonen på Honna – vil føre til mer fornybar energi fra dette området. I tillegg øker det hele regionens forsyningssikkerhet.

Energiforsyning

23

SKJERKAUTVIDINGA BETYR MYKJE FOR ÅSERAL Fredag 3. februar fekk Agder Energi Vannkraft AS (AEVK AS) konsesjon for ny kraftutbygging i Åseral. I ei tid med auka fokus på fornybar energi er det svært spanande å få store kraftprosjekt til eigen kommune.

Datoen vil nok bli hugsa for ettertida. Prosjektet er stort også i landssamanheng. Sidan 2015 har det vore arbeidd med to nye steinfyllingsdammar heilt sør i Åseral.

Dette arbeidet heng saman med det som no vil kome.

ÅSERALSPROSJEKTA (ÅP) BESTÅR AV TRE DELPROSJEKT: - Nytt aggregat i Skjerka kraftverk (Skjerka II).

- Ny tunnel Langevatn – Nåvatn med bygging av to nye kraftverk, Øygard og Kvernevatn.

- Ny dam og auka regulering Langevatn.

Det er undervegs bestemt at Skjerka II skal gjennomførast. Formelt er det konsernstyret i Agder Energi som gjer vedtak om ÅP. Sidan utgangspunktet er strengare damforskrifter må det gjerast noko med dam Langevatn, og i tillegg har delar av

den gamle tunnellen mellom Langevatn og Åsdøl delvis dårleg fjell. Risikoen for at det her kan bli ras og redusert kapasitet blir vurdert som stor. Ordføraren er dermed overtydd om at prosjektet ved Langevatn kjem. Bygging av fleire kilometer ny tunnel vil og gje betydelege steinmassar. Samstundes med konsesjonsvedtaket er det gjort ein vilkårsrevisjon (50-års revisjon).

ØKONOMI OG VERDISKAPING Eit samla kommunestyre tilrådde konsesjon på visse vilkår. I tillegg var det forhandla fram ein utbyggingsavtale mellom AEVK og Åseral kommune (ÅK). Kommunen fekk fem millionar til eit næringsfond, og i merknadene frå Olje- og energi departementet (OED) blir UB og næringsfond sett i samanheng. Sett frå ordføraren si side var konsesjonsvedtaket som forventa.

Utbyggingsavtalen kan realisere store verdiar på sikt, og eg skal nedanfor begrunne kvifor.

Infrastrukturbygging er prioritert i Åseral. I alle samanhengar vurderer vi om eit prosjekt kan tilføre ny infrastruktur til ein rimeleg kostnad. Sjølvsagt har heving av Langevatn negative sider. Sett i eit overordna perspektiv meiner eg at det som no kan realiserast er den beste løysinga. Hevinga gir isolert sett 18 GWh med ny regulerbar kraft. Området mellom Ljosland, Langevatn og Bortelid er kjempeinteressant i næringssamanheng. Mellom områda er det ein godkjent reguleringsplan for ny veg. Dei første vel tre km av denne vegen blir no realisert gjennom ÅP. I tillegg blir det det ført fram straum til området. Desse to elementa har stor verdi i høve til framtidig hyttebygging i Gloppedalen. Området Ljosland– Gloppedalen ligg i kommunedelplan for Ljosland, og store område kan her regulerast til hytter og utmarksnæring.

NY VEG

24

Mellom Bortelid og Ljosland er det om lag ti km. No vert ein tredel av vegen realisert til ein standard som fylkesveg. Kommunen har spelt vegen inn i høve til nytt tiltak overfor Vest-Agder fylkeskommune. Tanken har heile tida vore at denne vegen skal bli fylkesveg. Grunnen er som sagt ovanfor at vegen kan utløyse store område for hytteutvikling. I tillegg vil vegen lyfte området Åseral Nord. For brukarsida er skilnaden på 10 km og 50 km stor, og samstundes vil vegen leggje til rette for samarbeid og produktutvikling mellom områda. Levering av varer og post vil bli enklare og billigare.

I høve til beredskap vil vegen vere svært viktig. Mange av oss tenkjer med gru på kva eit trafikkuhell ville gje av utfordringar vil dette skjedde ein fredag eller sundag.

For lege og politi vil vegen vere positiv. Her er avstand og tid ein kritisk faktor. Det som og har eksplodert siste åra er interessen for å sykle der du bur eller har hytte. Traséen mellom Bortelid og Ljosland er topp spør

AGDERNÆRING VISER VEI

ÅSERAL – DITT NÆRASTE FJELLPARADIS Det er i Åseral det skjer dei neste åra.

Store energiprosjekt er under planlegging og utbygging.

Vår visjon: Ei positiv kraft.

Vårt motto: Vi kan, vi vil og då skal vi få det til!

Dei neste åra blir kjempespanande med utvikling av reiseliv og hyttebygging samt gjennomføring av store kraftutbyggingsprosjekt. Åseral kommune ynskjer å vere ein god vertskommune for alle aktørar. Vi vil nytte høvet til å byggje ny positiv infrastruktur til glede for både fastbuande, hyttefolk og tilreisande.

Kommunen ynskjer fleire innbyggjarar, og har ledige kontorlokale i Åseral Næringshus og ledige næringstomter i Kyrkjebygd.

Ta gjerne kontakt med ordførar Oddmund Ljosland (Mob. 47 46 92 92).

Åseral kommune – ei positiv kraft du ordførar. Inhabil er eg kan hende, men etter å ha vore på høgdepunktet ved Falkefjelltjønn når sola går ned i vest … ja, då er eg ikkje i tvil!

SKILØYPER Min tanke er at ÅP no kan vere med på å realisere ny veg. I tillegg kan prosjektet leggje til rette for at løypenettet på Bortelid og Ljosland blir kobla saman.

Veg og samanbinding av skiløyper lyfter Åseral Nord opp i elitedivisjonen. I ei tid då mange arbeidsplassar forsvinn, er det eit rett tidspunkt å utnytte energiprosjekta til ny infrastruktur som i neste sving gir aktivitet og arbeid til mange. Hytte- og reiseliv har blitt ei stor og viktig næring for Åseral. Sett i ljos av dette har utbyggingsavtalen mellom ÅK og AEVK stor verdi. Dei steinmassane som utbyggjar ikkje treng skal kommunen overta. Anleggsvegar er i ettertid tenkt som tur- og skiløyper. Nytt skianlegg i området sør for Langevatn kan på sikt realiserast.

No handlar det om å gripe sjansen, og derfor er realisering av Åseralsprosjekta godt nytt både for ordførar og kommune.

VEGEN VIDARE For utbyggjar er det viktig å få mest mogeleg produksjon klar fram til 31.12.2020. Grunnen er elsertifikatordninga. Åseral kom-

mune vil få skatteinntekter som eigedomsskatt, naturressursskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft. I merknadene frå departementet blir det sagt at prosjektet på sikt vil gje to til tre faste arbeidsplassar. Anleggsperioden vil óg gje mykje arbeid, og eg vonar at ulike næringar både lokalt og på Agder skal sjå verdien av kraftprosjekta i Åseral som er under bygging.

Kommunen sin visjon er; «Åseral – ei positiv kraft». Vårt motto er; «Vi kan, vi vil og då skal vi få det til». Dei neste åra har vi ein historisk sjanse til å syne at Åseral er ein kommune der verdiane nedfelt i kommuneplanen er synlege i praksis; særprega, venleg, aktiv og romsleg. Åseral ynskjer å vere ein god vertskommune for både fastbuande, hyttefolk, feriegjester eller de som no måtte få arbeid knytt til Åseralsprosjekta.

Ordførar ynskjer at næringsutvikling skal gje kommunen fleire innbyggjarar, og uansett kven du er skal du trivast i Noregs sørlegaste fjellparadis! Ordførar ser fram til meir rein energiproduksjon og tilrettelegging av infrastruktur som fremjar friluftsliv og fysisk aktivitet.

Velkomen til Åseral!

ODDMUND LJOSLAND ORDFØRAR

Nye dammer Skjerkevatn 2014-2018.

Doneheia 138, 4516 Mandal www.ttas.no - 38 28 95 00

Energiforsyning

25

TOYOTA C-HR

En nyskapning blant Siden Toyota lanserte sin første hybride Prius i Norge for snart 20 år siden har det blitt solgt stadig flere biler med kombinert bensin- og el-drift her i landet. Lokalt sto hybridsalget hos Toyoya Sør i Kristiansand for hele 561 av bedriftens totalsalg på 665 personbiler i 2016.

Toyota har i løpet av disse 20-årene produsert mer ni millioner hybridbiler og til Europa har de levert over én million slike biler!

Agdernæring tok en prat med salgssjef Halvor Aamot i Toyota Sør for å finne ut om hybridene er like populære på Sørlandet.

Hybridprinsippet – Først og fremst – hva er egentlig en hybridbil?

– Det ligger litt i navnet, forteller Aamot.

– Hybridbilene benytter to energikilder og kombinerer motorenes egenskaper slik at de utnyttes mest mulig effektivt, kostnadsbesparende og med lave utslipp til miljøet.

Toyotamodellene kombinerer en svært effektiv bensinmotor med én eller flere el-motorer. Dette gjøres fordi de utfyller hverandre meget godt; fra elmotoren får man både krefter og godt dreiemoment straks man trykker på gasspedalen. El-motordrift betyr lavt forbruk og muliggjør en miljøbesparende kjøring, samtidig som bensinmotoren gir lang rekkevidde og mulighet til å kjøre i høye hastigheter. Miljøhensynet er selvsagt også viktig for Toyotas valg av motorer til sine modeller.

– Tror du dette er hovedgrunnen til at så mange nordmenn velger hybridteknologi?

– Det tror jeg ganske sikkert, svarer Aamot. – Vi nordeuropeere er som kjent opptatt av ny teknologi, og jeg mener Toyota leverer dette til konkurransedyktige priser. Vi ser at hybrideierene er våre mest fornøyde kunder. De forteller oss at de har et ønske om å spare både miljø og lommebok, og at hybridmodellene i tillegg gir en svært behagelig kjøreopplevelse.

Ved normal start er det el-motoren som jobber, og siden koples bensinmotoren inn når du øker farten. Ved full akselerasjon er det bensinmotoren som tar den største jobben, og i nedoverbakke og ved bremsing lades batteriet automatisk. Veldig enkelt, men helt genialt, fortsetter han.

I tillegg er Norge et marked hvor avgiftssystemet gir fordeler for biler med lavt forbruk. Hele 85% av Toyotas personbilsalg i Norge var hybridbiler i 2016 og vi venter at det vil øke til over 95% i inneværende år.

Norge er virkelig en «verdensmester» i hybridbilsalg, og teknologien er relevant for veldig mange bilkjøpere ettersom prisene er meget konkurransedyktige mot konvensjonelle bensin- og dieselbiler.

Toyota C-HR – en helt ny crossovertype Toyota har investert enorme summer i utvikling av miljøvennlige biler og i fjor lansert den japanske produsenten en helt modell på det norske markedet; C-HR (Coupé HighRider). Denne skiller seg en del fra de øvrige SALGSSJEF HALVOR AAMODT ved Toyota Sør AS har venta et par år på H-CR. – Denne modellen fyller ut et hull i utvalget vårt og vi tror den vil trekke nye kunder til Toyota.

crossover-bilene toyotamodellene både når det gjelder iøynefallende design og sportslighet. C-HR har et diamantinspirert stylingtema, med framtredende hjulbuer i alle fire hjørner som uttrykker bilens styrke og kombinerer dette med en kraftfull og strømlinjeforma kupéprofil.

C-HR er 4360 mm lang, har en bredde på 1795 mm, høyda er 1555 mm og akselavstanden 2640 mm. Den kupéliknende stylinga forsterkes av skjulte dørhåndtak integrert i stolpen. Inntrykket av fart ivaretas av taklinja som går over i en stor og svært aerodynamisk spoiler. Bak har den sterkt avsmalende kupéen fått ei topphengsla bakdør.

Toyota C-HR kommer med et motor utvalg designa for behagelige og engasjerende kjøreturer. Først og fremst dreier det seg selvsagt om fullhybriden som gir en lettkjørt og problemfri kjøreopplevelse. Med sistegenerasjon av Toyotas hybriddrivlinje oppnår C-HR et klasseledende CO2-utslipp så lavt som 85 g/km og et gjennomsnittsdrivstoffforbruk på behagelige 0,37 liter pr. mil.

Den nye hybrid-drivlinja er blitt mer effektiv og gir bedre ytelse enn før. Virkningsgraden er økt med 40% og er dermed verdensledende for bensinmotorer.

Toyota C-HR leveres med en sportslig 1,8 literes bensin/hybrid Multidrive S (trinnløs aut.) med 122 hk for tohjulsdrift eller en 116 hk 1.2 liters turbo bensinmotor i to utgaver.

1,2 litersutgaven er tilgjengelig med en 6trinns manuell girkasse eller en CVT automatisk girkasse. Sistnevnte er også tilgjengelig med firehjulstrekk.

Mye utstyr og sikkerhet Parkeringsassistenten er standard på alle modeller og utvalget av tilleggsutstyr er stort.

Multimediasystemet Toyota Touch med berøringsskjermer og DAB+-radio er selvsagt på plass med blåtanntilkopling for mobiltelefon og musikkstreaming, AUX-inngang og en USBport for tilkopling av håndholdte musikkenheter. I hybridmodellen kan strøm- og bensinforbruk følges via skjermen. Ryggekamera er dessuten standard.

TOYOTA C-HR er utstyret med stor oversiktelig skjerm som gir føreren all nødvendig informasjonen.

Toyota forbedrer stadig modellparken for at bilene skal bli mer underholdende og sikrere å kjøre. C-HR nyter godt av alle forbedringene som er gjort opp gjennom årene. Vridningsstivheten i karosseri og chassis er god, samtidig som både fjæring, styring og førerposisjon sørger for at sikkerheten er på topp. Støyreduserende tiltak som isolasjon av motorrommet, framre hjulhus og dashbord har minimert både motor- og veistøy i kupéen og gir en komfortabel kjøreopplevelse. Utstrakt bruk av høyfast stål i karosseriet har dessuten bidratt til å få totalvekta ned.

ABS-bremser med elektronisk stabilitetskontroll og nødbremselysfunksjon er standard sikkerhetsutstyr. Fører-, passasjer-, kne- og sidekollisjonsputer er på plass, i tillegg til SRSkollisjonsgardiner. Bruk av ulike energiabsorberende materialer i fronten skal minimere kollisjonsenergien og minimere skader på fotgjengere.

Toyota C-HR fikk full pott i Euro NCAPs omfattende kollisjonstest.

– Crossoverkunder vil ha noe spesielt, noe som den tradisjonelle SUV’ene ikke kan tilby, sier Aamodt. – De vil ha en høy sittestilling uten kantete former fra den tradisjonell firehjulstrekkeren, gjerne kombinert med en

smidig kjørefølelse. Toyota C-HR introduserer noe nytt i dette segmentet, men har beholdt det robusthete og styrken fra SUVbilene. Toyotadesignerene har imidlertid ikke prøvd å lage en dynamisk SUV, men snarere en dynamisk bil med SUV-liknende egenskaper.

Forventer mye av modellen – Vi har venta et på år på denne modellen, sier salgssjef Aamot ved Toyota Sør AS i Kristiansand til Agdernæring. – Vi har store for ventninger til C-HR og regner med at hybridutgavene vil stå for størstedelen av salget av denne modellen både lokalt og i resten av landet. Hybridbiler er ikke lenger en nisjeløsning, men tvert i mot blitt et klart alternativ for stadig flere bilkjøpere. Vårt skattesystem, som tilgodeser både lavt drivstofforbruk og lave utslipp av CO2 og praktisk talt ingen NOx- og partikkelutslipp, gir mye bil for pengene.

C-HR ble første gang presentert for det europeiske publikum på bilutstillinga i Paris i 2014. De kupéliknende linjene vakte stor oppmerksomhet og produsenten har som mål å selge 100.000 Toyota C-HR i Europa i år.

TOYOTA har gjennom 20 år satsa på hybridmotorer. Her ser vi produsentens øvrige utvalg av bensin/elmotor-modeller.

VIKTIGE KONTAKTER Aust Agder fylkeskommune

Farsund kommune

Fylkesordfører Tellef Inge Mørland Tlf. 73 01 73 12 - ellef.Inge.Morland@austagderfk.no www.austagderfk.no Næringssjef Wenche Fresvik Tlf. 37 01 73 00 - Mobil 93 03 33 89 wenche.fresvik@austagderfk.no

Ordfører Arnt Abrahamsen Tlf. 38 38 20 09 arnt.abrahamsen@farsund.kommune.no www.farsund.kommune.no FARSUND 365 AS: Næringssjef Patricia Hartmann Tlf. 38 38 20 00 - Mobil 900 83 555 patricia@farsund365.no www.farsund365.no

Vest Agder Fylkeskommune Fylkesordfører Terje Damman Tlf. 38 07 45 18 - Mob. 90519 670 - terje.damman@vaf.no www.vaf.no Seksjonsleder næring Steinar Eilertsen Tlf. 38 07 46 88 - Mobil - 92 06 90 36 - Steinar.Eilertsen@vaf.no

Setesdal regionråd Dagleg leiar Signe Sollien Haugå Tlf. 37 93 75 25 - Fax 37 93 75 15 - Mob.48 23 73 00 - ssh@setesdal.no www.setesdal.no

Lindesnesregionens næringshage AS Daglig leder Are Østmo Mobil 41 45 27 25 - are@naringshagen.no www.naringshagen.no

Arendal kommune Ordfører Robert Cornels Nordli Mob. 95 75 99 90 - robert.cornels.nordli@arendal.kommune.no www.arendal.kommune.no Næringssjef Kåre Andersen Tlf. 37 00 67 62 - Mobil 90 23 87 77 kare.andersen@arendal.kommune.no

Audnedal kommune Ordfører Reidun Bakken Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 90 77 88 18 - ordforer@audnedal.kommune.no www.audnedal.kommune.no Enhetsleder Terje Ågedal Tlf. 38 28 20 00 - Mobil 47 45 25 81 terje.agedal@audnedal.kommune.no

Birkenes kommune Ordfører Anders Christiansen Tlf. 37 28 15 00 - Mobil 90 03 57 78 anch@birkenes.kommune.no www.birkenes.kommune.no Næringskonsulent Merete Holtan Birknes Tlf. 37 28 15 60 - Mobil 92 04 37 15 merete.holtan.birknes@birkenes.kommune.no

Bygland kommune Ordførar Leiv Rygg Tlf. 37 93 47 19 - Mob. 94 53 29 55 - leiv.rygg@bygland.kommune.no www.bygland.kommune.no Nærings- og økonomisjef Frantz A. Nilsen 37 93 47 04 - Fax 37 93 47 01 - Mobil 90 03 42 40 frantz.nilsen@bygland.kommune.no

Bykle kommune Ordførar Jon Rolf Næss Tlf. 37 93 85 11 - Mobil 92 83 45 67 jon.rolf.naess@bykle.kommune.no www.bykle.kommune.no Næringssjef Svein Hjorth-Olsen Tlf. 37 93 86 18 - Mob. 90 02 25 53 svein.hjorth-olsen@bykle.kommune.no

Evje og Hornnes kommune Ordfører Bjørn Ropstad Tlf. 37 93 23 05 - Mob. 95 93 30 15 - bjorn.ropstad@e-h.kommune.no www.e-h.kommune.no EVJEMOEN NÆRINGSPARK A/S: Daglig leder Connie Barthold Tlf. 37 92 70 20 - Mob. 91 58 65 61 cb@evje-utvikling.no - www.evje-utvikling.no

Flekkefjord kommune Ordfører Jan Sigbjørnsen Tlf. 38 32 80 01 - Mobil 90 86 40 98 jan.sigbjornsen@flekkefjord.kommune.no www.flekkefjord.kommune.no Næringssjef Hans-Egill Berven Mobil 48 84 34 83 Hans-Egill.Berven@flekkefjord.kommune.no

Froland kommune Ordfører Ove Gundersen Tlf. 37 23 55 16 - Mobil 91 19 50 50 ove.gundersen@froland.kommune.no www.froland.kommune.no Rådmann Willy Hægeland Tlf. 37 23 55 00 - willy.haegeland@froland.kommune.no Kultur- og næringsrådgiver Ole Tom Tjuselia Tlf. 37 23 55 00 - Mobil 92 82 48 82 - ole.tom.tjuslia@froland.kommune.no

Gjerstad kommune Ordfører Inger Haldis Løite Tlf. 37 11 97 00 - Mobil 40 06 07 72 - inger.loite@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no Næringssjef Ole Andreas Sandberg Tlf. 37 11 97 22 - Mobil 95 75 61 99 ole.andreas.sandberg@gjerstad.kommune.no

Grimstad kommune

Ordfører Kjetil Glimsdal Tlf. 37 25 03 00 - Mob. 90 05 98 37 - kjetil.glimsdal@grimstad.kommune.no www.grimstad.kommune.no Næringssjef Bodil Slettebø Lindestad Tlf. 37 25 04 31 - bodil.slettebo.lindestad@grimstad.kommune.no

GRIMSTAD NÆRINGSFORENING Harald Erlandsen Tlf. 48 09 30 00 - harald@grimstad-nf.no - www.grimstad-nf.no

Hægebostad kommune Ordførar Margrethe Handeland Tlf. 38 34 91 18 - Mob. 97 70 99 01 Margrethe.Handeland@haegebostad.kommune.no www.haegebostad.kommune.no Natur- og nær.sjef Odd A. Kvinnesland Tlf. 38 34 91 22 - Fax 38 34 91 01 - Mobil 90 85 45 49 odd-arve.kvinnesland@haegebostad.kommune.no

Iveland kommune Ordfører Gro Anita Mykjåland Mobil 95 82 19 68 gro-anita.mykjaaland@iveland.kommune.no www.iveland.kommune.no Næringssjef Egil Mølland Mobil 908 75 626 egil.molland@iveland.kommune.no

Kvinesdal kommune Ordfører Per Sverre Kvinlaug Tlf. 38 35 78 20 – Fax 38 35 77 01 – Mobil 90 91 28 27 per.sverre.kvinlaug@kvinesdal.kommune.no www.kvinesdal.kommune.no INNOVASJON KVINESDAL Næringssjef/daglig leder Liv Øyulvstad Mob. 94 51 02 18 liv@innovasjonkvinesdal.no - www.kvinesdal.no

I AGDERKOMMUNENE Kristiansand kommune

Songdalen kommune

Ordfører Harald Furre Tlf. 38 07 50 42 - Mob. 98 28 18 90 - ordforer@kristiansand.kommune.no www.kristiansand.kommune.no Næringsrådgiver Valborg Langevei Tlf. 38 24 30 14 - Mob. 99 21 94 74 valborg.langevei@kristiansand.kommune.no Rådgiver Øyvind Lyngen Laderud Tlf. 38 24 30 13 - Mob. 47 64 84 92 Oyvind.Laderud@kristiansand.kommune.no

Ordfører Johnny Greibesland Mobil 93 46 78 16 johnny.greibesland@songdalen.kommune.no www.songdalen.kommune.no Avd.sjef Thor Skjevrak Tlf. 38 18 34 12 - Fax 38 18 33 99 thor.skjevrak@songdalen.kommune.no

Lindesnes kommune Ordfører Janne Fardal Kristoffersen Tlf. 38 25 50 92 - Fax 38 25 51 01 - Mob. 95 22 53 55 jfk@lindesnes.kommune.no www.lindesnes.kommune.no

Lyngdal kommune Ordfører Jan Kristensen Tlf. 38 33 40 00 - Mob. 95 55 99 50 - jan.kristensen@lyngdalpolitiker.no Rådmann Norman Udland Tlf.38 33 40 00 - Mob. 91 52 21 69 -norman.udland@lyngdal.kommune.no www.lyngdal.kommune.no VEKST I LYNGDAL Næringssjef Karl Erik Lohr Tlf. 38 33 48 32 - Mob. 41 62 22 20 - karlerik@vekstilyngdal.no www.lyngdal.no

Mandal kommune Ordfører Alf Erik Andersen Mob. 905 16 610 - alf.erik.andersen@mandal.kommune.no www.mandal.kommune.no Rådmann Knut Sæther Tlf. 38 27 30 00 - knut.saether@mandal.kommune.no

o

Marnardal kommune Ordfører Helge Sandåker Tlf. 38 28 90 01 - Mobil 90 54 31 87 helge.sandaker@marnardal.kommune.no www.marnardal.kommune.no Rådmann Hans S. Stusvik Tlf. 38 28 90 02 - Mobil 90 10 53 80 hans.stusvik@marnardal.kommune.no

Risør kommune Ordfører Per Kristian Lunden Tlf. 37 14 96 35 - Mob. 91 64 85 22 per.kristian.lunden@risor.kommune.no www.risor.kommune.no Næringssjef Kamilla Solheim Tlf. 37 14 96 23 - Mobil 98 66 04 83 kamilla.solheim@risor.kommune.no

Sirdal kommune Ordfører Thor Jørgen Tjørhom Tlf. 38 37 90 00 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no www.sirdal.kommune.no Næringssjef Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 90 12 - Mobil 41 40 69 67 - tjt@sirdal.kommmune.no SIRDALSVEKST KF Daglig leder Øyvind Sjøtrø Tlf. 38 37 91 63 - Mobil 90 90 65 63 - Oyvind.Sjotro@sirdal.kommune.no

AGDER-

Tvedestrand kommune Ordfører Jan Dukene Tlf. 37 19 95 99 - Mobil 90 84 60 01 jan.dukene@tvedestrand.kommune.no www.tvedestrand.kommune.no Næringssjef Anne Torunn Hvideberg Tlf. 37 19 95 60 - Mobil 91 60 21 71 anne.torunn.hvideberg@tvedestrand.kommune.no

Valle kommune Ordførar Steinar Kyrvestad Tlf. 37 93 75 13 - Mob. 90 10 19 46 Steinar.kyrvestad@valle.kommune.no www.valle.kommune.no Rådgjevar informasjon og næring Frode Buen Tlf. 37 93 75 37 - Mobil 90 85 92 00 frode.buen@valle.kommune.no

Vegårshei kommune Ordfører Kirsten Helen Myren Tlf. 37 17 02 32 - Mob. 91 62 90 46 kirsten.helen.myren@vegarshei.kommune.no www.vegarshei.kommune.no Rådgiver miljø og næring Liv Strand Tlf. 37 17 02 14 - Mobil 48 25 86 95 liv.strand@vegarshei.kommune.no

Vennesla kommune Ordfører Torhild Bransdal Tlf. 38 13 72 10 - Mobil 98 29 97 01 torhild.bransdal@vennesla.kommune.no www.vennesla.kommune.no Næringsrådgiver Torgeir Haugaa Tlf. 38 03 73 83 - Mobil 90 98 48 38 torgeir.haugaa@vennesla.kommune.no

Åmli kommune Ordfører Reidar Saga Tlf. 37 18 52 06 - Mob. 92 29 37 71 reidar.saga@amli.kommune.no www.amli.kommune.no Plan- og næringsleiar Kristin Mood Tlf. 37 18 52 53 - Mob. 94 79 12 12 kristin.mood@amli.kommune.no

Åseral kommune Ordførar Oddmund Ljosland Tlf 38 28 58 16 - Mob. 47 46 92 92 oddmund.ljosland@aseral.kommune.no www.aseral.kommune.no Avdelingssjef Øyvin Moltumyr Tlf. 38 28 58 00 - Fax 38 28 58 01 - Mobil 91 13 64 83 oyvin.moltumyr@aseral.kommune.no

29

Vennligst kontakt Agdernæring ved endringer - post@gpartner.no

Lillesand kommune Ordfører Arne Thomassen Kontor 37 26 15 00 - Mob. 91 34 39 05 arne.thomassen@lillesand.kommune.no www.lillesand.kommune.no

Søgne kommune Ordfører Astrid Margrethe Hilde Tlf. 97 99 03 65 - Mob. 90 75 14 61 mh@p.sogne.kommune.no www.sogne.kommune.no Næringskonsulent Jahn. A. Stray Tlf. 38 05 55 55 - Fax 38 05 55 16 - Mobil 97 99 03 32 jahn.a.stray@sogne.kommune.no

Pangstart for partnerskap Samarbeidet mellom Rejlers og energi- og miljøspesialisten Entro har fått en pangstart. Flere store oppdrag er i ferd med å bli dratt i land...

– Partneravtalen har gitt oss store konkurransefordeler i markedet for energirådgivning og energiledelse i eiendomsbransjen. Nå kan vi tilby kundene våre en totalpakke som omfatter alt fra energianalyse til prosjektering og gjennomføring av energibesparende tiltak, sier André Dalene, gruppeleder i avdeling Energi i Rejlers, til Agdernæring.

Blekket på samarbeidsavtalen var knapt tørka før det første samarbeidsprosjektet var et faktum. Rejlers/Entro har levert en energianalyse til byggevarebedriften Optimera på Rudshøgda i Hedmark, med forslag til tiltak som vil gi betydelig innsparinger på strømregninga. Nå er Rejlers og Entro i dialog med flere store eiendomsbesittere på Sør- og Østlandet om leveranse av rådgivende ingeniørtjenester innen energiøkonomisering og energiledelse.

– Oppdragsgiverne setter åpenbart pris på at de kan få alt på ett sted. Det er ikke mange konkurrenter som kan tilby et så bredt kompetansemiljø på dette fagfeltet som oss, sier Dalene.

Odd Marius Elstad, seksjonsleder kunde, Oslo, sier de to selskapene utgjør landets største fagmiljø på energiriktig drift av bygg.

– Sammen kan vi ta på oss større prosjekter og levere flere tjenester til våre kunder i Norge, Sverige og Finland. Samarbeidet har allerede åpnet mange nye dører for oss, sier Elstad.

Entro Entro leverer produkter og tjenester innen energi- og miljørådgivning, og er den ledende innen sitt område i Norge.

Ved avtalens inngåelse har Entro 52 ansatte og avdelingskontorer i Trondheim, Oslo, Bergen og Stockholm.

Se for øvrig www.entro.no

Rejlers Rejlers er et nordisk konsern som tilbyr tekniske konsulenttjenester til kunder innen områdene bygg og eiendom, energi, industri og infrastruktur. Konsernet omsatte i 2015 for 1,9 milliarder kroner og aksjen er notert på Nasdaq Stockholm. Rejlers har 2 000 medarbeidere i Norden hvorav ca.

380 i Norge.

Se også www.rejlers.no

Jørgen Arentz (t.v.) og Odd Marius Elstad i Entro (t.h.) og André Dalene i Rejlers har funnet tonen.

FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

Mersalg Alt ligger nå til rette for at partnerskapet mellom Rejlers og Entro vil generere merverdier for begge selskapene.

– Vi jobber i samme bransje, men er skrudd sammen forskjellig. Mens Entro er best i Norge på energioppfølgingssystemer og energiledelse, har Rejlers spisskompetanse på energi- og forbruksanalyse og prosjektering av elektrotekniske anlegg.

Sammen er vi et sterkt fagteam som tilbyr totalløsninger til både eiendomsbransjen og industrien, sier Dalene.

Mersalg til eksisterende kunder er et nøkkelord for samarbeidet. De siste månedene har Rejlers og Entro gått gjennom hverandres kundelister for å identifisere bedrifter som kan ha behov for flere tjenester. Hos et utvalg kunder jobber nå fagfolk fra Rejlers og Entro skulder ved skulder med planlegging og gjennomføring av energibesparende tiltak.

Store muligheter Selskapene jobber for å ta større markedsandeler både i Norge, Sverige og Finland.

Både Dalene og Elstad ser store muligheter for samarbeidet. Det grønne skiftet er i full gang i næringslivet og offentlig sektor. Stadig flere virksomheter har fått øynene opp for at miljø, klima og økonomi går hånd i hånd. De som utnytter energi mer effektivt, driver mer lønnsomt og blir mer konkurransedyktige. Selv om dagens lave strømpriser gjør det mer krevende å gjøre investeringer i enøktiltak lønnsomme, er det ifølge Dalene, mye å hente hos mange.

– Ofte viser det seg at enkle og rimelige tiltak er alt som skal til for å spare energi.

Dårlig styring av tekniske anlegg og manglende kunnskap hos de som drifter anleggene, kan føre til store energitap. Vi kan identifisere energityvene og få på plass prosedyrer for en mer effektiv energibruk, sier Dalene.

Den pågående digitaliseringa av Norges strømnett vil åpne nye markeder for energispesialistene i Rejlers og Entro. Den baner vei for et helt nytt prissystem for energi, der strømprisen og effektleddet gjennom nettleia vil variere mer over døgnet. I perioder der belastninga i strømnettet er høy må kunden betale mer for høyere effektkostnader gjennom nettleia og tilsvarende mindre i andre perioder i døgnet når belastninga i nettet er lavere.

– Omlegginga vil få stor betydning for oss. Storforbrukere av strøm vil oppleve at investeringer i smart energistyring blir mye mer lønnsomt enn før. De som klarer å fordele strømforbruket gjennom døgnet, og unngår høyt strømforbruk på de mest belastende tidspunktene i løpet av døgnet, kan spare mye penger, sier Dalene.

God kjemi André Dalene er Rejlers kontaktperson og sentral i samarbeidet med Entro AS. Han er sivilingeniør med mastergrad i miljøfysikk fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Med ti års fartstid i Rejlers er han en av selskapets mest erfarne medarbeidere innen energiøkonomisering. Som energirådgiver med tidligere base hos Rejlers i Kristiansand, var han blant annet med på termofotografering og energianalyse av norske fengsler på oppdrag fra Statsbygg. De siste to åra har han vært gruppeleder for avdeling Energi med base i Oslo.

Etter at partneravtalen mellom Rejlers og Entro ble undertegna 21. oktober i fjor, har Dalene og Elstad brukt mye tid på å utvikle et godt og tillitsfullt samarbeidsklima mellom selskapene. De har jevnlige salgsmøter og deltar på hverandres selskapers interne fagsamlinger.

– Et godt samarbeid forutsetter at vi kjenner hverandre og vet hva vi står for.

Vi har en god kjemi og gleder oss til å høste fruktene av felles innsats, sier Dalene til slutt.

AGDERNÆRING VISER VEI

Fra ordfører til gründer Ånen Trygsland AS har siden 2008 drevet med salg, installasjon og service av varmepumper.

De er fremdeles forhandlere av Panasonic og Mitsubishi, men nylig har bedriften utvida tilbudet til også å omfatte ovner.

I fjor vår flytta bedriften inn i nyoppussa lokaler med utstilling og butikk med varmepumper og ovner på Kvimo industriområde i Bjelland.

Agdernæring har hatt en prat med Ånen Trygsland om overgangen fra å være ordfører til å drive sin egen bedrift.

– Hva var årsaken til at du starta med egen virksomhet?

– Etter åtte år som ordfører i Marnardal kommune (fra 1999 til 2007), var jeg ferdig med politikken. Jeg var fornøyd med de to periodene jeg fikk, og ville finne noe nytt å arbeide med. På denne tida var det ikke så enkelt å finne passende arbeid i Marnardal, men jeg visste at jeg ville arbeide med hendene, forteller han.

– Det hele starta i 2007 ved at jeg møtte Frank Hårtveit. Han drev med salg og installasjon av varmepumper. I et års tid var jeg med på å montere varmepumper sammen med han, samtidig hadde jeg også en stilling ved Mankalk, en bedrift som driver med kalking av Mandalsvassdraget. Året etter, i 2008, starta jeg enkeltmannsforetak og leide meg ut til Frank Hårtveits virksomhet. Da jeg hadde arbeidet sammen med ham ei tid, fant jeg ut at dette var noe jeg kunne satse videre på og satte i gang med salg, installasjon og service av varmepumper for meg selv.

– Møtte du noen spesielle utfordringer eller vanskeligheter i startfasen?

– Jeg hadde en 50%-stilling ved Mankalk da jeg starta enkeltmannsforetaket som ikke trengte så mye kapital, og den økonomiske risikoen var ikke så stor. For andre kan risikoen være utfordrende når man starter en virksomhet helt fra bunnen, spesielt dersom man trenger inntekter fort nok til at man skal kunne leve av bedriften. For min del var det også greit at jeg hadde arbeidet sammen med Frank før jeg satte i gang for meg selv.

Dette hadde gitt meg litt bransjeerfaring og jeg visste litt om salg av varmepumper og montasje av disse. Jeg tror nok også at det er lurt å starte i det små – ikke ha for høye forventninger og

GRÜNDER OG EIER AV ÅNEN TRYGSLAND AS, Ånen Trygsland (i midten), flankert av rådmann Hans S. Stusvik i Marnardal kommune (t.v.) og styremedlem i Bjelland Næringsutvikling, Gunnar Ravndal.

ikke sette urealistiske mål i startfasen.

Det er bedre å la bedriften vokse gradvis og sette seg høyere mål underveis.

I dag gir Ånen Trygsland AS arbeid til to og bedriften har kunder i i begge agderfylkene.

Starten på noe nytt For Ånen var det vært gunstig å drive enkeltmannsforetak hjemmefra i startfasen, men han så raskt at det på sikt var fordeler med eget næringslokale med utstilling og lager. – Det er ikke så mange som legger merke til en bedrift når den drives hjemmefra, sier han.

Våren 2016 flytta dermed Ånen Trygsland, som i mellomtida var blitt aksjeselskap, inn i nye lokaler på Kvimo industriområde. Samtidig utvida han virksomhet til også å omfatte salg av ovner fra Jøtul, Scan og Ild. Han har tro på at denne utvidelsen vil ha en positiv effekt for bedriften.

– Da jeg hadde virksomheten hjemme var det mange som ringte og lurte på om jeg fortsatt drev med salg av varmepumper, men nå vet jo folk det, fordi de ser utstillinga på Kvimo. Ånen legger til at lokalet har god plassering. – Man må imidlertid belage seg

på mye kjøring i denne bransjen, men slik er det jo for mange bedrifter.

Uansett om man bor i byen eller midt i Agder, må man som oftest hjem til kunden både i forbindelse med salg og service.

Derfor synes Ånen at Kvimo industriområde er ideellt plassert for virksomheten sin. Bjelland ligger sentralt plassert på Agder, og han når de fleste kundene innen en fem mils kjøretur.

I framtida håper Ånen Trygsland på å ansatte en person til, som kan ta seg av montasje av ovner slik at han selv kan bli mer tilgjengelig i butikken på Kvimo.

– Jeg kan også tenke meg å bidra med markedsføring av de flotte næringstomtene vi har her på Kvimo.

– Det er viktig å synliggjøre tomtene, slik at det blir lettere for de som er interesserte å se kvalitetene på Kvimo.

Jeg håper selvsagt også at det kommer flere virksomheter i dette området. Det vil være en fordel for oss alle!

Næringslivnytt

AV AMANDA ROLAND

31

KILDE: BDBWEB

Returadresse: 13608-314-211099

Grafisk Partner Pb. 384 4664 Kr.sand S

Neste utgave av Agdernæring kommer 15. juni Vi satser på GRØNT SKIFTE, MILJØ OG ENØK og annet stoff om næringsliv og offentlig sektor i Agderfylkene Har du innspill, eller er du interessert i en annonse, ta kontakt på telefon 90 85 02 74 eller beint@gpartner.no