Issuu on Google+


kt!

ri lad

rb

Me

INNHOLD rikholdige 4 Sommerens aktivitetsprogram notiser om smått 8 Korte og stort siden sist

Firbladet 2012-1 ISSN 0804-2403 Utgitt av: Norsk Botanisk Forening, Østlandsavdelingen www.nbf-ostland.no Redaksjon: Dag Hovind Line Ø. Hørlyk Per Madsen Utforming: Dag Hovind Per Madsen (forside og botanisk nøtt) I redaksjonsrådet: Anders Often Jan Wesenberg Stoff til Firbladet sendes til:

Neste nummer av Firbladet skal etter planen komme i begynnelsen av november. Stoff til dette nummeret må være levert innen 15. september. Alle fotografier er tatt av artikkelforfatteren der ikke noe annet er angitt. Forsidebilde: Rød skogfrue passes på av floravoktere, men er ikke sett i Oslo/Akershus siden 1917 (foto: Per Madsen)

oppfordres til 11 Det å registrere veikantflora Snipetjernet 12 Hotspot: i Oppegård og Ski kommune barn på blomstertur 14 Med langs skoleveien floravokternes 16 Om viktige virke som forsmak 19 Etpå dikt sommeren på Møkkalassene 20 Floraen i Bærum kommune til innhold 22 Forslag i tekoppen

23 Firbladets botaniske nøtt – glimt fra 24 Fotosyntese Vestre Delisæterdalen


Redaksjonelt

hjørne Gleden over at alt begynner å vokse og gro igjen ligger dypt forankret i en blomstervenn. Når dagene utpå nyåret blir lengre og lysere, sender vi granskende blikk mot enhver snøfri flekk når vi er ute. Så jeg antydning til noe gult borti skråningen der? Er det noe som har begynt å spire? I våres trengte vi ikke vente lenge. Vi hadde nesten ikke rukket å lengte en gang før alle vårblomstene plutselig var der i fullt flor. Og vi kunne gå i sko og T-shirt ute for å plukke dem og det var midt i mars! Men sov du vesle spire ung, ennu er det vinter. Fortsatt er det fare for frost og snø. Sommerfølelsen var likevel kommet. Det skal bli så deilig å gå barbeint igjen. Å kjenne gress og sand mellom tærne. Komme seg ut i det grønne. Selv om Einar Skjæraasen sier at vi itte ska trå i graset, for spede spira lyt få stå, så lover vi å trå veldig varsomt. For i år oppfordrer vi flere til å bli floravoktere og holde et øye med både sjeldne planter og andre vekster i vårt nærmiljø. Det er noe vi i ØLA og NBF håper de fleste vil bli med på. Her gjør hver og en svært viktig kartleggingsjobb og sitter på mye lokalkjennskap som betyr mye for artsmangfold, fremtidig naturvern og viktig informasjon til Artsdatabanken. Så kan du binde deg ein blomekrans og komme til leik og dans. Og ikkje sitte stur og tung, men bli med på mange av de flotte turene som ØLA arrangerer. Ekskursjonslista er rikholdig. Ønsker du en tur på sparket til et spesielt sted utenom så bruk forumet vårt. Da gir du flere sjansen til å være med. Så håper vi du tar noen fine bilder og skriver noen turreferater og sender dem til Firbladet. Så kan de blomstrende opplevelser deles med andre. Ha en riktig god sommer alle sammen! Line Ø. Hørlyk


Planlagte aktiviteter i sommerhalvåret

MAI

Sommerens program skulle inneholde noe for enhver. Det er planlagt ekskursjoner til flere interessante lokaliteter, blant annet Malmøykalven og Kjaglidalen. Skjøtselsarbeidet på Mikkelsrud videreføres, og det samme gjør de populære tirsdagsturene der turmålet ikke er bestemt på forhånd. Det er fortsatt tidlig i sesongen når dette skrives, slik at det for sikkerhets skyld kan være lurt å sjekke nettsidene til ØLA for å se om det har blitt endringer i programmet. Glem heller ikke muligheten til å invitere andre med på tur. Tirsdag 8: Første tirsdagstur Hver første tirsdag i månedene mai, juni, juli, august, september og oktober er det ettermiddagstur. Oppmøte: kafeen rett innenfor nedgangen til Nationalteateret togstasjon ved Haakon 7. gate/Victoria terrasse fra kl. 16:00, senest 16:45, da drar vi. Turmål avtales på stedet. Kontaktperson: Anders Often (tlf 915 48 787). Vi tar tog eller T-bane til en eller annen stasjon og inventerer noe i gangavstand fra denne (i Stor-Oslo er det svært mange stasjoner å velge mellom og nesten alle skinnegående transportmidler stopper på Nationaltheatret stasjon. Turen varer normalt til rundt kl. 20.00. Onsdag 9: Møte, Astrid Skrindo – Om arbeidet til Statens vegvesen med kartlegging av verdifulle veikanter Kl. 19.00, Bydelskafeen Asylet/Herberget, Grønland 28, rett over gata fra T-baneutgangen, inngang fra bakgården. Søndag 13: Tidlig vårtur til Kjaglidalen i Bærum Turleder: Jan Wesenberg (908 88 683). Oppmøte: P-plass ved Bjørumsaga/ Nypefoss bru (avkjørsel fra E16) kl. 11.00. Vi går innover mot Kjaglienga. Ask-snelleskog med mengder av skavgras, forhåpentligvis gulveisblomstring, mulighet for lerkespore, junkerbregne og ramsløk. Søndag 20: Biomangfolddagen 2012 SABIMA vil markere biomangfolddagen 2012 på Lilløyplassen naturhus. Onsdag 23: Vårrydding i enga på Mikkelsrud Kontakter: Kristina Bjureke og Jan Wesenberg (908 88 683). Oppmøte utenfor Botanisk museum kl. 17.00, kolonnekjøring. Ta med arbeidshansker. Trenger du skyss, så ta kontakt på forhånd.

4

Firbladet 2012-1


JUNI

Tirsdag 5: Tirsdagstur (se 8. mai for beskrivelse) Søndag 10: Tur til Malmøykalven i Oslo Turleder: Jan Wesenberg (908 88 683). Oppmøte: Vippetangen i tide for båt nr. 94 (Langøyene). Avgang 09.35. Retur ca 16.45, dvs. ta med matpakke. NB: Sjekk rutetider selv når det Steinstorkenebb på Øland (foto: dh) nærmer seg! Strandflora, generell kalkflora. Trekkplaster: Indre Oslofjords eneste forekomst av steinstorkenebb, funnet første gang i 1985, sist sett i 2001 (?). Den må vi gjenfinne! Søndag 17: Villblomstenes dag Villblomstenes dag har blitt arrangert hvert år siden 2002. Dette er turer der botanikere eller lokale blomsterkjennere tar med seg folk på tur i sitt nærmiljø og ser på det som vokser der av ville blomster og planter. «De siste årene har vi også hatt fokus på svartelista planter og gjort oppmerksom på disse», skriver nasjonal koordinator for VBD, May Berthelsen. I fjor ble det gjennomført et 60-talls turer med rundt 1000 deltakere, og alle fylkene var representert. Her i vårt distrikt hadde vi åtte turer på denne dagen i 2011. Årets turer finner du på www.villblomstenesdag.no eller via lenker hit på hjemmesidene til NBF og ØLA. Denne siden blir hele tiden oppdatert med nye turer som kommer til.

JULI

Onsdag 20: Rose-, nattfiol- og gul frøstjernetur på Nebbursvollen Blir du med på en vandring langs Nitelva en midtsommerkveld. Ta gjerne med kaffe/te for en liten rast på Nøkleberget. Oppmøte kl. 18.00 ved Maxbo på Strømmen, Skjærvaveien 44. Turledere: Line Hørlyk og Per Madsen. Søndag 1: Blankvannsbråten i Nordmarka Vi går fra Frognerseteren stasjon (Holmenkollbanen) kl. 11.00 og regner med å bruke hele dagen. Turleder: Anders Often. Tirsdag 3: Tirsdagstur (se 8. mai for beskrivelse) Onsdag 11: Ettermiddagstur til Bakkehaugen Demonstrasjon av smalfrøstjerne. Jan Wesenberg (908 88 683). Oppmøte i krysset Carl Grøndahls vei/Godals vei kl. 18.00.

Firbladet 2012-1

5


AUGUST

Tirsdag 7: Tirsdagstur (se 8. mai for beskrivelse) Onsdag 15: Langvannet i Lørenskog En vandring langs Langvannet fra Lørenskog stasjon der Høybråtenbekken møter Ellingsrudelva, langs nyanlagt turvei fra nordenden til sørenden av vannet. Vi håper å få se kjempesoleie, andemat, myrkongle og kjempepiggknopp. Oppmøte der Høybråtenbekken renner ut i Ellingsrudelva kl. 18.00 (to Kjempesoleie (foto: Per Madsen) minutters gange fra Lørenskog jernbanestasjon). Turledere: Line Hørlyk og Per Madsen. Søndag 19: Mikkelsrud, slått Oppmøte utenfor Botanisk museum kl. 10.00 eller direkte ved Mikkelsrud kl. 11.00. Kristina Bjureke og Jan Wesenberg (908 88 683). Trenger du skyss, så ta kontakt på forhånd. Onsdag 29: Ettermiddagstur til Østensjøvannet Demonstrasjon av vasstelg. Jan Wesenberg (908 88 683). Oppmøte ved trafostasjonen i Plogveien kl. 17.30. Grei parkeringsmulighet; buss 70, 73 og 78 stopper like i nærheten (bussholdeplassen heter «Alleen», sjekk!).

Tips til blomsterbukett Plukk en diger bukett med smørblomster/engsoleier når de blomstrer på det vakreste rundt midtsommer, og heng dem opp ned til tørk. Blomstene beholder den intense gulfargen også etter tørking, og du kan glede deg over dem hele vinteren. løh

6

Firbladet 2012-1


OKTOBER SEPTEMBER

Tirsdag 4: Tirsdagstur (se 8. mai for beskrivelse) Søndag 16: Ferskvannstur til Hadeland Vi ser på Vassjøtjern og Galtedalsputtene på grensa mellom Lunner og Jevnaker. Varierte kalksjøer. Turledere: Anders Langangen og Jan Wesenberg. Oppmøte ved Grindvoll jernbanestasjon kl. 11.00.

Visste du at ... ordet ruderat, som ofte dukker opp i ekskursjonslista vår, betyr grus på latin. Der hvor det er gjort inngrep i naturen som veirenner, avfalls- og parkeringsplasser, industriområder og jorda har blitt endevendt, kommer det gjerne opp andre arter enn de som opprinnelig vokste der. Disse kalles da ruderatplanter. løh

Tirsdag 2: Tirsdagstur (se 8. mai for beskrivelse) Søndag 7: Rydding av bergknapper på Nakholmen Søndag 14: Sesongavslutningstur i Maridalsalpene Som i fjor tar vi en lengre tur i skogsterreng på tampen av sesongen. Vi prøver oss i hvert fall på en av toppene, og kanskje finner vi noe av Oslos fjellflora her. Turleder: Dag Hovind. Oppmøte: P-plassen ved Skar kl. 10.30. Det er mulig å komme til Skar med buss 51 (overgang fra rute 54). Sjekk rutetidene. Tore Bergs ruderatturer kommer i tillegg, men er ikke tidfestet. Onsdag 17: Første høstmøte, der vi viser sommerens bilder.

Videre er det planlagt et møte onsdag 14. november og et julemøte onsdag 5. desember. Programmet på disse møtene kommer vi tilbake til senere.

Firbladet 2012-1

7


På kr yss og tvers ...

s i s t

S DEN Redigert av: Dag Hovind

Dagspressen vier ikke mye plass til botanisk nytt, men det finnes unntak, selv om det er gamle saker. Aftenposten Innsikt hadde en liten notis med henvisning til BBC om at russiske forskere har fått liv i 30 000 år gamle frø av «fruktplanten Silene Stenophylla». «Frukten» kommer fra BBC News, der ordet fruit er brukt om kapslene som ble funnet sammen med mammutlevninger ved bredden av Kolyma i Sibir, hvor planten fortsatt vokser. Absolutt ikke noe for vår tids fruktdyrkere, dette. En annen gammel sak som kom på trykk, var om massedød forårsaket av moser. Britiske forskere har funnet at en gradvis nedkjøling av kloden i Ordovicium kan ha vært forårsaket av de første landplantene, forløperne til dagens moser, ved at de fjernet karbondioksid fra atmosfæren (Nature GeoScience). Så bryologene kan briske seg med at det er noen heftige små vekster de studerer, som kanskje utløste en serie av istider. «Tornerosesmelle» og mye annet interessant debatteres på nettforumet Spør en biolog (http://www.bio.no/ enbiolog/), men til vårt ærend, som er lokalt og nåtidig.

8

I overkant av 20 medlemmer var

samlet på Asylet i Oslo til et hyggelig julemøte med ØLA den 11. januar. Bordene i andre etasje var for anledningen pyntet med bl. a. granbar og hele ananas! Botaniker Anders Often holdt et interessant foredrag om nye og gamle plantefunn fra sitt feltarbeid i Slottsparken sist sommer. Etterpå informerte Jan Wesenberg om at han på vegne av ØLA har mottatt ØLAs gamle turflagg fra Elin Conradi, enken etter Finn Wischmann, med ønske om at flagget får være med på flere blomsterturer med foreningen. Det skal vi ta godt vare på, og vi takker for den hyggelige omtanken. Både bortebakte og hjemmebakte kaker ble fortært med kaffe og kvedete – kokt på et kjøkken uten lys, så vi gikk med hodelykter der inne! Men det ble noen veldig trivelige timer sammen tross noen utfordringer. løh

ygdøy kulturmiljø ble fredet og B Dronningberget og Hengsåsen naturreservater vernet i februar. Daværende miljø- og utviklingsminister Erik Solheim omtalte Bygdøy som en kulturhistorisk og naturfaglig skattekiste. Det som var en folkepark på begynnelsen av 1800-tallet, blir nå sikret for all framtid. Dronningberget og Hengsåsen er de siste to gjenværende områdene i Verneplan for Oslofjorden med et samlet areal på ca. 250 da. Områdene Firbladet 2012-1


er spesielle med hensyn til biologi, geologi og kulturhistorie, og i den sjeldne kalklindeskogen har Dronningberget naturverdier av internasjonal betydning. Kalklindeskogen har lang økologisk kontinuitet og høy naturvitenskaplig verdi. Det er en naturtype som bare finnes noen få steder i Norge og i Tsjekkia. Området er et av de fremste områdene på landsbasis med hensyn til antall rødlistearter (60 er registrert) og er trolig landets viktigste og mest artsrike linde-hasselskogslokalitet. Mykorrhizasoppfloraen på Dronningberget kjennetegnes av en svært høy andel spesialiserte, kalkkrevende edelløvskogsarter som i Norge bare eller nesten bare er knyttet til lind, eventuelt lind og hassel. De fleste av artene antas å representere svært gamle reliktforekomster fra varmetida, blant andre en art som er endemisk for Oslofjord-området, den kritisk truete (CR) osloslørsopp Cortinarius osloensis. Det indikerer at lokaliteten representerer en ekstrem økologisk kontinuitet, trolig med uavbrutt lindeskog gjennom 4-8000 år. Skogen representerer dermed et av de eldste naturdokumentene i Oslofjordområdet. Hengsåsen inneholder også kalklindeskog, men her er lågurt-lyngfurukalkskog dominerende. Dette området er også viktig for naturmangfold og har høy naturvitenskaplig verdi med mange truede sopparter og enkelte truede insekter. Kilder: MD, Nina og Artsportalen Firbladet 2012-1

stlandsavdelingen avholdt sitt Ø årsmøte 29. februar med 11 fremmøtte, der årsberetning og regnskap ble godkjent. ØLA hadde per 31.12 382 medlemmer. Det ble holdt to styremøter i 2011. De siste årene har ikke ØLA hatt noe formelt styre, men en flat struktur med noen aktive medlemmer som holder hjulene i gang. Det ble uttrykt et ønske om økt deltakelse og flere medlemmer. Vi hadde flere medlemsmøter på Asylet med forskjellige temaer. Vi hadde stand på Hagemessa i Lillestrøm i april og på Biomangfolddagen i Botanisk hage i mai. Villblomstenes dag hadde åtte turer i vårt distrikt. Vi arrangerte en rekke ekskursjoner og tirsdagsturer med Anders som hadde god deltakelse. Flere medlemmer deltok i slått på Mikkelsrud i Aurskog og rydding av gravbergknapp på Nakholmen, noe ØLA har fått tilskudd fra Fylkesmannen for. ØLAs medlemsblad Firbladet kom ut i ny form og med to nummer i 2011. Etter det formelle holdt Jan Wesenberg et foredrag fra sin tur med kona Svetlana til Cuba. Han fortalte om miljø, mennesker, bosteder og turer i to naturparker. Vi fikk et innlevelsesrikt foredrag fra en kultur som er veldig forskjellig fra vår egen, og som kanskje er i ferd med å svinne hen. Kort og godt et foredrag som hadde øye for det meste, og som med ca. 300 utvalgte bilder til de grader evnet å fange opplevelser og inntrykk i fotografiet. Takk Jan. løh/pm 9


Moseturen til Gressholmen/

Rambergøya 23. mars ble nesten som et euforisk vårslepp å regne. 19 turdeltakere, inkludert mye moseekspertise, benyttet anledningen i strålende vårvær. Forhåndsannonserte høydepunkter (NB! ikke målt i fysisk størrelse) som piggbegermose og tanntustmose, ble påvist. Sistnevnte var før denne uken i mars bare funnet tre steder i Norge, i Indre Oslofjord i perioden 1867 til 1911. Nå hadde den gode turleder Torbjørn Høitomt rekognosert litt på forhånd og kunne peke ut de nesten mikroskopiske mosene. Bildet er fra tanntustmoselokaliteten på Rambergøya. En ny lokalitet på Gressholmen ble funnet senere på turen. Høitomt guidet oss ellers gjennom putehårstjerne, krypsilkemose, stor- og småklokkemose, almeteppemose, kalkmose, sumpbroddmose, bekkevrangmose, kammose, tre vrimoser, murtustmose, storkransmose, lommemoser, storhoggtann, labbmose og hårfaksmose, for å nevne noen. I øyekroken fikk vi også med oss noen tidlige vårblomster. dh

tter Knut Bjørnstads botaniske E inntrykk fra Hellas på medlemsmøtet 28. mars har Anders Often gitt uttrykk for sin begeistring i verseform: Det er Knut – som vrenger blomstene Og klasker fargene på skjermene Ithacca-gjør de kvasse lengtene Den middelhavske tjueåttende Ja – de sommervarme, sene onsdagsmarsene i 2012 Og se! De spruter blodrødtulipanene De fargesjokkforsterkte flueblomstene Og alle iriskvasse anemonene De hardt forbakke-klaska rubladknyttede Slik vierpærens linjeformede – så bladende Vi sluker rått de alle arrene For den Olympens snømotdekte polsterplantene De harske, brunbloddømt Sarapiene De alle svikefulle Coronariene Som slynger fløyelkronbladeggende Enn snødektspirene mot havets blå – Og se igjen! Den rødvinrankens skudd mot de olivenlunde – De som tilfredsstiller guders lengt mot harmoniene Ja evig lengt mot fløyelblomstens praktsterkparadis

Foto: Dag Hovind

10

Firbladet 2012-1


Artsrike veikanter Jan Wesenberg wesenberg.jan(a)gmail.com

Veikant med enghaukeskjegg, Toten Statens vegvesen starter i år et prosjekt med kartlegging av artsrike veikanter. I dette prosjektet vil bestemte strekninger i bestemte kommuner bli valgt ut og kartlagt etter en bestemt metodikk. Dette arbeidet vil for en stor del bli gjort av studenter som skal gjennomgå en spesiell opplæring. Nye strekninger vil så bli valgt ut kommende år. Vi bør ta dette som en anledning til å koble oss opp til det med et lite veikantløft. Vi i foreningen er ikke bundet opp av forhåndsutvalgte strekninger eller en bestemt metodikk. Vi kan gjøre det akkurat som vi vil. Våre opplysninger vil kunne danne et viktig supplement og kanskje et utgangspunkt for videre arbeid fra veivesenets side. Vi bør vise at vi setter pris på veivesenets initiativ. Derfor: Registrer artsrike veikanter eller veikanter med sjeldne arter i områder der du ferdes – du vet sikkert om en veikant med engtjæreblom, marianøkleblom, bakketimian, skogmarihand eller andre uvanlige arter? Dette er anledFirbladet 2012-1

ningen til å ta en stopp og notere det du tidligere har utsatt! Registrer også veikanter med aggressive innførte arter – hagelupin, kjempespringfrø, russekål, kjempebjørnekjeks, kanadagullris. Registreringene dine kan du laste opp direkte på Artsobservasjoner.no, eller sende til styret, så hjelper vi deg med det. NB: Husk sikker kjøring og parkering, og bruk gul vest og vær oppmerksom når du ferdes langs veien!

Framrykkende hagelupin, samme sted

11


Hotspot: Snipetjernet i Oppegård og Ski Dag Hovind dhovind(a)broadpark.no

Snipetjernet ligger vest for Taraldrud gård på grensen mellom Oppegård og Ski kommune. Stokland har sett på Ski-siden og betegner tjernet som en rik kulturlandskapssjø. På Oppegårdsiden ligger en skogkledt ås innenfor bremmen med fattig til intermediær myrvegetasjon som omkranser tjernet, men langs utløpsbekken sør for tjernet finnes en rikere sumpskog). Denne sumpskogen og østsiden av tjernet er fått verdivurderingen A, nasjonal til regional verdi, blant annet på grunn av den rødlistede arten vasstelg Dryopteris cristata, som regnes som sterkt truet (EN), og andre svært sjeldne planter som rankstarr Carex acutiformis, acutiformis, taglstarr C. appropinquata og myggblom Hammarbya paludosa (Bratli). Den største forekomsten av vasstelg finnes i et rundt 150 meter langt belte omtrent midt på østsiden av tjernet, i Ski. Her ser arten ut til å trives i den mangroveaktige sumpskogen innenfor den smale myrbremmen (det store bildet). På Oppegård-siden kan vasstelgen se ut til å være begrenset til noen få, spede tuer i et granholt ved utløpet. 4. oktober 2009 talte jeg 7 stk (det lille bildet til venstre).

Kilder Bratli, H. 2005. Biologisk mangfold i Oppegård kommune. NIJOS-rapport 8/05. 94 s. Lye, K.A. 1991. Plantelivet, i Naturen i Ski og det sentrale Follo, del 1: Planter og dyr. Redaktør: T. Faarlund. Formatic. 288 s. Stokland, J.N. 2000. Biologisk mangfold i Ski kommune. NIJOS-rapport 6/2000. 118 s.


Firbladet ønsker ü lage en serie om botaniske hotspots eller godplasser som ikke ligger i etablerte verneomrüder. Hvis du vet om et slikt sted, kan du selv ta pennen og fotoapparatet fatt, eller du kan sende oss et tips.

Snipetjernet nordover fra vasstelglokaliteten i Ski


Floraen F loraen llangs angs skoleveien s koleveien –m me med ed 55- til 9-åringer på tur Line eØ Ø. Hø Hørlyk ørl rly yk k I no noen oen år nåå hhar ar jjeg ar eg bblitt eg litt med noen skol leklass ssseerr eeller llller bbarnehager arnehager på rusletur skoleklasser i nærmiljøet nærmilljjøøet ogg set næ se ett litt på det som vokse sett vokser i veikanter, veikan ve ant nter, skogholt og lekeplasser der vii ferdes v ferde errddees til daglig. Vi har sett litt på åår rssttiidder e også og funnet ut at det meste årstider voks vo kserr ttil ks il hver sin tid av året. Vi starter vokser m me ed å sette i vann kvister fra forskjellige med trær i ffebruar ebruar og ser på de forskjellige bladen en ne som springer ut. Ekstra stas er bladene det me ed gåsunger og orekongler som er med så småå oog g søte! Så kommer vårplantene, de er dett mange av, men ikke så mange forskjelli iggee, før det kommer en grønn forskjellige, eksplosjon og plutselig er det masse fforskjellige kj lli bl f måå vii gåå påå blomster. D Derfor flere turer for at alle elevene i klassen

 Jakob vet at sverdliljer har fått navnet sitt fordi bladene likner på sverd og de er faktisk ganske nske skarpe også!

skal få hver sin (eller to) forskjellige plante(r) i klasseherbariumet vi skal lla lage. age ge. Dvs. 25 – 600 forskjellige planter. Når vi skal al på tur, pakker jeg med edd meg et stortt teppe å sitte på, flora, forstørrelsesglass sglass og flere forskjel forskjellige lli lige lig ge smaks- og lukteprøver ukteprøver av ting som m kommer fraa planter. Jeg vil at bar barna rnnaa skal bruke alle sansene når de eerr ut uute te oogg finner planter. er. Så i mindre grupper gruppe ppeer e om om gangen lukter ter vi på lavendelolje jjee oog g på på rognekvister. r. Vi smaker på sol solsikkefrø olsi ol siikk kkeeffrø kkef kk rø og linfrø og g finner ut at spansk sk k kjørvel kjø jørvvel e smaker lakris ris og bergmyntesmaken eenn minner om pizza. Så er vi klaree ffo for or de dden en ville floraenn med skjerpede sa ssanser! annsser er!  Eir har blitt litt en ekspert på latins latinske skkee nnavn a n av og kan fortelle diocia rtelle oss at Silene dioc cia ia hhar ar dunhåret stilk og blomstrer i ma mai/juni. ai//ju juni n. Lekemarihøna inspiserer. høna er med og inspise ere rer. r

14

Firbladet 2012-1 201201 0 12 1


Løkurt lukter og smaker løk. Korsknapp har firkantet stilk og har fått navnet sitt fordi støvbærerne ligger i kors – frem med forstørrelsesglasset. Den «magiske» dråpen i marikåpeblad kan vi drikke med et hult strå. Vi plukker en av hver plante og tar bilde av den sammen med barnet før jeg tar planten med hjem til pressing, eller mosing som noen liker å kalle det. En av guttene nappet opp et lite grantre med rot som han lurte på om jeg kunne presse, men vi ble enige om å finne noe litt mindre. En annen gutt likte ikke blomster i det hele tatt, så han kunne bare tenke seg en gressplen hvis han måtte være med på dette. Det løste vi med engrapp og en tegnet fotball og en tegning av en som nøs, siden mange er allergiske mot gress. Når vi ssiden limer inn den pressede pplanten lanten sa sammen med bildet vi har tatt, ttegner te egner og skriver vi litt i enkle trekk noe som pplanten er kjent for eller likner på. I tilleg tillegg tegner vi et smilefjes på ssp piissel elig ige planter, strekmunn på de som spiselige er uuspiselige spiissel sp el og sur munn på de som er giftige, e so som hundekjeks og engsoleie for eksempel eksempel, men som trygt kan plukkes i buketter buketter. De aller giftigste plantene ho opp pper p vi over, de vokser det heller ikke hopper ssåå m ye av på de plassene vi går på tur. ye mye Me en vvii læ Men lærer at planter vi ikke er helt si ikr kre på, pputter vi ikke i munnen, og vi kre sikre spiser hel heller ikke planter langs trafikkerte veier. Det er de faktisk veldig nøye på selv, uten så mye formaninger. Hensikt Hensikten med dette «prosjektet» er at hhvert at vert en enkelt barn blir oppmerksom ppåå aalt lltt ddet et forskjellige som vokser der vi bor, og fo forhåpentligvis lærer navnet på «sin» plan plante og litt om den. Barn ser jo alt mulig rart og trenger å få vite hva det heter. De lærer jo en del om naturvern på skolen, m men trenger å lære mer om hva Firbladet 2012-1

 Frida kan fortelle at russeblåstjerne har fått navnet sitt fordi den opprinnelig kommer fra Russland. Hun vet også at rota er en løk.

og hvor naturen er, slik at de vet hva de skal ta vare på og verne om fra de er ganske små. Også at alt dette grønne brukes til mat og medisiner og er hjemmet til mange dyr, fugler og insekter. Det er mange måter å lage en skoleflora på. Ofte holder det å bare ta med et kamera på tur. Man kan legge planter rett i scanneren for å spare tid eller lage en plakat i klasserommet. Hvor ble det av den naturlige skolesekken?

15


Floravokterne – de sjeldne og truede plantenes voktere

Gry Støvind Hoell, gry(a)hoell.no Floravokterkoordinator, Norsk Botanisk Forening

Artsdatabanken publiserte for halvannet år siden Norsk rødliste for arter 2010. Denne reviderte rødlista inneholder vurderingen av 4599 arter, hvorav 2398 er klassifisert som truet. Av disse truede artene, er 220 karplanter. De truede artene er enten i tilbakegang, de finnes kun på et lite område eller det er få individer av arten i Norge. Felles for alle sammen er at de trenger at vi tar ekstra hensyn. Men hvordan kan vi sikre at dette følges opp? Her er det floravokterne kommer på banen. 16

Ertevikke

Handlingsplaner og floravoktere Enkelte av de truede artene velges ut til nøyere oppfølging. For disse artene utarbeides det egne handlingsplaner. Handlingsplanen inneholder et faggrunnlag der alle kjente lokaliteter skal undersøkes og vurderes med tanke på skjøtselsbehov blant annet. Den første handlingsplanen som var ferdig på karplanter, var på rød skogfrue Cephalanthera rubra. Even Woldstad Hanssen i Norsk Botanisk Forening/ SABIMA skrev denne planen med uvurderlig hjelp av floravoktere. Det har etter dette blitt skrevet flere handlingsplaner (selv om de ikke er formelt godkjent enda) der floravokternes observasjoner, opptellinger og vurderinger har vært en viktig del av selve planen og arbeidet med kartlegging og overvåking i handlingsplanperioden. Firbladet 2012-1


Det har blant annet vært floravoktere involvert i arbeidet med myrflangre Epipactis palustris, svartkurle Nigritella (Gymnadenia) nigra og hvitmure Drymocallis rupestris. Enkelte av floravokterne har systematisk fulgt opp sine lokaliteter helt siden floravokterprosjektet startet i 2003, mens andre har kommet til under arbeidet med handlingsplanene og ønsker å være med videre.

Arter uten handlingsplaner Men det er ikke bare i forbindelse med handlingsplaner det er viktig med bidrag fra floravoktere. Det er minst like viktig at det er noen som følger opp de truede artene som ikke har noen handlingsplan! Disse artene vil kanskje aldri prioriteres med midler til kartlegging. Det betyr at dersom ingen registrerer funnene på frivillig basis, kan vi risikere at lokaliteter forsvinner uten at vi er klar over det. Det

er om å gjøre å få registrert flest mulig av lokalitetene der det vokser sjeldne og truede arter, slik at informasjonen er tilgjengelig for kommuner og fylkesmenn og alle som jobber med blant annet arealendringer. Det kan være avgjørende i bygging av kjøpesenter eller veier, og det kan være avgjørende for om et område vurderes som så verdifullt at det bør være et verneområde. Det er selvsagt ingen garanti for at det tas hensyn til en lokalitet uansett, men dess flere som er klar over lokaliteten og dess lettere tilgjengelig informasjonen er, jo større er sjansen for at utbygger er klar over det og enten legger om planene selv, eller at botanisk forening, kommune, fylkesmann eller andre kan komme med innspill som kan endre planen.

Hva gjør en art rødlistet? Norsk rødliste for arter er i hovedsak en prognose for arters risiko for å dø ut i Norge. Vurderingene som er gjort i forbindelse med rødlista baseres på det man kjenner til av informasjon. Gamle herbariebelegg, notater fra botanikere, registreringer i forbindelse med kartlegginger og ikke minst registreringer i Artsobservasjoner er viktig dokumentasjon. Alt dette gir en pekepinn på om arten har minket i utbredelse. For eksempel kan det være et gammelt småbruk der det tidligere har vært tatt belegg av solblom Arnica montana, og der finneren har skrevet en kommentar om en opptelling av over 200 rosetter. Dersom denne lokaliteten i dag kun har et par rosetter igjen, vet vi at det har vært en kraftig tilbakegang. Dersom dette ser ut til å være en gjenganger på mange av de gamle lokalitetene, vil vi kunne si med  Roger Halvorsen beundrer ertevikke i Røyken i Buskerud.

Firbladet 2012-1

17


ganske stor sikkerhet at denne arten er i tilbakegang. Men det betyr ikke at vi har full oversikt over lokalitetene der denne arten vokser! Vi har under arbeid med handlingsplaner fått dette bevist gang på gang! Det å være på nøyaktig rett sted til rett tid er ikke alltid like lett. Noen ganger er det behov for systematisk innsnevring og leting for å finne igjen gamle registreringer, og andre ganger finner man en plante kun med en god porsjon flaks!

Ny utgave av Artsobservasjoner I løpet av 2012 håper vi at den nå svært forsinkede, nye versjonen av Artsobservasjoner vil være i full gang. Planen er at hele floravokteriet skal få sitt eget område på Artsobservasjoner. Her kan floravoktere legge inn sine registreringer og de kan søke opp andre lokaliteter i ønsket område som trenger besøk av en floravokter. Etter hvert som ny informasjon legges inn, vil hver lokalitet få sin egen historikk. Hvem har vært der tidligere? Hvor mange planter eller skudd ble funnet de ulike årene. Noen aktuelle arter å vokte i Oslo og Akershus Kjempesoleie (Lørenskog og Asker) Bittergrønn (Oslo, Vestby og Oppegård) Hvitmure (Oslo, Nesodden og Asker) Åkersteinfrø (Oslo: Hovedøya) Ertevikke (Asker, Nesodden, Frogn, Oslo?) Knottblom (Asker, Oslo, Ullensaker) Myrflangre (Asker, Nittedal) Smaltimotei (Oslo, Bærum) Aksveronika (Oslo, Bærum, Asker) Myrstjerneblom (Rælingen, Oppegård) Vasstelg (Oppegård, Ski) Myrtelg (Asker, Oppegård) 18

 Roger Halvorsen og Even Woldstad Hanssen teller ertevikkeskudd i Asker.

Når har blomstringen vært på topp. Bilder av plantene, og bilder av lokaliteten der plantene vokser. Det mest ideelle er selvsagt om samme floravokter følger opp samme lokalitet flere år på rad, men det er veldig mange lokaliteter som gjerne skulle hatt et besøk som ikke har noen floravokter, så dersom noen ønsker å farte rundt og registrere mange ulike arter og lokaliteter, så er det absolutt også rom for det! Bilder av både plantene og lokalitetene er en viktig del av registreringen. På den måten kan vi kontrollsjekke at det er riktig plante som er funnet, og nye floravoktere kan bruke bildet til hjelp for å se hva de ser etter. Samt, kanskje det viktigste, at vi kan sammenligne bilder fra de ulike årene for å vurdere om lokaliteten gror igjen eller invaderes av fremmede arter for eksempel. Dersom samme floravokter er tilbake flere år på rad, vil vedkommende kunne ha en formening om dette, men det er uansett lurt med dokumentasjon Firbladet 2012-1


dersom det skal søkes midler til skjøtsel for eksempel. Den beste måten å komme i gang på inntil videre er å registrere sine funn på Artsobservasjoner. Når den nye versjonen kommer, vil vi legge alle registreringer med rødlistekategori CR, EN og VU inn i floravokteriet der.

Vil du være floravokter? Kanskje har du allerede et favorittsted med en sjelden eller truet plante som du besøker hvert år i blomstringen? Eller kanskje har du lyst til å bidra, men ikke har noen lokalitet å følge opp? Hvis du har lyst til å bli floravokter, så ta kontakt med undertegnede! Alle som melder sin interesse vil få invitasjon til å delta på et dagskurs for floravoktere når den nye versjonen av Artsobservasjoner er oppe og går. Bli med på å bevare floraen vår!

Kilder Artsdatabanken: http://www.artsdatabanken.no/Article. aspx?m=273&amid=8288 Direktoratet for naturforvaltning: http://www.dirnat.no/naturmangfold/ trua_arter/handlingsplaner Norsk Botanisk Forening: http://www.botaniskforening.no/index. php/component/content/article/38-fprokstories/69-floravokterne.html

Fire blomster Der sitter en fiol og smiler Ganske blå ved elvens bredd Hun forteller ei hvor svaret finnes Ingen kraft kan åpne hennes munn Der springer rose full av undring Tett ómkranset av sin duft Kropper føler sterkt på hennes smerte Duftetung på jordens stille hud Det foldes en pion med ydmyk Den har sett det største skje Lite krever den av dagen For dens favn er full av lengt Fjellvalmue bretter ut sin kraft Den kan bære alle drømmer Intet trenger den å frykte For den nærer frihetsstyrke Anders Often 22.05.2011 og 23.08.2011

Småsøte To epler på tur kom til et veikryss: – Hvilken vei skal vi, sa det ene. – Det må da du vite, du som er kart, svarte det andre. _______

Fremført på Åpen mikrofon, august 2011

– Hvilket tre står midt i Malmø? – Alm.

Firbladet 2012-1

19


Planter på Møkkalassene i Bærum Anders Often anders.often(a)nina.no

Møkkalassene er tre små holmer som ligger rett ut for Lortbukta, på sørsiden av Snarøya, Bærum kommune. Navnet er greit nok for holmene ser slik ut. Om «Lortbukta» har noe med «Møkkalassene» å gjøre, eller om det første navnet kun kommer av at bukta er grunn og med grumsete leirbunn vet jeg ikke, men dette første er vel mest sannsynlig. Småøyene er skilt med små skjellsandeid. Disse er tørrlagt ved lavvann og oversvømmes ved høyvann. Lortbukta rett innenfor er offentlig friområde ved at grunneier tillater offentligheten adgang. Forvaltningsmyndighet er Bærum kommune. Padleturen ut til holmene startet herfra. Berggrunnen er vakker knollekalk. Holmene er fredet som sjøfuglreservat med ilandstigningsforbud i hekkesesongen. 20

 Figur 1. Møkkalassene. I bakgrunnen til høyre ses nordspissen av Nesodden.

Botanisk beskrivelse Guano preget vegetasjonen på alle tre holmene. Det ble i alt funnet 36 arter av karplanter (tabell 1). Holmene var uten busker og trær bortsett fra en knøttliten kjøttnypebusk på vestre holme. De mest interessante artene var smånesle, småstorkenebb og strandkarse. Av forvilla arter var det kun tomat og potet. En kort beskrivelse er: (1) Holme lengst mot øst (kalt Ø i tabell 1): Ca 30 x 15 m. Noe kalkbergvegetasjon med blant annet mye hvitbergknapp. (2) Midtre holme (kalt M i tabell 1): Ca 10 x 10 m. Liten og få arter; mest grasløk og smånesle rundt det lille arealet på toppen. Det er kun her Firbladet 2012-1


det er sammenhengende vegetasjon; ellers enkeltplanter. (3) Holme lengst mot vest (kalt V i tabell 1): Ca 25 x 60 m. Dette er den største og klart mest artsrike holmen med 31 arter avkarplanter. Det meste av holmen hadde guanopreget vegetasjon, men det var også noe gjenværende kalktørreng med bl.a. aksveronika. Det var mye grasløk og smånesle. Sammen med gjetertaske, meldestokk, strandbalderbrå og åkersvinerot var dette de eneste artene som vokste på alle tre holmene. Tabell 1. Planteliste for Møkkalassene, Bærum kommune. NMWG908909,389. Undersøkt 27.08.2006. Navnsettingen følger Lid & Lid (2005):

Firbladet 2012-1

Allium schoenoprasum ssp. scheoenoprasum Vanlig grasløk (Ø,M,V) Argentina anserina Gåsemure (M) Artemisia vulgaris Burot (V) Atriplex littoralis Strandmelde (M) Atriplex longipes ssp. longipes Skaftmelde (Ø,V) Atriplex prostrata ssp. prostrata Tangmelde ( Ø,V) Barbarea vulgaris ssp. vulgaris Vanlig vinterkarse (V) Capsella bursa-pastoris Gjetertaske (Ø,M,V) Chenopodium album Meldestokk (Ø,M,V) Euphorbia palustris Strandvortemelk (V)  Figur 2. Møkkalassene med vestre,

midtre og østre skjær (lengst unna).

21


Fallopia convolvolus Vindeslirekne (V) Filaginella uliginosa Dverggråurt (V) Lamium pureum Rødtvetann (V) Geranium pusillum Småstorkenebb (Ø,V) Lepidum latifolium Strandkarse (Ø,V) Lotus corniculatus var. corniculatus Vanlig tiriltunge (V) Lycopus europaeus Klourt (Ø) Medicago lupulina Sneglebelg (Ø,V) Plantago major ssp. major Ugrasgroblad (M,V) Poa annua Tunrapp (Ø,M,V) Polygonum aviculare var. aviculare Vanlig tungras (M,V) Potentilla argentea Sølvmure (Ø,V) Rosa dumalis Kjøttnype (V) Rumex crispus Krushøymol (Ø,V) Rumex longifolius Vanlig høymol (Ø,V) Sedum acre Bitterbergknapp (V) Sedum album Hvitbergknapp (Ø,M,V) Senecio viscosus Klistersvineblom (V) Senecio vulgaris Åkersvineblom (M,V) Solanum dulcamara Slyngsøtvier (V) Solanum lycopersicum Tomat (M) Tripleurospermum maritimum ssp. maritimum Vanlig strandbalderbrå (Ø,M,V) Stellaria media Vassarve (Ø) Urtica urens Smånesle (Ø,M,V) Veronica spicata Aksveronika (V) Viola arvensis Åkerstemorsblom (V) Totalt antall taksa: 36, som fordeler seg slik: Østre skjær: 18. Midtre: 12. Vestre: 31.

Litteratur Lid, J. & Lid D. T. 2005. Norsk flora. 7. utgåve ved Reidar Elven m. fl. Det Norske Samlaget, Oslo. 1230 s.

I tekoppen

Gå på tesafari i helsekostbutikken! Har du tenkt på at helsekostbutikkene har et veldig stort teutvalg? Her er det ganske mange hyllemeter med blant annet varmt krydrede yogi- og chaiteer, fruktblandinger fra London Herb Company og papprør med forskellige tørkede, økologiske urter. For eksempel lakrisrot Glycyrrhiza glabra som ligner på sagflis, men smaker veldig søtt og godt. Ganske morsomt å oppdage noe nytt og spennende her, og teene kan ha en god helseeffekt også. Det gir oss også muligheten til å styre unna de kunstige smakene som finnes i teer som selges i vanlige matbutikker og som kalles red fruit, blue fruit osv., og heller velge noe ekte. løh Illustrasjon fra Köhler’s Medizinal-Pflanzen av Franz Eugen Köhler, 1887 (Wikipedia Commons)

22

Firbladet 2012-1


Firbladet 2012-1

23


Returadresse: NBF-ØLA, Botanisk museum, NHM, Postboks 1172 Blindern, 0318 Oslo h

f

h

i f l jik

D

d

syntese dh

k


Firbladet 2012-1