drive med denne produksjonen, som hos Langklep for tida utgjør 95 mål. Noe de også mener slår positivt ut i regnestykket, er at de slipper utgifter til kunstgjødsel og sprøytemidler. Sprøytinga som måtte gjøres kveld og natt, var også tidkrevende, erfarte Langklepp. – Etter at jeg fikk en ni meter ugrasharv feier jeg over 300 mål på en formiddag. Jeg bruker mindre tid med ugrasharv enn jeg gjorde på sprøyting, sier Langklep, som også synes han har fått bedre og mer porøs jordstruktur etter at han la om. Kveke og tistel Den største utfordringen for begge i den økologiske drifta er først og fremst ugras, selv om det har gått bedre enn fryktet, ifølge Bjørnar Langklep. Han startet med ganske ugrasfri jord, siden svigerfaren hadde pleid å brakke hver høst med Roundup.
SAMARBEIDER: Bjørnar Langklep (til venstre) og Fredrik A. Backe på garden til Langklep, som han og kona, veterinær Charlotte Langklep, overtok i 2006.
Backe og legger til at også åkerbønner er en del av vekstskiftet hos dem begge. – Åkerbønner fungerer fint som forgrøde, sier han. Såfrøproduksjonen inngår også i samarbeidet mellom de to gardene. I frøproduksjonen slår de det første året for å bli kvitt ugras. Det er først de neste to årenes frøproduksjon som treskes til såfrø. – Avlingen fra det første årets slått hos meg går til fôr hos Bjørnar. På den måten kan Bjørnar bruke et større areal til korn, forklarer Backe. Et av de viktigste «samarbeidsprosjektene» er gjødsla Langklep overtar fra Backes svineproduksjon. Dette er overskuddsgjødsel Backe ikke trenger selv og utgjør 400-500 m3. I tillegg har Langklep 1 000 m3 egen storfegjødsel, noe talle fra ungdyr og kalver, pluss at han kjøper inn noe hønsegjødsel. Verdifull ressurs Grisemøkka han får fra naboen er en viktig ressurs, forteller Bjørnar Langklep. – Jeg prioriterer den til frøenger om våren, og ser rask effekt av den. Jeg har den på litt tidlig, gjerne før regnvær. Egen storfemøkk prøver jeg å fordele jevnt på arealet for gras og korn. Tallen brukes først og fremst som jordforbedrer
på planerte jorder. Det gir bedre lagringsevne for vann og næring, sier han. Begge gardbrukerne setter bort jobben med gjødselspredning til en lokal entreprenør. Da slipper de å investere i slikt utstyr og sparer også tid. Langklep bruker dels tankvogn og dels slepeslange, mens Backe har gått over til kun å bruke slepeslange. Dette er miljøvennlig og sparer jorda, sier de. – Du kan ikke gjøre det finere enn å kjøre med slepeslange. Her i Vestfold får du tilskudd til å bruke slepeslange på 80-90 kroner per mål. Det gjør det også økonomisk gunstig, sier Langklep. Bedre økonomi som øko-bonde Langklep nøler ikke med å slå fast at han har bedre økonomi i dag enn da han drev konvensjonelt. Begge gardbrukerne understreker at de er godt fornøyde med avlingene. På korn har Backe vært oppe i drøyt 450 kilo på målet. – Når du regner inn både merprisen for selve kornet og arealtilskuddet, kompenserer dette for det du eventuelt taper i avling, sier han. Frøavlingene varierer fra 25 til 80 kilo per mål. Gjennomsnittsavlingen for timotei i konvensjonell drift ligger på rundt 65. På åkerbønner har de vært oppe i 420 kilo på målet, knapt dårligere enn i konvensjonell produksjon. Åkerbønner har god pris og Langklep og Backe synes de har bra uttelling for å
– Jeg har en eldre Väderstad Rapid såmaskin som jeg er veldig glad i, som sår på jevn dybde, 3,5-4 cm. Det fungerer bra på ugras som kommer i 2-3 cm dybde. Den største utfordringen er kveke og tistel. Men en enkel to meter jordfres bruker å ta kvekeroser, sier han. Backe mener noe av løsningen ligger i å få rask og god vekst. – Så fort du får god vekst, er det lite problemer med ugras. Med god spiring og busking i kornet, blir det som regel god avling, sier han. Liker utfordringer Bjørnar Langklep forteller at det først og fremst er ønsket om bedre økonomi og bedre gardsdrift som ligger bak at de har satset økologisk. – Jeg synes det er gøy med nye utfordringer, tenke og gjøre ting litt annerledes, sier han. – Hvilke råd vil dere gi dem som lurer på om de skal satse på økologisk produksjon? – Benytt muligheten til å få økologiske førsteråd. Snakk med flinke personer som vet hva det dreier seg om og kan se ting med litt andre øyne og være med og vurdere sterke og svake sider ved gården og dens grunnlag. Søk informasjon, gjør gode vurderinger, prøv. Du har godt av det, jorda har godt av det. Og i dag binder du deg bare for ett år. Det er ingen stor risiko å ta. Og mest sannsynlig blir det bedre økonomi, sier Langklep. – Det er regler å følge hvis du skal drive med både økologisk og konvensjonell produksjon. Men det går bra med litt rådgivning, avslutter Fredrik A. Backe.
SAMVIRKE
#08 2016
39