Samvirke 8 2016

111. ÅRGANG

Fremtidens medlemsorganisering

Godt fornøyd med FORMEL Optima

Økologisk samarbeid i Vestfold

– Medlemsarbeidet er et av Felleskjøpets fortrinn og nå ønsker vi å forsterke og forbedre dette, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. side 14

Tor Arne Eilertsen, Harstad, er meget godt fornøyd med å bruke Optima-strategien.

– Det burde flere prøve, sier han. side 18

Økoprodusentene Bjørnar Langklep og Fredrik A. Backe har gjort samarbeidet til en suksess, og angrer ikke på at de startet som økobønder. side 38

Samvirke

#08 September 2016

Bedre enn forventet Årets kornhøst ble bedre enn forventet.

Fint vær og mye korn ble redningen for mange kornprodusenter på Østlandet.

I Trøndelag pågår tresking for fullt. side 6

Vil du ha både i pose og sekk?

Med Felleskjøpets Optima-strategi er det faktisk mulig!

Kraftfôret FORMEL Optima: • Høgt energiinnhold • Høgt AAT-innhold med en riktig aminosyresammensetning • Glukosedannende næringsstoffer som gir økt ytelse • Bufferstoff som regulerer pH i vom

Optima-strategien: • Gir en mer optimal fôring gjennom hele laktasjonen. Samtidig sparer du penger!

• Bruk for eksempel FORMEL Favør eller FORMEL Elite som grunnkraftfôr.

De første fire månedene av laktasjonen bytter man ut en del av grunnkraftfôret med FORMEL Optima.

Les mer om egenskapene og kostnadsbesparelsene på www.felleskjopet.no Figuren over illustrerer Optima-strategien. FORMEL Elite eller FORMEL Favør velges for å balansere grovfôrkvaliteten.

FORMEL Optima brukes i tillegg, som toppdressing i høglaktasjonsperioden.

www.felleskjopet.no 2

SAMVIRKE

#08 2016

Samvirke Økt satsing på bonden – og norske råvarer

N

orsk landbruk leverer mat i verdensklasse. Tusenvis av bønder jobber hver dag for at nettopp dette skal være mulig. I et langstrakt land med mange naturgitte forutsetninger og forskjellige driftsformer er det mange utfordringer, og ulike veier mot målet.

Overordnet trekker landbruket i samme retning og har sine felles mål i matsikkerhet, landbruk i hele landet, god verdiskaping og bærekraftig produksjon.

Kort sagt, vi skal produsere på en slik måte at det er trygt for dyr, folk og miljø.

Parallelt med våre egne målsetninger endres befolkningens holdninger og

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Morten Brakestad Redaksjonen avsl.: 15.09.2016 Neste nr. utkommer: 24.10.2016

#08 2016

preferanser, noe som setter enda større krav til oss som næring. I dagens samfunn er individualisme et utviklingstrekk, men samtidig er man også mer opptatt av andres meninger slik at enkeltsaker raskt kan få stor betydning.

Naturlig nok er alle mer opptatt av miljø i dag, noe som gjør at folk er mer bevisste på etikk og moral. Dette har blitt en viktig valuta for alle næringer.

For landbrukets del resulterer dette blant annet i at dyrevelferd seiler opp som en av de viktigste faktorene for valg av mat. Paradoksalt nok er vi også både mer opplyste og feilinformerte i dag enn tidligere. Vi i landbruket ser for eksempel at interessen for mat og matproduksjon er økende, men at kunnskapen om hvordan ting produseres og hvorfor ikke alltid er like god.

Disse trendene påvirker oss både direkte og indirekte. Vi må produsere effektivt og vi må gjøre dette på en bærekraftig måte. En viktig forutsetning for å lykkes med dette arbeidet er økt matproduksjon i Norge. Vi har en voksende befolkning og vi må produsere mer mat på kun 3 prosent av landets areal, som er det vi har tilgjengelig av dyrka mark. For oss i Felleskjøpet betyr dette i stor grad å legge til rette for at bonden har trygghet og lønnsomhet i sin drift.

De siste årene har Felleskjøpet investert betydelig i våre anlegg og produksjonsformer. Dette handler om alt fra kapasitet, bedre såvare og moderne produksjon. Nye Kambo, hvor vi har bygget en av Europas mest moderne kraftfôrfabrikker, er kanskje det største eksempelet vi har sett de senere årene.

Faktum er at Felleskjøpet er mer aktiv enn noen gang når det kommer til investeringer i infrastruktur som gagner

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

bonden. Snart åpner vi også en helt ny havremølle i Skien som skal produsere havreprodukter basert på norske råvarer til vårt datterselskap Norgesmøllen. Med dette møter vi markedets etterspørsel etter sunne, gode produkter med utgangspunkt i gode norske råvarer.

I Larvik åpner vi om et år eget mottak for økologisk korn for å bedre både leveranseog logistikkmulighetene til økologisk korn. Med slike investeringer bidrar vi til fremtidig norsk matproduksjon. Vi trenger mer norsk korn til både fôr- og matproduksjon og med et felles løft er det en utfordring landbruket klarer.

I søken etter stadig bedre produkter og måter å produsere på er det viktig å ta med seg at vi gjør veldig mye bra i norsk landbruk. Og det blir lagt merke til.

Stadig flere skjønner og peker på bonden som viktig aktør i utviklingen av samfunnet vårt. Nylig presenterte hovedorganisasjonen Virke en undersøkelse hvor vanlige folk og politikere har bedømt omdømmet til de forskjellige næringene i landet. Landbruksnæringen kom best ut av undersøkelsen og hele 61 prosent av de spurte oppgir at de har høy tillit til landbruket i Norge. Jeg tror ikke dette er tilfeldig, men et resultat av gode sunne holdninger i næringen, gode kvalitetsprodukter og en god evne til å formidle hva vi faktisk gjør til Norges befolkning. Dette må vi fortsette med, og særlig ved inngangen til et valgår, selv om alle vi som jobber i og for norsk landbruk har en mye lengre horisont på vårt arbeide enn neste stortingsperiode.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2016

3

PÅ INNSIDA

6 24

«Ung bondesamling» i Oslo

Tillitsvalgtsamlingene 2016

Lørdag 12. november arrangerer Felleskjøpet, for femte gang, samling for unge bønder. Samlingen tar for seg fagtemaer innen ulike produksjoner, samt fellesforedrag som er nyttig for unge bønder og de som er i oppstartsfasen. På kvelden blir det festmiddag med blant annet kåring av «Årets unge bonde 2016». Mer info på Facebook og lenke til påmelding ved å søke opp «Ung bonde-samling 2016».

Tidspunkt for tillitsvalgtsamlingene i november er fastsatt og meddelt deltakerne. Et av temaene for årets samlinger er organisering av medlemsarbeidet.

2.–3. november: Samling for Region 6, 7 og 8 – Værnes 7.–8. november: Samling for Region 2, 3 og 5 – Gardermoen 16.–17. november: Samling for Region 1 og 4 – Oslo

«Bønder i byen» på Sortland Geografisk beliggenhet og spredd befolkning hindrer ikke suksess. Beviset finner vi i havgapet i Nordland.

44 INNHOLD Ulvan møtte bonden i kornmottaket....................................5 Om årets kornhøst............................6 Nye modeller fra John Deere..........16 Fornøyd Optima-bruker...................18 Vegard Braate – ny I-mek-sjef........22 Gråkjærs mønsterfjøs i Jølster........24 Styrkar arbeidet med lokale valkomitear.....................................27 Ope kraftfôrmøte............................30 Husk å rengjøre sprøyta før vinteren..........................................32 Sprøyt mot overvintringssoppen nå...................34 Det lønner seg å kalke....................36 Økologisk samarbeid i Vestfold.......38 Nytt fôrvurderingssystem for drøvtyggere....................................40 Ventilasjon sikrer god dyrevelferd...42 Grisens energibehov.......................44 Bilder fra Dyrsku'n..........................48 Flere fagseminar denne høsten.......50 Landbruksjuss ...............................52 4

SAMVIRKE

#08 2016

27. august arrangerte Felleskjøpet Sortland«Bønder i byen»-fest og traktorparade under Fæsterålen. 2 000 kom innom arrangementet. Med mye av Felleskjøpets «høylytte» sortiment var det vanskelig å ikke bli lagt merke til.

Butikksjef Elisabeth Næss forteller at de høstet mange gode tilbakemeldinger.

– Alle positive tilbakemeldinger varmer selvfølgelig, men når en av våre

GODT SYNLIG: Felleskjøpet og John Deere var godt synlig i traktorparaden under Fæsterålen.

konkurrenter sier at arrangementet var fantastisk, smilte jeg litt ekstra, sier Næss.

Felleskjøpet sponser Matprisen ble etablert i 2014, og går av stabelen for tredje gang i november. Målet er å hedre de som er med på å øke forbruket og produksjon av økologisk mat. Og ikke minst de som serverer en bærekraftig meny. Matprisen kan gå til bonden så vel som til kokken, til store som små, private eller offentlige aktører, bedrifter og personer. Frem til 15. september var det åpent for nominering av aktuelle personer eller aktører til de ulike prisene.

Nytt i år er prisen «Kokken og bonden», som er en hyllest til bonden som er i dialog med og selger direkte til kokker, restauranter og storhusholdninger.

Felleskjøpet er med som samarbeidspartner og sponsor, og får æren av å dele ut sistnevnte pris under årets arrangement på Vippetangen i Oslo torsdag 10. november. Du kan lese mer om Matprisen 2016 på www.matprisen.no.

Redusert kraftfôrpris Markering av 150-års jubileum til anlegget fra september på Vaksdal Felleskjøpet Agri har satt ned kraftfôrprisen med virkning fra september. Årsaken til prisnedsettelsen er årets nye korn som enda ikke har lagringstillegg.

Dette resulterer i rimeligere råvare til vår fôrproduksjon som vi ønsker skal komme våre kunder til gode.

Mer om prisene finner du på www.felleskjopet.no og Min Side.

I forbindelse med jubileet på Vaksdal ble anlegget åpnet for publikum 26.-27. august. Den første dagen besøkte 200 grunnskoleelever fra nærområdet anlegget, mens det på lørdag var åpen dag med rundt 700 besøkende. Arrangementet var et samarbeid mellom Vaksdal Møllearbeiderforening, de lokale avdelingene til Felleskjøpet Agri og Norgesmøllene.

KORNHØSTEN

Mye korn og blide bønder Midt i september er årets kornhøst nær overstått på Østlandet, mens Nord-Trøndelag driver på for fullt.

– Kornet strømmer inn i mottaket og det er mange blide bønder å se i kornkøen, sier siloleder Thorer Fongaard, på Kløfta.

– Dette lover bra for neste års mat- og fôrkornbeholdning, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

– Bygget ser ut til å ha god hl-vekt, mens havren nok ligger under basisvekt. Per nå har vi tatt i mot 12 000 tonn mens vi totalt i sesong tar i mot 24 000 tonn.

Nå var riktignok 2015 et meget bra år og vi kan nok ikke sammenligne med fjorårets avlinger for inneværende sesong, fremholder Fongaard.

Lave DON-tall – Har du sett noe til høye DON-tall eller soppsjukdommer på kornet? ville Ulvan vite.

– Det ser veldig bra ut med tanke på DON og er godt under grensa for det som er akseptabelt, påpeker Fongaard, og han kan heller ikke se at det er store utfordringer med sopp i kornet.

GODE AVLINGER: Fra venstre: Siloleder Thorer Fongaard, kornprodusent Tronn Grøndahl og konsernsjef John Arne Ulvan kan alle glede seg over gode innhøstingsforhold og blide bønder.

J

ohn Arne Ulvan og Samvirke møtte kornkøen på Kløfta en solrik dag i starten av september.

Både bønder med traktor og henger, samt transportører med større biler sto i kø for å levere korn.

– Ut fra det vi trodde tidligere i år ser det veldig bra ut. Nå skal jeg levere Iver to-rads bygg, jeg har ca. 10 tonn i hengeren som holder 15 prosent vann, rett fra jordet, sier Tronn Grøndahl, kornprodusent på Fenstad i Akershus.

Raps som forgrøde Grøndahl forteller at han har hatt raps som forgrøde til byggåkrene og ser gode resultater med det. I tillegg til bygg på 500 dekar og 100 dekar med Vinger

havre, har han også dyrket Ingrid erter på 60 dekar som er tørket og ligger på lager. 140 dekar med raps regner han med å treske i oktober.

– Hva er status når det gjelder kvalitet? spurte Ulvan.

– Havren ser litt spedere ut enn det som er vanlig, årsaken er nok at havren dyrkes på dårlig drenert jord hos meg.

Bygget har imidlertid grove og fine korn.

Her tror jeg at å ha Mosaik raps som forgrøde bidrar til gode resultater, sier Grøndahl, og forteller at han i 2015 fikk 250 kg per dekar av denne sorten.

Mottatt avling Siloleder Thorer Fongaard sier også at årets byggavling ser veldig bra ut.

– Det fine været vi har hatt på Østlandet har hjulpet godt både for modning av kornet og på humøret til kornprodusentene.

Vi fikk det første lasset andre uka i august. Nå er det mange her i området som er ferdig og da står såing av høstkorn for tur. Det er alltid hyggelig å se blide bønder i kornkøen, det lover godt og er en sikker indikator på gode avlinger, sier Fongaard.

– Skal du så høstkorn i år og hvordan ser du på mulighetene framover som kornprodusent? spurte Ulvan Grøndahl.

– Nei, jeg er av dem som synes det er best å så om våren, så jeg kommer til å vente med såing til vi har kommet godt inn i 2017. Planen er å drive i årene fremover inntil odelsjenta er klar til å ta over.

Hun er bare 14 år, men sier at hun vil ta over. Dermed blir jeg nok å se i kornkøen her i flere år fremover, avslutter Tronn Grøndahl.

SAMVIRKE

#08 2016

5

KORNHØSTEN

Bra kornår, men variasjoner Rådgivningsenheter i NLR melder om et solid kornår på Østlandet.

Det varsles også om mye korn i Trøndelag, selv om mye er seint.

Tekst: Bjørnar Frønes Foto: Oddrun Karlstad

J

an Stabbetorp, rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving Øst og med sete på Hvam, er klar og tydelig når han skal beskrive kornhøsten i sitt område.

– Det ser veldig bra ut hos oss. Jeg skal ikke kalle det et kronår, men det er nesten på nivå med fjoråret og fjoråret var det beste på veldig lenge. Mange har høstet 600 kilo både i bygg- og havreåker, forteller Stabbetorp.

Gode innhøstingsforhold Stabbetorp forteller om gode innhøstingsforhold. Kornet er tørt og mange steder er det ikke behov for ytterligere tørking i det hele tatt. Per 13. september er det meste tatt på Østlandet.

– Det står igjen litt vårhvete. De som har stort areal har nok heller ikke rukket over alt, men det meldes knallvær denne uka og da tror jeg det aller meste blir tatt unna, sier Stabbetorp, og legger til:

VARIERENDE AVLINGER: Det blir et godt år for matkornet.

Her treskes matkorn på Østlandet.

Tabell: Mottatt korn ved Felleskjøpets anlegg per 13.9.

6

SAMVIRKE

#08 2016

Hvete

Rug

Havre

Bygg

Tonn:

65 000

10 000

110 000

200 000

% matkornandel

78

80

– Det gir jo også gode forhold for høstsåing, og jeg tenker det blir sådd store arealer med høstkorn på Østlandet i år.

Selv om forsommeren var tørr mange steder, ser det ikke ut til å ha påvirket avlingen nevneverdig.

– Det positive i det er at vi fikk mindre sjukdomspress enn det vi ofte har.

Blant annet har det vært lite behov for soppsprøyting i år, sier rådgiveren.

Mye gjenstår i Trøndelag I Trøndelag er bildet nyansert. Mye korn står utresket, men også fra Trøndelag meldes det om gode avlinger.

– Vi har værutfordringer og ut fra kalenderen burde vi ha kommet lenger, men langtidsvarselet ser bra ut. Jeg tror vi lander på et av bedre avlingsårene de siste femten-tjue årene, sier Jon Olav Forbord i Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag.

– Hvis man regner varmesum fra sådato, skulle vi ha tresket mye rundt 20. august, men på grunn av etterspiring sto det umodent korn lenger ned i åkeren. Kombinasjonen fin vår, tørr sommer og ettergenerasjoner gjør at det blir bra avlinger, men at mye står ute.

Sesongen i Trøndelag kan i stor grad oppsummeres med god våronn, deretter en lang tørrperiode og vekslende vær nå utpå høsten.

Bedre enn femårssnittet Norske Felleskjøps kornprognose fra august stipulerte avlingen til å bli 12 prosent lavere enn i fjor, men fem prosent høyere enn gjennomsnittet av de siste fem årene.

– Tørrperioden gjorde at vi fikk etterspiring og flere generasjoner mange steder. Derfor har ikke åkrene vært modne og mange har gått og ventet.

Under den siste godværsperioden ble det tresket ganske lite, og etterpå kom regnet, sier Forbord.

Etterspiring gjør at kornet modnes ujamt, men samtidig kan det rette opp litt når det gjelder avlingsmengde.

Uttalelsene fra Norsk Landbruksrådgiving antyder at denne prognosen kanskje var noe lav.

En ny prognose vil være klar i slutten av måneden.

men ut fra fortellinger vi hører, virker kanskje avlingene noe bedre enn hva den forrige prognosen viste. Med all den usikkerheten som er, vil jeg omtale dette som et greit gjennomsnittsår, sier Sindre Flø, fagsjef i Norske Felleskjøp.

Matkornandelen i hvete og rug ble i prognosen stipulert til 55 prosent. Trolig ender denne noe høyere, og årsaken er de gode innhøstingsforholdene øst i landet.

– Hittil er omtrent 70 prosent avregnet som mat, det er trolig den største endringen fra prognosen. Når det gjelder avlingsnivå tror jeg prognosen er rimelig riktig, og vi er glade for å ligge over snittet av de siste fem årene, sier Lars Fredrik Stuve, adm. direktør i Norske Felleskjøp.

– Det er for tidlig å ha noen formening om hva den nye prognosen inneholder,

Brukbart på Levanger Alt er motsatt i år, de våteste og pakkingsskadde stykkene har best avling. Alt i alt blir det brukbart, sier bøndene i Tybø maskinlag.

I

Tybø maskinlag i Levanger eier seks bønder all redskapen sammen. Selv om de driver gårdene hver for seg er likevel mottoet klart – ingen er ferdige med onna før alle er ferdige.

Da Samvirke var på plassen, hadde de seks bøndene tresket i overkant av 1 200 dekar til sammen. Knappe 600 dekar gjenstår.

Tekst og foto: Bjørnar Frønes

– Alt er stikk motsatt av i fjor, alt du gjorde galt i fjor er jo rett i år. Der det er pakket er det god avling og der det er bløtt er det god avling. På sandjorda er det dårligere. Men vi er nok ikke dem som er verst stilt, det har stått mye utresket korn rundt om i bygdene, sier et av medlemmene, John Bye. Begynte godt Det hele begynte godt for Tybø og treskingen var i full gang. Alt som var modent var egentlig ferdig tresket da regnet kom.

– Situasjonen var den at vi var ajour.

Men siden kom det mer enn 50 mm nedbør. Nå er nesten alt modent, og vi venter bare på været, forteller bøndene.

De anslår at avlingene ligger rundt snittet av de siste årene, kanskje litt lavere enn i fjor. For det som gjenstår, regner de med litt kvalitetstrekk for værskadd korn.

BLIR BRA: – Hvis vi får fint vær et par uker fremover, kan det redde mye, sier Johannes Bye (t.v.). I midten står Frode Lund og til høyre Ole Petter Stavrum.

Bekymringen er likevel ikke den helt store – høstene har vært vanskelige før.

– Vi er nok ikke så bekymret ennå, men får vi fjorten dager til med dette været, kan det hende at stemningen faller litt.

Men da er det dette som er å være bonde, vi kommer nok i mål, sier Johannes Bye.

SAMVIRKE

#08 2016

7

KORNHØSTEN

Moderat på Inderøya – Vi forventer avlinger med 100 kilo under normalåret, sier Jon Stene og Marius Vang Stene på Inderøya i Nord-Trøndelag.

Tekst og foto: Bjørnar Frønes

– Ikke første gang Helt uvanlig er ikke dette med mye etterspiring, og de to bøndene, som forøvrig er far og sønn med base på hver sin gård, har opplevd det før.

– Jeg husker et år tidligere hvor vi hadde spesielt mye etterspiring, men da fikk vi en kjempefin høst. Høsten var så fin at den første generasjonen tålte å vente på at den siste ble moden. Vi fikk både god kvalitet og bra avling, fullt på høyde med normalavling og det kompenserte egentlig for forsommertørken, forteller Jon. Viktig soppsprøyting I år er høsten vanskeligere enn den var den gangen. De merker seg også at det er lite halm.

REGNVÆR I TRØNDELAG: Vi fikk kraftig regnvær helt i begynnelsen av juli. Det berget veldig på poteten, men når det gjelder kornet kom det litt for seint, sier Jon Stene.

I

nderøya er vanligvis blant de tørreste områdene i Trøndelag.

Forsommertørken i år ble derfor spesielt merkbar for bøndene der.

Jon Stene og Marius Vang Stene driver selskapet Agrovin as, et samarbeid mellom gårdene Rostad og Vinje, begge i Inderøy kommune. Tilsammen driver selskapet 1 000 mål bygg, og har i tillegg produksjon av såfrø og settepotet.

Tørr sommer De to bøndene forteller at det ble målt bare 18 mm nedbør i mai. Juni var ikke noe bedre, med bare 22 mm nedbør.

– Vi har vanligvis mindre nedbør enn nabobygdene, men da blir vi ekstra rammet når det er tørke i distriktet. Vi

8

SAMVIRKE

#08 2016

fikk kraftig regnvær helt i begynnelsen av juli. Det berget veldig på poteten, men når det gjelder kornet kom det litt for seint, sier Jon Stene.

Flere generasjoner korn Resultatet av den tørre sommeren ble at kornet frødde seg på nytt og dannet nye skudd. Det oppsto nye generasjoner under kornet som var sådd om våren.

Dermed har man blitt gående og vente på at de nye generasjonene skal modnes.

– Forsommertørken preger hele året og innhøstingen vanskelig, fordi vi må vente på at senere generasjoner skal modnes, sier de to.

Da Samvirke besøkte dem, hadde de ca.

450 dekar igjen å treske.

– Halmen er bare 20 centimeter høg.

Sånn sett er det kanskje rart at ikke kornavlingene er dårligere, men vi er avhengig av halmen også. Vi fôrer ammekyr med halm gjennom vinteren, og vi har også mange bestillinger. Det er et dårlig grasår, så det er etterspørsel etter halm, sier Marius.

På tross av en tørr sommer, merker de stor forskjell der hvor det er soppsprøytet og ikke.

– Egentlig skulle det ikke være sesong for soppangrep, men vi ser det likevel.

Vi registrerer 50 til 100 kilo lavere avling der det ikke er sprøytet mot sopp, sier han.

– Skal klare dette De to bøndene er likevel opptatt av ikke å framstå negative, og sier avlingene er brukbare, selv om de ligger et stykke under normalen.

– Det er jo det dårligste som gjenstår, men det var bra avlinger på det første vi tok. Snittavlingen kommer til å gå ned for vår del, men vi er ikke veldig urolige.

Får vi noen dager med bra vær, skal vi klare å berge alt, sier de to.

JOHN DEERE PÅ TOUR: En helt ny John Deere T560-tresker har vært på demonstrasjonstur i fem fylker.

John Deere-tresker på «tour» 9. september avsluttet Felleskjøpet høstens store treskertour.

– Vi har vært gjennom fem fylker og fått vist fram og demonstrert treskeren på 12 steder, forteller Bård Svarstad, kategorileder John Deere.

Tekst: Eirik Navekvien Fotland Foto: Morten Brakestad

T

ouren gikk gjennom Østfold, Vestfold, Buskerud, Akershus og Hedmark. Første etappe ble gjennomført til stor glede for både kunde og ansatte.

– Dagen starta på Kløfta med opplasting før vi satte nesa mot første destinasjon, forteller Bård Svarstad.

Førstereis for treskeren Med på lasset var en John Deere T560 og en Orkel TT 130-henger. – Treskeren var klargjort etter alle kunstens regler, men hadde aldri hatt et halmstrå i treskeverket. Så jeg var litt spent der jeg kjørte i følgebilen, forteller Svarstad videre.

Svarstad følte det kanskje litt som å skulle sette utfor stor bakke i hopp, og det var ikke uten grunn.

– Den første kunden vi besøkte hadde jordene sine i unnarennet i Vikersundbakken. Dette var både spesielt og spen-

nende å være med på, forteller Svarstad, som ønsker å rose alle som stilte opp og bidro til at denne touren gikk som smurt, ikke minst verkstedene.

– Mekanikerne våre var til stede omtrent hele dagen. Utrolig bra, roser han.

Gjennomføring Hver treskerdag ble avsluttet med en gjennomgang av MyDeere.com og hva som var blitt utrettet gjennom dagen.

– Hver dag avsluttet vi med rengjøring og opplasting av treskeren før vi dro videre til neste stopp. Jeg vil gjerne rette en stor takk til alle som har bidratt til dette flotte opplegget, forklarer Svarstad.

– Den gode kontakten vi har fått med kundene og tilbakemeldingene fra dem har virkelig gjort arbeidet vel verdt, avslutter Svarstad.

SAMVIRKE

#08 2016

9

KORNHØSTEN

SKLEROTIER: Mjøldrøye er forårsaket av en sopp som sprer sine sporer til blomsten i kornog grasplanter, slik at det dannes hornaktige fruktlegemer. Bildet viser mjøldrøye i en moden rugåker i Vestfold denne sesongen.

F

elleskjøpet har oppfordret bønder som har fått avvist rugpartier til å tørke og lagre kornet, for å se om man kan rense ut mjøldrøye når den travle mottakstiden er over.

– Vi har måttet avvise rugpartier fra et titalls produsenter. Mange av dem har lagt rugen på lager inntil videre. Utover høsten og vinteren vil vi hjelpe dem med å rense rugen så langt det lar seg gjøre med det utstyret og den kapasiteten vi har, sier siloleder Øystein Lofstad ved Felleskjøpets kornmottak i Larvik til Samvirke.

Mjøldrøye skaper utfordringer Etter flere år uten særlige utfordringer med mjøldrøye, har været og andre forhold i år ført til en god del forekomst av mjøldrøye i rug.

Mjøldrøye er svært giftig, og det aksepteres ikke mer enn ett gram mjøldrøye per kilo korn.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: John Ingar Øverland, NLR Viken

Det forelå ingen oversikt over hvor omfattende problemene med mjøldrøye har vært da Samvirke gikk i trykken. Det kan synes som om Vestfold og deler av Buskerud er blant de hardest rammede områdene, men mjøldrøye har skapt problemer også andre steder.

Lang blomstring – Problemer med mjøldrøye varierer fra år til år. Vi hadde en del tilfeller i fjor, og enda flere i år, fastslår rådgiver John Ingar Øverland i Norsk Landbruksrådgiving Viken. Han peker på to forutsetninger for oppblomstring av mjøldrøye: Klimaforhold, eller været, og at det er smitte tilgjengelig.

– Det har alltid noe med klima å gjøre.

I år var det forholdsvis kjølig og fuktig under rugens blomstring, og det gjorde rugen mer mottakelig for mjøldrøye. Det kjølige været og noe dårlig overvintring med ujevne åkre, der plantene hadde ulik utvikling, ga en lang blomstringsperiode som bidro til at mjøldrøye fikk større muligheter til å etablere seg, sier Øveland.

Den samme effekten ses i og nær kjøresporene, der det ofte kan være mjøldrøye.

10

SAMVIRKE

#08 2016

Det er den lange blomstringstida som er poenget, men Øverland viser også til at det alltid er noe smitte tilgjengelig. – Det er litt smitte i såkornet og den aktuelle soppen finnes i jordkanter. Soppen overlever bare ett år, men siden vi hadde noe mjøldrøye i fjor, har det vært smitte til stede, sier Øverland.

«Det er liten tvil om at bruken av hybridsorter bidrar til noe mer mjøldrøye.» Øverland understreker at smittepresset øker ved å dyrke rug etter rug. Den viktigste dyrkingstekniske forebyggingen er derfor å ha en god forgrøde.

Hybrid-rug mer utsatt Det dyrkes nå nesten utelukkende hybridrug. Hybridrug har i utgangspunktet begrenset pollenproduksjon som medfører at ubefruktede blomster blir stående lenge åpne og dermed blir mottakelig for sporene fra mjøldrøyesoppen over lang tid. De mest brukte hybridsortene, som for eksempel Palazzo, er såkalte pollen-pluss sorter med økt pollenproduksjon. Det skal derfor i utgangspunktet være mindre behov for å blande inn, eller så en runde rundt med tradisjonelle populasjonsrugsorter, som har større pollenproduksjon

og kan bidra til mindre mottakelighet for mjøldrøye i hybridrugen.

– Det er imidlertid liten tvil om at bruken av hybridsorter bidrar til noe mer mjøldrøye, påpeker Øverland.

Må løses – Vi har ingen fullstendig oversikt, men mjøldrøye viser seg å være en betydelig risikofaktor i rugdyrking. Det er ikke noe nytt, men det er sjelden utfordringene er så omfattende som i år. Skal vi drive med rugdyrking må vi løse disse problemene, og da kan rensing være en løsning, sier markedssjef for korn, Kristian Thunes, i Felleskjøpet.

Det er skjerpet fokuset rundt mjøldrøye.

I Kornguiden fra Felleskjøpet er det vist til regelverket om at partier som inneholder mer enn ett gram mjøldrøye per kilo korn vil bli avvist og at det ikke vil bli utbetalt oppgjør. Det tas prøver av ruglassene før de tippes i mottakssjakta, men selv om varen skulle være kommet inn på mottaksanlegget, betales det ikke oppgjør dersom endelige analyser viser at det er for mye mjøldrøye. Produsenten kan heller ikke regne med å få tilbake kornet.

Det har ikke vært vanlig å bruke plantevernmidler mot mjøldrøyesoppen, men John Ingar Øverland har håp om at det kan være samme effekt av å bruke strobilurin under blomstring i rug som i bladfaks. For noen år siden ble det i Vestfold gjort forsøk i bladfaks og rødsvingel hvor en så at antall sklerotier («fruktlegemer» i blomsten) ble redusert ved bruk av Amistar, forteller han.

Mjøldrøye Mjøldrøye kan opptre på en rekke korn- og grasarter. I rug ses mjøldrøye som hornaktige mørke fruktlegemer som dannes i akset i stedet for korn. Når fruktlegemene spirer danner soppen claviceps purpurea sporer som infiserer plantenes blomster. Soppinfeksjonen stimulerer blomstene til å produsere sukkerholdig saft som inneholder store mengde sporer og spres med insekter fra aks til aks. Det er disse infiserte blomstene som utvikler de hornaktige fruktlegemene – og ringen er sluttet.

Mjøldrøye produserer noen giftstoffer som har svært sterk virkning på dyr og mennesker. Virkningene kan være muskelkrampe, sterk svie, hallusinasjoner og abortering. Store inntak kan medføre koldbrann, spontanamputasjoner og død.

Planlegger økokorn-mottak i Larvik Felleskjøpet Agri ønsker å forbedre mottakstilbudet for økologisk korn.

– Vi jobber nå med detaljplaner for økomottak i Larvik fra kornsesongen 2017, forteller industrisjef korn og plantekultur, Arnfinn Sjøseth.

Sjøseth understreker at prosjektet i Larvik vil være en del av en fremtidig helhetlig løsning for levering av økokorn på Østlandet.

– Denne innebærer at vi må gjøre tilpasninger knyttet til mottak og lagring av økologisk korn på vårt produksjonsanlegg for økologisk kraftfôr på Lena. Når dette er på plass kan vi etablere relativt enkle og kostnadseffektive tekniske løsninger med tilpasset logistikk og sortiment på begge sider av Oslofjorden og Romerike for økokorn.

Det gjenstår mye planlegging, men vi er overbevist om at vi innenfor Debios regelverk etter hvert skal finne gode løsninger for mottak av korn fra både økologiske og konvensjonelle kornprodusenter, sier Arnfinn Sjøseth.

SAMVIRKE

#08 2016

11

KORNHØSTEN

Høstkornets syklus:

Fra bonde til bonde på en uke Fra såkornet av høsthvete treskes til det igjen befinner seg hos bonden for såing, går det omtrent en uke. På denne tiden har såkornet blitt tørket hos såkornprodusent, transportert inn til avdeling, tømt, prøvetatt, analysert, renset, pakket og uttransportert til kunde.

Tekst: Finn Bjørnå og Oddrun Karlstad Foto: Finn Bjørnå, Siri Grønnerød og Oddrun Karlstad

Torsdag

Mandag

12

SAMVIRKE

#08 2016

KORNET TRESKES: Høsthvete treskes hos såkornprodusent torsdag.

Ved behov tørker produsenten såkorn på eget anlegg. Felleskjøpet har i år kontrakt med 32 såkornprodusenter av høstkorn.

SÅKORNANLEGGET PÅ HOLSTAD: Såkornet transporteres fra gård inn til Felleskjøpets såkornanlegg på Holstad av dyktige transportører.

Her er bilen på plass mandag morgen. Legg merke til at det kreves presisjon av transportøren!

Mandag

Tirsdag

Onsdag

Onsdag

Torsdag

TØMMING I VIA: Her tømmes såkornet fra produsent ned i via på såkornanlegget. En slik operasjon tar kun kort tid. Kornet lagres nå i en silo før videre behandling.

PRØVETAKING: Det tas prøver av såkornet som sendes til Kimen Såvarelaboratoriet for analyser samme dag som såkornet kommer til avdeling. Prøvene tas med en tetrazoliumstest og viser spireevne. Resultatet er klart dagen etter, tirsdag.

I STORSEKK: Etter at godkjent analyseresultat foreligger, renses og pakkes såkornet i storsekk. Pakkingen gjøres av robot og operatør følger nøye med på prosessen. Denne prosessen gjøres onsdag.

MELLOMLAGRING: Fra transportbåndet kjøres storsekkene ut i en lagerhall samme dag som de pakkes. Der mellomlagres såkornet inntil transportør ankommer. Trucken flytter effektivt fire storsekker på en gang, det vil si 2,4 tonn.

UT TIL KUNDE: Storsekker med sertifisert såkorn lastes på bil torsdag og kjøres ut til kunde. Da er det gått ganske nøyaktig en uke fra såkornet ble tresket. Nå er det opp til værgudene om bonden kan starte såing samme dag.

SAMVIRKE

#08 2016

13

ORGANISASJON

MÅ VÅGE: – Vi må våge å utfordre oss selv så vi kan fornye organisasjonen og medlemsarbeidet for å gjøre Felleskjøpet enda bedre, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud.

Gjennomgang av medlemsarbeidet:

Hvordan styrke lojalitet og engasjement?

– Medlemsarbeidet er et av Felleskjøpets konkurransefortrinn og vi ønsker å forsterke og forbedre dette gode arbeidet, samt dialogen mellom ledelsen, de tillitsvalgte og eierne, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. Styret har oppnevnt en arbeidsgruppe til å gå gjennom organiseringen av medlemsarbeidet, og Skuterud håper på stort engasjement fra de tillitsvalgte når saken settes på agendaen utover høsten.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–V

i må sikre at medlemsarbeidet er hensiktsmessig og effektivt, og her er de tillitsvalgte helt sentrale. Jeg oppfatter at de tillitsvalgte er ekstremt gode ambassadører for Felleskjøpet. Da må de også få verktøy og arbeidsforhold som setter dem i stand til å utføre ambassadørrollen. De er et viktig bindeledd mellom ledelsen og medlemmene, sier Skuterud.

Formell struktur ligger fast Prosjektet «Organisering av medlemsarbeidet» og arbeidsgruppen som ledes av nestleder i styret, Harald A. Lein, er ledd i et av hovedpunktene i Felleskjøpets nye strategi om ytterligere å styrke medlemsengasjementet.

– Den formelle organisasjonsstrukturen med kretser, direkte valg av årsmøteutsendinger fra kretsene og årsmøtet ligger imidlertid fast. Denne strukturen vurderes å være god, sier Skuterud.

14

SAMVIRKE

#08 2016

Mellom årsmøtene Derimot har styret funnet tiden inne til å foreta en gjennomgang av de tillitsvalgtes oppgaver og arbeid mellom årsmøtene. Det er flere grunner til det.

– Noe av bakgrunnen er at det er kommet en ny organisasjon med Nordmøre og Romsdal inn i selskapet. Dessuten er de administrative ressursene knyttet til medlemsarbeidet styrket. Det har også kommet en del innspill til arbeidet, så det er et godt tidspunkt for en gjennomgang, sier Skuterud, og legger til at arbeid og aktiviteter skal tas opp på bred basis.

– Vi skal blant annet se på hvordan vi kan sikre at de tillitsvalgte er kunnskapsrike og engasjerte, og opplever at de får god opplæring og informasjon.

I dette ligger også hvordan vi kommuniserer, hvordan vi kan videreutvikle Ung Bonde-satsingen og hvordan vi best jobber med rekruttering av tillitsvalgte.

Blant annet ønsker vi flere kvinner, flere

unge og flere aktive bønder i tillitsvalgtapparatet, sier Skuterud.

Mandatet – Vi skal se på alle sider av arbeidet, og vi ønsker å involvere hele tillitsvalgtapparatet i denne prosessen. Selv om mitt inntrykk er at det har vært stor tilfredshet med medlemsarbeidet i Felleskjøpet, er det alltid rom for å gjøre ting bedre, og vi har mye erfaring fra de siste årene å høste av. Formålet med prosjektet er å få en kritisk evaluering av dagens ressursbruk i medlems- og eierorganisasjonen og få fram forslag til endringer som kan øke nytteverdien av medlemsarbeid både for styret og for medlems- og kundearbeidet lokalt, sier Skuterud.

Arbeidsgruppens mandat er å vurdere: • Nytte og ressursbruk i medlemsarbeidet, herunder tillitsvalgtes arbeid mellom årsmøtene.

• Dagens struktur med distriktsråd, regionutvalg og tillitsvalgtsamlinger,

samt hyppighet og innhold i møtene.

• Lokale valgkomiteers arbeid.

• Dagens struktur for kretsinndeling og antall kretser og inndeling av distriktsråd, herunder eierrepresentasjon basert på antall medlemmer, samhandlingsaktivitet og -volum, antall gardsbruk og eventuelt annet.

Arbeidsgruppen skal komme med forslag til struktur for møter, samlinger og arbeidsmåter, blant annet bruk av elektroniske møte- og kommunikasjonsformer. Når det gjelder kretsinndelingen ligger det ingen føring i mandatet om færre og større kretser, men en praktisk tilpasning av kretsgrensene i forhold kommunikasjonsmuligheter, utviklingen i jordbruket osv.

Ikke for å spare – Vi bruker betydelige ressurser på organisasjonen og medlemsarbeidet, som vi også mener vi får mye igjen for.

Vår målsetting er ikke å spare kostnader

på medlemsarbeidet. Men vi vil se om vi kan identifisere områder der pengene ikke gir stor nok verdi, der vi kan få mer igjen for dem, eller nye gode tiltak som kan kreve mer ressurser, sier Skuterud.

– Må utfordre oss selv Etter debatt både i regionale og sentrale fora i løpet av høsten, er målet å legge fram arbeidsgruppens arbeid for eierne på kretsmøtene til vinteren. Dersom gruppen kommer fram til forslag som krever vedtektsendringer, skal disse legges fram på årsmøtet i 2017 med eventuell sluttbehandling på årsmøtet i 2018.

– Jeg håper dette blir et framtidsrettet arbeid der vi våger å utfordre oss selv i forhold til måten vi «alltid» har drevet medlemsarbeidet på, og evner å fornye oss. Jeg håper på stort engasjement fra de tillitsvalgte. Det er nå det er mulig å være med på å gjøre Felleskjøpet enda bedre, sier Skuterud.

Arbeidsgruppen: Harald A. Lein (leder), nestleder i styret Wenche Ytterli, styremedlem Elisabeth Holand, årsmøtets ordfører Sveinung Halbjørhus, styremedlem Jon Ansten Johansen, regionrådsleder Kristin Wibe, regionsjef medlem (sekretær)

Arendalsuka:

Felleskjøpet markerte seg i debattene Arendalsuka er et årlig arrangement hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv deltar for å utforme nåtidens og framtidens politikk.

Fra Felleskjøpet var styreleder Anne Jødahl Skuterud en viktig debattant.

Tekst: Cato Fagermoen

B

åde politikere og næringstopper ønsker at Arendalsuka skal bidra til styrket kraft i demokratiet. I år hadde jordbruket og skogbruket et eget fagseminar der temaet var det grønne skiftet, samt hovedmålet om 40 prosent reduksjon av klimagassutslipp innen 2030.

Det grønne skiftet Anne Jødahl Skuterud snakket om bonden som langsiktig investor gjennom samvirke og samvirket kan bidra med.

TILPASNINGSDYKTIG: Styreleder Anne Jødahl Skuterud hevdet at bonden er tilpasningsdyktig til det grønne skiftet, men at det forventes forutsigbare og langsiktige rammebetingelser og vilkår for å drive mer klimavennlig.

– I mitt innlegg fokuserte jeg på å vise frem landbruket fra sin mest innflytelsesrike og brede side, og samtidig etterlate noen inntrykk av hvor skoen trykker mest, sier Skuterud.

Bonden er tilpasningsdyktig Hun tok også for seg sysselsetting, verdiskapning, fellesgoder, ikke omsettelige

verdier, klimatilpasning og tilpasningsdyktighet.

– Både bonden og Felleskjøpet er tilpasningsdyktig. Vi er langt fremme i skoene og kan blant annet vise et redusert klimautslipp på rundt 13 prosent siden 1990. Vi investerer i mer presis agronomi og teknologi, det jobbes med økt produktivitet, dyrehelse og velferd. Dette skal vi være stolte av, sa Skuterud, og sa til slutt: – Det er mange investeringsvillige bønder som venter på hva det grønne skiftet betyr og innebærer for dem. Min erfaring er at det er vilje og interesse for å ta i bruk klimasmarte løsninger, men det må være lønnsomt. Dette må politikere diskutere på Stortinget. Vi må få forutsigbare og langsiktige rammebetingelser og vilkår som gjør at vi kan drive mer klimavennlig, avsluttet Anne Jødahl Skuterud.

SAMVIRKE

#08 2016

15

MASKINER

Endelig kommer 5R I begynnelsen av september relanserte John Deere 5R-serien. Denne traktorserien har vært sterkt savnet av mange, og nå er den på vei til Norge, med mange spennende tekniske finesser.

Tekst: Bjørnar Frønes og Oddrun Karlstad Foto: Felleskjøpet

J

ohn Deere kommer denne høsten med sin nye 5-serie av Premiummodellene. Mange av Felleskjøpets kunder har ventet lenge på disse modellene som veier under fem tonn, er kraftig oppdatert på effekt og er utstyrt med spesifikasjoner som vi kjenner fra de større modellene.

overfor produsenten. Vi solgte over 200 traktorer av den forrige modellen som vi ikke har klart å erstatte med andre modeller. Derfor er det godt å se at John Deere har tatt kundene på alvor og viser dette gjennom å utvikle en ny modell på rekordtid, sier produktsjef Gjermund Tømte.

Etterlengtet 2013 var siste året John Deere produserte Premium-modellene i 5-serien i Mannheim.

Fire størrelser 5R-serien kommer i fire ulike størrelser, med henholdsvis 5090R, 5100R, 5115R og 5125R. Den største av disse har 135 hk makseffekt. Disse modellene er høyaktuelle for norske forhold med høy effekt i forhold til vekt.

– Etter at traktorene ble tatt av markedet har de vært sterkt savnet, og spesielt i Norge. Våre modeller i 5M-serien har solgt godt, men dette er en enklere og mindre utstyrt traktor enn 5R-serien.

Våre norske kunder har over tid etterspurt mer Premium-utstyrte modeller.

Felleskjøpet har hatt stor påvirkning

– Traktorserien veier 4,3 tonn i basis og har en akselavstand på 2,25 meter og svingradius helt nede i 3,75 meter.

Dette gjør traktoren til den mest smidige på markedet. Den tilbys med tre ulike

transmisjoner, manuell 16/16 med fire gruppegir med fire hurtiggir hver, og en 16/16 eller 32/16 med åtte hurtiggir og en «øko»-innstilling som gjør det mulig å kjøre 40 km/t med ca. 1 700 omdreininger, forteller Tømte.

5R vil leveres med CommandArmarmlenet som vi kjenner fra 6R-serien.

Denne løsningen vil være tilgjengelig først i 2018. Videreutvikling av førerhuset har gir bedre oversikt, spesielt ved frontlasterkjøring, hel frontrute og panoramatak som gjør at frontlasteren også ses godt i øverste posisjon. 5Rserien kan også leveres med elbetjent lasterspak (joystick).

Fortsatt «diesel only» I EU-regelverket er utslippskravene strenge.

– De fleste modeller i dag trenger Adblue for å tilfredsstille kravene til NOX og partikkelutslipp. Nye 5R er derimot godkjent som såkalt kjøretøygruppe T2 på grunn av størrelsen. Dette gjør at den kan fortsette som Tier 3B. 5R klarer EGR og partikkelfilter, teknologi vi kjenner fra tidligere modeller, fremholder Tømte.

Vises i Norge i høst I Norge vil traktorserien bli lansert på Agrovisjon i Stavanger 28.–30. oktober.

Traktorene vil også bli å finne på Bedre Landbruk på Lillestrøm 11.-13. november.

NY PRESSEMODELL: Dette er den nye kombipressa, C441R fra John Deere.

16

SAMVIRKE

#08 2016

– Salget starter denne høsten, men er ikke leveringsklare før produksjon er i gang fra neste sommer. Den nye 5Rserien skal produseres i USA, påpeker Gjermund Tømte.

ENDELIG: Denne høsten lanserer John Deere sin nye 5R-serie av Premium-modellene. Mange av Felleskjøpets kunder har ventet lenge på disse modellene.

Ny toppmodell også lansert I Bruchsal ble også traktoren 8400R lansert, en traktor med hele 450 hk.

Dette er flaggskipet til John Deere i Europa og møter etterspørselen av store kraftkarer. Under utviklingen av traktoren har man klart å produsere en traktor med større ytelse enn den forrige stormodellen, 8370R, uten å gå ytterligere opp i vekt og størrelse. Felleskjøpet vil ikke vise denne modellen i høst, men den kan bestilles. Vi vil informere nærmere om større modeller fra 6Rserien nærmere jul.

Nye og forbedrede presser Også når det gjelder presser lanserer John Deere nyheter med modellen C441R med integrert pakker, samt singelpressa F441R. – De nye pressene har nytt kammer med vesentlig forsterkede lager og tetninger for økt driftssikkerhet. Kammeret er noe bredere enn tidligere og er økt fra 1,17 meter til 1,21 meter, noe som betyr økt volum på rundballen. En av de store endringene i kammeret er også at pressene kan leveres med 17 eller 18 ruller, sier Bård Svarstad, kategorileder John Deere, og fortsetter:

– De nye pressene har også fått ny nettbinding som skiller seg fra den tidligere ved at ballen selv strammer på nettet og ikke at nettet blir matet inn med egen drift. Dette gjør at nettet vil legge seg strammere rundt ballen, spesielt ved tørre forhold.

Han sier videre at den nye innmaterrotoren også har blitt forsterket med Hardox-materiale.

– Dette vil gi økt styrke og gjøre at den tåler større belastninger fra fremmedlegemer som stein og lignende. De nye modellene har beholdt alle de gode egenskapene fra tidligere modeller når det gjelder pickup og innmating, understreker Svarstad.

Kan velge mellom boggi- eller enkelaksel De nye kombipressene har fått en betydelig oppdatering både i form av utseende og funksjonalitet. Utvendig har de fått nye deksler i komposittmateriale, men de store endringene er under dekslene.

– John Deere tilbyr nå som den eneste i markedet både singelaksel presser og boggiaksel presser. De kan leveres med

henholdsvis 750/45R-22,5 og 620/45R22,5. Dette betyr at kundene fritt kan velge det systemet som de selv liker best og som passer deres bruk.

I tillegg er det en helt ny rammekonstruksjon som gjør pressa kortere enn tidligere modeller. Den bygger på samme prinsipp som tidligere der et pakkebord henter ballen fra kammeret, men har ny geometri som gjør den vesentlig mer effektiv i bratt terreng.

I tillegg har den lavere avlastningshøyde for ballen, forteller Svarstad. Økt kapasitet Det nye pakkesystemet har en høyere hastighet, noe som øker kapasiteten på pressa.

– Det har i lang tid vært etterspurt en enklere løsning for omlastning av filmfolie da dette arbeidet er en svært tung jobb. John Deere har nå patentert en ny hydraulisk mekanisme som svinger folieholderen ned i god arbeidsstilling for bytte og omlastning av plast.

Mange etterspør breiplast på pressene.

Dette vil komme på et senere tidspunkt, men ikke på de første modellene, avslutter Bård Svarstad.

SAMVIRKE

#08 2016

17

PÅ GÅRDEN

Fornøyd bruker av Optima-strategien – Fordelene med Optima-strategien er etter min mening så store at det er merkelig at ikke alle bruker den, sier melkebonde og dyrlege Tor Arne Eilertsen i Harstad.

Tekst og foto: Bjørnar Frønes

IKKE I TVIL: – Forutsatt høg ytelse og rimelig store kraftfôrmengder er jeg ikke i tvil. Optima-strategien har så store fordeler at jeg er overrasket over at ikke alle bruker den, sier Eilertsen.

18

SAMVIRKE

#08 2016

FIKK RÅD OM OPTIMA: For tre år siden fôret Eilertsen kun med FORMEL Energi Premium 80 gjennom hele laktasjonen. Kyrne melket godt, men han var plaget med at de var dårlige i magen. – Dette ble et problem som måtte løses, forteller Eilertsen og fikk råd av Kurt Johansen, fagkonsulent i Felleskjøpet om å prøve ut Optima-strategien.

M

ens man tradisjonelt har brukt ett kraftfôrslag til alle melkekyr i en besetning, har flere og flere fjøs de siste årene klargjort for å bruke to kraftfôrslag.

både ammekyr, innkjøpte okser og nylig startet han også med sau.

Dermed kan man differensiere sterkere utifra hvor kyrne er i laktasjonen.

For noen år tilbake lanserte Felleskjøpet FORMEL Optima, et «toppdressingsfôr» til melkekyr i første del av laktasjonen.

Ideen er at de rimeligere variantene FORMEL Favør 80 eller FORMEL Elite 80 skal benyttes som hovedfôr gjennom hele laktasjonen, mens FORMEL Optima skal brukes som tilleggskraftfôr de første månedene etter kalving. Dermed holdes kraftfôrkostnaden nede, sammenlignet med å bruke et dyrere kraftfôr til hele besetningen.

– Forutsatt høg ytelse og rimelig store kraftfôrmengder er jeg ikke i tvil.

Optima-strategien har så store fordeler at jeg er overrasket over at ikke alle bruker den, sier Eilertsen.

FORMEL Optima er et energirikt kraftfôr, som består av mye mais. Maisen inneholder vombestandig stivelse, som brytes saktere ned hos kua. Dette gjør kraftfôret mer skånsomt mot vomma, og blandingen inneholder også bufferstoffer som skal forebygge sur vom, som kan være et vanlig problem ellers.

Gir store fordeler ved høg ytelse En av bøndene som har hatt gode resultater med FORMEL Optima er Tor Arne Eilertsen i bygda Kasfjord i Harstad i Troms. Eilertsen driver stor melkeproduksjon, og i tillegg til det har han

Han er praktiserende dyrlege og har egen hesteklinikk på gården og smådyrklinikk inne i byen.

– Problem som måtte løses For tre år siden brukte Eilertsen ennå ett kraftfôr til alle melkekyrne. Han fôret da med FORMEL Energi Premium 80 gjennom hele laktasjonen. Kyrne melket godt, men han var plaget med at de var dårlige i magen.

– For min del startet det med et problem som måtte løses, forteller Eilertsen, og fortsetter: – Kyrne var våte i magen og jeg tapte produksjon på dette. Felleskjøpet var imøtekommende og prøvde til og med å utvikle en annen kraftfôrresept som skulle passe bedre til grovfôret, men det ble egentlig ikke så mye bedre.

Da han bygde på fjøset i 2013, gjorde han endringer også på fôrsida. Kraftfôrsiloene ble flyttet, og Eilertsen la inn nye rør til kraftfôrautomatene, slik at det ble mulig å bruke to kraftfôrtyper.

SAMVIRKE

#08 2016

19

PÅ GÅRDEN

Tor Arne Eilertsen driver stor melkeproduksjon på gården i Kasfjord i Harstad. I tillegg har han både ammekyr, innkjøpte okser og nylig startet han også med sau. Han er praktiserende dyrlege, har egen hesteklinikk på gården og smådyrklinikk inne i byen.

«Vi hadde til tider fettrekk på melkeoppgjøret. Men proteinet økte med en gang vi begynte med FORMEL Optima, og også fettinnholdet gikk noe opp.»

– Da begynte jeg å fôre FORMEL Elite 80, i kombinasjon med FORMEL Optima.

Miljøet i magen endret seg til det positive med en gang. Dyra ble friskere og dermed gikk produksjonen opp. Trivselen og miljøet i fjøset ble merkbart bedre.

Eilertsen forteller at han i perioder tidligere slet med lavt tørrstoffinnhold i melka.

– Vi hadde til tider fettrekk på melkeoppgjøret. Men proteinet økte med en gang vi begynte med FORMEL Optima, og også fettinnholdet gikk noe opp.

Trapper ned fra fem måneder Ei typisk ku i topplaktasjon på Eilertsens gård får kanskje 14 kilo kraftfôr: 10 kilo FORMEL Elite 80 og 4 kilo FORMEL Optima. Dette gir han fram til kyrne er 150-160 dager ut i laktasjonen før han begynner å justere ned på FORMEL Optima. Han trapper da ned 150-160 gram i døgnet. På slutten av laktasjonen får kyrne bare FORMEL Elite 80.

Men også undervegs i laktasjonen har bonden mulighet til å sjonglere med kraftfôrtypene.

Eilertsen fôrer med rundballer hele året, og med stor produksjon og mange skifter er det ikke til å komme fra at kvaliteten på grovfôret kan bli noe ujamn.

– Selv om vi har bra grovfôr totalt sett, kommer vi ikke unna at det varierer noe.

Men hvis graset er litt for dårlig, kan jeg faktisk øke andelen FORMEL Optima som kua får i rasjonen. For eksempel

20

SAMVIRKE

#08 2016

kan jeg justere ned 2 kilo FORMEL Elite og heller øke med 1 kg FORMEL Optima dersom energiinnholdet i graset er for lavt, eller at ureaen i melka faller. Da får kua i seg nesten samme energimengde med mindre kraftfôr, magen stabiliseres og produksjonen holder seg oppe.

Mindre vraking Selvfølgelig er det mulig å justere kraftfôrmengden oppover og nedover også med bare ett kraftfôrslag, men Eilertsen sier hans erfaring er at kyrne responderer både raskere og bedre på dette når han bruker FORMEL Optima, enn tidligere når man bare brukte ett kraftfôrslag.

Han mener også å registrere at kyrne vraker kraftfôret i mindre grad.

– Da vi ga 12 kilo FORMEL Energi Premium 80 til førstegangskalvere, hendte det ofte at de ikke åt alt. Nå har vi ingen problemer med det, men svaret er jo enkelt, med FORMEL Elite og FORMEL Optima kan vi gi færre kilo totalt og likevel gi samme energimengde.

– Alle burde bruke dette Eilertsen går altså så langt som til å si at det er merkelig at ikke alle melkeprodusenter benytter Optima-strategien.

– I alle fall dem som har muligheten til å bruke to kraftfôrslag på en rasjonell måte. For oss var det som natt og dag.

Bruker du bare ett kraftfôrslag og har spredt kalving, får kua i topplaktasjon samme kraftfôret som den kua som nærmer seg sining. Det blir feil, og hun som er lengst ute i laktasjonen blir bare

feit av det, hun nyttegjør seg ikke kraftfôret.

400–600 kroner per ku Det er beregnet fra Felleskjøpets side at bruken av FORMEL Optima og FORMEL Favør kan gi sparte kraftfôrkostnader på 400-600 kroner per laktasjon per ku, sammenlignet med å bruke FORMEL Energi Premium i hele laktasjonen.

Likevel er det en forholdsvis moderat sum dersom man blir nødt til å investere i flere kraftfôrsiloer, kraftfôrskruer og ombygging av fôrvogna.

Så er det da heller ikke de sparte kraftfôrkostnadene bonde Eilertsen er mest opptatt av.

TO KRAFTFÔRSILOER: Da Eilertsen bygde på fjøset i 2013, gjorde han endringer også på fôrsida.

Kraftfôrsiloene ble flyttet, og Eilertsen la inn nye rør til kraftfôrautomatene, slik at det ble mulig å bruke to kraftfôrtyper.

– På kostnadssida er fordelen at du kan bruke et billigere kraftfôrslag som hovedtype, men jeg skal innrømme at det ikke var det viktigste for oss. At dyra blir friskere i magen og at fett og protein gikk oppover, utgjør langt større summer på sikt.

En tidel økning på innholdet av fett og protein utgjør for eksempel 13 øre per

liter melk. Når det hele kan ganges opp med mer enn 600 000 liter melk, som i Eilertsens tilfelle, kan summene bli formidable.

Eilertsen sier han har merket en økning i melkeproduksjon da han gikk over til FORMEL Optima.

– Vi merket en forskjell, i og med at de ikke var optimale i magen. Vomma ble stabilisert og dermed gikk produksjonen opp, men jeg skal ikke hevde at det var opptaket av mer energi som gjorde at produksjonen økte, sier han.

Vil bli vanligere med tida Eilertsen tror to kraftfôrtyper, og særlig Optima, vil finne innpass hos stadig flere i årene framover.

– Man kan sammenlikne det med dem som drev med rundballer på 1990tallet. De ble møtt med stor skepsis og fikk kritikk, men bare få år etterpå bruker de fleste rundballer. Jeg tror to kraftfôrslag, og særlig FORMEL Optima, vil vinne stort innpass i årene framover, sier bonden fra Harstad.

Fordeler med FORMEL Optima

F

ôres det med et stivelsesrikt kraftfôr, for eksempel FORMEL Favør eller FORMEL Energi Basis, er høgt grovfôropptak viktig. Sur vom kan oppstå i en slik fôringssituasjon dersom grovfôropptaket blir overvurdert. En løsning kan være å gå over til Optima-strategien, som betyr to kraftfôrslag tilpasset det aktuelle grovfôret og ytelsesnivået i besetningen. Også bufferstoffer vil virke forebyggende på sur vom. Kraftfôr som FORMEL Optima inneholder bufferstoffer og er ment til kyr som er i en sårbare periode med høg avdrått og stor mengde kraftfôr. FORMEL Energi Premium er også et godt alternativ dersom bare ett kraftfôrslag er mulig.

da de bruker en rimelig blanding i seinlaktasjonen.

Subklinisk vomacidose (sur vom som ikke gir klinisk sjuke dyr, men nedsatt produksjon) er nok et ganske utbredt problem i norske fjøs. Denne strategien vil motvirke disse problemene og er således veldig spennende.

Viktig å huske ved bruk av Optima-strategien: • Ytelsesdrivende blanding med høgt AAT-nivå og meget god aminosyrebalanse • Skånsom for vommiljøet med vombestandig stivelse fra mais • Konsentrert energi som forebygger ketose • Bufferstoff som regulerer vommas pH Vi ser at kunder som bruker denne blandingen oppnår høg ytelse og en mer ernæringsmessig rett fôring av kua. Denne strategien gir også kundene våre en økonomisk besparelse

SAMVIRKE

#08 2016

21

NY I-MEKSJEF

PROFFE BØNDER: – Det er spennende å jobbe med profesjonelle kunder som er stolte av å produsere norsk mat, sier Vegard Braate.

Møter framtida med økt profesjonalitet Vegard Braate tiltrådte 1. juni som ny sjef for innendørsmekanisering i Felleskjøpet. – Bønder blir stadig mer profesjonelle, og vi skal være den partneren som bonden ønsker dialog og samhandling med, sier han.

Tekst og foto: Mona Vaagan

22

SAMVIRKE

#08 2016

«Mine viktigste arbeidsoppgaver blir å spisse organisasjonen til å bli enda mer profesjonell i møtet med kundene og leveranser som er solgt inn.»

V

egard Braate (40) startet yrkeslivet som salgskonsulent hos Felleskjøpet på Kløfta. Etter det skaffet han seg bred erfaring innen ledelse og salg, senest som regiondirektør i AK Maskiner. Nå er ringen sluttet, med stillingen som sjef for I-mek i Felleskjøpet.

– Jeg er veldig opptatt av samvirke, sier Vegard Braate, som nå har ansvar for et drøyt femtitalls medarbeidere rundt om i landet. Han har allerede besøkt en god del av dem, forteller han.

Fikk gode råd Samvirke møter den nye I-meksjefen på Smedstad gard i Gjerdrum, hos mjølkebonden Ole Kristian Skallerud. Med fjøsinnredning levert av Felleskjøpet, er det et passende sted å ta bilder av den nye I-meksjefen. Vegard Braate, som vokste opp på en korngard like i nærheten og også har etablert seg her i kommunen, setter pris på en god prat med sambygdingene. Over noen kopper kaffe vanker det innspill og råd, og Braate lytter interessert.

som et stort og viktig signalbygg innen landbruket. Bygget som skal stå ferdig neste år blir på 4 000 kvadratmeter og skal romme 300 råner samt laboratorier.

Felleskjøpet skal levere all innredning, fôringssystemet, ventilasjon og gjødseltrekk.

– Dette prosjektet bekrefter at vi er en viktig aktør også innen svin og at vi leverer systemer av god kvalitet, slår han fast.

Satsing på sau og svin Vegard Braate understreker at han er opptatt av å imøtekomme også de kundene som ikke står for de store og tunge investeringene.

– Vi skal levere også til de med mindre bygg, og mindre behov. Vi satser veldig friskt både på sau og svin i tida framover.

Vi har gjort flere nyansettelser for å imøtekomme markedets behov som vi ønsker å ta en større del av, påpeker han.

Braate roser sine medarbeidere som har mye kunnskap og som hver dag legger ned betydelig innsats i sitt arbeid med Felleskjøpets kunder.

Spisse organisasjonen – Hva blir dine viktigste arbeidsoppgaver i tida framover?

– Det blir å spisse organisasjonen til å bli enda mer profesjonell i møtet med kundene og leveranser som er solgt inn.

Det er store investeringer og mange detaljer som skal være på plass. Jeg er også opptatt av å ta en større bit av markedet på svin, småfe og fjørfe. Og opptatt av å opprettholde markedsposisjonen på storfe og melk, sier Vegard Braate.

– Jeg er opptatt av å spre arbeidsglede.

Det å være stolt av jobben sin og selskapet en jobber i er helt avgjørende. Jeg tror også jeg er god på å få med meg mine kolleger. Motivasjon og samhandling er viktige egenskaper hos alle som jobber i Felleskjøpet.

Hans første store oppdrag i sjefsstolen er Norsvins nye seminstasjon på Hamar, der Felleskjøpet vant anbudet i samarbeid med Gråkjær. Braate karakteriserer det

– Hvorfor hadde du lyst til å komme tilbake til Felleskjøpet?

– Fordi det er spennende å jobbe med noe av det jeg kjenner godt, nemlig

Vil spre arbeidsglede Ledererfaring er viktig i en slik jobb som den han har, mener han. Og noe av det viktigste han har lært, er å se hver enkelt medarbeider.

matproduksjon. Å jobbe med dedikerte medarbeidere og profesjonelle kunder som er stolte av sitt yrke med å produsere norsk mat. Dernest er det viktig at Felleskjøpet er et selskap som følger utviklingen som skjer i næringa.

Stor oppmerksomhet Innendørsmekanisering har hatt, og vil fortsatt ha, stor oppmerksomhet både i Felleskjøpets styre og administrasjon.

Vegard Braate er klar på at han ønsker å bygge videre på og løfte det som er blitt gjort tidligere på sektoren for innendørsmekanisering i Felleskjøpet.

I-mek har et stort fokus på kundetilfredshet og måler dette systematisk.

Resultatet av disse målingene er meget positive.

– Vi skal fortsette med det vi har gjort, og kanskje gjøre noe litt annerledes.

Organisasjonen er endringsvillig, og jeg er opptatt av å gjøre de riktige grepene for å kunne betjene kundene på en enda bedre og mer profesjonell måte.

– Hva er Felleskjøpets muligheter sett fra ditt ståsted?

– Vi har et ansvar ut over å bare være leverandør av varer og tjenester. De største mulighetene framover er å møte endringer og den teknologiske utviklingen med tidsriktige produkter og tjenester.

Dyrevelferd står i høysetet. Vi har de aller beste produktene i markedet. Også i forhold til korn- og fôrhåndtering, sier Vegard Braate.

– Løsdriftfjøs for melkekyr skal være gjennomført innen 2034. Hvordan forbereder Felleskjøpet seg i lys av dette?

– Vi ønsker å bidra til at hver enkelt kan tilpasse seg normen. Vi må evne å se inn i framtida og se de behovene som ligger foran oss. Der tror jeg Felleskjøpet har de beste forutsetninger for å lykkes, avslutter Vegard Braate.

SAMVIRKE

#08 2016

23

NYTT FJØS

Velfungerende byggeprosess VASSENDEN: Ole-Johan Norddal og Bente Axelsson valgte Gråkjær og Felleskjøpet som leverandører da de skulle bygge nytt fjøs. – Vår erfaring er at dette var en meget velfungerende prosess fra rådgivning til dyra kunne flytte inn, sier de.

Tekst: Tommy Wølk, Gråkjær AS Foto: Tommy Wølk og Asbjørn Fretland

VED VANNET: Ved vannkanten i Vassenden, Jølster, ligger det nye fjøset til Bente Axelsson og Ole-Johan Norddal. Fjøset er bygget av Gråkjær og all innredning er levert av Felleskjøpet.

– Vår erfaring er at dette var en meget velfungerende prosess fra rådgivning til dyra kunne flytte inn, sier de.

24

SAMVIRKE

#08 2016

Fakta

N

yfjøset er på 1 112 m2 med plass til ca. 50 mjølkekyr.

Det er bygget med galvaniserte stålbuer som bæring, 26 cm isolerte betongelementer med frilaget overflate i veggen. Taket er plassbygget og er isolert.

Det har stålplater utvendig og innvendig, samt innbygde åser. Både dører, porter og vinduer er laget av tre. Fjøset har mekanisk ventilasjon med veggventiler og vifter over tak. I møne er det montert lysplater for godt innslipp av dagslys.

Felleskjøpet har levert all innendørsmekanisering, VMS-robot, innredning, utstyr for kukomfort og gjødselhandteringssystem.

Velfungerende prosess – Vi har opplevd en meget velfungerende byggeprosess, sier Ole-Johan Norddal.

– Helt fra start med rådgivning til gjennomføring av hele prosessen har

Gråkjærs medarbeidere stått for alt arbeidet. Vi valgte å oppføre i totalentreprise med et firma som har stor erfaring med dette. Vi er veldig fornøyd med fjøset som kommer til å bli funksjonelt og trivelig, både for dyra og oss, legger Bente Axelsson til.

Begge har bransjerelatert jobb ved siden av. Ole-Johan underviser i naturbruk på Mo og Øyrane videregåande skule og Bente er rådgiver hos TINE for andre mjølkeprodusenter.

Totalentreprise En totalentreprise betyr at Gråkjær står for hele prosessen fra tegning til siste skrue i taket. Gråkjær har 40 års erfaring i å bygge for landbruket i totalentreprise.

Av de 3 800 byggeprosjektene Gråkjær har oppført er 350 norske fjøs, noe som gir god erfaring med å bygge i Norge.

Når bonden bestemmer seg for å bygge nytt fjøs tar Felleskjøpet og Gråkjær

• Gråkjær bygger industri-, aquakultur- og landbruksbygg i en rekke europeiske land og ivaretar byggeforløpet fra start til slutt.

• Med 40 års byggerfaring har Gråkjær ekspertise til å gjennom føre prosjekter som nøkkelferdige bygg. Profesjonell rådgivning med erfaring gir byggherren det optimale bygget, til riktig pris og avtalt tid.

• Virksomheten ble grunnlagt i 1973 og har i dag 135 med arbeidere.

• Hos Gråkjær er troverdighet, pålitelighet, utvikling og ryddighet fundamentale rettesnorer for arbeidsprosessene.

«Av de 3 800 byggeprosjektene Gråkjær har oppført er 350 norske fjøs, noe som gir god erfaring med å bygge i Norge.»

FAKTA OM FJØSET: Nyfjøset er på 1 112 m² med plass til ca. 50 mjølkekyr. Det er bygget med galvaniserte stålbuer som bæring, 26 cm isolerte betongelementer med frilaget overflate i veggen.

Taket er plassbygget og er isolert.

SAMVIRKE

#08 2016

25

NYTT FJØS

FORNØYD MED FJØSET: – Vi er veldig fornøyd med fjøset som kommer til å bli funksjonelt og trivelig, både for dyra og oss, sier Bente Axelsson og Ole Johan Norddal.

elementer og taksperrer, og taket bygges opp. Innvendig trekkes el, vann og VVS slik at alt er klart til mekaniseringspakken. Det valgte fôrsystem, innredning og eventuelt mjølkerobot settes opp og testes slik at alt er klart til innflytting av dyrene.

Troverdighet og ekspertise – Hele byggeprosessen, herunder planlegging, prosjektering, myndighetssøknader, byggeprosessen og styring av underleverandører ivaretas av Gråkjærs medarbeidere, sier Vegard Schanche, markedssjef hos Gråkjær. Bedriften er Nord-Europas største entreprenør innenfor oppførelse av fjøs til svine- og mjølkeproduksjon.

«Gråkjær og Felleskjøpet tilbyr et optimalt fjøs til riktig pris og levert til avtalt tid.»

den første praten omkring strategi og behovsanalyse for gården og de første skissene tegnes. Ut fra disse lages et prisoverslag som kan danne grunnlag for en prat med banken om finansiering.

Ved å besøke andre Gråkjær-fjøs får byggherren innblikk i de muligheter som finnes med byggemetoder, planløsninger, innredninger, fôrsystem, ventilasjon, belysning og mjølkerobotsystem.

Etter dette lager Felleskjøpet planskisser og Gråkjærs egen tegnestue lager de første prosjekttegningene. Dette gir stor sikkerhet i koordineringen mellom ønskene og det endelige bygget.

I prosessen tas det også beslutninger på spørsmål som brannstrategi, mekaniseringsløsninger, materialvalg og farger.

Sikker byggeprosess Neste steg er å utarbeide endelige prosjekttegninger og byggefasen kan starte. Da er det Gråkjærs prosjektleder som styrer alle oppgaver og byggherren kan overlate ansvaret til denne. Når det gjelder grunnarbeidet legges det bunnledninger og gjødselrør. Deretter starter betongarbeidet med støping av pumpekum, fundamenter, gjødselrenner og ringmur. Heretter monteres vegg-

26

SAMVIRKE

#08 2016

– Når prosessen håndteres på en slik måte gir det byggherren stor trygghet.

Gråkjærs verdier «Troverdighet og Ekspertise» betyr at et ord er et ord, og at medarbeiderne er eksperter på hver sine områder i hele prosessen. Det har mange norske bønder nytt godt av siden 1989 da Gråkjær bygget det første prosjektet i Norge. Ved å velge en totalentreprise får man trygghet for prosessen og resultatet. Gråkjær bygger etter Norsk Standard. Det betyr at det stilles sikkerhet til kunden i form av bankgaranti som er et krav i henhold til Norsk Standard, men som svært få i bransjen praktiserer, avslutter Schanche.

Samarbeid med Felleskjøpet Gråkjær og Felleskjøpet tilbyr et optimalt fjøs til riktig pris og levert til avtalt tid.

For kunden betyr det at vi har knyttet samarbeid med en sterk partner i Norge med stor markedsandel i landbruket. For eksisterende Gråkjær-kunder og de som kanskje går med planer om utvidelse, er vi alltid klar for neste byggetrinn. I dag har Gråkjær tre prosjektkonsulenter i Norge som jobber med salg og planlegging av landbruksbygg. Kontakt Gråkjær for en uforpliktende samtale om dine planer og visjoner for din bedrift.

Les mer og se flere referansefjøs på www.graakjaer.no

ORGANISASJON

Felleskjøpet styrkar arbeidet rundt valkomiteane Årsmøteutsendingane representerer grasrota i samvirket. Dei har difor ei særskilt viktig rolle i å skulle fremje krinsane sine synspunkt sentralt og støtte medlemmane lokalt. No styrkar Felleskjøpet arbeidet med å rekruttere dei beste kandidatane.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

I

oktober startar dei lokale valkomiteane sitt arbeid med å finne gode kandidatar til årsmøteutsendingar.

– I år vil leiarane verte kalla inn til eit møte med regionssjefen for gjennomgang av komiteen sine arbeidsoppgåver og avklaringar rundt dess. Slik vil valkomiteane i størst mogeleg grad være førebudde på oppgåva som ligg føre dei, fortel regionssjef Dag Arne Helle.

form og kjønn. Dette vil vere noko regionssjefane vil fokusere på i sitt møte med leiarane av dei lokale valkomiteane.

Mange omsyn å ta Dei lokale valkomiteane har mykje dei skal ta omsyn til når dei skal finne nye kandidatar, både alder, produksjons-

Viktig arbeid Som tillitsvald og årsmøteutsending er ein bindeleddet mellom medlemmane i krinsen og Felleskjøpet lokalt og sentralt.

Det kan vere krevjande i periodar.

– Vi ønskjer at årsmøteutsendingane skal synleggjere breidda i regionane og på ein slik måte representere både krins og region på ein god måte. Og vi ser gjerne at fleire av våre dyktige, kvinnelege medlemmar engasjerer seg i tillitsvaldsarbeidet, seier Helle.

– Årsmøteutsendingane sitt virke er viktig med tanke på at dei skal sjå heilheita i det Felleskjøpet driv med, støtte opp under det, formidle det til medlemmane i krinsen, samstundes som dei skal representere krinsen sine behov og fremje deira synspunkt. I periodar vil det vere noko reising, møteaktivitet og fagleg oppdatering, forklarar Helle.

Rekrutterer nye krefter Det er mange gode årsmøteutsendingar som har representert krinsen sin gjennom mange år, men no ser ein og at fleire og fleire yngre medlemmar engasjerer seg i tillitsvaldsarbeidet.

NYE KANDIDATAR I KRINSANE: Dei lokale valkomiteane har mykje dei skal ta omsyn til når dei skal finne nye kandidatar. – Vi ønskjer at årsmøteutsendingane skal synleggjere breidda i regionane og på ein slik måte representere både krins og region på ein god måte, seier regionsjefen på Vestlandet, Dag Arne Helle.

– Gjennom rekruttering av gode årsmøteutsendingar kan ein og på sikt sikre god rekruttering til det sentrale tillitsvaldsarbeidet og bidra til å styrke samvirket med nye krefter, forklarar Helle.

– Samstundes ser vi og at det styrkar rekrutteringa av yngre medlemmar, når dei ser at yngre krefter engasjerer seg i tillitsvaldsarbeidet, forklarer Helle.

Innstillingar i oktober Innan utgangen av oktober skal valkomiteane ha klart sine innstillingar til årsmøteutsendingar og nye medlemmer av valkomiteen og varapersonar for desse.

– Allereie tidleg i november byrjar vi å arbeide med invitasjonane til krinsmøta, og då må vi ha innstillingane på plass, forklarar Helle.

«Vi ønskjer at årsmøteutsendingane skal synleggjere breidda i regionane og på ein slik måte representere både krins og region på ein god måte.»

Medan talet på årsmøteutsendingar er ulikt frå krins til krins, består valkomiteen av tre medlemmar med personleg vara. Årsmøteutsendingen er vald for to år slik at krinsar med ein utsending har val annakvart år, medan det kvart år skal veljast eitt nytt medlem med vara til valkomiteen.

– Vi gler oss til å sjå mange engasjerte kandidatar, og ver positiv til eit viktig og interessant verv om valkomiteen skulle ta kontakt, oppmodar Dag Arne Helle til slutt.

SAMVIRKE

#08 2016

27

ÅRETS UNGE BONDE

Hvem blir Årets unge bonde 2016?

Under Ungdommens Landbruksdebatt i Arendal 17. august åpnet kåringen av «Årets unge bonde 2016». Lederne for de politiske ungdomspartiene deltok i debatt og temperaturen var til tider høy da de duellerte en mot en. I 2015 kom det inn hele 349 nominasjoner av unge bønder til kåringen.

Tekst: Hanne Lauritzen Foto: Morten Brakestad

–I

fjor satte vi rekord i antall nominerte. I år håper vi å få inn enda flere nominasjoner, slik at vi kan formidle unge bønders historier fra landbruket. For å klare det er vi avhengig av at folk rundt om i landet nominerer personer de mener fortjener å bli Årets unge bonde, sier Torstein Klev, bygdepolitisk nestleder i NBU. Høye søkertall I 2016 var det rekordhøye søkertall til

landbruksutdannelser, med 2 232 søkere.

Dette er en økning på 55 % siden kampanjen startet i 2010.

– De gode søkertallene til grønne utdanninger viser at kampanjen vår virker. Kåringen av Årets unge bonde bidrar til økt oppmerksomhet for de grønne yrkene og gir økt stolthet til bondeyrket, sier Klev.

Sammen med McDonald's og Felleskjøpet Agri jakter Norges Bygdeungdomslag på unge bønder som kan inspirere andre til

28

3. oktober lanseres 20 semifinalister, og det er opp til folket å bestemme hvilke fem kandidater som kommer til finalen.

Avstemningen avsluttes 23. oktober.

De fem finalistene presenteres på Felleskjøpets bondepub på Bedre Landbruk 11. november.

Vinneren kåres 12. november under festmiddagen på Ung bonde-samlingen. Årets unge bonde er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag, McDonald's i Norge og Felleskjøpet Agri for å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på norsk kvalitetsmat.

Kåringen er en del av rekrutteringskampanjen Grønn Utdanning som har pågått siden våren 2010. Årets unge bonde skal være et sunt forbilde som kan inspirere flere kloke hoder og driftige hender til å finne veien til norsk landbruk. Årets unge bonde vinner kr 20 000,- til å dra på sin drømmereise, med avløser i inntil en uke, sponset av Norske Landbrukstjenester.

SAMVIRKE

å velge en karriere i landbruket.

Gode forbilder Kriteriene til Årets unge bonde er relativt enkle. Bonden skal være matprodusent, under 35 år, og et godt forbilde som kan motivere flere til å velge seg en karriere i landbruket.

– Norge har mange dyktige unge bønder som også er gode forbilder for andre. Årets unge bonde har sunne verdier, engasjement i eget lokalmiljø, er en framsnakker av landbruket og ikke minst har fokus på å hjelpe andre unge bønder i deres jobb i landbruket, sier Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet.

Viktig for norsk matproduksjon Kåringen har til hensikt å bidra til å øke rekrutteringen til norsk landbruk og sette fokus på norsk kvalitetsmat.

Fakta •

• •

• •

•

•

•

VANT I FJOR: Mats Hegg Jacobsen fra Tromsø ble Årets unge bonde i 2015. Nå skal det avgjøres hvem som blir hans arvtaker.

#08 2016

– For å kunne nyte trygge norske råvarer også i fremtiden, er vi avhengig av at dagens ungdom velger å satse på en karriere i landbruket. Det er derfor viktig å løfte fram flotte historier og hedre dyktige unge bønder, sier Kathrine Moe, kommunikasjonssjef i McDonald's i Norge.

Juryen Årets jury ledes av Jon Georg Dale, landbruks- og matminister. Juryen består videre av Dag Jørund Lønning, forfatter og rektor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling, Anne Jødahl Skuterud, styreleder i Felleskjøpet, Lauren Cody Källén, administrerende direktør i McDonald's Norge og Tora Voll Dombu, leder i Norges Bygdeungdomslag.

Ensil – tar vare på verdiene i graset!

Det lønner seg å tilsette Ensil i surfôret • 4 ganger mer sukker enn i ubehandlet surfôr • 40% lavere ammoniakkverdier • 30% reduksjon av tørrstofftapet i ensileringsprosessen

Resultatet er større produksjon av fôr fra egen gård.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Ensil_190x135_Mai-2016.indd 1

10.05.2016 13:23:51

Pluss Sau

Mineralstein Pluss Sau Mineralstein er et allsidig tilskuddsfôr som passer til bruk både på beite og innefôring.

Produktet har god smakelighet og har et mineralog vitamininnhold som er tilpasset sauens behov.

Mineralsteinen har vært testet i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling og kan vise til svært gode resultater når det gjelder opptak og bruksegenskaper.

Pluss Sau Mineralstein passer i de fleste saltslikkesteinholdere.

Tlf.: 03520 • www.felleskjopet.no

Pluss_Sau_Mineralstein_2016_FKA+jub-logo.indd 1

05.06.2016 12:56:31

SAMVIRKE

#08 2016

29

KRAFTFÔRMØTE

PANELDEBATT: Frå venstre: Lars Petter Bartnes, Bjarne Håkon Hanssen, Per Roskifte og Knut Røflo.

Ope kraftfôrmøte på Gardermoen Felleskjøpet Fôrutvikling inviterte til ope møte om kraftfôr i september. Hovudtema var status og framtidsutsiktar for fôr til husdyr basert på norske ressursar. – Verdas matproduksjon må aukast kraftig og kraftfôr spelar ei sentral rolle, sa Trond Fidje, direktør Landbruk, Felleskjøpet i si innleiing.

Tekst og foto: Eirik Navekvien Fotland

B

lant dei 140 frammøtte var det representantar frå både samarbeidspartnarar, landbrukssamvirka, forskingsmiljø og fylkes- og statsforvaltning.

– Det er kjekt å sjå at vi med så brei oppslutning rundt eit viktig tema kan skape ein felles møteplass for store delar av bransjen, hevda Fidje, og sa vidare: – FN seier verdas matproduksjon må aukast med 70 % fram mot 2050. Vi

30

SAMVIRKE

#08 2016

ønskjer å nytte høgast mogleg grad av norske fôrråvarer, og utvikle nye norske råvarekjelder samt ta i bruk alt tilgjengeleg areal. Men vi treng fortsatt importerte råvarer basert på berekraft og sertifiserte produsentar, sa Fidje.

Skape god lønsemd – Vi må bidra til å skape god lønsemd for bonden. Kraftfôret utgjer omtrent ein fjerdedel av bondens kostnadar og er samtidig ei hovudkjelde til bonden si lønsemd gjennom forbetra produksjons-

resultat og utvikling av gode fôringsstrategiar. Difor treng vi gode diskusjonar i verdikjeda om kraftfôr, råvarer, bærekraft og lønsemd, forklarar Fidje vidare.

landbruk, der kraftfôret speler ei rolle i alle desse fire.

– Bonden må vere trygg på at kraftfôrprodusentane driv kostnadseffektivt og at naudsynte importråvarer vert handla berekraftig, avslutta Lars Petter Bartnes.

Meir norske fôrråvarer?

Trude Ulven, marknadssjef kraftfôr i Felleskjøpet, greidde ut om kor vidt der er plass til meir norske fôrråvarer i kraftfôret. Samstundes framheva ho bønders evne og vilje til omstilling.

– Kyllingprodusentar har dei siste 10 åra auka fôrutnyttinga med 12 prosent og redusert bruken av kraftfôr frå 2,5 til 2,2 kg per kilo slaktevekt. Samstundes kan ein ikkje i dag basere seg berre på norske råvarer i store kvanta. Ut frå kornavlingane dei siste femten åra, fortel meg kven som tør å love det. Om vi fjernar soya, må det erstattast med noko som treng endå større areal – som vi ikkje har, slo ho fast.

«FN seier verdas matproduksjon må aukast med 70 % fram mot 2050.»

Kraftfôr ikkje mystisk, men teknisk Knut Røflo, direktør Felleskjøpet Fôrutvikling gjorde greie for innhaldet i kraftfôr.

– Det er protein, karbohydrat, feitt, vitaminar og mineralar, med ei blanding som er optimal for dyret, og kan samanliknas med at heller ikkje alle menneskjer har behov for den same dietten.

Eg ser at for mange kan det verte for teknisk, som til dømes E-nummer, som er ei kategorisering av godkjente tilsetningsstoff. E 296 er til dømes berre eplesyre som det naturlegvis finns mykje av i eple, forklarte Røflo.

Tre fôringsråd frå Regnskogfondet Regnskogfondet ved Anne Leifsdatter Grønlund belyste kraftfôrdebatten frå regnskogen sitt perspektiv, med tanke på import av til dømes soyabønner.

– Regnskogen har eksistert i 60 millionar år og vi har halvert den sidan andre verdskrig. Det siste tiåret har landbruket stått for over halvparten av avskoginga, sa ho.

FRAMHEVA BØNDENES OMSTILLINGSEVNE: Trude Ulven, marknadssjef kraftfôr i Felleskjøpet, greidde ut om kor vidt der er plass til meir norske fôrråvarer i kraftfôret OG framheva bønders evne og vilje til omstilling.

presenterte spanande og viktig forsking rundt alternative kjelder til protein.

– Vi har biomasse tilgjengeleg, i til dømes trevirke, tang og tare, og teknologien eksisterer. Gjennom fleire prosjekt har forskarar greidd å dyrke fram gjærceller frå sukker framstilt frå desse kjeldene og vi arbeider for å optimalisere prosessane slik at dei skal vere kostnadseffektive.

Våre berekningar syner at 500 kg gjær vil kunne gje 50 tonn med protein dagleg, medan tilsvarande mengde soyabønner gjev inntil 10 kg protein, forklarte Øverland, som meinte at innan 2025 er det mogeleg å få til kommersiell produksjon, men det krev at nokon vågar å stille med risikokapital.

– Det kan forklarast med ei aukande befolkning som et meir kjøt, men soya utgjer ikkje dei største delane av fôret.

Dagens kraftfôr inneheld i snitt berre 9,8 % soya – ei proteinkjelde vi per i dag må importere, forklarte Røflo.

Viktig ingrediens i norsk landbruk – Det neste året vert retninga for mykje av landbrukspolitikken lagt i kommande stortingsmelding og –val, sa Lars Petter Bartnes, leiar Norges Bondelag. – Landbruket må sjå til oljesektoren og sikre seg eigarskap på same måte som den sikra sine rettar på 60- og 70-talet. Til samanlikning med Danmark og Sverige, har vi berre tre prosent dyrka mark og kan ikkje sjonglere like mykje på dyrkingsarealet. Vi må verne om grasproduksjonen og sørgje for eit godt landbruk i heile landet, sa Bartnes.

Framtidas protein er gjær Margareth Øverland frå forskingsprogrammet Foods of Norway ved NMBU

Han fremma fire overordna mål; god matsikkerhet, landbruk i heile landet, auka verdiskaping og eit berekraftig

Dei siste 20 åra har bruken av soya i norsk kraftfôr fordobla seg.

Som ei oppmoding til bransjen kom ho med tre råd: • Reduser forbruket av langreiste risikoråvarer som palmeolje og soyabønner • Implementer ein «null-avskogingspolicy» for leverandørar • Ver opne om råvarene ein importerer og dei skal kunne sporast attende til produsenten.

– Vi tykkjer slik sett at Felleskjøpets forplikting til å kjøpe avskogingsfrie soyabønner er positivt, sjølv om dei fortsatt har eit stykke att når det kjem til openheit og å erstatte soyaen med andre råvarer, sa Grønlund.

Paneldebatt Dagen vart avslutta med ein paneldabatt rundt sentrale tema med utgangspunktet: Korleis sikre lønsam og berekraftig norsk husdyrproduksjon på vilkår som forbrukaren vil akseptere?

I panelet sat Lars Petter Bartnes, Per Roskifte, Bjarne Håkon Hanssen og Knut Røflo. Debatten vart leia av Eva Nordlund frå Nationen.

– Våre naturgjevne forhold her til lands tilseier at vi må importere fôrråvarer for å få nok mat, svarte Knut Røflo, på spørsmål om korleis bransjen stiller seg til Regnskogfondet sine innvendingar mot import av fôrråvarer.

Bjarne Håkon Hanssen var einig i dette, men framheva at det er viktig å vere transparente og opne om det.

– Vi har ingenting å skjule og delar gjerne informasjon ved førespurnad, men vi må sjølvsagt kunne skjerme forretningssensitive opplysningar med tanke på konkurrentar, svarte Knut Røflo.

SAMVIRKE

#08 2016

31

FAG PLANTEKULTUR

Vinterklargjøring av åkersprøyta Før sprøyta settes til vinterlagring skal den rengjøres og smøres slik at den er klar til neste sesong. Følg rådene vi gir her og det som er anbefalt i brukerveiledningene til de ulike sprøytene. På den måten sikrer du en god start på neste års sprøytesesong.

Tekst: Ole Sigvart Dahlen og Anne G. Kraggerud, produktsjefer plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

S

pesialproduktet All Clear® Extra er den sikreste løsning til rengjøring av åkersprøyta. (se faktaboks). Men sjøl med All Clear Extra er det viktig at ting gjøres riktig og at det er en reell vask som skjer. Å komme til alle steder effektivt på moderne sprøyter kan være utfordrende. Avsetninger i siler eller bend kan være vanskelig å løse opp.

Hvert år opplever vi følgeskader i ømfintlige kulturer som følge av at rengjøringen ikke har vært tilfredsstillende.

Hvorfor rengjøring?

Sprøytearbeidet skal avsluttes med å rengjøre sprøyteutstyret både innvendig og utvendig. Det er som regel inntørkede rester som gir problemer med skade på kulturer ved etterfølgende sprøytinger.

Siler og filtre fanger opp partikler fra vann eller fra de ulike formuleringene i plantevernmidlene. På disse partiklene kan det bygge seg opp med urenheter og i disse kan aktivstoff fra ulike midler feste seg eller trekke inn. Det er derfor helt nødvendig med vask med lett kost på utsatte steder for å fjerne slike partikler.

Siler og andre avtagbare deler skal vaskes i en løsning med All Clear Extra.

Skylling i åkeren All rengjøring skal skje på et sted som ikke gir fare for avrenning til vannforekomster. I åkeren skal sprøyta kunne skylles/vaskes så mye at konsentrasjonen i restvæsken i tanken er mindre enn 2 % av den opprinnelige konsentrasjon av sprøytemidlet.

VIKTIG: Husk å rengjøre sprøyta godt både innvendig og utvendig før den settes bort for vinteren.

32

SAMVIRKE

#08 2016

All Clear Extra: • Et spesialmiddel for vask av åkersprøyter. Det inneholder produkter som nedsetter over flatespenningen (spredemiddel) i vaskevannet slik at det kommer til alle steder i sprøyten.

• Ventiler og kraner smøres slik at de er lette å betjene etter vask.

• Frigjorte stoff/partikler kapsles inn (sequestrant) slik at de ikke setter seg på nye steder under vaskeprosessen.

• All Clear Extra er det sikreste vaskemidlet på markedet.

IKKE GLEM DISSE: Dyser og siler må avmonteres og rengjøres.

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Innvendig rengjøring av sprøyten • Husk å aktivere alle kraner og ventiler. Øk trykket så mye at overtrykksventilen fra det selvrensende filteret utløses.

• Sprøyta skal tømmes helt for sprøytevæske.

• Straks etter endt sprøyting skylles sprøyta med ca. 1/3 av vaskevannet.

Skyllevannet sprøytes over behandlet kultur.

• Fyll deretter 1/3 rent vann i tanken og tilsett 0,5 l All Clear® Extra. Sprøyt litt av vaskevannet ut gjennom bom og dyser, så disse blir fuktige. La omrøring og eventuelt tankskylledyse gå i minst 15 minutter. Sprøyt ut skylle/vaskevannet over den kulturen som er behandlet.

• Skyll tanken grundig med siste 1/3 rent vann og sprøyt skyllevannet utover den kulturen som er behandlet.

• Eventuelt åpnes bunnproppen og tanken tømmes helt på åkeren.

• Utvendig rengjøring av sprøyte og traktor kan skje ved åkeren (Påse at det skjer i god avstand til vannkilder/ bekker).

• Dyser, filtre og siler skal avmonteres og renses i vann tilsatt 50 ml All Clear® Extra per 10 liter vann. Husk også eventuelt kjemikaliepåfyller. Påse at alt belegg blir fjernet.

På sprøyter som ikke har tankskylledyse følges samme prosedyre, men sprøytetanken må fylles full ved hver skylling.

«Hvert år opplever vi følgeskader i ømfintlige kulturer som følge av at rengjøringen ikke har vært tilfredsstillende.»

Før vinteren Det følges samme prosedyre som beskrevet her. Men det skal dog sørges for at alle rester er kommet helt ut, og at den er helt tom for vann. Etter rengjøring tilsettes frostvæske. I tillegg til å sikre mot frost, forebygges at pakninger ol. tørker inn. Sett sprøyta på et tørt sted, påse at den står stødig slik at det ikke oppstår skader på mennesker eller materiell.

SAMVIRKE

#08 2016

33

FAG PLANTEKULTUR

DET LØNNER SEG: Sprøyting om høsten med Delaro eller Acanto Prima kan lønne seg.

Lønnsomt å sprøyte mot overvintringssopp i høstkorn Det er aktuelt å sprøyte mot overvintringssopp i høstkorn med midlene Delaro eller Acanto Prima. Sprøyting på høsten er en forsikring.

I områder med snødekke over to måneder er sprøyting i de fleste år lønnsomt.

Tekst: Anne G. Kraggerud og Ole Sigvart Dahlen, produktsjefer plantevern, Felleskjøpet Foto: Anne G. Kraggerud

34

SAMVIRKE

#08 2016

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

I

tillegg til sopp er det andre årsaker til utvintring, som for eksempel uttørking på våren, oppfrysing, kvelning (is/vann), avherding/frost eller at plantene «sulter i hjel» ved at opplagsnæringen er oppbrukt.

Sjukdommer Snømugg, hvit- og rød grastrådkølle og stor grasknollsopp er det effektivt å sprøyte mot. Her er det spesielt snømugg som er viktig, de andre opptrer mer sporadiske. Av kornartene er rug svakest mot snømugg, mens høstbygg er mest mottakelig for grastrådkølle.

«Vi anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering for å få lengst mulig virkningstid.»

gjelder også om det er nattefrost, men plantene må være rimfrie ved sprøyting.

Det er ikke aktuelt å blande andre midler sammen med soppmidler mot overvintringssopp.

Dosering Dosen per dekar for Acanto Prima er 100-150 g og for Delaro 50-70 ml. Vi anbefaler at det brukes tilnærmet høyeste anbefalte dosering for å få lengst mulig virkningstid. Vannmengden kan være moderat, da plantemassen som skal dekkes er relativt liten.

Snømugg angriper i hovedsak levende planter. Smitte skjer om høsten med såkorn eller rester av angrepne planter.

Soppen utvikler seg spesielt godt hvis det kommer snø på tien mark.

Risiko Angrepsrisikoen øker med lengden av snødekke. Snømugg vil ha 2-3 måneder sammenhengende snødekke. Tidlig sådd åker samt rug er mest utsatt. Risikoen er også størst der det er mye planterester i overflaten (redusert jordarbeiding).

Vi kjenner ikke fullt ut rughvete eller høstbygg, men tror de ligner mer på rug med hensyn til overvintring. Dersom plantene i oktober er så store at det oppnås kontakt mellom dem i såradene, vil sprøyting være en god forsikring for å hindre utbredelse av soppen.

Som forebyggende tiltak anbefales det å unngå for store planter og for mye planterester, samt bruk av sertifisert såkorn. Grundig jordarbeiding virker også forebyggende.

Midlene Delaro og Acanto Prima sidestilles med hensyn til effekt på overvintringssopp.

Begge har aktivt stoff som gjør at de har tilleggseffekt på stråknekker. Midlene skal tas opp av plantene, men strobilurindelen vil i hovedsak fordele seg i vokslaget.

Sprøytetid Det skal være vekst i plantene for at midlene skal tas opp samt få en god fordeling. Doseringen skal være så høy at midlene ikke brytes ned før til våren, og det skal ikke være for mye tilvekst etter sprøyting. Aktiviteten i plantene på høsten er avtagende slik at nedbrytningen går langsommere enn i vekstsesongen. Dagtemperatur på 3-8 grader i noen timer per dag, mener vi å ha erfaring for er tilfredsstillende. Dette

Feil effekttabell i Samvirke nr. 7 I artikkelen «Ta ugraset om høsten», ble det ikke gjengitt korrekt tabell. Her er riktig versjon.

1 = meget god effekt

Effekttabell på høsten

2 = god effekt

Atlantis WG 25 g + Mero 50 ml

Boxer 200 ml

Atlantis WG 12 g + 50 ml Mero + Boxer 120 ml

Balderbrå 1)

1

4

1

Forglemmegei

44

1

2

Klengemaure

4

1

2

Pengeurt

1

2–3

1

Rødtvetann

4

1

2

Stemorsblomst

4

2

3

Spilloljevekster

1

2–3

1

Vassarve

1

1

1

Vassarve SU-resistent

4

1

1 2) 1–2

Veronika

4

1

1

Åkerkvein

1

1

1

Markrapp

1

2–3

1–2

Tunrapp

1

1

1

3 = noe effekt 4 = svak eller ingen effekt

1) Evt SU-resistent balderbrå må bekjempes om våren.

2) Minimum 200 ml mot resistent vassarve.

Kontroller alltid åkeren etter behandling for å se effekter og bygge erfaringer. Sjekk åkeren på nytt om våren for å avgjøre om ytterligere ugrasbekjempelse er aktuelt på hele eller deler av skiftet.

Les alltid etiketten før bruk av plantevernmidler.

SAMVIRKE

#08 2016

35

FAG PLANTEKULTUR

Utnytter du gjødsla?

Rett kalktilstand er avgjørende • God kalktilstand er avgjørende for organismene som lever i jorda og bidrar til god jordstruktur og frigjøring av plantenæring fra planterester.

• Feil pH gir mye ugras, dårlig avling og dårlig økonomi.

• Riktig pH er nødvendig for å få høy utnytting av gjødsla gjennom rotutbredelse.

Tekst: Heidi J. Skreden, markedsansvarlig, Miljøkalk, og Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet Foto: Sture Walstad

NÆRINGSOPPTAK: Også etter aksskyting vil næringstilgangen være av betydning, men da først og fremst med tanke på proteininnholdet. Bygg er for øvrig den planten med kortest periode for optimalt næringsopptak.

36

SAMVIRKE

#08 2016

Scann qr-koden og les mer fagstoff om plantekultur.

Tabell 1: Veiledende mål for pH i jord med ulikt innhold av mold og leire (Jordbruksverket 2013).

LEIRINNHOLD I % OG JORDART Moldinnhold, %

Forkorting

<5 Sand- og siltjord

5–15 Leirhold jord

15–25 Lettleire

25–40 Mellomleire

40–60 Stiv leire

>60 Svært stiv leire

<6

Mf - mmh

6,0

6,2

6,3

6,4

6,5

6,5

6–12

mr

5,8

5,9

6,0

6,1

6,2

6,2

12–20

smr

5,5

5,6

5,7

5,8

5,9

5,9

20–40

mbmj

5,2

5,3

5,4

5,5

5,6

5,6

>40

orgjo

5,0

5,1

5,2

5,3

5,4

5,4

FORKORTELSER: mf = moldfattig, mmh = middels moldholdig, mr = moldrik, smr = svært moldrik, mbmj = mineralblandet organisk jord, orgjo = organisk jord

L

andbruket i Norge har behov for å tilføre mer kalk i dyrka mark. Undersøkelser i 2011 viste at det ble kun tilført 7 kg CaO/daa (tilsvarer 15 kg kalk/ daa), noe som er godt under halvparten av det som trengs for optimal plantevekst. Da bør pH ligger mellom 6-7 for korn og gras.

Kalk er viktig Alle planter trenger kalsium og magnesium i sin livssyklus. I tillegg har kalsium og magnesium evne til å nøytralisere syre i jordsmonnet slik at pH øker.

Konsekvensen av kalkbehovet er at det blir tilført mineralgjødsel, avling blir kjørt bort, og et våtere klima øker faren for avrenning av næringsstoffer som ikke tas opp av plantene. (Se Tabell 1 for optimal pH i ulike jordtyper).

Ved pH under 6,0 reduseres tilgjengeligheten av næringsstoffer som blant annet fosfor, kalsium og magnesium.

Samtidig vil aluminium og mangan være så tilgjengelig at det blir giftig for plantene, og opptaket av blant annet kalium overstiger behovet som plantene har og fortrenger plassen til andre næringsstoffer.

En annen effekt av lav pH, er at den senker aktivitetsnivået til sopp og bakterier. Omdanning av organisk materiale går sakte, og samspillet mellom jordliv og planter er svakt.

Levevilkårene for mikroorganismene i jorda er best, på lik linje med plantene, ved en pH på mellom 6-7.

Struktur i jorda God kalktilstand bidrar positivt på strukturen i jorda. Det blir en bedre tilgang på luft, bedre infiltrasjonsevne, raskere opptørking og ofte større avlinger som en følge av nevnte effekter.

En god jordstruktur er også et godt tiltak for å hindre at næringsstoffer som fosfor forsvinner fra jorda og bidrar til forurensing i miljøet.

Plantevekst Kornplanter tar opp mesteparten av næringa i tidsrommet fra tre uker etter såing (to blad-stadiet) og frem til avsluttende busking. Det er med andre ord i denne perioden at avlingsgrunnlaget blir lagt, og det er ekstra viktig at næringstilgangen er god. For å utnytte avlingspotensiale må det i tillegg være god næringsforsyning under stråstrekking og frem mot aksskyting. Også etter aksskyting vil næringstilgangen være av betydning, men da først og fremst med tanke på proteininnholdet.

Bygg er for øvrig den planten med kortest periode for optimalt næringsopptak.

En godt tilpasset jordarbeiding, med god innblanding av organisk materiale og kalk, vil legge forholdene godt til rette for at plantene kan få en god og effektiv oppspiring og vekst videre i sesongen.

Viktig uansett driftsform Om våren er utfordringen å få næringsstoffene tilgjengelig for kornplantene tidlig i vekstsesongen, noe som er mer utfordrende i en økologisk

driftsform enn konvensjonell. Man er avhengig av at de biologiske prosessene i jorda fungerer optimalt for at gjødsla skal kunne utnyttes på best mulig måte.

I en jord som er kalkrik, varm, fuktig og veldrenert vil omsetningen skje raskt og plantene får rikelig tilgang på næringsstoffer.

«God kalktilstand bidrar positivt på strukturen i jorda.

Det blir en bedre tilgang på luft, bedre infiltrasjonsevne, raskere opptørking og ofte større avlinger som en følge av nevnte effekter.»

Det er uansett viktig å ta jordprøver jevnlig for å sjekke at pH i jorda er optimal for den produksjonen man ønsker og sjekke at jorda inneholder nok av de viktigste næringsstoffene. Husk at ved god pH, blir også næringstilgangen god og utnyttelsen av tilført næring øker.

SAMVIRKE

#08 2016

37

ØKOLOGI

Vellykket økosamarbeid i Vestfold UNDRUMSDAL: For økoprodusentene Bjørnar Langklep og Fredrik A. Backe har samarbeid blitt en suksessfaktor. Den ene har gris og overskudd av grisemøkk. Den andre har storfe og behov for ekstra gjødsel til gras og korn.

Maskiner har de dels felles, dels leier de av hverandre.

Tekst og foto: Mona Vaagan

rådgiving Østafjells, og fikk såkalt førsteråd, som er gratis. Før de tok beslutningen om å legge om, laget de grundige kalkyler.

– Vi fant ut at det var en økonomisk gevinst med såpass god margin at det ikke var noen stor risiko, sier Fredrik A. Backe.

ØKOLOGISK STORFE: Bjørnar Langklep (t.v.) leverer økologisk storfekjøtt til den lokale bedriften Grøstad.

Han er den første som har kontrakt på storfe hos bedriften.

–Ø

koveileder Silja Valand i Norsk Landbruksrådgiving sa til oss da vi startet at «hvis ikke dere lykkes, er det ingen som gjør det», sier Bjørnar Langklep (45) med et smil.

driver bare delvis økologisk. Han har en konvensjonell formeringsbesetning med gris. Ut over det, produserer han i likhet med Bjørnar Langklep økologisk såkorn og såfrø samt åkerbønner på kontrakt for Felleskjøpet. Langklep har heløkologisk drift, som også omfatter en besetning på 55 ammekyr pluss kjøttfe.

Han sitter ved kjøkkenbordet på garden som han la om til økologisk drift for drøyt seks år siden. På den andre sida av bordet sitter naboen Fredrik A. Backe (55), som gjorde det samme valget omtrent samtidig. Det vil si, Backe

Laget kalkyler Det er bare en kilometer kjøreavstand mellom de to gardbrukerne, og de kjente hverandre fra før. Derfor var det naturlig å samarbeide som økoprodusenter. De hadde møter med Norsk Landbruks-

38

SAMVIRKE

#08 2016

Den konvensjonelle såfrøproduksjonen begge hadde tidligere, ble endret til en kontrakt på økologisk såfrø. Når det gjaldt såkorn, gikk Backe over fra å dyrke matkorn til økologisk såkorn, for å tilpasse seg Langklep. Da er det uproblematisk å leie tresker av hverandre, hvis den enes tresker skulle svikte. Ellers har de et utstrakt maskinsamarbeid. Plog leier Backe av Langklep. Ugrasharv, rive og kantslåmaskin eier de sammen 50/50.

De er nøye på at i de tilfellene hvor de leier eller kjøper av hverandre, sender de faktura. Det må være ryddige forhold, en kan ikke bare byttelåne utstyr og tjenester. Da kan en fort få problemer med regelverket, understreker de.

– Det har vært saker der to driftsenheter har jobbet for tett til å få to produksjonstilskudd, sier Bjørnar Langklep og legger til at de har rådført seg med landbrukskontoret i kommunen.

– Siden vi samarbeider om vekstskifte, er vi godt innenfor reglene.

Selger gras Et godt vekstskifte er spesielt viktig i økologisk jordbruk. Fredrik A. Backe har lagt gras inn i kornproduksjonen – som han så kan selge til Bjørnar Langklep som fôr til ammekyr, okser og ungdyr.

– Å få gras inn i kornproduksjonen gjorde også at det ble mindre ugras, sier

drive med denne produksjonen, som hos Langklep for tida utgjør 95 mål. Noe de også mener slår positivt ut i regnestykket, er at de slipper utgifter til kunstgjødsel og sprøytemidler. Sprøytinga som måtte gjøres kveld og natt, var også tidkrevende, erfarte Langklepp.

– Etter at jeg fikk en ni meter ugrasharv feier jeg over 300 mål på en formiddag.

Jeg bruker mindre tid med ugrasharv enn jeg gjorde på sprøyting, sier Langklep, som også synes han har fått bedre og mer porøs jordstruktur etter at han la om.

Kveke og tistel Den største utfordringen for begge i den økologiske drifta er først og fremst ugras, selv om det har gått bedre enn fryktet, ifølge Bjørnar Langklep. Han startet med ganske ugrasfri jord, siden svigerfaren hadde pleid å brakke hver høst med Roundup.

SAMARBEIDER: Bjørnar Langklep (til venstre) og Fredrik A. Backe på garden til Langklep, som han og kona, veterinær Charlotte Langklep, overtok i 2006.

Backe og legger til at også åkerbønner er en del av vekstskiftet hos dem begge.

– Åkerbønner fungerer fint som forgrøde, sier han.

Såfrøproduksjonen inngår også i samarbeidet mellom de to gardene.

I frøproduksjonen slår de det første året for å bli kvitt ugras. Det er først de neste to årenes frøproduksjon som treskes til såfrø.

– Avlingen fra det første årets slått hos meg går til fôr hos Bjørnar. På den måten kan Bjørnar bruke et større areal til korn, forklarer Backe.

Et av de viktigste «samarbeidsprosjektene» er gjødsla Langklep overtar fra Backes svineproduksjon. Dette er overskuddsgjødsel Backe ikke trenger selv og utgjør 400-500 m3. I tillegg har Langklep 1 000 m3 egen storfegjødsel, noe talle fra ungdyr og kalver, pluss at han kjøper inn noe hønsegjødsel.

Verdifull ressurs Grisemøkka han får fra naboen er en viktig ressurs, forteller Bjørnar Langklep.

– Jeg prioriterer den til frøenger om våren, og ser rask effekt av den. Jeg har den på litt tidlig, gjerne før regnvær.

Egen storfemøkk prøver jeg å fordele jevnt på arealet for gras og korn. Tallen brukes først og fremst som jordforbedrer

på planerte jorder. Det gir bedre lagringsevne for vann og næring, sier han.

Begge gardbrukerne setter bort jobben med gjødselspredning til en lokal entreprenør. Da slipper de å investere i slikt utstyr og sparer også tid. Langklep bruker dels tankvogn og dels slepeslange, mens Backe har gått over til kun å bruke slepeslange. Dette er miljøvennlig og sparer jorda, sier de.

– Du kan ikke gjøre det finere enn å kjøre med slepeslange. Her i Vestfold får du tilskudd til å bruke slepeslange på 80-90 kroner per mål. Det gjør det også økonomisk gunstig, sier Langklep.

Bedre økonomi som øko-bonde Langklep nøler ikke med å slå fast at han har bedre økonomi i dag enn da han drev konvensjonelt. Begge gardbrukerne understreker at de er godt fornøyde med avlingene. På korn har Backe vært oppe i drøyt 450 kilo på målet.

– Når du regner inn både merprisen for selve kornet og arealtilskuddet, kompenserer dette for det du eventuelt taper i avling, sier han.

Frøavlingene varierer fra 25 til 80 kilo per mål. Gjennomsnittsavlingen for timotei i konvensjonell drift ligger på rundt 65. På åkerbønner har de vært oppe i 420 kilo på målet, knapt dårligere enn i konvensjonell produksjon. Åkerbønner har god pris og Langklep og Backe synes de har bra uttelling for å

– Jeg har en eldre Väderstad Rapid såmaskin som jeg er veldig glad i, som sår på jevn dybde, 3,5-4 cm. Det fungerer bra på ugras som kommer i 2-3 cm dybde. Den største utfordringen er kveke og tistel. Men en enkel to meter jordfres bruker å ta kvekeroser, sier han.

Backe mener noe av løsningen ligger i å få rask og god vekst.

– Så fort du får god vekst, er det lite problemer med ugras. Med god spiring og busking i kornet, blir det som regel god avling, sier han.

Liker utfordringer Bjørnar Langklep forteller at det først og fremst er ønsket om bedre økonomi og bedre gardsdrift som ligger bak at de har satset økologisk.

– Jeg synes det er gøy med nye utfordringer, tenke og gjøre ting litt annerledes, sier han.

– Hvilke råd vil dere gi dem som lurer på om de skal satse på økologisk produksjon?

– Benytt muligheten til å få økologiske førsteråd. Snakk med flinke personer som vet hva det dreier seg om og kan se ting med litt andre øyne og være med og vurdere sterke og svake sider ved gården og dens grunnlag. Søk informasjon, gjør gode vurderinger, prøv. Du har godt av det, jorda har godt av det. Og i dag binder du deg bare for ett år. Det er ingen stor risiko å ta. Og mest sannsynlig blir det bedre økonomi, sier Langklep.

– Det er regler å følge hvis du skal drive med både økologisk og konvensjonell produksjon. Men det går bra med litt rådgivning, avslutter Fredrik A. Backe.

SAMVIRKE

#08 2016

39

FAG HUSDYR

Nytt fôrvurderingssystem for drøvtyggere Felleskjøpet innfører et nytt fôrvurderingssystem for drøvtyggere. Det kalles E-dairy-systemet, og er utviklet ved Schothorst Feed Research i Nederland.

Tekst og foto: Mona Vaagan

innflytelse på våre kraftfôrblandinger og anbefalinger.

Leidulf Nordang sitter selv i den internasjonale styringsgruppa forE-dairysystemet. Felleskjøpet Fôrutvikling har derfor reell innflytelse på utformingen og videreutviklingen av systemet.

EKSPERT: Leidulf Nordang, utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, fortalte om det nye E-dairy-systemet.

–F

or mjølkebøndene vil det nye systemet innebære at man vil få en bedre tilpasning mellom kraftfôr og grovfôrkvalitet, sier Leidulf Nordang.

Han er utviklingssjef drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling og presenterte nylig E-dairy-systemet på det interne fagtreffet FORMEL-skolen.

Brukes i mange land E-dairy-systemet er ifølge Leidulf Nordang i bruk i en rekke land rundt i verden, blant annet i Nederland, Belgia, Sveits, Tyskland, Kina, Korea og Sør-Afrika.

Det nye systemet viser klart fordelene med et godt konservert surfôr, og her er det mye penger å spare ved å kunne bruke mindre proteinfôrmidler til det gode grovfôret, forteller Nordang.

– Fôrvurderingssystemene fra Schothorst er sagt å være verdens mest brukte. Åtte prosent av alt kraftfôr i verden blir produsert på grunnlag av disse. For Felleskjøpet innebærer det at vi tar i bruk et moderne, men velprøvd system der store ressurser blir brukt årlig på videreutvikling og forbedringer, sier han, og legger til:

– Det blir også lettere å påvirke forholdet mellom ytelse, fett- og proteininnhold, alt etter hva mjølkeprodusenten ønsker.

– Vi har gjennom mange år benyttet E-dairy-systemet til utviklingsarbeid, og systemet har allerede hatt stor

40

SAMVIRKE

#08 2016

Utdatert – Hva er bakgrunnen for at det nye systemet innføres?

– Det nye systemet blir innført fordi det gamle systemet er utdatert, selv om vi har flikket på det en del i årenes løp.

For Felleskjøpet har E-dairy-systemet vært et naturlig valg. Dette systemet er i bruk av våre søsterbedrifter i mange europeiske land, og flere har det til vurdering. Gjennom vårt medlemskap i Schothorst Feed Research får vi tilgang på mye kunnskap som er tilpasset dette systemet, både om råvarer, praktisk fôring og fôringsstrategier. Systemet er tilpasset de optimeringssystemer som er i bruk på fabrikkene, og vi har slik en høg nytte i forhold til kostnaden, sier Leidulf Nordang.

De viktigste endringene er i vurderingen av protein, særlig i grovfôr, forklarer han. Systemet tar i bruk ny kunnskap om nedbrytingen av proteinet i vomma, som er kommet fram gjennom et stort forskningsarbeid de aller siste åra.

– Med E-dairy-systemet kan vi vurdere mye bedre hvordan de ulike fôrmidler virker inn på vommiljøet, ved at næringsstoffene blir delt opp mellom raskt, middels og langsomt nedbrytbare.

Det er særlig de raskt nedbrytbare karbohydratene som kan være en utfordring for vommiljøet, sier Leidulf Nordang.

FAGLIG OPPDATERING: E-dairy-systemet var ett av temaene på FORMEL-skolen i regi av Felleskjøpet. To av dem som holdt innlegg i løpet av konferansen var fagsjefene på FORMEL, Elin Moen og Kim Viggo Weiby.

Schothorst Feed Research: Et forskningsinstitutt for den nederlandske kooperative kraftfôrindustrien. Instituttet er også åpent for utenlandske selskaper.

Felleskjøpet har vært medlem i Schothorst Feed Research de siste ti åra.

Betydning for fettprosent – Systemet er også meget avansert når det gjelder omsetningen av fett i vomma, noe som er avgjørende for å kunne påvirke fettprosent i mjølka. Videre kan E-dairy-systemet beregne forventet produksjon av metan, som er og blir et meget viktig spørsmål, med avgjørende betydning for alle som driver med drøvtyggere, tilføyer han.

– Det er mye kvalitetssikring. Vi må blant annet tilpasse det til norske forhold. Surfôret i Norge har for eksempel en annen kvalitet enn i Tyskland eller Nederland, sier han.

Smidig overgang Det er Felleskjøpets mål at overgangen til nytt system skal gå mest mulig smidig, forteller Leidulf Nordang.

Weiby betoner at innføringen av det nye fôrvurderingssystemet er helt i tråd med Felleskjøpets målsetting om å bedre bondens økonomi på kort og lang sikt.

– Samtidig vil det bli en del endringer som er nødvendige for å kunne dra nytte av fordelene. Men det meste vil bli bakt inn i kraftfôrblandingene og tilrådingene, sier Nordang og avslutter:

Kim Viggo Weiby, produktsjef FORMEL i Felleskjøpet Agri, understreker at det er en lang prosess som ligger bak innføringen av E-dairy-systemet.

– Vi får nå mer nøyaktige beregninger til å lage kraftfôrblandinger og større presisjon i fôrplanleggingen. Det får stor betydning, sier Kim Viggo Weiby.

– Med E-dairy-systemet har Felleskjøpet tatt et viktig skritt mot bedre fôring, ikke bare for mjølkekyr, men også for alle drøvtyggere i Norge.

Felleskjøpet lanserer FORMEL Linnea Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder lanserer FORMEL Linnea, en helt ny kraftfôrblanding basert på kun norsk korn og mest mulig kortreiste råvarer.

Felleskjøpene er opptatt av å ha et bredt kraftfôrsortiment tilpasset kundenes ulike behov. I utviklingen av FORMEL Linnea har vi satset på kundegruppen som ønsker kortreiste råvarer. Vi har derfor utviklet en kraftfôrblanding som sammen med godt grovfôr gir en norskandel i fôret på over 90 % ved produksjon av mjølk og kjøtt. Karbohydratkilden i kraftfôret er norsk korn, og proteinråvaren er raps som vi kjøper fra nærliggende land. FORMEL Linnea er uten soyamel og palmebasert fett.

Råvarer som vitaminer, mineraler og melasse produseres ikke i Norge og importeres også til denne fôrblandingen.

Felleskjøpene er opptatt av et sterkt norsk landbruk med økt bruk av norske

fôrressurser. Det pågår for tiden flere spennende prosjekt for utvikling av norske proteinkilder. Dette er et langsiktig arbeid som krever innsats fra alle aktørene i bransjen. Med FORMEL Linnea omsetter Felleskjøpet visjoner til praksis og tar lederrollen i dette viktige arbeidet.

FORMEL Linnea kan brukes som eneste kraftfôrblanding til mjølkekyr og okser.

Blandingen passer et moderat til middels ytelsesnivå og er tilpasset middels tidlig høsta grovfôr med proteininnhold mellom 13-18 %. For de som ønsker høyere ytelse kan man kombinere FORMEL Linnea med proteintilskuddet FK Raps 92 eller FORMEL Superkarbo.

SAMVIRKE

#08 2016

41

FAG HUSDYR

GODT KLIMA: Et godt klima i hønsehuset gir grunnlag for god komfort for verpehøna. I verpehønas tilfelle er dette ventilasjonen som bidrar til bekvemmelighet, og kanskje til og med luksus.

Rett ventilasjon gir god dyrevelferd Definisjon på ventilasjon er luftfornyelse i et oppholdsrom. Det er nettopp det husdyrrommet er for verpehøna – et oppholdsrom.

Et godt klima i hønsehuset gir grunnlag for god komfort for verpehøna.

Tekst: Anne Line Dørum, fagsjef verpehøns, Felleskjøpet Foto: Marius Rua

42

SAMVIRKE

#08 2016

E

t godt klima er viktig for dyra og deres velferd. Luftkvaliteten blir beskrevet gjennom målinger av ammoniakk, støv og karbondioksid. Dyrenes aktivitetsnivå, dyretetthet, innredningstype samt de utforminger og innstillinger som er på ventilasjonsanlegget fører til variasjoner i luftkvaliteten. Dyra produserer varme, vanndamp, støv og gasser. Videre utvikles gasser fra gjødsel og urin i rommet. Ved å ventilere godt erstattes varmen, vanndampen, gassene

SKALLDANNELSE: Evnen til å frakte næringsstoffer rundt i kroppen vil reduseres og det kan ha en negativ effekt på skalldannelsen, skriver fagsjef Anne Line Dørum.

«Om man bidrar med god velferd i form av god og riktig ventilasjon slik at høna oppfatter dette som bekvemt og bra, vil hun automatisk kunne produsere bedre.»

og mye av støvet med frisk luft. God ventilasjon hindrer nivåer som kan skade dyr, mennesker og eventuelt redusere produksjonen.

Service på ventilasjonsanlegget Som på en bil eller en traktor trenger også et velfungerende ventilasjonsanlegg service og vedlikehold for å være driftssikkert. Dette er mekaniske og tekniske innretninger som trenger ettersyn, justering og vedlikehold med jevne mellomrom. Det er viktig å ha lagt opp til faste intervaller for gjennomgang av ventilasjonsanlegget. Dette fører til at man kan oppdage feil og mangler ved anlegget på et tidlig tidspunkt.

Et ventilasjonsanlegg med variabel funksjon kan føre til unødvendig stress på hønene. Jevnlig service og vedlikehold av anlegget kan redusere hodebry og spekulering underveis i innsettene.

God ventilasjon – en nøkkelfaktor Ei høne som opplever miljøet rundt seg som ubehagelig vil først og fremst prøve å gå unna det som gir ubehag. Et trekkfullt området i husdyrrommet føles som ubehagelig for verpehøna. Dette kan føre til en skjevfordeling av dyr i rommet.

Det samme vil skje om det er motsatt.

Dersom et område i huset føles varmere og har mer stillestående luft vil dette kunne føre til økt bekvemmelighet hos

verpehøna. Ved verping ønsker dyrene at det skal være lunt og varmt. I områder med lite luftskifte kan det være så behagelig at høna velger å legge egg. Det fører til feillagte egg og ekstra arbeid.

Innrede og legge til rette for verpehøna I en byggeprosess eller ombyggingsprosess er det viktig å tenke på verpehønas velferd. Velferd i dette tilfellet er individets opplevelse av sin mentale og fysiske tilstand som følge av dets forsøk på å mestre sitt miljø. Et ventilasjonsanlegg som gir et jevnt og godt luftskifte, og som har god kapasitet til å oppfylle kravene sommer som vinter, er viktig.

Det legger til rette for god komfort som igjen resulterer i god dyrevelferd.

Temperatur og luftkvalitet For verpehøner vil temperaturer over 25 grader gi økt respirasjon. Dette kan medføre økt karbondioksid i blod og utskilling av bikarbonat øker. Evnen til å frakte næringsstoffer rundt i kroppen vil reduseres og det kan ha en negativ effekt på skalldannelsen. I og med at høyere temperaturer også gir lavere opptak av fôr, bør innholdet av kalsium i fôr økes under slike temperaturforhold. Det er for å dekke kalsiumbehovet til skalldannelse.

Ammoniakk er luktsterk og skadelig.

Høye verdier av dette vil i første omgang føre til svekkelse av ulike sanser som lukt

og syn. Svekkelse av sansene gir redusert livskvalitet fordi høna får begrensede muligheter til å utøve sin naturlige atferd.

I de aller verste tilfellene vil ammoniakk kunne føre til svekkelse og skader på lungene. Det vil gi et sykdomsbilde hos verpehønene. Resultatet av atferdsbegrensninger og et sykdomsbilde er stress. Stress vil gi svakere produksjonsresultater i flokken eller at produksjonen opphører hos enkeltindivider, samt økt dødelighet totalt i flokken.

Godt klima gir komfort Komfort er noe som gjør at man har det behagelig. Den rette beskrivelsen er: Hjelpemidler som gjør ting lettvint og behagelig. I verpehønas tilfelle er dette ventilasjonen som bidrar til bekvemmelighet, og kanskje til og med luksus.

Vi kan forklare dette med at hvis du fryser, noe som er ubehagelig, vil man velge å ha på seg en genser. Da er det genseren som er komforten i dette tilfellet. Slik kan vi overføre det direkte til dyr.

Selv om mye av eggproduksjonen foregår på tross av ventilasjon, vil omgivelsene likevel ha en innvirkning på hvordan produksjonsresultatene blir. Om man bidrar med god velferd i form av god og riktig ventilasjon slik at høna oppfatter dette som bekvemt og bra, vil hun automatisk kunne produsere bedre.

SAMVIRKE

#08 2016

43

FAG HUSDYR

E

nergi er nødvendig til alt og alle levende for å drifte livsnødvendige prosesser. Til gris deler vi energibehovet inn i vedlikeholdsbehov og behov til produksjon. Vi fôrer grisen for å gi nok energi til å dekke begge kategorier.

Tar grisen opp mer energi enn nødvendig vil kroppen avleire fett til senere tider med energiunderskudd.

VIKTIG MED RETT ENERGI: Energi er nødvendig til alt og alle levende for å drifte livsnødvendige prosesser. Til gris deler vi energibehovet inn i vedlikeholdsbehov og behov til produksjon.

Energi – nyttig og nok?

Riktig energitildeling gir de best betalte slakta. Hva er energibehovet til vedlikehold? Fôres grisen med langt mer energi enn nødvendig?

Tekst: Elin Hallenstvedt, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

44

SAMVIRKE

#08 2016

Vedlikeholdsbehov Beregning av vedlikeholdsbehov skulle man tro var enkelt, men den gang ei.

Sammensetningen til dyr varierer med alder. Et ungt dyr har høyere proteininnhold i forhold til vekt enn et eldre dyr som har avleira mer fett. Dette påvirker vedlikeholdsbehovet. Aktivitetsnivå, stress, temperatur og miljø varierer.

Den vanlige likninga for utregning av vedlikeholdsbehov til pattedyr er: levendevekt 0,75. Denne hevdes å passe med utvokste dyr mens potensen muligens er noe lavere hos dyr i vekst, nettopp pga. kroppssammensetningen.

Om vi likevel bruker likninga og beregner vedlikeholdsbehov ved ulik alder oppgitt i fôrenhet netto (FEn), gis følgende behov som vist i tabell 1, høyre kolonne.

Energi i fôr Energiinnholdet i fôr kalles fôrenhet netto, dette er energi som grisen har tilgjengelig. De fleste kraftfôrråvarer, bortsett fra mineraler, gir energi i varierende grad. Grisen er god til å utnytte stivelse i korn, men også det mer energikonsentrerte destruksjonsfettet fra slakteavfall gir rikelig med energi.

Eldre dyr, som godt voksne purker, evner å utnytte energien i godt grovfôr som eksempelvis silo, til forskjell fra smågris og slaktegris sin noe mer begrensa kapasitet inntil fordøyelsessystemet er bedre utviklet. Fiberrikt fôr til unge dyr har mange gode fordeler da det setter fart i tarmkanalen og bidrar til å utvikle en sunn tarm til tross for at det ikke bidrar nevneverdig med energi.

Fôrkurver til gris Fôrkurve er en norm på energitildeling oppgitt i fôrenheter. Fôrkurvene vil variere med mål og muligheter i produksjonen, og de skal gi det beste resultatet i besetningen. Kurvene er teoretisk satt opp slik at justeringer må til underveis i framfôringa. Prinsippet bak fôring av smågris er å få i dem mest mulig slik at man gir etter appetitt, så mye som smågrisen er i stand til å ta opp.

Fôring av slaktegris var tidligere svak fôring i starten og rikelig på slutten, men

dette har nok de fleste gått bort fra da det kunne føre til unødig lang framfôringstid. Dagens slaktegrisfôring søker å gi rikelig med energi, altså appetitt inntil de er omkring 85-90 kg levendevekt. Da vil de fleste slaktegrisene ha oppnådd sin høyeste daglige tilvekst.

Energibegrensing på et tidligere stadium vil kunne bremse tilveksten og øke framfôringstida. Enkelte produsenter har redusert energitildelinga de siste to uker før slakt med gunstig resultat på tilvekst og kjøttprosent. Dette krever nøye oppfølging for å unngå at grisen reagerer negativt.

Restriksjon i energitildeling Restriktiv fôring fra 90 kg levendevekt kan være en utfordrende øvelse da konkurranse om fôret kan føre til slåssing og halebiting. Har man våtfôr kan tørrstoffet i blandinga reduseres til under 20 % for å gi tilstrekkelig mengde uten å overfôre med energi. Overskudd av energi gir, som flere av oss har erfart, fettavleiring. På slaktegris vil dette resultere i redusert kjøttprosent, men en sterk energirestriksjon kan holde igjen tilvekst. Mer kunnskap om besetningen, dens mål og produksjon er derfor svært nyttig for å kunne sette opp en så god kurve på energitildeling som mulig hos hver enkelt.

Egne forsøk og fôropptak i energi På vår egen teststasjon i Rogaland registreres daglig fôropptak. Produksjonsresultatene herfra er jamt over gode (se tabell 2). Når vi ser på energiopptaket varierer det enormt. Som kjent har purkene noe lavere energiopptak enn kastratene, men også her finner vi individer som langt overstiger vanlige fôrkurver. Tallene kan være med på å gi informasjon om hvilket potensial enkelte dyr har for energiopptak.

Hvorfor er energikunnskapen såpass nyttig?

Kraftfôr er den mest kostnadskrevende innsatsfaktoren i slaktegrisproduksjonen.

Optimal energiutnytting er med på å sikre økte marginer. Når vi ser på vedlikeholdsbehovet kontra hva vi gir grisen er det stor differanse. Dyra får langt over vedlikeholdsbehovet slik at en mer restriktiv sluttfôring kan være aktuelt hos flere. Energirestriksjon kan være lønnsomt, men også krevende da grisen gjerne reagerer negativt med halebiting.

Dette vil igjen kreve mer av oppasser.

Vet man hva man gjør og har tiltakene klare er det muligheter, det gjelder bare å utnytte dem.

Tabell 1: Eksempel på fôrkurve, «sterk–svak» til slaktegris og tilhørende vedlikeholdsbehov i FEn. Levendevekt, kg

Eks fôrkurve, FEn/dag/gris

Daglig vedlikeholdsbehov, FEn

30

1,5

0,47

40

1,9

0,59

50

2,3

0,69

60

2,6

0,79

70

2,8

0,89

80

3,0

0,98

90

3,1

1,07

100

3,2

1,16

114 (78 kg slaktevekt)

3,2

1,28

Tabell 2: Fôropptak på egne forsøk på Stamsædgarden, gjennomsnittlig fôropptak i FEn, gris som eter 50 % og 10 % mer enn gjennomsnittet hver dag fordelt på kastrater og purker.

Gjennomsnitt daglig energiopptak, FEn

50 % høyest daglig energiopptak, FEn

10 % høyest daglig energiopptak FEn

Vekt

Kastrater

Purker

Kastrater

Purker

Kastrater

Purker

30

1,39

1,32

1,65

1,59

2,12

1,97

40

1,96

1,85

2,19

2,09

2,5

2,38

50

2,32

2,15

2,59

2,40

2,99

2,75

60

2,67

2,40

2,93

2,66

3,27

3,03

70

3,01

2,68

3,34

2,92

3,71

3,25

80

3,23

2,82

3,56

3,09

3,90

3,41

90

3,46

2,99

3,79

3,29

4,25

3,70

100

3,61

3,21

3,98

3,54

4,45

3,91

110

3,75

3,40

4,13

3,70

4,65

4,10

120

3,98

3,62

4,42

4,01

4,85

4,35

SAMVIRKE

#08 2016

45

SKADEDYR

Slik blir du kvitt mus og rotter

SKADEDYR: Smågnagere som mus og rotter (bildet) går løs på nært sagt alt på sin vei. Skadene kan bli store og alvorlige, og uten spesifikke tiltak er de vanskelige å bli kvitt.

Det er på høy tid å iverksette forebyggende tiltak mot uvelkomne høst- og vinterbesøk.

Gjør deg kjent med endret regelverk for bekjempelse av skadedyr og start forberedelsene nå.

Tekst: Cato Fagermoen Foto: Tore Wuttudal/Samfoto

I

sin søken etter varme og mat benytter mus og rotter teknikker og fysiske egenskaper for å presse seg inn. Den vanligste arten er den store skogmusa, men storebroren brunrotta (bildet) liker seg også innendørs.

Lort og krafsing er dårlige tegn De mest åpenbare tegnene på at du har mus eller rotter i hus er lort i kroker og krafsing i veggen. Dette forekommer oftest på bakkeplan eller opp mot loft. Her er det både plass og luft.

– Mus og rotter er smågnagere som går løs på nært sagt alt på sin vei. Skadene kan bli store og alvorlige, og uten spesifikke tiltak er de vanskelige å bli kvitt. I tillegg kan de spre sykdom, de formerer seg hyppig og i stort antall, og de er tilbakevendende, sier Ole Sigvart Dahlen, produktsjef i Felleskjøpet.

Hvordan bli kvitt dem?

Hvis du først har fått mus eller rotter i hus bør du igangsette tiltak. Innendørs kan du selv ta opp kampen mot musa med tekniske feller og kjemiske midler, mens rotta er

46

SAMVIRKE

#08 2016

det kun godkjente skadedyrsaktører som kan bekjempe med gift.

– Det finnes mange løsninger. Musefelle og musegift er velkjent. I tillegg har det kommet mer avanserte løsninger de senere år som avliver med støt og skremmer med høyfrekvente lyder. Et forebyggende tips er å holde uteområder ryddige og rene, samt saumfare husets fasade, dører og vinduer for sprekker og hull. Videre bør du sikre at mat pakkes lufttett i boder, kjølerom, kjellere og lignende. I beste fall fjerner du det uønskede besøket før det oppstår, sier Dahlen.

Gjør deg kjent med regelverket Minst mulig lidelse for dyr, sikkerhet for mennesker og god kontroll er viktig i bekjempelse av skadedyr. I 2015 gjorde Miljødirektoratet endringer i nasjonale krav til muse- og rottemidler med det blodfortynnende stoffet antikoagulanter.

Midlene deles inn i første- og andregenerasjon. Førstegenerasjonsmidler er rettet mot mus og må spises flere ganger

for å være dødelig. Dette er tillatt til privat bruk og kun innendørs der du har jevnlig og god kontroll. Du trenger ingen spesielle kvalifikasjoner for bruk. Andregenerasjonsmidler er dødelig etter første inntak og har derfor noe strammere regler knyttet til bruk.

– Nytt av året er et sovemiddel som gjør at kroppstemperaturen synker og dyret dør først etter å ha sovnet inn. Dette er kun effektivt på mus, ikke rotter eller større dyr. Midlet er mest effektivt når temperaturen i rommet er under 12-15 °C, sier Dahlen.

– De viktigste regelendringene omfatter privatpersoner. Du kan ikke lenger fritt kjøpe andregenerasjon-produkter.

Disse er kun tilgjengelig i ferdigladede åtestasjoner som ikke kan lades på nytt, og de er konstruert kun til mus. Les forpakninger grundig og forhør deg med forhandler ved innkjøp, sier Dahlen.

Begynn forberedelsene tidlig Smågnagerbestanden varierer fra år til år. Norges Jeger- og Fiskerforbund spår blant annet smågnagerår i Nord-Norge.

Alt avhenger av temperatur, snø og naturlig tilgang på mat. Mus går sjelden inn i hus om det er tilstrekkelig med mat utendørs.

All bruk av musegift og rottegift skal kun være tilgjengelig for gnagere. En åtestasjon sikrer at andre husdyr, fugler og barn ikke kommer til. Alle åtestasjoner, uavhengig av midler, skal være solide og ha lukkemekanisme som gjør dem vanskelige å åpne. De bør ha et kikkehull for kontrollering og de bør kunne festes til underlaget. Åtestasjoner er aktuelle i hjemmet og andre bygg du ikke har daglig kontroll over, slik som hytta.

– Det er vanskelig å forutse hvor stor smågnagersesong det blir. Et tips er uansett å bruke tid på å rydde utendørs og i boder, stenge mulige innganger og handle inn nødvendig utstyr. I høysesong kan man faktisk oppleve at forhandlere går tomme, noe som blant annet skjedde i 2010, avslutter Ole Sigvart Dahlen.

En jevn strøm av

Gode resultater!

Vårt Soft-sortiment gir et homogent våtfôr pumpbart ved høyere tørrstoffinnhold

• FORMAT Purke Soft • FORMAT Vekst 125 Soft • FORMAT Vekst 115 Soft www.felleskjopet.no • Tlf.: 03520

SAMVIRKE

#08 2016

47

DYRSKU'N 150 ÅR

Dyrsku'n feiret med besøksrekord

STELLER MANEN: Hesteinteresserte kunne se Emilie Smukkestad (11) være med og klippe manen på fjordhesten Burre.

94 000 besøkende

NY BEITEPUSSER: Hallvard Christenson fra Gvarv i Telemark kjøpte beitepusser hos Felleskjøpet. – Jeg vil holde kulturlandskapet ved like og valgte Felleskjøpet fordi det gir trygghet. Jeg stoler på de gode rådene jeg har fått av selgeren, fortalte Christenson som driver med hest og mais. Selger i Felleskjøpet, Jørgen Verpe, til høyre.

48

SAMVIRKE

#08 2016

STORT SALGSAPPARAT: Felleskjøpets selger Arne Ragnar Bakken (til høyre) jobber til daglig i Hønefoss, men reiste til Seljord for å bistå salgsstaben på Dyrsku'n.

Her i samtale med en kunde.

Det var folkeliv, handel og aktiviteter for liten og stor på årets Dyrsku'n. Her er noen glimt fra den velkjente landbruksmessa som i år feiret 150-årsjubileum med flere frammøtte enn noen gang. Over 94 000 besøkte den populære landbruksmessa, noe som er ny rekord. På Felleskjøpets stand ble det satt ny omsetningsrekord i løpet av disse tre dagene i september.

Tekst og foto: Mona Vaagan

KLÆR AV KUSKINN: Sivilagronom Bine Melby fra Kongsvinger byttet ut kontorjobben med tilværelsen som skinndesigner. Hun bruker skinn av tradisjonelle norske husdyrraser, som telemarksfe og sidet trønder- og nordlandsfe. Bine Melby var Årets særutstiller under Dyrsku'n.

PRIM FRA ÅMOTSDAL: Irene Aarbakk produserer geiteprim på garden hjemme i Åmotsdal i Øvre Telemark. Primen hennes er fast og kan skjæres, slik som den var fra gammelt av, fortalte hun Samvirke.

TRAKTORFRELST: Var det noen som sa at jenter ikke er interessert i traktor?

Det gjelder i alle fall ikke Marte Håkonsdatter Bergsgard (12) fra Ål i Hallingdal. På spørsmål om hun har lyst til å bli gardbruker når hun blir litt eldre, var svaret ja.

KALVEPARADE: Anne Haugo var en av dem som deltok i kalveparaden for å kåre navn på årets Dyrsku-kalv.

SAMVIRKE

#08 2016

49

FAGSEMINAR

Besøk Felleskjøpet på Midt i matfatet!

For tredje året på rad arrangeres Midt i matfatet i Vikingskipet på Hamar. I år må du sette av datoene 21.–23. oktober.

F

elleskjøpet har en stor stand der de viser frem mye forskjellig fra produktspekteret. Det blir noe for en hver smak, som maskiner til landbruket, innredninger med ulike husdyr fra Jønsberg videregående skole, baking for barna, produktsortiment fra Norgro på området frukt og bær samt muligheter for prøvesmaking av ferdig høstede produkter.

Møllerens vil dele ut prøvepakker og Mesterbakeren har et eget område der barna kan bake og steke forskjellige bakevarer. Samvirkekylling deltar og viser klekking av kylling. Dette skapte stor oppmerksomhet i fjor, spesielt hos den yngre garde.

Felleskjøpet har egen butikk på området med varer som er interessante både for barn og voksne. I tillegg vil det være produkter som kan brukes til behandling av kjøtt. Barn kan få ta sertifikat på tråtraktor og det blir et eget hjørne på standen der tillitsvalgte i Felleskjøpet kan treffes for en prat om organisasjonen. Åpningstider er fredag kl. 11–18, lørdag kl. 11–18 og søndag kl. 11–17. Så her er det mulig å treffe representanter fra store deler av Felleskjøpets virksomhet under slagordet: Gå til en som kan det, gå til Felleskjøpet!

Arrangementet er et samarbeid mellom de store landbrukssamvirkeorganisasjonene Felleskjøpet, Nortura og TINE med flere.

SERTIFIKAT: På Midt i matfatet kan du ta sertifikat på tråtraktor.

Vil du vite mer om Midt i matfatet finner du dette på: www.vikingskipet.com

AgroNordVest 2016:

Fagdag om dyrking og fôring Fagdagen den 21. oktober har fylgjande tema: Dyrking og fôring for framtida.

Arrangementet finner sted på Scandic Sunnfjord Hotel i Førde.

D

agen startar med registrering frå kl. 10.00 og møtet startar kl 10.30. Det vert faglege innlegg gjennom dagen og avslutning er beregnet ca.

kl. 16.00.

Her er nokre tema og innleiarar: • Kvifor skal det produserast mat i Sogn og Fjordane?, ved Nils Vagstad, NIBIO • Val av grasartar i Sogn og Fjordane ved

50

SAMVIRKE

#08 2016

ein lengre og våtare vekstsesong, ved Liv Østrem, NIBIO • Korleis ta vare på grovfôret du har hausta?, ved Jan H. Kingsrød, Felleskjøpet Agri • Kva kostar eigentleg grovfôret ditt?, ved Jo Helge Sunde, TINE/Storfe- og mjølkeprosjektet i Sogn og Fjordane • Kva potensiale har vi for bruk av beite?, ved Bjørn-Harald Haugsvær, ass. land-

bruksdirektør, Fylkesmannen i Sogn og Fjordane.

Bindande påmeldingsfrist er 29. september til www.deltaker.no der du må søkje opp arrangementet ved å skrive inn: AgroNordVest Eigenandelen for å delta er kr 200,- som dekkjar seminar og servering.

Gris i 16:

Har du meldt deg på svinekongressen?

Svinekongressen Gris i 16 arrangeres 17.–18. november på Hamar. Kongressen finner sted for 10. gang og tittelen «Grønn gla'gris» bør appellere til en trivelig og nyttig kongress for alle som er glad i grisen.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Petter Nyeng

A

t kongressen kalles for «Grønn» viser til at den norske grisen er fôreffektiv da den fôres på 70 prosent norskproduserte råvarer. «Glad» fordi både helsestatus og dyrevelferd er prioritert i norsk svineproduksjon. Kongressen er et samarbeid mellom Norsvin, Nortura og Felleskjøpet.

Innledere Målgruppen for kongressen er svineprodusenter, rådgivere, leverandører og organisasjoner. Arrangementskomiteen inviterer til to dager spekket med faglig innhold, underholdning og sosialt samvær.

Innledere dag 1 er Kristin Taraldsrud Hoff, direktør for næringspolitikk i Norsk Landbrukssamvirke og Christopher Sjuve, kokk, skribent og programleder, som blant annet har skrevet boken «Alt blir bedre med bacon». Felles avslutningsforedrag er det Ingebrigt Steen Jensen som står for, velkjent som en varm supporter av norsk landbruk.

Foredrag Sekvensene med foredrag er delt inn i fire seksjoner: Smågrisproduksjon, Slaktegrisproduksjon, Gris i endring og Grønnbloggen. Alle disse fire seksjonene har flere underliggende temaer. Her blir det mange foredragsholdere, både fra inn- og utland.

Påmelding For å melde deg på bruker du nettsiden www.grisi16.no – nytt av året er at man ikke trenger å velge foredrag ved påmelding.

Pris for konferanse, bevertning og opphold finner du i påmeldingsskjemaet.

MELD DEG PÅ: Nå må du melde deg på svinekongressen «Grønn gla'gris». Der får du påfyll av kompetanse og treffer kolleger innen svinenæringa.

Felleskjøpet Agri har egen stand under kongressen både på kraftfôrsektoren og innendørsmekanisering. Ta en tur innom for en prat med fagpersoner fra Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#08 2016

51

LANDBRUKSJUSS

TVANG ELLER FRIVILLIG ERVERVELSE: Normalt skaffer Statens vegvesen og Jernbaneverket seg rett til å erverve nødvendig grunn gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven. Vanligvis gjennomføres grunnervervet via frivillige forhandlinger med grunneierne eller ved tvang etter vedtak om ekspropriasjon og påfølgende skjønnsprosess for fastsettelse av grunneiernes erstatning.

Omlegging av infrastruktur – hva er dine rettigheter?

Mange grunneiere blir berørt i forbindelse med utvidelse eller omlegging av vei eller jernbanetrasé. Hvilke regler gjelder om prosess, rettigheter og forpliktelser ved tvungne grunnerverv?

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat og partner i Østby Aarskog advokatfirma Foto: Espen Bratlie/Samfoto/Scanpix

S

tatens vegvesen og Jernbaneverket må som tiltakshavere skaffe seg tillatelse til å utføre de aktuelle byggearbeidene på eller over annen manns eiendom.

Normalt skaffer Statens vegvesen og Jernbaneverket seg rett til å erverve den nødvendige grunnen gjennom planbehandling etter plan- og bygningsloven.

På det grunnlag gjennomføres deretter grunnervervet gjennom frivillige forhandlinger med grunneierne eller ved tvang etter vedtak om ekspropriasjon og påfølgende skjønnsprosess for fastsettelse av grunneiernes erstatning.

52

SAMVIRKE

#08 2016

Planbehandling Etter plan- og bygningslovens regler er planbehandling vanligvis første skritt i prosessen mot grunnerverv. I denne prosessen skal alle berørte parter få anledning til å uttale seg. Tidlig i slike prosesser vil det ofte også foreligge flere alternativer.

Frivillige forhandlinger Disse utføres ofte med berørte grunneiere som det foretrukne alternativ for tiltakshaverne. Fordelen med slike forhandlinger er at de normalt vil kunne gjennomføres hurtigere enn ved ekspropriasjon og rettslige skjønns-

prosesser. Forhandlingene om overdragelse av grunn mot et bestemt vederlag foregår under trussel om tvungen ekspropriasjon dersom det ikke oppnås avtale.

Ekspropriasjon Dette betyr at grunneieren med tvang blir fratatt sin grunn mot erstatning fastsatt ved skjønn. Både stat og kommune har som utgangspunkt adgang til å ekspropriere grunn til gjennomføring av en vedtatt reguleringsplan.

Ekspropriasjonen gjennomføres som en skjønnssak. Hvis vilkårene for tvungen avståelse av grunn er oppfylt, skal

skjønnet fastsette erstatningen for den grunn som må avgis til tiltakshaver.

Grunneiers erstatning fastsettes etter ekspropriasjonsrettslige prinsipper.

I følge Grunnloven § 105 skal grunneier ha full erstatning. Prinsippene for hva som anses som full erstatning er nærmere konkretisert i ekspropriasjonserstatningsloven. Der framgår at erstatningen skal fastsettes i henhold til det høyeste av grunnens salgsverdi eller bruksverdi, men hvis bolig, fritidsbolig eller annen bygning må rives vil erstatningen ofte bli fastsatt til gjenanskaffelsesverdi. I tillegg kan grunneier ha krav på ulempeerstatning. Eksempler på forhold som kan gi slik erstatning er nærføringsulemper som støy, støv, innsyn, skjemmende utseende, driftsmessige ulemper som lengre driftsveg eller forhold knyttet til arrondering.

Kostnader ved juridisk bistand Grunneiers kostnader til sakkyndig og juridisk bistand kan, innenfor visse rammer, bli inndekket av tiltakshaver.

Dersom det ikke oppnås minnelig avtale må saken løses gjennom en skjønnssak.

Hvis grunneierne er misfornøyd med resultatet i skjønnssaken kan det begjæres overskjønn, men det medfører risiko knyttet til sakskostnadene.

Dersom grunneierne ikke får et bedre resultat i overskjønnet kan man bli pålagt å dekke tiltakshavers sakskostnader. I tillegg må grunneierne da også bære egne sakskostnader.

Forhåndstiltredelse Dette blir ofte aktuelt dersom tiltakshaver har det travelt med å komme i gang med prosjektet. Ekspropriasjonssaker kan ta lang tid. Dersom det først foreligger tillatelse til å gjennomføre ekspropriasjon kan tiltakshaver be grunneierne om tillatelse til å få tiltre eiendommene på forhånd. Det vil si før grunneiernes erstatning er fastsatt ved avtale eller ved skjønnssak. Før grunneierne eventuelt gir tillatelse til forhåndstiltredelse bør det sørges for sikring av nødvendige bevis til bruk i de påfølgende forhandlinger og/eller skjønnssak om fastsettelse av erstatningene. Grunneierne skal også ha renter eller annen godtgjørelse fra tiltredelsen og til erstatningen blir utbetalt. Hvis

tiltakshaver og grunneier ikke blir enige om forhåndstiltredelse kan tiltakshaver imidlertid ofte søke det offentlige om forhåndstiltredelsestillatelse som om nødvendig kan gjennomføres med tvang.

Bruken av tvang Prosessen mot tvungen avståelse av grunn er ukjent for de fleste grunneiere og kan reise mange og til dels kompliserte spørsmål. Statens vegvesen og Jernbaneverket arbeider jevnlig med grunnerverv, mens det er få grunneiere som opplever flere slike saker i løpet av sin eiertid. Derfor bør grunneiere som utsettes for tvungen avståelse av grunn vurdere å engasjere kompetent advokat.

Juridisk bistand kan være aktuelt både gjennom planprosessen og i forbindelse med påfølgende forhandlinger og eventuell skjønnssak for domstolene. Berørte grunneiere samler seg ofte i grunneierlag for å fremme sine interesser. Det kan være positivt, men det er ikke alltid alle grunneierne har sammenfallende interesser. I slike tilfeller bør hver enkelt grunneier vurdere nøye om slik deltakelse er hensiktsmessig.

Pluss Sinku med organisk Selen

God mineraldekning i sinperioden • Gir mindre risiko for melkefeber, mastitt og fødselsvansker • Styrker immunforsvaret www.felleskjopet.no

Pluss_Sinku_A5_Aug-2016_FK+jub-logo.indd 1

16.08.2016 16:40:28

SAMVIRKE

#08 2016

53

Hva skjedde ute og hjemme?

Vi fortsetter spalten «Hva skjedde» som en del av markeringen av Felleskjøpet Agris 120-års feiring. I Samvirke nr. 1 viste vi til datoer med aktuelle hendelser i Felleskjøpets historie.

Vi ­fortsetter med viktige hendelser både nasjonalt og internasjonalt årene 1980 til 1998.

Skulle vi ha glemt noen hendelser som dere lesere finner mer viktige, ber vi om overbærenhet med det. Spalten vil fortsette i senere nummer av Samvirke.

1980

1981

1986

UTE Vigdis Finnbogadottir blir Islands første kvinnelige president. Streiker ved Lenin-verftet i Gdansk, fagforeningen Solidaritet stiftes. John Lennon blir skutt i New York.

UTE Prins Charles gifter seg med Diana Spencer. Egypts president Anwar al-Sadat blir drept i et attentat.

Sovjetisk ubåt går på grunn i den svenske skjærgården.

UTE Statsminister Olof Palme blir skutt og drept i Stockholm. Den amerikanske romfergen «Challenger» eksploderer.

Eksplosjon og brann i kjernekraftverket Tsjernobyl, Sovjet.

HJEMME Boreplattformen Alexander Kielland kantrer i Nordsjøen. Norske 100-kroner sedler med bilde av Camilla Collett, første kvinne på norske sedler.

HJEMME Store demonstrasjoner og sammenstøt i forbindelse med utbyggingen av Altavassdraget. Gro Harlem Brundtland blir Norges første kvinnelige statsminister.

HJEMME 31 soldater blir tatt av snøras under Nato-øvelse i Vassdalen, 16 soldater dør. Den største arbeidskonflikten siden 1931, 102 000 rammes av lockout.

1991

1989

UTE Sovjetunionen trekker seg ut av Afghanistan. Kina knuser studentopprøret. Berlin-muren faller etter 40 år med to adskilte stater.

HJEMME Partnair-fly styrter i Skagerrak. NHO opprettes. Det første Sametinget åpner.

1993

1994

UTE Golfkrigen bryter ut. 28 vestlige og arabiske land presser Irak ut av Kuwait. Sovjetunionen og Warszawapakten oppløses. Boris Jeltsin blir president i Russland.

UTE Hemmelige forhandlinger mellom Israel og PLO fører frem til Osloavtalen, som undertegnes.

Tsjekkoslovakia deles i to selvstendige stater; Tsjekkia og Slovakia.

UTE EØS-avtalen trer i kraft. Nesten en million mennesker drepes i folkemord i Rwanda. Mandela blir president i Sør-Afrika. Passasjerfergen «Estonia» går ned i Østersjøen.

UTE Gro Harlem Brundtland blir generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon.

Historisk fredsavtale mellom protestanter og katolikker undertegnes i Nord-Irland.

HJEMME Kong Olav dør. Kronprins Harald blir konge. Regjeringen presenterer krisepakke på 13 mrd. kroner for å redde norsk bankvesen.

HJEMME Rosemarie Köhn blir Norges første kvinnelig biskop. Odelstinget vedtar partnerskapsloven for homofile.

HJEMME Olympiske vinterleker på Lillehammer.

Nytt norsk nei til EU. Yitzhak Rabin, Shimon Peres og Yassir Arafat får Nobels fredspris for Oslo-avtalen.

ISDN innføres i Norge.

HJEMME Renten blir nesten fordoblet fra mars til august. Sentrumsregjeringen nedsetter Verdikommisjonen og innfører kontantstøtten.

Kilde: Wikipedia

54

SAMVIRKE

#08 2016

1998

BRUKTMARKED

TIL SALGS Kverneland UN 2100 potethøster.

Underhaug 4-raders potetsetter. Underhaug 4-raders radrenser. Kverneland 2-raders risknuser. Sist brukt i 2009, lagret innendørs. Tlf. 970 47 114 (Hedmark) Underhaug avlesservogn, 3 m lengde, m/grasnett og vidvinkel kraftoverføringsaksel, i god stand, kr 8 000,-.

Tlf. 450 35 818 (Østfold) Dieseltank i aluminium, avmontert lastebiltank på 5 000 l og 5 kammer.

Tlf. 414 13 946 Kverneland/Stokkland såmaskin, 2 meter, m/arealmåler og frøapparat, fin maskin, lite brukt, kr 8 000,- inkl. mva.

Tlf. 482 18 092

1 stk Michelin traktordekk, 13.6x24 Radial (340/85R24). Kyllingstad 3-skjærs, m/automatisk steinutløser.

(2001 FSA-modell). Tlf. 909 79 218

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no

Manitou MB30NC terrenggående maste-truck, på Ford skid m/TC, -86 mod., 3 tonns lasteevne. Tlf. 982 54 214 el. e-post: kjeldsen@aolnorge.no Toyota Dyna 100 gårdslastebil, 5 000 kg totalvekt, 2 500 kg nyttelast, planstørrelse 4,40x1,90 meter, m/grindar for sauetransport, EU-godkjent til okt-2017. Bilen er veteran, difor ikkje årsavgift berre litt forsikring. Blir levert med komplett delebil.

Tlf. 950 41 602 (Sogn og Fjordane) FÔR TIL SALGS Økologiske rundballer, kr 300,- for 2015-baller og kr 400 for 2016-baller, diam. 1,40 m. Tlf. 913 33 098 (Østfold)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SAU OG LAM TIL SALGS

SLIPING AV KNIVER

Sau livdyr, NKS – ca 10 voksne, 21 lam selges til den som vil ha beitefellesskap med oss i Hjartdal i Telemark. Meget godt beite og lett sankeområde.

Tilgang til enkelt stulshus. Tlf. 938 07 611 el. 35 02 33 40 (Telemark) eller e-post: olavlan2@online.no

…til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–17.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag–fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Fremtidens medlemsorganisering

Godt fornøyd med FORMEL Optima

Økologisk samarbeid i Vestfold

– Medlemsarbeidet er et av Felleskjøpets fortrinn og nå ønsker vi å forsterke og forbedre

Tor Arne Eilertsen, Harstad, er meget godt fornøyd med å bruke Optima-strategien.

Økoprodusentene Bjørnar Langklep og Fredrik A. Backe har gjort samarbeidet

– Det burde flere prøve, sier han. til en suksess, og angrer ikke på at de Fremtide dette, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud. side 18 startet som økobønder. medlem nsside 14 sorganis side 38 Godt forn FORMEL øyd med Optima Økologi Tor Arne #08 Eilertsen, sk fornøyd i Vestfold samarbeid September 2016 med å brukeHarstad, er mege t godt – Det

Samvirke Samvirk e ering – Medle msarbeidet fortrinn er et av og Felles dette, sier nå ønsker vi å forste kjøpets rke og side 14 styreleder Anne Jødahl Skuteforbedre rud.

111. ÅRGANG

Slepeslåmaskin, 2,20–2,80 meter.

Gjødselport, 3x3 meter. Tlf. 32 08 46 48 el. 480 93 295

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Forplog, til Kverneland kropp 8, 3 stk. venstre og 3 stk. høyre. Tlf. 918 82 369

Igland 3502 LH vinsj, 2-tromlet, 3 500 kg trekkraft, m/fjernbetjening og brei lunnepanne. God stand og klar til bruk, kr 32 000,- pluss mva. Tlf. 958 67 362 (Buskerud )

111. ÅRG

ØNSKES KJØPT Dalen storsekkstativ. Tlf. 915 24 464

Optima-stra burde flere tegien. prøve, sier side 18 han.

Økoproduse Fredrik A. ntene Bjørnar Langk Backe har til en sukse gjort sama lep og startet som ss, og angrer ikke rbeidet på at de økobønder. side 38

Bedre enn forventet #08 er 2016

Septemb

Årets kornhøst ble bedre enn forventet.

Fint vær og mye korn ble redningen for mange kornprodusenter på Østlandet.

I Trøndelag pågår tresking for fullt.

Bedre forvenenn tet

Årets kor Fint væ nhøst ble bed r og my re enn forven e mange tet kornp korn ble red ningen .

I Trønd rodusenter på Østlan for elag påg år treski det. ng for fullt.

side 6

side 6

KJØPER MASKINER OG REDSKAP Jeg er interessert i å kjøpe treskere, rundballepresser og traktorer (John Deere, Zetor, Ursus, MF), fra 1980 og frem til i dag. Kjøper også defekte traktorer og redskap (defekt motor, girkasse, AutoPowr). Henter over hele landet. Tlf. 968 10 381 el. e-post: tomek766@vp.pl

NESTE SAMVIRKE KOMMER 24. OKTOBER 2016

SAMVIRKE

#08 2016

55

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Felleskjopet skaper bondenytte for alle Med sunt bondevett skaper vi best resultat for kundene våre og verdier for samfunnet. Vi er bondens partner.

Bedre Landbruk 2016 gir bonden et unikt innblikk i alt vi har å tilby av maskiner, redskap, utstyr til fjøs og fôr. Våre produkter og tjenester bidrar til at du som bonde lykkes på gården, og på Bedre Landbruk viser vi frem nyheter, bestselgere og gir faglig inspirasjon. Uavhengig av driftsstørrelse, Bedre Landbruk er messa for alle engasjerte bønder i Norge.

Bedre Landbruk er bondens arena, men retter seg også mot park- og anleggsbransjen hvor Felleskjøpet satser stort og tilbyr en rekke maskiner og produkter. I tillegg vil den vanlige forbruker bli inspirert av alt bonden kan og alle kan handle i vår store messe-butikk.

Velkommen til Bedre Landbruk 2016 på Norges Varemesse, Lillestrøm! Åpningstider: Fredag 11. nov.: 12.00-18.00 Lørdag 12. nov.: 09.00-18.00 Søndag 13. nov.: 10.00-17.00 Følg med på felleskjopet.no og Facebook for mer informasjon.