__MAIN_TEXT__

Page 1

110. ÅRGANG

Tenk nøye når du skal investere

Skogsvirke kan erstatte soya

Kjøpte hver sin John Deere

Investeringer i landbruket er så langsiktige at det må legges større vekt på egne forutsetninger og ønsker ved utvidelser. Samvirke har tatt praten med rådgivere i landbruket og hørt hva de tenker. side 12

Norsk forskning ligger i tet med å utvikle erstatninger til soya i kraftfôr. Etableringen av Foods of Norway skal være et senter for forskningsdrevet innovasjon mellom ulike aktører i næringen. side 20

Far og sønn, Rolf Erik og Erik Myrstuen, har kjøpt hver sin John Deere 6R. De er meget godt fornøyd med begge traktorene, og roser spesielt det lave drivstofforbruket. side 30

Samvirke Hvordan utvikler du gården din? Ola Morten og Marthe Græsli er klare på hvordan de skal utvikle gården sin. Les hva de har gjort og om rådene fra økonomirådgivere. Side 17–19

#01 Januar 2015


HVA ER DIN DRØM? En slaktegrisprodusent som reduserer fôrforbruket med 0,2 fôrenheter per kg tilvekst vil øke driftsresultatet betydelig. For en konsesjonsbesetning vil det bety ca 100.000,- kroner per år! Hvilke DRØMMER kan du REALISERE med en slik forbedring? Felleskjøpet har et komplett kraftfôrsortiment, kunnskapen, planlegginHsverktøy og dyktige fagkonsulenter. Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å nå dine drømmer.


Samvirke TRYGG MAT OG GOD DYREVELFERD

Året vi har lagt bak oss ble et år med mange oppturer for Felleskjøpet, men det ble også et år med flere utfordringene. Mat og matproduksjon får mye oppmerksom­ het i media og samfunnet for øvrig, og i fjor kanskje mer enn noen gang tidligere. Det er vi glade for, men det betyr også at søkelyset kan være av den kritiske sorten. Gjennom store deler av 2014, og spesielt mot slutten av året, var vi vitne til en stor diskusjon og bevissthet rundt antibiotika­

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 05.01.2015 Neste nr. utkommer: 23.02.2015

#01 2015

resistente bakterier i kyllingkjøtt. I denne debatten har fôret kyllingen spiser fått mye oppmerksomhet. Som en av de toneangivende aktørene i landbruket jobber vi aktivt med disse u ­ tfordringene. Dessverre har ­problemene med og ordskiftet rundt ­antibiotikaresistens skapt mye usikkerhet både hos forbruker og produsent. I saker som engasjerer bredt kommer ofte følelser og fakta litt i veien for hverandre, og enkelte elementer har kanskje fått mer oppmerksomhet enn nødvendig. Fôring og fôrsammensetning er mye omtalt og narasin, som er et koksidiostatika brukt i fôret til slaktekylling, har blitt utpekt som en synder i denne debatten. Felleskjøpet jobber for et rent landbruk i Norge. Slik vil vi møte forbrukernes behov på aller beste måte og slik vil vi bidra til bondens økonomi. Sammen med resten av bransjen arbeider vi for å finne en løsning knyttet til bruken av narasin. Akkurat som vi arbeider for å finne gode alternativer til palmeolje­ baserte ­produkter i enkelte typer kraft­ fôr. Men som ansvarlig produsent av fôr er vi opptatt av at vi ikke gjør forhastede beslutninger. Uten fullgode alternativer kan slike grep bli problematisk både for landets kyllingprodusenter og for ­forbrukerne – med høyere antibiotika­ bruk som en mulig konsekvens. Vi må finne løsninger som forbrukerne vil ha og som er til det beste for både dyra, bonden og miljøet rundt oss.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad. Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

En hel næring jobber i dag etter strenge rutiner, regler og forskrifter. ­Dyreholdet og fôringen er nøye tilpasset produksjons­formene slik at maten er trygg og at dyrevelferden oppleves som god. Med dette som bakteppe ønsker jeg å oppfordre rammesettere og ansvarlige myndigheter til å gå enda litt høyere på banen for å framsnakke kvaliteten og renheten til norsk mat. Når debatten raser er de avgjørende for å forklare hvorfor produksjonen er som den er, og for å få frem hvor god kvaliteten på norsk mat faktisk er. Da vil vi også ­unngå at bonden som produserer den rene norske maten havner i en svært utfordrende situasjon. I 2015 vil vi i Felleskjøpet fortsette jobben for den norske bonden. Vi vil intensivere arbeidet med å finne alternativer som bidrar både til bærekraft og god bonde­ nytte for våre medlemmer. Som to av mange eksempler på hva vi vil bidra med i året som kommer, vil jeg trekke frem vår store satsing mot økt rekruttering i næringen, og at Europas mest moderne kraftfôrfabrikk skal åpne på Kambo nord for Moss. Jeg ønsker alle et godt landbruksår.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#01 2015

3


PÅ INNSIDA

10

DET LØNNER SEG Å VÆRE MEDLEM! Medlemskap i Felleskjøpet betyr fordeler for deg som bonde. Både medlemsbonus, medlemskapitalkonti, etableringsbonus, rabatter via Agrolkortet og mentorordning for unge brukere er noen av fordelene. Mer om fordelene finner du på nettet: www.felleskjopet.no/medlem

20 44 INNHOLD

Styreleder Enger inviterer til kretsmøter....................................5 Sjekk når du skal på kretsmøte.........8 Årets unge bønder gir råd til mentorordningen............................10 Ressurser og familieliv styrer utviklingen......................................17 Narasin – er det farlig?...................24 «60 i 16» – skal gi økt kundeopplevelse.............................28 Fjør 2014 – en hardkokt konferanse.....................................32 Ta vare på ungpurka.......................36 Forsøksresultatene på såkorn er klare...............................38 Ronstar Expert har langtidseffekt....42 Biologisk ensileringsmiddel – Xtrasil..........................................44 Kampanje på gjødsel og ensileringsmiddel...........................46 4

SAMVIRKE

#01 2015

AKTIVITETER FOR TILLITSVALGTE

Medlemskap kan tegnes ved å kontakte tonnvareselger, FK-avdeling eller ta kontakt med Kundetjenesten. Du får tilsendt innmeldingsskjema som skal fylles ut og returneres. Dersom flere personer skal registreres på samme fore­ tak, må navnene på disse noteres på egen plass på skjemaet. Du kan også melde deg inn elektronisk på nettsiden vår.

KRETSMØTENE 2015

Første halvår i 2015 nevner vi distriktråds- og regionutvalgsmøter i januar. I februar er det samling for distriktrådslederne, før kretsmøtene starter 17. februar. 8. og 9. april er det årsmøte med bl.a. introduksjonssamling for nye årsmøteutsendinger. I tillegg vil de tillitsvalgte kunne møtes under aktivi­ teter på avdelingene i løpet av året.

Side 8 og 9 viser en oversikt over samtlige kretsmøter i tidsrommet 17. februar til 20. mars. Invitasjoner til møtene sendes som e-post til de som har registrert dette hos oss. Øvrige medlemmer vil få invitasjonen tilsendt som brev. Det vil også bli minnet om møtene per sms. Felleskjøpet oppfordrer spesielt at gårdens neste generasjon blir med!

JONAS GAHR STØRE PÅ KORNKONFERANSEN 26. januar er lederen av Arbeiderpartiet, Jonas Gahr Støre, hovedtaler på Kornkonferansen i Oslo Kongressenter. Gahr Støre har varslet at han vil slå et slag for norsk landbruk, og det er derfor knyttet store forventninger til hans innlegg om «Matsikkerhet, sjølforsyning og global bærekraft». Kornkonferansen arrangeres av Norges Bondelag og Norske Felles­kjøp, og du finner program og påmelding på www.fk.no. Før lunsj er det også innlegg fra Kristin ­Halvorsen, Terje Knutsen (Yara) og Odd Magne Harstad.


Felleskjøpet Agri inviterer til kretsmøter:

– VI SKAL STÅ OPP FOR BONDEN OG LANDBRUKET – Å skape bondenytte og stå opp for landbruket og matindustriens vilkår er viktigere enn noen gang. Og dette blir Felleskjøpets hovedoppgave framover, forsikrer styreleder Einar Enger foran kretsmøtene. Han minner om at det ligger stor styrke i stå sammen, og oppfordrer medlemmene til å møte opp og komme med sine forventninger til selskapet. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad og Petter Nyeng

F

ra 17. februar og seks uker framover gjennomfører Felleskjøpet Agri 105 møter for sine i alt 107 medlemskretser. Tradisjonen tro vil et av styrets medlemmer eller konsernsjefen være til stede på samtlige møter for å presen­ tere resultatene, oppsummere året som gikk, og orientere om planer og aktuelle saker for Felleskjøpet både sentralt og i ditt område. Videre blir det orientert om status og planer for din lokale avdeling. Dette er en god mulighet til å komme i direkte kontakt med ledelsen. – Kretsmøtene er den viktigste arenaen for å sjekke av at det vi gjør faktisk er i samsvar med hva medlemmene ønsker. Vi legger vekt på at møtene skal gi god anledning til toveiskommunikasjon, og jeg vil oppfordre alle medlemmer til å

bruke denne muligheten til å ha synspunkter på det Felleskjøpet driver med, sier Enger til Samvirke. Takler krevende tider Kretsmøtene er også en arena for å diskutere den generelle situasjonen for landbruket og utfordringer næringen har både markedsmessig og politisk. – Det er krevende tider, det er det ingen tvil om. Men det har vi også opplevd før. Og landbrukssamvirket har kommet godt gjennom dem. Ser vi utviklingen i et lengre perspektiv, har samvirkebedriftene stått gjennom «stormen», der mange av våre konkur­ renter har måttet gi tapt. Derfor kan det ikke, for å si det litt folkelig, ha vært helt på jordet det vi har drevet med. Vi har vist at vi er effektive og tilpasnings­

dyktige. Det skal vi ha med oss. I tillegg må vi ikke glemme at det alltid finnes muligheter. Selv mener jeg bioenergi tegner til å bli noe vi kan tjene penger på i et «grønnere» samfunn, sier Enger. Han trekker fram en viktig forutsetning for å lykkes. – Bønder må oppfatte situasjonen noenlunde likt, og stå samlet bak sine bedrifter og organisasjoner. Jeg har sagt det mange ganger før, og det er fortsatt like sterk grunn til å understreke at i forhold til markedet er alle bønder små, enten de driver stort eller lite. Se bare på situasjonen i Danmark, sier Enger. Fullt trøkk på bondenytte – For Felleskjøpet betyr dette at vi må ha fullt «trøkk» på å skape bondenytte.

SAMVIRKE

#01 2015

5


Vår første prioritet er å drive effektivt og å ha produkter og tjenester som bidrar til bedre lønnsomhet i drifta. Jeg opplever at vi har truffet en nerve hos medlemmene med begrepet bondenytte, og jeg er stolt av at dette gjennomsyrer hele Felleskjøpet fra konsernsjefen og til de ansatte som betjener kundene, sier Enger.

er nok å vise til debatten om palmeolje og soyaimport. Vi er i ferd med å utarbeide en policy for bærekraftig utvikling for hele konsernet. Vi mener også at det er viktig at vi selv går aktivt inn i debatten, ikke minst for å sikre at hensyn til bonden blir ivaretatt. Vi vil informere på kretsmøtene og få innspill fra medlemmene, sier Enger.

Han legger imidlertid til at det er ting som kan bli bedre.

Internasjonalt krutt Landbruket og næringsmiddelindustrien i Norge arbeider nå mye med

«Vi har kommet gjennom krevende tider før, også.» Einar Enger – Styret er opptatt av at det alltid er noe vi kan gjøre bedre og raskere, og det arbeider vi kontinuerlig med. Vi må gjøre avstanden mellom ord og handling så kort som mulig, slik flere var inne på i årsmøtedebatten. Vi må ha en dynamisk organisasjon som evner å snu seg raskt. Som konkrete eksempler kan jeg trekke fram at Felleskjøpet skal ha en høyere andel i traktormarkedet enn vi oppnådde i 2014, og vi jobber med sortimentet på maskinsiden etter at vi mistet Tume, sier Enger, som understreker at effektiv drift også krever prioritering. – Vi må lære oss å prioritere hardere. Det gjelder alt vi foretar oss. Det er mange gode formål og ideer, men vi kan ikke favne for bredt, hverken når det gjelder virksomhetsområder, sortiment eller oppgaver. Det har vi vært tydelige på i strategien for konsernet, sier han. En bærekraftig framtid Bærekraftig utvikling blir også tema på kretsmøtene. Det handler både om at Felleskjøpet driver på en bærekraftig måte og hva som vil være et bærekraftig norsk landbruk i framtida. – Dette arbeidet er i startfasen. Utgangspunktet er at vi må forvente at landbruket vil få et betydelig fokus rundt hva som er bærekraftig matproduksjon. Det

VEL MØTT PÅ KRETSMØTE: Styreleder Einar Enger håper på godt oppmøte på kretsmøtene. – Vi legger vekt på at møtene skal gi god anledning til toveis­ kommunikasjon, slik at vi får sjekket av at det vi gjør er i samsvar med medlemmenes ønsker, sier han. Her sammen med konsernsjef John Arne Ulvan.

6

SAMVIRKE

#01 2015

hva som skjer i forhandlingene med EU om artikkel 19 i EØS-avtalen, som omfatter kvoter og tollbestemmelser på landbruksvarer, og forhandlingene om en handelsavtale mellom EU og USA (TTIP). – Her ligger det mye krutt, og vi må følge med i timen. Vi vet jo at EU ønsker større salg av mat til Norge, og at dette er forsterket av handelsboikotten fra Russland, sier Enger.


FORSLAG TIL VEDTEKTSENDRINGER:

FORMALISERER AT ALL EGENKAPITAL BEHANDLES LIKT • Styret foreslår å endre vedtektene for å sikre at individuell egenkapital som står på medlemskapitalkonto og annen egenkapital håndteres likt. Dette ­formaliserer ­dagens praksis med at årsmøtet ikke kan anvende et større beløp enn styret foreslår. • Styret har dessuten vedtatt at individuell egenkapital ikke skal overstige 20 prosent av egenkapitalen i morselskapet. Tekst: Håvard Simonsen

S

tyret har i høst hatt en gjen­ nomgang av ordningen med individuell egenkapital som Felleskjøpet Agri innførte f.o.m. regnskapsåret 2009. Et tema har vært å gjøre det enda tydeligere at pen­ gene som settes av til individuell egen­ kapital på medlemskapitalkonto inngår i selskapets samlede egenkapital.

dette ytterligere i vedtektene. ­Konkret går det på årsmøtets mulighet til å ­disponere resultatet. Både i Aksjeloven og ­Samvirkeloven er det regulert at årsmøtet ikke kan anvende et høyere beløp enn det styret foreslår eller ønsker. Begrunnelsen er at styret må antas å ha bedre forutsetninger for å vurdere ­foretakets kapitalbehov.

Felleskjøpet har helt siden ordningen ble tatt i bruk, håndtert ­individuell egenkapital på denne måten, men styret har sett behov for å formalisere

For Felleskjøpet er det viktig å tydelig­gjøre disse forholdene over­ for ­finansinstitusjoner, for å sikre ­finansiering og gode betingelser på lån.

Grense på 20 prosent Styret vedtok tidligere i høst at ­medlemmenes innestående i selskapet i form av individuell egenkapital ikke skal overstige 20 prosent av samlet egen­ kapital i morselskapet Felleskjøpet Agri. Dette påvirker ikke vedtektene. Ved årsskiftet 2013/2014 utgjorde individuell egenkapital 11,2 prosent av morselskapets samlede egenkapital.

EFFEKTIVISERING AV KORNSTRØMMEN Effektivisering av varekjeden for korn og kraftfôr, som vi skrev om i forrige Samvirke, blir tema på kretsmøte. – Dette er en prioritert oppgave framover. Vi må finne en billigere vei fra kornprodusenten til kraftfôrkjøperen, og vil se på hvordan vi kan effektivisere alle ledd i varestrømmen. Her må vi se på virkemidler som stimulerer til rasjonell

opptreden fra alle parter. Dette kan få betydning for medlemmene, og det er naturlig å informere om og få tilbakemeldinger rundt disse spørsmålene på kretsmøtene, sier Einar Enger.

SAMVIRKE

#01 2015

7


KRETSMØTER 2015

KRETSMØTER I FELLESKJØPET Årets kretsmøter starter 17. februar og avsluttes 20. mars. Invitasjoner sendes som e-post til de som har registrert dette hos oss. Øvrige medlemmer vil få invitasjonen tilsendt som brev. Det vil også bli minnet om møtene per sms. Felleskjøpet ønsker velkommen til årets kretsmøter! ØSTFOLD

BUSKERUD

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

23. feb.

Halden, Aremark

Felleskjøpet Halden 2. etg

19.00

02. mars

Nore, Uvdal, Rollag, Veggli

Veggli Vertshus

19.00

24. feb.

Rakkestad

Bondestua, Rakkestad

19.00

03. mars

Kongsberg, Flesberg

Felleskjøpet Kongsberg

19.00

03. mars

Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Quality Hotel & Resort, Sarpsborg

19.00

05. mars

Øvre Eiker, Nedre Eiker

Sanden Hotel, Hokksund

19.00

04. mars

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet

Fjellheim, Spydeberg

19.00

09. mars

Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Haugestad, Lier

18.30

05. mars

Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Rømskog

Bamsrudlåven, Mysen

19.00

11. mars

Ringerike, Hole, Krødsherad

Ringerike Gjestegård

19.00

12. mars

Hol, Ål

Hammarsbøen

19.00

AKERSHUS

12. mars

Gol, Nes, Hemsedal, Flå

Felleskjøpet Gol

11.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

13. mars

Modum, Sigdal

Eikvang, Simostranda

19.00

25. feb.

Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Folkvang selskapslokale, Frogn

19.00

26. feb.

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

Felleskjøpet Kløfta

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

17. feb.

Sandefjord, Larvik, Lardal

19.00

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

Hos Erik Mathisen, Sandefjord

18. feb.

Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke

Åsgårdstrand Hotel

19.00

19. feb.

Re, Horten, Holmestrand, Hof

Stange Gjestegård, Ramnes

19.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

16. mars

Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal

Thon Høyer Hotel, Skien

19.00

17. mars

Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss)

Bø Hotel

11.00

17. mars

Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid, Vinje, Tokke

Morgedal Hotel

19.00

18. mars

Notodden, Hjartdal, Tinn

Tinnsjø Kro, Mæl

19.00

02. mars

19.00

HEDMARK Dato

Krets

Sted

Kl.

02. mars

Åsnes, Våler, Grue

Skaslien Gjestgiveri, Grue

19.00

03. mars

Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Slobrua Gjestegård, Skarnes

19.00

04. mars

Ringsaker (unntatt Brøttum)

Tingvang, Moelv

19.00

05. mars

Vang, Hamar, Løten, Stange

Herredsvang, Romedal

19.00

10. mars

Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal

Stor-Elvdal Hotel

12.00

10. mars

Elverum, Åmot, Trysil

Trysil Hotel

19.00

11. mars

Folldal, Alvdal, Tynset

Taverna Alvdal

12.00

11. mars

Os, Tolga

Solvang, Narjordet

19.30

OPPLAND Dato

Krets

Sted

Kl.

23. feb

Vestre Toten, Østre Toten

Gran Gård

19.00

24. feb.

Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Bjørnen, Odnes

19.30

25. feb.

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal

Valdres Gjestegård

19.00

26. feb.

Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Felleskjøpet Lillehammer

11.30

26. feb.

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron

Dale Gudbrand Gard, Hundorp

19.30

10. mars

Gran, Lunner, Jevnaker

Bergslia Gjestestuer

19.00

17. mars

Lom, Skjåk, Sel, Vågå

Klones, Vågå

19.00

18. mars

Gausdal

Samfunnskafeen, Segelstad Bru

11.30

18. mars

Dovre, Lesja

Toftemo Turiststasjon

19.00

8

SAMVIRKE

#01 2015

VESTFOLD

TELEMARK

HORDALAND Dato

Krets

Sted

Kl.

02. mars

Tysnes, Kvinnherad, Fusa

Eikelandsosen Bedehus

20.00

03. mars

Kvam

Hardangerfjord Hotell, Øystese

11.00

03. mars

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik

Bømoen leir, befalsmessa

20.00

04. mars

Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Felleskjøpet Haukås, Åsane

20.00

05. mars

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Felleskjøpet Haukås, Åsane

20.00

05. mars

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund

Brekkestranda Fjordhotel

11.00


SOGN OG FJORDANE

NORDLAND

Dato

Krets

Sted

Kl.

Dato

Krets

Sted

Kl.

18. feb.

Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00

18. feb.

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega

Thon Hotell Brønnøysund

11.00

18. feb.

Vefsn, Grane og Hattfjelldal

HIAS, Mosjøen

19.30

19. feb.

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

HIAS, Sandnes i Sandnessjøen

11.30

18. feb.

Balestrand, Vik

Vik Kyrkjestove

11.00

19. feb.

Askvoll

Askvoll Fjordhotel

20.00

20. feb.

Naustdal, Førde, Jølster, Gaular

Rica Sunnfjord Hotell, Førde

11.00

19. feb.

Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Vertshuset, Korgen

19.00

20. feb.

Bremanger (øy), Svelgen, Flora

Quality Hotel, Florø

20.00

20. feb.

Gloppen

Gloppen Hotel

11.00

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

02. mars 02. mars

Stryn

Hotell Alexandra, Loen

20.00

16. mars

11.00

Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid

Nordfjord Hotel

20.00

Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

Ørnes Hotell

03. mars 06. mars

Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord

Hauglandsenteret

20.00

17. mars

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Værøy og Røst

Fauske Hotell

11.00

18. mars

Steigen, Hamarøy og Tysfjord

Krets

Sted

Kl.

Dyping Grendehus, Steigen

11.30

Dato 05. mars

Hornindal, Sunnylven

Tronstad Grendahus

19.30

19. mars

Sykkylven, Stranda

Stranda Hotel

11.00

Lofoten Turistsenter, Alstad

11.00

05. mars

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes og Austvågøy

09. mars

Volda, Ørsta

Volda Turisthotel

20.00

20. mars

Vanylven

Eidsåtun

11.00

Kleiva Landbruksskole, Kleiva

11.00

10. mars

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

10. mars

Sande, Ulstein, Herøy, Hareid

Sunnmøre Folkehøgskule

20.00

TROMS

11. mars

Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda

Muritun

20.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

12. mars

Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

Gunnabuda Longva

11.00

18. feb.

Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

Sørkjosen Hotell

11.00

19. feb.

Salangen, Dyrøy og Bardu

11.00

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund

Salangen Kulturhus, Lysthuset

19. feb.

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg og Torsken

Finnsnes Hotell

20.00

20. feb.

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motell

11.00

03. mars

Tromsø, Karlsøy og Lyngen

Tindevangen, Svensby

11.30

04. mars

Balsfjord og Storfjord

Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11.00

Dato

Krets

Sted

Kl.

23.–24. feb.

Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Rica Karasjok Hotell Sørøysund, Loppa, Kvalsund og Hammerfest

11.00

MØRE

12. mars

20.00

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE Dato

Krets

Sted

Kl.

17. feb.

Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu

Mjuklia Ungdomssenter, Berkåk

19.30

17. feb.

Midtre Gauldal

Støren Bageri og Vegkro

11.00

18. feb.

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

18. feb.

Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Felleskjøpet Tunga

19.00

23. feb.

Surnadal og Rindal

Surnadal Hotell

11.00

23. feb.

Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika

Bårdshaug Herregård

19.30

24. feb.

Hitra og Frøya

Hurtigbåtterminalen, Sandstad

11.00

23.–24. feb.

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Gamvik og Karasjok

Rica Karasjok Hotell

11.00

24. feb.

Hemne og Snillfjord

Hemne Hotell

19.00

Skaugdal Grendahus

19.30

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

11.00

Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran

23.–24. feb.

Rica Karasjok Hotell

25. feb. 26. feb.

Agdenes, Ørland og Bjugn

Ørland Hotell

11.00

26. feb.

Åfjord og Roan

Fosen Fjord Hotell, Åfjord

19.30

12. mars

Røros og Holtålen

Røros Rehabiliteringssenter

12.00

TROMS

NORD-TRØNDELAG Dato

Krets

Sted

Kl.

03. mars

Stjørdal og Meråker

Quality Hotell, Stjørdal

19.30

10. mars

Levanger og Frosta

Backlund Hotell

19.00

11. mars

Steinkjer, Snåsa og Verran

Sannan Hotell, Steinkjer

19.00

12. mars

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund unntatt Verrabotn

Kolvereid Fjordhotell

11.00

12. mars

Mosvik og Inderøy unntatt Røra Verdal og Røra i Inderøy

Jægtvolden Fjordhotell

19.00

17. mars

Høylandet og Overhalla

Høylandet Skysstasjon

11.00

17. mars

Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

Namsos Samfunnshus

19.00

18. mars

Lierne, Røyrvik, Grong og Namskogan

Joker Kro, Brekkvasselv

11.00

18. mars

Namdalseid, Flatanger, Osen og Bessaker i Roan kommune

Solhaug Grendehus, Namdalseid

19.00

SAMVIRKE

#01 2015

9


UNG BONDE

PÅ LAG: – Ansatte og tillitsvalgte må spille hverandre gode for å gjøre mentorordningen for unge bønder så god som mulig, sier Tor Jacob Solberg. Her heiet fram av mentorene Gro Unnli, Bjørn E. Engebretsen, Christine Borge og Jon Neerland.

Unge bønder og Felleskjøpets mentorprogram blir sentralt tema på kretsmøtene. Samvirke har spurt Årets Unge Bonde i 2014, Tor Jacob Solberg fra Skiptvet, og en av hans konkurrenter i finalen, Marita Helskog fra Steigen, om hvilke råd de har til satsingen.

– NOEN GÅR I ManU-DRAKT, ANDRE I FELLESKJØPSDRESSEN – Slik jeg ser det, handler mentorordningen mye om å skape en positiv første­opplevelse. Og det handler om hvilken «flokk» du tilhører. Noen går i Manchester ­United-drakt og noen er opptatt av landbruk. Felles­kjøpet bør være bondens flokk, og en god start er å gi dem selve symbolet – kjeledressen vår, sier fjorårets Årets Unge Bonde, Tor Jacob Solberg. Tekst og foto: Håvard Simonsen

–D

et har vært veldig riktig av Felleskjøpet å sette fokus på at så mange faktisk vil inn i landbruket. Satsingen på unge bønder er gjennomført på en ordentlig måte og virker solid forankret i virksom­ heten. Dette er et godt grep av Felles­ kjøpet som det er moro å være med på, sier Solberg, som også er tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri. – Ordningen skal utvikles videre. Det er sikkert ikke det samme vi driver med om 4-5 år. Alle må bidra. Dette er en ­diamant vi ikke har slipt helt ferdig ennå, sier han. Tenk langsiktig – Et godt råd er å aldri undervurdere en person ut fra virksomheten hun eller han

10

SAMVIRKE

#01 2015

driver. Husk at de fleste har begynt i det små, og alle kan bli store kunder senere. Det er heller ikke størrelsen som avgjør hvor dyktig du er som bonde. Det er lettere å vokse enn å drive bra, sier Solberg, og minner om at det for alle bønder handler om å bygge resultater. Derfor tror han mentorordning kan bidra til å løfte f­ erske bønder på lengre sikt. ­ Mentorordningen er som et giftemål, – vi skal henge i hop i mange år. Unge og nye bønder har ofte ikke mye penger, og det er viktig at de ikke føler seg presset ut i noe de ikke føler seg trygge på. Å få de 2–4 første årene til å bli positive, er helt avgjørende, sier Solberg. Avgjørende fase – Jeg ser mentorordningen som en av de viktigste jobbene i Felleskjøpet de neste årene. Ordningen har fått et betydelig

omfang, og nå er vi i en avgjørende fase. Når vi sier vi skal følge opp, må vi også gjøre det. Da beholder vi tilliten vi har fått, sier Solberg. Bruk tillitsvalgte Solberg oppfordrer Felleskjøpet til også å bruke sine tillitsvalgte i dette arbeidet. – Jeg tror mange flere enn meg føler det er positivt å bidra. Vi vil gjerne møte unge bønder. La oss spille hverandre gode, ansatte og tillitsvalgte. Vi trenger dessuten mange unge for å rekruttere gode tillitsvalgte, sier han, og under­ streker: – Det ­handler om å bygge ­organisasjonen. Det er her vi skiller oss fra andre. Bøndene som er med, skal oppleve Felleskjøpet som en mulighet til å bygge nettverk.


MER «PÅ HUGGET»: Felleskjøpet må bli enda mer «på hugget» i sin tilnærming til nye bønder, og ­mentorordningen er en fin inngang, mener Marita Helskog i Steigen. (Foto: Øyvind A. Olsen).

– VÆR AKTIV, OG TIDLIG UTE! – Grip tak i de unge på et tidlig tidspunkt, sier Marita Helskog. Hun ser svært positivt på satsingen på unge bønder og mentorordningen, men mener Felleskjøpet kan bli enda mer aktiv når det gjelder å ta tidlig kontakt med de som satser på landbruket. Helskog etablerte seg som bonde for seks år siden og er ikke med i m ­ entorordningen som Felleskjøpet startet i fjor. Hun sier hun har hatt god kontakt med og nyttig rådgiving fra Felleskjøpet i sin virksomhet. – Det er viktig å få hjelp i starten, og mentorordningen er en fin inngang. Selv var vi så samvirkeorienterte at vi meldte oss inn, men Felleskjøpet må være aktive, for alle tenker ikke nødvendigvis som vi gjorde, sier hun. Også hun oppfordrer Felleskjøpet til å bruke de tillitsvalgte aktivt i kontakten mot nye bønder. I tillegg vil hun ha enda mer «trøkk». – Det må være mulig å bruke både rådgivere og tillitsvalgte aktivt i et

oppsøkende arbeid for å ta kontakt med de som er i ferd med og de som allerede har overtatt gård, for å informere om hvilke fordeler de kan få ­gjennom medlemskap i Felleskjøpet. Jeg ­registrerer at konkurrenten i vårt område er veldig aktiv og tar direkte kontakt, så her må vi innta en enda mer oppsøkende rolle, sier hun. Etableringsrabatt – Vår kontakt mot Felleskjøpet har fun­ gert utmerket. Vi er heldige her i Steigen fordi vi har et innkjøpslag i nærheten som fører Felleskjøp-varer, og hvor de er svært behjelpelige. Men Felleskjøpet kan generelt bli enda flinkere til å reklamere for seg, mener Helskog. Helskog minner om at nyetablerte bønder har begrenset med midler, sam­ tidig som den daglige drifta og behov for nytt utstyr krever store utbetalinger. – Vi legger jo igjen ganske mange penger i Felleskjøpet i løpet av et år. For vår del har vi hatt særlig god hjelp i fôrrådgiving og anbefalinger om gjødsling.

Helskog forteller at de valgte å benytte etableringsrabatten først fra det andre driftsåret. – Det var kjekt å bli møtt med etableringsstøtte både hos Felleskjøpet og Nortura. Vi følte oss ivaretatt og satt pris på, sier hun. Nyttig samarbeid Helskog mener faglige møter og sosialt samvær er viktig. – Her i området er det godt samarbeid mellom Felleskjøpet, Tine og Nortura, og de arrangerer blant annet «slåtte­ graut» ut på sommeren, der vi får råd og nyheter om fôring, ­kraftfôrsortiment, gjødselpriser og mye annet, sier hun. Selv har Helskog, som sitter i det lokale bondelagstyret, tatt initiativ til å få adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling til å komme og holde ­foredrag om framtidas fôrråvarer. – Jeg hørte ham på Bedre Landbruk. Det var kjempeinteressant, og nå får vi ham hit til Steigen på nyåret, forteller hun.

– OGSÅ BØNDER LIKER Å BLI SETT Felleskjøpets mentorer i Østfold og Akershus fikk før jul en peptalk med Tor Jacob Solberg, Årets Unge Bonde i 2014. I tillegg til å komme med gode råd om hvordan en bør gå i møte de som vil satse på bondeyrket, inspirerte Solberg også forsamlingen med hvor stolt han ble av utmerkelsen.

– Det er litt unorsk å nominere hverandre. Årets Unge Bonde-kåring er en ny måte å få fokus på. Vi som har valgt en framtid i landbruket må være så ærlige å si at vi liker å bli sett og få positiv tilbakemelding fra samfunnet. Utmerkelsen ga meg både energi og håp for framtida, sa Solberg.

– Min oppfordring til alle i Felleskjøpet og landbruket er å dytte fram de vi møter og tar ansvar for å nominere unge bønder, slik at vi får fram de beste i kåringen. Da vil Årets Unge Bonde henge høyt og bli en utmerkelse med tyngde. Jeg konkurrerte med meget kompetente kolleger, og syntes nesten jeg hadde vunnet da jeg ble en av de fem finalistene, fortalte Solberg.

SAMVIRKE

#01 2015

11


UTVIKLING

STOR ELLER LITEN – HVA KREVES? Les ekspertenes råd om utvikling av gården Tekst: Håvard Simonsen Foto: Håvard Simonsen og Petter Nyeng

O

le Christen Hallesby, Jon Rannem og Lars Kjuus er alle profilerte rådgivere i landbruket. Fra sin base på Nøtterøy arbeider Hallesby med bønder i hele Sør-Norge, flest på Østlandet. Rannem holder til i Steinkjer og har i årevis vært rådgiver for bønder i Trøndelag. Kjuus er ø ­ konomirådgiver i Romerike Landbruksrådgiving, og har vært sentral i utviklingen av Bedre ­Bunnlinje – Landbruksrådgivingens verk­tøy for lønnsom utvikling av gården. Må se forbi neste valg – Hvor mye har endret seg med ny regjering og dens landbrukspolitiske signaler?

• Investeringer i landbruket er så langsiktige at det må legges større vekt på egne forutsetninger og ønsker enn hvem som sitter i regjeringskontorene. • De færreste bønder er imidlertid forberedt på hva som kreves av dem som bedriftsledere når de ­foretar store utvidelser av drifta. Dette er noe av det tre erfarne rådgivere la vekt på da Samvirke inviterte til diskusjon om hvordan en best utvikler gårdsdrifta, med signalene fra ­regjeringen som bakteppe.

Rannem: Det er jo en problemstilling vi møter. Men beslutningene som skal tas av en gårdbruker, er i et ganske lang­ siktig perspektiv. Jeg bruker å si at det er 2,5 år til nytt valg, og jeg tror ikke beslutningene skal være veldig preget av det dagsaktuelle som diskuteres. Spørsmålet er også hva en regjering får flertall for. En gårdbruker må ta sine beslutninger ut fra interesser, kunnskap, ressursgrunnlag osv. En må se gjennom det kortsiktige. Kjuus: Rent økonomisk, i forhold til det vi var forespeilet fra alternativbudsjettene til Fremskrittspartiet og Høyre, var jo jordbruksoppgjøret bra. Jeg tror dette er en kul på veien, så blir det litt ­smulere farvann igjen. Trenden i struktur­ utviklingen vi har hatt de siste ti, tjue, tretti åra kommer vel til å fortsette. Den hverken stopper, eller akselererer ­bråfort, som følge av politiske skifter. Hallesby: En bonde på Stord sa til meg at «vi overlevde Gunnhild Øyangen og vi overlever nok dette, også». Det synes jeg var godt sagt. Vi har vært gjennom omstillinger før, også. Det var forferdelig når det sto på, men i ettertid ser vi at det

12

SAMVIRKE

#01 2015


kanskje var nødvendig. Og vi har greid å tilpasse oss. Jeg tror folk ser det mye på samme måten. Konkret har det ikke skjedd så mye ennå. Jordbruksoppgjøret vil jeg påstå var en «misforståelse». ­Ingen hadde beregnet at grønnsaks­ bønder og sauebønder skulle få mer. Men det må vi ikke legge for mye vekt på, det blir alt for kortsiktig. Foreløpig er virkningene at det skaper usikkerhet og påvirker holdninger. Det er egentlig ikke så mye realitetsendringer – ennå. Kjuus: Enig. Usikkerheten er større enn realitetsendringene. Hallesby: Bønder er vant til rasjonali­ sering og at det skal skje endring. Men vi liker best når det skjer naturlig, ikke at noen pusher den for mye fram. Det er kanskje det som skjer nå, at ting går litt fortere enn man har tenkt seg. Aldri helt sikker – Avdramatiserer dere den politiske situasjonen? Rannem: I noen grad gjør jeg nok det. Det politisk prinsipielle kan være store ting, og noe kan være vanskelig å ­reversere. Men gårdbrukeren har alltid levd med usikkerhet i det tidsperspektivet det investeres for. Vi har vært i denne bransjen i flere tiår, men har aldri vært i en situasjon der vi har kunnet si at nå er det trygt, nå er det helt sikkert at vi tar de riktige beslutningene for framtida. Sånn er det aldri. Hallesby: Nei, vi har ventet på WTOavtaler, vi har ventet på EU-avstemninger og nå venter vi på ­Listhaug. Hvis du ikke har lyst til å foreta deg noe, har du alltid en begrunnelse for å vente. Kjuus: Da har du sittet på gjerdet de siste 30 åra... Hallesby: Det er viktig å understreke at vi ikke er landbrukspolitikere. Vi driver ikke næringspolitikk og tar ikke ansvar for norsk matproduksjon. Her svarer vi som bedriftsrådgivere. Og det er kanskje derfor dette virker som avdramatisering i forhold til de signalene Bondelaget og andre sender ut. Posisjonering – Regjeringen har klart signalisert at den ønsker større enheter. Hvordan vil dette påvirke utviklingen? Kjuus: Det kommer til å tikke og gå videre slik det har gjort de siste ti årene. I 2000 var det 21 000 kornbruk og nå har vi rundt 12 000. 13-15 år fram i tid, ser

jeg ikke bort fra at vi er nede i 6 000– 7 000. Hallesby: Vi som sitter her representerer jo flatbygdene. Jeg ser at stemningen er annerledes på Vestlandet. I Norge får vi aldri stordrift i internasjonal betydning, men på Vestlandet gjør topografien at det heller ikke er mulig med norsk stordrift, slik Sylvi kanskje ønsker. Rannem: Jeg har inntrykk av at det har skjedd en endring i bondens tenkning de siste 10-15 åra. Nå handler det mye om å posisjonere seg. Skal du være i bransjen, tenker mange at du må være med når ­toget går. Når det kommer et areal på salg, eller en investering skal besluttes, dreier det seg veldig mye om ­posisjonering og langt mindre om økonomi. Selv om det ikke er økonomisk på kort sikt, må beslutningen tas når muligheten ­ligger der, når nabogården selges. Dette er nok også knyttet opp mot at det ­tenkes større enheter.

«I 2000 var det 21 000 kornbruk og nå har vi rundt 12 000. 13–15 år fram i tid, ser jeg ikke bort fra at vi er nede i 6 000–7 000.» Lars Kjuus

Eie eller leie? – Er det en fornuftig tilnærming? Rannem: – Hvis du tenker bedrifts­ økonomisk på kort sikt, er det ikke det. Men så er det det langsiktige, og det går på signaler som kommer politisk. I Nord-Trøndelag betales det nå 15 000 kroner for god kornjord. Å regne hjem det, er tvilsom butikk. Men det er rett og slett fordi det er konkurranse om jorda når den kommer på salg. Hallesby: Vi kan vel grovt si at du må ha halvparten i egenkapital hvis du skal få det regnestykket til å gå i hop. Men da får vi problematikken rundt unge bønder uten kapital versus 50-åringer med feite lommebøker. Kjuus: En annen ting er posisjonering på leiemarkedet. Folk betaler jo skjorta der, også. Det er mange på Romerike som leier 300 kilos kornjord for 300 kroner per dekar, og synes det er greit. Da sier jeg litt flåsete at de kan leie 500 kilos kornjord for 700 kroner med bedre fortjeneste. Men da utbryter de: «700 for kornjord, det er jo hinsides!» Hallesby: Dette er jo ikke flåsete! Kjuus: Det regnes litt lite! Hallesby: Det er på de spesifikt gode arealene vi får de høye leiejordsprisene. Men fortsatt er det utrolig mye billigere å leie enn å kjøpe. Rannem: Dette går også mye på følelser.

OM LEDERSKAP: – Punkt én – velg riktig mor og far. Jeg tror det handler mye om talent. Deg som menneske­type. Men mye kan også læres, hevder Lars Kjuus.

Det er noen terskler du skal over før du selger jorda i forhold til å leie bort. Det handler om retrettmuligheten til å gjøre endringer og ta leiejorda tilbake. – At det er billigere å leie enn å kjøpe, kommer kanskje av at det ikke ­investeres i leiejorda slik det burde? Hallesby: I en nylig undersøkelse i Vestfold så man på investeringer i leiejord, og jeg var overrasket over hvor lite ­sammenheng det hadde. Men det er jo dette som hevdes, og det er klart du investerer mer i jord du eier. Leiejord er ikke godt for landbruket totalt sett. Men bedriftsøkonomisk for den enkelte, gir det større fleksibilitet å leie. Kjuus: Jeg reagerer litt på at du sier det er billigere å leie enn å eie. Det er jo et likviditetsspørsmål. Hvis du leier jorda for rundt 300 kroner, hva vil du da si det er greit å kjøpe den for?

SAMVIRKE

#01 2015

13


UTVIKLING

Hallesby: 6 000, hvis jeg tenker likvidi­ tet. Når jeg sier at det er billigere å leie, er det fordi det er likviditetsmessig enklere. Rent avkastningsmessig er det ikke sikkert det er så stor forskjell, men det er likviditeten som stopper mange. – I Trøndelag er det i følge Rannem ­ 15 000 for den beste jorda? Hallesby: Jeg opplever også det på begge sider av Oslofjorden. 14 000-16 000 kroner er veldig vanlig. Kjuus: Ender vi med danske tilstander? Folk handler i troen på at jorda skal bli mer verdt, og så poff... Rannem: Ja, i større grad enn før, men jeg opplever at det først og fremst er snakk om posisjonering. Jorda ligger der den ligger, og når nabojorda selges, er det den muligheten i sin tid. Hallesby: Vi opplever at det er vilje til å bruke egenkapitalen sin på jord, og da bruker nok en del til sitt forsvar at jord alltid vil ha verdi og stige i verdi. Men jeg tror ikke det er den egentlige ­begrunnelsen. Jeg støtter Jon sterkt i det med posisjonering. Kjuus: Ja, klart. Dyktighet stadig viktigere – Vil betingelsene for å drive jordbruk være dårligere eller bedre om ti år? Hallesby: Det synes jeg det er vrient å svare på, altså! Kjuus: Hadde du spurt oss for ti eller tjue år siden, hadde vi svart at struktur­ rasjonaliseringen og effektivitetskravet vil gjøre det strammere. Og det tror jeg vi fortsatt vil se. Kravene til dyktighet og profesjonalitet blir bare strammere. Rannem: Jeg støtter veldig det med dyktighet. Når drifta blir større stilles det åpenbart større krav til dyktighet for å lykkes. På 80-tallet klarte «alle» seg. Det var så regulert at dyktighet e­ gentlig ikke var så viktig. I dag er det helt ­annerledes. Jeg synes det er vanskelig å si om rammebetingelsene og ­forutsetningene er bedre eller verre om ti år, men dyktig­ het blir mer og mer avgjørende. Hallesby: Jeg tror de som er med om ti år vil oppleve at det er omtrent like krevende som i dag. Spørsmålet er egentlig hvem som er igjen. Jeg håper det er de beste, og ikke de rikeste. Det gjelder oss rådgivere, også. (Latter)

14

SAMVIRKE

#01 2015

Talent, agronomi og lederskap – Hvordan kan du bli en god og bedre leder?

e­ ndringen vil være utfordrende for fram­ tidige bønder. I tillegg til a­ gronomien, må du drive mer lederskap.

Kjuus: Punkt én – velg riktig mor og far. Jeg tror det handler mye om talent. Deg som mennesketype. Men mye kan også læres. Man må være bevisst på hva man er god og ikke god på, og søke hjelp på områder man ikke er så bra på.

Må kjenne egne grenser Rannem: I en større virksomhet er det åpenbart hva ledelse er. Du skal lede de ansatte, ha orden på økonomien og ta beslutninger. Hvis du driver alene som gårdbruker, er det ikke det samme bildet. Noen kan være lynende dyktige og intelligente, men helt ubrukbare til å styre seg selv og gjøre de rette tingene. Så ledelse er en egenskap! Her er vi for­ skjellige, og du må forstå hvordan du kan utvikle og bevisstgjøre deg som leder?

Hallesby: Vi har mange innganger på lederskap, men for meg starter det med selvinnsikt, slik også Lars er inne på. Du må klare og vurdere egne sterke og svake sider. Jeg tror de fleste har lettere for å vurdere jordas sterke og svake sider, enn sine egne sterke og svake sider. Selvinnsikt er en kunst. Har du selvinnsikt, har du kommet så langt at du vet spesi­ fikt hva du trenger av råd og rådgivere. Men det handler også om å akseptere at ledelse er viktig, og at du må være villig til å sette av tid til det. Rannem: For min del har jeg konkludert med at skal du lykkes, må du bli god på produksjon. Mye av støttefunksjonene som er viktig for å bli en god bedrifts­ leder, kan du i hvert fall i noen grad få bistand til og sette bort. Men selve produksjonen kan du ikke sette bort. Jeg er i kontakt med et stort melkebruk i ­Nordland, som jeg synes er ganske klassisk. Her er eierne i 50-åra og har investert tungt. Så begynner de å tenke neste generasjon, som er ­akademikere og trives i gode jobber. De har en klar opp­fatning om at det må gå an å ­organisere seg bort fra dette, danne et aksjeselskap og ha forskjellige roller som ­administrerende, økonomisjef osv. Det har jeg ingen tro på. Noen må få til den biologiske produksjonen. Hvis ikke, holder det ikke å administrere og være en dyktig bedriftsleder. I tillegg tror jeg det er viktigere enn noen gang å bygge opp et nettverk rundt deg. Jeg tror en av de viktigste egenskapene som bedrifts­ leder er å være kravspesifikk i forhold til hva du vil ha ut av rådgiverne. – Hevder ikke du nærmest det motsatte, Hallesby? Hallesby: Nei, ikke helt motsatt. Det faglige må ligge i bunnen. Men her snevrer Jon inn begrepet bedriftsledelse til å gå på organisering. Hvis vi skiller på driftsledelse og lederskap, tenker jeg at det vi kan sette bort, er drifts­ ledelsen. Men lederskapet, den mentale ­holdningen – innstillingen du har til å planlegge, analysere, tolke signaler rundt deg, forbedre og endre på ting – kan du aldri organisere bort. Denne ­mentale

Hallesby: Jeg har en kjepphest rundt dette. Selv om du jobber alene, bør du likevel kunne ha med deg flere hoder. Ikke minst ektefellen eller partneren. Det er noe med å prøve tankene dine. En ting er å bestemme seg for når på året du skal selge kornet, en annen ting er om du skal kjøpe tilleggsjord. Det du tror er en fullkommen ledelsesprosess i ditt eget hode, blir helt annerledes i det du sier det høyt. Få noen til å stille kritiske spørsmål. Da får du testet det du står for på en annen måte. – Ledelse er vel mye viktigere jo større virksomheten blir? Hallesby: Ja, og da har jeg et lite mantra. De fleste kjenner sin arbeidskapasitet, men de kjenner ikke sin ledelseskapasitet. Mange kjenner ikke grensen for hvor mye de kan organisere og holde styr på før det skjærer seg på en eller annen måte. Rannem: Men er det forskjell på hvilken bakgrunn de har? Kan du bygge opp din mentale kompetanse gjennom å gjøre noe annet før du blir gårdbruker? Vi har noen dårlige erfaringer med folk som har gått veldig tidlig inn i næringa. De har for eksempel måttet overta på grunn av sykdom, og kommet inn kanskje som 20-åringer. Da har de møtt litt veggen når de er 40. Hallesby: Ved utvidelse handler det også om å spørre seg selv hva en er god til. Takler jeg store endringer, har jeg gjennom­føringsevne, har jeg lyst til stadig å bli bedre? Dette er vanskelige spørsmål for mange når de skal flytte seg fra en situasjon og over i en annen. Søk råd før du utvider – Stiller bønder seg slike spørsmål? Hallesby: Nei, det er kanskje mer en idealtilstand. Jeg opplever mer at bønder kommer til meg og sier at nå


«En gårdbruker må ta sine beslutninger ut fra interesser, kunnskap, ressursgrunnlag osv. En må se gjennom det kortsiktige.»

POSISJONERING: – Jeg har inntrykk av at det har skjedd en endring i bondens tenkning de siste 10–15 åra. Nå handler det mye om å posisjonere seg. Skal du være i bransjen, tenker mange at du må være med når toget går, sier Jon Rannem.

Jon Rannem

skal jeg sette inn melkerobot, gi meg ­begrunnelsen for at dette er fornuftig. De sier det ikke slik, men de vil ha en ­begrunnelse for at dette er fornuftig. De har klart for seg en handling, men de setter det ikke alltid inn i sammen­hengen om dette fører meg et skritt videre. Kjuus: Dette tror jeg gjelder en del som satser. Det sies at en må bli stor, og da blir jeg stor. Du investerer i maskiner og leier masse jord, og så kommer det som en overraskelse at du ikke tjener penger. Folk har ekspandert og ekspandert, og plutselig har de ikke biologisk kontroll, ikke økonomisk styring og ikke ledelse. Det er når likviditetsproblemene slår inn at man roper hjelp, i stedet for å be om hjelp i beslutningsfasen. Jeg har et eksempel der jeg stoppet en utbygging til ammeku. Utgangspunktet var at jeg ble spurt om hjelp til BU-søknaden, men det viste seg at det ikke var interesse i familien for å jobbe mer, investere og redusere privatforbruket. En fikk tenkt seg om og droppet hele greia. Da var jeg egentlig litt fornøyd. Jeg tror jeg sparte den familien for en del bekymringer i framtida. Rannem: Mange gårdbrukere sitter alene med spørsmålene om hvordan de kan bli bedre bedriftsledere. Selv om de fleste har en partner, er mitt inntrykk at få involverer partneren i stor grad. Skal jeg bidra med noe som rådgiver, må jeg få til en beslutningsprosess der ­konklusjoner og beslutninger tas etter å ha vært gjennom en del sjekkpunkter, som også kan bety at man må snakke med andre i prosessen.

Muligheter og risiko – Hvordan vurderer man muligheter og risiko? Hallesby: Jeg møter få bønder som ser begrensninger i mulighetene innenfor dagens politiske system. Mange ­utvider fordi de ser at det er i den retning ­utviklingen går, og ønske å styre ut­ viklingen selv. Men det er noen steg på denne veien. Særlig ser vi det for dem som bygger nytt fjøs, hvor man plutselig går opp en divisjon både i gjeld, arbeids­ mengde og alt som er. Da oppstår det en del forhold man ikke har innsett eller klart å tenke gjennom på forhånd. Det er dette som er det mest utfordrende. Man har sett mulighetene hele tiden, men ikke risikoen det medfører. Det er kapitalkrevende å utvide og marginene blir mindre, men jeg opplever at svært få tenker over at de er mer utsatt. Rannem: Det siste er åpenbart. Før kunne du sende ut ektefellen i halv stilling, så berga du økonomien. Nå er de i full stilling og det er ikke mer å hente. I tunge investeringsfaser v ­ urderer en likviditeten, men ut over det blir risikoaspektet lite analysert – i ­forhold til marked, politisk risiko for noen produksjoner, evnen til å organisere og administrere en så stor virksomhet, tilgang på stabil arbeidskraft osv. Det er nok mer slik at de har sett at «Hans Olsen» gjorde det, og han fikk det da til, så da klarer nok vi det, også. Kjuus: Jeg tror det er mange som ikke klarer overgang fra familieøkonomi til bedriftsøkonomi. I familieøkonomien

har en fått det til å gå rundt fordi det har vært mulig å ta jobb utenom. Men når virksomheten blir så stor, må bedriften tjene penger. Rannem: Du må få til produksjonen fra dag én. Hallesby: Jon hadde noen gode ­eksempler på hvilke områder risiko ikke blir vurdert. Men kan vi vurdere risikoen bedre enn bonden selv? Der kjenner jeg ofte at jeg kommer til kort. Jeg kan peke på risikokildene, men til syvende og sist er det bonden som må ta risikoen. ­Heldigvis er det ikke alle som følger våre råd, for da hadde det skjedd for lite i landbruket, for å si det sånn! Noen sier «ok, jeg hører hva han der H ­ allesby sier, men jeg har faktisk ­erfaring for at jeg har greid å takle slike ting ­tidligere, og da skal jeg også greie de nye ­utfordringene». Det har jeg respekt for! Kjuus: Vi har ikke sjans til å mene noe sikkert om den politiske risikoen, men jeg tror vi kan hjelpe folk med den personlige risikoen de har, som ledelse, helse og arbeidssituasjon. Vi kan se det utenfra og si «sorry, 3 500 timer i året til du er over 50, det kan du ikke regne med». Det er jo noen som legger opp et slikt løp. Rannem: Vi er jo ikke i stand til å gi fasitsvarene. Når bønder spør meg om de skal ta investeringen og løftet de plan­ legger, ender jeg i de fleste tilfellene med å spørre om det er dette de egentlig vil. Er det dette du har lyst til, og ønsker å vie ditt liv til? Hvis det er det, så gjør det!

SAMVIRKE

#01 2015

15


UTVIKLING

«Bønder er vant til rasjonalisering og at det skal skje endring. Men vi liker best når det skjer naturlig, ikke at noen pusher den for mye fram.»

OM LEDERSKAP: – Vi har mange innganger på lederskap, men for meg starter det med selvinnsikt. Du må klare og vurdere egne sterke og svake sider, sier Ole Christen Hallesby.

Ole Christen Hallesby

Er du i tvil, skal du ikke gjøre det. Uten lysten vil du i hvert fall ikke lykkes. Du må ha drive og engasjement. Kjuus: Jeg bruker å spørre en del bønder om hva motivasjonen deres er for å drive gårdsbruk. Er det fordi du synes det er knakende moro, fordi du er din egen herre, vil jobbe med naturen og se det vokse og gro? Eller er det fordi det er en business, for å tjene penger på det? For en del handler det også mye om forvent­ ninger og forpliktelser – bygdedyret. Det ligger en generasjonsbelastning på ­skuldrene deres og det forventes at de skal bli større. De tør ikke rive seg løs. Hallesby: Skal du foreta en stor utvidelse må du regne med at du skal jobbe på en annen måte. Fortsetter du å o ­ rganisere hverdagen på din gamle måte, og ­kanskje heller ikke deler tankene dine med andre, har du egentlig ikke sett at det har skjedd noe nytt. Du må ha en ny mental innstilling til lederskap. Barna kan ikke avgjøre Rannem spør hvor sterkt barna bør være involvert i tunge beslutninger, siden virksomhet i landbruket er så sterkt knyttet til familie og generasjoner. Rannem: Hvor avgjørende er det for en 45–50-åring å vite at noen skal overta etter deg? For hvis du investerer tungt, spesielt i grovfôrbaserte p ­ roduksjoner, får du ikke igjen kapitalen hvis du skal selge gården i markedet i løpet av de neste ti årene. Slik er det i hvert fall i Trøndelag. Da er jo investeringen en dårlig økonomisk beslutning for din egen del. Men når barn trekkes inn i beslutnings­prosessen, blir det nesten alltid så stor usikkerhet at investeringen droppes. Barn i 16–17-årsalderen har

16

SAMVIRKE

#01 2015

nesten aldri tydelighet om det er dette de vil. Hallesby: Jeg må si jeg er veldig skeptisk til å trekke barna for sterkt inn. Jeg sier til foreldrene at dette må dere gjøre for deres egen del. Ellers kommer du for langt inn i hjørnet med forventninger og forpliktelser og alt det der. Kjuus: Du legger mye press på neste generasjon! Rannem: Ja, jeg er kommet dit, for skal det legges mye vekt på hva ungene vil, er svaret nesten gitt. Det må være bedriften som sådan og din egen drive som avgjør. Så må det bli et åpent spørsmål hva som skjer i neste ledd. Kjuus: Utfordringen er at situasjonen er litt «dødens» rundt 50. Ungene er ofte for unge til å ta en avgjørelse. Men hvis du satser for egen del og skal skrive ned investeringen på 12 til 17 år fram mot pensjon, blir lønnsomheten i prosjektet fort dårlig. Det gjelder særlig ting man ikke kan realisere. Har man slått seg opp på leid jord og kjører stor tresker, er det realiserbart og reverserbart, men det er ikke et nytt fjøs. Hallesby: Samtidig må jeg si til den 50-åringen at 12 til 17 år er ganske lang tid i din arbeidskarriere. Hvis satsingen er for at du vil ha noen gode år og klarer det likviditetsmessig, får du jo en god arbeidsplass i de årene. Du må bare ikke ha noen forventninger til sluttverdiene i det. Kjus: Og det er det en ser. Veldig mange investeringer gjøres fordi en har lyst. Det er fair nok. Men da kan du ikke etterpå klage på dårlig lønnsomhet.

Banken må forstå prosjektet – Hvis du skal vokse og er fast bestemt på det, og til og med rådgiveren sier det er ok, hva kreves da av soliditet og handlerom? Rannem: Det er svært få som har noe særlig fri egenkapital å sette inn. De kan kanskje dekke planleggingskostnadene, men ikke særlig mer. En er helt avhengig av å få en bank med på prosjektet. Slik er verden, og så lenge vi har den lønnsom­ heten vi har, blir ikke dette annerledes. Kjuus: Ofte er de som satser unge, som nylig har overtatt gården, og da henger som regel også gårdskjøpet igjen som en gjeldspost. Hallesby: Det må jo være noe fritt pantegrunnlag i gården, for å få dette til å gå opp for banken. Heldigvis har bankene nå mye mer fokus på inntjeningsevne, og det er veldig bra. Min beskjed til de som vil utvide er at du må være bedre enn gjennomsnittet. Hvis vi skal ha mat­ produksjon i dette landet, må vi regne med at politikerne i hvert fall gir så mye støtte at de beste klarer seg. Dette er de fleste bønder enig med meg i. Så spør jeg om de er bedre enn gjennomsnittet, men det er det de færreste som vet. Rannem: Når jeg gir råd ved generasjonsskifter, hvor det er en bedrift og ikke bare en boplass som skal overdras, sier jeg at det første de må gjøre er å gå til en bank. Ikke bare for å finansiere kjøpet, men finne en bank for å utvikle virk­ somheten de skal ha. En må forsøke å få med en bank og saksbehandler i banken som forstår prosjektet og er med i prosessen fra dag én. Det er helt avgjørende når du senere ønsker å realisere dine ambisjoner.


TYDAL: Ressursene de rår over og et «levelig» familieliv er styrende for hvordan Marthe og Ola Morten Græsli ønsker å utvikle gården sin. De har skapt seg flere bein å stå på med melk, sau og «Inn på tunet». Og Ola Morten har tatt med seg presta­ sjonskulturen fra sin tid i verdenstoppen i kombinert inn i drifta. Tekst og foto: Håvard Simonsen

RESSURSER OG FAMILIELIV STYRER UTVIKLINGEN

B

øndene på Græsli Vestre i Tydal, eller Jensgarden som bygdefolket sier, har klare tanker om hvordan de ønsker å utvikle gården. Og ­bevisstheten om hvilke muligheter de har, ble enda klarere gjennom Bedre Bunnlinje-­ prosjektet de kjørte sammen med Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag rett etter at de overtok gården for to år siden. – Vi ønsket bedre oversikt over hva vi holdt på med. Men like viktig var det å se

på hvilke ressurser vi hadde og hvordan vi skulle bruke dem. Vi vurderte forhold som bygninger og utmark, men det personlige var kanskje enda viktigere – hvilke arbeidsressurser vi rår over, for­ teller Marthe og Ola Morten til Samvirke. Ola Morten (34) har vokst opp på Jens­ gården. Mange kjenner ham fra tiden på landslaget i kombinert, der han sikret seg tre pallplasseringer i verdenscupen og en rekke andre titler. Marthe (33) kommer fra Trondheim og har ingen

bakgrunn fra landbruk. Nå er hun ­økonomisjef i Tydal kommune. Paret har tre jenter og en gutt. Begge engasjerer seg sterkt i bygda og ser hvor avhengig et sted som Tydal er av et aktivt landbruk for å holde liv i lokalsamfunnet. Tydal har betydelige kraftinntekter og ble for et par år siden kåret til landets beste plass å bo, og folketallet har stabilisert seg rundt 800-900. – Det spennende er hva som skjer med kommunestrukturen. Hvordan blir

SAMVIRKE

#01 2015

17


UTVIKLING

det her hvis Tydal ikke lenger er egen ­kommune? Hvor lite kan et lokal­ samfunn være for å kunne bestå? Hva med skolen, hva med sjukehjemmet?, spør Marthe. Dette er viktige rammer for framtida. – Landbruket er imidlertid den sterkeste næringa som er igjen her, og jeg har tro på den også framover, sier Ola Morten. Trengte oversikt Da de overtok gården etter Ola Mortens foreldre, ville de planlegge framtida ut fra sine ønsker og mulighetene på gården. Drifta besto av en aktiv halvpart i en melkesamdrift, og foreldrene hadde startet «Inn på Tunet» med avtale med Tydal kommune. Foreldrene driver også Brekka Bygdetun om sommeren, der de har en rekke ulike dyrearter. Ellers i året er dyra på Jensgården og passer godt i Inn på Tunet-aktiviteten. – Vi hadde lyst til å ta over og mitt ønske var å være heltidsbonde. Melk er hoved­ produksjonen, men en samdrift med 257 tonn kvote er for lite. Selv med gode resultater blir det ikke nok når utbyttet skal deles på to. Derfor så vi sauen som en gjennomtenkt mulighet fordi vi hadde fjøset på gården og tilgang på gode utmarksbeiter, forteller Ola Morten.

Den tredje «produksjonen», Inn på Tunet, måtte også avklares. Skulle ­foreldrene fortsette, eller var det riktigere at de nye brukerne også overtok den? – Vi måtte nøste opp i alt dette og gjøre noen valg. Skulle vi fortsette som før, eller gjøre noen grep som blant annet kunne forenkle drifta, sier Ola Morten. God hjelp Dette var inngangen i Bedre Bunnlinje-­ prosjektet, som er et verktøy for å gå systematisk gjennom drifta, sette seg mål og gjøre strategiske valg for veien framover. – Vi arbeidet med tre rådgivere og både Marthe og foreldrene mine var med. Mamma og pappa var imidlertid klare på at vi måtte styre prosessen. ­Prosjektet var til veldig god hjelp. Det er ikke dumt å sette opp en visjon for gården og ­konkrete mål for drifta. På en gård handler det mye om arbeidet du gjør, og som i toppidretten må du sette deg mål og delmål, vurdere hvordan du ligger an, og så sette deg nye mål, sier Ola Morten. – Hva var din inngang i dette, Marthe? – For det første var jeg spent på å flytte til Tydalen, men det har godt veldig bra. Jeg savner byen langt mindre enn jeg hadde ventet. I forhold til g ­ årdsdrifta er det nok en fordel at jeg alltid har likt å være i aktivitet og jobbe. Jeg var

blank når vi begynte, men har lært litt underveis. Det er godt å gå i fjøset på ettermiddagen når du har sittet på ­kontoret hele dagen. Da har vi med barna som synes det er veldig artig med dyr, sier hun. – Marthe så at vi burde kunne forenkle noe av arbeidet, og at vi også kunne utvide med sau hvis vi ikke hadde riktig så mange andre dyr i fjøset, poengterer Ola Morten. Visjon og strategiske mål Her er visjonen de kom fram til: «Et ­levende tun hvor gårdens potensial ­utvikles og overskudd til familie opp­ rettholdes. Motivasjon i å lykkes!» Strategiske mål er: • Øke avdråtten til over 8 000 kg/ku innen 2015 • Ombygging av fjøs til sau, og ­lammetall på 2,0 innen 2016 • Lønnsevne på sau over lands­ gjennomsnittet • Ansette to personer i «Inn på Tunet» Selv om det ikke er et hovedmål i ­planen, legger de stor vekt på at gården skal drives slik at de kan ha et normalt familie­liv med så ordnet ferie og fritid som mulig. Det er blant annet et mål at de skal ha to uker sammenhengende ferie om sommeren.

INN PÅ TUNET: Det er bygd ny Inn på Tunet-­ avdeling i låven. Dette gjør tilbudet bedre og mer attraktivt for kundene. Her er Ola Morten og en av de mer eksotiske dyrene på gården, lama.

18

SAMVIRKE

#01 2015


– Det har vært en spennende og lærerik prosess. En del av prosjektet er å lage en femårig driftsplan med mål for den økonomiske utviklingen. Den er både til hjelp og motivasjon. Vi gjør jo dette for å leve av det, og da må en følge med på planen og hente ut litt der det er mulig, sier de. Følger planen To år etter at planen ble lagt, kan Marthe og Ola Morten konstatere at de er i rute. Det har vært en hektisk tid med mange prosjekter, men både gjennomføring og budsjetter har holdt i tråd med forutset­ ningene. Her er noe av det viktigste som har skjedd. • Fjøset på gården er bygd om til saue­ fjøs med plass til hundre vinterfôra søyer. Foreløpig er det rundt 60 på plass, og fjøset brukes fortsatt til andre dyr, men antall arter er redusert. • Samdriftsfjøset, som ble bygd som kaldfjøs i 2002, er isolert og oppgradert med ny fôrsentral. Alt er finansiert på 2014-drifta, selv om partnerne tar ut samme inntekt som før. Snart tar de i bruk båndfôring. • Det er bygd ny Inn på Tunet-avdeling i låven. Dette gjør tilbudet bedre og mer attraktivt for kundene, sam­ tidig som det gir mulighet til å leie ut leiligheten til for eksempel turister. For begge familier er det en lettelse at

Inn på Tunet-aktiviteten er flyttet ut av bolighusene. • De nye brukerne har overtatt Inn på Tunet-aktiviteten og foreldrene er ansatt. Aktiviteten er utvidet fra tre til fire dager i uka ved at Ola Morten har ansvar for den ene dagen. • Den gamle setervollen er tatt i bruk igjen – både av dyr og folk. • I tillegg har de totalrenovert boligen de bor i. Betaler for ferie I samdrifta er alt delt 50/50 med ­partner Knut Arild Græsli og de to steller i ­utgangspunktet annenhver uke. Dette er en løsning Ola Morten er svært fornøyd med. De har ikke melkerobot, noe som er et bevisst valg. – For det første tror jeg vi har bedre lønnsomhet med den løsningen vi har. En annen viktig grunn er at vi som alle de andre i bygda, sender kyrne på fellesseter fra juni til september. Det gir oss stor frihet, men er noe jeg ikke tror vi kunne tatt oss råd til hvis vi hadde hatt robot. Vi ville trengt mer fôr og hadde måtte bruke noe av innmarka til beite. Dyra har det jo også fint på setra. Men det slår negativt ut på avdråtten. Vi «betaler» ganske mye for denne ferien, men det er det verdt! Dette er noe av det vi har tenkt gjennom i prosessen, sier Ola Morten.

Sover om natta Gjennom toppidretten har Ola Morten lært at det er deg selv det kommer an på. – Spesielt i hoppinga var vi opptatt av at det er du selv som har styrespaken. Det nytter ikke å skylde på forholdene eller andre. Dette er overførbart til land­ bruket. Gode resultater krever at jobben blir gjort, sier han. – Hva med arbeidskapasiteten? Dere kan ta dere vann over hodet? – Det sies jo at det er en livsstil. Samtidig bidrar samdriften til å frigjøre ganske mye tid, som har vært fint i forbindelse med byggeprosjektene. Men jeg har sluttet å trene, det holder å være bonde, flirer Ola Morten. De har fått støtte til ombygging av de to fjøsene og Inn på Tunet-­avdelingen fra Innovasjon Norge og Tydal ­kommune. Samtidig er det lagt ned stor egen­ innsats. Etter det Samvirke får ­fortalt, er ­prosjektene gjennomført med ­imponerende liten opplåning. – Vi sover godt om natta, sier Marthe og Ola Morten, som sterkt understreker at de har hatt et godt grunnlag å byg­ ge ­videre på med alt det Ola Mortens ­foreldre har lagt ned i gården.

«Landbruket er den sterkeste næringa som er igjen her, og jeg har tro på den også framover» Ola Morten Græsli

STRATEGI FOR VIDEREUTVIKLING: Melk, sau, «Inn på Tunet» og et «normalt» familieliv er strategien Marthe og Ola Morten Græsli har lagt for en framtid som bønder i Tydal.

SAMVIRKE

#01 2015

19


FORSKNING

FOODS OF NORWAY JAKTER PÅ KORTREIST PROTEIN:

SKOGSVIRKE MEST SANNSYNLIGE SOYA-ERSTATTER

D

et har lenge vært arbeidet med å framstille høyverdig proteinfôr til husdyr og fisk fra naturgass, tre­ virke og marine alger, og norsk ­forskning ligger langt framme på ­området. Nå får arbeidet et kraftig løft etter at Forskningsrådet før jul støttet etableringen av Foods of Norway, et senter for forskningsdrevet ­innovasjon (SFI), som er et samarbeid mellom sentrale forskningsmiljøer, fôrbransjen og andre næringsaktører. Senteret skal bestå i åtte år og får et samlet budsjett på rundt 200 millioner kroner. Dette er det første SFI-et på landbruks- og mat­ området.

20

SAMVIRKE

#01 2015

– Dette gir oss langsiktighet i arbeidet. For å lykkes med innovasjon, trenger man tid og gode partnere. Her blir det synergi mellom gode industripartnere og forskningsmiljøer, sier en svært glad og entusiastisk Margareth Øverland. Hun er professor ved Institutt for husdyr og ­akvakulturvitenskap ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), som er vertsinstitusjon og leder for Foods of Norway. Øverland er en nestor innen denne forskningen og har vært pådriver for det nye senteret. – Dette er en anerkjennelse av at den kommende bioøkonomien og framstilling av råvarer basert på nasjonale ressurser

er en strategisk viktig industriell satsing, sier hun. Tremasse mest lovende – Jeg tror vi kommer først i mål med å utvinne protein fra tremasse. Vi har ­nødvendig prosessteknologi, og ­kombinert med ny kunnskap om bruk av enzymer til å bryte ned den tøffe biomassen i tømmerstokken, er det store muligheter til å framstille proteinrike gjærsopper som kan brukes i dyrefôr. Dette er en robust framstillingsteknologi. Vi arbeider allerede med gjærsopp fra trær i laksefôr, og har mye kunnskap om gjærsoppens fôregenskaper, sier Øverland.


• Proteinfôr fra norske skoger framstår som det mest aktuelle alternativet til importert soya. Det mener forskerne som nå kaster seg inn i jakten på kort­ reist protein i en av norsk landbruks største forskningssatsinger noen gang. • Felleskjøpet blir aktiv partner i prosjektet, med det megetsigende navnet Foods of Norway. Tekst: Håvard Simonsen Foto: Petter Nyeng

Hun får støtte av adm. direktør Knut ­Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling, som også er partner i Foods of Norway. – Jeg er helt enig. Dette er en teknologi vi vet fungerer, sier han, men legger til: – Oppgaven blir å arbeide med ­produksjonskostnadene og produkt­ egenskapene. Det kan tenkes at det er lett å få til et protein som er for dyrt, men krevende å få til et protein som er konkurransedyktig med soya samtidig som det tilfredsstiller ernæringsfaglige krav.

på Tjeldbergodden i Møre og Romsdal. De så særlig oppdrettsnæringen som et stort marked, men produksjonen ble avviklet fordi bioproteinet ble for dyrt i forhold til andre proteinkilder. – Med de reduserte gassprisene vi ser nå, er det nærliggende å tro at det snart vil være grunnlag for kommer­ siell p ­ roduksjon igjen, sier Øverland. Hun påpeker imidlertid at prosessen for å framstille proteinrike bakterier fra naturgass er mer krevende enn å ­framstille gjærsopp fra trevirke.

Naturgass mer konkurransedyktig For omlag ti år siden framstilte Statoil bioprotein fra naturgass ved sin fabrikk

– Historien fra Tjeldbergodden viser hvor viktig det er å tenke lønnsomhet. Vi får ingen kommersiell framstilling av

nye fôrråvarer hvis framstillingsmåten ikke gir rom for å tjene penger, under­ streker Røflo, som selv var i fiskefôr­ bransjen da Statoil solgte bioprotein fra ­Tjeldbergodden. Alger hard kost Makroalger som tang og tare, er også en potensiell kilde til protein. Makro­ alger har i seg selv liten fôrverdi fordi de består av mye karbohydrater som (enmagede) dyr ikke klarer å bryte ned. Karbohydratene kan imidlertid brytes ned til sukker som det i en reaktor kan framstilles encellede proteiner av. – Dette vil være proteiner med høy ­kvalitet, og det er en ny teknologi som

SAMVIRKE

#01 2015

21


FORSKNING

aldri har vært benyttet før. Vi skal jobbe parallelt med biomasse fra tre og makro­ alger, men tang og tare framstår i dag som en dyrere proteinkilde enn trebio­ masse, sier Øverland.

– Hvis vi for eksempel kan øke tørr­ stoffordøyeligheten i grovfôret med 1-2 prosent, vil det ha svært stor betydning i et land med begrenset

areal. Dette kan vi trolig oppnå ved å ­kombinere høsteteknikker med nye måter å ­behandle graset på ved hjelp av enzymer, sier Øverland.

Hun minner om at Norge har store og fornybare ressurser av både trevirke og makroalger i form av tang og tare. Mer enn råvarer Foods of Norway har en bred angreps­ vinkel for å øke norskandelen i fôret til husdyr og fisk. – I tillegg til å utvikle teknologi for å framstille nye råvarer, skal vi gjennom avl og ernæringskunnskap få dyra til å utnytte alternative fôrressurser på en bedre måte. Vi må produsere mer melk og kjøtt på nye lokalbaserte ressurser. Her jobber vi på kryss og tvers av en rekke fagmiljøer, sier Øverland. Senteret vil også forske for å øke næringsverdien i fôrressursene vi ­allerede har. VIKTIG SATSINGSOMRÅDE: Professor Margareth Øverland konstaterer tilfreds at framstilling av proteinråvarer fra norske ressurser nå ses på som et strategisk satsingsområde. (Foto: Håvard Simonsen).

SLIK KAN SKOGSVIRKE BLI KRAFTFÔR BIORAFFINERING SKOG

Termokjemisk behandling Mekanisk behandling (flis)

Termokjemisk behandling

HALM

Lignin

22

SAMVIRKE

#01 2015

Cellulose Hemicellulose

Behandling med enzymer, blant annet nye enzymer (LPMO) utviklet ved NMBU.

Etanol Fermenterbart sukker

Fermentering Gjær

Gjærsopp 50–60 % protein, høy kvalitet 5–8 % fett

Til dyrefôr


BAKTEPPE: MATVARESIKKERHET Bakteppet for Foods of Norway er ­matvaresikkerhet og vår nasjonale beredskap. Det er økende bekymring for at husdyrholdet og oppdrettsnæringen blir stadig mer avhengig av importerte råvarer. – Myndighetene har økt fokus på matsikkerhet. Det er mange ­elementer i dette, men husdyrproduktene er svært viktige. Melk og kjøtt står for 80 prosent av det vi spiser målt på kalori­ basis. Over halvparten av fôret vi gir til norske husdyr er imidlertid basert på import, hovedsakelig fra Brasil. Så ut fra matsikkerhetshensyn må vi tenke nytt og produsere nye råvarer til husdyra våre, slik at vi blir mer selvforsynt. Det er ­settingen, sier Øverland, som understreker at Foods of Norway er et «blågrønt» prosjekt som arbeider med fôr til både husdyr og fisk. Årlig produseres det 1,8 millioner tonn husdyrfôr og 1,6 millioner tonn fiskefôr i Norge. – Vi er verdens største lakseprodusent og det er ventet fortsatt sterk vekst i

oppdrettsnæringen. Noen spår helt opp mot en femdobling innen 2050. Skal vi makte det, trenger vi mer fôrressurser av høy kvalitet. Det er rett og slett ikke nok fisk i verdenshavene til å dekke fôrbehovet for en slik ekspansjon. Produksjonen av fiskemel og fiskeolje har i mange år ligget konstant rundt fem og én millioner tonn. Det er på langt nær nok til den raskt voksende akvakulturnæringen, og prisene har skutt i været, sier Øverland. Forskningsmiljøene på Ås har bidratt sterkt til å utvikle nye plantefôrmidler til fisk, og andelen med planter i fiskefôret er økt fra ti til 70 prosent. Det vil bli forsket videre på å utvikle fisk som kan spise mer planter. Men dette er ikke problemfritt. Planter har begrensninger som fiskefôr, og det er et stort spørsmål hvor bærekraftig det er å fôre fisk med soya, bønner, rapsolje og andre vekster som kan brukes til menneskemat.

STERK VEKST I OPPDRETTSNÆRINGEN: Norge er verdens største lakseprodusent og det er ventet fortsatt sterk vekst i oppdrettsnæringen. Noen spår helt opp mot en femdobling innen 2050. Behovet for fôrressurser av høy kvalitet er voksende. (Foto: Marit Hommedal, NTB Scanpix).

– Både til husdyr og fisk bør vi så langt som mulig bruke råvarer som ikke konkurrerer direkte med menneskemat, sier Øverland.

– MULIGHET TIL NOE STORT – Det vil være fantastisk om denne ­forskningen får fram en norsk ­produksjon av fôrråvarer som ved siden av å dekke våre egne behov, også kan bli en eksportvare vi kan tjene penger på i det globale råvaremarkedet. NMBU og landbruket har fått en mulighet til noe virkelig stort.

SAMMEN OM FORSKNINGEN: – Norsk hav­ bruksnæring har et globalt lederskap, men har også ­utspring i tradisjonell husdyrernæring. Norsk hus­ dyrnæring er blant de beste innenfor dyrehelse, avl og velferd, og har produksjonsresultater mange misunner oss, sier Knut Røflo. (Foto: Håvard Simonsen)

Det sier adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF), som vil stå sentralt i Felleskjøpets deltakelse i Foods of Norway. – Dette er noe av det beste som har skjedd i landbruks-Norge på mange år, sier han. Som partnere skal FKF og Norske Felleskjøp bidra med ca. fem prosent av totalbudsjettet. Bidraget vil være i form av penger, tilgang på forsøksfasiliteter og annet. – Vi er sikre på at midlene vil bli godt forvaltet, og tror senteret kan få fram meget spennende resultater. Dette blir

nydyrking. Dette er framtida! I Felles­ kjøpet ser vi fram til å være med på dette, sier Røflo. Blågrønt samarbeid Han ser stor nytte i at sentret omfatter både blå og grønn sektor, og tror både havbruksnæringen og landbruket har mye å lære av hverandre og kan få til spennende ting sammen. – Norsk havbruksnæring har et globalt lederskap, men har også utspring i tradisjonell husdyrernæring. Norsk husdyrnæring er blant de beste innen­ for dyrehelse, avl og velferd, og har produksjonsresultater mange misunner oss. Begge sektorer kan utvikle seg godt framover hvis storsamfunnet opplever at vi forener teknologi og økonomi på naturens og biologiens premisser. Dette vil bli enda viktigere i tiden som kommer fordi det forener godt omdømme og konkurransekraft. Senteret kan bidra til å styrke samarbeidet mellom de to viktige sektorene, mener Røflo.

SAMVIRKE

#01 2015

23


FORSKNING

– NARASIN ER HELT TRYGT UT FRA DET VI VET I DAG Den norske fôrbransjen har for lengst satt i gang med å finne alternativer til ­fôrtilsetningsstoffet narasin. Det har kommet i søkelyset etter ­høstens debatt om antibiotikaresistens i kylling. – Ut fra det vi vet i dag, er det ingenting som tilsier at narasin fører til antibiotikaresistens, sier markedssjef Karin Røhne i Felleskjøpet Agri. Tekst: Mona Vaagan Foto: Petter Nyeng

N

ortura krevde nylig en utfasing av narasin i­ nnen to år. Begrunnelsen er usikkerhet om hvorvidt det ­antibakterielle stoffet narasin som tilsettes kyllingfôr, fører til antibiotikaresistens. Men ifølge Karin Røhne, som også er styreleder i Felles­ kjøpet Fôrutvikling, er det ikke noe en har kjennskap til i dag som tilsier at det utvikles resistens mot ESBL og ­kinolon som følge av narasin i fôret. Hun ­understreker at det er ikke noe poeng i seg selv for fôrbransjen å fortsette å bruke narasin. Fra fôrbransjens ståsted hadde det tvert i mot bare vært en fordel å ta dette ut, sier hun. – Narasin er noe vi bruker fordi det per i dag er den eneste effektive måten i moderne kyllingproduksjon å unngå koksidiose og nekrotiserende enteritt (se faktaboks). Hvis vi kutter ut narasin uten å ha et godt alternativ, kan vi havne i en situasjon der en får sykdomsutbrudd i besetningene. Da må en behandle med antibiotika, og da er det en ­vesentlig risiko med hensyn til å utvikle et ­ytterligere resistensproblem, sier Røhne. Hun legger til at hos økologiske kylling­ produsenter som ikke bruker narasin, er antibiotikabruken mer utbredt enn i konvensjonell kyllingproduksjon. – Åtte av ni kyllingprodusenter som i fjor brukte antibiotika, var kylling­

24

SAMVIRKE

#01 2015

produsenter som ikke brukte narasin i kraftfôr, sier Røhne. To typer bakterier Debatten rundt a­ ntibiotikaresistente bakterier i kylling startet etter at Mattilsynet offentliggjorde funn som viser at 32 prosent av norsk kyllingfilet inneholder den antibiotikaresistente bakterien ESBL. Nylig ble det også påvist at nærmere 70 prosent av kyllingfiletene har en bakterie som er resistent mot antibiotikatypen kinoloner. Dette er et såkalt reserveantibiotikum forbeholdt mennesker, som brukes i tilfeller hvor pasienter har utviklet resistens mot ­andre typer antibiotika. Funnene på kylling er gjort av Veterinærinstituttet, som i samarbeid med Mattilsynet har overvåket forekomsten av antibiotika­ resistente bakterier i mat siden år 2000. Enkelte debattanter har ut fra disse funnene hevdet at kylling er et risiko­ produkt. Det er Karin Røhne ikke enig i. Hun synes norske fjørfeprodusenter ufortjent har havnet i et dårlig lys. – Selv om det er utfordringer i Norge, er vi langt framme på mattrygghet i forhold til land det er naturlig å sammenlikne oss med. Problemet med bakterier og andre mikroorganismer i Norge er beskjedent. Men selv om vi kan si at vi er gode, har vi alltid noe å strekke oss etter, sier Røhne, som oppfordrer til god kjøkkenhygiene når en behandler kylling.

– I Norge har vi glemt hvordan vi skal ha en god kjøkkenhygiene. Rått kjøtt er ikke sterilt, det vil inneholde ­bakterier. Vi er vant med at alt går bra, og det gjør det som oftest. De fleste av oss har normal hygiene og vasker hendene etter toalett­ besøk, eller annet som fører til ­bakterier på hendene. Den samme ­hygienen må gjelde når vi håndterer kjøtt. Vask ­hendene, bruk forskjellig redskap og fjøler til rått og varmebehandlet kjøtt, slår Karin Røhne fast. Kan sammenliknes med alkohol Hun forteller at Felleskjøpet i lengre tid har jobbet med å kartlegge hvor­ vidt ­narasin kan ha sammenheng med ­utviklingen av resistente bakterier, spesielt ESBL og kinolonresistente ­bakterier. Det er ingen holdepunkter i det materialet som er undersøkt som viser en slik sammenheng, hevder Røhne, som understreker at narasin er klassifisert som koksidiostatika, ikke antibiotika. – Det vil si at det dreper bakterier på andre måter enn antibiotika. Du kan sammenlikne det med alkohol. Alkohol dreper effektivt bakterier, men er ikke et antibiotikum. – Hva gjør Felleskjøpet helt konkret for å finne alternativer til narasin? – For to år siden satte vi i gang et ­forskningsprosjekt med tanke på å finne mer «naturlige» stoffer som


ENESTE LØSNING: Narasin brukes i kraftfôret fordi det per i dag er den eneste effektive måten i moderne kyllingproduksjon å unngå koksidiose og nekrotiserende enteritt.

også har færrest mulig ulemper for ­fôrprodusentene. Da greide vi ikke å finne et godt alternativ. Vi så at det ble mer sjukdom, høyere kostnader og et dårligere produksjonsresultat. I vår startet vi opp et stort prosjekt i ­samarbeid med Nortura, Norsk Kylling, Animalia, Veterinærinstituttet og andre fôrprodusenter som skal gå over en fireårsperiode for å se om vi kan finne alternativer. Dette prosjektet er nylig innvilget støtte over forskningsrådet. Vi får stadig mer kunnskap og bedre teknologi, så det kan være at vi nå kan få bedre resultater, sier Røhne, og legger til at det sistnevnte prosjektet har en ­kostnadsramme på 18 millioner kroner og er støttet av Norges Forskningsråd. Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling, mener i likhet med Karin Røhne at det blir en utfordring å erstatte narasin. – Samtidig er det en utfordring vi må ta fatt på. Helt åpenbare alternativer finnes egentlig ikke. Vi vet at vaksiner er en mulighet. Men ved vaksiner vil vi dessverre se en noe redusert tilvekst. Det vil altså være andre typer utfordringer knyttet til vaksiner, sier Røflo. Hver stein vil bli snudd Men han betoner at hver stein vil bli snudd for å forsøke å finne et godt ­alternativ til narasin, som har vært i bruk i Norge siden 1995.

– Om utfasingen av narasin er rett eller galt – er ønsket fra Nortura der og det forholder vi oss til. Vi jobber sammen med Nortura, Animalia og andre aktører for å finne fram til best mulige ­løsninger som gjør at norsk kylling, som er verdens beste, kan bli enda bedre. Røflo mener, som Karin Røhne, at det er tvilsomt om det er en sammenheng ­mellom narasin og antibiotikaresistens. – Tore Midtvedt, professor ved Karolinska Institutet i Stockholm, uttalte likevel nylig i Nationen at det «sannsynligvis» er en sammenheng mellom bruk av n ­ arasin i kyllingfôret og kinolonresistente bakterier. Han mener denne smitten trolig kommer fra norske fjøs. Kan vi virkelig være helt sikre på at det ikke er narasin som er synderen? – Midtvedt er en av dem som mener det er en sammenheng. Men få andre mener dette. I tillegg har man også en del annen kunnskap som fører argumenter for at den sammenhengen er begrenset eller liten. Men man må være åpen for ulike synspunkter. Det er ikke alltid man har et fasitsvar. Slike bakteriekulturer er ganske komplekse. Det vi sier er at under den forutsetningen at det ikke er en sammen­ heng mellom narasin og utviklingen av kinolonresistente bakterier, vil det være skummelt å ta ut narasin. Det vil føre til økt bruk av antibiotika, som vi vet er resistensdrivende, avslutter Knut Røflo.

Fakta • Narasin er et såkalt koksidiostatika, et medikament som tilsettes fôret til slaktekylling og kalkun for å forebygge sykdommene koksidiose og nekrotiserende enteritt. • Koksidiose er en tarmsykdom hos flere dyrearter som forårsakes av parasitter. Nekrotiserende enteritt er en tarmsykdom hos fjørfe som forårsakes av spesielle bakterier i tarmen. • Produktnavnet narasin brukes om medikamentet som brukes til kylling, monensin brukes til kalkun. I praksis er det samme preparat. • Narasin og monensin har anti­ bakterielle egenskaper, men er ifølge EUs regelverk ikke klassifisert som antibiotika. Antibiotika i dyrefôr har vært forbudt i Norge siden 1995.

SAMVIRKE

#01 2015

25


FKA–VINNERE I HAVREMESTERSKAPET Laget fra Felleskjøpet Sarpsborg, med lagleder Christine Borge, vant konkur­ ransen på Øsaker i Østfold for andre år på rad. Oppskriften var den samme som i fjor: 23 kg Belinda ThermoSeed og 41 kg NPK 27-3-5 per dekar. Steinkjer kornsilo vant i Trøndelag med sorten Haga, mye på grunn av lave kostnader. De droppet delgjødsling og sparte 50 kroner på det. Havre-NM arrangeres av Norsk Havre­ forening på fire steder med 27 lag og 130 deltakere. Målsettingen er å stimulere til

produksjon av havre av god kvalitet til mat og fôr. Konkurransen gjennomføres som dyrkingsforsøk i regi av rådgivingsenheter i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Laget som oppnår best dekningsbidrag vinner. Det kåres en vinner per k ­ onkurransested og en norgesmester. Havre-NM er en konkurranse der ­lagene gjør sitt beste for å optimalisere ­innsatsfaktorene utfra vekstforholdene, men det er ikke noe forsøksfelt med ­gjentak osv.

VANT: Laget fra Felleskjøpet Sarpsborg, med lagleder Christine Borge, vant konkurransen på Øsaker i Østfold for andre år på rad. (Foto: Karstein Brøndbo) VANT: Havredyrkerlaget fra Steinkjer Kornsilo ble trønderske mestre i havredyrking. Her er de flankert av rådgiver Jon Olav Forbord i Norsk Landbruksrådgivning (t.v.) og sekretær i Norsk Havreforening, Karstein Brøndbo til høyre. Havredyrkerne er (f.v.) Kjetil Hynne, Svein Olav Dahl, lagleder Sveinung Flægstad, Kjetil ­Pettersen og Arnt-Magne Hage.

Trioplus er siste generasjon strekkfilm. Med vår unike teknikkplattform, PreTech kan vi skape en tynnere film men med samme prestasjoner som standardfilm 25 my. Teknikken gir brukeren mulighet til å effektivisere arbeidet og spare verdifull tid.

• Spare tid Trioplus har 2000 meter pr rull noe som gir tilnærmet 33 % mer sammenlignet med en standardfilm. Dette gir bedre rekkevidde på oppdrag og mulighet for å kjøre flere baller uten stopp for rullbytte. Arbeidsmiljøet for sjåføren forbedres og lønnsomheten øker med lavere filmkostnad, håndtering og transportkostnad, færre inn og uthopp av traktoren, samt mindre stillstands.

• Trioplus 2600m – Verdens lengste? Om du er fornøy med Trioplus 2000 så prøv gjerne Trioplus 2600 for å ta effektiviteten til neste nivå. I dette produktet har vi kombinert økt lengde, ny forpakning uten kartong og produksjonsteknikken PreTech for å oppnå høyest mulig effektivitet for sluttkunden. For pakkemaskiner som har plass til 10 ruller øker kapasiteten med 73 %, eller ca. 125 baller ved 8 lag.

Prøve produktguiden på www.triowrap.com/se for å se om Trioplus passer i din maskin.

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet.

26

SAMVIRKE

#01 2015


VELKOMMEN TIL TRIOPLAST PRODUKTGUIDE Klikk inn på www.triowrap.com/se og finn rett strekkfilm til din maskin

For produkt og prisinformasjon, vennligst kontakt din selger i Felleskjøpet.

Pluss Vomstabil Nytt tilskuddsfôrprodukt til storfe som inneholder buffer og gjær. Anbefales når det er risiko for lav vom-pH, “sur vom” og redusert fibernedbrytning.

Nyhet!

Aktuelle bruksområder for Pluss Vomstabil er: • I topplaktasjon da andelen av kraftfôr er høg • Ved opptrapping av kraftfôr etter kalving • Ved andre typer fôroverganger • Ved fôring av grovfôr med høgt syreinnhold • Til okser som fôres med høge kraftfôrmengder • Tilsettes i fullfôrmikser eller strøs på grovfôret

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#01 2015

27


ORGANISASJON

– DET SKAL LØNNE SEG Å HANDLE MED FELLESKJØPET – Felleskjøpet skal være den mest lønnsomme driftsmiddelleverandøren for norske bønder. Vi skal intensivere vårt konsept på alle produktområder. Dette sier direktøren i divisjon landbruk, Kristen Bartnes, til Samvirke. Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Håvard Simonsen

M

ed lønnsomhetskonseptet «60 i 16» skal Felleskjøpet øke sitt fokus på å bli den leverandøren som tilbyr de beste produktene til både heltids- og deltidsbønder. Intensjonen med konseptet er å komme frem til nye og bedre løsninger for hvordan Felleskjøpet skal møte kommende utfordringer linket mot behovene til framtidas bønder. – Det blir viktig å finne frem til endringer som kan gi bedre opplevelser for våre kunder, både i form av inntjening for bonden og gi Felleskjøpet økt mersalg. Bonden har ett Felleskjøp og det er viktig at vi lanserer nye tjenester og produkter som hjelper bonden i sin næring, påpeker Bartnes. God kundeopplevelse Felleskjøpet er den eneste aktøren som tilbyr et totalkonsept på varer og tjenester til bonden i dag.

«Vi skal være den aktøren som tilbyr bonden produkter til alle produksjonsformer, være markedsledende og sette prisene i markedet.» Kristen Bartnes 28

SAMVIRKE

#01 2015

– Det kreves mye av hele vårt produkt­ sortiment og alle ansatte. Men det er en naturlig konsekvens når vårt formål er å være den leverandøren som gir bonden best økonomi på kort og lang sikt, og gir bonden den totale og gode kundeopplevelsen. Det vil alltid være ulikt fokus til ulik tid. Gjennom «Samkjørt»programmet har vi redusert våre kost­ nader. Det skal våre kunder nyte godt av og det skal bidra til et mersalg hos de som velger å bruke oss, sier Bartnes. «60 i 16» Konseptet går ut på at når bonden inves­


FELLESKJØPET TILBYR BONDEN

Illustrasjonen viser noen produksjonsområder der Felleskjøpet som totalleverandør tilbyr driftsmidler til norsk landbruk.

terer for 100 kroner i driftsmidler, skal 60 av dem brukes i Felleskjøpet. Dette målet skal nås i løpet av 2016. Dagens og morgendagens landbruk opplever store strukturendringer. Mange bønder er deltidsbønder, mens de som driver i stor skala på heltid investerer mange millioner i drifta. Bartnes understreker at med den intensjonen som foreligger politisk per dato skal det være jordbruk i hele landet. – Det betyr at også Felleskjøpet skal ­f­ungere i hele landet. Det gir oss som driftsmiddelleverandør utfordringen med å finne løsninger og gjør Felleskjøpet til en enda mer attraktiv leverandør til norske bønder. Et slikt konsept betyr ikke at alle skal kjøpe mer driftsmidler, men de som velger å handle mer hos oss skal oppleve at det er våre varer og tjenester som gir best lønnsomhet. – Hvilke konkrete løsninger ser du for deg? – Vi ser at det kan være behov for en differensiering i hvordan vi håndterer de enkelte kjøpsgruppene. Det er gjerne

stor forskjell på hvor mye som for eksempel investeres fra en gård til en annen. Noen investerer både i drifts­ bygninger, innredninger, teknologi, maskiner og redskap. Andre driver en enklere produksjon og har kanskje ikke det samme investeringsbehovet. Uansett, vårt fagapparat skal være de beste på rådgivning slik at bonden opplever en merverdi ved å bruke oss. Vi mener vi er gode på dette også i dag, men vi ønsker å utvide denne rollen i alle sammen­ henger, understreker Bartnes.

bistå dem i de valgene de skal foreta. Samtidig skal vi sørge for at vår kundetjeneste tar en større og mer aktiv rolle i å kommunisere med alle våre kunder. Mer informasjon ut til rett tid er et virkemiddel her, hevder Bartnes.

Unge bønder Felleskjøpet har i dag mange fagfolk som har en utvidet rolle som mentorer over­ for denne gruppen.

– Det viser imidlertid at vi fortsatt har potensial som markedsaktør, og det skal vi arbeide videre med. Vårt ønske er å være den aktøren som tilbyr bonden produkter til alle produksjonsformer, vi skal være markedsledende og vi setter prisene i markedet. Våre varer og tjenester skal ha best mulig kvalitet og lavest mulig pris og vi skal i enda større grad se den enkelte kunde som en totalkunde. Ingen enkel oppgave, men et klart mål for oss frem mot 2016, sier Kristen Bartnes.

– Vi må huske at de unge som går inn i næringen i dag har en helt annen virke­ lighetsoppfatning av norsk landbruk og rammevilkår, tanker om egen drift og krav til oss som leverandør enn de som er på vei ut av næringen. Det gjør at vi skal ta del i deres tanker og holdninger til produksjon av matvarer. Vi skal gjøre oss til den beste rådgiveren som kan

Fortsatt potensial Fra 2011 og fram til nå har markedsandelen økt betydelig på flere områder, noe også omsetningstallene viser. Men Bartnes mener at det er ingen grunn til å hvile på laurbærene.

SAMVIRKE

#01 2015

29


PÅ GÅRDEN

FAR OG SØNN KJØPTE HVER SIN JOHN DEERE OPPLAND: Rolf Erik Myrstuen og sønnen Erik investerte nylig i hver sin John Deere 6R med DirectDrive-girkasse. Traktoren er ideell for hans virksomhet, mener Myrstuen, som driver eget entreprenørfirma i Vardal ved Gjøvik. Tekst og foto: Mona Vaagan

G

røfting av jorder og utmark, reparasjon av skogsbilveier og snøbrøyting er noen av oppdragene Rolf Erik Myrstuen tar på seg. Oppdragsgivere er bønder i nærområdet, stat og kom­ mune. Sønnen Erik Myrstuen jobber til daglig med skogrydding, men tar også på seg oppdrag sammen med faren. Begge er fornøyde med sin nye John Deere av nesten identisk modell, henholdsvis JD 6210R og 6150R. Rolf Erik Myrstuen har tidligere hatt traktor fra en annen produsent. Men et besøk på Felleskjøpets avdeling på Lena fikk ham til å tenke nytt, da den forrige traktoren skulle skiftes ut. – Jeg må skylde litt på sønnen. Erik er veldig glad i John Deere, han har kjørt «grønn traktor» i mange år. Han pushet meg i gang. Da den nye R-serien kom, tok jeg en tur til Lena og så på denne her, og ble imponert, sier Rolf Erik Myrstuen. Bruker mest traktor Han bestemte seg der og da for at denne traktoren ville han satse på. Myrstuen har også en lastebil, som han mener er det kjøretøyet som fungerer best på glatt føre. Men ellers er traktoren det de begge nå bruker desidert mest i arbeidet, forteller Rolf Erik Myrstuen. Og da er det viktig at traktoren er god å kjøre og manøvrere. Han verdsetter derfor DirectDrive-transmisjonen, som enkelt sagt innebærer dobbel kløtsj, noe som gir effektive og myke girskift. – Vi bruker traktor til det aller meste, også transport. Da passer denne funk-

30

SAMVIRKE

#01 2015

sjonen best. I motbakker går traktoren som en drøm, sier Myrstuen. Likeledes er Myrstuen positivt overrasket over det beskjedne drivstofforbruket. – Nylig hadde vi et akkordoppdrag med gruskjøring på skogsbilvei. Sønnen min brukte traktor, og jeg lastebilen. Vi hadde fylt diesel på begge før vi startet. Etterpå sammenliknet vi, og det viste seg at vi kom helt likt ut, på krona! Komforten i traktorhytta er også noe han setter pris på. – Jeg kjører 900 timer i året. Da synes jeg det er veldig bra å ha litt plass rundt meg. Det er også veldig stille i hytta. Både kjøling og varme er jeg også meget fornøyd med. Varmeapparatet sitter nede ved golvet. Og det er ved beina en først og fremst trenger varmen, ikke oppe under taket, sier Rolf Erik Myrstuen. God utsikt, innbefattet effektiv anti­ doggfunksjon i frontruta, er et annet moment han framhever. – Det å ha oversikt er viktig, ikke minst når du kjører med plog, understreker Myrstuen. Og det er ikke få timer han tilbringer bak plogen. Han regnet ut at han sist vinter brøytet 200 mil for Mesta alene – på én måned. Det tilsvarer strek­ ningen Oslo–Kirkenes, poengterer han. Brukervennlig og økonomisk Brukervennlighet og økonomisk drivstofforbruk er noen av nøkkelordene, når Gjermund Tømte, produktsjef

traktor i Felleskjøpet, skal forklare hvor­ for disse traktormodellene med blant annet DirectDrive er gode valg for far og sønn Myrstuen. – DirectDrive er en transmisjon som er utviklet spesielt med tanke på effektivitet i form av mindre effekttap gjennom drivverket, samtidig som det stilles krav til brukervennlighet i form av betjening. Mindre effekttap gir bedre ytelse ute på hjulene og dermed lavere forbruk, sier Tømte. Han understreker at DirectDrive ikke har alle egenskapene til en trinnløs transmisjon. Den har blant annet ikke krypegir-funksjon og den kan ikke kjøre i alle hastigheter på alle motorturtall slik en trinnløs kan. Men det er også de aller færreste som virkelig behøver akkurat dette, mener han. – De fleste velger trinnløs fordi det ikke har vært noe reelt alternativ når de ønsker den komforten det gir. DirectDrive har nesten samme komfort som trinnløs, litt færre funksjoner, men til gjengjeld mindre effekttap. Den har også litt lavere utveksling og kan holde 40 eller 50 kilo­ meter i timen på noe lavere motorturtall, som gir lavere forbruk i transport, sier Tømte. Ifølge produsenten John Deere innebærer DirectDrive intet mindre enn en revolusjon. Grunnen til det, er ifølge Tømte, at denne teknologien aldri før har vært brukt i traktor, bare i personbiler. – DirectDrive er en såkalt dobbel


KJØRER MYE: Erik Myrstuen (i midten) kjørte tidligere mye John Deere på nabogardene, og penset faren Rolf Erik Myrstuen (til venstre) inn på tanken om å bytte til dette merket. Egil Odenrud, salgskonsulent i Felleskjøpet, til høyre.

«Jeg kjører 900 timer i året. Da synes jeg det er veldig bra å ha litt plass rundt meg.»

kløtsj-transmisjon. I korte trekk betyr det at det er to hovedaksler gjennom transmisjonen. En med like gir og en med ulike gir. Dette gjør at mens man benytter ett gir på den ene akselen girer den andre og er klar til bruk når man trenger det. Og selve giringen skjer ved at en kløtsj bytter fra den ene akselen til den andre. Dette foregår veldig fort og uten momentavbrudd, forklarer Gjermund Tømte. Forutsigbarhet for kunden er et viktig stikkord for Egil Odenrud, salgskonsulent maskin i Felleskjøpet, som har ansvar for Vestre Toten, Søndre Land og Gjøvik. Ikke minst gjelder dette for Erik Myrstuen, som er 21 år gammel og helt i starten av yrkeslivet, betoner Odenrud. – Denne traktoren har fem års garanti med serviceavtale. For unge i etableringsfasen er det greit å vite på krona hva kostnadene blir i fem år framover, både finansiering og serviceutgifter, sier han. Økt pågang Rolf Erik Myrstuen har drevet entre­ prenørvirksomheten siden 1982. Han har merket økt etterspørsel de siste årene. Blant annet har pågangen etter grøfting

økt, noe han ser i sammenheng med at det fra 2013 er blitt gitt offentlig tilskudd til drenering av jordbruksjord. Det blir ofte lange dager, innrømmer han. Brøyteoppdragene kan komme på kort varsel, vær og snømengde er som kjent ikke så lett å forutsi. I en slik jobb må du være serviceinnstilt og tilgjengelig, mener Myrstuen. Du må også være villig til å satse litt for å være med i konkurransen om oppdragene. Da er det også viktig at maskinparken til en hver tid er i orden. Tidligere sto han sjøl for reparasjoner. Nå har han for første gang gått inn i en serviceavtale med Felleskjøpet. – Jeg synes det både er trygt og lettvint. Det er bedre at vi konsentrerer oss om å gjøre den jobben vi skal. Det er ikke så lett å holde seg oppdatert på dagens utstyr og teknologi, og Felleskjøpet har spesialister som kjenner traktorene, sier Myrstuen, som synes han har fått god service så langt. – Hvis du får trøbbel en fredag, så får du hjelp i løpet av helga. Det er jeg imponert over, sier Rolf Erik Myrstuen, og avslutter med også å gi honnør til Egil Odenrud for dyktig oppfølging på salgssida.

SAMVIRKE

#01 2015

31


FAGKONFERANSE

HARDKOKT FAG PÅ FJØR 2014 21. og 22. november ble konferansen Fjør 2014 avholdt i Stjørdal. Godt over 300 deltakere, alle med fjør på hjernen og vant til en hardkokt hverdag, deltok. Konferansen inneholdt fag, klekking, sandbading og vagling.

Fjør 2014 er den tredje i rekken av denne typen. Konferansen hadde aktuelle temaer for alle typer fjørfeproduksjoner; verpehøns, slaktekylling, kalkun og oppdrett. Et bredt spekter av foredragsholdere fra inn- og utland bød på kompetansepåfyll, både på spøk og alvor. Flere leverandører på både fôr-, kjøtt- og innendørsmekaniseringssiden hadde stands ute i vandrehallen, der man kunne knytte kontakter og skaffe seg informasjon. Det er all grunn til å si: Vel blåst! – for et godt gjennomført arrangement!

32

SAMVIRKE

#01 2015


ØKENDE KYLLINGPRODUKSJON: Større konsum og ønsker om bredere sortiment gjør at finsk kyllingproduksjon øker i årene fremover. Det betyr store investeringer for fremtidens produsenter, sa Hanna Hamina på Fjør 2014.

Hanna Hamina

• Finsk kyllingprodusent og leder av Finnish Broiler Association, andelseier i fôrfirmaet Satarehu • Drevet kyllingproduksjon siden 1999 • 6–7 innsett per år • Produserer 1,3–1,6 millioner kg kjøtt/år • Kontraktproduksjon for HKScan Finland

ØKENDE KYLLINGPRODUKSJON I FINLAND – Økt konsum av finsk kylling krever økt produksjon. Finske forbrukere forlanger også bredere produktsortiment. Det vil føre til store investeringer i årene fremover, sa kyllingprodusent Hanna Hamina i sitt innlegg: «Hva skjer i finsk kyllingproduksjon?» Tekst og foto: Oddrun Karlstad

I

dag har Finland en selvforsynings­ grad på 86 prosent når det gjelder kylling til forbrukermarkedet. Det selges ikke frossent finsk kyllingkjøtt da dette er en måte å skille finsk kylling fra importert vare. Konsument­ prisen ligger på ca 109 kr per kg hvorav produsenten får 11,75 – omregnet i norske kroner. – All kyllingproduksjon er basert på kontrakter mellom bonde og slakteri og produksjon foregår etter alt inn – alt ut-prinsippet. Det gjelder både på foreldredyr, i klekkerier og på slaktekylling. Videre er det stort fokus på levedyktighet, helse og velferd i husene, fortalte Hamina, og påpekte videre at importert kylling, i hovedsak fra Litauen, er en sterk og økende konkurrent på pris. Fokus på dyrehelse Finland har intensivert sitt fokus på dyre-

helse og kvalitetsvarer til forbrukerne. – Vi hadde kun ett tilfelle av salmonella i 2013, mens det ikke ble registrert noen i 2011, 2012 eller i 2014. Dette skyldes i stor grad det kvalitetssystemet som gjelder for produsentene. Både dyre­ helse, forebygging av sykdommer, kontrollert medisinbruk, matsikkerhet og dokumentasjon er viktige faktorer for å sikre helse og kvalitet i produksjonene, fortalte Hamina. Hun påpekte imidlertid at det har vært e.coli-epidemi blant kylling og kalkuner i 2014, noe som har ført til høy dødelighet. Det er gjort funn av campylobacter i 5 prosent av slaktet kylling. Tiltak på slaktekylling Finske myndigheter har satt i gang fire tiltak for å bedre dyrehelsen. – Det er satt krav til minimumsgrense på

besetningsstørrelse på slaktekylling på 10 000 kyllinger. Her er det stort fokus på fôring og drift, miljøfaktorer, vagler og rister, for å nevne noe. Spesielt på fôring kreves en skriftlig plan for hver flokk. Det skal også foretas proteinanalyse på korn – da det skal gis hele korn etter 7 dagers alder. Årsaken til dette er at vi bruker et konsentrat sammen med en stor andel av hele korn. De første dagene i huset skal kyllingene fôres på papir, sa Hamina, og fortsatte: – Vi har altså satt helse og velferd i høysetet for finsk slaktekylling, både når det gjelder sykdommer og kjøttkvalitet. Det pågår en reform av regelverket for dyrevelferden, der naturlig adferd og dyrenes egenverdi skal inngå. Til slutt er det under utarbeidelse fakta om helse og velferd i hele verdikjeden, fra produsent til slakteri, foredling og til maten selges til forbrukerne, sa Hanna Hamina.

SAMVIRKE

#01 2015

33


FAG HUSDYR

HVORDAN LYKKES MED FULLFÔR TIL MJØLKEKU? Nøkkelen til suksess med fullfôr er å få til en rett sammensatt grunnblanding med minst mulig sortering ved fôrbrettet. Felleskjøpet lanserer nå FORMEL Fullfôr, en spennende nyhet for deg som enten har, eller vurderer bruk av fullfôr til mjølkeku. Tekst og foto: Kim Viggo Weiby, fagsjef drøv, Felleskjøpet

A

nslagsvis 10 % av mjølke­ kyrne i Norge fôres med fullfôr (PMR), eller rettere sagt en grunn­blanding der deler av kraftfôret blandes sammen med grovfôr og eventuelt andre råvarer. Bruk av fullfôr vil gi en jamnere grovfôrkvalitet gjennom sesongen ved at ulike kvaliteter blandes. I tillegg vil en høgere pH i vomma føre til økt fiber­ fordøyelse og legge grunnlaget for økt fôropptak og mjølkeavdrått. Ulike kraftfôrsorter til bruk i fullfôr Det er fornuftig å velge en kraftfôrsort med høg andel lettfordøyelig stivelse i grunnblandingen. Dette gir god mikrobeproduksjon som er viktig for alle kyr uansett hvor i laktasjonen de er. FORMEL Fullfôr har et høgt innhold av vomnedbrytbar stivelse i tillegg til et AAT-innhold på omtrent 130 g/FEm.

SORTERING AV FULLFÔRMIKS: Man kan bruke en kasse med sold for å vurdere partikkelstørrelsen på fôret, hvor godt fullfôret er blandet og kuttet, og hvorvidt kyrne klarer å sortere fôret. Det skal ikke være mer enn 8 % i den øverste kassen, mellom 30–50 % i hhv kasse 2 og 3, og ikke mer enn 20 % i den nederste kassen (Kilde: Penn State Particle Separator guidelines).

34

SAMVIRKE

#01 2015

Like viktig som selve AAT-nivået, er ­balansen mellom aminosyrene som også er svært god i denne kraftfôrtypen. ­Andre gunstige kraftfôr til bruk i fullfôr kan være FORMEL Energi Basis, FORMEL Favør eller FK Byggpellets. FK ­Byggpellets finnes i knust variant, og FORMEL Full­ fôr finnes i knust eller kortklipt variant, noe som er gunstig for god ­innblanding i miksen. Dersom man bruker for ­eksempel bare byggpellets eller brød/ kaker sammen med grovfôr i fullfôret, kan man supplere med eksempelvis Protein 32 eller Protein 42 for å øke både råprotein- og AAT-nivået i ­miksen. Felleskjøpet har egne verktøy for å beregne rasjoner til fullfôr. Din lokale fagkonsulent kan hjelpe til med dette.


«Bruk av fullfôr vil gi en jamnere grovfôrkvalitet gjennom sesongen ved at ulike kvaliteter blandes.» Ny brosjyre Vi har utarbeidet en helt ny brosjyre som omhandler fullfôr. Her tar vi for oss de viktigste suksesskriteriene for å lykkes med fullfôr til både mjølkeku, ­ungdyr, sau og geit. Brosjyren omhandler også ulike råvarer som er tilgjengelig for fullfôrkunder, samt k ­ raftfôrblandinger som er aktuelle til bruk i fullfôr. ­Brosjyren får du ved å kontakte din lokale ­fagkonsulent. Ta ut hele gevinsten Mange har de siste årene investert i en ny fullfôrblander for å kunne blande sammen ulike slåttekvaliteter eller utjamne variasjonen i grovfôrkvalitet fra skifte til skifte. Når man først har gjort investeringen kan det være fornuftig å ta skrittet fullt ut og blande inn deler av kraftfôrrasjonen i mixen. Hvorfor det? Når man blander inn deler av kraftfôrrasjonen sammen med grovfôret gir dette lavere syreproduksjon i vomma sammenlignet med å gi kraft­ fôret separat. Høgere pH i vom er grunn­ laget for god fiberfordøyelse og dermed økt avdrått. En grunnrasjon kan dekke alt fra 18-30 kg mjølk, men de fleste ­velger en løsning der ­grunnrasjonen dekker 23-25 kg mjølk. Resten av kraft­ fôret gis i automater og/eller robot. Sortering Sortering på fôrbrettet er en av ­fallgruvene ved bruk av fullfôr. Dette kan føre til varierende fôropptak, holdvariasjoner i besetningen, dårlig vommiljø og lav ytelse eller fettprosent. Lavtrangerte kyr vil komme spesielt dårlig ut ved sortering av fullfôret der det er begrenset med eteplasser. Årets varme sommer førte til en god fortørk og høg tørrstoffprosent i graset. Selv om fortørka surfôr normalt er positivt for fôropptaket, kan det føre til økt sortering da det er vanskelig å blande inn andre råvarer skikkelig. En løsning på dette er å tilsette vann i fullfôrblanderen inntil man har mellom 30-40 % tørrstoff. En annen løsning er å bruke knuste/kortklipte råvarer, for eksempel FORMEL Fullfôr eller knust byggpellets som vil blande seg lettere inn i miksen. En måte å vurdere om kyrne sorterer i grunnblandingen er å se etter «groper» på fôrbrettet.

Man kan også bruke en «Penn State Partikkelseparator» eller lignende (se bildet) for å vurdere dette. Et tips kan være å sjekke blandingen rett etter fôring, etter 2 timer og på nytt når det er gått 4 timer etter fôring. Innholdet i de ulike soldene bør ikke variere mer enn 5 % på de ulike tidspunktene. Vurder gjødselkonsistens og tyggetid Konsistensen på møkka forteller oss mye om hvordan fôringa fungerer. Møkka skal være glinsende, homogen og ha en kremaktig konsistens. Den skal ikke flyte utover, men ha en tydelig ytterkant. Man kan også skylle møkka gjennom en vanlig kjøkkensil helt til vannet som renner gjennom er klart. Da skal mindre enn halvparten ligge igjen i sila, og dette skal kun være grovfôrpartikler som det er tydelig at kua har tygd på. Man skal ikke finne igjen hele korn. Dersom total­ rasjonen du serverer kua har et passelig innhold av fiber, vil kua normalt tygge 55-60 ganger før hun på nytt svelger fôret. Er antall tygg lavere tyder det på for lite fiber i rasjonen, og dersom det er over 60 tyder det på at kua har potensiale til å utnytte en høgere kraftfôrandel. Mineraler til fullfôrblandinger Felleskjøpet har mineral,- og vitamin­ blandinger som passer til ulike full­ fôrmikser. Pluss Fullfôr Total finnes i 1 000 kg sekker og passer når fullfôret består av en del kraftfôr og mindre ­alternative råvarer. Dersom man bruker for ­eksempel myse, bygg, mask og/eller potet i blandingen passer det godt med Pluss Fullfôr konsentrat (750 kg sekk). Ellers finnes det varianter tilpasset situasjoner der man bruker for eksempel mye brød og/eller myse (Pluss Fullfôr Na-redusert), der grovfôret inneholder mye kalium og/eller dyra skal på beite (Pluss Fullfôr Mg-rik) eller der man bruker potet, mask, lefser o.l (Pluss Fullfôr ca-redusert). Ta kontakt med din lokale fagkonsulent i Felleskjøpet for hjelp til valg av rett mineralblanding til fullfôr.

FAKTA Pluss Vomstabil er et nytt tilskuddsfôrprodukt til storfe. Produktet inneholder buffer og gjær og anbefales når det er risiko for lav vom-pH, «sur vom» og r­edusert fibernedbrytning. Aktuelle bruks­områder for Pluss Vomstabil er: • Tilsettes i fullfôrmikser eller strøs på grovfôret • Topplaktasjon da andelen av kraftfôr er høg • Ved opptrapping av kraftfôr etter kalving • Ved andre typer fôroverganger • Ved fôring av grovfôr med høgt ­syreinnhold • Til okser som fôres med høge ­kraftfôrmengder

SAMVIRKE

#01 2015

35


FAG HUSDYR

PURKEFÔRING: Felleskjøpets utvidede FORMAT-sortiment til purker gir flere valgmuligheter for en optimal fôring av ungpurker.

UNG OG LOVENDE

– TA VARE PÅ UNGPURKA! På livsløpets startstrek møter dagens LZ-ungpurke formidable utfordringer: Flere levendefødte grisunger, jevnere smågris i kullet og en stigning i antall avvente. Samtidig skal hun ha god fôreffektivitet, og robusthet gjennom flere kull. Tekst: Jørgen Formo, fagkonsulent svin og Margareth Fosseng, fagsjef svin, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

36

SAMVIRKE

#01 2015

S

tilt overfor slike krav må det mer til enn bare god genetikk. Ei holdbar purke er fullstendig avhengig av riktig fôring i oppdrettet. Slik kan vi unngå vanlige utrangeringsårsaker som bein- og reproduksjonsproblemer. Belønningen er mer lønnsomme purker, ved at vi får flere kull per purke. Grunnlaget legges i starten For at ungpurkene skal bli de gode holdbare purkene vi ønsker, er det viktig at de er optimalt utviklet ved første grising. En tilvekst på 600–700 g/dag fra fødsel til første inseminering sikrer god reproduksjon. Ideelt er purkene da 230–260 dager gamle og veier 140–150 kg. Tidligere inseminering gir lavere produktivitet, mens senere inseminering kan gi lett smågris under 1 400 gram. Spekklaget bør være mellom


Fôringsanbefaling ungpurker

Alder, uker

Vekt, kg

FEn/dag

Fôrblanding

9

30

1,4

FORMAT Vekst 105

10

35

1,5

FORMAT Vekst 105

11

40

1,6

FORMAT Vekst 105

12

45

1,7

FORMAT Vekst 105

13

50

1,8

FORMAT Vekst 105

14

55

1,9

FORMAT Vekst 105

15

60

2,0

FORMAT Vekst 105

16

65

2,1

FORMAT Vekst 105

17

70

2,2

FORMAT Vekst 105

18

75

2,3

FORMAT Purke

19

80

2,4

FORMAT Purke

20

85

2,5

FORMAT Purke

21

90

2,6

FORMAT Purke Utvalg

22–27

95–121

2,8

FORMAT Purke

28–32

122–144

2,8

FORMAT Drektig Flytting, råne-eksponering

33

145

3,5

FORMAT Drektig Flush

33

150

3,5

FORMAT Drektig Inseminering

En tilvekst på 600–700 g/dag fra fødsel til første inseminering sikrer god reproduksjon.

Ideelt er purkene da 230–260 dager gamle og veier 140–150 kg. 11–14 mm. I nye forsøk har man ikke sett sammenheng mellom spekktykkelse og reproduksjon. Hos moderne purker viser det seg at krav til spekktykkelsen er mindre relevant – mengde kroppsprotein ser ut til å ha større betydning for reproduksjonen. Ungpurker er ikke slaktegris Det er viktig at man ikke fôrer ungpurka som om det skulle være en slaktegris. Det kan gi en uheldig skjelettutvikling på grunn av for høy tilvekst. Sammen med appetittfôring har slik tilvekst vist seg å gi utsatt første brunst, og for store ungpurker ved første inseminering. Motsatt vil svært lav tilvekst gi dårligere produksjonsresultater på grunn av utsatt pubertet. Gjennomsnittlig tilvekst under 550 g/dag fra fødsel til inseminering, og under 600 g/dag i oppdrettet gir høyere risiko for reproduksjonsproblemer. Ungpurker har ikke bare et annet krav enn slaktegris til energi i fôret, men også til aminosyrer, vitaminer og mineraler. Kravene skal sikre en optimal sammensetning i skjelettet. Dermed står de godt rustet til en høy framtidig produksjon.

Fôring i oppdrettet En velbalansert fôrplan bringer oss fram til første inseminering uten å falle ned verken på under- eller overfôring. Tilveksten sikres med FORMAT Vekst 105 fra 30 til 75 kg levendevekt. Herfra gir et moderat energi- og lysininnhold grunnlaget for god holdbarhet. Med FORMAT Purke gjennom utvalg og fram til flytting og råneeksponering er vi godt i gang. En tilvekst på 300 til 500 g/dag i drektighets­ perioden gir et godt utgangspunkt for å få purka opp i 180–190 kg etter første grising. Her kom­ mer FORMAT Drektig til sin rett, med fokus på fiber, mineraler og dempet lysininnhold. Studier har vist at store førstekullspurker (193 kg) med lite holdtap har bedre produksjonsresultater i laktasjonen og større follikler ved avvenning, enn mindre førstekullspurker (165 kg). Fôringsanbefalingene til ungpurker er sammen­ fattet i tabellen. Det utvidede FORMATsortimentet til purker gir flere valgmuligheter for en optimal fôring av ungpurker. Din lokale fagkonsulent er behjelpelig med løsninger tilpasset dine forhold og fôringsregime.

SAMVIRKE

#01 2015

37


PLANTEKULTUR

SISTE NYTT OM SORTSFORSØK I KORN Tekst og foto: Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Tabell 1 Resultater for 6-radsbygg verdiprøving 2014. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tiril

100 (516)

100 (601)

100 (465)

100 (525)

Heder

109

109

109

102

Brage

112

112

112

104

Edel

109

109

108

100

Antall felt:

8

3

5

5

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 2 Resultater for 6-radsbygg perioden 2012–14. Relative avlinger (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tiril

100 (482)

100

100 (460)

100 (487)

Heder

105

105

104

101

Brage

110

111

109

106

Edel

103

100

104

101

Antall felt:

20

6

14

5

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 3 Resultater for 2-radsbygg i 2014. Relative tall (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tyra

100 (547)

100 (657)

100 (481)

100 (584)

Iver

103

98

106

102

Helium

115

106

122

102

Marigold

115

106

123

106

Fairytale

114

104

122

109

Antall felt:

8

3

5

5

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll 38

SAMVIRKE

#01 2015

Hvert år – når nettene blir lange og kulda setter inn – kaller Graminor inn til sortsmøte i korn på ærverdige Bjørke Gård på Hamar. Et 20-talls tilhørere fra bransjen fikk før jul høre Graminors kornforedlere gå gjennom resultatene fra 2014, der nye sorter og linjer blir sammenlignet med de som er på markedet. Spørsmålet de fleste stiller seg er om det er noen spennende nyheter. For plante­ foredlerne blir dette en slags «audition» om sortene holder mål og om de kommer ut på markedet. Noen sorter blir sjaltet ut, andre får fortsette ett år til i prøvingene. Noen får navn, blir godkjente og havner i praktisk dyrking. 6-rads bygg (tidlig bygg) Stein Bergersen la fram resultatene for bygg (se tabell 1 og 2). Brage hadde en god sesong i 2014, med høyeste avlinger både på Østlandet og Midt-Norge, på tross av relativt kort veksttid. Brage er også sterk mot Fusarium, har svært lave DON-verdier ved smitteforsøk, og ser ut til å bli en populær sort. Tidligste sort Tiril er seks dager før Edel, og fortsatt aktuell, men som Edel trenger den godt stell med soppsprøyting og vekstregulering. En ny linje, GN 081090, har vist lovende resultater de tre siste åra, med avlingsnivå over Brage. Om denne linja blir


GRAMINOR: Dette er planteforedlerne som sørger for norske sorter til norsk jord og klima. Fra venstre: Trond Buraas (havre), Margit Oami Kim (assist. kornforedler), Jon Arne Dieseth (hvete) og Stein Bergersen (bygg).

Tabell 4 Resultater for 2-radsbygg perioden 2012–14. Relative avlinger (kg/daa). Usprøyta felt.

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Tyra

100 (499)

100 (571)

100 (467)

100 (484)

Iver

101

98

102

102

Helium

107

100

110

108

Marigold

113

106

117

112

Fairytale

111

109

113

111

Antall felt:

20

6

14

15

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 5 Resultater for havre i 2014. Relative tall (kg/daa).

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Hurdal

100 (542)

100 (554)

100 (533)

100 (483)

Ringsaker

107

105

110

114

Haga

108

108

108

115

Odal

108

105

110

121

Belinda

111

111

111

122

Vinger

109

107

111

127

Antall felt:

7

3

4

3

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 6 Resultater for havre 2012–2014. Relative tall (kg/daa).

Sorter

Hele Østlandet

Sør-Østlandet

Nord-Østlandet

Midt-Norge

Hurdal

100 (551)

100 (570)

100 (534)

100 (528)

Ringsaker

101

100

103

106

Haga

106

104

108

113

Odal

101

103

99

108

Belinda

103

105

101

110

Vinger

102

103

101

115

Antall felt:

20

9

11

8

godkjent gjenstår å se. Den vil uansett ikke være tilgjengelig før tidligst i 2016. Med et glimt i øyet sa Bergersen at han har tenkt på å kalle sorten «Helga» – fordi mesteparten av korndyrkinga foregår i helga… 2-rads bygg (seint bygg) Resultatene for toradsbygg i 2014 er gitt i tabell 3 og 4. Det var totalt åtte godkjente forsøk på Østlandet og fem i Midt-Norge i 2014. I 2013 var det bare 5 felt som ble godkjent. Avlingene var også klart bedre i 2014 enn 2013. Tidlige Tyra er måle­ stokksort. For Østlandet sett under ett er Helium, Marigold og Fairytale omtrent jevngode, 14-15 % over Tyra i avling. I Midt-Norge er avstanden fra Tyra opp til Fairytale 9 %, mens Marigold er 6 % bedre enn Tyra. For andre dyrkingsegenskaper er det også litt variasjon. De to seineste sortene, Marigold og Fairytale har litt lavere proteininnhold enn de andre sortene. Havre Såkornkvaliteten for 2014 er god, med god spireevne. Behovet for beising er lavt. Trond Buraas la fram resultatene fra sortsforsøkene i havre. Disse er gitt i tabell 5. Resultatene for perioden 2012–2014 er gitt i tabell 6. Den tidligste sorten, Hurdal som er målestokksort, ligger klart lavest i avling i 2014. På Østlandet var det små forskjeller mellom de øvrige sortene som lå 7-11 % over Hurdal, men med Belinda et lite heste­ hode foran. I Midt-Norge hadde Vinger et godt år i 2014. Dersom vi ser på resul­ tatene i perioden 2012-2014 er det mindre avstand mellom beste og svakeste sort enn i 2014. Det ser ut som Vinger vil kunne ta markedsandeler i 2015. Også i økologisk dyrking ser Vinger ut til å være lovende. Det er ingen spesielt lovende nyheter av havresorter for i 2015. Det er få land som satser på foredling av havre, og tilgangen på utenlandske sorter er liten. Sortsforsøkene er ikke soppsprøytet. En forsøksserie med soppsprøyting og strå­ forkorting på Sør-Vestlandet i perioden 2009-2013 (13 felt) ga 7 % avlingsøkning for soppsprøyting alene, og 9 % økning for soppsprøyting + stråforkorting.

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll SAMVIRKE

#01 2015

39


Tabell 7 Resultater for vårhvete i 2014. Uten soppsprøyting.

Sorter

Rel. Avling (kg/daa)

Strålengde, cm

Hl-vekt kg

Protein %

Bjarne

100 (457)

68

76,8

14,2

Zebra

110

85

79,7

13,7

Demonstrant

115

78

80,7

13,2

Krabat

115

76

79,1

13,7

Mirakel

112

92

79,1

14,0

Rabagast

110

69

79,9

14,2

Antall felt:

8

6

8

8

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 8 Resultater for vårhvete 2012–2014. Uten soppsprøyting.

Sorter

Rel. Avling (kg/daa)

Strålengde, cm

Hl-vekt kg

Protein %

Bjarne

100

73

76,2

13,6

Zebra

116

90

79,7

12,6

Demonstrant

114

81

79,6

12,4

Krabat

112

79

78,0

13,2

Mirakel

114

96

78,8

13,2

Rabagast

107

72

77,8

13,5

Antall felt:

32

21

32

32

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 9 Høsthvete 2014. Middeltall med og uten soppsprøyting.

Sorter

Rel. avling (kg/daa)

Hl-vekt kg

Protein %

Falltall sek

Mjølner

100 (761)

81,8

11,7

366

Magnifik

107

82,2

11,3

366

Olivin

104

82,8

11,7

383

Finans

110

76,9

11,6

383

Kuban

106

81,2

11,7

403

Ellvis

116

80,2

11,3

403

Antall felt:

7

7

7

7

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

Tabell 10 Høsthvete 2011–2014. Middeltall med og uten soppsprøyting.

Sorter

Rel. avling (kg/daa)

Hl-vekt kg

Protein %

Falltall sek

Mjølner

100 (633)

79,4

11,7

250

Olivin

100

80,9

11,8

323

Finans

100

75,8

11,4

323

Kuban

104

80,4

11,8

290

Ellvis

108

78,9

11,3

383

Antall felt:

22

22

22

22

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll 40

SAMVIRKE

#01 2015

Hvete Jon Arne Dieseth la fram forsøksresultatene for hvete, høst og vår. Resultatene for vårhvete er gitt i tabell 7 for 2014 og tabell 8 for perioden 20122014. Som vanlig er ikke sortsforsøkene soppsprøytet – og dette går som vanlig mest utover Bjarne. Sammenlignet med Demonstrant og Krabat hadde Zebra litt lavt avlingsnivå i 2014, den lå 5 % lavere enn disse. Den nye klasse 1-sorten Mirakel greide seg bra i 2014. Men på tross av tørkestresset som var ble den høy (92 cm) og det ble nesten 50 % legde i forsøksfeltene. Her må det vekstregulering til om det skal bli stående åker i et litt vanskeligere år. Rabagast, som kan være en erstatter for Bjarne i klasse 2, har gjort det godt, men det er et lite spørsmålstegn ved falltallet på denne sorten. I 2014 var det også en del angrep av gulrust – en soppsjukdom som slår til med ujevne mellomrom. Med det smittepresset det var i fjor, var det særlig Bjarne som var utsatt for gulrust – de andre sortene var mindre mottakelige. Vårhvetesortimentet er nå i største laget, og bør nok reduseres. Også for sortsforsøkene i høsthvete var 2014 et godt år. Overvintringa var bra, det var ikke noe mjøldoggangrep og avlingsnivået var godt. Alle syv felt overlevde vinteren og ga gode avlinger. Resultatene er gitt i tabell 9 for 2014 og tabell 10 for perioden 2011–2014. Mjølner er nå bare med som målestokk. Ellvis trivdes best dette året og topper på avlingsnivå, noe som også gjenspeiles i praktisk dyrking. Den har tatt meget store markedsandeler. Likedan hadde Finans (klasse 5) et knallår – særlig når en sammenligner med tallene fra 2011–14. Magnifik gjorde en god figur – den har vært ute av forsøkene noen sesonger på grunn av for lav spireevne i såkornet (til forsøkene).


FORMEL Energi Premium

t Forsprange ligger i detaljene!

- det beste valget til høgtytende kyr • For deg som ønsker en ytelse mellom 9000-12000 kg EKM • For høgt fett- og proteininnhold i mjølka • Ivaretar vommiljøet ved store kraftfôrmengder

Vi hjelper deg gjerne med valg av kraftfôr! Kontakt din fagkonsulent, eller kundetjenesten på tlf. 03520.

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#01 2015

41


PLANTEVERN

NYTT MIDDEL FOR LANGTIDSEFFEKT Ronstar® Expert er et nyutviklet ugrasmiddel fra Bayer. Midlet er spesielt utviklet til bruk på arealer uten spiselige vekster der ugraset ønskes holdt vekk hele vekstsesongen. Tekst: Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet Foto: Oddrun Karlstad

P

roduktet består av to aktive stoffer som når de blandes gir en kraftig synergieffekt. Det gir en betydelig høyere effekt enn hvis de enkelte aktivstoffene brukes hver for seg.

Til ikke-dyrkede arealer Et problem som ofte nevnes i forbindelse med ugrasbekjempelse på udyrkede arealer, er hva som skjer i jordprofilet med produktet. Ronstar Experts ned­ brytningsprofil er undersøkt spesielt på de overflater som det er godkjent til. Doseringen er tilpasset slik at det blir en økning av rester fra produktet i jorden ved gjentatt bruk år etter år. Aktivstoffene Ronstar Expert inneholder de to aktive stoffene diflufenikan og jodsulfuron som komplementerer hverandre slik at det oppnås en effekt på en lang rekke ugras­ arter. Diflufenikan virker både som et jord- og bladmiddel. Det dannes en stabil film på overflaten, og når ugraset spirer gjennom filmen vil det ta opp diflufenika­ nen. Virkningen av diflufenikan ses som en bleking til hvitfarging av ugrasplan­ tene. Jodsulfuron er systemisk og tas primært opp gjennom bladene. Etter at middelet er tatt opp i plantene stopper veksten i løpet av 2–4 uker. Etter 10–15 dager ses en gulfarging av plantene.

42

SAMVIRKE

#01 2015

Sprøytetidspunkt og -betingelser Ronstar Expert brukes på nyspirt ett- og tofrøblada ugras om våren i april–mai. Det sprøytes på tørre planter ved en temperatur på over 5 °C. Best effekt oppnås ved temperaturer rundt 10 °C. Antall timer uten nedbør etter behandling er avhengig av hvor stor vekst det er i ugraset på behandlingstidspunktet. Men 4-6 timer tørrvær vil normalt være tilstrekkelig. Når jordoverflaten er svært tørr, vil effekten reduseres. Derfor vil det alltid være en fordel å bruke Ronstar Expert på fuktige overflater. I forbindelse med nattefrost bør det først sprøytes når ugraset er i vekst igjen. Dosering Det brukes 33 gram Ronstar Expert per daa, uansett størrelsen på ugraset. Ved en lavere dosering vil langtidseffekten redu-

seres. Ved bruk av ryggsprøyte brukes 3,3 gram Ronstar Expert per 100 m2. Vannmengde Bruk 20-50 liter per daa. Den høyeste mengden på stort ugras og der det er vanskelig å komme inn under de nederste greinene på juletrær. Ved bruk av rygg­ sprøyte brukes det 2,5–10 liter sprøyte­ væske per 100 m2. Ugraseffekt Ronstar Expert er blitt utprøvd i forsøk der både ugraseffekten og ikke minst kulturfølsomheten er blitt målt. Ronstar Expert har effekt på de mest ­normalt forekommende tofrøblada ugras og på noen enkelte grasugrasarter. Ronstar Expert skal primært anses som et ugrasmiddel med effekt på frøugras.

Ugrasarter

Effekt

Stormjølke, hestehamp, forglemmegei, tistel, vassarve, stemorsblomst

90–100 %

Amarant, åkertistel, luktfri kamille, svineblom

70–90 %

Burot, meldestokk, klengemaure, storkenebb, markrapp, vindelslirekne, hønsegras

40–70%

Hagtorn, åkersnelle, storkenebb, busthirse

Utilstrekkelig effekt (<40%)


NYTT MIDDEL: Ronstar Expert er spesielt utviklet til bruk på arealer uten spiselige grøder. Midlet kan gjerne brukes på gårdsplasser og innkjørsler.

Blanding med MaisTer Hvis ugraset er over kimbladstadiet og grasugras ønskes bekjempet, anbefales det å blande med MaisTer. Da blir evt. grasugras bekjempet og langtidseffekten blir forbedret. Blanding med glyfosat På arealer der det ikke er sprøytet med glyfosat om høsten, anbefales det å blande med glyfosat. Doseringen skal være den samme som om glyfosat skal brukes alene. Hvis målsettingen er ønske om å ta vare på graset, brukes Ronstar Expert alene.

Fakta Ronstar Expert er godkjent til ugras­ bekjempelse på en lang rekke forskjellige områder: • Juletrefelt av Normanns edelgran • Udyrka område • Parkeringsplasser og veier • Innkjørsler og gårdsplasser • Gangstier • Jernbaner • Industrielle områder og andre udyrkede arealer der det ønskes en effekt hele vekstsesongen.

STRATEGI FOR UGRASBEKJEMPELSE MED RONSTAR EXPERT JULETREFELT: • Arealet behandles i september med 1,5–2,0 liter glyfosat • Tidlig om våren når ugraset er spirt, behandles det med en blanding av Ronstar Expert + MaisTer. Bruk normal dosering. • Hvis det ikke er brukt glyfosat om høsten kan Ronstar Expert sprøytes ut så snart ugraset er i vekst, blandet med glyfosat. • Ronstar Expert kan ikke anbefales brukt senere enn 10 dager før juletreknoppbryting. • På udyrkede arealer eller på grus kan Ronstar Expert sprøytes ut i blanding med glyfosat når man antar at det meste av ugraset er spirt.

SAMVIRKE

#01 2015

43


FAG PLANTEKULTUR

Tekst og foto: Gro Tvedt Anderssen

XTRASIL – BIOLOGISK ENSILERINGSMIDDEL Xtrasil Bio Lp er et nytt biologisk ensilerings­middel til en svært konkurransedyktig pris. ­Middelet består av to ulike typer ­melkesyrebakterier som sikrer en rask pH-senkning i surfôret. Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

V

ed bruk av biologiske ­ensileringsmidler tilfører man store mengder av de «gode» melkesyre­ bakteriene for å hjelpe den naturlige ensileringsprosessen. På graset er det naturlig millioner av melkesyre­ bakterier av ulike typer som vil produsere syrer/gjæringsprodukter og som gjør graset surt. Noen av disse bakteriene vil produsere eddiksyre, mens andre vil produsere melkesyre. Ved å tilføre et biologisk ensileringsmiddel økes andelen bakterier som produserer melkesyre, og man får en ren og rask melkesyre­ gjæring. Mange erfarer god smakelighet på surfôret ved bruk av biologiske midler. Dette skyldes mindre ­produksjon av eddiksyre, som er noe skarpere i smaken, og som setter ned fôropptaket.

44

SAMVIRKE

#01 2015

Ulike typer bakterier I graset er det ulike typer sukker. Noen er enkle og raskt tilgjengelige, slik som glukose og fruktose. Andre er mer ­sammensatte og komplekse, som ­fruktan. Når graset konserveres vil melkesyre­ bakteriene bruke av sukkeret i graset til produksjon av melkesyre. Det er derfor avgjørende at det er nok sukker til­ gjengelig i graset for at bakteriene skal ha noe å produsere melkesyre på. En av stammene i Xtrasil Bio er bedre egnet til også å kunne utnytte fruktan, som er en mer kompleks sukkerart, til ­produksjon av melkesyre. I forsøk er det vist at ­under høsteforhold med lave sukker­ nivåer vil man få en bedre effekt med bakterier som kan bruke fruktan direkte.

Mengden tilgjengelig sukker er dermed en av de viktigste faktorene for å få et vellykket resultat med biologiske midler. Det er av mindre betydning hvor mange bakterier man tilfører så lenge nivået er tilstrekkelig. Ved riktig dosering og blandingsforhold vil man ved Xtrasil Bio tilsette 150 000 bakterier pr gram gras. Forsøk har vist at dersom man har nok sukker oppnår man ønsket effekt ved 100 000 bakterier. Men, er det ikke nok sukker tilgjengelig hjelper det ikke å til­ sette flere bakterier da det er mangel på substrat for å vokse som setter begrens­ ningene. Dette er grundig dokumentert gjennom flere forsøk. Begge bakterie­ stammene i Xtrasil Bio er vurdert av EUs fôrsikkerhetsorgan, EFSA, som effektive ensileringsmidler.


BIOLOGISK MIDDEL I GRASET: Best resultat med bakteriemidler får man om graset finsnittes, men skal man bruke biologiske midler i rundballepressa bør blandingen tynnes ut slik at man tilsetter en større væskemengde for bedre kontakt med mer av graset.

Proteinkvalitet En rask pH-senkning vil også sikre at mindre protein spaltes og brukes opp i ensileringsprosessen. Man vil ­derfor normalt finne lavere verdier av ­ammoniakk (NH3 –N) i surfôr ­konservert med biologiske midler. Ammoniakk er i seg selv ikke problemet, men det er en god indikator på hvor rask og ­effektiv ensileringsprosessen har gått med dertil mindre produksjon av andre mer ­negative produkter. Generelle betraktninger ved bruk av bakteriemidler For å oppnå et godt surfôr ved bruk av bakteriemidler må tørrstoff % i graset ligge mellom 30 og 40. Er TS % lavere vil man ofte få en for kraftig gjæring med svært lav pH og dertil stort forbruk av sukker. Dette vil gå ut over fôropptaket og næringen til vommikrobene da de får mindre sukker å produsere på. Ved TS over 40 % er allerede gjæringa så begrenset at man vil ha liten effekt av bakteriemidler. Ved økende TS øker også faren for mugg og varmegang. Bakteriemidler har mindre effekt

enn kjemiske midler på TS-tap under konservering. Resultatene er imidlertid bedre enn om man ikke bruker noen ensileringsmidler. Å redusere TS-tapet, som man alltid har under konservering, er en viktig faktor for å få økt p ­ roduksjon fra grovfôret. Kløver er en krevende vekst å ­konservere da den har stor motstand mot pH­reduksjon, såkalt buffereffekt. I tillegg inneholder kløver lite sukker og ei kløverrik eng vil derfor kunne gi for lite næring til bakteriene slik at de får ønsket effekt. Beste resultat med bakteriemidler får man om graset finsnittes, men skal man bruke biologiske midler i rundballe­ pressa bør blandingen tynnes ut slik at man tilsetter en større væskemengde for bedre kontakt med mer av graset. Syrebaserte midler som Ensil eller saltbaserte midler som Xtrasil Lp/Ultra vil alltid gi et bedre resultat og under krevende forhold blir effekten større. For å sitere landbruksrådgiving i Sverige:

«Om ensileringen brukar lyckas bra kan man överväga att inte använda ­ensileringsmedel till lättensilerade grödor. Men när förhållandena inte är perfekta är rekommendationen att använda ensileringsmedel, då det kan minska TS-förlusterna kraftigt under lagring. Det ska alltid finnas ett salteller syrapreparat som fungerar vid blöta förhållanden hemma» Her må vi huske at i Sverige anser man bløte forhold som alt under 30 % TS. Regelen om å ha midler tilgjengelig slik at man raskt kan reagere om forholdene endrer seg er derfor en god måte å sikre surfôrkvaliteten. Xtrasil Bio – kun hos Felleskjøpet Om man har gode erfaringer med bruk at biologiske ensileringsmidler eller vet man har svært optimale forhold under innhøsting bør man vurdere Xtrasil Bio Lp. Ta derfor kontakt med Felleskjøpets butikker eller fagkonsulenter i god tid før slåtten slik at de kan bestille opp riktig mengde. Les også mer på www.felleskjopet.no

Lagring av korn Har du nok lagringskapasitet for kornet ditt? Om du vil komplettere ditt eksisterende anlegg eller bygge nytt, så hjelper Felleskjøpet og TORNUM deg med en skreddersydd løsning. Felleskjøpet og TORNUM – de virkelige spesialistene på kornhåndtering.

Ta kontakt med din lokale tørkespesialist for mer info – tlf. 03520!

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#01 2015

45


FAG PLANTEKULTUR

GJØDSELPRISER OG ENERGIPRIS Felleskjøpet har framforhandlet priser på terminvare gjødsel for årets første periode. Prisene på terminvare øker en del. Prisfallet på råolje har ingen direkte virkning på gjødselprisene. Tekst: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

I

desember ble FKA og Yara enige om priser på terminvare for første ­periode av 2015. Prisene på klor­ holdige fullgjødseltyper øker med ca. 9 %. Klorfattige gjødseltyper øker noe mer enn andre. Årsaken er at det er underskudd på kaliumsulfat (SOP) på verdensmarkedet. SOP er kalium­ kilden i klorfattig gjødsel. Sammenheng mellom oljepriser og gjødselpriser? Noen har stilt spørsmål om fallende råoljepriser påvirker gjødselprisene. Siden råoljeprisene har falt sterkt, sam­ tidig med at prisene på nitrogenholdig gjødsel øker, er det krevende å få øye på sammenhengen! Naturgass Naturgass er en viktig innsatsfaktor ved produksjon av ammoniakk. Ammoniakk har mye å si for ureaprisen. Urea er svært mye brukt som nitrogengjødsel, og prisen på urea påvirker prisen på såkalte «nitrater», eksempelvis kalkammonsalpeter, kalksalpeter og ammoniumnitrat (N34). Det er prisen på naturgass som påvirker produksjonskostnadene for nitrogengjødsel. Det er heller ikke de samme faktorene som påvirker etterspørselen etter naturgass og råolje. Naturgass brukes blant annet til oppvarming, og prisene vil normalt stige i vintermånedene, spesielt om det blir lave temperaturer. Kronekurs Oljeprisen har mye å si for norsk økonomi. Parallelt med at råoljeprisen har falt har norsk krone blitt sterkt svekket. Valuta betyr mye for gjødsel­ prisene i Norge. I skrivende stund har norsk krone svekket seg 7-8% i forhold til euro siden starten av gjødselåret, noe som nødvendigvis påvirker prisen i norske kroner.

NOK vs. Euro: Oljeprisen har mye å si for norsk økonomi, og valuta spiller en stor rolle når gjødselprisene fastsettes. Parallelt med at råoljeprisen falt før jul ble også norsk krone sterkt svekket sammenlignet med euroen. (Foto: Heidi B. Nilsen, Scanpix).

46

SAMVIRKE

#01 2015

Tilbud og etterspørsel Et tredje forhold er etterspørselen etter nitrogenholdig gjødsel. Den var god i høst, og nå er det få uker til første gjødsling i Mellom-Europa. Når etterspurt kvantum er vel så stort som utbudet, har produksjonskostnadene begrenset betydning for markedsprisen. Eventuelle reduksjoner i produksjonskostnader har lett for å gi økt margin til gjødselprodusent framfor lavere kostnad til kunde.


VINTERKAMPANJE PÅ GJØDSEL, SÅKORN OG ENSILERINGSMIDLER De mest etterspurte sortene av såkorn og gjødsel går vi tomt for før eller senere. Prisen på gjødsel, såkorn og ensileringsmidler øker fram mot våren. Bestill derfor det du trenger av gjødsel, ensileringsmidler og såkorn mens vi har vinterkampanje. 12. januar startet vi vinterkampanje på gjødsel, såkorn og ensileringsmidler. I kampanjeperioden tilbyr vi halvannen prosent rabatt, og forfall 1. mars. Forutsetningen for å få kampanjebetingelsene er at Felleskjøpet kan levere varen når det passer oss (såkalt sesongordre). Kunder som vil hente varen selv må bestille time, og hente innen 30 dager. Ved å bestille nå på vinterkampanjen hjelper du oss med å jevne ut aktiviteten på terminaler og transport. Slik klarer

vi å holde kostnadene nede, og det nyter du godt av gjennom kampanjebetingelsene. Varespekteret smalner etterhvert For såkorn og gjødsel er det et faktum at varespektret er bredest ved kampanjestart, og så vil det smalne etter hvert som vi har solgt det kvantumet som er tilgjengelig. Utsetter du bestillingen går prisene opp i tillegg til at de mest populære varetypene blir utsolgt. Kjøp derfor nå!

Xtrasil Bio LP Förmågan att utnyttja fructan har störst effekt när det råder brist på enkla sockerarter.

Lättensilerat Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 3.70 pH DAG 3 = 3.64

Medelsvårt Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 3.97 pH DAG 3 = 3.88

Svår ensilerat Behandling utan Fructan Behandling med Fructan

pH DAG 3 = 4.48 pH DAG 3 = 4.22

Allt inom ensilering och konservering

SAMVIRKE

#01 2015

47


NOTISER

H. BJERKES SELGER SEPARATORER FRA BAUER/FAN

GJØDSELHÅNDTERING: Bauer/Fan-separatorene kan brukes på tre ulike måter. Bildet viser en fastdel til kompost og kum for flytende gjødsel. (Foto: Rolf Gjølstad).

Felleskjøpets datterselskap, Ole Chr. Bye, avd. H. Bjerkes Eftf. AS, har startet salg av separatorer fra Bauer/Fan. Separatorene deles i to ­grupper: De som brukes til såkalt «Green Bedding» – og de som ikke har krav til lav % andel fuktighet i materialet som produseres. Separatorene kan brukes på tre måter: • Som fastinstallasjon med «dagtank» for 1-3 dagers møkk og separator som hånd­ terer og sender flytende møkk over i en stor tank/lager • Som installasjon der man håndterer en stor tank – får en «fastdel» til kompost – og en flytende del som kjøres i tank

REINHARDT MASKIN AS FUSJONERES INN I FELLESKJØPET AGRI SA Som medlem og medeier i Felleskjøpet Agri SA orienteres De at styrene i selskapene Felleskjøpet Agri SA og det heleide datter­ selskapet Reinhardt Maskin AS har utarbeidet en fusjonsplan. Formålet med fusjonen er å effektivisere driften og forenkle selskapsstrukturen i konsernet. Sameier kan kreve å få tilsendt fusjonsplan, siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning for selskapene vederlagsfritt. Kontakt vår Kundetjeneste dersom du ønsker å få tilsendt dette på mail eller per post.

NOKKA TØMMERKRANER ER FORBEDRET Nokka har utviklet en ny Smart­Master- og SemiPro-serie der det er fokusert på profilen av løftebom og ­støtteben. Her er det lagt til grunn et helt nytt og unikt design og modell­beskyttet løftebom i septemstruktur. Syv vinkler og bare én s­ veisesøm tillater en mer ­bærekraftig ­bomstruktur i f­ orhold til

48

SAMVIRKE

#01 2015

­tradisjonelle ­strukturer, med en 10 % høyere styrke enn ­konvensjonelle bomprofiler. Nokka tømmerkraner kan lett ­identifiseres fra sine modell­ numre der de to første sifrene angir løftemoment og de to andre rekkevidde. I tillegg kan Nokka nå levere trådløs radiostyring til sine tømmerkraner.

og spres på jordet umiddelbart • I en flyttbar unit (krokhenger/ramme/tilhenger) – der man gjør som i punkt 2 og kan ta oppdrag for andre – eller prosessere ulike gjødsellagre – dersom man har flere av dem. H. Bjerkes var i fjor på gårds­ besøk i Sverige der Fanseparatorer har vært i bruk en tid og lært om erfaringer av bruken under nordiske forhold. H. Bjerkes viste også frem en modell på Bedre Landbruk, som det var stor interesse for. Ønsker du mer informasjon om denne typen separatorer, kontakt H. Bjerkes på telefon: 69 22 53 00.

NY AVTALE MED SERIGSTAD Felleskjøpet Agri og Serigstad gjenopptok samarbeidet fra 1. januar 2015. Serigstad fôrhøster blir dermed igjen å finne i varesortimentet. Med Serigstad fôrhøstere og grashøstemaskiner kan Felleskjøpet igjen tilby et bredt spekter av denne typen produkter. Avtalen inneholder altså fôrhøstere, multi­ kuttere, syreutstyr og reservedeler til disse.


BRUKTMARKED

ØNSKES KJØPT OLIVER veterantraktor. Slepeplog til veterantraktor. Tlf. 992 12 695 Alfa Laval, gammel sluttenhet, PC 900-serien m/elektroder og helst ­elektrisk manøverskap. Også interessert i Alwa 1500 vasker. Tlf. 481 02 011 Underhaug hjulvogn for kraftfôr, m/sveiv­ utmating, eller lignende. Kverneland steinsvans, 1,5-2 m. Duovac, fra 80-tallet, gjerne med lettvektsorgan. Tlf. 918 55 381 eller epost: sveihaug@bbnett.no TIL SALGS Valtra/Valmet felger, 12-28, passer til SS-serie/Mezzo og N-serie. Rundballer, gras, godt fortørket, ensilert, hel plast, godt kuttet. Tlf. 920 49 701 (Sør-Trøndelag) Valmet 805 GLX m/laster, -85 mod., kr 82 000,-. Overhaltmotor på 9000 timer, ny hydraulikkpumpe i 2011,
nye bakdekk BKT, 90% framdekk Continental, kjettinger foran 80%, nytt batteri i 2013, m/ÅLØ Quick 4300 US laster og ÅLØ hurtigfeste nr 3.
 Tlf. 957 71 821 (Akershus) Volvo BM fingerslåmaskin, kr 2.900,-. Frontvinsj til militær Volvo, m/halvbelter, kr 3.900,-. Stasjonspumpe, diesel, m/ hurtig­fylling, kr 2.900,-. Sprøytetank, ­gammel, m/3-punkt feste, kr 250,-. Ny enhet for flere hydraulikkuttak, kr 2.000,-. Moelven traktorhenger, stor, brukt som kornhenger, lagret inne. Tlf. 410 43 309 BM Volvo 320 Buster, -63 mod. Agria Drott 2800 D beltetraktor, m/vinsj, ca. -64 mod. Kverneland skjær, 1,75 m. Kverneland skråstillingsramme. Lunnebom for gml. traktor. Kontu snøfres,

ca. 2 m bredde. 2 komplette bakhjul til Ford 9 N, m/ny gummi 8x32. Tlf. 992 12 695 Hardi Twin, 1000 liter, 16/15 meter bom, Triplet dyser, selges høystbyd. over kr 29 000,-. Tlf. 970 11 874 (Akershus) Selges gr. opphør av husdyrprod.: Rundballer, fra 2014, høyt tørrstoffinnhold, bra kvalitet, buntvekt 650-700 kg, kr 450,- + mva, opplastet, presset med John Deere kombipresse. Tlf. 909 10 405 (Hedmark) Janmar hydr. styring, for fôrhøster, ­komplett. Taubanetårn, lite, til å feste på Igland vinsj, originale blokker og løpekatt medfølger. Kongskilde S-tindeharv, 3 meter, meget pen. JF S-tindeharv, 3-delt, 3,5 m. Tlf. 920 68 534 Stasjonær byggvarmer, 90 kW, -01 mod., brukt i veksthus, kan ombygges til gass, kr 15.000,-. Junkkari fôrhøster/finsnitter, -01 mod., kr 4.000,-. Spilde gjødselpumpe, kr 2.500,-. Bøgballe kunstgj.spreder, m/ storsekk-kran, ny propell, kr 4.000,-. Taarup (dele)fôrhøster, kr 2.500,-. 2 dekk, dim. 16,9-30 på felg, fra gjødselvogn, kr 2.500,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 412 35 439 Lastebil kl 1 vurderast solgt: Eldre Toyota Dyna 100, m/plan og grindar for sauetransport. Planlengde 4,2 m. 5 t totalvekt/2,5t nyttelast. EU-godkjent okt-2014. Kan leverast med ein komplett delebil. Den er veteran og difor lite avgift og forsikring. Eit varp for den som treng ein gardsbil. Tlf. 950 41 602 Underhaug pallegaffel, m/ekstra utstyr, -06-modell. Har rundballeløft, storsekkløft og rundballepigg som passer til samme ramme. Selges helst i sin helhet. Kr 8.000,+ mva. Kan være interessert i å bytte mot rundballeklype til frontlaster. Tlf. 916 00 687 (Akershus)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo NB! Ny postadresse fra 1. desember. Telefon: 917 90 880 Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet. Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise m/kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, tlf. 41 41 99 97 – 74 39 71 36

UTVIDET GARANTI PÅ AVANT Avant har utvidet fabrikkgarantien fra ett til to år på alle Avant kompaktlastere produsert fra 1/1-2015. Denne garantien gjenspeiler hvilke kvaliteter Avantmaskinene representerer og viser den tryggheten kundene kan forvente å få ved kjøp av Avant kompaktlaster. Garantien som gjelder hele maskinen har ingen komponentbegrensninger. Den gjelder inntil 500 ­driftstimer på 200-­serien, 750 driftstimer på 300-/400-serien og 1000 driftstimer på R-/500-/600-/700-serien. For å

oppfylle kravene til garanti krever Avant at oppgitte serviceintervaller følges og at dette kan dokumenteres ved eventuell garanti. Serviceintervallene for vedlikehold endres også som en følge av endringer i drivlinjesystemet. Etter førstegangsservice, som fortsatt er etter 50 drifts­ timer, økes serviceintervallene fra 200 til 400 driftstimer for R-/500-/600og 700-serie maskiner. For 200-/300og 400-serien gjelder 200 timers serviceintervall.

BEDRE GARANTI: Fra nyttår ble fabrikkgarantien utvidet fra ett til to år på alle Avant-maskiner som produseres fra og med dette året.

SAMVIRKE

#01 2015

49


TELEFONOVERSIKT FELLESKJØPET

Felleskjøpet Agri – tlf. 03520 Fra utlandet: +47 22 86 10 00 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

SALGSKONSULENTER I-MEK Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Nes, Nittedal, Skedsmo, Sørum, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Ullensaker, Nesodden, Hole, Modum, Ringerike, Sigdal, Eidskog, Grue, Kongsvinger, Nordog Sør-Odal, Våler, Gjøvik, Gran, Jevnaker, Lunner, Vestre og Østre Toten) – storfe, småfe, hest Joakim Bro tlf 907 51 899 (Asker, Aurskog-Høland, Bærum, Fet, Oslo, Enebakk, Frogn, Lørenskog, Oppegård, Rælingen, Ski, Vestby, Ås, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Nedre og Øvre Eiker, Telemark, Vestfold, Østfold) – storfe, småfe, hest Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Lom, Nord- og Sør-Fron, Sel, Skjåk og Vågå) – storfe, småfe, hest Niklas Grøterud tlf 920 93 240 (Hamar, Løten, Ringsaker, Stange, Gausdal, Lillehammer, Ringebu og Øyer) – storfe, småfe, hest Stein Illevold tlf 917 55 835 (Alvdal, Elverum, Engerdal, Folldal, Os, Rendalen, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Tynset, Åmot og Åsnes) – storfe, småfe, hest Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland unntatt Hadeland, Oslo og Akershus unntatt Follo, Asker og Bærum) – svin og fjørfe Ådne Kalvik tlf 905 28 103 (Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark, Follo, Asker, Bærum og Hadeland) – svin Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Østfold, Follo, Vestfold, Buskerud, Hadeland og Telemark) – fjørfe (Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland) – korn Knut Rogn tlf 971 64 295 (Flesberg, Flå, Gol, Hemsedal, Hol, Krødsherad, Nes, Nore og Uvdal, Rollag, Ål, Etnedal, Nord- og SørAurdal, Nordre- og Søndre Land, Vang, Vestre- og Østre Slidre)) – storfe, småfe, hest Leif Bærstad tlf 478 94 326 (Telemark, Vestfold, Lier, Hurum, Kongsberg, Røyken, Drammen, Nedre og Øvre Eiker) – storfe, småfe, hest Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark, Oppland ÷ Hadeland) – korn Jürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – korn Vestlandet: Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 (Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal) – storfe, småfe, hest Ådne Kalvik tlf 905 28 103 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) – svin Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal)– fjørfe Birger Veland tlf 974 61 271 (Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Fusa, Granvin, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Sund, Tysnes, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden, Askvoll, Aurland, Fjaler, Gulen, Hyllestad og Høyanger) – storfe, småfe, hest Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 (Eid, Hornindal, Selje, Stryn, Vågsøy, Giske, Haram, Hareid, Herøy, Norddal, Sande, Skodje, Stordal, Stranda, Sula, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda, Ørsta, Ørskog og Ålesund) – storfe, småfe, hest Midt-Norge/Trøndelag: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Rindal, Surnadal) – storfe, (Frøya, Hitra, Hemne, Snillfjord, Orkdal, Meldal, Agdenes og Skaun) ¬ storfe, småfe, hest Stian Løvig tlf 913 41 770 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – svin Torstein Husby tlf 984 38 624 (Rindal, Surnadal + hele Sør- og Nord-Trøndelag) – fjørfe, korn Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, og Osen og Leksvik) – storfe, småfe, hest Tormod N. Vagnild tlf 911 63 271 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – storfe, småfe, hest Sten Kjetil Kjelås tlf 908 36 381 (Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy og Mosvik) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Nærøy, Vikna og Leka) – storfe, småfe, hest Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) – storfe, småfe, hest Vidar Espenes tlf 913 73 360 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Overhalla, Høylandet, Fosnes og Flatanger) – storfe, småfe, hest Nordland/Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Steve Eliseussen tlf 900 82 790 (Ballangen, Evenes, Narvik, Øksnes, Sortland, Andøy, Lødingen, Bø, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy, Vågan, Tjeldsund, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen,

50

SAMVIRKE

#01 2015

Kredittavdeling – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag 09.00–15.00) Vakttelefon reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, telefon: 815 00 730 (mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lør-, søn- og helligdager kl. 07.00–21.00)

Harstad, Skånland, Lavangen og Bjarkøy) – storfe, småfe, hest Trygve Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) – storfe, småfe, hest Martin Evensen tlf 900 80 617 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (begge fylker) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (begge fylker) – svin Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken samt Svalbard) – storfe, småfe, hest Finnmark: Johan Muotkajervi tlf 995 86 761 (hele fylket) – storfe, småfe, hest Torstein Husby tlf 984 38 624 (hele fylket) – fjørfe, korn Stian Løvig tlf 913 41 770 (hele fylket) – svin FAGKONSULENTER KRAFTFÔR/PLANTEKULTUR Østfold/Akershus: Jon Neerland tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Kari Tjentland – tlf 920 24 651 – kraftfôr drøv Petter Kjosavik Søby tlf 994 68 703 – kraftfôr svin Østfold Victoria Lund tlf 950 02 098 – kraftfôr svin Akershus Bjørn E. Engebretsen tlf 992 05 593 – plantekultur/biogjødsel Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Torgeir Jorde tlf 995 35 699 – vikar til 31.12.15 (Eidskog, Elverum, Engerdal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal, Sør-Odal, Rendalen, Ringsaker, Stange, Stor-Elvdal, Trysil, Våler og Åmot) – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 (Alvdal, Tynset, Folldal, Os og Tolga) – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin Jon Neerland tlf 913 77 318 – kraftfôr kalkun Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Skjåk, Vågå og Lom) – drøv (Sel, Dovre og Lesja) – småfe Ivar Steine tlf 913 53 938 – kraftfôr svin og fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 (Fron, Gausdal, Lillehammer, Øyer og Ringebu) – drøv Chatrine Johansen tlf 976 68 364 (Østre og Vestre Toten, Søndre og Nordre Land og Etnedal) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 (Gjøvik) – drøv Bjørn Steineide tlf 905 03 381 (Lesja, Dovre, Sel, Vang, Øystre og Vestre Slidre, og Nord- og Sør-Aurdal) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark: Trygve Bjørge tlf 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Kari Tjentland tlf tlf 920 24 651 – drøv Anne Line Dørum tlf 934 92 479 (Alle fylkene) – fjørfe Tor Anton Bogstad tlf 975 66 549 (Alle fylkene) – svin Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 (Bergen) – kraftfôr og plantekultur Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 (Voss) – kraftfôr og plantekultur Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) – kraftfôr og plantekultur Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 – kraftfôr fjørfe Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) – kraftfôr og plantekultur


Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 (Osen i Sør-Trøndelag, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Overhalla, Fosnes, Grong, Høylandet, Namsskogan, Røyrvik og Lierne) – drøv og plantekultur Tone Aune tlf 992 39 080 (Vikna, Nærøy, Leka og Bindal) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Jørgen Formo tlf 909 63 362 – svin Gunnar Salberg Løe tlf 975 35 247 – svin Helgeland: Heidi Alise Aakvik tlf 917 37 477 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna og Tjøtta) – drøv og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Grane, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – drøv og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Skaun, Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu og Tydal) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Stjørdal, Meråker Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 (hele fylket) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 (Orkdal og Skaun) – kraftfôr og plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Marte Flor Kjøren tlf 976 61 679 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten, Rødøy, Meløy, Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordre Nordland og Sør-Troms) – kraftfôr og plantekultur Therese Paulsen tlf 995 50 211 (Nord-Troms og Finnmark – unntatt Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø og Tana) – kraftfôr og plantekultur SALGSKONSULENTER MASKIN/REDSKAP Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Kristine Koller tlf 926 33 524 (Oslo, Gjerdrum, Bærum, Lørenskog, Nittedal, Rælingen og Skedsmo) Per Steen tlf 950 69 200 (Asker) Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Fet, Sørum, Hurdal, Nannestad og Aurskog-Høland nord – postnr. 1930, 1940, 1954) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes og Ullensaker) Johannes Bye tlf 906 84 742 (Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg, Marker og Aurskog-Høland syd – postnr 1960, 1963, 1970) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Hedmark: Sindre Langseth tlf 901 37 985 (Sør- og Nord-Odal) Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Ingar Oddsæter 900 66 817 (Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal og Folldal) Rolf Cato Bjørvik tlf 915 83 178 (Eidskog, Kongsvinger, Grue, Åsnes og Våler) Torkild Brenden tlf 908 83 186 (Elverum, Åmot, Trysil, Engerdal, Stor-Elvdal og Rendalen) Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 907 70 896 – inneselger avd. Bergen Dag Førde tlf 909 60 355 – inneselger avd. Skei Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Askvoll, Fjaler, Førde, Gaular, Hyllestad, Høyanger nord, Jølster og Fjærland) Inge Ygre tlf 952 85 087 (Aurland, Granvin, Ulvik, Vik og Voss) Jan Nesse tlf 951 29 386 (Askøy, Austrheim, Bergen, Fedje, Fjell, Gulen, Lindås, Masfjorden, Meland, Osterøy, Radøy, Solund, Sund og Øygarden) Tommy Kalhagen tlf 941 82 032 (Balestrand, Leikanger, Luster, Lærdal, Årdal, og Sogndal kommune ÷ Fjærland) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Austevoll, Fusa, Kvam, Kvinnherad nord, Modalen, Os, Samnanger, Tysnes og Vaksdal) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Bremanger, Eid, Flora, Gloppen, Naustdal og Stryn) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Giske, Haram, Hareid, Norddal, Skodje, Stordal, Sula, Sykkylven, Ulstein, Ørskog og Ålesund) Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Herøy, Hornindal, Sande, Selje, Stranda, Vanylven, Volda, Vågsøy og Ørsta) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Dag Gøran Kopreitgrind tlf 974 87 501 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord og Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) Petter Aasum tlf 980 94 980 (Steinkjer, Verran og Snåsa) Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Per Arne Flasnes tlf 992 94 979 - som Weglo Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Vefsn og Rana) Per Roar Selboe tlf 476 16 095 (Alstahaug, Herøy, Dønna, Leirfjord, Nesna, Utskarpen, Lurøy, Rødøy og Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Bjarkøy, Bø i Nordland, Flakstad, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Sør-Varanger) Vegard Johnsen tlf 414 05 317 (Torsken, Berg, Tranøy, Lenvik, Dyrøy, Målselv, Lavangen, Salangen, Bardu, Narvik, Ballangen, Gratangen, Evenes, Ibestad) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Loppa, Sørreisa) Frode Utsi AS tlf 410 69 053 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Tenk nøye når du skal investere

Skogsvirke kan erstatte soya

Kjøpte hver sin John Deere

Investeringer i landbruket er så langsiktige Norsk forskning ligger i tet med å utvikle Far og sønn, Rolf Erik og Erik Myrstuen, at det må legges større vekt på egne forutseterstatninger til soya i kraftfôr. Etableringen har kjøpt hver sin John Deere 6R. De ninger og ønsker ved utvidelser. Samvirke har av Foods of Norway skal være et senter er meget godt fornøyd med begge Tenk nøy tatt praten med rådgivere i landbruket og hørt for forskningsdrevet innovasjon mellom traktorene, og roser spesielt det lave e når hva de tenker. ulike aktører i næringen. du drivstofforbruket. Investeringe side 12 skal inve side 20 side 30 stere at det må r i landbruket er så langs Skogsvi ninger og legges større iktige vekt på rke kan ønske egne r ved tatt praten erstatte Norsk forskn med rådgiv utvidelser. Samv forutsetsoya hva de erstatninge ing ligger i tet irke har ere i landb tenker. Kjøpte med å utvikle r til soya ruket og side 12 av hve Foods of i kraftfô hørt r sin Joh Far og sønn, for forskn Norway skal r. Etableringen n Deere være et ingsd Rolf Erik har kjøpt sente ulike aktøre revet innov og Erik hver sin asjon mello r r i nærin er mege John Deere Myrstuen, side 20 gen. m t 6R. De 2015 traktorene,godt fornøyd med Januar drivstofforb og roser spesie begge lt det lave side 30 ruket.

irke SaSamv mvirke #01 110. ÅRGANG

Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Inderøy, Mosvik) – plantekultur (Steinkjer, Snåsa, Verran, Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 – svin Linda N. Antonsen tlf 906 35 677 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Gunnar Salberg Løe tlf 975 35 247 – svin

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner, Ådalen og Jevnaker) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Per Steen tlf 950 69 200 (Hurum, Røyken, Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor Erik Kolbræk tlf 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg og Øvre Eiker) Øivind Hynne tlf 908 75 375 (Larvik, Andebu og Lardal) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Stokke, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden, Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Dagfinn Haugen tlf 913 90 216 (Sandefjord)

110. ÅRG ANG

Harald Dalsbø tlf 900 22 941 – kraftfôr svin og plantekultur Britt Lilly Hylland tlf 993 14 756 (Sogndal) – kraftfôr og plantekultur

Hvordan utvikler du gården Hvord Ola Morten og Marthe Græslidin? er klare pån hvordan skal utvikle gården sin. utvdeik du gå aLes gjort og om rådene fra le rdøkonomirådgivere. r Ola Mo ehvandedharin på hvo rten og Ma ? rthe Græ rda Les hva n de ska sli Side 17–19

er l økonom de har gjo utvikle gårdenklare rt og om irådgiv sin ere. rådene . Side 17– fra 19

Januar

2015

#01

NESTE SAMVIRKE KOMMER 23. FEBRUAR 2015

SAMVIRKE

#01 2015

51


Returadresse: Felleskjøpet Agri Kundetjenesten Postboks 344, 1402 Ski

KRETSMØTER 2015 Det er tid for Felleskjøpets kretsmøter i 2015. Finn invitasjon til din krets på: www.felleskjopet.no/kretsmoter Vi ser frem til å møte deg for å diskutere videre verdiskapning i landbruket og hvordan vi sammen styrker bondens økonomi.

Vel møtt til trivelig og framtidsretta møte – og kom gjerne 2!

Profile for Felleskjøpet Agri

Samvirke nr. 1 - 2015  

Felleskjøpets medlemsmagasin

Samvirke nr. 1 - 2015  

Felleskjøpets medlemsmagasin

Advertisement