Page 1

Samvirke www.felleskjopet.no

082012

Unge bønder vil bli sett r landet rundt. I Hedmark og – Ta oss på alvor. Vi vil bli sett, er rådet Felleskjøpet får fra unge bønde tad, Lars Foss, Louise Oppland var rådgiverne Hans Bjørnhaug, Aslak Haugen, Jon Gustav Bjørns Gjør, Herman Hørsand og Gro Arneng. Les mer side 10-11.


Ny og forbedret!

Gi kalven det den fortjener! FORMEL Kalv og FORMEL Mysli Start er spesielt tilpasset unge drøvtyggere som skal utvikle en god vomfunksjon. Vårt mål er at du skal ha friske kalver med god tarmhelse som tilslutt gir en god tilvekst og et godt resultat for deg!

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

FORMEL kraftfôret til kalv utvikles etter hvert som vi får ny viten om kalvens ernæringsmessige behov. Vi arbeider kontinuerlig med å optimalisere kvalitet og smakelighet. Et av våre mål er å sørge for en god tarmhelse hos kalven, og i denne sammenheng har vi blant annet bedret mineralog råvaresammensetningen.


Innhold

Med ønske om en god kornhøst! Det er en kjensgjerning at korn- og kraftfôrpolitikken er grunnlaget for norsk landbrukspolitikk. Struktur og økonomisk utvikling av norsk kornproduksjon har stor betydning for all norsk matvareproduksjon. Etter et veldig skuffende jordbruks­ oppgjør på mange områder og særdeles innen lønnsomheten i kornproduksjon, har myndighetene kort tid på seg for å skape troverdighet og tillit innen landbruksproduksjon. Per i dag er tilliten mellom norske bønder og politisk ledelse meget dårlig. Det er et ønske at norske kornprodusenter produserer mest mulig matkorn og korn til eget bruk, både av matkorn og fôrkorn. Vi opplever nå at importen av matmjøl øker mer enn hva vi setter pris på. Det betyr at vi kan måtte bruke matkorn til kraftfôrproduksjon. Det vil på sikt gi ytterligere svekket lønnsomhet i kornproduksjon. En slik utvikling gir dårlig lønnsomhet både for oss som kornkjøper og for bonden. Det er svært viktig at offentlige myndigheter bruker tollvernet dynamisk slik at ikke import av matmjøl øker, nettopp for å demme opp for overskuddet av fôrkorn. Det vil i så fall gi en svekket økonomi i en produksjon som allerede er svak i utgangspunktet. Vi var mange innen næringen som hadde håpet og trodd at den svake lønnsomheten i norsk produksjon skulle bli styrket i årets jordbruksoppgjør. Når dette

ikke ble en realitet, er det tvingende nødvendig at det tas tak i dette for å styrke økonomien i jordbruksoppgjøret i 2013. Felleskjøpet har rustet seg og er klar for en ny kornsesong. Vi er klare til å ta i mot alt korn som høstes denne sesongen og håper at både produsentene og vi opplever en bedre sesong enn i fjor. For Felleskjøpet er det viktig med så god kornkvalitet som mulig. Vi håper på gode avlinger av best mulig kvalitet. God kornkvalitet er knyttet til god økonomi for både kornprodusent og husdyrprodusent. Vi har gjennom våre mange korn­ mottak, i år som tidligere, høy beredskap for å ta i mot så mye som mulig i sesongen. At vi har denne beredskapen er en styrke for de av korndyrkerne som har redusert tørke- og lagerkapasitet. Vi bruker hvert år store beløp på opp­ gradering og vedlikehold av våre anlegg. Slik kan vi bistå bonden med ivaretaking av kornet på best mulig måte. Og slik får også norsk landbruk forbrukeren på sin side ved å levere kvalitets­produkter til matmjølproduktene. Vi ønsker alle kornprodusenter en god høst. Travel, ja, men med kvalitets­ produkter som resultat! Men nå må vi ha mye sol og varme fremover!

6 I rute med strategien 6 Norsk korn stabiliserer kraftfôrprisen 9 Min Side lanseres 1. september 12 Fullt lag i konsernledelsen 13 Nysgjerrige på Felleskjøpets merkevarebygging 17 Feiret gode Ingris-resultater 18 Landbruk i 100 24 NM i havreproduksjon 30 Nordlig traktorkaravane 32 Reglone tar knekken på grønnmasse 34 Glyfosatsprøyting om høsten 36 Håper på mer høstkornproduksjon 42 Nye produkter til kalven 44

18

Direktør Landbruk Felleskjøpet Agri

24 3


Samvirke

På innsida

08 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen Gunnar Lund Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 07.08.2012 Neste nr. utkommer: 17.09.2012 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Er du tildelt veiadresse fra Posten? – Gi oss beskjed! Posten er svært strenge på at Samvirke skal påføres riktig adresse med veinavn til alle våre lesere. Navn på gård holder ikke lenger – vi MÅ ha veinavn med nummer. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 800 800 99 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Medlemskap krever «aktiv» innmelding Mange nye brukere tror at de automatisk blir medlemmer i Felleskjøpet når de overtar bruket. Dette medfører at enkelte lever i den gode tro at de er medlemmer når de har etablert et kundeforhold. I motsetning til eksempelvis TINE, der medlemskapet følger gården, må man aktivt sørge for å melde seg inn for å bli medlem i Felleskjøpet. «Villfarelsen» omkring medlemskap fører til at man ikke får utbetalt medlemsbonus/avsatt beløp til medlemskapitalkonti og ikke får tilsendt «Samvirke», for å nevne noen eksempler på fordeler man går glipp av som ikke-medlem. Etableringsbonus for nye brukere (1,5 % på alt kjøp) er en annen medlemsfordel. Dette kan for enkelte utgjøre mange tusen kroner (avhengig av størrelse på kjøp) per år de tre første årene etter etablering, og det vil vel være en god håndsrekning for de fleste.

Hvem kan bli medlem i Felleskjøpet?

bruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring, kan bli medlemmer i Felleskjøpet. Forutsetningen er at man samhandler med selskapet. Det er anledning til å tegne flere medlemskap i samme foretak. Samtlige som deltar i drifta av foretaket (eksempelvis enkeltstående bruk og samdrifter) kan tegne medlemskap.

Hvordan melde seg inn som medlem? Du kan melde deg inn som medlem på flere måter. Via hjemmesiden www.felleskjopet.no finner du innmeldingsskjema under link Medlemssider/medlemsregistrering. Skriv ut denne, fyll ut nødvendige opplysninger og send skjemaet til Felleskjøpet Agri SA, Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski. Du kan også kontakte Kundetjenesten på telefon 800 800 99 for å få tilsendt innmeldingsskjema, eller du kan ta kontakt med lokal Felleskjøpet-avdeling. Husk også å underskrive avtale om etableringsbonus!

Alle fysiske eller juridiske personer som har økonomisk ansvar for landbruksdrift, land-

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510

«Norge Rundt 2012» – ny demorunde i september! Sommerens «Norge Rundt»-karavane ble en kjempesuksess med ca 2 200 frammøtte. I september kommer neste bølge. Totalt blir det 12 arrangementer, fra Sandefjord i sør til Bodø i nord. Mer detaljert info finner du på www.felleskjopet.no/landbruk/maskin. Også denne gangen er det feltdemonstrasjoner av de nye John Deere traktorene med hovedvekt på de nye 4-sylindrede modellene fra 105 til 155 hk. I tillegg vil det bli praktisk feltkjøring med redskaper for jordbearbeiding og såing fra leverandørene Kverneland, Väderstad, Tume og Einböck. Produktprogrammet blir omfattende, men vil selvsagt variere fra sted til sted, alt etter hva som er aktuelt utstyr i de enkelte distriktene. Alle demoene starter kl. 11:00. Vel møtt til en feltdag med spennende nyheter og et trivelig fellesskap med andre yrkesbrødre.

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 082012

Norge Rundt 2012 trekker mye folk – her fra Jønsberg vgs. i juni.


– Importvern må gi bedre lønnsomhet Einar Enger tror ikke det er politisk vilje til å øke bevilgningene over statsbudsjettet så det monner nok i bøndenes lommebøker. – Derfor trenger vi bedre importvern for å kunne øke prisene og få opp lønnsomheten, sier han. ■■Håvard Simonsen

Styrelederen i Felleskjøpet Agri er alvorlig bekymret for lønnsomheten i jordbruket. – Lønnsomheten er nå så dårlig at vi må opp på et annet nivå, med mindre vi ønsker å skru ned produksjonsnivået og la mange gårder forfalle. Men landbruksmeldingen sier jo det motsatte, så vi må legge til grunn at aktiviteten skal opprettholdes og økes, sier Enger til Samvirke. Enger brukte mye tid på dette spørsmålet under samlingen for FKAs distriktsråds­ ledere på Gardermoen i slutten av juni. Her fulgte adm. direktør John Arne Ulvan opp med å understreke at jordbrukets ramme­ vilkår også er det viktigste for Felleskjøpets virksomhet. Enger viser til at det er kun to hoved­ virkemidler for å bedre bøndenes økonomi og sikre norsk matproduksjon. – Det ene er bevilgninger over stats­ budsjettet og det andre er prisnivået på produktene våre, og vi trenger begge deler. Vi må imidlertid slå fast at det ikke utvises noen stor politisk evne til å øke budsjettbevilgningene. Derfor er vi helt avhengig av å få opp prisene, noe jeg mener det er rom for i markedet. Men da må vi ha en importbeskyttelse som gjør det mulig å ta ut høyere priser i vårt eget hjemmemarked. Det lar seg ikke gjøre med dagens tollvern. Realiteten er at vi stanger i taket for mange produksjoner, der importerte varer konkurrerer i pris selv med full tollbelastning, sier Enger. Slaget står nå

– Det er fullt mulig å endre tollvernet innenfor dagens regelverk. Norske myndigheter har selv utredet og slått fast at valg av prosent- eller kronetoll er et nasjonalt anliggende ut fra hva som gir best beskyttelse av innenlandsk matproduksjon. Dette handler om politisk vilje, understreker Enger.

TIDSVINDU: Einar Enger mener toget går nå for å få regjeringen til å bedre importbeskyttelsen for norskproduserte matvarer.

Enger mener det er viktig å få regjeringen til å gå inn i denne problemstillingen når den nå legger siste hånd på neste års statsbudsjett. – Dette er en oppgave for både faglag og samvirkeorganisasjoner, og det arbeides med dette nå. Vi må gjennom politiske beslutninger sikre oss et importvern som er til å leve med. Det er denne høsten vi har å gjøre det på, sier Enger. Stabilt system

De siste ukene har prisene på sentrale landbruksråvarer, særlig mais og soya, steget kraftig som følge av at USA er rammet av sin verste tørke siden 1956. Flere eksperter tror situasjonen på verdens­ markedet kan bli like anstrengt som i 2007/2008, mens andre mener det ikke er

«Lønnsomheten er nå så dårlig at vi må opp på et annet nivå.» like stor fare for at for eksempel hvete- og risprisene vil stige like mye som den gang. (Se egen artikkel om råvarepriser side 9). – På kort sikt vil høye priser på verdens­ markedet selvsagt hjelpe oss. Men vi kan ikke ha et system der lønnsomheten i norsk jordbruk avgjøres av hveteprisen fra måned til måned. Vi må ha et mer bærekraftig system, der summen av verdens­markeds­ priser og toll gir en differanse til norsk prisnivå som bidrar til noenlunde stabile vilkår. Uten slik stabilitet vil vi heller ikke få en rasjonell vareflyt, påpeker Enger. 5


SAMSTEMT: Adm. direktør John Arne Ulvans (t.h.) redegjørelse om oppfølgingen av strategiplanen ble godt mottatt under samlingen for distriktsrådsledere på Gardermoen i juni. F.v. Einar Enger, Jorun Bekkvik, Aina Kvernsveen, Karsten Thoner, Helga Carlsen og Knut Røthe.

I rute med strategien

– Oppslutningen sporer til innsats – Den sterke oppslutningen fra medlemmer og kunder sporer til videre innsats, sier Einar Enger og John Arne Ulvan. Her oppsummerer de hvordan Felleskjøpets strategi nå følges opp i praksis. Samtidig understreker de at trykket i forhold til endringer, drift og kostnadsreduksjoner vil fortsette. ■■Håvard Simonsen

Betydelig økning i kraftfôrsalget, fokus på unge bønder, nye investeringer i butikker og matmjølproduksjon og salg av bilhengerprodusenten Gaupen er de mest synlige utslagene av strategioppfølgingen så langt. På driftssiden kjøres et omfattende 6

Samvirke 082012

rasjonaliseringsprogram innenfor produk­ sjon og vareforsyning. Tar medlemmene på alvor

– Min opplevelse er at vi har medlemmene og kundene med oss på de prioriteringene

som er gjort. Vi har tatt medlemmene på alvor og understreket at Felleskjøpet er til for bonden. Det opplever jeg at mange har merket seg. Og da er det litt som i idrett. Når du føler det går rimelig bra, får du lyst til å yte enda mer, sier styreleder Einar Enger.


«Vi leverer fôr med toppkvalitet. Ved å velge oss får bonden bedre resultater, sier adm. dir. John Arne Ulvan.» skal være gjennomført i løpet av noen få måneder. Dette arbeidet vil «rulle og gå», sier adm. direktør John Arne Ulvan. Titalls tusen tonn

Strategiske grep De mest sentrale grepene for å gjennomføre strategiplanen er så langt: • Økt kraftfôrsalg • Investeringer i primærvirksom­ heten, som for eksempel Kambo og Eiker Mølle. • Satsing på butikk • Tiltaksplan for unge bønder • Program Samkjørt • Utvikling av egne ansatte • Salg av selskaper utenfor kjernevirksomheten

Strategiplanen fram mot 2016, som styret vedtok før jul i fjor etter en lengre prosess i organisasjonen og blant tillitsvalgte, setter sterkt fokus på medlemmene og Felleskjøpets kjernevirksomhet. – Strategien er blitt et godt verktøy som vi styrer målbevisst etter. Jeg føler vi er godt i rute, men ingen kan forvente at alt

Felleskjøpet har de siste månedene satset sterkt på å bli mer konkurransedyktig i kraftfôrmarkedet. – Vi gjør en aktiv innsats innen rådgivning, utvikler kvalitetsprodukter og har justert betingelsene. Alt dette har gitt betydelig vekst i salget og bidrar samtidig til god økonomi for bøndene, sier Ulvan. I løpet av første halvår er volumet økt med flere titalls tusen tonn, som tilsvarende produksjonen ved en stor norsk kraftfôr­ fabrikk. Det er økning både for svinefôr og fjørfefôr. Veksten for storfefôr er delvis en følge av den vanskelige grovfôrsesongen i fjor. Men selv når en tar hensyn til dette, har Felleskjøpets markedsandeler økt. – Responsen i markedet har vært bedre enn jeg hadde forventet. Nå gjelder det å holde trykket oppe, sier Ulvan. Enger peker på at styret har et godt grunnlag i organisasjonen for de tiltak som er satt i verk. – Vi har kjørt en diskusjon blant de tillitsvalgte som innebærer at vi har vært omforent om det vi har gjort så langt. Det har vært en faktabasert forutsetning at vi må ha en helt annen markedsandel nær kraftfôranleggene og det er vi i full gang med å skaffe oss. Når kvantumet øker så betydelig som nå, er det ikke tvil om at enhetskostnadene går ned, noe alle våre kraftfôrkunder vil tjene på, sier han. I tillegg er kvalitet viktig for Felleskjøpet. – Vi leverer fôr med topp­ kvalitet. Ved å velge oss får bonden bedre produksjons­resultater, sier Ulvan. Andre nyheter innenfor primær­ virksomheten er opprustingen på Kambo, der utlastingsanlegget for kraftfôr nå er i drift, og overtakelse av Eiker Mølle. Butikk og maskin

Butikk er ikke bare butikk, men god butikk for Felleskjøpet, og det ligger i strategien at en skal satse videre på området. – Det er viktig for Felleskjøpet å ha noen gode inntjeningsområder, og våre butikkers posisjon i forbrukermarkedet er en slik mulighet, understreker Ulvan. – Vi har det siste året oppgradert seks-syv butikker. Nå bygger vi også ut en ny bynær butikk i

Åsane i Bergen. Vi vurderer flere alternativer for nye bynære butikker, sier han. Ulvan sier maskinvirksomheten også er i rute. – Vi har forventninger til de nye traktormodellene, og ordrereserven er god, sier han. Tiltakspakke for unge

– Både for Felleskjøpet og norsk landbruk er det avgjørende å engasjere de unge som ønsker å satse på næringen. Både i administrasjonen og styret har vi arbeidet med hvordan vi kan bidra til å hjelpe unge bønder i etableringsfasen – hvordan Felleskjøpet kan utgjøre en forskjell. Vi er nå i ferd med å utarbeide en tiltakspakke sammen med de unge, sier Enger og Ulvan. Også dette er en direkte oppfølging av strategien. Investerer i matmjøl

Matmjøl, brød og bakevarer er nå definert som en del av kjernevirksomheten i konsernet. Her er det foretatt store investeringer både i kjøp og utbygging av bakerier de siste årene. Selger non-core

Felleskjøpet Agri har varslet at de vil selge virksomheter som ikke tilhører kjerne­ virksomheten, såkalt non-core business i næringslivssjargongen. I juni ble GaupenHenger solgt til franske Trigano, som blant annet produserer hengere og camping- og fritidsutstyr. – Salget vil gi en liten regnskapsmessig gevinst og vi kan redusere gjelden. Salget er en konsekvens av at Gaupen ikke hørte hjemme i det strategiske valget vårt. Det tar ledelseskapasitet og fokus fra de områdene vi har definert som kjernevirksomheten. Men når det er sagt, er det viktig å under­streke at Felleskjøpet har tjent penger på Gaupen mens vi har eid selskapet, sier Ulvan. Også Nordisk El-bil, som har stått for import og salg av det indiske elbil-merket Reva, er solgt. Kostnadsutfordring

Videre optimalisering av driften er en av grunnpilarene i strategien. Her står programmet Samkjørt sentralt. – Vi har avdekket et stort effektiviserings­ potensial, og Samkjørt er delt inn i ni konkrete prosjekter for å hente ut så 7


Godt mottatt

mye av dette potensialet som mulig. Dette kan komme til å påvirke hverdagen for hver enkelt både i organisasjonen og våre kunder. Noe er påbegynt og det vil komme mer utover høsten. Her blir det fokus på blant GARDERMOEN: Strategien og annet industristruktur, logistikk, salg og gjennomføringen av den synes ordrer, påpeker Ulvan. godt forankret blant de tillitsvalgte Av endringene som allerede er igangsatt, i Felleskjøpet Agri. I alle fall er transport av hundefôr direkte fra fabrikk virket lederne i distriktsrådene til butikkene, og ikke via Kambo som tilfreds med gjennomgangen tidligere. Det foregår også mer samlasting på båt nordover. I løpet av høsten blir det adm. direktør John Arne også igangsatt et pilotprosjekt for ordrer og Ulvan ga under samlingen de bestillingsrutiner i Trøndelag. hadde sammen med styret på – Vi er i god gjenge, samtidig som vi Gardermoen i slutten av juni. må være klar over at det vil ta tid å nå alle målene våre. Vi må heller ikke tape av syne ■■Håvard Simonsen at Felleskjøpet har en kostnadsutfordring. På et vis er det nå det begynner. Styret er opptatt av gjennomføringen av strategi­ I sin rapport fra driften brukte Ulvan Komplett med tak - 9m² planen. Vihundegård må ha framdrift på de tunge en god del tid på oppfølgingen av Hundegård laget av galvanisert stål med netting. sakene samtidig som vi har fokus på daglig strategisk plan. Dette er utdypet i Enkel montering. Leveres som et komplett byggesett drift. Gode resultater ligger ofte i detaljene, intervjuet med ham og styreleder som inneholder alt utenom verktøy. sier Enger. Einar Enger. Det ble ingen omfattende • lengde: 396 cm,

diskusjon, men de som tok ordet var samstemt positive til de strategiske grepene som er gjort. Ulvan hadde dessuten en gjennom­ gang av frakt på kraftfôr, blant annet med bakgrunn i den nye frakt­ modellen som kommer fra nyttår. Han presenterte også den nye konsernledelsen. Direktør Kristen Bartnes og direktør Halfdan Blytt orienterte fra henholdsvis divisjon Landbruk og divisjon Produksjon og vareforsyning, mens direktør medlem, Jan Kollsgård, hadde en gjennomgang av satsingen overfor unge bønder. Dette temaet vakte engasjement hos de tillitsvalgte. Det ble understreket hvor viktig dette er for landbruket, og det kom fram flere forslag til virkemidler og tiltak.

• bredde: 228 cm, • høyde: 180 cm

MEDLEMS-

Microfleece jakke

TILBUD Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Månedens medlemstilbud er ett av dem. Hver måned gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi: Varmluftaggregat, gressrydder fra Stihl og en John Deere microfleece jakke. Alt til meget gunstige priser. Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 10.09.12

John Deere

279.-

Varmluftaggregat, direktefyrt*

5192.-

Før .5832

STIHL gressrydder

FS 460 C-EM Robust, komfortabel og svært sterk gresstrimmer med lang levetid. Ergonomisk forbedret. Standardmessig utstyrt med den elektroniske motorstyringen M-Tronic og Easy2Start, tohåndsstyre og autocut.

B100CED Master 230V, 1-fas parafin/dieselfyrt varmluftaggregat. Takket være forbrenningssystem med effektiv etterbrenner i fronten av brennkammeret elimineres sot, kullos (co) og gnister. Kullosutslippet er lavere enn 0,001%. Utstyrt med fotocelle og flammesikring som standard.

6156.-

Alle priser ekskl. mva *Bestillingsvare i enkelte butikker

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 8

Samvirke 082012

Før 398.

Før .8400


Norsk korn stabiliserer kraftfôrprisen Ekstremvær det siste året verden rundt kan påvirke matvareprisene. – Tørken vi nå ser i USA etterfølger avlings­svikten i Sør-Amerika i vinter. Dette er de tyngste dyrkings­områdene for soya og mais. Resultatet blir at prisene på soya og mais nå er høyere enn siste toppnivå vinteren 2007/08, sier Steinar Moksnes, innkjøpssjef i Felleskjøpet Agri. ■■Oddrun Karlstad

Det fokuseres for tiden sterkt på den ekstreme værsituasjonen som råder verden rundt. Også norske aviser har fokus på hvilken betydning dette kan få for norske råvarepriser og pris på matvarer til forbruker. Finansavisen: USA-tørke gir prisbyks. Dagens Næringsliv: Katastrofesommer for amerikanske bønder. Dagbladet: Ekstremvær gjør maten dyrere. Med slike overskrifter skremmes norske forbrukere til å tro at matvareprisene vil fyke i været innen kort tid. – Er dette reelt også for oss i Norge? – Norge er til en viss grad skjermet for svingninger i verdensmarkedsprisen på råvarer til kraftfôr. Verdensmarkedsprisene ligger normalt lavere enn våre målpriser for korn og proteinråvarer, som fastsettes i jordbruksavtalen. Når vi importerer råvarer blir prisendringer derfor jevnet ut med motsatt endring i toll, ettersom tollen beregnes som differansen mellom målpris for hver råvare og verdensmarkedspris. Dette gjelder vel og merke så lenge verdensmarkedsprisene er lavere enn vår norske målpris, understreker Moksnes. Verdensmarkedspris vs. norsk målpris

Moksnes påpeker at verdensmarkedsprisen på soyamel akkurat nå er vesentlig høyere enn våre målpriser. – Prisen på mais ligger tett opp til målpris, mens prisen på fôrhvete fortsatt ligger lavere enn vår norske målpris. Når verdens­ markedsprisen beveger seg over norsk målprisnivå og toll blir satt til 0, vil endringer slå direkte inn i vår råvarekostnad.

EKSTREMVÆR: Avlinger verden rundt påvirkes av været. Mens mye av kornavlingene i Norge i fjor lå under vann, har USA og Sør-Amerika opplevd ekstremtørke. (Foto: Per Erik Fallet).

Prisendringer mellom tollendringstidspunkter (månedlig for proteinråvarer, hver tredje måned for kornråvarer) vil også slå ut i vår råvarepris, sier han. – Hva med prisen på norsk korn? – Norsk fôrkorn er basis for vår kraftfor­ produksjon og utgjør normalt 50-60 % av det totale råvareforbruket. Gjennom land­ brukspolitikken med målpriser er prisen på norsk korn stabil og forutsigbar uavhengig av høye eller lave verdensmarkedspriser. Innslaget av norsk korn har derfor en stabiliserende virkning på råvarekostnaden til kraftfôr. Det gjenstår å se hvor mye fôrkorn som blir tilgjengelig fra årets avling. Her er både totalt kornkvantum og ikke minst matandel i hveten avgjørende, fremholder Moksnes. Situasjonen for Felleskjøpet

Moksnes sier at Felleskjøpet Agri foreløpig har nok bygg, fôrhvete og havre inntil årets avling blir tilgjengelig. – Importen av bygg og fôrhvete ble gjort før den kraftige prisøkningen. Vi har nok mais til akseptable priser inntil ny europeisk avling blir tilgjengelig i oktober/

november. Utfordringen ligger først og fremst på soyamel, hvor prisen nå ligger vel en krone over målprisnivå. Her vil vi allerede fra inneværende måned få økning i råvarekostnaden, og mest i de blandinger som har høyest innslag av soyamel. Med dagens prisnivå vil effekten av høy soyapris utgjøre i overkant av ett øre pr prosentenhet innblanding i resept pr. kg kraftfôr. Også i enkelte FORMEL-blandinger med innslag av rapsfrø, vil vi få en økning i råvarekostnad på grunn av høy pris på importert rapsfrø, sier han, men beroliger: – Situasjonen er imidlertid mindre dramatisk enn forrige gang vi hadde verdens­markedspriser på samme høye nivå. Vinteren 2007/08 måtte vi importere mange kornpartier 30-40 øre pr. kg over målpris for import. Siden den gang er målprisene for norsk fôrkorn til sammen økt med 50 øre pr. kg. Målprisen for soyamel er i samme periode økt med nesten 80 øre pr. kg, slik at vi i Norge nå er langt mer robuste før høye verdensmarkedspriser slår inn med økning i vår råvarekostnad. Situasjonen oppleves nok langt mer dramatisk i våre naboland, hvor de har merket effekten av stigende råvarepriser fra første cent, avslutter Steinar Moksnes. 9


GA RÅD: De hadde mange gode råd til Felleskjøpet. F.v. Lars Foss fra Kapp, Louise Gjør fra Stange, Herman Hørsand fra Romedal, Hans Bjørnhaug fra Lena, Jon Gustav Bjørnstad fra Vågå, Gro Arneng fra Heggenes og Aslak Haugen fra Vågå.

Unge bønder

– Ta oss på alvor! HAMAR: Unge bønder vil bli tatt på alvor. De trenger faglige og sosiale nettverk, ikke minst med kolleger i samme alder, og ser gjerne at Felleskjøpet er organisator. Og – selvsagt – de vil ha en god deal. ■■Håvard Simonsen

Dette var noe av det som kom fram da Felleskjøpet samlet unge bønder fra Hedmark og Oppland. Sammenkomsten på Hamar var en av flere samlinger over hele landet, der Felleskjøpet har invitert unge bønder til å komme med innspill til den tiltakspakken som Felleskjøpet nå arbeider med overfor de som er i etableringsfasen. – Det er viktig at vi som er unge og uerfarne føler oss verdsatt og blir tatt godt i mot, understreket Lars Foss fra Kapp på Toten. 31-åringen er heltidsbruker på sjette året med korn og poteter som hovedproduksjoner. Nå bygger han nytt hønsehus, og er langt mer opptatt av gode 10 Samvirke 082012

tilbud og tett oppfølging enn capser og reklameduppeditter. Felleskjøpet kan bidra

Foss fikk unison støtte fra de andre. Gode nettverk og dyktige rådgivere er alfa og omega for de som skal etablere seg i ei kapitalintensiv næring som krever mer og mer kompetanse, stor arbeidsinnsats og andres erfaringer. Her både tror og forutsetter de unge at Felleskjøpet har mye å bidra med. På Hamar var de skjønt enige om at Felleskjøpet har gode forutsetninger med sin lokale forankring rundt om i hele landet.

– Felleskjøpet bør oppsøke de som nettopp har overtatt gård med en gang, oppfordret Vågå-bøndene Jon Gustav Bjørnstad (35) og Aslak Haugen (36) som begge har satset på mjølk og bygd nye fjøs. De kunne vise til eksempler der de ikke var like imponert over Felleskjøpets innsats på dette området. Louise Gjør (33), som driver med egg og grønnsaker i Stange, spurte utfordrende om Felleskjøpet er klar for unge bønder. – Har dere, og vil dere, bruke nok ressurser på oss, ville hun vite. Når alt går som normalt, vil Gjør ha minst en telefon og ett besøk i året fra


kraftfôrkonsulenten i Felleskjøpet. Hvis det er problemer, forventer hun raskt svar og rask handling. Også Gjør la stor vekt på å ta del i faglige fora, og ser gjerne at Felleskjøpet organiserer faggrupper, fagturer eller lignende. Gro Arneng (32) fra Heggenes i Valdres var enig. Hun er helt i oppstarten med 60 mjølkegeiter i fjøset. – Kurs for nye brukere er absolutt en innfallsvinkel, kanskje i samarbeid med de andre samvirkeorganisasjonene. Det er nyttig å møte andre som er tidlig i overdragelsen og ferske i gamet, sa hun. Knipent i starten

– Det er knipent akkurat i starten. Du overtar gården og utgiftene kommer med det samme, mens inntekter fra varesalg kommer senere, og produksjons- og dyretilskuddene kommer først året etter. Utsatte betalingsfrister vil derfor være til god hjelp for nyetablerte, sa Foss. – Grunnen til at jeg er totalkunde er fordi jeg føler Felleskjøpet kan levere alle varer jeg trenger til en konkurransedyktig pris. Felleskjøpet er kanskje ikke billigst på alt, men det er her jeg sitter igjen med mest over tid, mente Haugen, som har noen flere år bak seg som bonde enn Foss. Begge var enige om at Felleskjøpet må opptre konsekvent og langsiktig når

det gjelder bidrag til kraftfôrsiloer og andre ordninger. Etableringsbonus for dårlig kjent

Det kom tydelig fram at ikke alle kjenner godt nok til hvilke tilbud Felleskjøpet har til unge bønder. Det viktigste virkemiddelet i dag er etableringsbonusen på 1,5 prosent. Bonusen gis på alle kjøp av maskiner og andre driftsmidler i tre sammenhengende år ved oppstart. Her er det en viss fleksibilitet i forhold til hvilket år bonusen skal starte, for eksempel ut fra når de største investeringene må foretas. Deltakerne på Hamar var enige om at etableringsbonusen er en god ordning, og at størrelsen er omtrent der den bør være. Etableringsbonusen kommer i tillegg til eventuell etterbetaling til medlemmene med bakgrunn i Felleskjøpets årsresultat. – Så hvis det går bra for Felleskjøpet, får vi også ut den bonusen, poengterte Hans Bjørnhaug (27), som driver med korn og storfekjøtt på Lena på Toten. Her er han svært nær Felleskjøpets avdeling, som er viktig for hans kundeforhold. Nettsider må bli bedre

– Vi vil ha SMS og e-post, og gjerne en app for kraftfôr og andre bestillinger, var gjennomgangstonen på Hamar. Det ble pekt på at det i en travel hverdag kan gå lang tid mellom hver gang e-posten sjekkes, så

Unge handler mye Unge bønder handler i gjennomsnitt mer i Felleskjøpet enn sine eldre kolleger. Mens de under 40 år utgjør 11 prosent av medlemsmassen, står de for 15 prosent av omsetningen. Ifølge Landbrukets Utredningskontor er det vel 400 overdragelser i året av gårdsbruk i reell drift og der den nye brukeren er under 40 år. Dette stemmer godt med tall for etableringsbonus i Felleskjøpet Agri, som gis til ca 350 brukere pr. år.

derfor må Felleskjøpet kommunisere i alle elektroniske kanaler. Det er et klart ønske om at Felleskjøpets nettsider må bli bedre. Særlig ble det vist til at kontaktinformasjon, betingelser, tilbud og ordninger må være lett tilgjengelige. – Gi oss en egen inngang for unge bønder, der vi får all den informasjonen vi trenger, sa Louise Gjør. Møtet på Hamar ble organisert av Felleskjøpets regionsjefer Jon Fretheim og Jan Arild Selbekk i Oppland og Hedmark. – Vi fikk mange gode innspill som det er vel verdt å følge opp i det videre arbeidet, sier de.

Trenger kunnskap Samvirke og de landbrukspolitiske sammenhengene engasjerer ikke like sterkt blant yngre bønder. Det trengs mer kunnskap.

kort og lang sikt. Deretter tok han for seg partenes roller i jordbruksavtalen, og han ga en grundig beskrivelse av markedsordningen for korn som særlig berører Felleskjøpets virksomhet.

De unge etterlyste selv kunnskap om temaene, og utfordret Felleskjøpet til å ha mer tilgjengelig informasjon både på nettsidene og i sine «velkomstpakker» til nye bønder.

Det var konklusjonen etter orienteringen fra nestleder i FKA-styret, Gustav Grøholt, om samvirkes rolle, jordbruks­ avtalen, markedsregulering og importvern for den unge forsamlingen på Hamar. Grøholt startet med å vise til at det eneste formålet med alt Felleskjøpet gjør i selskapets regi, er å styrke medlemmenes økonomi på LÆRERIKT: De unge lyttet interessert til Gustav Grøholts orientering om samvirkes rolle og sammenhengene i landbrukspolitikken.

11


NY KUNDEPORTAL: Fra 1. september heter Kundeportalen Min Side. – Gå inn via www.felleskjopet.no og logg deg inn med det brukernavn og passord du har i dag, sier Olav Sæbø.

Min Side lanseres 1. september Snart lanseres ny kundeportal for alle Felleskjøpet Agri sine kunder. 1. september logger du deg inn på Min Side via www.felleskjopet.no. – Ingen store endringer, men den nye kundeportalen er bedre integrert med nettsidene, sier Olav Sæbø, leder av kundetjenesten. ■■Oddrun Karlstad

Mange har etterspurt en bedre nettløsning, både på hjemmesiden og på kundeportalen. Det starter med Min Side og flere endringer vil komme etter hvert. – Jeg vil ikke kalle dette en revolusjon, men hensikten er at vi i første omgang starter med en ny link for våre kunder som viser deres samhandel med Felleskjøpet og for bestilling av driftsmidler, sier Sæbø. – Dagens plattform er på vei ut og vi får nå en som er bedre integrert med nettsidene våre. Det er likevel viktig å være klar over

12 Samvirke 082012

at man fortsatt går via www.felleskjopet.no. Der finner man linken til Min Side og logger seg inn der med det brukernavn og passord som man har brukt tidligere, påpeker Sæbø. Nye linker etter hvert

Både nærmere jul og på nyåret vil det kommer flere nyheter på Felleskjøpets nettsider. – Ny og forbedret varekatalog for søk etter ulike produkter som Felleskjøpet

forhandler, vil komme. Senere kan kunder bestille tonnvarer via nettet og hente dem selv på sin lokale avdeling. Det vil også komme en link der man kan sjekke egen konto for medlemskapitalandel og saldo på innlånskonto. Det jobbes også med å få en løsning på plass der man kan se eget forbruksmønster på kraftfôr i bulk. På sikt vil det også komme en løsning for at man kan sjekke informasjon om sitt medlemskap og eventuelt selv foreta endringer, sier Olav Sæbø.


Fullt lag Hele den nye konsernledelsen i Felleskjøpet Agri er nå på plass. – Ledergruppen gjenspeiler de strategiske valgene vi har tatt, sier adm. direktør John Arne Ulvan. ■■Håvard Simonsen FULLT LAG: – Hele konsernledelsen er på plass, sider adm. direktør John Arne Ulvan.

På stabssiden er det nytt at HR/personal rapporterer direkte til adm. direktør. – Det har vi gjort fordi vi ser utviklingen av organisasjonen og ansatte som svært viktig. Det samme gjelder medlems­aktiviteten, men her har den ansvarlige nå fått tittelen direktør medlem, for å skille mellom bedrifts- og medlems­ organisasjonen. For å videreutvikle merkevarebyggingen og ta fordel av den, har vi løftet kommunikasjon, samfunns­ kontakt og merkevarebygging opp i konsernledelsen, forklarer Ulvan.

Foruten Ulvan består konsernledelsen av ni personer, med ansvar for i alt fem operative enheter og fire stabsfunksjoner (se illustrasjon). I tillegg til aktivitetene i morselskapet, er Stormøllen og Grønt en del av konsernledelsen. Når det gjelder stabsfunksjonene, har også HR (human resources/personal) og kommunikasjon fått plass i ledergruppen. – Ved siden av divisjonene Landbruk og Handel i morselskapet, samt den nyopprettede divisjonen for Produksjon og vareforsyning, er Stormøllen og Grønt trukket inn som en del av kjerne­ virksomheten og har sin naturlige plass i konsernledelsen, sier Ulvan.

Nye og kjente ansikter

som vi presenterer på de neste sidene. Halfdan Blytt leder Produksjon og vareforsyning, mens Roy Bonnegolt overtar ledelsen i Grønt etter Kristen Bartnes, som har overtatt ansvaret for divisjon Landbruk. Siw Hauge er direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging. Terje Johansen fortsetter som viseadm. direktør med ansvar for økonomi, finans og IT. Det samme gjør Henrik Thoresen i divisjon Handel, Bjørn Gjethammer i Stormøllen, Jan Kollsgård som direktør medlem og Liv Schou som HR-ansvarlig.

Det er tre nye personer i konsernledelsen,

Adm. direktør John Arne Ulvan

Stormøllen Bjørn Gjethammer

Viseadm. direktør Økonomi, finans, IT Terje Johansen

Medlem Jan Kollsgård

HR Liv Schou

Kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging Siw Hauge

Grønt Roy Bonnegolt

Handel Henrik Thoresen

Landbruk Kristen Bartnes

Produksjon og vareforsyning Halfdan Blytt

13


GRØNN VEKST: Ambisjonene om 25 prosent vekst fram mot 2016 er innen rekkevidde, også etter salget av Gaupen-Henger, mener Roy Bonnegolt.

Gartner’n – Jeg synes jeg har fått den mest spennende jobben i konsernet, sier Roy Bonnegolt. Som direktør for Grønt AS er han den nye gartner’n i Felleskjøpets hage, der et knapt titall selskaper skal passes og stelles så de vokser seg større og sterkere. ■■Håvard Simonsen

– Det er en «broget» forsamling, men selskapene har stor ekspertise innenfor sine områder. De har store vekstmuligheter, fortrinnsvis i Norge, men også utenfor landets grenser. Min oppgave blir å hjelpe hvert av selskapene å finne vekstmarkeder, samtidig som vi skal forsøke å ta ut synergieffekter mellom dem. Selskapene har sterke posisjoner i sine markeder og vi skal bevare deres verdier og egenart, sier Bonnegolt, som er svært tilfreds med at aktiviteten i Grønt nå er definert som en del av konsernets kjernevirksomhet. – Det er en vesentlig endring som har svært positiv effekt for oss, sier han. Bonnegolt (47) kjenner godt hva han går til. Siden 2005 har Larvik-mannen ledet Nordic Garden, et av de største selskapene i porteføljen. – Slik sett har jeg vært tett på virksom­ heten og kjenner alle de daglige lederne i Grønt-selskapene fra før, sier han. Før Bonnegolt kom til Nordic Garden var han ni år i det franske byggevareselskapet Lafarge, som på 1990-tallet kjøpte taksteinprodusenten Zanda. Her var han først distriktssjef i Norge, så salgssjef for 14 Samvirke 082012

Sverige, før han de to siste årene hadde ansvar for alle kjedekontrakter i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Baltikum. Enda tidligere i sin arbeidskarriere, var han tilknyttet markedsavdelingen i Østlands-Posten.

en utfordring, men klarer vi å produsere de resultatene vi har sagt vi skal, er mulighetene åpne, legger han til. Før salget av Gaupen, var Grønts budsjett for 2012 på knapt én milliard kroner.

Skal vokse

– Våre aktiviteter foregår i svært profesjonelle markeder, og her er det kvalitet og kunnskap som varer over tid. Konkurransen er tøff, og det vil alltid være produkter som konkurrerer på pris, men vi må passe på at Grønt-selskapene er de ekspertene vi ønsker at de skal være. Vi skal være mer problemløsere enn selgere, sier Bonnegolt. Bonnegolt er ingen stor hobbygartner, selv om Larvik kunne vært et svært så godt utgangspunkt. Hans store fritidsaktivitet er dykking, samt gitar og piano med entusiasme for 60- og 70-tallsmusikk. Under sin tid i Stockholm fikk Bonnegolt erfare at golf er en obligatorisk del av svensk forretningskultur. – Jeg kjente at jeg kunne bli bitt av basillen, men har lagt det bort inntil kona eventuelt sier at vi skal begynne, ler han.

Foruten Nordic Garden, består Grønt i dag av Norgro, Weibulls Horto (Sverige), Reinhardt Maskin, Bjerknes Maskinforretning, Ole Chr. Bye, Degernes Torvstrøfabrikk og Antra (løype- og tråkkemaskiner). Tidligere var også Gaupen-Henger en del av Grønt, men ble nylig solgt til franske Trigano. – Ambisjonen for Grønt er en samlet volumvekst på ca. 25 prosent i strategi­ perioden fram til 2016. Selv om vi får litt andre tall nå når Gaupen er solgt, er vekstambisjonen innenfor rekkevidde, mener Bonnegolt. – Mye av Grønts suksess bygger på at vi har kjøpt gode selskaper som vi har klart å tilføre noe mer, slik at de har vokst. Vi vil se etter gode kjøpsmuligheter også i framtida. Det er klart at kapital vil være

Kvalitet og kunnskap


Merkevarebygger’n – Min jobb er å skape en tydelig profil som viser Felleskjøpet som det store, moderne selskapet det faktisk er, sier Siw Hauge. Etter sine første tre måneder som kommunikasjonsdirektør i Felleskjøpet Agri er hun entusiastisk over mulighetene. ■■Håvard Simonsen

– Felleskjøpet er større enn de fleste er klar over, med en virksomhet som spenner fra driftsmidler til landbruket, via bakevarer og kjæledyrfôr til redskap solgt til folk flest gjennom våre butikker. I tillegg er Felleskjøpet en betydelig eiendomsforvalter. Det er 2300 dyktige mennesker som jobber her. Utad kan Felleskjøpet virke litt traust. Min oppgave er at imaget samsvarer bedre med selskapet slik vi kjenner det internt. Her er det et betydelig potensial, mener Hauge. 1. mai inntok Hauge (43) stillingen som direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging. Iført Felleskjøp-dressen, som hun etterspurte straks hun var på plass, har hun tatt bussen fra bopelen i Asker for å bli foreviget midt i forbrukerland – på Karl Johan i Oslo sentrum. – Dressens kul-faktor er klart på vei opp! Se bare på Petter Stordalens gårdsparty tidligere i år, der alle som serverte og mange av gjestene stilte i Felleskjøpantrekk. Og i dag fikk jeg noen riktig gode smil på veien inn til Oslo, ler Hauge.

Hauge har åtte års allsidig kommunika­ sjons­erfaring fra Orkla, både i Borregaard og ved konsernets hovedkontor. I 2007 ble hun PR-sjef hos den norske dataprogram­ skaperen Trolltech, og hun var ansvarlig for kommunikasjonen rundt Nokias oppkjøp av selskapet. De tre siste årene har Hauge vært kommunikasjonsdirektør ved den nordiske kraftbørsen Nord Pool Spot, en stilling som minner om stillingen i Felleskjøpet. Også i kraftbransjen er forholdet til myndighetene viktig, rammebetingelsene er avhengig av politiske beslutninger og selskapet er en sentral aktør med funksjoner som markedsregulator. Hel ved

Nå regner hun med en bratt læringskurve om landbruk, slik hun var gjennom på strøm. – For å gjøre en god jobb med kommunikasjon for et selskap, må du

kunne businessen skikkelig. I tillegg til å kommunisere godt, må du kjenne til virksomhetens rammevilkår og vite hvor selskapet befinner seg i forhold til kunder og konkurrenter. Da er det en stor fordel å sitte i ledergruppen, sier hun. Hauge mener Felleskjøpet er en sterk merkevare. Men selv om de fleste har hørt om Felleskjøpet, er de ikke så kjent med hva selskapet er og står for. – Felleskjøpet er mangfoldig med store ambisjoner på ulike områder. Dessuten er menneskene som jobber her «hel ved». Det er det verdifullt å formidle. Vi skal synes bedre gjennom å kommunisere i media, både lokalt og på riksplan. Så skal vi ha en mer enhetlig grafisk profil som forteller hvem vi er. Vi må også utvikle tydelige budskap for å kommunisere klart. Når vi gjør dette, vil folk oppfatte Felleskjøpet som det flotte selskapet det er, sier Hauge.

Allsidig erfaring

Felleskjøpets nye merkevarebygger kommer fra lignende oppgaver i industri, data- og kraftbransjen. Sansen for kommunikasjons­faget fikk imidlertid Hauge rett etter studiene ved Universitetet i Bergen, der hun som vit.ass. laget en digitalversjon av norsk historie, et formidlingsprosjekt som ga mersmak. Veien var kort til kommunikasjonsbransjen. – Jeg trivdes godt med å jobbe mot journalister og media. Så etter sju års studier kom jeg fram til at dette var noe for meg, forteller Hauge. Hun har også tilleggs­ utdanning i journalistikk og kommunikasjonsledelse fra Handelshøyskolen BI.

MER Å HENTE: Selv om de fleste kjenner til Felleskjøpet, tror ikke Siw Hauge at alle har særlig god kunnskap om hva Felleskjøpet er og står for.

15


Vareflytter’n

MULIGHETER: Felleskjøpet har betydelig løfteevne og muligheter til å finne gode løsninger for produksjon og logistikk, mener Halfdan Blytt.

Halfdan Blytt er tilbake i Felleskjøpet med ansvar for å strømlinjeforme produksjon og vareforsyning. Han mener de bebudede innsparingsmulighetene er realistiske. ■■Håvard Simonsen

– Det er en god følelse å være tilbake, sier Blytt (45) på sitt spontane bergensk. 1. juni startet han i den nyopprettede funksjonen som direktør for produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet Agri. Fra 1998 til 2000 var Blytt logistikk­ ansvarlig for korn i daværende Felleskjøpet Østlandet. Etter dette har han vært sju år i COOP, først som logistikkdirektør i faghandel-divisjonen og senere med resultatansvar for hele faghandelvirksomheten i COOP Norge, samt fem år som produksjonsdirektør i CargoNet. – Det er jo en liten rød tråd her med Felleskjøpet, forbrukersamvirket og et samfunnsoppdrag som jernbanetransport, poengterer han. Blytt var ferdig med økonomistudiene på NLH i 1992. De neste årene arbeidet han på NLH, i Landbrukets Utredningskontor og Norske Felleskjøp før han kom til Felleskjøpet Østlandet. Ved siden av arbeidet har han også fått med seg en MBA (master of business administration) i strategisk ledelse ved Norges Handelshøyskole. Realistisk

– Felleskjøpet er utrolig spennende. Det er et selskap med logistiske utfordringer, men 16 Samvirke 082012

også store muligheter, noe som av en eller annen grunn trigger noen av oss, smiler Blytt. – Det er signalisert store innsparinger på ditt ansvarsområde. Er de realistiske? – Både fra eksterne konsulenter og i interne prosjekter er det avdekket et effektiviseringspotensial på et tresifret millionbeløp. Det er et høyt tall. Men Felleskjøpet Agri har også en stor kostnadsbase på flere milliarder kroner, og tilbakemeldingene fra organisasjonen er at det er identifisert et klart endringspotensial. Så svaret på spørsmålet er: Ja, jeg tror det er mulig. Blytt understreker at det er gjort mye godt arbeid, men at selskaper med drift og kompleksitet som Felleskjøpet nesten alltid opplever tilsvarende utfordringer, og at det nå er en erkjennelse at det trengs endringer. Her har han med seg relevant erfaring fra sine tidligere jobber. – I COOP klarte vi å gjennomføre et kostnadsforbedringsprogram på flere hundre millioner kroner. Men jeg har også vært med på å måtte legge ned virksomhet fordi vi ikke klarte å gjennomføre endringer raskt nok, forteller han. Blytt mener Felleskjøpet har gode forutsetninger for å lykkes. – Vi har en betydelig løfteevne og gode

muligheter. Nå har vi handlingsrom og kan velge de løsninger vi mener er riktige. Men endringer kommer ikke av seg selv. Da hadde de allerede vært gjennomført. Det handler om å få innkjøp, foredling, logistikk, salg og ordrebestilling til å fungere som ett system, understreker Blytt, som nå har hovedansvaret for Program Samkjørt sammen med direktør Kristen Bartnes i divisjon Landbruk. Kvalitet og kapasitet

– Felleskjøpet skal levere avtalt kvalitet og ha den kapasiteten som våre medlemmer og kunder har behov for. Det er utgangspunktet. Deretter kan vi se etter endringer og effektiviseringer for å spare kostnader. Det er jo utrolig lett å spare penger. Det er bare å kutte i aktiviteter, det. Men vi kan ikke gjøre dette uten å ta hensyn til både kvalitet, kapasitet og kostnadssiden, sier Blytt. Samtidig understreker han at Felleskjøpet ikke kan være «alt for alle». – Vi har ikke råd til «kjekt å ha»løsninger. I tett samarbeid med våre leverandører må vi sørge for å ha betingelser som dekker kundenes reelle behov. Samtidig vil vi bruke positive virkemidler for å stimulere våre kunder til rasjonell adferd, sier han.


Nysgjerrig på merkevaren Felleskjøpet I Mjøs-regionen har de lagt merke til Felleskjøpets satsing på merkevarebygging, og tidligere i sommer var adm. direktør John Arne Ulvan invitert til Mjøskonferansen 2012 på Gjøvik for å fortelle om arbeidet. ■■Håvard Simonsen

– Innlandsregionen er viktig for oss. Her er Felleskjøpet en stor aktør og det er et område hvor vi satser tungt. Derfor var det både hyggelig og spennende å få presentere vår virksomhet og hvordan vi tenker og arbeider, sier Ulvan til Samvirke. Mjøskonferansen er en viktig møteplass for aktører innen politikk, næringsliv, kultur og medier i innlandet. I år var nettopp profilering et hovedtema under vignetten «Fra innland til «in-land»». Og Ulvan var i spennende selskap. Blant foredragsholderne var blant andre Høyreleder Erna Solberg og tidligere leder for Socialdemokraterna, Mona Sahlin.

Verdier utad

– I Felleskjøpet jobber vi i utgangspunktet mye med merkevarer på produktsiden og merkevarebygging rundt selskapet. Jeg synes vi gjør mye bra på området, og det er interesse for hvordan vi arbeider, sier Ulvan. I foredraget viste Ulvan til at mange nok har et bilde av Felleskjøpet som solid, men kanskje litt traust. – Det folk ikke er like klar over, er hvor stor og profesjonell Felleskjøpets virksomhet er, med svært kompetente mennesker som er engasjerte og kvalitets­ bevisste, sier han.

Ulvan gikk gjennom hvordan Felleskjøpet Agri arbeider for å løfte selskapet videre. – Vi jobber både med å utvikle menneskene og produktene våre videre, samtidig som vi bygger merkevaren slik at den reflekterer hvem vi faktisk er: Et moderne, stort selskap. Vi er ikke i mål ennå, men følg med fremover, her vil det skje mye, sier Ulvan. Og, ja: Han viste selvfølgelig reklame­ filmen «Bønder i by’n».

Adm. direktør John Arne Ulvan fortalte om Felleskjøpets merkevarebygging på årets Mjøskonferanse.

17


GULL OG GRILL: Felleskjøpet feiret de gode Ingris-plasseringene med produsenter fra Hedmark og Oppland på Bjørke utenfor Hamar.

Feiret gode resultater BJØRKE: Felleskjøpets svinefôr gjorde nærmest rent bord i fjorårets Ingriskåring. Produsenter med Felleskjøpfôr hentet hjem hele tre gull, tre sølv og to bronse på statistikken over de beste svinebesetningene i 2011. ■■Håvard Simonsen

Og som om ikke det var nok: I alt 18 av de 25 topprangerte besetningene med purker, smågris og slaktegris bruker FORMAT. 18 Samvirke 082012

– Dette er vi kjempestolte av og synes er verdt å feire, sa salgssjef for tonnvarer, Marianne Myki, da hun ønsket svinebønder i Hedmark og Oppland velkommen til fagprat og grillfest på Felleskjøpets gård Bjørke i Hedmark i slutten av juni. – Vi er alltid spente når Ingris-resultatene kommer. Vi leter etter kundene våre på statistikken, og vi begynner jo å bli godt vant, smilte Myki, som minnet om at også ni av de ti beste slaktegrisprodusentene i 2010 «gikk på» FORMAT.

Dyktige produsenter

– Fôret er viktig, men vi må gi ros til de mange dyktige produsentene, understreket Felleskjøpets fagkonsulent på svinefôr i Hedmark, Terje Heggelund. Han dro i gang den faglige delen av kvelden, der det ble lagt særlig vekt på at registreringer i drifta er en viktig nøkkel til å oppnå gode resultater. – De som har fingerspisskontroll, har ofte de beste resultatene, poengterte Dyre Johan Haug fra Norsvin. Han orienterte om Ingris, Animalias web-baserte


NYTTIG VERKTØY: Ingris-konsulent Dyre Johan Haug i Norsvin slo fast at de som har fingerspisskontroll, også oppnår gode resultater.

GRILLMESTER: Solveig Berntsen var kveldens grillmester og sørget som vanlig for mye god mat og godt drikke.

KLAR MELDING: «Bedre kontroll og lønnsomhet med Felleskjøpets slaktegriskontroll», reklamerte fagkonsulent Terje Heggelund og salgssjef Marianne Myki.

dokumentasjonsverktøy som driftes av Norsvin, og understreket at registrering av tilvekst og fôrforbruk er avgjørende for å ha god kontroll. Haug trakk også fram «Aksjon fôrregistrering», et samarbeid mellom fôrbransjen, slakteriene og Norsvin. – Dette har løftet kvaliteten i svine­ produksjonen ganske mye, sa han. Ingris benyttes i dag av 900-950 av Norges ca. 2 600 svineprodusentene. Både Norsvin og Felleskjøpet oppfordrer flere til å komme i gang med verktøyet, for å få bedre resultater og økonomi. På offensiven

Adm. direktør John Arne Ulvan sto i spissen for en fyldig delegasjon fra Felleskjøp-ledelsen på Bjørke.

– Jeg føler Felleskjøpet er på offensiven. Vi har gode resultater på kraftfôr og tar markedsandeler både på dette og andre områder. Vi liker at dere oppnår gode produksjonsresultater, sa Ulvan. Han ba om tilbakemeldinger både på hva som er bra og hva Felleskjøpet kan bli bedre på. Direktør for landbruksvirksomheten, Kristen Bartnes, mimret litt fra sin tid i kjøttsamvirket på Hed Opp. – Det som slår meg er den enorme strukturendringen og avlsframgangen næringa har absorbert. Knapt noen andre kan vise til den produktivitetsveksten jordbruket har hatt, sa han. Markedssjef for kraftfôr, Karin Røhne, sa at husdyrbrukerne må regne med at prisøkningen på 7 øre/kg for fôrkorn i årets

HEDRET: Christen Engeloug ble hedret for sin topp ti-plassering blant slaktegrisprodusentene.

jordbruksavtale vil virke inn på kraftfôr­ prisene. Også importerte proteinråvarer vil på grunn av tollvernet øke i pris som følge av høyere norske kornpriser. Røhne la til at det er vanskelig å spå om utviklingen i internasjonale råvarepriser. Markedene er generelt mer ustabile enn for noen år tilbake, og hun sa en stor, god norsk kornhøst vil bidra til bedre forutsigbarhet for kraftfôrbransjen. Ulvan og Røhne viste til at Felleskjøpet Agri har satt i gang et stort effektiviserings­ program innenfor produksjon og forsyning. De varslet også at Felleskjøpet vil gå i tett dialog med kundene for å optimalisere bestillinger og leveranser.

19


Best på gris:

Toppresultater på purker og smågris EINA, TOTEN: Per Sangnæs ble best på Norsvins Ingris-statistikk på purkeproduksjon og tok andreplassen på smågris i 2011. Nøyaktig arbeid, riktig stell og fôring er nøkkelen til suksess, mener han. ■■Oddrun Karlstad

55 årspurker i kombinert SPF-besetning i 5,5 ukers puljedrift og nær 1700 smågris er målet for produksjonen. Både purker, smågris og deler av slaktegrisen står i driftsbygningen på gården, samtidig som han leier et hus i nærheten til resten av slaktegrisen. Samvirke ønsket å høre hva som ligger bak de gode resultatene. – Konsentrert grisingstid innenfor hver pulje og drive aktivt med kullutjamning er en stor fordel om man ønsker å oppnå gode resultater. Dernest er det viktig å ha friske og rolige dyr. Dette ble jeg mer opptatt av etter å ha sanert besetningen to ganger, forklarer Sangnæs. Sanert to ganger

PÅ TOPPEN: Per Sangnæs, Eina, kom på første plass på Ingris purker og på andre plass på smågris i 2011. – Friske og rolige dyr, riktig kraftfôrkvalitet og god oppfølging er viktige faktorer, sier han. Her fotografert utenfor driftsbygningen da kun avløser, veterinær og han selv får gå inn i huset.

20 Samvirke 082012

I 2006 ble det konstatert svinedysenteri i besetningen. Han valgte da å beholde purkene i huset og behandle de medisinsk. All smågrisen ble levert og huset ble vasket ned. Likevel var ikke dette nok til å bli kvitt symptomene. I 2010 ble alt slaktet ut, huset vasket ned og deretter sto de tomme i fire måneder. – Det var da vi valgte å gå for SPFbesetning og nå fungerer alt bra etter at nye purker ble satt inn høsten 2010. Men jeg ble nok kanskje litt overbeskyttende og ganske striks etter det som har skjedd. Det er i hovedsak avløseren, veterinæren og jeg som er i huset. All «annen» trafikk begrenses til et minimum. Alle må dusje før man får gå inn i huset og kan ikke ha vært i


GÅRDEN: Per Sangnæs driver svineproduksjon på Eina, Vestre Toten. Han arbeidet med regnskap og økonomi i OBOS i Oslo inntil han og familien tok over etter foreldrene i 1999. I tillegg til grisen har han kornproduksjon på 135 dekar.

grisehus de siste to døgn, forteller Sangnæs, og sier videre: – Det er godt å ha friske dyr når en har prøvd det motsatte. Jeg ser hele tiden etter symptomer, følger med på gjødsel­konsistens og -farge, kort sagt; er mer på vakt. Resultater

Tallene for Ingris-statistikken for 2011 viser at Sangnæs har 30,6 avvente per årspurke og 14,6 levendefødte per kull. Når det gjelder smågrisen har han oppnådd en daglig tilvekst på 642 gram per dag og et fôrforbruk på 1,74 FEn per kg tilvekst. – Å delta i Ingris-rapporteringen betyr en del merarbeid, men slik er det med all registrering. Jeg vil også rose Norsvin for å ha utviklet og forbedret web-systemet. Det gjør det sikrere å få frem riktige tall og gi oss produsenter enklere oversikt over egen drift. Etter som jeg tidligere har jobbet med regnskap og økonomi er jo ikke statistikk ukjent for meg. All rapportering kommer til nytte den dagen man skal iverksette tiltak ved endringsbehov. Jeg fører nøye statistikk og veier all avvendt smågris og alle som skal inn i slaktegrisavdelingen, sier han. Fôringsregime og renhold

Fôrplanen til grisene er satt i samråd med fagkonsulenten på gris i Felleskjøpet, Ivar Steine. – Purkene får FORMAT Die Super og smågrisen FORMAT Kvikk 160.

Slaktegrisen får våtfôr av FORMAT Komplett 2 og myse. All spegris behandles med jerntilskudd i sprøyteform etter et par dager og etter 17 dager. Det sikrer at de får i seg jerntilskuddet. De får også mjølke­ erstatning Pluss Faktor etter behov og ­kvaliteten på denne har faktisk endret seg til det positive. Men det er moras evne til å amme og antall spener som er avgjørende for god start for smågrisen, mener Sangnæs. – Hvordan utøver du renholdet i huset? – Det er med god, gammeldags pynting. Min erfaring er at det er viktig med rene og tørre binger, en utfordring på varme sommer­dager. Slaktegrisen dusjes ved behov, det hjelper på temperaturen. Bingene strøs med kutterflis og jeg gir ensilert gras i småbunter som grovfôr. Min erfaring er at dette er populært. Bruker Felleskjøpet

Per Sangnæs har vært Felleskjøpet-kunde i lang tid. Han bestiller kraftfôret på nettet og får som regel 19 tonn på hver levering. For øvrig bruker han avdelingen på Lena til andre driftsmidler. – Jeg er opptatt av at de driftsmidlene jeg bruker skal være riktig både når det gjelder pris og kvalitet. Det er også spesielt viktig at kraftfôret har god og stabil kvalitet og struktur, til en konkurransedyktig pris. Landbruket i dag er så kapitalintensivt at det er viktig å velge den leverandøren som bidrar til god økonomi i drifta.

Og statistikken viser jo at jeg har valgt rett kraftfôrleverandør. – Hva med framtida som svineprodusent? – De som er best på drift og økonomi vil overleve i framtidas landbruk. Når produktiviteten øker er det viktig at overskuddet går tilbake til bonden. Jeg har funnet noen gamle regnskapstall fra 1989 da faren min drev, og har sammen­lignet disse med mine tall for 2011. Avregnings­prisen pr kg kjøtt til produsent er i underkant av 19 prosent lavere i 2011 sammen­lignet med 1989, samtidig som kostnads­økninger på de fleste innsats­faktorer i denne perioden har vært betydelig. Disse tallene viser at det har foregått en voldsom effektivisering, og derfor er det viktig at den økonomien som utkommer fra effektivisering må komme bonden til gode. Som medlem og eier av Felleskjøpet er jeg opptatt av at man søker å maksimere medlemsfordelene gjennom å legge til rette for at både produsent og samvirkeforetak velger rasjonelle løsninger. Det må være lønnsomt å være medlem av Felleskjøpet, noe som vil være et godt grunnlag for å opprettholde norsk svineproduksjon. Da jeg startet som svineprodusent i 1999 bestemte jeg meg for å skolere meg i faget. Jeg tok Norsvinskolen og var utdannet cand.pig i 2001. Jeg leser alt jeg kommer over av faglitteratur om gris, men fortrinnsvis om norske forhold, fremholder Per Sangnæs. 21


John Deere i USA

STORGÅRD: Familiegården Larson Farm i Evansville er blant de største melkebrukene i Wisconsin. Her produseres årlig vel 30 millioner liter melk.

LAB: Larsons Farm bruker John Deeres HarvestLab til å måle fuktigheten i fôret. Utstyret kan både brukes ute i felten, eller som laboratorium på kontoret. Mer informasjon finnes på Internett ved å søke HarvestLab. PRODUKSJON: Åpne fjøs er tilpasset et forholds­ vis mildt klima. 2500 kyr produserer daglig nesten 100 000 liter melk som sendes med egne tankbiler til meierier og ostefabrikker i regionen.

MELK: Wisconsin – «America›s Dairyland» – er spesielt kjent for sine meieri­ produkter, og er den staten i USA som produserer mest ost. Bare tre stater har større verdiskaping fra kjøtt- og meieriproduksjon enn Wisconsin.

22 Samvirke 082012

MELKESTALL: To store melkestaller, men henholdsvis 40 og 42 melkeplasser, brukes nesten kontinuerlig. Her jobbes det nemlig tre skift á 7 timer. Gården henter arbeidskraft blant annet fra Mexico.


Gigantisk familiegård WISCONSIN: Familiegården Larson Farm i Evansville er blant de største melkebrukene i Wisconsin – delstaten som gjerne kalles «America’s Dairyland». 2500 kyr produserer daglig nesten 100 000 liter melk som sendes med egne tankbiler til meierier og ostefabrikker i regionen. 12 familiemedlemmer leder gårdsdrifta. ■■Gunnar Lund

Gården er et imponerende syn med sine mange bygninger og store arealer. Klimaet tillater åpne fjøs, og her står melkekyr på rekke og rad. Temperaturen ligger på 25 – 30 grader i perioden juni til september. Fra desember til mars varierer den fra noen få minusgrader til pluss 10 grader. – Været på våre trakter egner seg godt for grasproduksjon med en gunstig blanding av sol og regn. Enkelte år kan det bli vel tørt i august, men vi opplever svært sjelden å få for lite fôr, forteller Jamie Larson, en av 12 familiemedlemmer som styrer drifta på gården.

«Vi handler traktorer direkte fra John Deeres fabrikk i Waterloo, sier Jamie Larson.» vanligvis et par ganger i uka, men det kan anvendes hver dag om nødvendig, sier Jamie Larson, og legger til. – Riktig fuktighet gir opplagt høyere kvalitet på fôret. Men kvalitet avhenger av mange variabler, derfor er det vanskelig å gi nøyaktige tall for hvor mye merinntekt gjennom økt produksjon vår HarvestLab gir.

Det meste er stort

Gården disponerer 20 000 mål hvor det dyrkes korn, rai og gras. Enorme berg med silofôr betjenes av store hjullastere og lastebiler. Maskinparken er imponerende. Den består av 12 John Deere traktorer i ulike størrelser, skurtresker og nødvendig redskap for grasproduksjon. – Vi handler traktorer direkte fra John Deeres fabrikk i Waterloo. Selskapet har egne serviceenheter i området, og det er absolutt en fordel for oss som driver landbruk i stor skala. Et godt forhandlernett er viktig, og i vår region er John Deere best. Det er nok ikke lett for andre traktorprodusenter å etablere seg her, sier Jamie Larson. 2500 melkekyr

Gården har 2500 melkekyr og 65 ansatte. Til sammenligning er gjennomsnitts­ størrelsen for melkebruk i delstaten 150 kyr. Den største gården har vel 8000 melkekyr, og i tillegg finnes det noen få med ca 4000 5000 kyr. Hver dag sendes nesten 100 000 liter melk fra Larson Farm. 365 dager i året. – Kyrne får en blanding av 60 prosent korn og 40 prosent gras. Avdråtten er ca 11 000 liter pr år, og det er noe høyere enn gjennomsnittet i delstaten. Melka sendes med egne tankbiler til meierier og oste­ fabrikker i regionen. To store melkestaller, med henholdsvis 40 og 42 melkeplasser,

FAMILIE: Larson Farm omfatter 12 familiemedlemmer som representerer seks familier. – Jeg har ansvar for maskiner og avling, sier en av eierne, Jamie Larson.

brukes nesten kontinuerlig. Her jobbes det nemlig tre skift á 7 timer. Kapasiteten er god, men ulempen er at kyrne må jages til og fra melkestallene, og det tar naturligvis litt tid, sier Larson. – Hvorfor bruker dere ikke melkeroboter? – Det passer ikke vår driftsform med så mange melkekyr. Dessuten kjenner jeg lite til robot-teknologien, det er nemlig bare noen få i bruk i Wisconsin som har melke­ robot. Jeg kan også nevne at vi har bra tilgang på rimelig arbeidskraft til melking. JD – HarvestLab

God fôrkvalitet prioriteres. Larsons Farm bruker John Deeres HarvestLab til å måle fuktigheten i fôret. Utstyret kan både brukes ute i felten, eller som laboratorium på kontoret. Målingene gjør det blant annet mulig å korrigere og optimalisere gjødselmengde. – Vi har brukt utstyret i fire år og er meget godt fornøyd. Testen tar ca 30 sekunder. Optimal fuktighet er viktig for et godt resultat. Viser måleresultatet at fuktigheten er for høg, venter vi noen timer, eller starter høsting på et annet område. Utstyret brukes

Familiebruk i generasjoner

Det er 90 år siden Ed og Johanna Larson startet med jordbruk i Wisconsin. Nå er det i hovedsak tredje generasjon som driver gården. – Familiebedriften omfatter 12 familie­ medlemmer som representerer seks familier. Oppgavene på gården forsøker vi i størst mulig grad å fordele etter interesse, og det fungerer godt. Jeg har ansvar for maskiner og avling, sier Jamie Larson. – Økonomi? – For et par år siden var det tøffe tider for melkeproduksjon her i Wisconsin, nå er prisene noe bedre. Men vi merker naturligvis økte priser på drivstoff og gjødsel. Derfor er økonomistyring et prioritert område. Familien og ansatte tar seg av mye vedlikehold på gården, bortsett fra garantisaker på traktorer og annet utstyr. – Ellers legger vi vekt på å bruke lokal kompetanse, for eksempel veterinærer, elektrikere og rørleggere. Lokalsamfunnet støttes gjennom gaver til våre skoler, kirker og andre organisasjoner. Vi legger også vekt på å drive miljøvennlig landbruk, og har blant annet et eget system som renser produksjonsvann på gården, avslutter Jamie Larson. 23


TRAVLE DAGER: Med stor gårdsdrift, fire barn og mye administrering er det travelt for ekteparet Gamkinn. De tok seg likevel tid til en prat med Samvirke.

Gårdsdrift i 100 GRAN, HADELAND: Hos Ingeborg og Jens Petter Gamkinn er det travle dager. Noe av forklaringen ligger i 1200 dyr med stort og smått, 1300-1400 dekar dyrkbar mark og fire barn i alderen 3 til 10 år. – Vi har nok å drive med og slett ingen fritidsproblemer, sier Jens Petter Gamkinn. ■■Oddrun Karlstad

Da Samvirke kom på besøk nest siste dagen i juni lå gråværet tungt over gården i Gamkinnvegen på Gran. – Å ja, var det i dag du skulle komme, sier Gamkinn, da vi ringer like før vi er på gården. – Dagene går i ett og nå er vi litt stresset for å få lagt ferdig den ene plansiloen før regnet kommer. Drivkraft

Det er ikke ofte vi er på besøk på en gård av denne størrelsen. Men det vi lurer på er hvordan får de hverdagen til å «gå i hop»? Hva er det som er drivkraften? Og hvordan ser de på framtida for norske matprodusenter? – Du vet, jeg har jo alltid vært interessert i gårdsdrift. Vi tok over gården her i 2005 etter mine foreldre. Dette har vært en familiegård i mange, mange generasjoner. Det er en drivkraft for meg at utviklinga 24 Samvirke 082012

skal følges opp. Vi er mange som skal ha mat her i landet, og flere blir vi. Da vi tok over drifta var det enklere å få tak i jord enn før. Det var også enklere å utvide mjølkekvota, kort sagt, et mer åpent marked for den som ville utvide og drive på lang sikt, påpeker Gamkinn. – Dagene er fulle med arbeid. Men nå har jeg vært hjemme i tre og et halvt år etter at barn nummer fire ble født. Jeg er utdannet førskolelærer og begynner i 60 % stilling 1. august, forteller Ingeborg Skeie Gamkinn. Det er hun som er administrerende direktør for familielivet på gården. Fôringsregime

1200 dyr totalt; 75 årskyr, okser, ammeku og kalver. Mjølkekvota er på 560 tonn, men i år regner Gamkinn med at de skal

produsere 600 tonn. Det er fullt påsett og alle kalver fôres opp i tillegg til de 600-700 oksekalvene som kjøpes inn. Uken etter at Samvirke var på besøk ble 150 okser sendt med slaktebilen. Til dette var det bestilt tre dyrebiler for å kjøre 11 turer totalt. – Vi bruker fullfôr, en blanding av mask fra Ringnes bryggerier, brød fra bakerier i Oslo og kraftfôr fra Felleskjøpet. Totalt kjøpte vi kraftfôr og ensileringsmidler for ca 2 millioner i 2011, fremholder Gamkinn. Grasarealet er på 1300-1400 dekar, noe eid og noe leid. Graset legges i to plansiloer i tillegg til rundballer. Det brukes Ensil 1 som konserveringsmiddel. Gamkinn vurderer å utvide plansiloene, men dette arbeidet har ikke startet opp enda. I tillegg kjøpes det inn rundballer fra de i nabolaget som måtte ha et overskudd.


SILOLEGGING: Jens Petter Gamkinn i arbeid med legging av gras i plansilo.

OKSEFJØS: Oksefjøset til Gamkinn er på 4400 m². Her er noen av «innbyggerne».

– Med et slikt fôringsregime, hva er fettog proteinprosenten? – De siste tallene viste 3,4 i protein og 4,1 i fett. Dette kunne gjerne vært noe høyere, så her har vi en jobb å gjøre, sier Gamkinn. En kjapp prat med rådgivere i Felleskjøpet understreker dette. Fettprosenten bør ikke under 4 %. Det vil i så fall resultere i redusert utbetaling for levering mjølk. – Hvordan ser grasavlingene ut? – Vi har jo her som andre steder fått mye regn og det har vært for kaldt. Vi er nå i hvert fall inntil to uker etter skjema til normal grashøstingstidspunkt. Men foreløpig ser kvaliteten ut til å bli bra. Etter som vi begynte såpass seint, er det viktig å få snitta graset godt. Så finsnitteren kom i grevens tid. Jeg pleier å blande inn flere sorter i grasfrøet. Det gjør godt for strukturen og er også viktig med tanke på at vi bruker alternative fôrmidler i fullfôrblandingen, understreker han.

eventuelt vurderer robot. Vi har også fire John Deere-traktorer, en 6920, to 6930 og en 7530. Alle fire er greie traktorer i drifta. Vi har også en Siloking selvgående full­ fôrvogn, Avant 520+, Moi gjødsel­spreder, tre Metsjö hengere, Kverneland Taarup 4036 slåmaskin, en 3 meter Väderstad Rapid, Väderstad Carrier 3,5 meter og en Väderstad slodd 4,20 meter, i tillegg til en del annen redskap. Sist ankommet gården er en John Deere 7350 finsnitter og ei John Deere 990 presse. Vi handler mye hos Felleskjøpet, sier Gamkinn, i det han kommer på at han må bestille kraftfôr. Han ringer Felleskjøpets Kundetjeneste og bestiller 27 tonn FORMEL Biff. – Jeg har fast avtale om levering mandager. Det er aldri noe problem. Og det er faktisk viktig for drifta at det er faste avtaler, å ha en så rasjonell hverdag som mulig. Felleskjøpet er blitt en profesjonell bedrift. Service-en er helt upåklagelig, mener Gamkinn.

Investeringer på høyt nivå

Gode hjelpere

For å drive en gård på denne størrelsen trengs det mange maskiner av ulike slag. I mjølkefjøset brukes det tandem mjølkestall, 2 x 6. Mjølkekua fôres med FORMEL Elite 80 og oksene med FORMEL Biff. – Mjølkestallen fungerer veldig bra, og vi kommer til å ha den en stund til før vi

For å unngå stopp i drifta er Gamkinn avhengig av gode hjelpere. De har fire polakker som jobber to og to. Når to er på jobb er de to andre hjemme i Polen. Stabilt og rasjonelt. I tillegg er Torfinn Andersen innleid i vekstsesongen. Gamkinn benytter seg også av både Tine og Nortura sine

rådgivere i distriktet. Hos Felleskjøpet er det fagkonsulent på tonnvarer, Trygve Bjørge, og fagsjefen på drøv, Ola Stene, som han har tett kontakt med. – Begge bidrar med å sette opp den til enhver tid aktuelle fullfôrplanen. Det er viktig for meg å kunne stole på at rådgiverne faktisk gir gode råd. Vi har 200 kalvinger i året, dyra skal fôres og stelles hver dag. Det er full fres fra kl 06.00 hver dag, det er planlegging, logistikk av fôr og gjødsel. I tillegg bruker vi tre av traktorene til snøbrøyting her i distriktet. Dette har jeg sjåfører til, men trår til sjøl ved behov, sier han. I tillegg har gården mange bygninger som også skal vedlikeholdes. Oksefjøset på 4400 m², kufjøset på 500 m², hoved­bygning, kårbolig, bolig til innleid arbeidskraft, stabbur til utleie og redskapshus. Til gården hører også 600 da skog som nå er omdisponert til beite, samt 100 dekar av egen grasmark. Skogsvirket som er hogd ut er solgt til flis­ fyring på Oslo Lufthavn Gardermoen. – Du bruker samvirkeorganisasjonene. Er det en tenkt strategi bak dette? – Det er viktig for meg å bruke samvirket både på mjølk, kjøtt og innkjøp. Jeg mener at de store kjedenes handlemåte bidrar til at vi bønder må stå sammen og slutte opp om samvirkeorganisasjonene. Jeg er godt fornøyd med bonusutbetalingssystemet i Felleskjøpet, sier Gamkinn. 25


EKVIPASJE: Torfinn Andersen i ferd med å presse rundballer med John Deere 7530 og den nye 990-pressa.

– Du er tydeligvis fornøyd med å bruke Felleskjøpet som driftsmiddelleverandør, da? – Ja, og grunnen til det er som jeg nevnte servicegraden på både salg, service og deleleveringer. I tillegg er jeg godt fornøyd med produktene fra John Deere basert på den forskning og utvikling som gjør at produktene er tidsmessig og kvalitetsmessig gode. Om framtida

Vi ber Gamkinn tenke gjennom hvilke råd han vil gi til morgendagens bønder.

EKSTRA GÅRDSHJELP: Avant-en er ofte kalt den ekstra gårdsgutten. Det kunne Gamkinn skrive under på. – Svært nyttig redskap, sa han.

– Jeg er 37 år og har drevet selvstendig som bonde de siste syv av dem. Skulle jeg vurdert å starte opp i dag ville jeg, basert på den erfaringen jeg har, tenkt meg nøye om på hva dette vil kreve av arbeidsinnsats og –lyst. Mye avgjøres av rammevilkårene, gårdens størrelse, hva slags drift man tenker på og så må man være genuint opptatt av landbruket. Nettopp fordi man også må forsake noe, spesielt fritid. Jeg mener at det er lysere tider framover for oss bønder med tanke på at etterspørselen etter

mat vil øke. Men jeg er selvsagt livredd for at importen av mjølkebaserte produkter skal øke. Min klare tanke er at Norge må ha en helhetstenkning rundt at vi skal i størst mulig grad være selvforsynt. Hvordan det enn er, så er vi avhengig av maten, men igjen, det er politikerne som sitter med ansvaret her, avslutter Jens Petter Gamkinn.

S A M S P I L L E T:

Målet:

KRAFTFÔR

MILJØ

Et godt samspill

BONDE

i grisehuset gir god økonomi Det som er riktig kraftfôrblanding for én produsent, er ikke nødvendigvis riktig for en annen. Derfor tilbyr Felleskjøpet en rekke blandinger til smågris, slaktegris og purker. Vi kan nærmest tilby skreddersøm for de aller fleste produsenter. Kraftfôr tilpasset din gris, ditt miljø og din fôringsstrategi!

GRIS


Viktig salgssamarbeid i Finnmark I sommer signerte Felleskjøpet en avtale med Frode Utsi AS i Tana om salg av maskiner i Finnmark. – Mange gårdbrukere deltok på åpningsdagen, og vi har fått mange forespørsler i etterkant, sier Vidar Hammer, salgssjef i Nord-Norge. ■■Gunnar Lund

I 2009 overtok Felleskjøpet Agri Frode Utsi AS i Tana, en av landets største snøskuterforhandlere. Bedriftene samarbeider om verkstedtjenester, og mekanikerne skrur både på traktorer, snøskutere og ATV-er. Lokal kontakt

Felleskjøpet endret salgsstrukturen i nord fra 1. januar i år, og Vidar Hammer ble engasjert som salgssjef i Nord-Norge (deler av Region 7 og hele Region 8). – Som selger hadde jeg et enormt distrikt å betjene. Jeg har base i Harstad, og avstanden til Finnmark er som kjent stor. Kontakten med kundene begrenset seg derfor til et par ukesturer i året. Øvrig kontakt skjedde per telefon og e-post. Nå har kundene i vårt nordligste fylke fått både en butikk og et kjent ansikt å forholde seg til. Karl Erik Davidsen, som jobber for Frode Utsi AS, skal også være Felleskjøpets ansikt utad. Dette er absolutt en vinn-vinn situasjon. Jeg er meget fornøyd med avtalen, og ser fram til videre samarbeid, sier Vidar Hammer. Populær åpningsdag

I forkant av slåttonna inviterte Felleskjøpet og Frode Utsi til åpningsdag. Her fikk besøkende informasjon om salgssamarbeidet. – Mange gårdbrukere møtte opp og tilbakemeldingene var gode. I etterkant har vi fått mange forespørsler som lover godt for framtida. Etter hvert regner jeg med at vi skal bygge opp en maskinavdeling, inkludert demo-traktorer og et utvalg av redskap som bøndene vanligvis etterspør. Flere satser nå på landbruk, særlig i Øst-Finnmark, og den utviklingen vil Felleskjøpet være med på, sier Vidar Hammer, og legger til:

SALGSPUNKT I FINNMARK: Frode Utsi AS, velkjent skuterfirma i Finnmark, skal nå selge maskiner og redskap, samt tilby verkstedtjenester, for Felleskjøpet Agri i Finnmark. (Foto: Alf Helge Jensen, Finnmarken).

– Utviklingen i nord er god etter omstillingen. Salget og markedsandelen øker. Siste kvartalsrapport var virkelig hyggelig lesning. Utsi – Felleskjøpet

Frode Utsi AS ble i 1989 etablert som Lynx-forhandler i en liten garasje 3 km fra tettstedet Tana Bru. Bedriften ekspanderte kraftig, og flyttet etter hvert over i nåværende bygg. Her står 450 m² med tilhørende lagerhaller til disposisjon. Felleskjøpet kom med fra 1. juni 2009 og eier 90,9 prosent av bedriften. Frode Utsi AS er landets største snøskuterforhandler og leverer mellom 170-200 nye og omtrent like mange brukte årlig. Bedriften har vel 20 års erfaring på snøskuter – og betjener både fritidsbruk og et profesjonelt marked som

omfatter reindrift, kraftlag, naturoppsyn, politi og skutercross. – Jeg ser på avtalen om salg av Felleskjøpets produkter som en naturlig følge av det gode samarbeidet vi har hatt på verkstedet siden 2009, sier Vidar Hammer. Skuter og traktor

Verkstedsamarbeid om snøskuter og traktor høres ikke umiddelbart ut som noen ideell teknisk kombinasjon. Men i Tana får de det til. Teknisk er det naturligvis forskjell, men markedsmessig har dette vist seg å være en god kombinasjon i Finnmark. Skutermarkedet er travelt om vinteren, men labert om sommeren. For traktorer og landbruksmaskiner er det omvendt.

27


Felleskjøpet overtar Eiker mølle Fredag 29. mai overtok Felleskjøpet formelt Eiker Mølle og Kornlager. Anlegget ligger i Øvre Eiker i Buskerud. De siste 60 år har det i stor grad vært et samarbeid med Felleskjøpet. De siste ti årene har Felleskjøpet leid anlegget i sin helhet, inntil Felleskjøpet nå altså overtar drifta helt. Anlegget består av butikk med lager, samt et kornmottak som tar i mot ca 10 000 tonn korn pr år. Selve mølledriften, produksjon av ca 8 000 tonn kraftfor pr år, ble lagt ned i 2006. Produksjonen i dag begrenser seg stort sett til oppsekking av Champion hestehavre. Overtakelsen ble feiret i slutten av juni med gode tilbud i butikken og arrangement, der 100 personer deltok, for medlemmer og tillitsvalgte.

OVERREKKELSE: Knut Olav Bakkene, styreformann i Eiker Mølle, overrekker nøkkel til anlegget til Thor Haraldseth, regionsjef i region 4.

Åkersprøyter

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom TILBUDSPRIS KR

79.900,-

TILBUDSPRIS KR

69.900,åkersprøyte

Prisene er ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, fax 33 14 19 26, Øvre Torggt. 1A, 3256 LARVIK

28 Samvirke 082012

inn. Se f

no

600 liter med ny hydraulisk 12m Work bom.


Nyhet!

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

NYHET!

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer. Tilpasset moderat fôring og tilvekst. Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst. Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst. Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no


Hvem vinner NM i havredyrking? HVAM, AKERSHUS: Det er det store spørsmålet. Havren vokser dag for dag for alle de ni deltakergruppene i årets NM i havredyrking. Vi tok med Felleskjøpets «feltsjef» Ragnar Dæhli, på befaring i havrefeltet siste dag i juli. ■■Oddrun Karlstad

Feltene til de ni deltakergruppene i NM i havredyrking er alle sådd på siltjord like ved Hvam videregående skole i Akershus. Alle har sine egne tre ruter på 3 x 6,5 meter. Gruppenes tre ruter er spredd på forsøksfeltet. Det endelige resultatet skal bero seg på behandling og ikke annen påvirkning, som drenering, ulik påvirkning av sol eller skygge, samt ulike plogfårer eller resultat av annen jordarbeiding. Det var ingen ­legdetendenser å se i noen av rutene. – Det er Romerike Landbruksrådgiving som har sådd, gjødslet, stråforkortet og soppsprøytet på oppdrag fra alle. Feltene ble sådd 25. mai, men deltakerne har valgt ulike sorter og forskjellige gjødseltyper og -mengder. Vi sådde med ThermoSeedbehandlet Belinda og har valgt kun vårgjødsling med 40 kg Fullgjødsel 25-2-6. Å foreta delgjødsling mente vi ville gi ubetydelig effekt på legdeproblematikken. I tillegg har vi tilført 20 ml Moddus til stråforkorting og 15 ml Sumi Alpha per dekar etter som det var en del lus på det tidspunktet havren skulle stråforkortes. Nå – uke 31 – soppsprøyter vi med 80 ml/daa Proline, forteller Dæhli. 30 Samvirke 082012

Sprøyte eller ikke?

– Dere tar høyde for utfordringen med fusarium? – Å vurdere behovet for soppsprøyting i havre er krevende. Her er det «skal/ skal ikke» og mange har vurdert dette nøye denne sesongen. Preparatkostnadene alene beløper seg til 40-50 kr/daa. I tillegg krever vellykket resultat at en sprøyter i blomstringa. «Blomstring» i korn (se bilde) er mer krevende å få øye på enn mer kjente utviklingsstadier som busking, strekningsvekst og skyting. Hvis man lykkes med sprøyting reduseres mengden av mykotoksinet DON betraktelig. På grunn av all nedbøren vi har hatt denne sesongen, og videre utsikter til ustadig vær, mener vi det er riktig å investere i soppsprøyting. Tidspunktet for slik sprøyting er så snever at været, samt tilgjengelig med tid, gjør det ytterligere krevende å lykkes. Denne situasjonen er jo lik for alle, uavhengig om man er med i slike konkurranser eller ikke. Og så kommer konkurranseelementet inn i bildet. Alle har selvfølgelig en målsetting om å være best, understreker Dæhli.

Resultater

Når dette leses vil det være minst en måned igjen til høsting. Dæhli mener at utfra dagens forhold vil det ikke skje før i slutten av september. – Også dette arbeidet er det Landbruksrådgivinga som gjør. Men om vi vinner denne uformelle NM-kampen eller ikke, får nå være som det vil. Poenget vårt er å vise at alt vi gjør holder et faglig sterkt nivå. Både salgskorps og fagstab i Felleskjøpet har meget god kompetanse på plantekultursektoren. I kraft av vår størrelse er Felleskjøpet i den gunstige posisjon at vi har en fagstab, et bakapparat, som server og bistår våre selgere med fagkunnskap. Her skiller vi oss ut fra våre konkurrenter. Det kommer våre kunder til gode. Jeg må også understreke at det til sist er økonomien i denne konkurransen som er viktigst. Her ligger alle kostnader til grunn som vil vises på avregningen hvordan vi kommer ut til slutt, påpeker Ragnar Dæhli.


KOMMER FINT: Ragnar Dæhli kan konstatere at den ThermoSeed-behandlete havren vokser fint. – Jeg tror vi skal foreta en soppsprøyting denne uka, sa han.

Oversikt per 31. juli

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Nestangen havredyrkerlag 20 kg/daa Ringsaker 28 kg/daa Fullgj. 25-2-6 5 kg/daa Opti-Start NP 12-23

Deltakere Schøyen og Disen havredyrkerlag Sort 22 kg/daa Belinda Gjødsel 1 46,5 kg/daa OPTI-KAS 27-0-0 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Nes Landbrukslag 20 kg/daa Haga 35 kg/daa Fullgj. 22-2-12 4 kg/daa Opti-Start NP 12-23 10 kg/daa OPTI-KAS 25 ml/daa Moddus

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Natur vg. skole 21,5 kg/daa Belinda 45 kg/daa Fullgj. 25-2-6

25.6.: 20 ml/daa Moddus 20.7.: 80 ml/daa Proline

25.6.: 150 ml/daa CCC

BLOMSTRING: Toppkornet i risla blomstrer og det er tid for sprøyting mot fusarium.

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Markvandringsgruppe i Fet 20 kg/daa Haga 36 kg/daa Fullgj. 25-2-6 8 kg/daa OPTI-KAS 2.7.: 30 ml/daa Moddus

Deltakere Braskereidfoss Kornsilo Sort 22 kg/daa Belinda Gjødsel 1 50 kg/daa Fullgj. 25-2-6 Mengde 50 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. 25.6.: 25 ml/daa Moddus Soppspr. 60 ml/daa Proline

Deltakere FK Havre Sort 22 kg/daa Belinda Gjødsel 1 40 kg/daa Fullgj. 25-2-6 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. 25.6.: 20 ml/daa Moddus Soppspr. insekter 15 ml/daa Sumi Alpha Uke 31: 80 ml/daa Proline

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Deltakere Sort Gjødsel 1 Gjødsel 2 Gjødsel 3 Vekstreg. Soppspr.

Hubygda havredyrkerlag 20 kg/daa Ringsaker 40 kg/daa Fullgj. 25-2-6

25.6.: 25 ml/daa Moddus

Strand Unikorn 22 kg/daa Haga 45 kg/daa Fullgj. 25-2-6

80 ml/daa Proline

31


DEMO: Effektiv bruk av rundballepressa etter at riva har samlet graset fra 9 meters bredde i en streng.

KARAVANE: Mange tok turen til Ervika utenfor Harstad da Felleskjøpet demonstrerte traktorer og grasutstyr under traktorkaravanen 2012.

32 Samvirke 082012

SPØRSMÅL: Gjermund Tømte møtte stor interesserte fra gårdbrukere i nord. – Det er viktig å gi gode svar og blant annet peke på forbedringer som er gjort på nye modeller. Det gjelder både traktor og grasutstyr.


Vel 2000 deltok på traktorkaravane Sommerens traktorkaravane fra Felleskjøpet samlet vel 2000 besøkende på ferden fra Mandal i sør til Målselv i nord. – Vi er veldig godt fornøyd med både oppslutning og mange gode tilbakemeldinger, sier kategorisjef traktor, tresker, redskap, Per Faller. ■■Gunnar Lund

Per Faller og kollega Gjermund Tømte – som ledet hver sin del av karavanen 2012 – forteller at fokus denne gang var nye traktormodeller og utstyr for grashøsting. Mange ble imponert over grasutstyrets egenskaper og ytelser under demonstrasjonene. – Det er vanskelig å være konkret på salg knyttet direkte til de 22 stedene vi besøkte. Noen få handler spontant etter en slik demo, men veldig mange blir fulgt opp i etterkant, og kontrakter signeres gjerne i løpet av påfølgende uker. Skreddersyr

Under planleggingen av karavanen skreddersys utvalget i størst mulig grad etter hvor man befinner seg i vårt langstrakte land. I nord brukes trailere under transporten, på Østlandet flyttes utstyret i større grad for egen maskin. Veldig mye av utstyret lånes for øvrig av lokale gårdbrukere. – I nord presenterte vi i hovedsak traktorer og rundballepresser. I Rogaland – som har flest selvgående finsnittere i bruk – var det naturlig å fokusere ekstra på 6115R og 7530 finsnittere. Dette utstyret presenterte vi også i Sparbu, Leinstrand, Fåvang, Jønsberg og Gran på Hadeland. – Ellers registrerte vi flere steder stor oppmerksomhet rundt den nye 900-serie pressa til John Deere. Vi kunne gjerne presentert denne modellen i nord, men hadde dessverre ingen tilgjengelige. Men både 744 Premium og 644 ble grundig demonstrert, sier Gjermund Tømte.

GRAS: Bonde Per Kristian Killengren fra Ervika stilte enga nedenfor gården til disposisjon for demonstrasjon av traktorer og grasutstyr.

Forventninger til 6R

John Deere 6430 Premium har vært bestselger i Norge i lang tid. Den erstattes nå av 6R-serien, med effekter som spenner fra 105 til 155 hk. – Vi forventer mye av denne traktor­ størrelsen over hele landet. I mindre gras­ produk­sjons­områder vil også 5R-traktoren egne seg godt, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge. Men det viser seg å være interesse for flere traktorstørrelser også i nord. Det er både små og store bruk i alle kriker og kroker av vårt lange land, og det må vi ta høyde for når utstyret skal presenteres, sier Gjermund Tømte. Bredspredning

– Dere har også med rive. Egentlig et sjeldent syn på nordnorske enger. – Vi ser nye trender rundt bredspredning og rive, fordi denne metoden gir kortere tørketid. I tillegg passer bredspredning godt på bæresvak mark fordi man kan bruke en forholdsvis lett traktor foran riva, sier Gjermund Tømte, og legger til: – På demonstrasjonsfeltet i Harstad raket vi sammen fra 9 meter til en streng.

Besøkende kunne dermed i praksis se hvor effektivt pressa fungerte. God kapasitet under skiftende vær og ustabile tørkeforhold er viktig å ta høyde for, derfor tok vi med riva på årets rundtur. – Mange faglige spørsmål fra interesserte gårdbrukere? – Ja, absolutt! For oss er det viktig å gi gode svar og blant annet peke på forbedringer som er gjort på nye modeller. Det gjelder både traktor og grasutstyr. Presisjonslandbruk

John Deere sine AMS-systemer (Agricultural Management Solution) er et omfattende produkt- og fagområde som inneholder en rekke løsninger som både forenkler og effektiviserer bondens arbeid. – AMS og teknologien rundt presisjons­ landbruk er viktig. Felleskjøpet har etablert et veldig godt samarbeid med skifteplan, hvor man utnytter teknologien til kartlegging, avlingsregistrering og dokumentering. AMS ble ikke demonstrert under karavanen, men vi hadde et opplegg under Agrisjå Feltdager i Stjørdal i slutten av juni, forteller Gjermund Tømte. 33


Reglone:

Tar knekken på grønnmasse Reglone er et meget effektivt middel til nedvisning/nedsviing av grønnmasse. Det største bruksområdet er til nedvisning av potetris. ■■Anne Kraggerud, markedssjef, Syngenta

Reglone brukes også til nedvisning av grønnmasse i kløverfrøeng, ert til modning og oljevekster, noe som letter høstearbeidet og gir jevnere modning. I tillegg er det godkjent til nedsviing av jordbærutløpere samt off-label godkjenning for nedsviing av ruccola etter høsting og nedsviing av nyskudd og ugras i bringebær. Virkemåte

Reglone er et kontaktmiddel som opptas raskt i plantene og virker meget hurtig på alle grønne overjordiske plantedeler. Ved hjelp av lyset danner Reglone hydrogen peroksid som gjør at plantens celler ødelegges. Virkningen av Reglone sees meget raskt og nedvisningen skjer i løpet av 3-10 dager. Reglone er regnfast rett etter at sprøytevæska er tørket inn, innen 10-30 minutter. Værforhold

Da lyset er med på å øke virkningen av Reglone bør man sprøyte om formiddagen i pent vær. Klart vær og sol gir rask nedvisning. Disig og overskyet vær gir lang­sommere virkning. Beste nedvisnings­ resultat oppnås dermed ved sprøyting på klarværs­dager og ved lav relativ luftfuktighet. Reglone virker uavhengig av temperaturen, men bør ikke sprøytes på frosne planter eller på dager med svært høy temperatur, over 25 °C. Nedvisning i potet

Reglone er viktig for å hindre spredning av tørråte på knollene ved opptak. Tørråte­ soppen trenger friskt plantemateriale for å formere seg. Det er derfor nødvendig 34 Samvirke 082012

å fjerne/drepe alle overjordiske plantedeler (mekanisk og/eller kjemisk) i god tid før potetene skal høstes. Risdreping ca 14 dager før høsting reduserer smitte­ mengden betydelig. Ved å svi/fjerne riset før høsting oppnås også en viss form for tvangsmodning, slik at skallet blir noe mer solid og problemet med flassing noe mindre (Resultater fra «vekstavslutningsprosjektet» 2003-2006, Bioforsk og Norsk Landbruksrådgiving). Sprøyting på helt ris

Bruk 200-300 ml Reglone i 40 liter vann per dekar. Det er viktig at sprøytevæska fordeles jevnt over potetriset. Minste mengde skal brukes dersom det er tynt bestand, på planter som har begynt avmodningen, og dersom det er relativt tørre forhold. Er det særlig kraftig ris bør det sprøytes to ganger med minste preparat­ mengde med ca 4 dagers mellomrom. Opptaking kan normalt begynne 8-14 dager etter sprøytingen. Sprøyting på delvis knust ris

Ved knusing tilstrebes det å sette igjen ca en tredjedel av rismassen. Fra og med dagen etter knusing kan en sprøyte med 100-150 ml Reglone i 30-40 l vann per dekar. Opptaking kan normalt begynne 8-14 dager etter sprøytingen. Sprøyting om kvelden og når jorda er svært tørr kan gi karstrengnekrose. Er jorda særlig tørr, bør behandlingen utsettes til minst 3 dager etter at jorda er gjennomfuktet rundt knollene. Det skal ikke tilsettes klebemiddel.

Nedvisning av grønnmasse

Nedvisning av kløverfrøeng, ert til modning og oljevekster gir jevnere modning og letter høstearbeidet. Husk at det alltid skal tilsettes klebe­ middel i disse kulturene. Sørg for at blad og stilker dekkes godt med sprøytevæsken. Dosering

Bruk 200-300 ml Reglone + klebemiddel i 40 liter vann pr. dekar. Minste mengde brukes i tynt bestand og på planter som har avsluttet veksten. Kløverfrøeng

Da kløverfrøenga har ujevn blomstring vil også modning av frøene bli ujevn. Andelen av brune hoder i kløverfrøenga ved høsting bør være høyest mulig, helst over 60 %. Nedvisning med Reglone skal gjøres 6-10 dager før ønsket høstetid. Om kulturen er stresset av f.eks. tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestandet er veldig kraftig, brukes den høyeste dosen. I hvitkløver er det aktuelt med splitsprøyting hvor en benytter 150-200 ml Reglone per dekar med to dagers mellomrom. Ert til modning

Sprøyt når nedre del av stenglene er gultil brunfarget, og midtre del gulfarget. Tresking kan utføres 7-10 dager etter sprøyting. Om kulturen er stresset av f.eks. tørke og det er dårlig vekst i plantene eller dersom bestandet er veldig kraftig, brukes den høyeste dosen.


EFFEKTIVT MIDDEL: Størst bruksområde har Reglone for nedvisning av potetriset.

Oljevekster

I oljevekster skal en sprøyte når frøene på de ulike avsnitt i fruktstanden på hovedskuddene har nådd følgende modningsgrad: På øvre tredjedel av fruktstanden skal mer enn halvparten av frøene være grønne; på midtre del av fruktstanden skal 90 % av

frøene være rød- til mørkebrune, mens alle frø på fruktstandens nedre tredjedel skal være mørkebrune til svarte. Tresking kan utføres 1-2 uker etter sprøyting. Jordbærutløpere

minimum 4 uker før høsting. Sprøyt med skjerm og bruk 250 ml Reglone + 40 l vann pr. dekar. Vær oppmerksom på at det ikke er tillatt å bruke håndholdt utstyr ved sprøyting med Reglone.

Nedsviing foretas i månedsskiftet august/ september eller før blomstring om våren,

Vi er en viktig samarbeidspartner for landbruket med våre 57 kornmottak og 12 fabrikker. Vi mottar korn, utvikler, produserer og selger såvarer, gjødsel og fôr. Med over 100 års erfaring fra norsk landbruk, har vi en sterk faglig kompetanse. Konsernet omsetter for 11 mrd og er en solid og langsiktig samvirkebedrift for 2300 medarbeidere og 43000 eiere.

Felleskjøpet Agri søker

fagsjefer plantekultur med kontorsted Holstad, Akershus Vår visjon er å kunne bidra til et levende og grønt Norge. Derfor trenger vi stadig fagkunnskap og engasjement. Fagsjefene vil inngå i Plantekulturstaben, og arbeidsoppgavene vil i hovedsak være knyttet til såvareomsetningen (såkorn og grasfrø). Vil du være med å jobbe for en sterk merkevare, ta gjerne kontakt med produktsjef Jon Atle Repstad på tlf. 913 48 750 eller markedssjef plantekultur Bjørn Stabbetorp på tlf. 950 29 880. Fullstendig utlysning finner du på www.felleskjopet.no Søknadsfrist 27.08.2012


Glyfosatsprøyting på høsten Bruk av glyfosat gir flere fordeler i kornproduksjonen, ikke bare mot kveke. I områder med begrenset veksttid er det åpnet for bruk i bygg før høsting. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

En slik metode er effektiv der det er store kvekeforekomster som vi ikke kan forvente å ha tid til etter høsting. Så langt som vi kjenner sesongen 2012, vil dette være aktuelt for flere enn tidligere. Det kan bli en del arealer om høstingen vil komme langt ut i september eller oktober. Behandlingsfristen i bygg er 7 dager, men det bør sprøytes 2-3 uker før tresking når kornet har ca 30 % vann. En praktisk regel er at kornet da er vanskelig å dele med negl. Ved 40 % vann så «står negelmerket». Det er omtrent ca 3-4 uker før høsting. For å få en tilfredsstillende nedvisning kreves 12-14 dager. Ved å være tidlig ute reduseres risikoen for at deler av åkeren er overmoden og risiko for aksknekk, spesielt på 6-radssorter. Dosering før høsting er 300 ml av Glyfonova Pluss, Glyphogan Eco eller Roundup Eco. Denne dosen er tilfreds­ stillende mot kveke. Effekten er normalt meget god av denne sprøytingen. Vassjuk åker

Under forhold der kvekerøttene står i vann/ vannsjuk jord har vi sett dårlig effekt. Sprøyting i stubb gir ofte bedre effekt på rotugras og spesielt i tistel, samt ugras som vassarve og tunrapp. Vi står da også friere i dosering, men vi må ha en plan for hvordan halmen skal håndteres. Åker som høstes i

august vil det i de fleste tilfeller være rett å vente på gjenvekst i stubb. I flere av de sentrale kornområdene vil åker som høstes fram til 15. september gi muligheter for behandling i stubbåker. Sprøyting i stubbåker

Med moderate halmmengder eller når ­halmen er fjernet, står behandling i stubb­ åker som det beste og mest aktuelle alternativet for de fleste. Fordelen ved den metoden er at den kan brukes på alle arealer uansett kornart. På skifter med redusert jordarbeiding anbefaler vi at det behandles nesten hver høst. Dette er for å redusere problemer med vinterettårige arter på våren, slik som balderbrå, vassarve, stemor, rapp-arter m. fl. I stubbåker er det stor variasjon i dosering som er nødvendig alt etter hva som er problemugras. På moderate kvekemengder og der det sprøytes i stubb nesten hver høst vil 150-200 ml Glyfonova Pluss/ Glyphogan Eco være tilfredsstillende på de fleste gras­ artene, samt vinterettårige arter. På skifter med rotugrasproblemer f. eks dylle og tistel, er det nødvendig med doseringer opp i 600800 ml. Sjøl med disse dosene kan vi ikke forvente en effekt som ikke krever ekstra tiltak for å kontrollere disse artene. Det skal gå 10-14 dager fra sprøyting til jordarbeiding. Følg anbefaling på etikett.

Virker midlene like godt?

Det er ikke registrert resistens mot glyfosat i Norge på noen arter. Det er heller ikke registrert dårlig virkning på ulike kveke­ populasjoner med de dosene som er anbefalt. Ved doser under 100 ml/daa er det registrert redusert følsomhet på enkelte kvekepopulasjoner, men dette er ikke noe som er mulig å registrere under praktiske forhold. Det er også etter hvert mange ulike handelsnavn på produktene i markedet. Bruk og sprøyteteknikk

Effekten av glyfosat kan påvirkes av vannkvaliteten. Kalkholdig vann reduserer effekten. Bruk derfor små vannmengder der dette er tilfelle, ned i 10 l/daa. En kort periode med frost (1-2 netter med ned til ⁄ ÷4-5 °C og god temperatur på dagen) reduserer ikke effekten. Ved en lengre kulde­ periode vil effekten reduseres og det tar ­lenger tid før vi kan gjøre jordarbeiding. Etter større nedbørsmengder bør vi vente et par dager slik at vannet er drenert vekk fra rotsonen. Det er viktig at midlet tørker inn på planta. Det bør derfor sprøytes på tørre planter og det skal helst være 4 timer med opphold etter sprøyting. Lett morgen­ dugg tåler vi, men utsett heller starten på morgenen slik at plantene er tørre. Bruk fornuft ved sprøyting og unngå avdrift til nabo eller andre kulturer. I den sammen­ heng kan vi nevne at det ser ut som om store dråper ikke reduserer effekten av glyfosat. Hastigheten skal ikke overstige 7 km/t for at resultatet skal bli bra. Etter bruk skal sprøyta rengjøres med All Clear Extra. Faktorer som påvirker resultatet Faktor

NÅ I BYGG: Glyfosat gir flere fordeler i kornproduksjonen, ikke bare mot kveke. I områder med begrenset veksttid er det åpnet for bruk i bygg før høsting. (Foto: Oddrun Karlstad).

36 Samvirke 082012

Viktighet

Plantene i god vekst

++++

Kveka minst 3-4 blad

+++

Vannmengde under 20 l/daa

+++

Oppholdsvær minimum 4 t

+++

Høy luftfuktighet

++

Sprøyting på formiddagen

++

Tørre planter

++

Optimal sprøyteteknikk generelt

++

Temperatur over 15 °C

+


Ring 815 00 320

- der treffer du våre reservedelseksperter! De har lang fartstid i Felleskjøpet, både på verkstedet og med salg av reservedeler.

De har den kunnskapen du som kunde etterspør.

De holder seg kontinuerlig oppdatert og har spesialkompetanse innen en rekke fagområder.

• Traktor • Tresker • Presser

• I-mek • Såmaskiner • Slåmaskiner

Åpningstider:

Man-fre: 08.00 - 18.00 Lørdag: 09.00 - 15.00

• Jordbearbeiding • Potetutstyr • Vanning • Skogsutstyr Olav Kløvrud er en av våre reservedelseksperter. Han har 38 års fartstid i Felleskjøpet. 10 år som verkstedkontorrist og senere verksmester i 22 år. Han har vært tilknyttet deletelefonen siden etableringen i 2006.

(Vakt: 18.00 - 20.00) (Vakt: 15.00 - 18.00)

Ring 815 00 320

E-post: deler@felleskjopet.no

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no

Profesjonelle gressklippere for opptil 150 cm høyt gress og til beitepussing i bratte bakker og vanskelig terreng. Reinhardt Maskin solgte sin første AS Motor spesialgress-klipper med 4-hjulstrekk allerede på slutten av 70-tallet. Siden har AS Motor ofte vært løsningen på klippejobbene i bratt og ulendt terreng.

AS 65

AS 65 er konstruert annerledes enn ordinære rotorklippere, ved at kanten foran er skiftet ut med en fleksibel plastduk. Dermed blir ikke det lange gresset presset mot bakken, og resultatet er at den uten problemer håndterer både høyt gress og kraftig ugress som tistler og burot. Gresset blir ikke bare klippet, men også ganske fint hakket opp, som bioklipp. Dermed slipper du all etterbehandling av gresset. For å hindre skade på maskinen dersom man treffer fremmedlegemer, er det kileremstrekk mellom motor og kniv. For å lette kjøringen, særlig i bratte bakker, er maskinen utstyrt med store hjul med traktorprofil, girkasse og differensial med sperre. Kapasitet opp til 3000 m²/t. Be om kopi av test!

G-22-12 AS Motor Halvside

AS Motor har også tre proff ridere til bruk i krevende terreng og opptil 150 cm høyt gress. På samme måte som AS 65 knuser disse gresset slik at det kan bli liggende og slipper etterbehandling. De er utstyrt med kraftig Briggs & Stratton motorer med oljepumpe, hydrostatisk trinnløs framdrift og differensial med sperre. Den største mod. AS 9404 leveres med 4-hjulstrekk.

AS 915

Reinhardt Maskin AS, Hvamvn. 2, 2013 Skjetten Tlf. 63 84 62 30 / www.reinhardt.no / maskin@reinhardt.no


fuktighetsmålere

SAMI VB40 - såkornrenser

Wile er markedslederen blant fuktighetsmålere for korn, frø, høy, halm, surfor, flis, sagflis og trepellets. Stor nøyaktighet og enkle i bruk.

T! E H NY le 78 Wi

Sami såkornrenser kan brukes til de fleste frø- og kornsorter. Store utbyttbare soll kan kombineres til forskjellige sorter. Solltrommelens vinkel og hastighet kan justeres. Renseren kan påmonteres støvsuger eller aspiratør. Rensekapasitet ca 500 - 1500 kg/t

fra 2200,-

eks. moms

52000,-

eks. moms

Lei av å starte treskeren for så å finne ut at kornet var for rått? Minibatt prøvetresker er en enkel måte å få tatt representative prøver fra åkeren uten å måtte bruke skurtreskeren. Leveres komplett i kasse med utskiftbare sold og prøveglass.

Wile 78 er en ny generasjon fuktighetsmåler som maler kornet slik at vi får en mer korrekt måling. Den måler over 20 ulike korn og frø typer. Automatisk kompensering av temperaturen. Måler vanninnhold, 3 - 40% uavhengig av korn type.

b

Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

Til

s

pri

s ud

5900,-

eks. moms

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER! Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

RADRENSERE! Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer! Med eller uten Fiona gjødselkasse!


Maxim 100 FS:

Nytt beisemiddel i potet Maxim 100 FS, et bredtvirkende kontaktmiddel, er nå blitt godkjent for beising av settepoteter på rullebord. I tillegg til god effekt mot svartskurv virker midlet også mot sølvskurv og svartprikk, samt at det har tilleggseffekt mot flatskurv. ■■Anne Kraggerud, markedssjef, Syngenta

Høy kvalitet på settepotetene er en viktig forutsetning for høsting av en vellykket potetproduksjon. Beising av settepotetene gir beskyttelse mot skadegjørere, bedrer kvaliten, øker avlinga og gir dermed bedre økonomi. Til settepoteter

Sølvskurv på potetene har blitt et økende kvalitetsproblem. For å redusere forekomsten av sølvskurv er det viktig med rask opptørking av potetene rett etter opptak. Maxim 100 FS kan brukes på settepoteter om høsten umiddelbart etter opptak eller ved innlagring, i forbindelse med sortering eller ved uttak fra lager om våren. Utføres beisingen umiddelbart etter opptak vil middelet også hemme infeksjon

av viktige lagersykdommer som fusarium, foma, sølvskurv og blæreskurv. Maxim 100 FS inneholder det virksomme stoffet fludioksonil, og har en annen virkemekanisme enn allerede godkjente beisemidler. Sporespiring og vekst av spirehyfer hemmes og sopp­ mycelet hindres i å trenge inn i plante­ vevet. Maxim 100 FS hemmer utvikling og spredning av settepotetsmitte og reduserer dermed smitte på den nye avlingen. Da Maxim 100 FS er et kontaktfungicid og har liten mobilitet i jord vil midlet ha begrenset effekt mot jordsmitte. Behandling

For å få god effekt er det viktig at Maxim 100 FS doseres korrekt og fordeles jevnt

på knollene. Knollene skal være frie for jord, og det skal brukes friske settepoteter med god spiringsevne uten mekaniske skader, bakterie- eller virusangrep. Forgrodde poteter kan også beises, men det er viktig at gropiggen ikke knekker da dette fører til økt risiko for bakteriangrep. Ved beising innendørs på rullebord i sprøytekammer brukes 1,0 liter væske pr. tonn (250 ml Maxim 100 FS + 750 ml vann). Mattilsynet avslo bruk av Maxim 100 FS ved beising ved setting. Dette vedtaket er påklaget og vi håper på positiv behandling i løpet av høsten 2012.

NYTT MIDDEL: Maxim 100 FS er godkjent for beising av settepoteter på rullebord.

39


OVERLEVERING: Fra venstre: Salgskonsulent Tom Vidar Hoel, kundene Espen Aasvangen, Hans Stumberg, John Eirik Telle og salgskonsulent Ingar Dahle ved overleveringen av de nye John Deere T560-treskerne.

Nye treskere før kornhøsten Tre nye John Deere T560 treskere er klare for levering. Til sammen skal de treske vel 6 000 dekar. Treskerne ble levert på Felleskjøpets avdeling på Kløfta i slutten av juni. ■■Oddrun Karlstad

Espen Aasvangen, Skogbygda, Akershus, Hans Stumberg, Oppaker, Akershus og

John Eirik Telle, Maridalen, nord for Oslo, har investert i nye treskere. Aasvangen og Telle har tidligere kjørt konkurrerende merker, mens Stumberg har hatt gul og grønn tresker i mange år. – Treskerne har et unikt uttreskingsprinsipp, noe som gir bedre uttresking. Modellene har store motorer som er nødvendig på grunn av tunge treskerforhold. De leveres med skjærebordsbredde på 22 til 25 fot. Korntanken er på hele 10 m³, fremholder

salgskonsulent Ingar Dahle, og sier at tresker­ salget i Felleskjøpet viser stigende kurve. – De nye John Deere-hyttene har særdeles lavt støynivå som gir suveren førerkomfort. Generelt har John Deere sine treskere gode egenskaper som vi vet våre kunder setter pris på. Treskerne er i prisklassen 1,5 – 2 millioner, forteller salgskonsulent Tom Vidar Hoel. Så gjenstår det bare å ønske tre nye John Deere-eiere lykke til med kornhøsten!

Ville lære mer To Felleskjøpet-ansatte, Rita Rakstad og Johan Elstad Thoumieux, har denne sommeren brukt tid av ferien sin til å hospitere hos Romerike Landbruksrådgiving. – Vi ville lære mer om praktisk landbruk, spesielt om plante­ kultur, forteller Rita Rakstad. ■■Oddrun Karlstad

Rita er butikksjef på Bjørkelangen og Johan er butikksjef på Årnes. Begge brukte noen dager av ferien sin for å bli med ut i felt og lære mer om plantevern. – Jan Stabbetorp, leder av Romerike 40 Samvirke 082012

Landbruksrådgiving, tok oss med ut i felt med rug, hvete og bygg. Jeg fikk også være med på markvandring i potet, samt se på sprøyting og observering i forsøksfelt. Dette var interessante dager og vi lærte mye, forteller Rita. Hun sier videre at hun har spurt om å få være med også neste år, og gjerne bli med i fjøs for å lære mer om husdyrproduksjon. Romerike Landbruksrådgiving syntes det var et godt tiltak, og håper lærdommen de to Felleskjøpet-ansatte kommer kundene til gode i ettertid. Samvirke synes det er sporty at ansatte bruker av egne feriedager for å lære mer om et så stort fagområde som plantekultur.

VILLE LÆRE MER: Rita Rakstad (t.h.) og Johan Elstad Thoumieux har hospitert hos Romerike Landbruksrådgiving i sommer. Her er de ute i felt sammen med rådgiver Maren Holthe. (Foto: Åsmund Langeland).


Plantevern

Til kvekeog rotugraskampen

Les mer pü www.felleskjopet.no Les alltid etiketten før bruk.


MER HØSTKORN ØNSKES: Økt kornproduksjon i Norge er avhengig av en bedret værsituasjon for å øke produksjonen av høstkorn.

Håper på økt høstkornproduksjon Arealet av høstkorn i år er det laveste på 25 år. Skal norsk jordbruk ha noen forhåpninger om å øke korn­ produksjonen, må vi håpe på bedre værforhold for å få sådd mer høstkorn. Rug og høsthvete gir normalt betydelig høyere avlinger enn vårkornet. Spesielt på den stiveste leirjorda er høstsådde vekster å foretrekke. ■■Atle Ivar Flaa, produktsjef, Felleskjøpet

Høsthvetearealet er nå nede på et minimum. Flere har nok også såkorn på lager som ikke ble sådd i fjor høst. Vi må håpe at været i innhøsting og senere blir bedre enn de siste høstene slik at høstkornarealet kan øke igjen. I fjor var det kun seks forsøk med høsthvete som ga resultater. Mjølner er brukt som målestokk og har gjort det meget bra avlingsmessig de senere årene. I høsthvete er det med ledd som blir soppsprøytet. Det er derfor mest interessant å se på resultatene fra det som er soppsprøytet. I tabellen nedenfor

ser vi resultatene som middel for de tre siste årene. Bjørke henger ikke med i konkurransen og vil gå ut av sortimentet. Også Mjølner vil gå ut etter hvert på grunn av for svakt falltall. Finans hadde et dårlig år i forsøkene i fjor uten at årsaken er funnet. Den er svak mot mjøldogg på samme måte som Bjørke. Som tabellen viser er Kuban meget spennende, både avlingsmessig og i andre egenskaper. Høsthvetesorter for kommende sesong

I klasse 5 vil Finans fortsatt være hovedsort

Tabell: Verdiprøving høsthvete 2009 – 2011. Soppsprøytet Sort

Avling Rel.tall (kg/daa)

Mjølner Bjørke Magnifik Olivin

hl-vekt kg

Falltall sek.

Protein %

100 (572)

78,1

163

12,5

89

78,1

221

13,2

100

80,2

175

12,2

96

80,0

232

12,3

Finans

100

75,1

300

12,0

Kuban

104

78,8

221

12,8

Skagen Ellvis Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll

42 Samvirke 082012

99

79,1

281

12,0

103

77,8

350

12,0

av høsthvete. Mjølner er fortsatt et godt alternativ. Finans har et meget sterkt falltall, mens Mjølner har vist seg meget avlingsstabil. Finans har naturlig lavere hl-vekt enn andre hvetesorter uten at utmalingsgraden blir lav. Klasse 5 har derfor 76 kg som basis før det blir trekk for hl-vekt. Først når hl-vekt er under 73 kg blir hveten klassifisert som fôr. Alle andre hveteklasser har basis på 79 kg og under 76 kg går hveten i fôr. Se Kornguiden for mer informasjon. Utvalget av sorter i klasse 4 er stort denne sesongen. Felleskjøpet har overlagret et brukbart kvantum med god spireevne. Magnifik vil fortsatt ha mange tilhengere, men møter skarp konkurranse fra Kuban. Avlingsmessig er Kuban minst på høyde og falltallet er bedre enn for Magnifik. Olivin er fortsatt et meget godt alternativ. Konkurrerer godt avlingsmessig og har et stabilt høgt falltall. Dette er den største høsthvetesorten i Sverige og har vært det i mange år. Skagen kommer som en ny sort i høst. Foreløpig er den plassert i klasse 4, men vurderes på nytt til vinteren. Skagen har


sterkere protein enn de andre sortene i klasse 4. Uansett ser den meget interessant ut, men det blir ikke store mengder såkorn som blir tilbudt. Skagen kan være litt mjuk i strået og bør passes med vekstregulator. Ny avregning for hl-vekt i hvete

Tidligere har det vært skjønnsmessig gradering av skrumpne korn med tilhørende dårlig maleutbytte for møllene. Kornbransjen fortsetter denne høsten avregning etter hl-vekt. Basis hl-vekt for hvete er som kjent 79 kg. Det gis tillegg som før hvis hl-vekten er høyere enn basis. Det nye er trekk for vekter under basis. Kommer hl-vekten under 76 kg, blir hveten avregnet som fôr. Finans og andre sorter i klasse 5 er unntak. Grensen for fôravregning i klasse 5 blir 73 kg/hl. Høstrug kommende sesong

Caspian og Palazzo blir hybridsortene på markedet. Det er ikke verdiprøving av rug i Norge. Graminor har sortsforsøk i egen regi. Caspian og Palazzo har gitt omtrent samme avling i forsøkene. De er ganske like i agronomiske egenskaper også. Det er mulig Caspian har litt sterkere falltall, men forskjellen er liten. Caspian selges i 25 kg småsekk og 700 kg storsekk. Det er ikke nødvendig å blande i vanlig rug ved såing. Hybridrug har nå en stor nok pollenproduksjon alene. Såmengden av Caspian avhenger av såtid. Fra 10 kg per dekar ved såing i slutten av august, økende til 11-12 kg første halvdel av september. Ved såing senere i september bør en gå opp i 13-14 kg per dekar. Normalt anbefales ikke såing av hybridrug etter 20.-25. september. Caspian er beiset mot snømugg. Palazzo selges i enheter med 1 million spiredyktige korn per enhet. Storsekken inneholder 12 enheter og rekker til 45 dekar ved såing i slutten av august. Ved såing første halvdel av september rekker en storsekk med 12 enheter til 38-43 dekar. Størst mengde ved såing midt i september. Ved såing siste halvdel av september, skal 12 enheter rekke til ca. 35 dekar. Ved å lese av vekta på sekken og dividere med anbefalt dekar, kommer en fram til såmengde per dekar. Vekta på storsekk med 12 enheter kan variere etter hvilken 1000-korn vekt og spireevne partiet har. Felleskjøpet kan også tilby noe Palazzo i småsekk med 1 enhet. Noe av småsekken er ubeiset. Vær nøye med å bestille dette hvis rugen skal dyrkes økologisk. Du må selv sørge for dispensasjon for å bruke ubeiset, konvensjonell såvare.

Rengjør kraftfôr­ siloen nå! • Store temperatursvingninger, kondens og varme kan gi gode vekstvilkår for uønskede organismer i kraftfôrsiloen. • Jevnlig rengjøring er nødvendig for å hindre oppblomstring av uønskede insekter eller mikroorganismer. • Angrep av for eksempel kornmøll eller midd vil påvirke næringsinnholdet og den hygieniske kvaliteten negativt. ■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Det er mange typer organismer som kan finne veien inn i en kraftfôrsilo, og kraftfôr er et godt vekstmedium med god næringstilgang. Det vil derfor være vanskelig å holde siloen 100 prosent fri for uønskede organismer. Noen aktuelle insekter som kan gjøre skader i kraftfôrsiloen er kornmøll og midd. Begge spiser av fôret og på den måten reduseres næringsverdien. Kornmøllen holder seg i det øverste laget i siloen der de legger igjen en hvit matte av larvetråder og ekskrementer. Møllen er ikke farlig, men vil som sagt redusere kvaliteten på fôret. For enkelte dyreslag, for eksempel hesten, vil fôr angrepet av midd være et stort problem. Dette på grunn av at hesten er spesielt følsom for midd. Det kan også bli oppblomstring av mikroorganismer som bakterier og sopp i en fuktig og varm kornsilo. Bakterier og sopp kan komme på fôret via transport, fra luften eller allerede finnes i siloen. Det er derfor viktig å holde innblåsningsrør rene for å unngå å smitte fôret på tur inn i siloen.

Når bør siloen rengjøres?

Kraftfôrsiloen bør rengjøres minimum vår og høst, men gjerne fire ganger i løpet av året. Siloen må da tømmes helt og rester av fôr og støv kostes ut og fjernes fra siloen. Er det nødvendig kan siloen i tillegg vaskes og desinfiseres. Det er flere midler som kan brukes i fôrsiloer, avhengig av type silo en har. Tabellen viser en oversikt over vaske- og desinfeksjonsmidler som kan benyttes. I forbindelse med vask av siloen er det i tillegg lurt å sjekke merking av innblåsningsrør.

RENGJØRING AV KRAFTFôRSILO: Bakterier og sopp kan komme på fôret via transport, fra luften eller allerede finnes i siloen. Det er derfor viktig å holde innblåsningsrør rene for å unngå å smitte fôret på tur inn i siloen. (Foto: Petter Nyeng).

Fôrsiloer Område

Vaskemetode Vaskemiddel Dosering/forarbeid

Desinfeksjonsmiddel

Merknader Mengde/inn­ virkningstid Desinfeksjonsmiddel

Stålsiloer/ Glassfibersiloer

Grovspyle

Virocid

3%

BIO GEL 3 %. Legg på såpe som skum. La virke 20 minutter vask rent. Vanntemp. 25-40 °C.

Neopredisan 135-1 0,5 - 1 %. innvirkningstid 20 min. 2-4% innvirkningstid 2 til 4 timer

Bakterier, virus og sopp Sporedannende bakterier, midd og insekter: Neopredisan 135-1

Skumlegg med BIO GEL såpe, la virke i 30 minutter, spyl forsiktig, men slik at alt blir rent.

Neopredisan 135-1 2 - 4 % La virke natta over, spyl rent

Bakterier, virus og sopp Sporedannende bakterier, midd og insekter: Neopredisan 135-1

Både innvendig og utvendig

Tresiloer Vevde siloer

Etter god vask. Vask etter innvirkningstid.

Middfri

43


NYTT KALVEFôR: Felleskjøpet lanserer en helt ny mjølkeerstatning til kalv, Pluss Alma. Denne er basert på norsk mysepulver, er prisgunstig og bra løsning for de som ønsker moderat fôring og tilvekst.

FORMEL og Pluss:

Nye og spennende kalveprodukter Felleskjøpet lanserer i disse dager en helt ny mjølkeerstatning til kalv som heter Pluss Alma. I tillegg er kalvekraftfôret forbedret for å gi kalven den aller beste starten. ■■Kim Viggo P. Weiby, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Et nylig avsluttet kalveprosjekt i regi av Felleskjøpet Fôrutvikling har resultert i flere spennende nyheter. Etter at TINE avsluttet sin produksjon av mjølke­ erstatningen Kalvegodt, har Felleskjøpet testet ut en helt ny mjølkeerstatning; Pluss Alma. Denne er basert på norsk myse­pulver og er en prisgunstig og bra løsning for de som er ute etter en moderat fôring og tilvekst. Dersom man er ute etter en mer intensiv fôring og en høgere tilvekst, har vi Pluss Rustik og Pluss Kavat som gode alternativer. Et av ­kvalitetskriteriene som man har under­ søkt i brukertesten av Pluss Alma er utblandingsegenskaper. Tilbakemeldinger fra gårdbrukerne tyder på at mjølke­ erstatningen har bestått testen. 44 Samvirke 082012

Oppgjør med gamle myter

I en ny brosjyre som finnes sammen med dette nummeret av Samvirke tas det et oppgjør med gamle myter om at mjølke­ erstatning er en dårlig og dyr løsning sammenlignet med helmjølk til kalven. Felleskjøpets mjølkeerstatninger er kvalitetsmessig fullgode alternativer til helmjølk, og kan brukes rett etter kalvens råmjølksperiode. Mjølkeerstatninger vil faktisk være et bedre alternativ enn helmjølk dersom man ikke fyller mjølkekvota, og målet er et tidlig kraftfôropptak og en god utvikling av vomma til kalven. Dette er blant annet fordi mjølkeerstatningene har et lavere fettinnhold enn helmjølk, noe som erfaringsmessig fører til at kalven tar opp kraftfôret tidligere. Et tidlig kraftfôropptak

vil normalt føre til en raskere utvikling av vomma. Dette er viktig for at kalven tidlig skal bli en fullt utviklet drøvtygger med en god fôropptakskapasitet. Hvorvidt man bør bruke helmjølk eller mjølkeerstatning er et spørsmål som må vurderes ut fra målet til gårdbrukeren, og i hvilken grad man klarer å fylle mjølkekvota. Dersom man velger mjølkeerstatning har Felleskjøpet fullgode løsninger og et bredt sortiment tilpasset den enkelte sitt behov! Proteinnivå bestemmer tilveksten

En vanlig måte å sammenlikne mjølkeerstatninger på har vært å se på innholdet av energi, altså FEm-innholdet i blandingen. Det er imidlertid mer interessant å se på forholdet mellom


Felleskjøpet tilbyr følgende mjølkeerstatninger: energi og protein, slik at kalven har et godt grunnlag for å bygge muskler. Innholdet av råprotein i mjølkeerstatningen er med på å bestemme hvor stor tilvekst man kan forvente seg i kalvens første leveuker. Vitamin- og mineralinnholdet i helmjølk varierer mye, og kan inneholde mindre jern, mangan og selen enn det som er optimalt for kalven. I mjølkeerstatningen er innholdet av vitaminer og mineraler på et anbefalt nivå, og blandingene har en stabil sammensetning og god hygienisk kvalitet.

til 2007 viste at så mye som 45 % av alle helsekortregistreringer på kalv skyldtes diaré. Hovedandelen av disse tilfellene var ifølge konklusjonen i prosjektet fôrings- eller miljørelatert. FORMEL Kalv og FORMEL Mysli Start er kraftfôr som er spesielt tilpasset kalven. Vårt mål er at kraftfôret skal bedre tarmhelsa til den norske kalven, og i den sammenhengen har vi blant annet bedret mineral- og råvaresammensetningen i kalvekraftfôret.

Hvorfor kalvekraftfôr?

Erfaringer fra blant annet Nederland tilsier at man bør tilstrebe å gjøre endringene for kalven så gradvis som mulig, og kun gjøre en endring om gangen. Det er også spesielt viktig at man har helt klare rutiner på hvordan kalven skal fôres og stelles slik at alle som jobber i fjøset gjør ting så likt som mulig. Dersom man for eksempel flytter kalven fra enkeltbinge til fellesbinge, innebærer dette et stressmoment for kalven. Da bør man ikke gjøre fôringsmessige endringer den samme uka. Slike små grep kan redusere faren for sjukdom og redusert tilvekst hos kalven.

Kalven er ikke en ferdig utviklet drøv­ tygger, og må derfor fôres annerledes enn voksne kyr. Et eksempel på denne forskjellen er at voksne drøvtyggere har en ferdig utviklet vom med mikrober som produserer mange av vitaminene og mineralene som dyret trenger. Råvarene som brukes i kalvekraftfôret er valgt ut for å gi et ekstra smakelig fôr, og vi er opptatt av at kvaliteten og sammensetningen skal være stabil over tid for å sikre et tidlig og høgt kraftfôropptak. Prosjektet «Kalve- og ungdyrhelse i Norge» som gikk fra 2004

Mjølkeerstatninger Alle mjølkeerstatninger er lett syrnet for å opprettholde god tarmhelse og er holdbare i ett døgn etter utblandning.

Pluss Alma

NYHET!

• Basert på norsk mysepulver • Brukes i bøtte og automat

Kun én endring i uka

Pluss Rustik • God tilvekst på kalvene • Lett å blande ut • Meget godt egnet i automatfôring

RUSTIK Melkeerstatning

Nettovekt 25

til kalv

kg

Pluss Kavat • Intensiv mjølkefôring • Høg tilvekst • Høgt innhold av mjølkeprotein

Vedfyrte kjøkkenkomfyrer Vi kan tilby et bredt spekter av vedfyrte kjøkkenkomfyrer til hus og hytte. Moderne fyringsegenskaper og ideelle til matlagning. Vi har også ovner som kan kobles opp mot vannbåren varme.

Ole Chr. Bye AS Bedriftsveien 5, 1890 Rakkestad Telefon: 69 22 53 00

s! p i T Våre vedfyrte kjøkkenkomfyrer

passer utmerket i et utekjøkken eller i en vinterhage.

Se komplett modellutvalg og forhandlerliste på

www.bye.no 45


Ulik egenvekt på kraftfôret

«Riktig mengde utdelt fôr er viktig for å oppnå ønsket produksjon.»

Egenvekten til et stoff representeres ved hvor mye masse en får plass til i en volumenhet. Dette kan for eksempel være kg/m³, kg/liter eller gram/liter. ■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Egenvekten til et fôr varierer lite innen samme produksjon, men det kan være små variasjoner mellom ulike produksjonsserier. Det som derimot ofte varierer mer er mellom to ulike sorter kraftfôr med forskjellig råvareinnhold. Uten kalibrering kan kunden risikere å bruke mer eller mindre kraftfôr enn tiltenkt pr dyr. Råvarenes påvirkning

Inneholder pelleten mange store partikler er den ofte lettere enn en pellet med mange finmalte partikler. Dette er fordi at de store partiklene er vanskeligere å presse tett sammen enn de små. Eksempel på store partikler er havrekli. Blandinger med mye kli skal derfor i teorien være lettere enn en blanding med mindre mengde kli. Fett påvirker også vekten, og normalt skal en blanding med mye fett være tyngre enn en med lite fett. Flytende fett vil ha muligheten til å trekke inn i pelleten og fylle eventuelle tomrom. Variasjon i egenvekt og konsekvenser av dette

Egenvekten til kraftfôret vil variere mellom ulike kraftfôrblandinger. En liten test gjort på kraftfôr fra fabrikken på Skansen viser at egenvekten varierer fra ca. 570 gram/liter til ca. 670 gram/liter. Dette er en forskjell på 14 %, og for en melkeku som fôres med 10 kg kraftfôr/dag tilsvarer det 1,4 kg for lite eller for mye kraftfôr pr dag. Hvis det

46 Samvirke 082012

VARIASJON: Fôrets egenvekt varierer lite innen samme produksjon, men det kan være små variasjoner mellom ulike produksjonsserier. Uansett type utfôring må man være sikker på at det som fôres ut er korrekt. (Illustrasjonsfoto).

gis 1,4 kg for mye kraftfôr pr dag tilsvarer dette 4,90 kr pr dag eller 980 kr om kua får denne mengden kraftfôr i 200 dager. Utdeling av kraftfôr

Kraftfôrets egenvekt har mye å si for utdeling av fôr. I dag brukes det utfôrings­ systemer som tar utgangspunkt både i vekt og volum. Uansett type utfôring er det

viktig å være sikker på at det som fôres ut er korrekt og alle bør derfor kalibrere med jevne mellomrom. Bytter en derimot kraft­fôrblanding er det ekstra viktig å undersøke egenvekten, da det kan være store forskjeller mellom blandinger. Riktig mengde utdelt fôr er viktig for å oppnå ønsket produksjon.


Ta tunrappen med Boxer i høst ■ Boxer virker i tillegg mot markrapp, vassarve, klengemaure og rødtvetann

■ Boxer er resistensbryter mot SU-resistent vassarve

■ Boxer brukes i høstkornet når grasugraset har opp til 2 blader for best effekt

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk. boxer.syngenta.no


Bruktmarked

Ønskes kjøpt Ambolt, gammel. MF 35-135-178, Gullfisk, Gråtass, Major el. Dexta. Tlf. 415 17 000 (Østlandet) Jordfres til Agria 1600/2600. Alt av Agria kan være aktuelt Tlf. 952 49 680 eller e-post: oddarneo@online.no Snøskuff for eldre Ålø 2560 laster, 2 meter. Tlf. 958 10 093

Til salgs Dyrkningsskuffe, passende til Brøyt X20. Tlf. 415 17 000 (Østlandet) Arbeidsseler til hest og noen ekstra bogtre. Tlf. 909 79 218 Potetsetter, kr 2.500,-. Hjul 400/60-15.5, kr 600,- pr stk. Tlf. 952 49 680 Ford 4600 traktorgraver, -75 mod., m/Hymas 31, hydr. halvbelter, 3 pkt. utstyr medfølger. Tlf. 922 24 640 Kornvalse, levert av O. Chr. Bye, 4 kW. Tlf. 971 19 670

Tume KL2500 kombimaskin, rustfri. Mads Amby ringtrommel, 3,95 m bredde, slep + løft. Kverneland plog, 4-skjærs, 14”. Hyppeskjær, 3-rads. Tlf. 916 68 789 (Solør, Hedmark) (Akershus) Juko N25 kombisåmaskin, 2,5 meter, for 3-pkt. løft, OptiSeed gearkasser (trinnløs i oljebad), etterharv medfølger, defekt arealmåler, ca 90-mod, HMV-ramme medfølger hvis ønskelig. Prisantydn. kr 10.000,- + mva. Rauch Comet ZSA 800 sentrifugalspreder, for kunstgjødsel, 2 spredeskiver, 800 liters kasse, rommer en storesekk, hydr. lukking, HMV-ramme fastmontert, 90-mod., prisantydn. kr 5.000,- + mva. Tlf. 900 57 056 eller epost: k-ole-ba@online.no (Ringerike) TKS silotalje, med løpekatt. Tlf. 977 30 580 (Hordaland) Welger buntepresse, lang leider + mye reservedeler, symbolsk pris. Ballevogn, svensk boggivogn med flat bunn, til 100 småballer, kr 5000,-. Trima storsekkløft, kr 2500,-. 2 gode arbeidsseler, til hest og div. hesteredskap og-utstyr. Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Grimme 4-rads hypper, lite brukt, steinfritt, innelagret. Førpris kr 14.000, nå ryddesalg kr 8.500,- + mva. (Nypris o/30.000). Tresker- eller traktor-tvilling/ sprøytehjul 9,5 x 36 kun kr. 3000,- + mva. Avstandsringer som passer overgang 32»-36» kr 2000,- + mva. Tlf. 908 25 188

Kverneland høysvans, kr 1.000,-. Bøgballe kunstgjødselspreder, kr 1.000,-. Farendløse høyvender, kr 1.000,-. Tlf. 32 14 41 56 (Buskerud)

Orkel T5 henger, solide kornlemmer, nesten nye dekk, meget bra stand, bygget på lastebilchassis, 10 m³, solide lemmer. Ålø-Quicke 2030, m/hydr. skuffe­vipp, grusskuffe, snøskuffe, sitter på DB 990 m/ defekt motor. JF AV30, m/gjødsel­spreder og høye lemmer. Alt i god stand, rimelig. Tlf. 905 51 945 (Akershus)

Sampo Rosenlöw 2020, -93 modell. Tlf. 62 94 75 34

Traktorgraver. Orkel tilhenger, 3 tonn. Tlf. 416 77 340

Kverneland velteplog, 3-skjærs, modell E m/hydr. sideregulering, -95 mod, lite brukt. Väderstad ringtrommel RX 450, -00 mod, god stand. Tume såmaskin KL 2500, -98 mod, for hydr. løft, god

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

48 Samvirke 082012

Annonseplassen er gratis for FKAs m ­ edlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

stand. Vannpumpe, for kraftuttak (brukt til vanning av beiter). Svea kaldluft korntørkevifte PF90 m/elmotor. Svegma varmluftstørke, fra 1992, m/oljebrenner, spissilo for ryps, tre større lagersiloer (totalt 100 tonn) for korn, Skandia elevator, kornskrue, rensemaskin og syklon. Tlf. 970 17 407, Røyken (Buskerud) Welger høypresse, type AP 620, m/ samlevogn. Kuhn 4121GM samlerive. 3 tonns Weckman traktorhenger med kornlemmer. Juko kombimaskin 2,5 m. Amazone 902 gjødselspreder. Silosvans, Høysvans. Moelven traktorhenger. Elektrisk gjerdeapparat. Kverneland steinrive, 4 m. Kverneland steinplukker. Dalen snøfreser 2,35 m. Bekkevold slodd, 3 bremmer. Kverneland 3 skjærs plog. Ålø flexigrip. Ålø pallegaffel. Tim avlesservogn N 35. Potetsetter. Enfrømaskin for kålrot. Sandvik vinsj, Taarup fôrhøster. Tlf. 995 51 313 Akron varmluftsovn for korntørke, pannetype 51, tilvirkningsnr. 6880, typegodkj.nr. SP484V12A, m/Elektro Oil oljebrenner, type Inter 13, vifte: 900 o/ min, 0,9 kW, kr 13.000,- inkl. mva. Tlf. 905 95 409 Dynapac CH47 slepevals (komprimering), kr 85.000,- + mva. Øveråsen snøskjær, 5.5 m, m/ parallellogram, kr 25.000,- + mva. Tellefsdal snøskjær, 3 m, m/kommunal­ blad, 2 vinger, parallellogram, kr 35.000,+ mva. Dalen feieaggregat, for front­lesser, m/vanntank, 850 l og spyling, kr 30.000,- + mva. Cub Cadet 1223 traktorklipper, m/1,20 klippebredde, bra stand, kr 16.000,- + mva. Kongskilde korntørke, 5 binger, kapasitet ca 100 tonn, m/vifte, elevator, redlere, kr 30.000,- + mva. Spannmelkeanlegg, kr 500,- + mva. Petmas kornhenger, kr 16.000,-. Tlf. 483 04 040 (Akershus) Traktordekk Good Year, 6 lag Radial ca 50% 16.9 Rx34 (420/85R 34). Tlf. 909 79 218

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern­ matrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36


Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Butikk: Korn: Halden Gran Gjøby Mysen Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Sarpsborg Butikk: Verksted/res.deler: Spydeberg Butikk: Korn: Ørje Enebakk Kambo Korn: Fabrikk: Rygge Holstad Butikk: Tonn: Reservedeler: Verksted: Kløfta Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Sørum Eidsvoll Butikk: Korn: Tonn: Østre Romerike Butikk: Korn: Årnes Butikk: Korn:

tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) tlf 69 89 67 34 tlf 69 89 67 40 tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 tlf 69 24 55 40 tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) tlf 03520 tlf 64 97 53 35 tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 tlf 63 94 44 04 tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 tlf 63 96 75 54 Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 tlf 63 85 42 66 tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Butikk: Korn: Elverum Butikk: Korn: Flisa Butikk: Verksted/res.deler: Hamar Butikk: Verksted/res.deler: Grue Butikk: Korn: Koppang Butikk: Verksted/res.deler: Hoggedeler: Kongsvinger Verksted/res.deler: Rena Butikk: Korn: Ringsaker Butikk: Romedal Stange Korn: Dal* Tynset Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 tlf 62 83 69 10 tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 tlf 62 42 78 83 tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 tlf 62 94 54 10 tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 tlf 62 46 36 66 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 tlf 62 44 69 70 tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Dokka Dovre

Butikk: Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65 tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Fagernes Butikk: Res.deler: Verksted: Fron Butikk: Frya* Gausdal Butikk: Lena Butikk: Res.deler: Verksted: Lillehammer Butikk: Korn*: Res.deler: Verksted: Otta Butikk: Res.deler: Verksted: Skjåk Butikk: Res.deler: Verksted: Øyer

tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 tlf 61 36 59 77 tlf 61 36 59 80 tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 tlf 61 16 29 32 tlf 61 16 29 40 tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent tlf 61 26 54 73 tlf 61 26 54 80 tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 tlf 61 23 39 76 tlf 61 23 39 80 tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 tlf 61 21 34 92 tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen Eiker Mølle Gol Hadeland Hønefoss Kongsberg Modum Numedal Holmestrand Barkåker Larvik Skien Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Butikk: Verksted/Res.deler: Manger Vaksdal Voss Butikk: Verksted/res. deler: Skei Butikk: Verksted/res.deler: Eid Sogndal Butikk: Stryn Florø

tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 03520, telefaks 57 75 42 01

49


Førde Ålesund Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk: Verksted: Fannrem Butikk: Verksted: Klett Butikk: Verksted: Oppdal Butikk: Verksted: Rissa Butikk: Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk: Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund Levanger Mo i Rana Mosjøen Namsos Rørvik Sandnessjøen Steinkjer Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

50 Samvirke 082012

Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa)

Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 (Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe

Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Alta Bergneset Bodø Finnsnes Harstad Leknes Norodden Sjøvegan Sortland Sørkjosen Tana Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin


Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal)

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn

Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 (Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 (Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker)

Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 (Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 (Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 (Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 (Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 (Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 (Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 (Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 (Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 (Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 (Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 (Røyken og Hurum) Øystein Rinemo tlf 482 99 601 (Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Per Steen tlf 950 69 200 (Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 (Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 (Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 (Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 (Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 (Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 (Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 (Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 (Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 (Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Ibestad, Sør-Varanger) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu) Frode Utsi AS tlf 474 52 491 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Neste Samvirke kommer 17. september 2012

51


Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

B

Norge Rundt 2012

! g in å s g o g in id e b r a e Feltdager jordb Sarpsborg – Romerike – Toten – Solør – Sandefjord – Nordhordaland Volda – Melhus – Rissa – Levanger – Namdalseid – Bodø

Vel møtt g oda til en dem ytt og n te med sis vanegod kara g stemnin

Felleskjøpet inviterer til høstens store feltdemonstrasjoner av nye traktormodeller fra John Deere, og siste nytt innen redskaper for jordbearbeiding og såing fra Kverneland, Väderstad, Tume og Einböck. Produktprogrammet blir omfattende, men vil variere alt etter de lokale forhold. Østlandet Mandag 17.09: Tirsdag 18.09: Onsdag 19.09: Torsdag 20.09: Fredag 21.09:

Hafslund Hovedgård, Sarpsborg Valle videregående skole, Lena Linnstad, v/Haslemoen, Våler i Solør Hunskaar og Solberg, Nedre Gokstad Gård, Sandefjord Theodor Gauterud, Eidsval Gård, Frogner på Romerike

Vestlandet Tirsdag 25.09: Roar Sudmann, Flatøy i Nordhordaland Torsdag 27.09: Jakob Bratten, Mork i Volda

Alle steder kl. 11:00. Servering.

Trøndelag Mandag 17.09: Tirsdag 18.09: Onsdag 19.09: Torsdag 20.09:

John A. Øye, Øysand i Melhus Rissa Travbane, Rissa Søgstad Stamsædgård, Levanger Jørgen Sæther, Namdalseid

Nordland Fredag 21.09: Soltun Gård, Mulstrand i Bodø

Samvirke nr. 8 - 2012  

Felleskjøpets medlemsmagasin