Issuu on Google+

Samvirke www.felleskjopet.no

05/062013

Ny fjøset på Melsom Se side 18

Den ekstreme våren Regnfull vår, samt store overvintringsskader, skaper problemer. Les mer

på sidene 10-16.


ECO

TM

For effektiv og pålitelig ugrasbekjempelse

• Velkjent og sikker virkning mot kveke og andre ugras • Raskt opptak i plantene • Regnfast etter 4 – 6 timer • Meget aktuell ved redusert jordarbeiding • Leveres i brukervennlige 20 liters kanner

www.felleskjopet.no

Les alltid etiketten for og produktinformasjonen før bruk Roundup® inneholder glyfosat Roundup® er et registrert varemerke for Monsanto LLC. © Monsanto (UK) Ltd 2013


Innhold

Vær, sårbarhet og samhold Ingen næringsutøvere er så avhengig av været som bøndene. I år har vi igjen til fulle merket hvor avhengige vi er i store deler av landet vårt. Når dette skrives, slikker vi sårene etter den vanskeligste våren i manns minne på Østlandet og en vinter som har herjet stygt med eng og høstkorn i mange deler av landet. I andre år har andre deler av landet vært utsatt. I slike situasjoner er både bønder og vi som leverer driftsmidler til næringen kreative og finner løsninger. Det gjelder å gjøre skadevirkningene minst mulig. Jeg kan forsikre at alle ansatte i Felleskjøpet virkelig har stått på for kundene våre denne våren. I en krevende situasjon har vi stort sett vært leveringsdyktige på de mest kritiske varene. Det er likevel grunn til noen reflek­ sjoner etter ukene vi har vært gjennom. Ikke minst gjelder det viktigheten av å ha beredskapslagre av såfrø og såkorn. Felleskjøpet har pekt på hvor sårbare vi er og tatt sterkt til orde for at vi må bygge opp igjen tilstrekkelige lagre av arter og sorter tilpasset norske forhold, senest i vår Korn og krise-rapport som ble presentert på kornkonferansen tidligere i år. Rapporten viser til hvordan klimaendringer og økende etterspørsel internasjonalt gjør Norges forsynings­ situasjon mer usikker. Derfor er det enda mer nødvendig å ha nok såfrø og såkorn i kritiske situasjoner som vi har opplevd denne våren.

Det er svært positivt at partene i jordbruksoppgjøret i fjor gjeninnførte tilskudd til beredskapslagring av såkorn. Men begrensede bevilgninger og vanske­ lige vekstforhold for såvaredyrkerne de siste årene, gjør at vi er langt unna en tilfredsstillende beredskapssituasjon. Felleskjøpet vil arbeide videre for å finne gode beredskapsløsninger. Dette handler ikke bare om bøndenes behov, men like mye om Norges matvareberedskap og å sikre forbrukere tilgang til mel og brød produsert på norsk korn. I vanskelige situasjoner ser vi ofte hvor sterkt samholdet i landbruket er. Bønder hjelper hverandre, enten det er å bytte såkorn, stille opp med maskiner og arbeidskraft, eller hjelpe kolleger ut av en vanskelig fôrsituasjon. Dette er en styrke ved næringa som jeg har lært å sette stadig større pris på. Vi må fortsette å ta vare på hverandre. I en vanskelig situasjon betyr omsorg fra kolleger utrolig mye. I Felleskjøpet ønsker vi å være en konstruktiv partner. Ta gjerne kontakt med oss, så skal vi gjøre vårt beste for å finne gode løsninger sammen. God sommer – med et inderlig ønske om at sesongen fortsetter bedre enn den startet i de utsatte områdene!

5 Felleskjøpet bygger på Kambo 5 – Viktig med industri som satser 8 Fjøset på Melsom 18 Unge bønder møtte ledelsen 22 Stor fôrkonferanse i Trondheim 24 Fikk mekanikerhjelp 17. mai 26 Felleskjøpet og NBU 27 Pass på gjødsla di! 28 Tørråtemidler til potet 29 Soppstrategi i korn 30 Nytt gjødselår med lavere priser 31 Kvekekamp 32 Forsøksverter på slaktegris 34

18

John Arne Ulvan adm. direktør

22 3


Samvirke

På innsida

05/06 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 21.06.2013 Neste nr. utkommer: 28.08.2013 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 950 05 005 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 05/062013

Husk medlemstilbud på Hunderfossen Familiepark Som medlem i Felleskjøpet får du spesialpris på inngangsbilletter til Hunderfossen Familiepark. Nå i juli får hvert medlem kjøpe inntil fire billetter kr 270 per stykk. Fra 1. august og ut sesongen er prisen kr 125,00 per stykk. Billetter får du kjøpt på alle Felleskjøpet sine butikker. Blant attraksjonene på Hunderfossen er Traktor­ banen, et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet og Hunderfossen Familiepark. Gå inn på hjemmesiden www.hunderfossen.no så får du full oversikt over mange spennende attraksjoner og aktiviteter på Hunderfossen! HUNDERFOSSEN: I juli får du god pris på billetter til Hunderfossen Familiepark. Der kan både barn og voksne lære om hvordan maten blir til. (Foto: Oddrun Karlstad).

Bruktmarkedet i Samvirke På side 37 finner du Bruktmarkedet. Her kan alle som er medlemmer i Felleskjøpet annonsere brukte maskiner og redskap. Nederst på siden finner du informasjon om hvor du kan henvende deg for å få satt inn annonsene. Rubrikkannonsene på nettsiden www.felleskjopet.no blir avviklet.

Oppfordring til å bruke de tillitsvalgte

Felleskjøpet med omsetnings­ rekord i mai!

I Samvirke 4-13 var det vedlagt en presentasjon av samtlige styre­ medlemmer og årsmøte­utsendinger i Felleskjøpet. De tillitsvalgte har som en av sine hovedoppgaver å være et binde­ ledd mellom medlemmer og ledelse. Vi vil derfor oppfordre medlemmer til å bruke de tillitsvalgte til å fremme sine synspunkter på det som skjer i Felleskjøpet, lokalt og sentralt, ting man kanskje ønsker endret eller forslag til aktiviteter lokalt. Skal de tillitsvalgte få gjort sin del av jobben er de avhengige av innspill fra medlemmene. Tillitsvalgte har i mange sammenhenger gitt utrykk for at de faktisk ønsker å bli brukt mer!

I mai omsatte Felleskjøpet varer for drøyt 1 milliard kroner, og det er den høyeste månedsomsetningen i Felleskjøpets historie! Noe av økningen, spesielt innen plante­ kulturområdet, skyldes den krevende vårsesongen med ustabilt vær, flomskader og vinterskader på eng. Imidlertid ligger samtlige varegrupper foran fjorårets omsetning. Den største prosentvise økningen er det innendørsmekanisering og traktor/tresker/redskap (TTR) som står for.

Er du tildelt veiadresse fra Posten? – Gi oss beskjed!

? ?

Sjekk om din adresse bak på bladet er riktig! Posten deler ikke ut Samvirke dersom din adresse ikke inneholder veinavn og eventuelt nummer. Navn på gård holder altså ikke lenger. Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no


Et industrianlegg for fremtiden Med hele den norske landbrukseliten til stede fyrte Felleskjøpet av startskuddet for sin store utbygging på Kambo utenfor Moss 28. mai. – Dette er en satsing for fremtiden, sa adm. direktør John Arne Ulvan før landbruksog matminister Trygve Slagsvold Vedum offisielt avduket grunnsteinen til den nye kraftfôrfabrikken. ■■Håvard Simonsen

STORSATSING: De var alle glade for Felleskjøpets store satsing på Kambo: F.v. styreleder Einar Enger, landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, fabrikksjef Kari Lundblad og adm. direktør John Arne Ulvan.

5


Felleskjøpet benyttet anledningen til å fortelle hele landbruks-Norge om den planlagte utbyggingen på Kambo da selskapet var vertskap for rådsmøtet i Norsk Landbrukssamvirke. I tillegg stilte landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum velvillig opp til å markere starten på utbyggingen. Vedum understreket viktigheten av at Felleskjøpet og andre innenfor norsk matproduksjon har evne og styrke til å foreta slike investeringer for framtida (se eget intervju). Topp moderne

– Felleskjøpets satsing her på Kambo, som

BONDENS BEHOV: – En framtidsrettet investering for å møte bondens behov for kvalitet og effektivitet, sa adm. direktør John Arne Ulvan.

er vårt største industrianlegg, er en satsing på fremtiden. Vår nye kraftfôrfabrikk vil bli en av Europas mest moderne, og er designet for å møte bondens fremtidige behov for fôrkvaliteter og effektivitet, sa Ulvan til gjester og ansatte. Satsingen ble behørig markert med sprudlende sider i glassene, feiende musikk og en åpningsarena omkranset av gjødselsekker og John Deere-produkter. Og de frammøtte fikk selvfølgelig hver sin Felleskjøpet-cap. Opplegget, som var satt i scene av Divisjon Handel med direktør Henrik Thoresen i spissen, levnet ingen tvil om en offensiv satsing.

Samvirke 05/062013

200 millioner kroner

– Vi satser på norsk landbruk og er nå inne i en prosess hvor vi oppgraderer en rekke av våre anlegg for korn og kraftfôr for å kunne gi våre kunder det beste grunnlaget for topp ytelse i sin produksjon. Kambo er det største prosjektet i dette arbeidet, sier Ulvan. Utbyggingen på Kambo er en av de største industriinvesteringene Felleskjøpet

FELLESKJØP-RAMME: Omkranset av gjødselsekker og med Felleskjøpet-cap overvar landbruks-Norge starten på utbyggingen på Kambo.

FESTIVITAS: Styreleder Einar Enger og adm. direktør John Arne Ulvan skålte i sider med gjestene.

6

Selve grunnsteinen som landbruks­ ministeren avduket, kommer fra Dahl gård i Vestby, som eies og drives av lederen i Bondelagets kornutvalg, Svein Stubberud.


har foretatt. Den nye kraftfôrfabrikken får nær doblet kapasitet fra dagens rundt 130 000 tonn til minst 220 000 tonn pr. år. Produksjonskapasiteten kan økes ytterligere med helkontinuerlig drift. Noe avhengig av produksjonsvolumet vil de direkte produksjonskostnadene reduseres med opp mot 25 prosent. Selve utbyggingen skal etter planen være fullført neste sommer. Deretter blir det en omfattende igangkjøringsperiode før sammenkopling av nytt og gammelt anlegg skjer i september 2015.

HVA BRINGER FRAMTIDA? Adm. dir. Ola Hedstein i Norsk Landbrukssamvirke, adm. dir. Arne Kristian Kolberg i Nortura, styreleder Sveinung Svebestad i Nortura og Norsk Landbrukssamvirke og statsråd Trygve Slagsvold Vedum innledet på rådsmøtet.

Samvirketoppene drøftet framtida Norsk Landbrukssamvirkes rådsmøte var i år lagt til Felleskjøpet Agri, som valgte å vise fram den store industrisatsingen på Kambo. – Konkurransen er skarp og utfordringen er å skape verdier både for bonden og våre leverandører, men det forsterker bare Felleskjøpets rolle, sa adm. direktør John Arne Ulvan i sin presentasjon for samvirketoppene. CAP: Alle fikk Felleskjøpet-cap av direktør Henrik Thoresen, som Bondelagets nestleder Brita Skallerud.

■■Håvard Simonsen

Hovedposten på rådsmøtet, som i praksis er organisasjonens årsmøte, var framtids­ utsiktene for norsk landbruk. Norsk Landbrukssamvirke er midt i en prosess der man utreder mulige utviklingstrekk for det norske matmarkedet fram mot 2023, og adm. direktør Ola Hedstein redegjorde for arbeidet. I tillegg var også landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum invitert til å gi sine perspektiver på norsk landbruk ti år fram i tid. – Det er krevende å tenke hvordan verden ser ut om ti år, sa Vedum, men var likevel overbevist om at matproduksjon vil stå sentralt i tida framover. Han viste til at etterspørselen bare vil øke, og fortalte at et møte han hadde med Kinas landbrukskomite i 2006 hadde gjort inntrykk. – Deres hovedbudskap var at Kina går fra å være nettoeksportør til å bli nettoimportør av mat, fortalte han, og la til at klimautfordringer vil forsterke interessen for matproduksjon. Vedum understreket videre at utdanning og forskning vil bli svært viktig for norsk landbruk framover. – Landbruket kommer til å bli mer kunnskapsintensivt, og skal vi klare å

øke produksjonen og gjøre det attraktivt å gå inn i landbruket, må vi ha et kunnskapsløft. Rekruttering bekymrer meg. Derfor har vi økt bevilgningene til landbruksutdanningen ved Høyskolene i Trøndelag og Hedmark, og fusjonen mellom UMB og Veterinærhøgskolen er en kjempesatsing, sa han. Vil snu pristrenden

Prisen på kjøtt er den samme i 2013 som i 1998. – Det er ikke en bærekraftig utvikling, sa den nye konsernsjefen i Nortura, Arne Kristian Kolberg. I tråd med hva han sa på Norturas årsmøte er han opptatt av at matprodusentene må komme ut av den negative prisspiralen. – En av Norturas oppgaver er å gjøre tiltak som faktisk knekker den kurven, sa han. Kolberg legger dessuten sterk vekt på at også dagligvarekjedene er i et skjebnefellesskap med norsk matindustri og norske bønder. – Dagligvarehandelen beskyttes konkurransemessig av norskprodusert mat. Jeg opplever anerkjennelse fra alle fire aktører at det er et skjebnefellesskap med etterspørselen etter norsk mat og sterke merkevarer, sa Kolberg. 7


EVNE OG SE FREMOVER: – For alle som er opptatt av norsk matproduksjon er det viktig at Felleskjøpet og andre tør og har evnen til å foreta denne type investeringer slik Felleskjøpet nå gjør på Kambo. Dette er avgjørende for norsk matproduksjon, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum.

– Viktig med en industri som satser – Det er viktig at vi har en matindustri som evner å tenke langsiktig og har krefter til å investere. Og det har vi faktisk i Norge, slik Felleskjøpet nå gjør på Kambo. Dette er avgjørende for norsk matproduksjon, sier landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum. ■■Håvard Simonsen

Statsråden sto for den offisielle starten på byggingen av Felleskjøpets 200-millioner kroners kraftfôrfabrikk da han avduket grunnsteinen til det nye anlegget under seremonien 28. mai. – For alle som er opptatt av norsk matproduksjon er det viktig at Felleskjøpet og andre tør og har evnen til å foreta denne type investeringer. Samtidig er det viktig at selskapene selv driver framtidsrettet produktutvikling og fornying, som Felleskjøpet gjør blant annet med sin nye ThermoSeed-teknologi og sitt butikkonsept. Det er viktig for landet at vi har industrielle aktører som skaper verdier med store positive økonomiske ringvirkninger for resten av samfunnet. Matbransjen er en av få bransjer der vi faktisk har dette, sier Vedum til Samvirke. 8

Samvirke 05/062013

Det nye anlegget på Kambo vil gjøre Felleskjøpets kraftfôrproduksjon vesentlig mer effektiv. De direkte produksjonskost­ nadene skal reduseres i størrelsesorden 25 prosent. I tillegg gjennomfører Felleskjøpet tiltak ved flere andre kraftfôrfabrikker, i

«For alle som er opptatt av norsk matproduksjon er det viktig at Felleskjøpet og andre tør og har evnen til å foreta denne type investeringer.»

distribusjonen, i samhandlingen med kun­ dene og på andre områder, som til sammen vil senke kraftfôrprisene med 8-10 øre pr. kilo i løpet av et par år. – Dette må da klinge godt i en landbruks­ ministers ører? – Det betyr veldig mye. Det er sentralt å holde kostnadene i jordbruket nede, og reduserte kraftfôrpriser i denne størrelses­ orden er mye penger for den enkelte bonde, sier Vedum, som også viser til grepene som ble gjort i årets jordbruksoppgjør. Matkorntilskudd betyr 30 millioner

– I år var det bred enighet om å øke korn­ prisene for å styrke norsk kornproduksjon. Samtidig økte vi prisnedskrivingstilskud­ det og endret matkorntilskuddet for at ikke kostnadene skulle bli for store for


husdyrprodusentene og matmelindustrien. Dette tjener også kornprodusentene på. Men vi må selvfølgelig fortsette å effektivisere. – Hvorfor var det ikke mulig å kompen­ sere kornprisene fullt ut med ytterligere økning i prisnedskrivingstilskuddet? – Jeg er opptatt av å ta vare på systemet med jordbruksforhandlinger der vi utformer landbrukspolitikken sammen med fag­ lagene. Når det gjelder prisnedskriving og kraftfôrprisene fulgte vi det Bondelaget og Småbrukarlaget la opp til i sitt krav, sier Vedum. – I tillegg la vi om matkorntilskuddet til bare å gjelde norsk korn, slik næringen selv og ikke minst Felleskjøpet foreslo foran forhandlingene. Omleggingen gir i realite­ ten 30 millioner kroner i ekstra priskom­ pensasjon. Dette har vært lite kommunisert, men betyr mye for konkurransekraften til norske matmelprodusenter. – Hva forventer du av Felleskjøpet som Norges største leverandør av driftsmidler til landbruket? – At man hele tiden presser marginer og jakter på muligheter til å holde kostnadene

for bonden nede. Men også at de tør gjøre den type investeringer som på Kambo, slik at Felleskjøpet kan stå godt rustet for framtida. Felleskjøpet og andre må være

«Landbruket er en helpolitisk næring, og resten av samfunnet må forstå betydningen av den dersom vi skal kunne øke norsk matproduksjon.» opptatt av hva som er riktig om fem og ti år, og tørre og gjøre de grep som trengs. Dernest er vi avhengig av at Felleskjøpet og resten av landbruket får fram hva næringa faktisk bidrar med. Landbruket er en helpolitisk næring, og resten av samfunnet må forstå betydningen av den dersom vi skal kunne øke norsk matproduksjon.

Større forståelse i Ap og SV

Vedum sier han opplever at årets jordbruks­ avtale er godt mottatt. – Det har vært mange positive tilbake­ meldinger. Ikke minst at vi brøt en barriere, slik bondelagsleder Nils T. Bjørke har uttrykt, ved at inntektsgapet til andre grupper knappes inn med 12 000 kroner. Det ville vi aldri fått til uten tollgrepet vi gjorde i fjor. For bøndene er det verdt å merke seg Fremskrittspartiets, Høyres og Venstres ihuga motstand mot dette, sier Vedum. – Har dine kolleger i regjeringen forsikret at årets oppgjør bare er en start for å få bøndene opp på samme inntektsnivå som resten av samfunnet? – Med tollgrepet og årets avtale har regjeringen vist vilje til opptrapping. Jeg oppfatter at det er større forståelse i Arbeiderpartiet og SV for hvor viktig landbruket er for det rødgrønne prosjektet. Så er det nok slik at landbruksministerens hjerte er mer fylt av omsorg for norsk matproduksjon enn andres, men det er også min oppgave, smiler Vedum.

– Mer avansert enn oljeindustrien – Teknologien i den nye kraftfôr­ fabrikken er på mange måter mer avansert enn i oljeindustrien, sier Vebjørn Nilsen, prosjektleder for Felleskjøpets utbygging på Kambo. ■■Håvard Simonsen

– Vi kjøper den beste teknologien som er å få tak i. Men ikke bare det. Våre strenge krav til leverandørene gjør at de kommer opp med nye innovative løsninger, forteller Nilsen, og legger til: – Dette er det mest artige jeg har vært med på! Avansert

Det skal kjøpes maskiner og utstyr for rundt 120 millioner kroner til nyanlegget på Kambo. I tillegg kommer bygg og montasje, som beløper seg opp mot 100

millioner kroner. Prosessen med å velge byggefirma var i sluttfasen da Samvirke gikk i trykken. – Vi kjøper en god del utstyr fra nederlandske leverandører, men også fra Sveits, Tyskland, Italia, Danmark, Sverige og Norge. Vi har noen spennende leveranser fra innenlandske leverandører, sier Nilsen. – Hva gjør dette så avansert? – Vi har langt flere råvare- og ferdig­ vare­komponenter, og mer avanserte doseringssystemer med uhyre nøyaktige vekter enn for eksempel oljeindustrien. Og vi skal ha sporbarhet på alt vi gjør. Vi blander tusenvis av batcher, der hver lille pellets skal inneholde akkurat de ingrediensene som kreves. Og bak det hele ligger en komplisert logistikk. Vi skal litt enkelt sagt ha korrekt vare i korrekt mengde til korrekt tid og korrekt sted. For å oppnå dette installerer vi de mest avanserte styresystemer og elektronikk som er å få tak i. Vindmølle-teknologi

er bruk av teknologi fra vindmøller i pelletspressene – en motor uten gearkasse – som sparer 20 prosent energi. – Den første løsningen i verden har vi allerede installert på kraftfôrfabrikken i Stange, og den fungerer helt som forutsatt, sier Nilsen. Dette er et av eksemplene han trekker fram på at leverandørene har kommet opp med nye løsninger ut fra de krav Felleskjøpet stiller. Utfordringen

Nilsen sier den største utfordringen blir å holde full drift i dagens produksjon mens utbyggingen pågår. – Vi skal kjøre buss fra Oslo til Bergen på kortest mulig tid samtidig som vi skifter motor og hjul, uten at passasjerene merker det, sier han. De første omleggingene har imidlertid gått etter planen. Den siste helga i mai ble anlegget stoppet for å bytte ut store vekter. Man brukte 20 timer, og det var kortere tid enn planlagt.

En av nyvinningene på utstyrsfronten 9


vansk

re vå n

elige

Den

SKYBRUDDET TOK NYSÅDD ÅKER: Halvor Fladby på Kløfta er en av mange kornbønder på Østlandet som har opplevd fortvilte situasjoner denne våren. 18. mai kom et skybrudd som vasket bort 150 mål nysådd åker på dette jordet. Såkornet ble mange steder liggende åpent etter regnskyllet.

Åkeren forsvant i  KLØFTA: 18. mai så Halvor Fladby 150 mål nysådd åker bli skyllet som en velling nedover jordet da et kraftig skybrudd rammet grenda han bor i. Såkornet lå åpent igjen på overflaten og avløpskummer ble fylt med jord. Kornbønder over hele Østlandet har opplevd fortvilte situasjoner denne våren, som er den vanskeligste og seneste i manns minne. ■■Håvard Simonsen

10 Samvirke 05/062013

– Jeg har aldri opplevd maken, sier Fladby til Samvirke. Siden han startet som bonde i 1977 har han heller aldri avsluttet våronna så sent som i år. Fladby sådde det siste 5.-6. juni. Mange har også sådd senere enn dette. I midten av juni anslo Statens Landbruksforvaltning at 50 000 dekar fort­ satt ikke var sådd. Hvorvidt disse arealene i det hele tatt er sådd, er usikkert. 25 mm på 15 minutter

Da Samvirke besøkte Fladby tre dager etter det fatale regnskyllet, som ble målt til 25 mm på 15 minutter, var jordet fortsatt så tilslammet at han nesten ble stående fast i «gjørma». Fladby er såkorndyrker for Felleskjøpet, og det var Helium bygg han

akkurat var ferdig med å så da styrtregnet kom. Fladby har i år 370 dekar Helium, 250 dekar Odal havre og 100 dekar Mosaik raps på kontrakt med Felleskjøpet. – Det er flere, blant annet med vesentlig større areal, som er hardere rammet enn meg, sier Fladby, som likevel medgir at våren har vært svært spesiell. – Hvordan gikk det med åkeren som «forsvant»? – Min første tanke var å så om igjen. Men det tørket aldri ordentlig opp og jeg måtte prioritere å så arealene som fortsatt gjensto. Det ble heller aldri mulig å harve for å løsne overflaten. Oppspiringen har blitt deretter. Jeg har gitt 21 kilo med kalksalpeter (ca. 3 kg N/da) og det har hjulpet noe. Men som


Østfold

– Mye har rettet seg

EN MÅNED SENERE: Dette bildet som ble tatt nøyaktig en måned senere, 18. juni, viser at det tross alt gikk veldig bra med åkeren.

Da Samvirke besøkte Fladby tre dager etter det fatale regnskyllet, som ble målt til 25 mm på 15 minutter, var jordet fortsatt så tilslammet at han nesten ble stående fast i «gjørma».

styrtregn mange andre byggåkre, gulner også min på grunn av oksygenmangel fordi jorda er alt for tett, sier Fladby. – Hvor store utslag tror du dette får på avling og såkornkvalitet? – Det er vanskelig å si ennå. Får vi litt nedbør med jevne mellomrom, er det gunstig. Det verste vil være en lengre periode med sterk varme som tørker ut overflata. Uansett er det klart det blir stor reduksjon i avling. Med så ujevn åker er det heller ikke til å unngå at noe blir småkornet, men jeg håper spireprosenten skal bli tilfredsstillende, sier Fladby. Han understreker imidlertid at ikke alt er like mørkt. Det han sådde tidlig på lettere jord, står pent.

Buffersone fungerte

Fladby har grasdekte buffersoner rundt en del av jordene, også der åkeren ble vasket vekk. – De gjorde virkelig nytte for seg og var gode å ha. Graset har også klart seg fint, sier han. Verre gikk det med seks drenskummer som er fullstendig tette av jord. – De må graves opp og repareres. Det er enorme skader på hydrotekniske anlegg mange steder, sier Fladby, som også driver noe leiekjøring med sin gravemaskin.

– En god del har rettet seg, sier kornrådgiver Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst. Men mange åkre i Østfold og sørlige deler av Akershus preges av de store nedbørmengdene i mai som ga dårlig jordstruktur og ugunstige forhold under såing. Åker som er sådd sent, kommer imidlertid pent. – Problemene er størst i indre Østfold og Follo, mens åkre sør i fylket, for eksempel rundt Halden, står bra, sier Rostad. Han forteller at det ble kjørt ut mye salpeter på gulnende åker i første halvdel av juni og at dette nok har hjulpet en del. Det ble ikke sådd mye høstkorn i fjor, men vinteren har vært tøff med det som ble sådd. Rostad tror rundt 80 prosent av alt høstkornet i området er harvet opp igjen.

Hedmark

70-100 prosent – Jeg tror så godt som all åker her på Hedmarken ligger mellom 70 og 100 prosent av et normalår, sier daglig leder Harald Solberg i Hedmark Landbruks­ rådgiving. Han tror derfor svært få vil falle inn under avlingsskade­ordningen. Solberg poengterer at alt areal på Hedmarken er blitt sådd, det siste 10.-12. juni. – Det er sjelden vi får så mye vann, i kombinasjon med at så mye er kommet som slagregn, før det er etablert et godt plantedekke. Dårlig jordstruktur og mye vann har ført til sjeldent mye gule åkre, forteller Solberg. – Vi har hatt et N-tap og har derfor anbefalt å supplere med tilleggsgjødsling. Vi vet heller ikke hvordan sesongen blir videre, derfor anbefaler vi å strå­forkorte frodig åker, særlig 6-radsbygg, fortsetter han. Nå ønsker Solberg seg ikke for sterk varme og 10 mm nedbør tredje hver dag. – Vi har grunt rotsystem og hard jord, og da trenge vi jevnlig påfyll av vann, sier han.

11


vansk

re vå n

elige

Den

STOR PÅGANG: Det har vært stor pågang på såfrø ut fra Felleskjøpets avdeling Holstad. Her er det Øyvind Kongsten som laster opp for sjåfør Knut Hovda. (Foto: Oddrun Karlstad).

Stort behov for frø Kombinasjonen av stor vinterutgang og små frølagre har gitt denne sesongen utfordringer. Felleskjøpet har likevel klart å levere frø til ulike dyrkingsforhold og har fortsatt blandinger på lager. ■■Jon Atle Repstad, produktsjef såfrø, Felleskjøpet

Vinteren har vært hard med enga i mange områder av landet. Verst har det vært på Vestlandet og i Nord-Norge. Dette har ført til et stort behov for såfrø. Felleskjøpet har som mål å ha et halvt til ett års forbruk av norskprodusert frø på lager. Flere år med lavere avling enn forventet har tært på lagrene slik at vi hadde mindre frø på lager før denne sesongen enn ønskelig. (Se artikkel i Samvirke 2-13 side 26). Kombinasjonen av små lager og stor vinterutgang har vært en utfordring, men

12 Samvirke 05/062013

Felleskjøpet har likevel klart å levere frø tilpasset ulike dyrkingsforhold. De siste fem årene har Felleskjøpet solgt 770 tonn frøblandinger i snitt i løpet av årets første seks måneder. I år har vi solgt 840 tonn fram til 15. juni. Tilsvarende tall for summen av italiensk- og westerwolsk raigras viser et normalsalg på 315 tonn mot årets salg på 330 tonn. Gjennomsnitt kan naturligvis skjule topper og bunner, men vi har ikke i noe år solgt så store mengder frøblandinger og raigras som i

år. Vi kan være godt fornøyd med at vi også i et vanskelig år klarer å levere gode løsninger for de som skal produsere godt og tilstrekkelig grovfôr. Videre framover vil vi fortsatt kunne levere frøblandinger, raigras og andre fôrvekster, men utvalget blir etter hvert begrenset. Dersom det er aktuelt å så høstgjenlegg bør en være sikker på å ha frø før jordarbeidinga starter. Se artikkel om høstraps side 16.


Avlingsutsikter i Midt- og Nord-Norge – På tross av mye nedbør den siste tida, ser årsveksten brukbar ut, sier fagsjef plantekultur i Felleskjøpet, Olav Aspli. Han forteller om noe overvintringsskader på eng og en tørr vår i starten, men at regnet etter hvert gjorde sitt inntog også i denne landsdelen. På kornåkrene har det blitt en del gule flekker, men det også mye fin åker, så det skulle være mulig å få ei normal årsavling. – På gras gjorde den tørre og varme starten at det ble litt tynn bestand, så her får vi nok en førsteslått litt under normalen. Nå i juni er det over/

delgjødsling og sprøyting som gjelder i korn, samt å få gjort unna grashøstinga, sier Olav Aspli. Nord for Stjørdal melder salgssjef Terje Ånonli om noe variabelt på korn. – Mye areal ser bra ut, men det er også en del gul åker. I Namsos-området ser kornåkrene jevne og fine ut. Varmen i slutten av mai gjorde at man hentet inn igjen mye av forsinkelsene på våren, sier Ånonli, og sier videre at grovfôr­ situasjonen i Midt-Norge og Helgeland kan bli utfordrende. – Det har vært mye overvintringsskader på enga. Mange vil nok være avhengige av en god andreslått

for å ha grovfôr nok gjennom vinteren. Det er sådd mye raigress og engfrø i området. I Sør-Troms er noen hardt rammet av overvintringsskader på enga. Enkelte opplever at nær 70 prosent av enga har overvintringsskader. Det meldes om relativt tidlig slått både i Midt-Norge og Troms. I enkelte områder på Helgeland tyder det også på at den enga som klarte seg gjennom vinteren vil gi forholdsvis liten avling i førsteslåtten pga. finværet og tørke tidlig i vekstsesongen, sier Terje Ånonli.

MEDLEMS-

TILBUD

FAMILIEPARK

ess

uks store s r å v v Opple torbanen! - Trak

Gårdsdekk Rød 10 liter Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler. Medlemstilbudet er ett av dem. I hvert Samvirke gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem. Denne gangen tilbyr vi 10 liter Gårdsdekk Rød og rabatterte billetter til Hunderfossen familiepark. Billettene er i salg frem til 10. august mens tilbudet på dekkbeis gjelder til 29. juli. Begge deler får du kjøpt i din nærmeste Felleskjøpet butikk.

Åpent h hver dag d g til 22/8 / (he /8 (helger helger ger ttil 4/9)

359.-

ekskl. mva

Før 415.-mva ekskl.

Hunderfossen familiepark!

Dette er et oljebasert og værbestandig produkt for driftsbygninger o.l. av tre, og som toppstrøk på grunnet jern. Gårdsdekk gir en halvblank glans og påføres med pensel, rulle eller sprøyte. Forbruk på tre er 5-8 m²/pr liter.

Billetter i perioden: 1. - 31. juli

Kr 270,- inkl.mva 1. aug.- 9. sept.

e Rabattert billetter!

Kr 125,- inkl.mva NB! Maks 4 billetter pr. medlem Se www.hunderfossen.no for åpningstider.

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 13


vansk

re vå n

elige

Den

Kan bli grovfôrmangel på Vestlandet SPIRER GODT: Dag Arne Eide i Norsk Landbruksrådgiving kan konstatere at attlegget til Nils H. Sandal spirer fint, og vil gje ei avling ut på ettersommaren ein gong.

Årets vinter var den tørraste og kaldaste som Vestlandet har opplevd på svært lenge. Langvarig berrfrost kombinert med ein mildvêrsperiode rett etter nyttår, gjorde at spesielt dei flataste areala vart liggande under isdekke i fleire månader. ■■Hallstein Dvergsdal

Det som mange frykta i vinter slo til; nemleg at store grasareal vart slegne ut av isbrann. Tusenvis av dekar som no skulle vore grøne og frodige, ligg i midten av juni enten nysådde, er under arbeid eller har så vidt byrja å spire. Sein vår i tillegg, gjer at fôrkrise er eit ord på mange sine lepper. Tunge husdyrområde

Det er indre strøk som er verst råka, og i Sogn og Fjordane er det dei flate dalane inn mot Jostedalsbreen som har fått verste støyten. Her finn vi dei tunge husdyrkommunane Gloppen og Jølster, der dalføra Myklebustdalen og Stardalen har fått svært hard medfart av den harde vinteren. Traktorane har gått nærast dag og natt, og enorme areal er enten pløgde eller direktesådde på ymse vis. Sidan situasjonen er den same over heile Vestlandet, har det sjølvsagt bydd på utfordringar å skaffe grasfrø nok til alle. Situasjonen vart ikkje betre av at fleire dårlege år for frøprodusentane førde til at grassorten Engsvingel, viktig ingrediens i fleire frøblandingar, tidleg vart mangelvare. Svarte bøar under Snønipa

Myklebustdalen i Gloppen og Stardalen i 14 Samvirke 05/062013

Jølster ligg på kvar si side av Myklebust­ breen, der høgaste fjellet i dei to kom­ munane, Snønipa med sine 1827 moh, kneisar over dei store, flate og produktive landbruksområda. Det spesielle fjellet som stikk opp av breen som ein pyramide, har gitt namn til Snønipa Samdrift i Myklebustdalen. Der møter vi ein av brukarane, Nils H. Sandal, som er ferdig med reperasjonane etter den tøffe vinteren, og har fått besøk av Dag Arne Eide frå Norsk Landbruksrådgiving Sogn og Fjordane. Eide er på besøk for å sjekke spiringa i eit stort attlegg, og i tillegg sjå på resultatet av flekksåing med direktesåmaskin. Det som er pløgd og stelt på tradisjonell vis, står i fin og jamn spiring, medan det er litt meir variabelt der det er direktesådd. – Eg likar ikkje heilt det eg ser her, seier landbruksrådgivaren der han sit på huk og pirkar i gammalt brunt gras, på leiting etter spirar etter direktesåmaskina. Han finn tunrapp og ein og annan kløver, men elles er det lite å sjå. – Her skulle det ha spirt no, så pass lenge etter såing, meiner fagmannen og ser litt alvorleg på bonden. Han på si side er av den sindige sorten, som dei fleste

vestlandsbønder, og har tru på at litt varme, kombinert med passelege mengder regn, vil få fart på spiringa. Om ei stund vil det få orden på dei frostskadde flekkane i eit ganske nyetablert skifte, som elles står i god vekst. Treng mykje grovfôr

Snønipa Samdrift har fire medlemmer og disponerer ca 600 da til grovfôrproduksjon. 60 årskyr som produserer kvota på 540 000 tonn. Med fullt påsett og framfôring av alle kalvar, er det 200 storfe på det meste. Dette krev mykje grovfôr, og seks rundballar i snitt dagleg. I Myklebustdalen har bøndene opplevd overvintringsskadar før. Dermed veit dei korleis dei skal snu seg for å berge skinn og fôr, når skaden har skjedd. – Vi såg tidleg korleis dette kom til å gå, så vi var tidleg ute og sikra oss såfrø, fortel Nils H. Sandal når vi står ute på det flate, nysådde attlegget hans og diskuterer den spesielle våren og den store pågangen som har vore etter frø. – Vi skjønar sjølvsagt at Felleskjøpet opererer med eit forventa forbruk når det gjeld frø, og sjølv ikkje dei villaste pessimistane trudde det ville bli som det vart, seier Sandal.


– Vi har ei plan

At mykje av dei beste grasområda på Vestlandet ikkje har tolt vinteren, gjer at mange lurer på korleis dei skal skaffe seg nok fôr til neste vinter. Mykje av det som er råka av overvintringsskadar vil kunne gje ei avling, og svært mange fôreiningar vil mangle når rekneskapet skal gjerast opp til hausten. – Kva skjer, blir det masseslakting? – Det blir nok ein del slakting av oksar som ikkje er slakteferdige, og truleg også meir slakting av kalv, trur Dag Arne Eide, som elles er klar på at mjølkeproduksjonen vil bli prioritert når knappe grovfôrressursar skal fordelast. – Felleskjøpet lyt nok selje billeg kraftfôr til vinteren, flirer Sandal, som elles er samd med rådgivaren i at mjølka vil få førsteprioritet. Begge meiner at auka bruk av kraftfôr vil vere eit godt alternativ til kjøp av grovfôr til det som må forventast å bli svært høge prisar. Eit anna spørsmål er også kvar fôr skal kunne kjøpast. – Fjordstroka har nok normale tilstandar på overvintringa, men små areal gjer at desse områda brukar fôret sitt sjølve, seier Dag Arne, som opplyser at dei første nede ved fjorden allereie er i gang med slåtten, medan bøndene i Myklebustdalen ikkje er ferdige med våronna. – Vi har ei plan om korleis vi skal skaffe oss grovfôr, smiler Nils Sandal lurt. Noko meir vil han ikkje fortelje om den saka. Han er også klar på at mange er i ein mykje verre situasjon enn han og Snønipa Samdrift.

– Vi trykte tidleg på dei rette knappane Felleskjøpet er den største og viktigaste aktøren når det gjeld å skaffe såvarer til bøndene på Vestlandet. – Denne våren har bydd på visse utfordringar i så måte, kan regionsjef Dag Arne Helle fortelje. ■■Hallstein Dvergsdal

– Vi hadde løpande kontakt med fylkesmennene og Norsk Landbruks­ rådgiving gjennom vinteren, så denne situasjonen kom ikkje som noko bombe på oss, seier Helle, som fortel om store omfordelingar av grasfrø mellom aust og vest i organisasjonen. Rikeleg frø på alle avdelingar

Dag Arne Helle fortel at dei hadde frø på lager til eit normalår, og vel så det, på alle avdelingane. – Vi har eit stort apparat, og vi trykte tidleg på dei rette knappane då vi skjøna korleis situasjonen ville bli, fortel Helle, og legg til at Vestlandet vart prioritert når det gjaldt grasfrø, og at den spesielle våren har ført til dobla frøsalg i høve til eit normalår. – Har du sett noko liknande tidlegare? – Ja, det har eg. Vi hadde ein liknande situasjon for ti år sidan, så vi har for så vidt trening i å takle slikt. Men denne våren har nok vore utfordrande, og vi

skal vere glade for at det vart fusjon mellom Felleskjøpet Øst og Vest. Åleine hadde vi ikkje klart dette, seier Helle. Trasige mistydingar

Ei av utfordringane for Felleskjøpet denne våren har vore av meir kommunikasjonsmessig art. Dag Arne Helle fortel at det på eit tidspunkt oppsto rykte om at det ville bli for lite frø, og at Felleskjøpet ville få leveringsproblem. – Det kan sjå ut til at somme har snakka forbi kvarandre, det vart ei utfordring, fortel Helle. Han rosar bøndene på Vestlandet for å vere tålmodige og å legge inn bestillingar i tide, og peikar på godt samarbeid med fylkesmenn og bondelag i ein vanskeleg situasjon. – Samspelet mellom Felleskjøpet og bøndene har vore bra, avsluttar Helle. som oppfordrar dei som har tenkt å så meir grasfrø seinare, til å bestille frø allereie no.

Store overvintringsskadar i Sogn og Fjordane Først og fremst er dei indre, høgareliggande områda både i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn hardt skada. Her låg is på markane i over 3 månader. ■■Dag-Arne Eide, rådgjevar jordbruk, NLR Sogn og Fjordane

På nokre gardsbruk har dei pløgd opp nesten alt, medan andre har direktesådd med engfrø eller raigras. Andre igjen har brukt horisontalharv og sådd engfrø, evt raigras og korn som grønfôr. Fleire bønder kan ikkje hugse at det har vore så mykje vinterskade som i år, medan andre hevdar det var like gale, evt litt verre i 2003. Vi har også ein god del

skade i lågareliggande dalføre, og litt skade elles over det meste i midtre og indre strok. Spesielt var det at våren kom så seint, og at telen sat i fram til juni somme stader. Det gjekk såleis svært lenge før reparasjonsarbeidet kunne ta til. Vekstsesongen blir kort. Før sesongen starta var det knapp tilgang på såfrø, men slik det no blei, vart det fort mangel. Mange har nok sådd i frøblandingar som ikkje er heilt ideelle for området. Det blir no spennande å sjå resultatet av svært mykje direktesåing på eldre eng. Det er viktig med god spireråme i jorda, og gode vekseforhold etter spiring. Så langt har det vore ganske ideelle forhold både i tida arbeidet pågjekk, og i etterkant. Uansett må vi rekne med knapt med grovfôr i Sogn og

Fjordane i år, litt reduserte avlingar også for dei som ikkje har særleg vinterskade.

HARDT SKADA: Det er først og fremst dei indre, høgareliggande områda både i Nordfjord, Sunnfjord og Sogn som er hardt skada, skriv Dag-Arne Eide.

15


vansk

re vå n

elige

Den

Høstraps kan erstatte korn I år er det kanskje noen arealer som ikke ble sådd med korn som kan bli brukbare for å så høstraps. Aktuelle sorter av høstraps er nå hybrider. Felleskjøpet har valgt å satse på sorten Excalibur sammen med velkjente Banjo. ■■Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

Avlingspotensialet for høstraps er betydelig bedre enn for vårformene av raps og rybs. Både Banjo og Excalibur har meget god vinterherdighet og er i tillegg relativt tidlige. Hittil er erfaring med høstraps liten i Norge. Vi må derfor lære av våre naboland når det gjelder dyrkingsteknikk. Såtid er avgjørende

Anbefalt såtid bør være mellom 1. og 15. august. Første såtid bør praktiseres i Innlandet og i Trøndelag og seneste rundt Oslofjorden. I praksis har nok ofte såtida blitt senere enn dette. Utfordringen er å ha skifter som er klare for såing tidsnok. Utenom eng og tidligkulturer av potet og grønnsaker, kan tidlig såing av tidlig bygg være et alternativ. Fokus på såmengde

Ved tidlig såing er det avgjørende at såmengden blir lav for høstraps. Målet er 40-60 planter per m2. Plantene skal være velutviklet før vinteren. Det vil

si at de skal rekke å få 8 varige blad, 8 mm diameter for rothalsen og 8 cm lang pelerot. Blir bestandet for tett, vil strekning skje og vekstpunktet blir mer utsatt for frost. Avhengig av 1000-frø vekt, vil 50-60 frø per m2 tilsvare 0,3-0,4 kg per dekar. En så lav såmengde krever et fast og godt såbed og nøyaktighet i såarbeidet. Hybridraps selges i pakninger med 1,5 mill. spire­ dyktige frø. En pakning skal derfor rekke til 20-25 dekar. Sjekk derfor vekta på pakningen og divider denne med 20 til 25 for å finne kg per dekar. Gjødsling om høsten

Tilveksten om høsten må ikke begrenses av mangel på næring. Avhengig av forgrøde og ved tidlig såing, vil 3-5 kg N være aktuelt. Ved senere såing bør en ikke øke såmengden nevneverdig, men gjødslingen kan ligge på 4-5 kg N per dekar. Oljevekstene har relativt stort behov for svovel og bor.

Spillkorn og ugras

Centium har god effekt mot vassarve, balderbrå og gjetertaske. Må brukes senest 3 dager etter såing. I tillegg er Matrigon godkjent i høstraps. Dette midlet virker bra mot en del flerårige ugras som dylle og tistel i tillegg til balderbrå, men må regnes som et spesialmiddel med høy pris. Mot spillkorn har vi to alternativer, Agil 100EC og Focus Ultra. Husk grundig rengjøring av sprøyta før bruk i høstraps. Spillkorn og ugras vil også konkurrere med rapsplantene på samme måte som for tett rapsbestand. Det er vanskelig å angi hvor mye spillkorn det skal være før en sprøyter, men Agil eller Focus Ultra bør nok brukes selv ved beskjedent antall kornplanter. Plantevernkatalogen gir detaljer om dosering og tidspunkt for bekjempelse. Sorter av høstraps

Felleskjøpet kan tilby hybridene Banjo og Excalibur. Felles for sortene er god overvintring og tidlig modning. Erfaringene her til lands er gode. Banjo og Excalibur vil være beiset mot jordlopper. Svenske forsøksresultater viser at Excalibur og Banjo er av de mest yterike sortene i frøavling. Samtidig viser de stabile avlinger over år. Hvor kan høstraps anbefales?

Vanligvis har området rundt Oslofjorden vært anbefalt. Det viser seg også at Mjøsområdet og tidlige områder i Trøndelag med hell kan dyrke høstraps.

HØSTRAPS: Avlingspotensialet for høstraps er betydelig bedre enn for vårformene av raps og rybs. Både Banjo og Excalibur har meget god vinterherdighet og er i tillegg relativt tidlige. (Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

16 Samvirke 05/062013


Delaro halvside 2012_Layout 1 12.12.12 15.06 Side 1

Sterk alene God i blanding Protiokonazol –

Bredspektret, fleksibelt og enkel i bruk!

hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/delaro for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no


no in

n

sj va o

GOD PLASS: Dyra har god plass i det nye fjøset, der melkeroboten deler kuene i en hovedavdeling for 60 kuer (nærmest) og en «omsorgsavdeling» med 11 plasser.

Melkedrømmen på Melsom

– Fjøs for ku, ikke for folk! MELSOM: – Vi skal bygge fjøs for ku, ikke for folk, poengterte Kari Lise Breivik tidlig i planleggingen av det nye fjøset på Melsom. Og slik ble det. Dyra er bokstavelig talt i sentrum i nybygget, som med sine mange gjennomtenkte detaljer også letter arbeidet for brukerne. ■■Håvard Simonsen

Det har vært en lang prosess å få på plass nytt fjøs på Melsom videregående skole i Stokke i Vestfold. Fylkesbyråkratiet og poli­ tisk behandling har tatt sin tid. Men nå smi­ ler forpakterne Kari Lise (35) og Bjørn (38) Breivik fornøyd der de vandrer rundt blant sine mer enn 200 dyr i det åpne, lyse fjøset. – Vi har fått det slik vi ønsket og det fungerer nesten perfekt, sier Kari Lise, som tilbringer mest tid i fjøset av de to. 18 Samvirke 05/062013

Lang planlegging, kort byggetid

Vestfold fylkeskommune har kostet selve bygget på vel 1900 kvadratmeter til 13 millioner kroner. Forpakterne står for innendørsmekaniseringen, som er levert av Felleskjøpet, og beløper seg til rundt to millioner kroner. – For Vestfold fylkeskommune og Melsom er imidlertid fjøset selvfinansi­ erende ved at det er vår drift og leien vi

betaler som skal finansiere byggekostna­ dene, understreker Kari Lise og Bjørn. De har drevet jordbruket på Melsom siden 2004 da de fikk sin første forpakt­ ningsavtale. I år har de inngått en ny 30-års leiekontrakt, og har i tillegg avtale om en halv stilling som praksisverter for natur­ brukselever på Melsom. Planene om et nytt fjøs startet i 2007, da Kari Lise og Bjørn gjorde det klart at de


NYTT PÅ MELSOM: Hovedfjøset har et tilbygg (t.h) med kalveavdeling, mjølkerom, sanitærrom, kontor og oppholdsrom.

All I-mek levert av Felleskjø pet KOMFORTABELT: Dyra har plass til å strekke på beina...

ville gi seg hvis ikke det gamle båsfjøset fra 1936 ble erstattet. I 2009 begynte de å tegne et nytt fjøs, og de jobbet med kostnadsoverslag og finansieringsmodell. I 2011 vedtok fylkestinget utbyggingen, og da kom også Felleskjøpet og i-mekkonsulent Lars Gunnar Larsen for alvor inn i bildet. – Da jeg kom inn i prosjektet var bygget og hovedløsningen skissert omtrent slik den er blitt. Men vi har brukt mye tid sammen på å planlegge detaljene og finne gode løsninger for dyr og mennesker, forteller Larsen. – Her må vi få skryte litt av Felleskjøpet. Det var utrolig nyttig at Larsen brukte mye tid hos oss så vi kunne sitte sammen og tegne alternativer på PCen, sier Bjørn. Detaljtegningen var ferdig høsten 2011, grunnarbeidene startet 20. august i fjor, og 20. februar flyttet de inn. – Det har vært lang planlegging og kort byggetid, konstaterer Bjørn, og legger til at byggekostnaden på 7 000 kr/m2 er lav i offentlig sammenheng.

Fjøs i fjøset

Fjøset har melkerobot med fri trafikk. Melkeroboten er plassert slik at den deler kuene i to avdelinger. En hoveddel med plass til 60 kuer og en mindre avdeling med plass til 11 kuer. Det er inngang til roboten fra begge avdelinger. Larsen kaller den minste avdelingen et «fjøs i fjøset», med plass til dyr som av ulike grunner ikke finner seg så godt til rette i hovedavdelingen. – Kari Lise og Bjørn har sterkt fokus på dyras adferd og omsorgen for dem, og denne løsningen har vært en milepæl i planleggingen. Den er lite benyttet i norske fjøs, men fortjener større oppmerksomhet, sier Larsen. Kari Lise og Bjørn har brukt mye tid på å studere fjøs både i inn- og utland, og har hele tiden vært opptatt av å få en løsning der de kan ta seg av dyr som trenger spesiell behandling. – Kuer i «fjøs i fjøset» kan typisk være de som snart skal kalve, har vondt i beina, er litt skye, mobbeofre og de som er trege

til å oppsøke melkeroboten. Her får de ro til å gå inn i roboten når det passer dem uten å stå i kø sammen med mange andre, sier Kari Lise. – Det er også delt av et lite område som vi kaller «ventebinge». Dette brukes til kuer som ikke kommer til melking, men må hentes. Herfra går de gjennom roboten for å komme ut til løsdrifta igjen uten at brukerne må vente, forklarer Larsen. Dyra i sentrum

Når du går inn i fjøset, passerer du først kalveavdelingen før du kommer inn i hovedbygget. Her går du mellom fødebingene og den minste kuavdelingen før du er ute på det kjørbare fôrbrettet. Fra gangvegen har du også oversikt til melkeroboten. På den korte turen har røkteren passert de fleste dyra og punktene i fjøset som er mest kritisk i forhold til adferd og helse. – Hovedpoenget har vært å samle alt som skjer rundt der vi er, og slik at vi ser dyra. Mange bygger fjøs ut fra at de 19


GULL VERDT: Kuene blir fort vant til skrape-roboten som rusler rundt.

selv skal ha det enkelt og greit. Vi har først og fremst vært opptatt av dyra, og at vi hele tiden passerer og kan se etter dyr som trenger ekstra tilsyn. Det er viktig at vi går forbi disse dyra flere ganger om dagen og kan studere adferden deres. I tillegg har vi i hele fjøset lagt vekt på at det skal være godt med plass til dyra, blant annet slik at mobbeoffer kan komme seg unna. Vi tror at alt fungerer lettere også for brukerne når dyra har det bra, sier Kari Lise og Bjørn. Enkelt og fleksibelt

Av detaljene de har lagt vekt på, er blant annet at kalveavdelingen ligger tett ved fødebingene slik at det er enkelt å flytte

Fakta Allsidig drift med melk i sentrum Kari Lise (35) og Bjørn (38) Breivik har forpaktet jordbruksdriften på Melsom videregående skole i Stokke i Vestfold siden 2004. Kari Lise er fra Fyresdal i Telemark, mens Bjørn er bygutt fra Åsgårdstrand, men har selv gått på Melsom. De to traff hverandre i Australia! – Vi ønsket å drive med ku, det var vi helt sikre på. Vi hadde imidlertid ikke egenkapital til å kjøpe en gård på det frie markedet, og da var forpaktning på Melsom en god løsning, sier de. Melsom er på 980 dekar. Med leiejord driver de i alt ca. 1500 dekar. Driften består av: • Melsomkyra DA, en samdrift med 670 tonn melkekvote • 60 melkekyr (under opptrapping) • 20 ammekyr (vurderer nedtrapping) • 215 dyr totalt • 400-500 da eng til eget fôr • 100-200 da mais til ensilasje (90 da i år pga. sen vår) • 200 da eng til høyensilasje (produserer alt høy til de ca. 90 hestene på Melsom) • 600-700 da såkorn på kontrakt med Felleskjøpet • Grashøsting/leiekjøring i samarbeid med fire andre bønder i selskapet Grovfôrteam AS

20 Samvirke 05/062013

RIKTIG HØYDE: Gulvet ved roboten er senket med 69 cm for å gi god arbeidsstilling.

RUNDKJØRING: Åpninger i bingene gjør at dyra kan komme seg vekk fra hverandre.

dyra. Som resten av fjøset er kalve­ avdelingen en kald/temperert løsning, blant annet med bakgrunn i gode erfaringer med et «kaldt klima» for kalvene i den tidligere drifta. – Varme, fukt og bakterier er de største utfordringene i kalveoppdrett, sier Kari Lise. De ønsket heller ikke gjødselrenner i fjøset og har lagt spaltegulv over alt. Det er spaltegulv uten nivåforskjeller også i gangog drivveier, som gjør det enklere å flytte dyr. Det skal være mulig for én person å gjøre alt arbeid. Gjødsla går i 1,2 meter dype kanaler under spaltegulvet. Pumper sørger for at

gjødsla røres om i kanalene, omtrent som en bølge i et badeland. Breivik har i tillegg investert i en robot som går og skraper møkka fra spaltene og ned i kanalene. Møkka pumpes til slutt over i ekstern kum. – Roboten er gull verdt, sier Bjørn. I ungdyrbingene er det åpent på begge sider av liggebåsene. Det gir fri «rund­ kjøring» i bingen slik at for eksempel dyr som mobbes lettere kan komme vekk. Med de sentrale funksjonene plassert i sentrum av fjøset, er det fleksibilitet til å bygge på i alle retninger. Flere bilder fra fjøset finner du på www.felleskjopet.no

Høyere avdrått, lavere celletall Kari Lise og Bjørn Breivik er svært godt fornøyd med overgangen fra båsfjøs til robotmelking. Nyfjøset har også bidratt til bedre resultater – både økt avdrått og lavere celletall. – Roboten har fungert veldig bra, og vi har ikke måttet utrangere kuer på grunn av den, sier de. Roboten har celletalls­ regner som gir full oversikt over celletallet. Funksjonen som gjør at armen på roboten henter opp og setter på igjen spenekopper som sparkes av uten å ta av de andre er veldig viktig. Dette er svært nyttige hjelpemidler, i følge Breivik. – Vi slet med høyt celletall i det gamle fjøset, men det gjør vi ikke lenger. Da lå vi hele tiden rundt 200 000, mens vi nå ligger på 100 000-110 000, forteller de. Avdråtten er også bedre. – Her har dyra det bedre. De hadde generelt mer plager, brukte mer energi og var mer slitne i det gamle fjøset, sier Kari Lise. I det nye fjøset kan de fôre med to kraftfôrslag i melkeroboten. – Vi bruker FORMEL Optima til de høyest ytende fra kalving og 120 dager framover, mens resten får FORMEL Favør

70. På denne måten slipper vi å blande dyrt kraftfôr i fullfôret og bruker det til de rette dyra, sier Bjørn. Fullfôret består av gras, mais, litt halm og eventuelt poteter i tillegg til vitaminer, mineraler og noe kraftfôr.


For kvalitet og merverdi

Protiokonazol – hjørnesteinen i en effektiv soppbekjempelse

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/proline for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no


NEST YNGST: Kjersti og Stig Jøssund hadde med seg vesle Tor Eilif på samlingen. Tor Eilif er foreløpig mest interessert i tegning sammen med far.

Ressurssterke unge bønder møtte ledelsen Felleskjøpets ledelse møtte i begynnelsen av juni en gruppe med unge bønder. Her kom det frem mange nyttige innspill om hva de ønsker Felleskjøpet kan bidra med i oppstartsfasen. Møtet er et ledd i satsingen mot unge og nyetablerte bønder. ■■Oddrun Karlstad

De unge møtedeltakerne ga klart uttrykk for at de har tro på framtida som mat­ produsenter. – Det er flott at Felleskjøpet ønsker å lytte til oss og ta våre innspill på alvor, ble det sagt. Spent på tilbakemeldinger

Adm. direktør John Arne Ulvan åpnet med å si at han var spent på å høre om viktige saker for unge bønder i samspill med Felleskjøpet. – Hva kan vi gjøre for dere? Hva trenger dere av oppfølging og rådgivning fra oss i Felleskjøpet? Hva tenker dere om framtida?, innledet han. 22 Samvirke 05/062013

– Vår satsing på et fruktbart samarbeid med unge bønder har systematisert seg på flere områder siden strategien ble vedtatt. Hva anser dere som gode tiltak fra oss og hva legger dere i begrepet «Bondenytte»? spurte Einar Enger. Noe bra, noe kan bli bedre

Det kom naturlig nok innspill på forhold som kan fungere bedre i hverdagen. Deltakerne kom også med innspill og løsninger på områder som var nyttige for dem. – Våre kunder oppfatter oss forskjellig,

og det er viktig for oss å få tilbake­ meldinger både om områder der vi er gode og områder der vi kan bli bedre. Vår holdning er at Felleskjøpet skal oppfattes som gode, og ikke selvgode, sa Ulvan. Flere av deltakerne fremhevet også at de er godt fornøyd med Felleskjøpets fagkonsulenter: – Direkte oppfølging er gull verdt for oss, både for å skape kontinuitet i drifta og hjelpe oss med fôrregistrering og kompetanse på rett fôring. Flere av de unge bøndene var opptatt av konkrete tilfeller der de hadde et behov for hjelp og informasjon fra Felleskjøpet.


Både etableringsbonus, autogiro, gunstige lass-størrelser, bestillingstidspunkter og lignende ble nevnt. – Ved å gi oss en opplevelse av god service og imøtekommenhet for oss unge, vil det gi et godt grunnlag for et fruktbart kundeforhold. Vi som er unge i dag har nok større forventninger til Felleskjøpet enn det vår foreldregenerasjon hadde, fremholdt Maria Østerås.

Mentorordningen

Flere hadde allerede kommet i gang med mentorordningen. Jan Kollsgård gikk gjennom hensikten med ordningen og sa at denne vil danne grunnlaget for et fruktbart samarbeid med unge og nyetablerte bønder. – Dette er et veldig godt tiltak, men mentoren må ikke «glemme» oss etter å ha besøkt oss første gang. Systematisk oppføl­ ging er viktig for oss, sa Ingrid Melhus.

Skapte stolthet

Ellers var det gode tilbakemeldinger om Felleskjøpets proffe butikker. Også konseptet «Bestill en bonde»-prosjektet fikk ros fra deltakerne i møtet. Flere mente at konseptet med filmen «Bønder i by´n» og oppfølgingen «Bestill en bonde» hadde skapt stolthet også for bonden.

SAMLING: Felleskjøpet møtte unge bønder i juni. Sittende fra venstre: Iselin Mikalsen, Ingrid Melhus med Ragnhild, Karoline Skarprud og Sylvia Brandsrud. Bak fra venstre: Maria Østerås, Jan Kollsgård, Endre Eide, Stig Jøssund, John Arne Ulvan, Ottar Melhus, Arne Elias Østerås, Einar Enger, Øyvind Brandsrud og Willy Wold.

Mentorordningen er godt i gang

VENTER PÅ DELER: Willy Wold var fornøyd med mye, men fortalte til John Arne Ulvan at han fortsatt venter på varer som er bestilt for lenge siden.

Mentorordningen med tett oppfølging og faglig bistand er et av tiltakene i satsingen mot unge brukere. Arbeidet er godt i gang med tildeling av mentorer og besøk hos nye brukere. Hittil er vel 200 nye brukere avlagt ett eller flere besøk. Blant andre tiltak rettet mot unge brukere er opprettelse av regionale nettverksgrupper, samlinger områdevis i hovedsak sammen med øvrige organisasjoner, weekend-samling sentralt, etableringsbonus, samarbeidsavtale med Norges Bygdeungdomslag og partnerskap i Grønn Utdanning. 23


Presisjonsjordbruket inntar husdyrholdet • Presisjonsjonsteknologi vil bli like utbredt i fjøset som på jordet, fastslår Piet van der Aar som er forskningsdirektør ved Schothorst i Nederland, et av Europas ledende forskningsmiljøer på fôr og husdyrernæring. • Han mener forøvrig Europa kan lære av hvordan fôr- og næringsmiddelindustrien i Norge samarbeider for å drive innovasjon og utvikle nye produkter. ■■Håvard Simonsen

TRONDHEIM: Piet van der Aar var en av vel 50 representanter for europeisk fôrindustri som gjestet Trondheim 12.14. juni da Felleskjøpet Fôrutvikling var vertskap for konferansen Intercoop Europe Animal Feed Congress. Intercoop Europe er en paraplyorganisasjon for de største innkjøpssamvirkene i Europa, og adm. direktør Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling er for tiden styreleder i Intercoops fôrkomité. – Det er viktig for norske husdyr­ produsenter at Felleskjøpet Fôrutvikling som Norges ledende forsknings- og utviklingsmiljø for husdyrfôr, har tett samarbeid med fagmiljøer i Europa. Utviklingen går raskt, og kunnskap om fôr som er basert på riktige råvarer og tilpasset den genetiske utviklingen hos husdyra, er bokstavelig talt ferskvare, sier Røflo. Nye proteinkilder

Et av temaene på konferansen var forsk­ ningen som pågår for å finne fram til nye råvarer. Her ligger norske forskere langt framme når det gjelder å framskaffe høy­ verdig protein fra andre kilder enn soya. Nye proteinråvarer er interessant både i fiskeoppdrett og husdyrhold, og i framtida kan husdyra våre komme til å få en del av maten sin fra havet og skogen. Forskerne

MATFORSYNINGEN: Forskningsdirektørene Piet van der Aar fra nederlandske Schothorst (hvit skjorte) og Nils Vagstad fra Bioforsk var begge opptatt av verdens matforsyning under kongressen for europeisk fôrindustri.

24 Samvirke 05/062013

har nemlig tro på både alger, naturgass og trevirke som alternative proteinkilder. – Dette er spennende og fôrindustrien må være villig til å utvikle seg. Men det er et stykke fram. Det blir ingen revolusjon, men en stegvis utvikling der vi tar hensyn

til behovene hos norske og europeiske husdyrprodusenter, sier Røflo. Må bruke fôret effektivt

Forskningsdirektør Piet van der Aar ved Schothorst, som Felleskjøpet Fôrutvikling


PÅ BROEN: John Arne Ulvan, Felleskjøpet Agri (f.v.), Knut Røflo, Felleskjøpet Fôrutvikling, Randi Dyrnes, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal og Ola Bekken, Felleskjøpet Rogaland Agder viste fram Trondheim i sin flotteste sommerdrakt til kolleger i europeisk fôrindustri.

har samarbeidet med siden 2004, sier i et intervju med Samvirke at det er noen fundamentale utviklingstrekk som landbruket og fôrindustrien må forholde seg til. – De siste 12 årene er det bare 3-4 år hvor verdens produksjon av korn har vært større enn forbruket. Det er bare i SørAmerika vi kan øke jordbruksarealene. Men det vil føre til avskoging som ikke er bærekraftig. Av hensyn til matforsyningen kan vi derfor ikke bruke for mye råvarer som også kan benyttes som menneskeføde til husdyrfôr. Da gjenstår to muligheter: Å øke produktiviteten på tilgjengelige, og å finne nye råvarer eller bruke tradisjonelle råvarer mer effektivt. Vi må utvikle ny teknologi slik at vi kan utnytte biprodukter fra annen industri og resirkulere mer av matvarene som kastes, i husdyrfôret, sier van der Aar, og viser til at i den vestlige verden kastes det ca. 70 kilo matvarer pr. innbygger pr. år. I Nederland er man kommet ganske langt i å utnytte alternative råvarer. van der Aar forteller at kraftfôr til melkekyr nå inneholder 90 prosent biprodukter fra annen industri. I svinefôr er andelen 65-70 prosent, men andelen fortsatt er ganske lav i fjørfefôr på grunn av kravene til rask

Felleskjøpet vert for Europas fôreksperter: «– Vårt FoU-samarbeid er svært viktig for norske husdyrprodusenter» vekst. På dette området mener han Norge har noe å lære fra fôrprodusentene på kontinentet. Presisjonsfôring

For å utnytte fôret effektivt og oppnå så god lønnsomhet som mulig for bøndene, varsler van der Aar at presisjonsteknologien er på full fart inn i husdyrholdet. – Vi vil få mer skreddersydd fôring tilpasset den enkelte produsent, basert på dyremateriale, besetningens helsetilstand og gårdens fôrgrunnlag, sier han. van der Aar tror også fôringen vil bli enda mer tilpasset det enkelte dyreindivid enn i dag. Unntaket er fjørfeholdet, hvor han tror antall individer blir for stort. Lærer av hverandre

van der Aar mener at fôrprodusentene og næringsmiddelindustrien i Norge har jobbet mer integrert og drevet en mer målrettet

utvikling av nye produkter enn mange andre steder i Europa. – Dere har satt dere innovative mål – og nådd dem, sier van der Aar. Et eksempel som trekkes fram er utviklingen av Edelgris-konseptet, der Nortura og Felleskjøpet har samarbeidet om fôring tilpasset grisens genetikk og behov. van de Aar viser også til at Skandinavia går foran når det gjelder dyrevelferd. – Dere har mer fokus på dyrevelferd og har et sterkere press på dere fra opinionen, sier han. Selv er han for tiden mye i Kina og SørKorea. Kineserne er opptatt av å hente ideer fra europeisk husdyrhold, men van der Aar sier de også har noe å lære oss, blant annet når det gjelder alternativer til antibiotika-bruk.

25


Spesialservice på Eidsvoll 17. mai Våronna var allerede på overtid da en av traktorene på Tømte gård på Eidsvoll streiket kvelden 16. mai. Men mekanikeren fra Felleskjøpet på Kløfta kom til unnsetning på selveste 17. mai. ■■Betzy Thangstad

Solvær og supre såforhold 16. mai var gode nyheter for bonde Morten Tømte og hans team. Alle sådde på spreng – til og med natt til 17. mai. Så røk hydraulikkslangen på en av John Deere-traktorene. Hva nå? Service på 17. mai? Glem det. Men snaue to timer etter at Tømte hadde ringt Felleskjøpets servicenummer, stod en dresskledd kar klar med verktøykassen på gårdstunet. – I kjeledress, smiler Marius Tranum fra Felleskjøpets verksted på Kløfta. – Så slapp jeg finstasen den dagen.

SERVICE TIL RETT TID Fr. v. Marius Tranum fra Felleskjøpet Kløfta, bonde Morten Tømte, odelsgutt Amund Tømte og gårdshjelp Steffen Grue.

26 Samvirke 05/062013

Fagfolk i alle ledd

Eidsvollbøndene var sjeleglade for hjelpen. – Vi unngikk driftsstopp, forteller Morten Tømte og fortsetter å rose service­ tilbudet: – Du vet, det ryker alltid noe en fredags­ettermiddag. Men Felleskjøpet hjelper oss til rett tid. Vi fikk faktisk service 1. mai også. Tømte gård valgte å kjøpe fire traktorer og mesteparten av redskapene hos Felleskjøpet på grunn av nærhet, fagekspertise og service. – Samspillet mellom bonden og Felleskjøpet er viktig. Når du bruker den lokale bedriften, gir du noe tilbake, understreker Tømte. Regnvær ødela

Bruksarealet på Tømte gård varierer fra 1300 til 1500 mål, i år blir det 1330 dekar. 808 av disse er nå full av poteter, resten sådd med korn og gras.

Med 4000 kjøretimer i året på fire traktorer, en truck og en potetopptaker sier det seg selv at service og reparasjon på utstyret må fungere til enhver tid. Men fleksibilitet hos Felleskjøpet står også i høysetet. – Fordi vi hadde 97 mm nedbør 21.-23. mai, måtte vi endre strategi. Da måtte vi endre fra korn til potet og gras. Full av lovord

17. mai sen ettermiddag. Morten Tømte skifter lettet tilbake til arbeidstøy og kjører ut i åkeren med nyreparert traktor. Etter kveldsøkten sender han en e-post full av lovord til Felleskjøpet på Kløfta. – Det var gøy å få den oppmuntringen. En bekreftelse på at man gjør en god og viktig jobb, sier Marius, på vei til neste oppdrag.


GLAD FOR AVTALEN: Både markedssjef Trond Østby (t.v.) og NBU-leder Erik Krogrud er glad for samarbeidsavtalen mellom de to organisasjonene. (Foto: NBU Info).

FK + NBU = sant Bli best i traktorkjøring på John Deere Cup i sommer? Felleskjøpet stiller med utstyr på konkurransen som arrangeres av Norges Bygdeungdomslag (NBU). En nylig inngått samarbeidsavtale sikrer Felleskjøpet god synlighet på NBUs viktigste arena. ■■Betzy Thangstad

– Vi har lenge støttet NBU, men nå går vi mer aktivt inn i samarbeidet. Felleskjøpet vil være tydelig tilstede på Landsstevnet og Høstarrangementet, sier markedssjef Trond Østby, divisjon Handel i Felleskjøpet. Inspirere ungdom

Felleskjøpet vil inspirere de unge i dag til å velge grønt. Samarbeidsavtalen med NBU utgjør et av tiltakene i dette arbeidet. – Ungdommen er en viktig målgruppe for Felleskjøpet. Vi ønsker å rekruttere de unge til grønn utdanning, til jobb i Felleskjøpet eller som medlem, understreker Østby. Låner ut traktorer

Gjennom avtalen stiller Felleskjøpet ut sine produkter og tilbyr ekspertise på NBUs største arrangementer. Dessuten

lånes traktorer, maskiner og annet utstyr ut til konkurranser som John Deere Cup. Til gjengjeld får Felleskjøpet vist seg frem på arrangementet, på NBU sine nettsider, i programmet og i bladet Bygdeungdommen. Gir muligheter

– Vi er veldig glade for at Felleskjøpet støtter oss. Solide samarbeidspartnere er viktig for våre arrangementer, som blir stadig større. Avtalen gir oss muligheter til å opprettholde og videreutvikle gjennomføringen av våre sentrale arrangementer, sier styreleder Erik Krogrud i NBU. Avtalen startet 1. mai og går over tre år. Hvert år evalueres samarbeidet, og det utarbeides en årsplan for kommende år.

Fakta Norges Bygdeungdomslag (NBU) • 6 000 medlemmer • Over 80 lokallag i 12 fylker • Har til formål å samle all ungdom som er interessert i bygdesamfunnet i den • Skal ivareta og fremme bygdene og ungdommen sine interesser • Sikre og utvikle bygdene sitt næringsgrunnlag og bosetting.

27


SE

G

L

F

AG

JØ D

Pass på gjødsla di! God oppbevaring av gjødsel sikrer kvaliteten og bidrar til at uvedkommende ikke har tilgang til gjødsla. – Alle typer gjødsel med mer enn 16 % N fra ammoniumnitrat (AN), må ikke komme på avveie. Sett deg derfor inn i anbefalingene for lagring, sier Hans Trygve Lund, produktsjef gjødsel/kalk i Felleskjøpet. ■■Oddrun Karlstad

Rapporten fra Direktoratet for samfunns­ sikkerhet og beredskap (DSB) har gitt klare anbefalinger om både kjøp, salg og lagring. Felleskjøpet som forhandler skal oppbevare gjødsel av den nevnte typen avlåst og under oppsyn, og helst sikres med alarm. Det siste er ikke nødvendig hos sluttbruker.

Kontrollerbar lagring

Av sikkerhetsgrunner skal du lagre gjødsla på et sted der den er under oppsyn. – Det betyr at man må ha lagrings­ plassen slik at man har daglig kontroll. Hvis det ikke er fysisk mulig, må gjødsla lagres i avlåst bygning eller inngjerdet og avlåst utendørs. Er gjødsla fraktet til

et område i påvente av gjødsling, må den ikke plasseres lett tilgjengelig eller synlig for uvedkommende, påpeker Lund. Rett lagring sikrer kvaliteten

Når gjødsla er kommet til gards er det viktig å lagre den rett. Mange tar imot gjødsel om høsten og skal lagre den gjennom vinteren. – Finn en tørr og god lagerplass til gjødsla. Ute eller inne påvirker ikke kvaliteten så lenge den står tørt og er godt tildekket. God drenering og fritt for stein og skarpe gjenstander er bra å huske på. Ved å unngå skade på sekkene unngås fukt med klumpete gjødsel som resultat, hevder Lund, og sier videre at lagring ute må skje på en lun og skyggefull plass. Bruk presenning

For å sikre kvaliteten på gjødsel under lagring er det noen forhåndsregler som må tas. – Gjødsla skal alltid dekkes med god presenning, ikke lettpresenning, og festes godt. Gjødsel i storsekk må stå fritt opp fra bakken, for eksempel ved bruk av paller. Ved å lagre kun to sekker i høyde unngås veltefare. Vær også oppmerksom på at gjødsel med høyt nitrogeninnhold er følsom for sol og høye temperaturer. Det er spesielt viktig at gjødsel av typen OPTI-KAS lagres på et skyggefullt sted. Dersom gjødsel av denne typen blir utsatt for sterk sol, kan man oppleve at gjødselkornene sveller og går i oppløsning, sier Hans Trygve Lund. Les mer på nett

RIKTIG LAGRING: Gjødsel skal alltid dekkes med god presenning, ikke lettpresenning, og festes godt, samt stå fritt opp fra bakken på paller. Gjødsel må også lagres slik at den daglig er under oppsyn.

28 Samvirke 05/062013

Felleskjøpets salgs- og leveringsbetingel­ ser på gjødsel forteller i klartekst hvordan både salg og lagring skal gjøres. Mer om dette kan du lese på www.felleskjopet.no Skulle du oppdage at uvedkommende viser spesiell interesse for din gjødsel eller at noe har forsvunnet, ta kontakt med Politiet på telefon 02800.


TØRRÅTE I POTET: Det fuktige været denne våren og forsommeren har bidratt til økt behov for behandling av tørråte. (Illustrasjonsfoto).

Små endringer på tørråtemidler Det er ingen vesentlige produkt­ endringer som vil ha betydning for årets tørråtestrategi. Et litt sterkere fokus på veksling og eventuelt bruk av Amistar kan vurderes for enkelte sorter og områder. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Produktet Infinito ble ikke godkjent til bruk i år. Årets produktspekter er dermed likt som i fjor. Imidlertid er produktnavnet Tyfon endret til Consento, men vil ha samme dosering mv. Midlet er i handel med begge produktnavn. Bruk av tørråtemidler

Norsk Landbruksrådgivning (NLR) har bearbeidet våre salgstall for å se på bruken av tørråtemidler (se tabell). Resultatet viser en ikke ubetydelig økning i behandlinger. Vurdert mot nedbørsmengder og generelle klimaforhold de siste sesongene, er ikke tallene overraskende.

År

Ant daa potet (Norge)

2007

144 658

5,7

2008

143 212

4,8

2009

137 485

5,7

2010

132 399

6,1

2011

132 399

7,0

2012

126 531

7,6

Borghild Glorvigen, prosjektleder Fagforum potet, NLR, sier: – Tørråtepreparatene vi benytter oss av i dag er i hvert fall ikke dårligere enn før. Her er noen mulige årsaker til økt behov for behandling: • En større del av potetmarkedet består av mer tørråtesvake sorter i dag enn for 10 år siden. • Tørråtesoppen utvikler seg hele tiden med nye genetiske varianter, og klarer å «sno seg». • Det mistenkes et større press fra hvile­ sporer som overvintrer i jorda, og dermed tidligere angrep. Dette spørsmålet arbeider Bioforsk Plantehelse med.

Middel

Dose

Sprøytetid/kommentar

Acrobat

200 g

Amistar

40 ml

Ranman + Renol

Ant behandling/ arealenhet

• Ikke minst været, med all nedbøren, har gjort at behovet for behandlinger har økt betraktelig. Fuktighet er alfa og omega for spiring og spredning av tørråtesoppen. Endringer i strategiene?

Det er grunn til å merke seg at de to mest brukte produktene, Ranman og Revus, kun virker mot tørråtesoppen (oomycetes) og ikke på andre sopper (tørrflekksjuke, storknollet råtesopp m.fl) i potet. Disse har tatt over for Shirlan, som hadde et bredere virkespekter. Veksling med produkter som Consento og/eller Amistar er mer aktuelt for å få med effekt på sopper vi i første omgang ikke vil ramme, men som i et totalbilde er med og påvirker avling. Når det gjelder diskusjon om metalaxylresistens, tyder undersøkelser på at det ikke er sterkt utbredt. Vi mener at Ridomil Pepite derfor kan brukes i alle områder som tidligere. Dersom andre opplysninger kommer fram i sesongen, må disse hensyntas.

Behandlingsfrist

Maks antall behandlinger

Regnfast i timer

Fra 3. sprøyting i variasjon med andre midler. Avgift/pris gjør midlet nesten uaktuelt i potet.

7 dager

4

4-6

Virker på tørrflekksjuke og en del andre «ekte» sopper. Aktuell i blanding med Ranman eller Revus tidlig i sesongen.

14 dager

2 (1+1)

1-2 timer

7 dager

6 (1x3+1x3)

1-1/2

Revus

20 ml+25 ml Virker bare på oomycetes (tørråte) God mot knollsmitte. 60 ml

Virker bare på oomycetes (tørråte).

3 dager

6 (1x4+1x2)

1-1/2

Ridomil Gold MZ Pepite

200 g

Brukes ved 1. eller 2. behandling. Resistensrisiko.

14 dager

1

1-2

Tyfon/Consento

200 ml

7 dager

2 (1+1)

2-3

Se for øvrig virkningstabell om soppmidler i potet i Plantevernkatalogen.

29


AG

F

VURDER SOPPSPRØYTING NØYE: Erfaringsvis er sent sådd åker ekstra utsatt for soppsjukdommer og behandling er dermed lønnsomt. Vurder nøye om du bør endre strategien for soppsprøyting. (Foto: Oddrun Karlstad).

N

KO R

Bør du endre soppstrategi i år? Ulike såtider gir forskjellige sykdomsutfordringer for åkeren i løpet av sesongen. Det må forventes behov for sprøyting mot bladflekksjukdommer i både tidlig og sent sådd åker. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Vårhvete og bygg sådd i første del av mai på jord med god struktur har fått en god start. Avlingspotensialet er godt og åkeren vil betale bra for oppfølging. Det kan være behov for to soppbehandlinger i hvete, samt i enkelte byggsorter. Forsøk senere år har vist at behandling i strekningsfasen med moderat dose, fulgt opp med full dose etter skyting, har gitt best økonomi både med hensyn til kvalitet og avlingsmengde. Været er likevel avgjørende for valg av strategi. Sent sådd åker

Avhengig av sortsvalg og område mener mange at sent sådd åker, slutten av mai, starten av juni, ikke må forsinkes, og at planteverntiltak er lite aktuelt. Dette kan være en uheldig strategi. Erfaringsvis er slik åker ekstra utsatt for soppsjukdommer og behandling er dermed lønnsomt. Hovedårsaken er smitte fra andre åkre i en tidligere utviklingsfase og at soppen ødelegger før mating starter. Sent sådd åker får oftere en periode med høye temperaturer i den vegetative utviklingen. Dette gir svake celler/ strå som lettere angripes av sopp. For godt mating må det følges opp med soppbehandling både med hensyn til avling, men også stråkvalitet. Bruk av vekstregulerende midler kan bidra i styrking av strået, bedre mulighet til

30 Samvirke 05/062013

å kontrollere sykdommene samt sikre tresking under vanskelige høsteforhold. Valg av midler i bygg

Acanto Prima, Delaro og Stereo eller Proline i ulike kombinasjoner eller Comet Pro er alle tilnærmet likeverdige og gode alternativer. Ingen av midlene skiller seg generelt ut om vi ser bygg under ett. I sent sådd åker vil vi være noe tilbakeholden med strobiluriholdige kombinasjoner (Comet Pro, Acanto Prima, Delaro) etter skyting, da dette kan utsette modning i strå. Vi har andre løsninger som i hovedtrekk gir god bekjempelse med mindre risiko for dårlig avmodning i strå. Etter skyting vil Stereo eller Proline eller begge i blanding være mest aktuell. Ved sprøyting i strekningsfasen, ofte i kombinasjon med Moddus, vil et strobiluri­holdige produkt eller Stereo anbefales. Kombinert med Cerone er de samme variantene aktuelle. Vi har erfaring for at kombinasjonen med Acanto Prima har gitt tekniske utfordringer, men ikke på effekt. Dosering påvirker generelt virketiden av produktet. Dette må hensyntas der det bare behandles en gang. For doseringer og andre detaljer viser vi til vår plantevernkatalog. Valg av midler i hvete

I hvete er protiokonazol i Proline og

Delaro det viktigste verktøyet. Denne supplerer vi med andre stoff for å bredde effekten, men ikke minst for å redusere risiko for resistensutvikling mot viktige bladflekksjukdommer. Aktuelle partnere er Stereo og Comet Pro, eller Delaro som er en blanding, og forsterker den med ekstra Proline. Acanto Prima er et mindre aktuelt produkt i hvete etter at strekningsveksten er over. Ved nedbør i og omkring skyting, anbefaler vi å strekke aksbehandlingen til etter full skyting. Bruk Proline i dose på minimum 60 ml i blanding med Stereo. Hva med Talius?

Dette er et nytt middel med effekt bare på mjøldogg. Formuleringen gir i kombinasjon med andre midler en økt effekt av disse, sjøl uten mjøldoggangrep. Midlet er aktuelt å blande sammen med Stereo eller Proline der det legges opp til to behandlinger. Spesielt i sorten Demonstrant. Skal havre behandles?

I havre er fokuset i første rekke på fusarium. Erfaringen de senere årene gjør at vi i større grad anbefaler behandling etter full skyting, med minimum 60 ml Proline. Også på andre sjukdommer har vi sett gode avlingsutslag for soppbehandling.


FAG

GJ

Nytt gjødselår:

D SE

L

Ø

Felleskjøpet har fremforhandlet lavere priser Felleskjøpet har forhandlet fram startprisen på Fullgjødsel for det nye gjødselåret. Startprisene er drøyt 100 kr/tonn lavere enn i juli 2012. Alt ligger nå til rette for å gjøre en god handel på den gjødsla som skal brukes i 2014. ■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Prisene på mineralgjødsel påvirkes av en rekke internasjonale forhold, og i senere tid har politikken i Kina og India påvirket prisene betydelig. Kina har økt sin ureaproduksjon (N-gjødsel) der noe av dette går til å dekke økt innenlands etterspørsel. Overskuddet eksporteres, og økt tilbud i det globale markedet virker prisdempende. Ureaprisene har gått ned siden i februar.

Denne første kampanjen er med andre ord kvantumsavgrenset og ikke tidsbegrenset.

India subsidierer

Slik premieres kunder som bestiller tidlig fordi de bidrar til å holde Felleskjøpets kost­ nader nede ved drift på gjødselterminalene gjennom sommeren og utkjøring i en ellers rolig periode. Rabattene forutsetter at kunde tar imot (ev. henter) gjødsla når Felleskjøpet planlegger at leveransen skal finne sted, jfr. våre salgs- og leveringsbetingelser for gjødsel. Mye vil bli levert omgående med fortløpende fakturering og ordinært forfall, men det kan også ta noe tid før gjødsla blir levert da vi legger vekt på å planlegge en rasjonell utkjøring

India bruker store ressurser over statsbudsjettet til å subsidiere gjødselprisen til sine matprodusenter. Det fins anslag på at den indiske regjeringa har brukt mer av statsbudsjettet på gjødselsubsidier enn til forsvaret! Subsidiene på fosfor og kalium er blitt redusert. Prisene på P og K i India har dermed økt det siste halvannet året. Dermed avtar forbruket. Siden India uten sammenligning er den største importøren av fosfor (største kjøperen i det globale markedet), reduserer dette etterspørselen på verdensmarkedet og dermed prisene. Verdensmarkedsprisene på mais og hvete, som gjerne trekkes fram som forklaring på endring i gjødselpriser, er om lag på samme nivå som for ett år siden. Soya derimot prises langt høyere nå enn for ett år siden. Felleskjøpets nye gjødselpriser

Denne våren har vært spesielt vanskelig for mange planteprodusenter. Da er det hyggelig å fortelle at prisene på Fullgjødsel har gått ned med drøyt 100 kr/tonn sammenlignet med juli 2012. To viktige grunner til det er nevnt over, og er en påminning om at arenaen for gjødselhandel er felles over hele kloden. Kampanjer på gjødsel til neste sesong

Felleskjøpet ønsker å stimulere til økt

Følgende rabatter gis på gjødsel som handles inn til neste vekstsesong, såkalt sesongordre: • 1,5 % bestillingsrabatt • Dobbel kvantumsrabatt, oppad begrenset til 12 øre/kg

GODT KJØP NÅ: God innkjøpsavtale for Felleskjøpet gjør at du nå kan gjøre en god gjødselhandel. (Foto: Oddrun Karlstad).

Kontakt oss nå

aktivitet i gjødselomsetningen gjennom sommeren. Forhandlingsresultatet gir Felleskjøpet lavest innkjøpspris i juli. For å utnytte de laveste innkjøpsprisene, og for å utnytte kapasitet på gjødselterminaler og i logistikken, gir vi en meget god pris til kunder som er raskt på banen. Vi vet at mange av våre gjødselkunder er i stand til å planlegge hoveddelen av sitt gjødselkjøp for kommende sesong allerede nå, noe som bidrar til å holde kostnadene i gjødselomsetningen nede. Dette skal komme kundene til gode. Kvantumet vi kjøper inn i juli er rammen for kampanjen vi startet 1. juli. Når dette kvantumet er solgt er kampanjen over.

Juli er feriemåned. Det betyr at det er en stor sjanse for at selgeren du vanligvis forholder deg til kan være på ferie. Registrer derfor din gjødselordre på minside.felleskjopet.no, eller ring Kundetjenesten på telefon 03520. Husk å oppgi at det er sesongordre. Siden tilbudet er kvantumsavgrenset anbefaler vi deg å ta kontakt i dag, slik at du kan nyttiggjøre deg tilbudet før det er for sent. Dersom innholdet i julikampanjen ikke passer dine behov, kan vi informere om at vi i løpet av august vil starte høstkampanje nr to. Utgangspunktet for denne vil være gjødsel Felleskjøpet handler inn i august og i høstmånedene. Mer om denne kampanjen kommer på www.felleskjopet.no/landbruk. 31


er n

Pl a

nte

v

F

AG

TRUSSEL: Kveke er en stor trussel overfor kornet. Midler til kvekekampen får du hos Felleskjøpet. (Foto: Håvard Simonsen).

Til kamp mot kveka For årets sesong tilbyr Felleskjøpet flere ulike produkter til kampen mot kveka. Effekten av midlene er agronomisk like. Nytt i år er at den «gode, gamle» Roundup Eco er på plass i sortimentet. ■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Et av de viktigste tiltakene vi gjør i engdyrking før omlegging er behandling med et glyfosatprodukt som Roundup Eco, Glyphogan eller Glyfonova Pluss. Disse kan brukes både til kveke, høymole, soleie mfl. Behandling kan i prinsippet skje hele vekstsesongen, såfremt at gras og ugras er 10-15 cm, i god vekst og har godt utviklet og friske blad. Det er viktig at siste høsting/ beiting gjøres i god tid slik at graset rekker å vokse opp igjen til behandling. Det er ikke tillatt å beite på behandlet areal. Er det store mengder rotugras skal dosering økes til inntil 800 ml. Detaljer om doseringer mot ulike typer rotugras finner du i Felleskjøpets Plantevernkatalog. Før eller etter høsting?

Det er åpnet for bruk i bygg i områder med begrenset veksttid før høsting. Nå, i starten av juni, vil dette gjelde over store deler av Østlandet. Behandlingsfristen i bygg er syv dager. Det bør sprøytes 2-3 uker før høsting når kornet har ca 30 % vann. En praktisk sjekkpunkt er at kornet er vanskelig å dele ved å bruke neglen. 32 Samvirke 05/062013

Pass på åkerens utvikling i forhold til forventet tresketidspunkt, for tilfreds­ stillende nedvisning kreves 12-14 dager. Ved å være tidlig ute reduseres risikoen for at deler av åkeren er overmoden og risiko for aksknekk. Dose på 300 ml er tilfredsstillende mot kveke. Sprøyting i stubb gir ofte bedre effekt på tistel, samt vassarve og tunrapp. Effekten på stubbehandling anses å være begrenset på dylle. Sprøyting i stubbåker

Fordelen ved denne metoden er at den kan brukes på alle arealer uansett kornart. På skifter med redusert jordarbeiding anbefaler vi behandling nesten hver høst. Dette er for å redusere problemer med vinterettårige arter på våren, som balderbrå, vassarve, stemor, rapp-arter, mfl. I stubbåker er det stor variasjon i nødvendig dosering etter hva som er problemugras. På moderate kvekemengder, og der det sprøytes i stubb nesten hver høst, vil 150-200 ml Roundup Eco/Glyfonova Pluss/Glyphogan Eco være tilfredsstillende på de fleste grasartene

samt vinterettårige arter. På skifter med rotugrasproblemer er det nødvendig med doseringer opp i 600-800 ml. Langtidseffekten på rotugras blir best dersom det ved frøugrasbehandling eller senere er brukt et fenoksysyreholdig preparat i moderat dose. Bruk og sprøyteteknikk

For å få optimal effekt av glyfosat: En kort periode med frost (1-2 netter ned til ÷4-5 °C og god temperatur på dagen) reduserer ikke effekten. Etter større nedbørsmengder bør det ventes et par dager slik at vannet er drenert vekk fra rotsonen. Det er viktig at midlet tørker inn på planta. Det bør derfor sprøytes på tørre planter og det skal helst være fire timer med opphold etter sprøyting. Hastigheten skal ikke overstige 7 km/time for at resultatet skal bli bra. Rengjør sprøyta etter bruk med All Clear Extra.


Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no


H

YR

F

AG USD

Forsøksverter gull verdt Halvor Moshus, Øyer og Christian A. Oppegaard, Nes, er Felleskjøpets forsøksverter på slaktegris. Begge gjennomfører kontinuerlig fôringsforsøk og resultatene bidrar til å forbedre både fôret og fôringsveiledningen. ■■Victoria Bøhn Lund, spesialkonsulent svin, Felleskjøpet

Halvor Moshus og Christian August Oppegaard er Felleskjøpets forsøksverter for fôring av slaktegris. I begge husene gjør vi forsøk på både våt- og tørrfôring. Svarene vi får er med og legger grunn­ laget for fôringsopplegget hos de fleste av våre kunder. Fôrresepter og fôringsveiledning

Felleskjøpet Fôrutvikling er ansvarlige for forsøkene hos de to vertene. Resultatene er viktige for utvikling av kraftfôrresepter og vår fôringsrådgivning. Det er også en viktig fordel med dette konseptet at de to husene representerer to gjennom­snittlige besetninger i Norge. Ut fra dette forventer vi at resultatene er repre­ sentative for flere av Felleskjøpets kunder. Forsøkene

Hos de to forsøksvertene har vi fulgt utviklingen av LYD-slaktegrisen. Forsøk utført i 2010 viste en LYD-gris med dårligere fôrutnyttelse og kjøttprosent enn LYLD-krysningen. Tilsvarende forsøk utført i slutten av 2011 viste en betydelig forbedring,

hvor produksjons­resultatene var på høyde med det produsenten har hatt med LYLD. Forsøksresultatene tydet også på at det ikke er behov for store endringer i fôringsstrategi for den nye LYD-krysningen. Kjønnsdelt framfôring har vært i vinden i flere produsentmiljøer etter at vi har fått mer kunnskap om hvordan de ulike kjønnenes tilvekstkurver, fôrutnyttelse og fôropptak utvikler seg utover i vekstperioden. På bakgrunn av dette har vi gjennomført fôringsforsøk på fôring av purker og kastrater. Resultatene tyder på at enhetsfôring er det mest gunstige for purkene og at kastratene har fordel av fasefôring med energi- eller proteintildeling avhengig av gitte muligheter. Vi har også gjennomført forsøk der vi har undersøkt hvordan indre struktur (partikkelstørrelse) påvirker fôrutnyttelsen. Forsøk både hos Moshus og Oppegaard bekrefter at for grov indre struktur er negativt for fôrutnyttelsen. Samtidig er grovere indre struktur positivt for mage- og tarmhelse, så det gjelder å finne en riktig balanse. Felleskjøpet har stort fokus på å

Fakta Forkortelser for rasekrysning LYLD = Landsvin x Yorkshire x Landsvin x Duroc LYD

= Landsvin x Yorkshire x Duroc

oppnå riktig indre struktur, og resultater fra forsøkene bekrefter hvor viktig dette er. Halvor Moshus

Moshus gjør fôringsforsøk i en konsesjons­ besetning med slaktegris. Han har to avdelinger med plass til ca 300 gris i hver, samt en egen sykeavdeling. I den ene avdelingen er det våtfôring med kraftfôr og vann. I den andre tørrfôring med mulighet for både appetitt og restriktiv fôring. Restriktiv fôring utføres ved at halvparten av bingene har langtro, der en automatisk styrt fôringsvogn fyller bestemt mengde kraftfôr ved fôringstidspunktene. I de to avdelingene er det installert til sammen seks ulike fôringsanlegg som sikrer at vi kan sammenlikne to ulike fôrslag både ved våtfôring, tørrfôr-appetitt og tørrfôrrestriktiv fôring. Besetningen har seks ulike leverandørnummer til slakteriet for å kunne skille slakteoppgjørene fra hverandre. Christian A. Oppegaard

KONSESJONSBESETNING: Christian A. Oppegaard har konsesjonsbesetning på slaktegris i to avdelinger, hver med noe over 300 gris.

34 Samvirke 05/062013

Oppegaard har også konsesjonsbesetning på slaktegris. Det er to avdelinger, hver med plass til i overkant av 300 gris. Det kommer ny gris hver 7.-8. uke som settes inn i avdeling 1 og 2 annenhver gang. Grisen fôres etter appetitt fra tørrfôr­ automater. Hver avdeling har to fôrings­ anlegg med separate siloer. Det gjør at halvparten av grisene kan fôres på annet fôr enn den andre. Slik testes ulike fôr med samme gris i samme miljø. Besetningen har to ulike leverandørnummer til slakteriet. Dermed skilles slakteoppgjøret til de to forsøksleddene fra hverandre.


EMY BEDFRES SEKSJONSFRES

Med pakkevalse for opphøyde såbed. Unngår drukning. Bedre gjødsling.

åkersprøyte 1000 liter med ny hydraulisk 12m Work bom

For effektiv radrensing i grønnsaker

DRILL

Drillformer eller hydraulisk drill i mange størrelser for bedre vekstforhold.

AGRICOLA SÅMASKIN

Campo slepesprøyte

Presisjonssåing for alle typer grønnsaker

Tank 1700/2100 liter. Bom 12m/15m/16m/18m.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

John Deere har en modell for deg. Ta et trinn opp, kjøp en John Deere!

Du får kjøpt den på Felleskjøpet.


Felleskjøpet i Bø har fylt 50 Siden 2. mai 1963 har Felleskjøpets avdeling i Bø solgt maskiner, traktorer, kraftfôr og gjødsel til gårdsbruk i Telemark. Den gang kostet en traktor 16 000 kroner. ■■Betzy Thangstad

– I starten hadde vi to ansatte, og solgte 15-20 traktorer i året, forteller butikksjef Andres Tollehaugen. Selv har han vært ansatt i Felleskjøpet i Bø og fulgt utviklingen i 40 år. I dag har Felleskjøpet vokst til 20 fast ansatte og til sammen 22 årsverk; de ansatte fordeler seg på ni i butikken, syv pluss en lærling på verkstedet, to på salg og en i siloen. – To av våre seks kvinnelige ansatte har jobbet i Felleskjøpet i henholdsvis 25 og 35 år, påpeker Tollehaugen. Omsetningen har økt fra 800 000900 000 kroner det første halvåret til

50 ÅR I BØ: Felleskjøpets avdeling i Bø, Telemark er 50 år. Den nye avdelingen holder til i Mølleveien 10. (Foto: Tor Gunnar Brekke).

155 millioner i året. Kraftfôr og gjødsel står for halvparten av inntektene, maskin og verksted for 25 prosent og butikkutsalg utgjør den siste delen.

– Vi har opplevd god vekst gjennom årene, og vi har fortsatt tro på den fremtidige markedsutviklingen, sier Tollehaugen.

Om årets plantevernmidler Det er ikke godkjent noen nye plantevernmidler i år. Vi gir her en oversikt over midler som ikke er godkjent og midler som har fått bruksutvidelser. Ikke godkjente midler: • Bontima – soppmiddel i korn fra Syngenta, avslått på grunn av manglende dokumentasjon på nedbrytningsstoff i miljøet. • HussarTandem – ugrasmiddel i korn fra Bayer, avslått i mangel på dokumentasjon på kombinasjonen av aktivstoff. • Primo Maxx – vekstregulator fra Syngenta i grøntanlegg, avslått pga. et skadelig formuleringsstoff. • Sencor SC 600 fra Bayer, avslått pga. manglende dokumentasjon på helse- og miljøegenskaper. Nåværende formulering er fortsatt godkjent. Avslagene betyr ikke at produktene aldri vil komme på markedet. Det er opp til firmaene om de klarer å framlegge ønsket/manglende dokumentasjon. Vi har pr i dag ikke oversikt over hva firmaene velger for de ulike produktene. Bruksutvidelser: • Centium – utvidet mot ugras i hodekål og rosenkål, i tillegg til eksisterende bruk i potet, gulrot, rotselleri, knollselleri, kålrot, oljevekster og erter. • Decis Mega – innsektsmiddel fra pyretroidgruppen, utvidet til bruk mot gulrotflue, i pastinakk og persillerot i tillegg til allerede bredt bruksområde i mange andre kulturer. Se www.mattilsynet.no for mer detaljert informasjon. 36 Samvirke 05/062013

TIL BRUK MOT UGRASET: Cent ium har fått utvidet sitt bruksområde mot ugras blant anne t i hodekål. (Foto: Arvid Aas).


Bruktmarked

Ønskes kjøpt Møkkskraper til åpen skantil, gjerne brukt skrapeanlegg for tosidig, åpen skantil. Skantilene er fra 12 cm høy, og 80 cm brei. Trenger 6 kasteblokker. Brukt fang-/låsehekk for storfe/kjøttfe, ungdyr, 1-2 år. Gjerne 220-230 cm grinder. Tlf. 415 00 106 el. epost: fridthjof@tokstad.net (Ringsaker) Brukt betongblander, tvangsblander for traktor. Tlf. 412 22 785 (Nordland) Steinrive. Rundballepresse, enkel type. Tlf. 950 38 994 GB ventiler. Tlf. 917 29 211 Leidere for gravemaskin, maskinvekt: 4500 kg. Tlf. 906 25 570 (Valdres) Kombirive, min 4 m bredde. Høyrive, min 5 m bredde. Hydr. vedkløyver. Welger AP 42 presse - hel eller defekt. Tlf. 930 59 300 Klauvboks, type til å skyve inn på båsen. Må ha vinsj til bakbeina. Tlf. 938 66 350 el. Epost: a-snerle@online.no Brukt traktordekk 540/65 * 24. Rør til Kverneland såmaskin (delemaskin). Harvtinder til FMA eller Prela S-tindharv (deleharv) Jordkabel, 63 amper, ca. 60 m. Også interessert i «skårlufter» og rimelig minigraver. Tlf. 907 42 461

Til salgs Glassfiber dieseltank 6 m3, kr 6.000, + mva. Tlf. 901 10 424 (Østfold) Serigstad fôrhøster 134, -93 mod., m/ multikutter, noe nye deler, kr 3.000,-. Tlf. 906 39 758 Hardi 600 åkersprøyte, m/8 m bom, i god stand. Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 Avant feiebørste, 120 cm, kun testkjørt, rimelig. Pöttinger 461, rotorslept grasrive, meget pen. JeMa kornskrue, lengde 4 m. Korntørkevifte i vegg. Wild høytørkefordeler. Wild høytørkevifte. Bilder kan mailes. Tlf. 958 38 301 el epost: jon_v8@hotmail.com (Oppland)

Boythorpe stålsilo type BFT 225/67 - 87 % m/stige/kuppeltak/luker selges på rot grunnet omlegging av drift. God stålkvalitet og produsert i naturvennlig farge/mørk grønn. Høyde 21 m, omkrets ca 24 m. Deler av ringene kan muligens benyttes til midlertidig gjødsellagring for senere spredning på jordene pga tykkelsen på stålplatene. Kjøpt og montert av Felleskjøpet i 1980. Gi bud! Tlf. 62 34 17 62 el. 971 60 011 (Hedmark) Bruk helst/gjerne e-post: langmoen. berger@gmail.com Fiskars plog, 2-skjærs, m/steinutløser. Skålharv, 24 skåler. S-tindet harv. Tlf. 907 61 346 Bøgballe M1 Trend kunstgjødsel­ spreder, m/2 skiver, kantspreder, hydr. åpning/stenging, rustfri og pen, lagret inne, selges med Triangel og kraftoverføringsaksel, kr 15.000,- + mva. Rundballegrind til Weckman WS 100, 2010-mod., nypris kr 10.700,- + mva., selges til halv pris. Tlf. 930 125 84 (Trøndelag) Hardi åkersprøyte, 10 m bom, 600 liter, 2000-mod., kr 12.000,- + mva. Case IH 895 XL, 4 wd, -93 mod., 40 km, bra gummi, brede dekk bak, meget pen, må ses, kr 95.000,- + mva. Tlf. 918 72 485 (Østfold) Batteridrevet jekketralle/elektr. palle­ gaffel, type BT. Perma bakmontert traktorskuffe, m/PTO-aksel, br. 1,60 meter. Michelin gummibelte, til 7,5 tonns beltegraver, ubet. brukt. Tlf. 416 31 375 Øverum Aktiv 1110 tresker. Tlf. 35 95 45 34 el. 958 88 275 Rørskrue, 6 meter, brukt for korn­ transport. Kuhn GMD 44 slåmaskin. Tlf. 930 59 300 Kuhn skiveslåmaskin FC 280F, frontmontert, kr 50.000,-. Tlf. 481 47 704 Høyvogn m/traktordrag, solid, 4-hjul, rimelig. Tlf. 997 86 319 el. epost: bjoweberg@gmail.com

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise m/ kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Kverneland UN2100 potetopptaker, kun gått i steinfri jord, delt tank (småpotet-tank), og Klippan telt, m/nyere tottebelte, div. deler og belter medfølger. Tlf. 62 82 61 71 el. 928 16 241 John Deere 1042 tresker, -87 mod., m/Twin dekk, kr 60 000,-. Taul korn­ tørke, m/rulleringsbånd, ca 15 m3, kr 6000,-. Passat korntørke, kr 5000,-. Diverse kornskruer 4˝ kr 500 - 1000 pr stk. Tvillinghjul 16,9-34, kr 1000,-. Fransgård 7m småballe­transportør, m/hjul og el-motor, kr 3000,-. Dieseltank, 2000 l, m/trekantramme, kr 500,-. Dantherm GA80 gassfyr, for korntørke, kr 4000,-. Gjerdesag, 3-fas, kr 3000,-. 2 stk gassflasker, til truck, 16 kg, kr 500,- pr stk. 5 ruller dryppvannsslange, ca 300 m pr rull, kr 300,- pr rull. Alle priser + mva. Tlf. 920 38 736 (Østfold) Dantherm oljefyr, 8 kw, til korntørke/tørking, m/nesten ny brenner, kr 5.000,-/ eller bud. (Har vært brukt til Mica korn­ tørke.) 2 stk. utesiloer, glassfiber til handelsgjødsel (eller korn), Cipax og Vera med/på stativ. Gratis mot nedtaking/ fjerning. JF 160 halmsnitter, kr 1.000,-. Tlf. 908 24 695 el. epost: j-hersle@frisurf.no (Østfold) Akron varmluftsovn, for korntørke, type 51, typegodkjenningsnr. SP484V12A. ELEKTRO-OIL oljebrenner, type INTER 13, vifte 900 o/min, 0,9 kw, kr 15.000,-. Ikke mva. pliktig. Tlf. 905 95 409 Kverneland FH 225 beite/graspusser, m/FM kniver og kr.ovf.aksel. 2000-mod, vekt 450 kg. Bra bruksstand. Dette er en lettere utgave og ingen tung krattknuser. Tot. 144 kniver i Y-montering. Nye drivreimer i fjor. Kr 16 000,- + mva Tlf. 976 80 629 (Hedmark) DeLaval skråpumpe, m/lasterør, pen, lagret inne, kr 15.000,- + mva. Tlf. 63 85 82 34 (Akershus) Nordsten Kombimatic såmaskin, br. 2,6 meter, tvillingmontering, 16,9x38, m/5 armer. Tlf. 954 45 747

Bestill annonse i Bruktmarkedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles på epost: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller tlf. 64 97 53 33 el. 917 90 880. Du kan også sende brev til: Samvirke, Felleskjøpet Agri, Postboks 344, 1402 Ski.

37


Revus

Effektiv beskyttelse innenfra og ut Revus får høyeste score i bekjempelse av tørråte i potet 4,0 *

Sikker

Beste effekt

* Kilde: www.euroblight.net/FungicideComparison.asp

(Fungicide comparison - Updated 28 January 2012)

Pålitelig

Enkel 1* ght 201 Euroblig

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 revus.syngenta.no

38 Samvirke 05/062013

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening.


Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobil Hos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart­ telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden! For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst. Og i rett tid. App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk • Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

For å ta i bruk mobilapp-en, må du: • Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 28. august 2013

Hasteordrer kraftfôr bulk koster Hasteordre for levering av kraftfôrbulk medfører ekstra kostnader både for kunden og Felleskjøpet. For å unngå ekstra kostnader er det enkle grep som kan foretas.

I 2012 ble hasteordrer redusert med 24 prosent. Målet for 2013 er å redusere andel haste- og ekspressordrer med ytterligere 20 prosent sammenlignet med 2012. 2012

■■Berit L. Ahlstrøm, Felleskjøpet

Kundene pålegges hastetillegg samtidig som lassrabatten bortfaller. Følgende kriterier gjelder: 1. Ordre som bestilles for levering samme dag er ekspress. Her er hastetillegget kr 1000,- og lassrabatten faller bort. 2. Ordre som bestilles etter kl. 12.00 for levering neste dag er også en ekspressordre. Hastetillegget er kr 1000,- og lassrabatten faller bort. 3. Ordre som bestilles før kl. 12.00 for levering neste dag er en hasteordre. For denne ordren blir hastetillegget kr 300,- og lassrabatt faller bort. 4. Bestilling av ordre for levering på helg eller bevegelig helg, får et hastetillegg på kr 2000,- og lassrabatt faller bort.

% haste- og ekspressordrer pr. 16. juni Antall haste- og ekspressordrer pr. 16. juni

2013

3,9

2,9

1891

1388

Vel 500 færre hasteordrer i 2013 gir en innsparing for Felleskjøpet i underkant av 1 mill. kroner. Forslag til bestillingsrutiner:  Påminnelse legges inn på mobiltelefonen  Noterer på kalender/plakat når nytt kraftfôr skal bestilles  Kunder med jevnt fôrforbruk bestiller på faste dager/uker   Bestille på minside.felleskjopet.no eller via mobil-app (se over) som er tilgjengelig hele døgnet Færre hasteordrer bidrar til bedre økonomi for kundene og reduserte kostnader for Felleskjøpet.


Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

kontroll

Felleskjøpets Slaktegris

r! fô ft ra k re d e b a d n e t e re e s u d Hjelp oss å pro Felles nytte for bonden og Felleskjøpet! Felleskjøpets Slaktegriskontroll er et registreringssystem der Felleskjøpet legger inn produksjonsrapporter fra InGris/InfoGris som vi får tilsendt fra kundene våre. Kundene får deretter tilbake en rapport som gir god oversikt over egne produksjonstall, samtidig som egne tall blir sammenliknet med gjennomsnittet til medlemmene av FK Slaktegriskontroll. Resultatene kan også sammenliknes med tall fra kunder som leverer til samme slakteri eller har samme fôringssystem. Dette gir slaktegrisprodusenten muligheter til å se forbedringer og motivasjon til å jobbe mot et bedre økonomisk resultat.

FK Slaktegriskontroll gir samtidig oss i Felleskjøpet en god oversikt over hvordan fôret vårt fungerer ute i markedet, og det hjelper oss med å jobbe mot et stadig bedre kraftfôr som vil komme deg som kunde til gode i framtida!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets Slaktegriskontroll! Felleskjøpet utbetaler

Kr 1000,per rapport i godtgjørelse max 3 rapporter per kunde

www.felleskjopet.no


Samvirke nr. 5/6 - 2013