Samvirke nr. 4 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

042014

V책ronn nr. 50 Ola Aanonsen er klar for v책ronna p책 Skaugum og veteranen vet hvor hver sten ligger p책 jordene. Les mer side 10-12.

EXPRESS SX ®

®

MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken.

Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk! © 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Express® are trademarks of DuPont or its affilates.

DuPont™

Express SX ®

®

ugrasmiddel

Innhold

Stolt jobb En fersk undersøkelse om holdninger til landbruket gjennomført av Grønn utdanning viser at nesten to tredjedeler av alle nordmenn er stolte av det norske landbruket. Vi har et av verdens mest avanserte landbruk og en befolkning med en sterk preferanse for lokale råvarer.

Undersøkelsen viser også at det er vi nordmenn beredt til å betale for. To av tre mener det er riktig å bruke offentlige midler på å opprettholde norsk landbruk.

Undersøkelser Felleskjøpet selv nylig har gjennomført viser at landbruket i Norge har et meget sterkt omdømme og at produktene ansees for å være veldig gode.

Vi har tiltro til eget landbruk og vi anser den etiske standarden for å være veldig høy.

Nylig ble også Landbruksbarometeret lansert. Dette er en temperaturmåler på norsk landbruk utarbeidet av Agri Analyse på oppdrag av Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag, Landkreditt og Innovasjon Norge. Her kartlegges den løpende utviklingen i næringen og den første rapporten viser blant annet at det fortsatt er investeringslyst hos bonden. Årets jordbruksoppgjør, som i skrivende stund akkurat har kommet i gang, er svært viktig og betyr mye for aktiviteten og stemningen i næringen. Felleskjøpet merker denne stemningen gjennom vår utstrakte virksomhet til enhver tid. Vi betyr mye for mange og er stolte over oppgavene vi har. I tillegg har vi et klart mandat i å bidra direkte til bondens økonomi, et bidrag som blir bare viktigere og viktigere.

6 Vi har store ambisjoner og det er krevende å lykkes. Så langt i 2014 ser vi gode resultater av tiltakene våre for å styrke bondenytten.

Et eksempel på et krevende prosjekt er den store omleggingen av bulktransport for kraftfôr. En omlegging som allerede gir gode resultater. Når vi sammenligner mars måned i år med samme måned i 2013, er frakten i gjennomsnitt hele 2,4 øre lavere per kilo kraftfôr. Dette er en direkte besparelse til bondens beste.

Antall kostbare hasteordre har også gått ned til under 2 prosent av alle ordre, og det sparer oss for unødvendig ressursbruk.

Samtidig fortsetter vi å øke kraftfôrsalget og de siste 12 månedene (april 2013 t.o.m mars 2014) har vi produsert og levert 920 000 tonn kraftfôr. Økningen de tre første månedene i 2014 er på mer enn 6 000 tonn sammenlignet med samme periode i fjor.

Disse resultatene er et resultat av innsats fra mange, og er for meg et bevis på at vi lykkes når vi trekker sammen. Det er en god ledestjerne å ta med seg inn i et krevende jordbruksoppgjør. At nordmenn flest også er stolte av norsk landbruk skal vi selvfølgelig også ta med oss som god motivasjon på veien.

Med ønske om en god våronn for alle vårens aktiviteter til oss alle.

Kambo reiser seg 6 Såfrø skal produseres i Norge 14 Ny by-butikk i Trondheim 16 Landbruksbarometeret 2014 17 Følg med på åkeren 18 Milbeknock knekker midden 21 Hesten fortjener godt beite 22 Hvilket raigras skal du velge? 24 Nye soppmidler til korn 26 Nytt om ensileringsmidler 28 Bladgjødslingsmidler 30 Enige om gjødselpriser 32 Grøfting ved redusert jordarbeiding 36 Gi purka drektighetsfôr 38

18

John Arne Ulvan konsernsjef

22 3

Samvirke

På innsida

04 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Medlemspris på billetter til Hunderfossen Familiepark Å tilby Felleskjøpets medlemmer rabatterte billetter til Hunderfossen Familiepark har vært et populært tiltak. Derfor gjentar vi det også denne sesongen.

Traktorbanen vår i parken går nå inn i sin fjerde sesong, og er fremdeles veldig populær.

Som i 2013 har vi to billettyper; en som gjelder i mai, juni, august og september, og en som gjelder i juli. Billetten som gjelder i juli koster kr 290,- pr. person, og for de andre månedene kr 145,- pr. person. Hvert medlem kan kjøpe inntil 4 billetter. Billettene selges i Felleskjøpets butikker fra mandag 2. juni.

Se www.hunderfossen.no for mer informasjon om parken og når den har åpent denne sesongen.

Redaksjonen avsl.: 02.05.2014 Neste nr. utkommer: 06.06.2014 Foto forside: Morten Brakestad

STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

De tillitsvalgte – medlemmenes talerør!

Samvirke har denne gang vedlagt et bilag med presentasjon av samtlige styremedlemmer og årsmøteutsendinger i ­Felleskjøpet. De tillitsvalgte har som en av sine hovedoppgaver å være et bindeledd mellom medlemmer og ledelse.

Vi oppfordrer våre medlemmer til å bruke de tillitsvalgte til å fremme sine synspunkter på det som skjer i Felleskjøpet, lokalt og ­sentralt, ting man kanskje ønsker endret eller forslag til aktiviteter lokalt.

Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 907 54 606 Else Margrethe Ballo, Tana, tlf. 906 45 479 Wenche Irene Kristiansen, Sortland, tlf. 992 35 042 Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, tlf. 901 23 466

4

Samvirke 042014

Gustav Grøholt 2340 Løten Alder: 47 Slaktegrisproduksjon og korn.

Mob. 916 49 345

gugroe@online.no

wiebke.s@online.no

Ellen Anne Bergseng 2662 Dovre Alder: 44 Melk og gamalnorsk spælsau.

Mob. 489 59 487 ellen.anne@bergsengseter.no

Bjørnar Schei 7856 Jøa Alder: 51 Melk- og kjøttprod. i samdrift.

bjoesche@online.no

Wiebke Slåtsveen 9740 Lebesby Alder: 47 Melk, egg og verpehøner .

Mob. 918 60 865

Mob. 478 10 881

Harald A. Lein 7620 Skogn Alder: 57 Korn.

Mob. 907 47 927 harald.lein@gmail.com

Anne Jødahl Skuterud 2022 Gjerdrum Alder: 44 Korn og skog.

Oddhild Saure 6190 Bjørke i Ørsta Alder: 50 Melk.

Mob. 481 11 576 anne.skuterud@gjensidige.no

Mob. 918 52 574 oddhild.saure@gmail.com

AnSAttVALGtE i StyrEt Jon Erik Lyng Alder: 62 Hovedtillitsvalgt Cernova.

Avløser i laboratoriet.

Hans Kristian Hagen Alder: 58 Logistikkkordinator plantekultur, Holstad Mob. 905 64 835 hans.kristian.hagen@felleskjopet.no

Elin Bøvre Alder: 46 Jobber i butikk på Dokka

Erik Bjørnstad Alder: 62 Gruppeleder IT forretningssystemer Hamar

Mob. 957 94 662 elin.bovre@felleskjopet.no

Mob. 911 48 611 erik.bjornstad@felleskjopet.no

VArA tiL StyrEt MEDLEMSVALGtE:

Arne Elias Østerås, Ilseng Mob. 954 28 305 lund.gaard.romedal@gmail.com

Margun Myrmel Øren, Sande Mob. 480 36 048 he-kaare@online.no

Dag Fredrik Eftedal, Larvik Mob. 474 66 846 paajordet@gmail.com

AnSAttEVALGtE:

Mob. 905 63 055 kare@larsenmyren.no Vara: Elisabeth Holand 8370 Leknes Mob. 958 91 167 e-holand@online.no

Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530

Mob. 916 51 010 einar.enger@felleskjopet.no

Kåre Larsen 3160 Stokke Alder: 54 Melkeprod. i samdrift, korn og frø.

Region 1 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Thor Amund Halvorsrud, Ørje, tlf. 932 38 917 Hans Petter Aurstad, Jessheim, tlf. 905 68 972 Martin A. Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811

Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048

Einar Enger 1890 Rakkestad i Østfold Alder: 63 Korn og skog.

ÅrSMØtEtS OrDFØrEr

Regionutvalg

Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930

Oversikt over eier-/medlemsvalgte og ansattvalgte MEDLEMSVALGtE i StyrEt

Mob. 909 96 928 jon.erik.lyng@norgesmollene.no

Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850

Tillitsvalgte 2014-2015

Oppdatert 07.04.2014

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Vara for Hans Kristian Hagen og Erik Bjørnstad: Rune Lostuen, Skansen, 1.vara Mob. 950 44 908 rune.lostuen@felleskjopet.no Kjell Reidar Kristiansen, Gol Mob. 975 64 409 kjell.reidar.kristiansen@felleskjopet.no

Per Ørjan Hansen, Steinkjer Tlf. 74 13 52 08 per.hansen@felleskjopet.no

Hans P. Dyrkoren, Skansen Mob. 926 45 496 hans.petter.dyrkoren@felleskjopet.no

Ann-Lisbeth Lieng, Bodø Mob. 912 46 127 Ann.Lisbeth.Lieng@felleskjopet.no

Jostein Indrevær, Florø Tlf. 57 75 42 12 jostein.indrevaer@felleskjopet.no

Vara for Elin Bøvre: Torbjørn Hansen, Larvik, 1.vara Mob. 992 36 929 torbjorn.hansen@felleskjopet.no

Vara for Jon Erik Lyng: Tormod Amundsen, 1.vara Mob. 958 01 932 Norgesmøllene, Vaksdal

Medlemsbonus på konto i mai

Felleskjøpet satser sterkere innen VAPI

Årsmøtet vedtok å dele ut 40 mill. kroner med bakgrunn i resultatet for 2013. I tillegg utbetales 7 millioner kroner som forrentning av innestående på medlemskapitalkonti.

Beregning av beløp for den enkelte er gjort på grunnlag av medlemmets samhandel med Felleskjøpet Agri og datterselskapene Norgro, Ole Chr. Bye, Bjerknes Maskinforretning, Reinhardt, Frode Utsi og Nortransport i løpet av 2013.

Kreditfaktura, der det framgår hvor mye som utbetales i bonus, sendes hvert enkelt medlem i løpet av mai. Spørsmål omkring bonus og bonusavregningen kan rettes til Kundetjenesten på tlf 03520 valg 3-1, senest i løpet av juni.

Felleskjøpet ønsker å rendyrke sin satsing mot VAPI-segmentet, som omfatter Vei, Anlegg, Park og Idrett.

Ansvaret for dette arbeidet er lagt til Divisjon Handel, og dette har medført at Reinhardt Maskin nå er innlemmet i denne divisjonen.

– Med den nye organiseringen vil satsingen bli mer helhetlig mot dette markedet, noe som vil gi en større utnyttelse av potensialet og en styrking av konkurransekraft, markedsposisjon og lønnsomhet, uttaler konsernsjef John Arne Ulvan i forbindelse med omorganiseringen.

FOTO: PETTER NYENG

FOKUS PÅ LØNNSOMHET

NYHET! Bruk proteinet der det er behov for det!

Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Vi anbefaler bruk av to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperioden.

FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING Fokus på fiber, lavt energi- og proteinnivå

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold.

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING Til bruk i perioden 3 uker før til 3-5 dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon.

FORMAT Purke

NY BLANDING To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets- og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein og aminosyrer.

Følgende blandinger har fått navneendring: FORMAT Die Soft er endret til FORMAT Purke Soft FORMAT Die Balanse er endret til FORMAT Purke Balanse FORMAT Die Toppdressing er endret til FORMAT Purke Toppdressing Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment.

www.fkra.no www.fknr.no www.felleskjopet.no

«Nye» Kambo reiser

NY FABRIKK: Slik ser fabrikkområdet ut per i dag. Etter ferdigstillelse skal fabrikken ha kapasitet til vel 300 000 tonn kraftfôr i året.

6

Samvirke 042014

seg

Utbyggingen av den nye fabrikken på Kambo er i rute. Nå heises stormaskiner som årlig kan produsere over 300 000 tonn kraftfôr på plass. – Per nå er vi i rute, men vi har et stramt tidsskjema, sier prosjektleder Vebjørn Nilsen til Samvirke.

■■ Oddrun Karlstad Foto: Arvid Aas

Like før påske kom de to første og tyngste hovedmaskinene på bil til fabrikken.

– Disse veier 17 tonn hver og blir selve «hjertet» i kraftfôrproduksjonen.

Maskinene er norskprodusert av Bjerknes Maskinforretning og deres samarbeids­ partner, firmaet JHS Engineering, begge i Larvik. Vi skal også installere fire andre maskiner fra disse to leverandørene, forteller Nilsen.

Enorm prosess

Nilsen understreker at utbyggingen av Kambo-fabrikken har bydd på store utfordringer.

– De største utfordringene har vært å finne løsninger på produksjonsprosessen og bygge inntil eksisterende fabrikkanlegg. Vi bygger altså totalt 50 meter i høyden og ny fabrikk på 7000 m2. Bare fasadeplatene til fabrikk­ bygget fyller 16 vogntog. Felleskjøpets egne ansatte har bidratt til gode løsninger og kommet frem til den valgte løsningen. Det

Fakta «Nye» Kambo • Tidsperspektiv utbygging: 3 år • Ferdigstillelse 2015 • Kostnadsoversikt: Ca 250 mill kroner • Involverte: Ca 250 personer i hele prosessen • Produksjonskapasitet: over 300 000 tonn • 25 % lavere energiforbruk per produsert enhet • 20 % økning i varesortiment

7

har også vært en komplisert prosess med dimensjonering for brann og jordskjelv på fabrikkområdet, sier han.

Enova-støtte

En kraftfôrfabrikk som skal produsere over 300 000 tonn kraftfôr krever stor energibruk.

– I hvilket omfang snakker vi her?

– Vi vil redusere energiforbruket med 25 prosent, noe som tilsvarer 2 millioner kjørte kilometer med en familiebil. Kort forklart er det over 50 ganger rundt jorden.

Vi har søkt Enova i Trondheim om inves­ teringsstøtte til energieffektive løsninger og fått innvilget et beløp på over seks millioner kroner. Dette ble innvilget nett­ opp fordi vi kunne dokumentere redusert energibehov, basert på nye energieffektive løsninger i driften av ny fabrikk. En liten kuriositet er også at Enova kommer til å bruke Felleskjøpet og Kambo-utbyggingen som et eksempel på bedrifter som har fått støtte til energieffektivisering. Vi blir altså et eksempel for andre bedrifter til å foreta denne typen investeringer og forbedringer i samarbeid med Enova, fremholder Nilsen.

Framdrift

Nilsen peker videre på at det fremover skal heises på plass mange tusen tonn stålbygg og prosessutstyr.

– I tillegg skal selvfølgelig rørleggere og elektrikere inn med et betydelig stykke

KRAFTKAR: Her løftes 17 tonn tung produksjons­maskin, hjertet i produksjonen, inn i fabrikkbygget. Maskinen er produsert av Bjerknes Maskinforretning og JHS Engineering i Larvik.

arbeid før bygget kan ferdigstilles. Slik det ser ut nå – like før påske – vil vi klare tidsfristen for ferdigstillelse. Etter planen skal vi starte testing på slutten av inneværende år, sier Nilsen.

– Hvordan har samarbeidet med eksterne leverandører vært?

– Vi har i hele prosessen hatt to linje­ ledere på Kambo som har fulgt prosessen nøye. Vi har samarbeidet både med opera­ tører og reparatører gjennom referanser og ressursgrupper. Slike prosesser er viktig å følge, fra A til Å, for å sikre et vellykket

resultat. Så vil det etter hvert bli tid for opplæring og drift av prosessanlegget slik at vi alle er fullt oppdatert den dagen vi starter opp «nye» Kambo.

Jeg vil også benytte anledningen til å rose alle involverte i prosessen. Det er et utstrakt samarbeid som ligger bak for å klare hele bygge- og igangkjøringsprosessen.

Uten denne innsatsen og samarbeidet vil det være vanskelig med så stor aktivitet – samtidig som det kjøres full produksjon i eksisterende fabrikk, påpeker Vebjørn Nilsen.

«Vi vil redusere energiforbruket med 25 prosent, noe som tilsvarer 2 millioner kjørte kilometer med en familiebil. Kort forklart er det over 50 ganger rundt jorden.»

HAR KONTROLL: Prosjektleder Vebjørn Nilsen har travle dager, men kontroll, over utbyggingen av Kambo-fabrikken.

8

Samvirke 042014

Mer effektiv kornsilo I tillegg til den store utbyggingen på Kambo-fabrikken pågår også en omfattende oppgradering av kornsiloene.

Mer effektiv drift og sikker styring av råvarer til kraftfôrproduksjonen skal bidra til økt kvalitet.

■■Hanne Lauritzen

I oppgraderingen av kornsiloen investeres 18 millioner kroner.

– Resultatet er et moderne og sikkert styringssystem og økt kapasitet på over­ føring av råvarer til fabrikken, forteller Leif Trosterud, regionleder korn sør.

Oppgraderingen

Trosterud forteller videre at det er bygget to nye transportlinjer for overføring til fabrikken.

– Også det eksisterende transportutstyret er oppgradert, og det er satt inn to nye båndvekter i transportlinjene. Dette gjør at vi kan øke kapasiteten på overføringen til fabrikken og unngå krysskjøring av varer.

Fabrikk og kornmottak får nå samme

styringssystem. Dette er for å sikre sporing av råvarene som er kjørt fra kornsiloene til fabrikken, sier Trosterud.

Maks effektivitet

Med full «gass» på transportlinjene kan fabrikken tilføres råvarer hele døgnet.

– Det er planlagt produksjon i fabrikken som genererer råvarebehovet fra korn­ siloen, påpeker Trosterud.

Ferdigstillelse i mai

Oppgraderingen av kornsiloen ferdigstilles denne måneden.

– Vi har hatt flere leverandører inne på ombyggingen, også fra utlandet.

Blant annet har det nederlandske

firmaet KSE levert og installert det nye styringssystemet. Danske Cimbria har levert nytt transport­utstyr, samt renovert og oppgradert eksisterende transportlinjer.

Cimbria har også levert utstyr som ivaretar HMS-delen i anlegget, som for eksempel gangbroer, plattformer og lignende. Elektrisk utstyr er blant annet levert av Moss Elektro og både egne og innleide elektrikere har arbeidet med omkoplingsdelen. Mye jobb, men både ansatte og innleide har gjort en god jobb for å ferdigstille kornsiloene, sier Bjørn Stokman, siloleder på Kambo.

OPPGRADERT: Bjørn Stokman og Leif Trosterud er fornøyd med oppgraderingen av kornsiloene på Kambo. Etter en investering på om lag 18 millioner kroner er det klart til å forsyne den nye fabrikken med råvarer døgnet rundt, om det er behov for det. (Foto: Arvid Aas).

9

VÅRONN: Forpakterne Hans Christian Aaby (til venstre) og Anne Aaby er glad for å ha med tidligere bestyrer Ola Aanonsen (i midten) på laget i våronna.

Våronn nummer femti på Skaugum Ola Aanonsen, tidligere bestyrer på Skaugum, er i år med på våronna for femtiende gang.

Askerbøndene Anne og Hans Christian Aaby har leid jorda siden 2010, men de ønsker fortsatt å ha med seg Aanonsen som rådgiver og hjelpende hånd.

■■ Mona Vaagan Foto: Morten Brakestad

10 Samvirke 042014

– Det å være med å så, se det spire og følge hele den utviklinga, ligger i blodet.

Jeg må si jeg er litt glad for å få lov til å være med, selv om jeg er blitt en eldre kar!

Mønsterbruk

Han skulle etter planen gå av med pensjon i 2009, men endte opp med å jobbe ett år til, inntil nye forpaktere tok over. Da hadde han ifølge ekteparet Aaby i en årrekke drevet Skaugum som et mønsterbruk.

Skaugum har rundt 400 mål dyrkingsjord, i tillegg til noe beitemark. Driften var lenge basert på korn og melk- og kjøttproduk­ sjon, med 130 storfe og en melkekvote på

og utdannet seg til agronom. Etter land­ bruksskolen avtjente han militærtjenesten i Kirkenes. Det var mens han var der faren hans fortalte at Skaugum hadde avertert etter agronom. En ugift agronom vel å merke, siden det ikke var plass til noen familie.

Aanonsen søkte og fikk jobben, og begynte i november 1963. I begynnelsen hadde han kost og losji hos bestyreren. Den første vår­ onna han var med på, var i 1964. På denne tida var de fem som jobbet på gården.

– Det var bestyrer, gårdskar og meg som agronom. Og to til som jobbet i fjøset, minnes Aanonsen, og legger til at arbeids­ stokken etter hvert ble redusert til tre.

Kong Olav slo av en prat

«Det å være med å så, se det spire og følge hele den utviklinga, ligger i blodet. Jeg må si jeg er litt glad for å få lov til å være med, selv om jeg er blitt en eldre kar!»

– At vi kunne bruke Ola og den kunnskapen han sitter med, var en viktig grunn til at vi la inn bud på å leie Skaugum, sier Hans Christian Aaby.

Sammen med Ola Aanonsen har vi slått oss ned rundt kjøkkenbordet på nabogården Tveiter som ligger på den andre sida av Semsvannet og som ekteparet også forpakter og bor. Anne og Hans Christian Aaby forpakter flere andre Asker-gårder, i tillegg til at de eier en egen gård på Gullhella. Men det er Skaugum det skal handle om i dag. Når dette leses, har Ola Aanonsen (72) sådd jordene på Skaugum for femtiende år på rad. Selv forteller han at han gleder seg like mye til våronna i år som han alltid har gjort.

drøyt 220 tonn. Husdyrholdet ble avviklet i 2010, samtidig med at Aanonsen sluttet.

Kronprinsparet hadde forsøkt å få nye for­ paktere til å drive gården økologisk. Flere meldte seg interessert, men skal ha trukket seg etter det de hevdet var tøffe økono­ miske betingelser, med et regnestykke som skal ha kommet på nærmere 800 000 kroner i årlige utgifter. I dag forpakter ekteparet Aaby dyrkingsjorda, mens en melkebonde i Heggedal leier beitemarka. Ola Aanonsen er glad for at dyr fortsatt går på jordene.

Men han mener Skaugum egentlig ikke er en korngård, og synes det er synd at husdyr ikke lenger er en del av selve gårdsdrifta, siden beitende husdyr er den beste måten å ivareta kulturlandskapet på.

– Den dagen vi leverte dyra var den tyngste dagen jeg har hatt på Skaugum, sier han, og legger til: – Jeg har bestandig vært husdyr­ interessert, likt å håndtere dyr. Så den dagen de ble borte var det vemodig og leit.

Ola Aanonsen vokste opp på en gård i Degernes i Østfold. De var en stor søsken­ flokk og det var ikke han som var påtenkt å overta. Men han var landbruks­interessert

Den nyansatte agronomen fikk Kong Olav som arbeidsgiver. Fram til det nygifte kronprinsparet Harald og Sonja flyttet inn på Skaugum i 1968, vekslet Kong Olav mellom å bo på Skaugum, på Slottet og på Kongsgården på Bygdøy. Men han bodde mest på Skaugum, ifølge Aanonsen. Selv er den mangeårige gårdsbestyreren påpasselig med hva han forteller om kongefamilien.

Men han gjør ingen hemmelighet av at Kong Olav var interessert i gårdsdrifta.

– Ofte når han kom hjem fra Slottet om ettermiddagen, kunne han gå rett ut av bilen og gikk rundt på gården. Og det hendte rett som det var at han slo av en prat med oss gårdsfolkene.

Forsøk på å få ham til å komme med detaljer fra årene med først Sonja og Harald som eiere, og deretter Haakon og MetteMarit, lykkes ikke.

– Jeg må bare si at jeg har trivdes på Skaugum og hatt det greit. Det har vært ålreite arbeidsgivere, sier Ola Aanonsen, og man skjønner at nok er sagt om dette temaet.

Aanonsen overtok som bestyrer i 1975.

Han fikk nokså frie hender til å drive gården etter de prinsippene for korn- og kjøtt­ produksjon han selv mente var de beste, så lenge sluttresultatet ble bra. Derfor syntes han det var interessant å drive Skaugum.

– Jeg ble ikke styrt mye, og fikk utfolde meg som bonde.

– Det må ha vært en tillitserklæring?

– Ja, jeg synes det.

– Dere fikk flere utmerkelser?

– Vi oppnådde både 5- og 10-årsblanket­ ten fra Tine for elitemjølk. Det manglet bare noen måneder på at vi fikk Sølvtine for å ha levert elitemjølk i 15 år, sier Aanonsen, som villig deler hederen med de to med­ arbeiderne han var sjef for.

– Jeg var heldig som hadde de folka jeg hadde med meg.

11

Engasjert i landbrukssaker

Ola Aanonsen betoner at en gård som Skaugum blir lagt merke til. Derfor var det ekstra viktig å holde gården i hevd. Han sørget for at Skaugum var med i forsøks­ ring, og engasjerte seg i landbrukssaker.

Blant annet var han i flere år fast utsending til årsmøtet i Felleskjøpet og satt en periode i representantskapet i Gilde. Den største forandringen i hans tid som bonde synes han er at driften på de fleste nabogårdene er lagt ned, og at stadig mer jord har gått over til å bli bortleid.

– Det har både pluss- og minussider. Men jeg syntes det var trivelig å kunne stoppe

når jeg møtte en nabo på traktoren, slå av en prat og kjøre videre.

Han vil helst ikke kommentere for mye om kronprinsparets opprinnelige ønske om å gå over til å drive økologisk. Men selv er han ingen tilhenger av økologisk drift.

– Jeg synes den måten vi driver jordbru­ ket på her i landet er veldig økologisk, i forhold til det vi får importert av matvarer.

Jeg kan si såpass, at kronprinsparet er vel­ dig miljøbevisste. Hva de ønsker, er deres sak. Det er ikke min sak.

Hans Christian Aaby forteller at også de driver konvensjonelt landbruk, men prøver å sprøyte så lite som mulig og gjødsler etter

gjødselplan. Han mener det er feil å tro at økologisk drift er ensbetydende med god drift, og at konvensjonell drift ikke kan være like bra. Forpakterparet er opptatt av å holde seg faglig oppdatert og er med i en forsøksring, understreker han.

– Hva var det som gjorde at dere ville forpakte Skaugum?

– Vi forpaktet allerede flere gårder i Asker, blant annet Tveiter og Haugbo. Og Skaugum ligger midt mellom de to. Det er også en korn- og høytørke på Skaugum. Så da kunne vi begynne med hvete. Vi dyrker nå hvete og havre på Skaugum, sier Anne Aaby.

«Jeg synes den måten vi driver jordbruket på her i landet er veldig økologisk, i forhold til det vi får importert av matvarer.»

Grei avtale med kronprinsparet

Forpakterparet opplyser at avtalen de fikk med kronprinsparet er helt grei, og at den årlige leiesummen de endte opp med er langt lavere enn de 800 000 som i sin tid ble anslått, siden leieavtalen nå bare omfatter dyrkingsjord, korn- og høytørke og et verksted.

– Prisen på 800 000, med alt som lå i den, er på ingen måte sammenliknbar med det vi forpakter i dag. Vi forpakter jorda, og leieprisen i Asker ligger på mellom 200 og 400 kroner per dekar, sier Anne Aaby.

Nå ser også ekteparet Aaby fram til å starte våronna. De sydvestvendte jordene på Skaugum er noen av de tidligste i Asker. Skaugum er derfor den gården hvor de begynner våronna hvert år.

Forhåpentligvis kan de starte i slutten av april. Ola Aanonsen er glad for å bli spurt om å være med. Selv om han ikke bor i bestyrerboligen lenger og har sagt fra seg ansvaret, har han ikke klippet over alle bånd til Skaugum og kronprinsfamilien.

Han har fremdeles ansvaret for snøbrøyting og andre forefallende oppgaver. At han kjenner gården til fingerspissene, er det ingen tvil om.

– Jeg vet omtrent hvor hver eneste stein ligger på jordene på Skaugum.

TRIVES GODT: Ola Aanonsen er fortsatt aktiv på Skaugum (i bakgrunnen). – Jeg vet hvor hver eneste stein ligger på jordene, sier han.

12 Samvirke 042014

Det er lønnsomt å bruke soppmiddel!

Vi jobber for å bedre din lønnsomhet!

260,00

Bygg, kr/100 kg

220,00

180,00

Økt bondenytte!

140,00

100,00

60,00

Soppmiddel, kr/daa 20,00 2006

2007

2008

2009

2010

2011

www.felleskjopet.no

2012

2013

– Såfrø skal produseres i Norge LOVENDE: I fjor ble det sådd i mai og juni. Nå ser frøenga hos Jon Erik Knotten ser bra ut.

Norsk såfrøproduksjon har som oppgave å levere norskprodusert vare til landets grovfôrprodusenter.

– Vårt mål er å øke produksjonen slik at det importeres mindre såfrø. Det er vi alle tjent med, både såfrøprodusenter og våre forbrukere, sier Jon Erik Knotten, leder av Norsk Frøavlerlag.

■■Oddrun Karlstad

– Det er en krevende jobb å være en dyktig såfrøprodusent. Du må like å drive med planteproduksjon og agronomi. Samtidig må du evne å se viktigheten av den jobben du gjør, og ha fokus på at du skal levere en kvalitetsvare som forbrukeren, grovfôrprodusenten, er fornøyd med. Slik skaper du fornuftig økonomi for begge parter, hevder Knotten.

Samarbeidspartnere

Jon Erik Knotten er leder av en organisa­ sjon som samarbeider med flere deler av norsk landbruk. Viktige samarbeidspartnere er Graminor på forskning og utvikling, Statens landbruksforvaltning på toll og toll­ vern, Norsk Landbruksrådgivning (NLR) på faglig drift og kvalitetsfokus overfor

Fakta Norsk Frøavlerlag • Etablert 2001 • Består av: Nordenfjelske, Hedmark og Oppland, Akershus/Østfold, Aust-Agder, Vestfold, Telemark og Buskerud • 485 medlemmer • Samarbeid med Graminor, SLF, NLR, Strand Unikorn og Felleskjøpene

14 Samvirke 042014

vare­mottakere, som blant annet Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Rogaland Agder.

– Hvor viktig er det å ha et norsk frøavlerlag?

– Et godt faglig og økonomisk resultat er avhengig av at vi går i bresjen med fokus på dette. Både gjennom avtaler for kon­ traktdyrking og gjennom prissetting i for­ handlinger, samt rådgiving og kompetanse.

Vi mener at vårt fokus på toll og tollvern vil sikre at vi har mest mulig norsk produk­ sjon av såfrø, forteller Knotten.

Ungt faglag

Norsk Frøavlerlag ble etablert i 2001.

Forløperen til laget var Frøavlerlagenes kontaktutvalg, som besto av formennene i de enkelte lokallagene. Kontraktproduksjon fantes også tidligere, men da i hver sine lokale lag og ikke et utvidet samarbeid slik det er i dag. Per i dag er det 485 medlem­ mer i laget, fordelt på syv lokale lag.

– Vi har jevnlige møter gjennom året, men mest om vinteren. Lagets økonomi er basert på trekk av en prosentsats, vedtas på årsmøtet, på frøoppgjøret til den enkelte produsent. Vi har sunn økonomi og bruker midlene på forskning, kommunikasjon og møtevirksomhet. I fjor gikk hele 60 prosent til frøavlsforskning. Men vi skulle ønske at FoU var enda høyere prioritert i jordbruksoppgjøret. Slik det er nå må vi ta denne kostnaden selv og da må det skje i regi av faglaget, påpeker han.

Forskningsprosjekter

Norsk Frøavlerlag har gitt betydelige midler til forskning på blant annet rødkløver.

– Tema for forskningen har vært utford­ ringer på spireprosent, vekstregulering, soppsjukdommer, ugras i ulike arter, insekter/pollinering og behandling av enga.

Videre har det vært sett på hvordan p­ ussing av eng og halmbehandling kan bidra til økt avling. I sum bidrar dette til at det er spennende å være frøavler. Vi bruker tid om vinteren for å lære av disse forsøkene og vi har blant annet sett hvordan vi kan få til en avlingsøkning på 20-30 prosent.

Men et viktig mantra er at det må investeres penger for å få til en god utvikling, og det må investeres riktig, samt at vi må ha dyk­ tig fagpersonell som bistår oss med dette, understreker Knotten, og fortsetter: – Hos Graminor foregår mange sorts­ forsøk basert på klima. Graminors arbeid er viktig, men dette er jo totalt glemt hos politikerne. Spesielt tenker jeg på utvik­ lingen av beredskapsvilje og at vi må øke forskningsgraden. Det gjøres mange forsøk på såkorn, hvilke kornsorter som tåler vann bedre enn andre. Dette arbeidet må intensi­ veres på såfrø.

Fokus på hvitkløver

Knotten sier at Norsk Frøavlerlag har et utstrakt samarbeid med rådgivnings­ tjenesten hos NLR.

APRIL: Her studerer Jon Erik Knotten 1. års eng av timotei. Så langt ser det lovende ut, mener han.

– Informasjon og kompetanse gis gjen­ nom «Frønytt», og kurs på ulike fagtema.

Her har vi hatt god hjelp av John Ingar Øverland, rådgiver på frø og proteinvekster i Norsk Landbruksrådgiving Viken, som er spesielt engasjert både lokalt og i et aktuelt tema om hvitkløverproduksjon. Nettopp hvitkløver er det stor underdekning av og her har vi fått med oss Øverland til å sette i gang forsøk i samarbeid med oss. De siste årene har vært utfordrende for norsk såfrø­ produksjon og spesielt hvitkløver har blitt rammet av dette. Det har resultert i mindre gode avlinger og nå jobber vi med å få til garantiordninger for hvitkløveren. Vi må få på plass en ordning med pristilskudd for å øke prisen overfor varemottakerne og at vi ved en god norsk produksjon kan hjelpe varekjøper til å bruke norsk vare og ikke import. I dag er det et importtak på hvit­ kløver og vi har sorter som et godt tilpasset norske forhold, men vi mangler avlere.

Derfor er det viktig at vi forteller avlere om de agronomiske tiltakene vi kommer til å iverksette.

Klimautfordringer

Alle vet at klimaet har vært vanskelig de siste årene. Dette har også preget situasjonen for såfrødyrkere.

– Vi må huske at frø er en plante som blir påvirka av klimaet som andre vekster.

Noe av frøet har den fordelen at det skjæres tidlig om høsten og kan gå klar av de verste høststormene. Motsatt er det at det ofte skjer i ferietiden, og dermed er noen betenkte over å velge tidlige arter. I fjor var det veldig spesielt frømessig med lang og rar vår. Sein start av vekstsesongen fikk stor innvirkning både på kvalitet og volum. En fin sommer retta opp mye og en god høst gjorde også at frøet ble høsta på en grei måte. Her på gården sådde vi noe i slutten av mai og et betydelig areal i juni. Med en slik start på vekstsesongen forsvinner håpet om toppavling, sier han.

Jon Erik Knotten har vært leder av Norsk Frøavlerlag siden 2010. Han driver gård i Revetal kommune i Vestfold, med svineproduksjon, korn- og såfrøproduksjon.

– Å være frøavler er tuftet på interesse for faget og for norsk landbruksnæring.

Vi er så heldige i laget at vi har en sekretær, Helge Oskarsen, som har gjort en formidabel jobb for norsk frøproduksjon.

En god sekretær er viktig for kontinuiteten i laget, roser Knotten.

Godt samarbeid med Felleskjøpet

Knotten forteller om et godt samarbeid med

Felleskjøpet, både med forhandlinger og på området som varemottaker.

– Det sentrale er prisforhandlingene på kontrakter. Vi har jevnlige møter og god kommunikasjon underveis. Vi har sam­ ordningsmøte en gang i året der tar vi opp generelle ting utenom prisforhandlinger, som for eksempel importbehov, hvordan få opp hvitkløverproduksjon eller hvordan produsere nok norsk raigras. Samarbeidet er veldig bra og Felleskjøpets fagfolk deltar på fagkvelder og markvandringer. Det er viktig at Felleskjøpet viser ansikt utad og er med der vi som dyrkere er og som bidrar til at vi føler tilhørighet til organisasjonen, både faglig og økonomisk. Vi samarbeider tett både på dyrkingsfaget og på levering og rensing. Sammen har vi fokus på hvordan oppnå et bedre produkt.

Sammen med landbruksrådgivninga har vi hatt fagtur til avdeling Holstad, der vi fikk omvisning på renseriet for å se

hvordan det renses og hvilke råd som skal gis til dyrkerne. Dette er nyttig for alle parter, hevder laglederen. Å spå om framtida

Knotten tror at frøproduksjon kommer til å stå sterkt i Norge i framtida. – På grunn av klimaendringene må vi ha frøsorter som produseres her, som kan gi godt fôr og stedbundne avlinger. Vårt fortrinn er at vi har bedre overvintringsevne enn utenlandsk såvare.

Med sunn økonomi i vår frøproduksjon, samtidig som vi leverer god vare til norske grasbønder og edruelige i prissetting gjør at vi får solgt varene. Vi må huske hvem som er vår kunde. Dernest ønsker vi å utfordre Norges Bondelag på å ta mer tak i toll og tollvern. Det er her ett av slagene om norsk landbruk vil stå. Det er en meget viktig faktor for at vi skal lykkes med norskprodusert såfrø, sier Jon Erik Knotten.

15

KLAR: Her er det klart til å ta i mot de første kundene.

VELKOMMEN TIL OSS: Ansatte i den nye bynære butikken ønsket alle velkommen til åpningen 8. mai. Også en representant for kjæledyrene var med og passet på at alt gikk riktig for seg. Fra venstre: Bodil Stave, Stein Erik Cedergren, Joakim Moum, Frode Haugan, Britt Janne Grøtte, Hilde Indergaard, Knut Hellum og Irene Bostad. Uno prøvesmaker et skikkelig bein fra Felleskjøpets sortiment av hundesnacks.

Ny butikk i Trondheim 8. mai åpnet Felleskjøpet ny butikk i Trondheim. Etablering av bynære butikker er en del av Felleskjøpets strategiplan fram mot 2016, og den nye butikken i Trondheim blir det mest sentrumsnære Felleskjøpet til nå.

■■Roger Høyem

Det er full aktivitet på Tunga. Bygnings­ arbeidere monterer vinduer, side om side med butikkpersonalet som plasserer varer, skrur griller og fyller opp lageret. Åpningsfesten varte i tre dager til ende, men etter at Samvirke gikk i trykken.

– Det er hektiske dager, med mer enn nok å henge fingrene i, forteller butikksjef Britt Janne Grøtte.

– Men entusiasmen er på topp hos alle – dette gleder vi oss fryktelig til!

Selv om det nå åpnes ny butikk på Tunga er det ikke første gang Felleskjøpet har butikk her. Fra tidlig på 1970-tallet til midten av 1990-tallet hadde tidligere Felleskjøpet Trondheim butikk i tilstøtende lokaler. Da kommunen opprettet bomring rundt byen, ble butikken flyttet til Klett, 15 kilometer sør for byen og utenfor bomringen til glede for bøndene.

er innenfor hage, jakt & friluftsliv, samt fôr og utstyr til kjæledyr.

– Byfolk setter seg ikke inn i bilen og kjører 15 kilometer til nærmeste Felleskjøp når konkurrenten ligger mye nærmere, sier regionsjef Stein Erik Cedergren.

– Gjennom denne butikken gjør vi oss mye mer tilgjengelig for den urbane trondhjemmer, og som i reklamefilmen «Bønder i Byen» kommer våre produkter og fagkompetanse byfolket til gode.

Det anslås at det bor cirka 75 000 personer innenfor en radius på 5 kilometer til butikken, og blant disse finnes det 20 000 boenheter med hage.

– Vi har store forventninger til denne butikken, både på bakgrunn av antallet potensielle kunder, men også på grunn av en flott beliggenhet, forteller han.

En butikk for forbrukeren

Sammen med satsingen mot forbruker, satses det også spesielt mot borettslag, idrettsanlegg og kommune gjennom et eget

Den nye butikken på Tunga skal satse på forbrukerkunden. De primære varetilbudene 16 Samvirke 042014

En stor satsing på VAPI

VAPI (Vei, Anlegg, Park, Idrett)-verksted, og egen innendørs VAPI-utstilling på 200 m2.

Men hva med bonden?

Selv om butikken i Trondheim har hovedfokus på forbrukeren, vil den også tilby landbruksutstyr – dog i mindre skala enn hva bonden er vant med fra Felleskjøpets andre avdelinger.

– Vi vil ha en god del gjerdeutstyr for salg i butikken, sammen med noe plantevern. Det blir også en del utstyr fra DeLaval og arbeidsklær, for å nevne noe som bonden vil kjenne igjen, forteller butikksjef Grøtte.

– Samtidig vil vårt verksted for småmaskiner med tilhørende reservedeler komme bonden til gode.

Samtidig med opprettelsen av ny butikk i Trondheim, bygger Felleskjøpet ut sin avdeling på Klett til Trøndelags største landbrukssenter – et Mekka for trønder-bonden!

Landbruksbarometeret 2014

Svak økonomi, men trives som bønder Flertallet av norske bønder beskriver lønnsomheten som dårlig.

Men åtte av ti sier likevel at de trives som bønder.

■■Håvard Simonsen

Det framgår av Landbruksbarometeret 2014 som ble lagt fram i slutten av april.

Landbruksbarometeret, som er utført av Agri Analyse og finansiert av Felleskjøpet, Landkreditt, Innovasjon Norge og Bondelaget, er en statusrapport over situa­ sjonen i jordbruk, skogbruk og nærings­ middelindustri. Rapporten dokumenterer også den store betydningen landbruket og landbruksindustrien har for verdiskaping og sysselsetting. Det er første gang en slik rapport presenteres i Norge, og styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri sier det vil være viktig å fortsette med denne type dokumentasjon også framover.

En sentral del av Landbruksbarometeret er å måle bøndenes holdninger, og det ble foretatt en epost-undersøkelse med svar fra 1828 bønder i januar og februar i år.

Her er noen av funnene: • 58 prosent beskriver lønnsomheten på gården som veldig eller ganske dårlig, 38 prosent som ganske bra og 1,7 prosent som veldig bra.

• Det er i Rogaland og Trøndelag flest bønder er fornøyd med økonomien.

• Korn- og saueprodusenter er minst fornøyd med lønnsomheten.

• 77 prosent sier de trives godt som bonde.

• 36 prosent vil anbefale unge å velge bondeyrket.

• Bare 12 prosent oppfatter norsk landbrukspolitikk som forutsigbar, mens hele 64 prosent gir uttrykk for usikkerhet.

• 77 prosent mener det ikke er samsvar mellom politikernes mål og bondens mulighet til å oppfylle disse.

• 54 prosent er uenig i å myke opp konsesjonsgrensene, 23 prosent er enig.

• 59 prosent er uenig i å avvikle melkekvotene på sikt, 18 prosent er enig.

• 61 prosent mener et liberalisert eiendomsregelverk vil svekke jordbruksproduksjonen.

Godt faktagrunnlag

– Landbruksbarometeret er et viktig arbeid for å skaffe et godt faktagrunnlag.

Nesten alle har en mening om landbruks­ politikken og det er utrolig mye synsing.

Nå kan vi dokumentere sammenhengene.

For oss som er tett på næringa inneholder ikke rapporten store overraskelser, men bekrefter mye av det vi har trodd, for eksempel at korn- og saueprodusentene opplever lønnsomheten som dårlig.

Rapporten viser at en god del er misfornøyd med økonomien, men også at noen får det til – og det er bra, sier Enger som var til stede ved lanseringen av rapporten.

– Vi tror landbruket skaper større verdier enn vi kanskje får fram overfor storsamfunnet. Landbruksbarometeret er et forsøk på å gjøre denne jobben enda bedre, sa Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet Agri, som ledet presentasjonen.

VIKTIG GRUNNLAG: Landbruksbarometeret vil være et viktig faktagrunnlag for politikerne, fastslår styreleder Einar Enger, daglig leder i Agri Analyse Christian Anton Smedshaug og direktør Jan Kollsgård.

17

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

SUPERSTART: – Høstkornet har fått en kjempestart, fastslår Rostad og Nilsen der de studerer plantene som utviklet et godt rotsystem i fjor høst.

Riktig plantevern betaler seg godt – Du har veldig godt betalt for å følge med. Å gå i åkeren er kanskje det mest lønnsomme du gjør, sier Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst.

Samvirke fikk med Rostad til Svein E. Nilsen i Sarpsborg for å drøfte plantevernstrategien for årets sesong.

■■Håvard Simonsen

18 Samvirke 042014

Svein Nilsen står i et flott felt med Ellvis høsthvete rett nedenfor tunet på Grønli ved Tunevannet i Sarpsborg kommune. Her, som nesten over alt denne sesongen, har vinteren vært skånsom mot høstkornet og våren er kommet tidlig. Åkrene ligger grønne og frodige, og avlingspotensialet er stort.

– Høstkornet har fått en kjempestart, fastslår Rostad og Nilsen der de studerer plantene som utviklet et godt rotsystem i fjor høst og er kommet i god vekst etter at de fleste fikk gjødslet før regnet i april.

Også vårkornet er de fleste steder kommet tidlig i jorda under flotte forhold.

God butikk

– Så hvordan tar vi best vare på potensialet?

– Nå gjelder det å følge med! Du har alltid best betalt for å ta godt vare på den gode åkeren. Gå en tur i åkrene dine minst en gang i uka, sier Rostad.

Han trekker fram potensialet ved soppsprøyting som et godt eksempel.

– Forsøkene våre viser at riktig behandling mot sopp gir en avlingsøkning på 10-20 prosent i hvete. Og ofte betyr kontroll med soppsituasjonen forskjellen mellom fôr- og matkorn, sier han.

Noen enkle råd Optimalt plantevern er avhengig av mange forhold. Noen enkle råd kan være en god hjelp til å lykkes – og sikre avlinga.

Generelt • Følg nøye med i åkeren. Gå gjerne over alle skiftene en gang i uka.

• Da vil du kunne sette inn tiltak til rett tid. Rettidighetsfaktoren er svært viktig i plantevern.

• Ha dialog med rådgiverne dine.

• Bruk VIPS som «sparringspartner».

• Godt renhold av sprøyta forebygger sprøyteskader.

Ugras – strategi mot resistens

Ugrassprøytinga i høstkornet er over når dette leses, men mange steder gjenstår den i vårkornet. Ugras som er resistent mot sulfonylurea, som er virkestoffet i lavdosemidlene, er blitt et stadig økende problem.

– For å forebygge resistens er det en god regel å veksle med bruk av resistensbrytende midler i vårkornet. Disse midlene trenger gode temperaturer og det har vi ved sprøyting senere på våren. Med en slik strategi er det enklere å benytte lavdosemidler i høstkornet, sier Rostad, som mener mange ikke er klar over om de har resistente arter eller ikke.

Generelt peker Rostad på at det er viktig å kjenne hvilke ugrasarter en har, og velge midler og doser som tar problemugras, som for eksempel balderbrå og klengemaure.

– I Østfold har vi i år sett mye vassarve og stemor, men forholdsvis lite balderbrå. De som sprøytet med

Ugras • Kjenn dine ugrasarter. Det viktigste er å bekjempe problemugras.

• For å forebygge resistens, er det fornuftig å bruke en resistensbryter i vårkorn med 3-4 års mellomrom. Disse midlene krever ofte høyere temperatur enn lavdosemidlene, som da kan brukes i høstkorn.

• Har du resistent ugras bør du også variere mellom ulike midler.

Sopp • Mye nedbør øker faren for soppangrep.

• I hvete er soppsprøyting rett før og under aksskyting viktigst. Mange år er det også aktuelt med en tidligere sprøyting, ofte med redusert dose.

• 6-radssortene i bygg bør soppsprøytes.

• I havre er det aktuelt å soppsprøyte hvis det kommer nedbør under blomstring, for å hindre utvikling av Fusarium sopp og mykotoksiner.

Vekstregulering • Hver åker må vurderes for seg.

• I frodig høstkorn er stråforkorting nesten alltid aktuelt. I rug er det «obligatorisk».

• I 6-radsbygg er vekstregulering særlig aktuelt for å forebygge sammenbrudd i strå og aksknekk.

• Vekstreguleringsmidlene har ulike behandlingstidspunkter og virkningsmåter.

Utnytt fleksibiliteten dette gir.

19

BESKYTTELSE: Svein Nilsen står i et flott felt med Ellvis høsthvete. Han tar ingen sjanser og bruker beskyttelses­ utstyr når det skal sprøytes.

Boxer i fjor høst, har rene åkre. Likevel mener vi det er skummelt å kutte ut ugras­ sprøytinga på våren, men vi har kunnet anbefale rimeligere midler, forteller Rostad.

Ole Sigvart Dahlen, produktsjef for plantevern i Felleskjøpet Agri, under­ streker hvor viktig det er å bruke gode resistensbrytere, ikke minst mot arter som vassarve, balderbrå og då, og at en over år bør variere mellom midlene.

– Har du resistent ugras må du selvfølge­ lig bruke disse midlene hvert år, men for å forebygge er det snakk om å bruke dem med 3-4 års mellomrom. Vær imidlertid oppmerksom på at en del ferdigmikser med resistensbrytere ikke kan brukes i havre.

Risikoen for resistens øker med redusert jordarbeiding, og med en slik dyrkings­ teknikk bør en ikke bruke rene lavdosemid­ ler oftere enn hvert fjerde år, sier Dahlen, som oppfordrer alle til å ha en aktiv dialog med Landbruksrådgivingen gjennom sesongen.

Sopp – store penger

Forsøksresultater hos Norsk Landbruks­ rådgiving SørØst viser tydelig hvor mye det er å hente på aktiv soppbekjempelse.

– Våre regnestykker viser at ved en avling på 550 kilo hvete, betyr avlings­ økning og prisforskjellen mellom fôr og mat over 260 kroner målet. Da har du godt betalt for en soppbehandling, som avhengig av midlene du bruker, koster mellom 40 og 55 kroner målet. Det viktigste er soppbehandling rundt skyting av hvete.

Det gir mest avlingsutslag, sier Rostad.

Dahlen sier eksempelet viser hvor god butikk det er å ha et aktivt forhold til plantevern gjennom sesongen.

– Vi skal sprøyte etter behov, og det er selvsagt umulig å sitte i april å gi råd om hva som blir riktig utover sesongen. Men i forhold til sopp, vet vi jo at med mye nedbør vil risikoen for soppangrep øke. Nå har vi dessuten tette og fine høstkornåkre, som normalt vil være mer utsatt for sopp­ angrep, og her er det også god lønnsomhet å bekjempe soppen, sier Dahlen.

I bygg mener Rostad det er obligatorisk med behandling mot sopp med et strobilurin, samt stråforkorting, i 6-rads­ sortene. Dette er for å forebygge sammen­ brudd i strået og aksknekk.

– Utslagene har ikke vært så store i forsøkene, men i praksis ser vi at dette har stor betydning. I 2-radssortene er vi mer tilbakeholdne, men anbefaler generelt soppsprøyting ved mye fuktig vær, sier han.

20 Samvirke 042014

Insekter – følg utviklingen

Insektangrep er umulig å forutsi så tidlig i sesongen.

– Det beste rådet er å alltid vurdere situasjonen foran hver sprøyting du skal foreta, for eventuelt å blande med et insektmiddel. Ta gjerne kontakt med Landbruksrådgivingen, sier Dahlen.

For alle med oljevekster er angrep av glansbiller svært viktig å følge med på.

Rostad sier at det i Østfold er nær blitt obligatorisk med sprøyting mot billeangrep.

– For å oppnå gode avlinger og gode resultater er vi veldig avhengig av å høstså.

De siste årene har det vært vanskelig, og da blir det aldri bra. Vi forsøker også å ha maksimalt med oljevekster. Vi ser at strukturen på jorda blir svært annerledes etter oljevekster, og min teori er at vi får bonus av oljevekstene flere år etter, sier Nilsen, som kjører høsthvete både to og tre år etter oljevekstene.

– Vårt inntrykk er at oljevekster hever avlingsnivået generelt, bekrefter Rostad.

Vekstskifte – forebygger «alt»

«Misbruker» rådgiveren

– Det er et litt spesielt her i år i og med at vi ikke har hverken oljevekster eller havre. For å ha et bedre vekstskifte, har vi hatt mye oljevekster og en del erter. Vi har også prøvd åkerbønner, men funnet ut at vi ikke ligger så gunstig til for det, forteller Svein Nilsen.

Nilsen driver 1300 dekar. I år har han 620 dekar Ellvis høsthvete og rundt 60 dekar rug, etter at han har måttet så om igjen rundt 100 dekar av rugen som ble slått ut av frittflue i fjor høst. I tillegg har rundt 530 dekar Zebra vårhvete og 90 dekar Helium bygg.

Både Rostad og Dahlen understreker at vekstskifte betyr mye for «alt», både ugrasresistens, soppangrep og ikke minst økt avlingspotensial.

– Målsettingen er selvfølgelig å gjøre det så bra som mulig økonomisk. Og vi tenker miljø, sier Nilsen. Han forteller at det har vært sterkt fokus på miljøtiltak rundt Tunevannet, og at de har gjort en del tiltak sammen med kommunen.

– I sesongen bruker vi Bjørn Inge og de andre rådgiverne i landbruksrådgivingen mye. Ja, det er vel nesten slik at vi «misbruker» dem, ler Nilsen.

Blant annet fulgte han rådene om å kjøre 200 ml Boxer i høstkornet i fjor og har hatt god effekt av det. Åkrene er svært rene for blant annet tunrapp.

– Du er svært flink til å følge opp åkrene dine, kvitterer Rostad, og forteller hvordan Nilsen ringer fra bilen og diskuterer etter hvert som han kjører mellom skiftene på inspeksjonsrundene sine.

Nilsen sier det nesten er blitt normalt å sprøyte to ganger mot sopp i hvete. Men mens de før var svært opptatt av en tidlig sprøyting mot mjøldoggangrep, er han nå mest redd for septoria. Normalt oppnår han matkvalitet på hveten.

– Også her tror jeg sprøytingen klart har noe å si, blant annet i forhold til skrumpne korn, sier han.

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Tar knekken på spinn- og jordbærmidd

EFFEKTIV: Milbeknock kan brukes både på frila nd, veksthus og i plasttunnel. Men husk; etter høsting. (Foto: Pet ter Nyeng).

Milbeknock er et meget effektivt middel til bekjempelse av spinn- og jordbærmidd.

Midlet brukes etter høsting og er effektivt på alle stadier hos midd, fra egg til voksne.

Milbeknock kan brukes i jordbær på friland, i veksthus og i plasttunnel.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Milbeknock virker raskt med en kraftig «knock-down» effekt og har en god langtidsvirkning. Effekten er ikke avhengig av temperatur. Midlet er translaminært og virker derfor på midd som sitter på undersiden av bladene. Dog anbefales store vannmengder for å få god dekning. I tillegg til jordbær er midlet også godkjent i eple, pære og prydplanter i grøntanlegg.

Forsøksresultater

Milbeknock sammenlignes med Vertimec fra samme gruppe.

Etter høsting har danske forsøk vist meget god effekt. En veksling mellom dem er ingen fullgod resistensstrategi.

Figur 1 viser resultatet av forsøk som sammenligner effekten av Milbeknock og Vertimec mot jordbærmidd. Forsøkene er i åker (etter høsting) med angrep av jordbærmidd. Etter 13 dager er det gjort registrering av effekten mellom de to produktene. Som et gjennomsnitt av to års forsøk har Milbeknock gitt den beste effekten. Midlet kan kun brukes en gang på friland per sesong.

Envidor er godkjent til samme bruk og vil være det mest aktuelle å veksle med ved fokus på resistens.

Fakta

% bekjempelse av jordbærmidd 13 dager etter sprøyting 90 250 ml Milbeknock pr. dekar 85

80

75

125 ml Vertimec pr. dekar

70

65 Kilde: Dansk jordbrugsforskning 2006 og 2007 (2 forsøk)

ANBEFALING

Fakta om Milbeknock

Ved angrep av spinn og jordbærmidd:

• Bruksområde jordbær, epler, pære og prydplanter

• 200 til 250 ml Milbeknock + Dp- klebemiddel pr. dekar

• Selektivt middel til bekjempelse av spinnmidd

• Mot jordbærmidd må sprøyting være avsluttet før første frost.

• Virker på alle stadier fra egg til voksen • Rask virkning ved kontakt og opptak via munn • Translaminær • God langtidsvirkning

• Bruk 100 til 120 liter vann pr. dekar • Mot spinnmidd må sprøyting skje før dannelse av dvalehunner (oransje individer) • Milbeknock skal maksimalt brukes 2 ganger i veksthus og 1 gang på friland og i plasttunnel per vekstsesong

21

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Hesten fortjener godt beite Det finnes flere myter og overtro knyttet til fôring av hest enn noe annet husdyr.

Dagens hesteeiere må bli flinkere til å tenke ernæring for dyra sine.

■■Finn Bjørnå, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Spire Hestebeite er en spesialfrøblanding komponert med tanke på hestens behov.

Blandingen er satt sammen av varierte gress­ arter og urter og skal gi fôr med relativt lavt innhold av sukker (fruktan). Felleskjøpet bruker norske sorter av timotei, engrapp, rødsvingel, hundegras og luserne i sin spesialblanding. Dette er sorter med god overvintringsevne, som tåler tråkk og beiting bra. Urter er tatt med som «krydder». De bidrar med god smakelighet og mineral­ sammensetning som utfyller graset.

Hva er «godt beite»?

Spire Hestebeite kan såes i reinbestand eller som gjenlegg i vårkorn der det passer.

Såmengden er 3-4 kg per dekar. Ved anlegg av hestebeite bør en bruke gode arealer som passer for fôrproduksjon, som er drenerte og har lavt nivå av flerårig ugras som høymole, tistel etc. Også på beite til hest bør det kalkes, gjødsles og tilrettelegges for god grasvekst. Hesten er ikke noe mindreverdig dyr som det ikke er så nøye med. Et stort nok, godt stelt beite er kanskje den rimeligste måten å tilføre hobbyhesten mesteparten av næringen den trenger i sommerhalvåret. En annen sak er hester som går i trening, de trenger tilskudd av energirikt fôr.

Beitestørrelse

Hvor stort beite trengs? Dersom beitet skal tilføre hesten mesteparten av nærings­ behovet kan det være snakk om 6-8 dekar – med godt beite. Best bruk og utnyttelse av beitet til fôring får en ved skifte- eller stripebeiting med intensiv beiting på små delarealer av beitet om gangen. Men dette går lett på bekostning av beitets funksjon som et fritt, naturlig og romslig areal for hestens lek og mosjon.

Ikke glem gjødsel og kalk

Et godt hestebeite kan vare i flere sesonger dersom det stelles riktig. Tilfør gjødsel 22 Samvirke 042014

RIKTIG STELL: Et godt hestebeite kan vare i flere sesonger dersom det stelles riktig. Tilfør gjødsel og kalk på våren/forsommeren – og puss beitet i vekstsesongen for å holde flerårig ugras nede. (Foto: Petter Nyeng).

og kalk på våren/forsommeren – og puss beitet i vekstsesongen for å holde flerårig ugras nede. Det er også viktig å avslutte beitinga tidsnok på høsten så vekstene rekker å samle opplagsnæring. Da overvintrer de bedre. Gjødsling av beitet bør skje på grunnlag av jordanalyser. Vi anbefaler at det årlig gis 18-20 kg nitrogen per dekar i form av en NPK gjødsel – f.eks. 22-3-10, fordelt på 2-3 gjødslinger (40 %+40 %+20 %).

Tilvenning til beite

Når hesten skal ta beitet i bruk på

for­sommeren er det viktig med gradvis tilvenning. Mange hester kan være vare for endringer i fôret. Bakteriefloraen i tarm­ systemet trenger tid på tilvenning. Ved en såpass stor forandring som fra innefôring med høy/ensilasje til friskt gras, bør dette foregå gradvis over 7-14 dager. Reduser mengde «innefôret» (høy, ensilasje etc.) med 10 % per dag og øk andelen fra beite tilsvarende, til beiting på heltid. Da får ­hestens fordøyelsessystem tid til å tilpasse seg friskt, grønt og smakelig gras.

Bekjemp floghavre med Axial ”Før var bekjempelse av floghavre et problem.

Det er det ikke lenger.”

Thor Amund Halvorsrud bonde i Marker, Østfold

AXIAL Effektiv, skånsom og fleksibel Brukes i bygg og hvete Fra 2 - bladstadiet til flaggbladet er framme Virker også mot hirser, raigras og spillkorn av havre

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk.

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

GRASSESONG: Årets grassesong er nært forestående. (Foto: Oddrun Karlstad).

Westerwoldsk eller italiensk raigras?

24 Samvirke 042014

Westerwoldsk og italiensk raigras trives best på næringsrik jord med pH over 6. På løs jord blir raigraset lett utsatt for tørkeskade. Raigras setter pris på rikelig med nedbør.

■■ Jon Atle Repstad, produktsjef såvare, Felleskjøpet

Westerwoldsk raigras (Lolium multiflorum var. westewoldicum Lam.) er ettårig og setter rikelig med frøbærende skudd i såingsåret. Italiensk raigras (Lolium multiflorum var. italicum Lam.) er et toårig (vinter-ettårig) gras, men vinterherdigheten er så dårlig at det dyrkes som ettårig i Norge. Noen sorter kan sette opp mot 15 % frøbærende strå i såingsåret. Westerwoldsk raigras vokser raskt til og gir stor førsteslått og god gjenvekst etter slått. Det vokser ikke så kraftig som italiensk raigras på ettersommeren. Italiensk raigras har moderat tilvekst på forsommeren, men god gjenvekst etter slått og vokser lenge utover høsten.

Fôrverdi

Westerwoldsk raigras egner seg best til nullbeiting og ensilering. Westerwoldsk raigras kan også beites, men strået blir lett vraket. Fôrverdien er svært god fram til skyting, men forringes raskt. Italiensk

raigras har god fôrkvalitet, og er mest aktuell som ettårig grønnfôrvekst til nullbeiting eller beiting. Italiensk raigras kan ensileres, men tørrstoffinnholdet er lavt. Det kan være aktuelt å blande italiensk raigras i grønnfôrblandinger av korn og erter for å kunne høste mer enn en avling.

Et godt etablert raigras konkurrerer kraftig mot ugras. Frøugras betyr sjelden noe etter første slåtten, og eventuell kvekebestand vil bli redusert.

Forsøk

I en forsøksserie på begynnelsen av 2000-tallet ble westerwoldsk og italiensk raigras sammenliknet i samme forsøk. Det var med 5 westerwoldske og 3 italienske raigrassorter i forsøkene. Forsøksserien viste at det ikke var forskjeller mellom de ulike sortene innen hver av de to artene, men at det var betydelig forskjell mellom artene.

Resultatene viser at westerwoldsk raigras (tabell 1) ga størst tørrstoffavling, men italiensk raigras ga størst fôrenhetsavling.

Praktisk erfaring viser at en får noe tidligere avling med westerwoldsk enn italiensk raigras selv om dette ikke var tilfellet i denne undersøkelsen.

Når italiensk og westerwoldsk raigras blir høstet på samme tid (tabell 2) viser denne undersøkelsen at italiensk raigras hadde klart høyere fôrenhetskonsentrasjon enn

weserwoldsk raigras. Råproteininnholdet var også klart høyest i det italienske rai­ graset. Kvaliteten på gras generelt går raskt ned etter skyting. Westerwoldsk raigras har en høy stråandel og dermed reduseres ­kvaliteten etter skyting. Hvis graset skal ensileres kan det være en fordel med en høyere stråandel for å lette fortørkinga og hindre tap med pressaft.

Westeroldsk raigras passer best når hele eller deler av avlinga skal ensileres. For å få et godt resultat må en være påpasselig med valg av høstetidspunkt. På grunn av rask etablering og god konkurranse mot ugras er Westerwoldsk raigras velegnet ved sommersåing, eller på steder med kort vekstsesong.

Italiensk raigras har bedre kvalitet enn westerwoldsk raigras (tabell 3) og bør foretrekkes til direktefôring og beiting.

En stor fordel med italiensk raigras er at kvaliteten er jevnt høy slik at tidspunkt for høsting og beiting er mer fleksibelt. Hvis italiensk raigras skal ensileres med godt resultat krever det god fortørking.

Raigraset, særlig det italienske, (tabell 4) fortsetter å vokse godt langt utover høsten etter at de flerårige grasartene har avsluttet veksten og forberedt seg på overvintring.

Raigras kan beites betydelig lengre enn flerårige beiter som skal gi god avling også neste år.

Tabell 1: % strå og % fordøyelighet av tørrstoff, middel av 5 westerwoldske og 3 italienske raigrassorter % strå

Fordøyelighet, % av tørrstoff

1. slått

2. slått

3. slått

1. slått

2. slått

Westerwoldsk raigras

59

75

45

72

72

3. slått 76

Italiensk raigras

7

6

5

84

84

84

Tabell 2: Avling målt i kg ts pr. daa og FEm pr. daa, middel av 5 westerwoldske og 3 italienske raigrassorter Kg tørrsoff

FEm

1. slått

2. slått

3. slått

sum

1. slått

2. slått

3. slått

sum

Westerwoldsk raigras

372

457

268

1097

315

390

242

947

Italiensk raigras

327

400

243

969

331

406

252

988

Tabell 3: Fôrenhetskonsentrasjon og råproteininnhold, middel av 5 westerwoldske og 3 italienske raigrassorter FEm pr. kg tørrstoff 1. slått

2. slått

Råprotein, % av tørrstof 3. slått

1. slått

2. slått

3. slått

Westerwoldsk raigras

0,85

0,86

0,93

13,2

12,4

18,4

Italiensk raigras

1,02

1,02

1,04

16,8

14,4

19,3

Tabell 4: NDF og vannløslige karbohydrater i % av tørrstoffet, middel av 5 westerwoldske og 3 italienske raigrassorter NDF, % av tørrstoff 1. slått

2. slått

Vannløslige karboh., % av ts 3. slått

1. slått

2. slått

3. slått

Westerwoldsk raigras

53,7

53,2

45,7

15,7

19,7

16,6

Italiensk raigras

39,1

40,4

36,4

22,7

26,9

23,1

25

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Nye soppmidler i korn Nå kommer et nytt soppmiddel, Bumper, samtidig som vi har fått erfaring med Talius. Aktivstoffet propiconazol (triazol), finnes i Proline og Delaro, vil være det viktigste verktøyet i soppbehandlingen også i år. En ny gruppe fungicider, såkalte SDHI-midler, ser ikke ut til å bli godkjent i Norge i overskuelig framtid.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Soppstrategiene som legges til grunn er basert på kunnskap om sjukdommene og egenskapene til de godkjente midlene, fra bl.a. forsøk i Norge og våre naboland.

Været er den mest avgjørende faktoren, men også vekstskifte, jordarbeiding og sortsegenskaper vil påvirke soppens spredning og utvikling i den enkelte åker. Ingen dataprogrammer kan erstatte egen kunnskap og en tur i åkeren, alene eller sammen med en veileder eller god kollega.

Bumper

Bumper er samme aktive stoff som tidligere ble markedsført som Tilt. Aktivstoffet pro­ piconazol inngår som en av komponentene i Stereo, og hører i likhet med protiocona­ zol hjemme i gruppen triazoler. På kort sikt har ikke Bumper like god effekt på alle sjukdommer som det vi kjenner fra Proline, men for å hindre at soppsjukdommene utvikler motstandsevne mot Proline, vil en «tankblandingsstrategi» som inkluderer flere triazoler, bidra til å bevare den gode effekten av de soppmidler vi har på marke­ det i dag. Siden det ser ut til at vi ikke vil få noen helt nye soppmiddelgrupper på mar­ kedet i overskuelig framtid, blir dette bare viktigere og viktigere. Bumper er god mot DTR, en sjukdom som trives under kalde forhold, og særlig i høsthvete har Bumper interessante egenskaper. Doseringen av 26 Samvirke 042014

Bumper er inntil 50 ml pr daa , men tilrås brukt i ½ til 2/3 av dette i tankblanding med andre soppmidler. Prismessig er Bumper en gunstig partner.

Proline være under 60 ml. Mer detaljert om doseringer er å finne i sprøyteplanene i plantevernkatalogen.

Høsthvete

Hybridrug gir ofte god respons på sopp­ midler. Her anbefaler vi et strobilur­inholdig middel i form av Delaro eller Acanto Prima i dosering på 60-100% sammen med siste vekstregulering og insektbehandling. En annen aktuell kombinasjon er Comet Pro sammen med Proline. Kombinasjoner der Stereo inngår har også gitt god respons. Når det gjelder bruk av Talius i rug er det ingen norske forsøk, men vi vet at mjøldogg ofte er et problem i rug. Husk at dersom det benyttes Cerone til vekstregulering i rug, bør tankblanding med Acanto Prima unngås.

Vi har lagt bak oss en god etablering i høst.

Det er mye grønnmasse og starten har vært god, slik at risikoen for tidlige soppangrep er tilstede. Med et høyt avlingspotensiale øker også den mulige gevinsten ved soppbehandling. En tidlig behandling med en bredspektret tankblanding kan være veldig aktuell. Talius er primært et forebyggende middel mot mjøldogg, men har i forsøk i 2013 vist en god «boostingeffekt» på midler av triazolgruppen og vi anbefaler at flere prøver dette. Når det gjelder doseringer er det vanskelig å gi generelle anbefalinger til denne tidlige behandlingen, men den bør ikke være for lav. Ofte er ½ til ¾ dose en god løsning.

Talius anbefaler vi i minst 15 ml pr daa.

Ved aksbehandling i hvete anbefaler vi Proline, enten en strategi sammen med strobilurin i form av Delaro eller Comet Pro eller i en triazoleblanding i form av tankblanding med Bumper. Jo seinere behandlingen skjer, desto mer heller vi mot Bumper i stedet for strobiluriholdige midler. Dosen skal være tilpasset sjukdoms­ trykk og ønsket langtidseffekt. For effekt på fusarium skal ikke doseringer av

Høstrug

Vårhvete

I vårhvete har vi tilnærmet samme strategi som i høsthvete. Dersom det ikke er smittepress tidlig, reduseres dosene eller i noen tilfeller kuttes denne behandlingen.

I aksbehandlingen skal Proline være det viktigste produktet, enten i blanding med et strobilurin (Delaro eller Comet Pro), eller Bumper. Også her anbefaler vi Bumper ved sen behandling. I vårhvete anbefaler vi at flere prøver seg med Talius. I en mjøldoggsvak sort som Demonstrant bør Talius være med i en tidlig behandling.

NYTTIG: Bumper er en nyttig partner til Proline og Delaro i bygg og havre. (Foto: Petter Nyeng).

Bygg

Soppbehandling i bygg er som regel lønn­ somt, da det ofte er snakk om betydelige meravlinger. Soppmidlene vil også gi bedre stråstyrke og kornkvalitet (Hl-vekt).

Ved tidlig behandling ( Z31) kan først og fremst grå øyeflekk være problemet.

Aktuelle midler er Stereo eller Acanto Prima i moderate doser. Ved denne behand­ lingen kan en kombinasjon med vekst­ reguleringsmidlet Moddus være aktuelt.

Det sentrale tidspunktet for soppbehand­ ling er like før skyting ( Z 39) eller litt senere. Da er byggbrunflekk og spragle­ flekk ofte hovedproblemet. Sentrale midler er Delaro og Proline med 3/4 - 1/1 dose, alt etter smittepress. Kombinasjonen Proline + Comet Pro eller Proline + Bumper kan også være aktuell.

På kraftige åkre er det ofte aktuelt å kombinere sein soppbehandling med

Talius er primært et forebyggende middel mot mjøldogg, men har i forsøk i 2013 vist en god «boosting-effekt» på midler av triazolgruppen og vi anbefaler at flere prøver dette. vekstregulering, og da er midlet Cerone.

Behandling skal skje senest når første snerp er synlig. Ved all kombinasjon av soppmid­ ler og vekst­regulering skal dosen på vekst­ reguleringsmidlet reduseres med 20-30 %.

For byggsorter som er lett mottagelig for mjøldogg kan gjerne vanlig soppbehandling kombineres med midlet Talius.

Havre

Flere forsøk de seneste årene har gitt en positiv respons på avling i havre. Det er derfor enkelte ganger aktuelt å sprøyte

havre for å få avlingsøkning. I tillegg kommer effekten vi ser på utviklingen av mykotoksinet DON. Skal det behandles i havre, heller vi mot en løsning med Proline med tanke på fusarium. Når det gjelder fokus på avlingsøkning har forsøk med Acanto Prima vist gode resultater. Fra våre naboland vet vi at strobiluriner sammen med Proline har utfylt hverandre bra og gitt de høyeste utbyttene.

27

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

3 NYE: Felleskjøpet lanserer nå midlene Ensil Ekstra, Konsil LP og Konsil Ultra som alle er godt egnet til bruk i surfôr. (Foto: Petter Nyeng).

Tre ny ensileringsmidler tilgjengelig Felleskjøpet lanserer nå tre nye ensileringsmidler. Midlene Ensil Ekstra, Konsil LP og Konsil Ultra er alle godt egnet til bruk i surfôr.

■■Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

Ensil Ekstra er beregnet på høye TS-nivåer, mens Konsil LP og Konsil Ultra er salt­ baserte produkter til bruk for de som ikke ønsker syre. Det er også gjort en liten endring i pakningsstørrelse på Kofasil Lac. Ensil Ekstra

I gode år ser vi en tendens til økende TS i surfôret. Samtidig øker interessen for 28 Samvirke 042014

dyrking av helsæd. Vi lanserer derfor Ensil Ekstra. Dette er et produkt med høyt innhold av propionsyre. Middelet vil derfor egne seg svært godt til surfôr med høy TS der mugg og varmegang etter uttak er hovedutfordringen.

Ved høy TS i graset/helsæden er det ofte en utfordring å få pakket godt nok da graset blir mer spenstig. Helsæd har også tykkere strå og mindre blader som vanskeliggjør pakkingen ytterligere. Det betyr mye luft i massen og faren for mugg og varmegang øker. Ved sitt høye innhold av propionsyre (se tabell) vil middelet knekke mye av den mugg og gjærsopp som skaper utfordringer.

Fôret får dermed en bedre hygienisk kvalitet.

Middelet egner seg best fra 40-60 % TS. Dosering blir omtrent som øvrige Ensil-produkter med 4- 6 liter pr. tonn

grønnmasse. Størst mengde brukes ved høy TS. Ensil Ekstra kan også brukes direkte i fullfôr dersom man opplever varmegang.

Ved å ta piffen av gjærsoppen vil den hygi­ eniske kvaliteten bedres og smakeligheten vedvare. Imidlertid er varmegang alltid et tegn på at noe ikke er gjort optimalt.

Produktet kan brukes som et verktøy for å løse problemet der og da. På sikt bør man heller prøve å forbedre surfôret med bedre pakking, øke doseringer av ensilerings­ midler eller bedre tildekking Ensil Ekstra vil i motsetning til Ensil 1 og Ensil Pluss ikke kunne brukes i økologisk produksjon. Her anbefales heller økt dose Ensil Pluss.

Ensil Ekstra er kun tilgjengelig i fat og IBC-kontainere.

Konsil LP/Ultra

Konsil er et nytt saltbasert ensilerings­ middel. Midlene inneholder Nitritt og Heksamin. Dette er et prisgunstig alternativ for de som ikke ønsker å bruke syrebaserte midler. I tillegg inneholder Konsil Ultra både natriumbezoat og natriumpropionat for å motvirke mugg og varmegang.

Valg av midler avgjøres av forventet TS innhold i graset.

• Konsil LP • Konsil Ultra

20- 40 % TS 35- 60 % TS

Med sitt konsentrerte innhold er doseringen for Konsil LP svært lav, 2-3,5 liter pr tonn.

Da nitritten vil gå over til gassform under ensileringen vil man likevel sikre en god fordeling. Doseringen av Konsil Ultra er 3-5 liter pr. tonn da dette er et middel som skal brukes ved høyere TS-% og man er avhengig av å få på mer mugghemmende stoff for å motvirke mugg og varmegang tilstrekkelig.

Konsil-midlene er svært godt egnet der man har utfordringer med sporer i melk eller listeriose hos sau. Når det gjelder

konservering av sukker har ikke Konsil like gode egenskaper som Ensil-produktene, men vil gi et mye bedre resultat enn et surfôr uten ensileringsmidler.

For å unngå gassfare, skal Konsil kun brukes i utvendige plansiloer eller rundballer. Konsil er ikke godkjent for økologisk produksjon og det må gå minimum fire uker fra behandling av graset til man starter utfôring.

Hovedargumentet for å ta i bruk Konsil er at det vil være et prisgunstig alternativ til andre saltbaserte produkter. På bakgrunn av innholdet vil man ved å bruke anbefalte produkter i forhold til tørrstoff kunne forvente like gode resultater.

Produktet vil ikke være tilgjengelig i kanner. Det er heller ikke retur på tom emballasje.

Kofasil Lac

Felleskjøpet tilbyr det meget prisgunstige bakteriemiddelet Kofasil Lac. Middelet har vist gode egenskaper ved konservering av moderat fortørket gras. For de som ønsker å bruke bakteriemidler bør Kofasil Lac være det foretrukne middelet.

Fra denne sesongen blir det noe endringer på pakningsstørrelse. En pakning består nå av 4 poser a 50 gram. Hver pose rekker til 50 tonn gras.

Kontakt din fagkonsulent eller nærmeste Felleskjøpet-butikk for mer info.

Innhold pr. middel.

Ensil Ekstra

Konsil LP

Maursyre

34

Konsil Ultra

Propionsyre

38

Nitritt

19

10

Heksametylentetramin

14

7

Natriumbezoat

5

13

4

Natriumpropionat

Beiteslipp!

Drøvtyggere som slippes på beite får ofte i seg for lite mineraler. Sau og geit som får mindre enn ca. 400 gram kraftfôr pr. dyr. pr. dag, og ungdyr, sinkyr, ammekyr og alle melkekyr som får mindre enn ca 5 kg kraftfôr pr. dyr pr. dag, bør få fri tilgang til Pluss Storfe Appetitt eller Pluss VM-blokk på beite.

Dette vil virke positivt på dyras fruktbarhet, trivsel og produksjon. For å redusere faren for graskrampe hos kyr, kan det i tillegg være gunstig å gi Pluss Mg-rik noen uker før beiteslipp. Det er vanligvis svært lite salt i beitegras. Dyr som ikke får annet mineraltilskudd på beite bør ha fri tilgang til Pluss Saltslikkestein. Pluss tilskuddsfôr er en billig forsikring mot mangler og sykdommer, og du kan spare penger både på medisiner og veterinær. Bønder som bruker Pluss går oftere i pluss, enkelt og greit.

Pluss VM-blokk

29

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Vurderer du bladgjødsling?

Det er mange varianter av bladgjødslingsmidler. Avhengig av hvilken kultur disse skal brukes til er det lurt å sette seg inn i de ulike mulighetene disse midlene har. Her gir vi noen anbefalinger om de nyeste produktene.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef, Felleskjøpet

Tidlig våronnstart gir muligheter for vårsådde oljevekster. Brassitrel Pro sikrer avlingspotensialet i disse vekstene. Det gir også en forebygging av ubalanse av næringsstoffer i andre korsblomstra vekster.

Bredspektret

Brassitrel Pro er et bredspektret blad­ gjødslings­middel, med magnesium, kalsium, bor, mangan og molybden som er de makro- og mikronæringsstoffene som oftest begrenser avlingen i korsblomstra vekster. For å sikre seg mot at ubalanse i næringstilgangen skal redusere avlingene, kan Brassitrel Pro være lønnsomt. Spesielt i perioden med den mest intense veksten er det viktig at disse næringsstoffene er tilgjengelige. I åker med store avlings­ forventninger er dette viktig.

Bladgjødsling fra begynnende stengel­ strekning sikrer ekstra forsyning av disse næringsstoffene. Forsikringen koster ca 12 kr pr. daa eller tilsvarende en avling på vel 2 kg oljefrø. Til raps og rybs anbefales 300 til 400 ml/daa på 4- til 9-blad­stadiet og igjen ved begynnende strekning og inntil begynnende blomstring. Gjenta behandlin­ gen med 10 til 14 dagers mellomrom etter behov. Anbefalt vannmengde er 20 l/daa.

Korsblomstra grønnsaksvekster

Bruk 300 til 400 ml/daa så tidlig i vekst­ sesongen som mulig, forutsatt at det er tilstrekkelig bladdekke til å fange opp sprøytevæsken (f.eks. 4 til 6 blader). Gjenta behandlingen etter behov med 10 til 14 dagers mellomrom inntil en måned før inn­ høsting. Anbefalt vannmengde er 20 l/daa.

Brassitrel Pro kan blandes med plantevern­ midler, se nærmere i Felleskjøpets 30 Samvirke 042014

plantevernkatalog på www.tankmix.com eller på applikasjonen som kan hentes ned på App Store eller tilsvarende. Produktet er tilgjengelig i 10 liters kanne.

Bladgjødslingsmiddel med svovel og nitrogen

Thiotrac er et nytt bladgjødslingsmiddel med nitrogen og svovel. Dette kan raskt rette opp underdekking enten etter utvasking, denitrifikasjon eller under­ gjødsling, etter bruk av husdyrgjødsel eller svovelfattige mineralgjødseltyper.

Nitrogen og svovel inngår begge i proteinsyntesen og er i tillegg byggesteiner for essensielle aminosyrer i ulike vekster.

Sen bladgjødsling i hvete og i svovel­ krevende, korsblomstrede vekster som kål og raps, er aktuelle kulturer der Thiotrac kan være lønnsomt.

Aktuelt i hvete?

Thiotrac er velegnet til oppretting av nitrogen- og svovelunderskudd ved utvasking og denitrifikasjon etter store nedbørs­mengder. Under slike værforhold kan bladgjødsling med Thiotrac hjelpe plantene forbi en kortvarig stagnasjonsfase og som kan redusere avlingspotensialet betydelig. I tillegg er tilførselen med å sikrer et tilstrekkelig proteininnhold.

Det viktigste bruksområdet er sen bladgjødsling etter skyting. Det er viktig å understreke at bladgjødsling med nitrogen og svovel ikke kan erstatte en planlagt delgjødsling. Årsaken er at mengden av spesielt nitrogen som tilføres gjennom bladgjødsling blir for lav sammenlignet med tilførsel av f.eks. OPTI-NS. Imidlertid kan den kombinerte løsningen

mellom delgjødsling og bladgjødsling sikre et godt resultat. Praksisen gjør at man optimaliserer N-effektiviteten, sikrer proteinnivåene og samtidig minimerer legdefaren.

I korn anbefales 500 ml/daa i begyn­ nende stråstrekning (Z30-31) og/eller ved begynnende skyting Z49. Vannmengde er 20 l/daa.

Andre svovelkrevende vekster

Etter store nedbørsmengder som forårsaker utvasking og tap av disse næringsstoffene, kan ulike kålvekster og oljevekster også bli hjulpet av en Thiotrac bladgjødsling. Bruk 500 ml/daa ved 4-6 bladstadiet. Ved sterke mangler gjentas bladgjødslingen etter 10-14 dager. Vannmengde er 20 l/daa. Alternativt tilleggsgjødsling med OPTI-NS™ og/ eller med Nitrabor™. Til forebyggende balansert næringsforsyning spesielt for korsblomstrede vekster, bør en heller velge Brassitrel Pro. Bladgjødsel med jern

Ferritrac er ferdig formulert bladgjødsel til bruk mot jernmangel ved sprøyting på bladverket i jord- og hagebruksvekster.

Ferritrac er mest brukt i frukt og bær. Høy pH i jorda, som det ofte er i grønnsaksjord, begrenser opptaket av jern (Fe) gjennom røttene. Ferritrac er da et godt middel for å sikre jernopptak. Jernet i Ferritrac er et chelat som er svært stabilt.

Behandling kan starte så snart det er tilstrekkelig med blader til opptak (preven­ tivt) eller ved synlige symptomer (kurativt).

Skal ikke brukes under blomstring. Det er spesielt i enkelte jordbærsorter at midlet har vist positiv effekt.

I OLJEVEKSTER: Også til raps og rybs anbefales bladgjødsling. Brassitrel Pro sikrer avlingspotensialet i vårsådde oljevekster. (Foto: Petter Nyeng).

Plantestyrkende bladgjødsel øker kalsiumopptaket

Actisil™ er et nytt produkt fra Yara denne sesongen. Det er et silisiumprodukt med organisk stabilisert (orto-)silisiumsyre som garanterer raskt opptak og transport av silisium i bladene og gjennom røttene.

En annen viktig bestanddel er kolin, et stoff som påvirker næringsopptak og funksjon hos cellemembraner. Produktet vil under gitte forhold gi positiv virkning på kalsiumopptak. I og med at silisium kan bidra til styrking av celleveggen kan det oppnås en indirekte effekt som gir

styrking av lagringsevne, styrking mot enkelte sopper og generelt bedre vitalitet under forhold med ulike former for stress i planten. Produktet anbefales i grønnsaker og potet, og er tilgjengelig fra våre avdelinger i løpet av mai.

TamaNet EDGE to EDGE ™

™

To dagers pressing på mine skuldrer

Vi er på Facebook

Telefonnummer 03520

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

UTNYTT TILBUDENE: Vi oppfordrer alle til å kjøpe gjødsel i Felleskjøpets kampanjeperioder og oppnå levering i god tid også når våren overrasker med tidlig ankomst.

I tillegg gir det god forrentning. (Foto: Oddrun Karlstad).

Enighet om gjødselpriser Felleskjøpet og Yara har forhandlet seg fram til enighet om priser på Fullgjødsel og andre terminvarer for mai og juni. Det er de to siste månedene i det vi kaller «gjødselåret».

■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

I desember ble prisene for perioden januarapril framforhandlet. Viktige endringer siden den gang er at internasjonale matvar­epriser har økt vesentlig, og at prisen på fosfor og særlig nitrogen har økt mye. I desember var det uvanlig lave priser på kalkammonsalpeter (CAN). Prisene hadde falt i høstmånedene.

Tyskland er det soleklart største markedet for CAN, og der var det få som vil kjøpe før de var sikre på at bunnen var nådd. Når prisene begynte å stige på slutten av fjoråret ble det brått selgers marked. Produksjonsproblemer på flere gjødselfabrikker og tidlig vår i Europa har ført til underdekning på CAN, og følgelig rask prisøkning.

Forhandlingsfaktorer

Når vi inngår prisavtaler med flere måne­ ders varighet, slik vi gjorde i desember, legger vi til grunn antagelser om hvordan 32 Samvirke 042014

prisene skal utvikle seg. Når det går mot slutten av den avtalte prisperioden kjenner vi fasiten. Har summen av gjødselpriser, råvarer, valuta m.m. hatt et annet forløp enn det som ble lagt til grunn ved siste forhand­ ling, foretas det en priskorreksjon på kjøp i den nye avtaleperioden.

Forhandlingsresultater

Resultatet av forhandlingene i april ble at prisene på terminvare økte med ca 5 øre/ kg fra april. Det er den siste endringen på terminvare denne sesongen.

De som kjøpte Fullgjødsel i juli 2013 til bruk denne vekstsesongen har hatt en forrentning på om lag 25%. Det har vært en høyere prisstigning enn hva en kan betegne som normalt. Likevel er det et faktum at tidlig kjøp av terminvare gir god lønnsomhet i tilnærmet alle år.

Utnytt kampanjeperiodene

Gjødselbransjen og grossistleddet, som Felleskjøpet representerer, er helt avhengig av at det er «god butikk» å handle lenge før gjødsla skal brukes. Kostnadene på terminalene og i transportleddet blir lavest når en kan ha en jevn og høy kapasitets­utnytting. Det er derfor vi lager kampanjer og oppnår ordrefangst, og det er derfor vi poengterer at vi må levere gjødsla fortløpende, ellers er vi like langt. I år, hvor våren kom flere uker tidligere enn «normalt», har mange ventet utålmodig på gjødsla. Vår oppfordring er krystallklar, kjøp gjødsel i Felleskjøpets kampanjeperioder og oppnå levering i god tid også når våren overrasker med tidlig ankomst. I tillegg gir det god forrentning!

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

TamaNet EDGE to EDGE ™

™

Det lengste rundballenettet i verden uten kompromiss 4500m GARANTERT MINIMUM.

Vi er på Facebook

Telefonnummer 03520

Soppmiddel i korn!

Partneren som gir fleksibilitet • BUMPER + Proline® • BUMPER + Delaro® • BUMPER + Proline® + Talius® = Best økonomi

1)

1)

Forsøk Bioforsk 2013 NAPE 1406.

Delaro® og Proline® er varemerke for Bayer Crop Sience Talius® er varemerke for Du Pont

www.felleskjopet.no

Les alltid etiketten før bruk

n e t e t li a v k r ô f å p e r Ensil tarløvnansomheten! og bedrer

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no

Fuktige somre krever god grøftetilstand Det er utfordrende med redusert jordarbeiding i fuktige somre, spesielt på dårlig drenert jord. Betydningen av god grøftetilstand ble svært tydelig i 2013, etter at vi fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt i mai og juni.

■■Hugh Riley, Bioforsk Øst Apelsvoll

Langvarige feltforsøk på morenejord i Mjøsområdet har vist at kornavlingene kan opprettholdes uten pløying på tilnærmet samme nivå som ved pløying, forutsatt vellykket bekjempelse av rotugras og tilfredsstillende såbed. I 2013 førte imidlertid redusert jordarbeiding til betydelige avlingstap i noen forsøk.

Men ikke i alle. Årsaken var forskjellig grøftetilstand på de ulike feltene.

VANNSKADE: Forsøksruter med mye vannskade.

36 Samvirke 042014

Forsøkene

De tre forsøkene som er omtalt her ble gjort på tidligere Kise forsøksgård, Nes på Hedmark. Ett felt ble startet i 1977 og de to andre i 1980. Hvert forsøk har fire gjentak av ledd med og uten pløying på 300-500 m2 store forsøksruter. I tillegg er andre spørsmål undersøkt fra tid til annen, som virkningene av ulik gjødsling, stubbharving og vekstskifte.

Rutene med pløying er pløyd om høsten til 25 cm dybde, og sloddet og harvet om våren.

Rutene med redusert jordarbeiding er harvet med en stubbkultivator til ca. 10-12 cm, etterfulgt av S-tind- eller rotorharv til ca.

5-6 cm. Dessuten er virkningen av stubb­­ harving om høsten undersøkt i en rekke år, både med og uten påfølgende pløying.

Feltene er blitt sådd samtidig på alle ledd, som regel med en slepelabbsåmaskin.

Avlingsresultat i 2013

Feltene ble sådd den 8. mai under laglige forhold, med sortene Bjarne (hvete) og Tiril (bygg), på hver sin halvpart av feltene.

Kornet spirte svært bra, men kort tid etter spiring kom det 50 mm nedbør, som førte til mye gulning på feltet med dårligst grøftetilstand som vist på bildet. I løpet av mai og juni kom det totalt 215 mm nedbør, mot normalt 105 mm. Resten av vekstsesongen var noe tørrere enn normalt.

Kornavlingene i 2013 var på alle felt lavere enn vanlig. Dette skyldes trolig at det var både for mye nedbør tidlig i sesongen og for lite nedbør seinere.

15 10

>120

115-120

110-115

105-110

100-105

95-100

90-95

85-90

0

80-85

5 <80

Prosent av feltår

+/- 10 % i 73 %av tilfellene

20

Intervall med relativ avling (upløyd/pløyd %) Figur 1. Fordelingen av avlingsresultat uten pløying som prosent av avlingen med pløying, basert på til sammen 135 feltår i fire langvarige jordarbeidingsforsøk på Kise 1977-2013.

Felt 2: Gamle grøfter, ukjent avstand 500 pløyd

Felt 1: Grøftet 2001, 16 m avstand

upløyd

500 pløyd

400

upløyd

pløyd

400

300

200

100

0

Felt 3: Grøftet 2011, 10 m avstand

500

300

200

100

BYGG

HVETE

0

upløyd

400 Kornavling kg/daa

I gjennomsnitt for hele forsøksperioden ­ligger kornavlingene på 440 kg/daa, både med og uten pløying. I et storskalaforsøk på 30 dekar som vi hadde samme sted fra 1980 til 2009, kom redusert jordarbeiding ca. 5 % dårligere ut enn pløying, trolig på grunn av noe større mengder ugras eller større jord­ variasjon på dette feltet. Det har selvfølgelig vært variasjoner mellom år i avlingsutsla­ gene for jordarbeiding. Noen ganger er pløy­ ing best, og andre ganger motsatt.

Når alle fire feltene betraktes samlet (med til sammen 135 feltår), har redusert jordarbeiding gitt mindre avling enn pløying i 54 prosent av tilfellene og større avling i 46 prosent. Forskjellene mellom pløyde og upløyde ledd har vært mindre enn 5 prosent i halvparten av tilfellene og mindre enn 10 prosent i tre av fire tilfeller (figur 1). Redusert jordarbeiding kom best ut i noen tørre år på 1990-tallet og har kommet dårligst ut i noen fuktige år etter 2000.

+/- 5 % i 49 %av tilfellene

25

Kornavling kg/daa

Avlingsresultater

30

Kornavling kg/daa

Overvintrende ugras er blitt bekjempet ved årlig bruk av glyfosat, som regel om høsten, mens ettårige ugras er bekjempet i veksttida. Kveke var det største problemet i tidligere år, mens tunrapp er blitt mer brysomt i senere år. Ingen halm er fjernet fra feltene etter ca. 1990. I stedet er den kuttet med treskeren og i enkelte år snittet i tillegg. Det er ikke brukt sprøytemidler mot insekt- eller soppangrep på feltene.

Gjødsling har som regel vært på et moderat nivå (10-12 kg N /daa).

Jorda i disse forsøkene er morenelettleire, med 15-20 % leire og ca. 5 % moldinnhold.

Den har ufullstendig naturlig drenerings­ grad, og er derfor grøftet etter behov. Et av feltene ble grøftet på nytt i 2011 med 10 m grøfteavstand og et annet i 2001 med 16 m grøfteavstand. Det tredje feltet har gamle grøfter med ukjent avstand og alder.

300

200

100

BYGG

HVETE

0

BYGG

HVETE

Figur 2. Bygg- og hveteavlingene i 2013, med og uten pløying, i de tre forsøkene på Kise. Feltet til venstre har gamle grøfter, feltet i midten ble grøftet i 2001 og feltet til høyre i 2011.

Det ble store vannskader på feltet som hadde dårligst grøftetilstand og noe mindre skader på feltet som var blitt grøftet i 2001.

På feltet som ble grøftet i 2011, var det derimot få tegn til vannskade. Jorda på sistnevnte felt er noe mer tørkeutsatt enn på de andre feltene. Bygg- og hveteavlingene på de tre feltene vises i figur 2, i middel av pløyde og upløyde ruter.

Hvete gav dobbelt så stor avling som bygg på feltet med dårligst grøftetilstand og 60 prosent større avling enn bygg på feltet som ble grøftet på nytt i 2001. Forskjellen mellom kornartene på feltet med de nyeste grøftene var 30 prosent.

Avlingstapet på feltet med dårligst grøfting var størst ved redusert jord­ arbeiding, og var dobbelt så stort for bygg (nesten 40 prosent lavere avling enn ved pløying) som for hvete. På feltet som ble grøftet i 2001 var byggavlingen 15 prosent lavere ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, mens hveteavlingen viste motsatt tendens. På feltet med de nyeste grøftene var det hos begge kornarter tendenser til størst avling ved redusert jordarbeiding.

Om det sistnevnte skyldes tilfeldigheter eller hadde sammenheng med de tørre forholdene seint i vekstsesongen er ikke mulig å si.

Konklusjon

Morenelettleira i Mjøsområdet er en jordart som egner seg for redusert jordarbeiding, forutsatt god ugraskontroll og godt såbed.

Når det er overskudd av nedbør viser like­ vel fjorårets forsøksresultat at god grøftetil­ stand er en forutsetning også på morenejord for at man skal lykkes med dette systemet, på lik linje som på andre jordarter.

Det finnes både fordeler og ulemper med de fleste former for jordarbeiding. Pløying gir fordelen av at planterester begraves, slik at såing er enklere og soppsmitte­ kilder reduseres. Ulempene er høyere kostnader og tidsforbruk, og økt risiko for avrenning til vassdrag i utsatte områder.

Redusert jordarbeiding gir mulighet for kostnadsbesparing, men har ulemper ved at det blir mer ugras og større risiko for soppsjukdommer.

Vi har ikke opplevd at redusert jord­ arbeiding har ført til høye mykotoksin­ nivåer i kornet i våre langvarige forsøk, men dette spørsmålet undersøkes nå grundigere i andre forsøk. Blant fordelene som våre forsøk har vist kan nevnes at redusert jordarbeiding over tid gir større jordstabilitet i toppsjiktet og at det fører til mer meitemark i jorda, noe som også bidrar til å bevare en god jordstruktur.

37

H

YR

F

AG USD

Purka fortjener drektighetsfôr GI RETT FÔR: Et drektighetsfôr er spesielt gunstig med tanke på å bygge skjelettet opp igjen. Resultatet blir ei purke som mister mindre hold i dieperioden til tross for en høyere melkeproduksjon. (Foto: Petter Nyeng).

Mye av grunnlaget for god smågrisproduksjon legges i drektighetstida. God fôringsstrategi i denne delen av purkas syklus kan bidra til bedre økonomi for svineprodusenten.

■■Kari Helga Viken, fagsjef svin, Felleskjøpet

I drektighetstida bør det fôres restriktivt etter hold for å lette grisinga og for å oppnå god melkeytelse. Et drektighetsfôr gir god metthetsfølelse og man unngår unødig store dyr.

Et drektighetsfôr er spesielt gunstig med tanke på å bygge skjelettet opp igjen og gjøre purka bedre rustet til ny dieperiode.

Resultatet blir ei purke som mister mindre hold i dieperioden til tross for en høyere melkeproduksjon. Flere avvente og høyere avvenningsvekter kan i tillegg ventes.

38 Samvirke 042014

Hovedfokus

Det er viktig å få purkene tilbake i optimalt hold etter forrige dieperiode.

Gjenoppbygging av kalsiumreservene i skjelettet er et annet viktig poeng.

Slik sikres et best mulig grunnlag for livskraftige og store grisunger.

I størstedelen av drektighetstida trenger purka vedlikeholdsfôring. Det er først de siste ukene før grising at fostertilveksten tiltar. Ungpurka derimot vil vokse jevnt og trutt gjennom hele sin første drektighet.

Trenger mindre protein

Et optimalt fôr i drektighetstida har et lavere innhold av protein og lysin enn det purka trenger i dieperioden. Dette er likevel nok for å få purka tilbake til optimalt hold etter forrige dieperiode. Man bør unngå unødig store purker, dette vil også gi reduserte fôrkostnader.

Mye fiber er positivt

Et drektighetsfôr tilfører struktur i rasjonen.

Fiberrikt fôr gir god metthetsfølelse

Fôrkurve drektige purker (FEn/dag) Hold ved inseminering

Dagen før inseminering

Tidlig drektighet 1-4 uker*

Midt-drektighet 5-12 uker*

Slutt-drektighet 13-16 uker*

Siste par dager før

Begrens fôrtildeling første dager etter inseminering.

Kom i gang med holdjustering

Holdvurdering hver 14. dag

Purka bør ha nådd riktig hold 3-3,5. Økt behov for fostertilvekst

Grising

Ungpurker

3,5

2,8

2,7

3,1

2,0

5,0

4,0

3,1

3,7

2,5

2,5-3,0 Normale (eldre) purker

5,0

4,0

2,7

3,3

2,5

3,0-3,5 (Eldre) purker i godt hold

5,0

2,7

2,7

3,3

2,5

Tynne (eldre) purker

* Uker etter inseminering

FK purkenorm, anbefalt fôrtildeling i ulike perioder til purka

7

Felleskjøpets kraftfôr til drektige purker Anbefalt drektighetsfôr ved normfôring.

Fokus på proteinnivå, fiber og mineraler. Brukes i kombinasjon med FORMAT Laktasjon/FORMAT Purke i dieperioden.

FORMAT Løsdrift

Appetittfôr til drektige purker.

Høyt fiberinnhold og lavt energiinnhold. Brukes i kombinasjon med FORMAT Laktasjon/FORMAT Purke i dieperioden.

FORMAT Purke

Enhetsfôr i besetninger som ønsker samme kraftfôr både i drektighets og dieperioden.

FORMAT Fødsel

Overgangsfôr til bruk de siste 3 ukene før til 4 dager etter fødsel.

Anbefalingen er at 50 % av daglig fôrrasjon skal byttes ut med FORMAT Fødsel. Dette tilsvarer ca.

1,5 fôrenheter FORMAT Fødsel pr. purke pr. dag.

Appetitt

6 Avvenning

5 FEn/dag

FORMAT Drektig

Inseminering

Inseminering

4 13-16 uker (3,3-3,7 FEn/dag)

4

3

5-12 uker (2,7-3,1 FEn/dag)

1-4 uker (2,7-4,0 FEn/dag)

Grising

2

1 0

2

4

6

8

10

12

14

Uker

samtidig som det er positivt for mage- og tarmhelsen som for eksempel magesår.

Med fiber opprettholdes purkas mage­ volum som gir høyt fôropptak i die­ perioden, og man unngår forstoppelse før grising.

Andre viktige poeng er redusert fødsels­ forløp, lavere spedgrisdødelighet og at fiber er positivt for råmelksproduksjon og kvalitet på denne. I tillegg til bruk av fiber i kraftfôret, stiller lovverket krav om bruk av grovfôr til drektige purker.

Nok mineraler

I dieperioden mobiliserer purka betydelige mengder mineraler fra skjelettet i forbindelse med melkeproduksjonen. Et drektighetsfôr inneholder mye mineraler og gjenoppbygger skjelettet etter forrige dieperiode.

16

18

20

22

24

26

Perioden rundt fødsel

Purka starter forberedelse til fødsel omlag en måned før ny grising. Viktige momenter i siste del av drektighetstida er at fostrene vokser i størrelse, og jurutvikling og råmelksproduksjon klargjøres for ny grising. FORMAT Fødsel er et spesiallaget overgangsfôr med spesiell fokus på fiber og optimalt næringsinnhold i perioden rundt fødsel. (Se Samvirke nr 3-14).

Det er også viktig å sørge for optimal næringstilgang til fostrene før grising og sikre god jurutvikling og råmelkskvalitet.

Fôrkurver og holdvurdering

Ei drektig ungpurke krever annen fôring enn ei eldre purke, og ei purke i godt hold trenger svakere fôring enn ei mager purke. For alle gjelder det å ha et hold på 3-3,5 ved grising.

Regelmessig holdvurdering og fôring deretter er en framgangsmåte som langt på vei sikrer at drektighetsperioden blir vellykket. Vi anbefaler at holdvurdering settes i system. Purkene bør holdvurderes etter avvenning, tidlig drektighet og før grising. Bruk hendene og kjenn på dyrene samtidig som du sjekker mot skalaen for holdvurdering.

Første del av drektigheten brukes til å fôre opp purkene til ønsket hold slik at det i midtre del av drektigheten kun trengs ved­ likeholdsfôring. I siste del av drektigheten er det stor fostertilvekst og fôrstyrken økes.

I perioden fra avvenning til ny bedekning bør fôrstyrken være omtrent halvparten av maksimal fôrstyrke før avvenning.

Vanligvis er dette ca. 5 FEn/dag.

39

UTSYN

asjonalt.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern ruk, Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordb e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Selveie skrotes i dansk landbruk En ny landbrukslov i Danmark vil oppheve kravet om at bonden skal ha bestemmende myndighet over gården og gårdsdriften. Heretter kan långivere og investorer overta styringen av virksomheten. Regjeringen mener dette er nødvendig for å sikre dansk landbruks konkurransekraft. Men i landbruket er motstanden stor.

■■Håvard Simonsen

– Et historisk skifte i landbruket, så selveiet forsvinner, sa nærings- og vekstminister Henrik Sass Larsen da regjeringen offent­ liggjorde avtalen om den nye landbruks­ loven som regjeringen inngikk med Venstre, Liberal Alliance, De Konservative og Dansk Folkeparti i begynnelsen av april. Det er slik sett et bredt politisk fler­ tall bak loven som er døpt «Vækstplan for fødevarer».

– Det er rett og slett galt å oppfatte opphevelsen av selveiet som et vekst­ fremmende initiativ. Tvert i mot kan det bli det motsatte, svarte lederen i Landbrug & Fødevarer, Martin Merrild.

Mye gjeld

Et gjennomsnittsbruk i Danmark sitter på jord og bygninger til en verdi av 40

millioner danske kroner (44 MNOK) – ti ganger mer enn i 1990. Nesten hvert tiende gårdsbruk hadde i 2012 gjeld på over hundre prosent av verdiene, og var i realiteten teknisk konkurs. Tre av ti hadde en gjeldsgrad på over 80 prosent. En del gårder har så høy gjeldsbyrde at selv bedrifter med sunn drift har vanskelig for å få lån. Myndighetene mener dette gjør det vanskelig for danske bønder å investere i nye og effektive løsninger.

Den nye loven åpner for at finansierings­ institusjoner som banker og pensjonskasser, kan tilføre mer kapital til landbruksvirk­ somhetene ved å fjerne krav om at bonden selv eier gården.

landbrukslov var i 2010. Også den åpner for en rekke selskapsformer, men det har vært et krav at bonden skal sitte i førersetet og ha bestemmende myndighet over virksomheten. Omlag 90 prosent av danske gårdsbruk eies i dag av bønder, mens ti prosent drives som ulike selskaper.

Fra nærings- og vekstministeriet sies det klart at planen er å endre dette forholdet med endringene i den nye landbruksloven.

I tillegg til å åpne for finansieringsinstitu­ sjoner på eiersiden, skal det også utprøves en ordning med at ansatte kan etablere investeringsselskaper og gå inn som eiere i virksomheten.

Ni av ti er selveiere

Topptillitsvalgte i de danske landbruksor­ ganisasjonene har gått sterkt ut mot end­ ringene. Særlig frykter de at landbruksjord skal bli et spekulasjonsobjekt.

– Nå kan vi like godt sette opp skilt ved grensen hvor det står: «Her er all jord til salgs!», tordner nestleder Lone Andersen i Landbrug & Fødevarer, som er en sammenslutning av bondelagene og samvirkeforetakene i dansk landbruk.

– Jeg beklager sterkt beslutningen, ikke minst på vegne av de unge. Dette kan gjøre det helt umulig for dem å «få foten under eget bord» i fremtiden. Etter mitt syn er det ingen tvil om at jord blir et helt sentralt spe­ kulasjonsobjekt i fremtiden, sier Andersen, og viser til forventningene om stigende etterspørselen etter matvarer i verden.

Andersen frykter også at spekulativ oppkjøp av jord vil føre til at husdyrproduksjonen kan forsvinne i store områder. – For hvorfor skulle investorene ta seg ulempen ved husdyrhold, spør hun.

Forrige gang danskene reviderte sin

Nå kan vi like godt sette opp skilt ved grensen hvor det står: «Her er all jord til salgs!»

Nestleder Lone Andersen i Landbrug & Fødevarer

STOR GJELD: Et gjennomsnittsbruk i Danmark sitter på jord og bygninger til en verdi av 40 millioner danske kroner (44 MNOK). Nesten hvert tiende gårdsbruk hadde i 2012 gjeld på over hundre prosent av verdiene, og var i realiteten teknisk konkurs. (Illustrasjonsfoto: Samfoto/Torbjørn Tandberg).

40 Samvirke 042014

– All jord til salgs

MER HVETE: Verdensbanken har anslått at hveteproduksjonen må økes med 60 prosent fra 2000 til 2050, for å sikre matforsyningene til en forventet befol kning på 9,6 milliarder mennesker. Bilde t viser hveteproduksjon i Israel. (Illustrasjo nsfoto: Samfoto/Tore Wuttudal).

– Er lykken å eie, eller?

– Spørsmålet er om det er lykken å eie sitt eget landbruk. Vi er en ny generasjon bønder som ser litt mer nyansert på det. Hvis du har gjeld til over pipa, er det ingen vits i å bevare selveiet. Vi unge bønder ønsker i stedet å komme inn i næringen og drive store eiendommer med god inntjening.

Sitatet stammer fra Christian Mejnertsen (27), som uttalte seg til den danske avisen Berlingske i fjor sommer.

En milliard til oppkjøp

Avisen fortalte om pensjons­ fondet AP Pensions planer om å investere store beløp i dansk landbruk. I følge toppsjefen vil selskapet vurdere å bruke opp mot én milliard kroner til kjøp av større og mindre gårder. Målet er å slå dem sammen til enda større enheter.

Med den nye landbruksloven vil AP Pension og andre investe­ ringsselskaper nå få muligheten til å realisere sine planer. Og selv om danske landbruksorganisasjo­ ner er svært skeptiske, ser noen også muligheten.

– AP Pensions modell ved å investere i kjøp av gårder og sette inn en forpakter kan bli en riktig god modell for folk som meg, som ikke har en far som driver 10 000 mål og har en kjempeproduksjon, sier Christian Mejnertsen.

Vil øke hveteavlingene 50 prosent på 20 år En gruppe forskere, selskaper og andre bidragsytere har gått sammen i «International wheat yield partnership» og satt seg som mål å øke verdens hveteavlinger med 50 prosent innen 2034.

Samarbeidet ble lansert under en markering av 100-årsjubileet for Normann Borlaugs fødsel i Mexico 25. mars.

Hvete står for 20 prosent av kaloriinntaket til verdens befolkning. Verdensbanken har anslått at hveteproduksjonen må økes med 60 prosent fra 2000 til 2050, for å sikre matforsyningene til en forventet befolkning på 9,6 milliarder mennesker. Men da må noe gjøres, for økningen i avlingene er kraftig redusert siden 1990.

Nå ønsker «International wheat yield partnership» å foredle fram nye hvetesorter tilpasset forskjellige geografiske områder, og en vil bedre dyrkingsmetodene. Økt kornproduksjon er med andre ord ikke bare noe vi er opptatt av i Norge, men i hele verden.

– Klimaendringer gir kamp om vann og mat – Kamp om vann og mat vil bli den mest direkte virkningen av klimaendringene de neste fem til ti årene. Det er det ingen tvil om, fastslår presidenten i Verdensbanken, Jim Yong Kim. Kim mener tilgangen på rent vann og akseptable sanitære forhold ikke har fått den oppmerksomheten som er nødvendig. Vann og matsikkerhet må bli like sentralt som helse og utdanning, sier han.

Britene frykter matkrise utenlands Selv om FNs klimapanel foreskriver både hetebølger og mer ekstrem nedbør med tørke og flom på de britiske øyer, er engelskmennene vel så redde for at klimaendringer utenlands skal ramme deres matforsyning.

– Klimaendringer andre steder i verden kan vise seg å bli større enn truslene her hjemme, sier Celine Herweijer til avisen Guardian, og viser til at land som er sentrale mateksportører stopper handelen når de rammes av egne katastrofer.

Herweijer viser til at Storbritannia importerer omlag 40 prosent av all maten de spiser (Norge importerer ca. 60 prosent), og befolkningen er ventet å øke med ti millioner til over 70 millioner de neste 40 årene.

– Klimaendringer andre steder i verden kan få større innvirkning på oss enn de vi opplever hjemme. Det er mengden av mat vi trenger som er problemet. Vi må forvente at prisen på kjøtt går opp, og vi kan måtte endre våre spisevaner, sier Herweijer.

41

Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Til salgs

Perma møkkskuffe, evt. EMMA skuffe, gjerne defekt. Underhaug kraftfôrvogn, m/sveiv. Tlf. 950 38 994

Duun stangpumpe, SP 400, som ny.

Deutz DX 3,90, overhalt motor, ny laster med 3 funksjon, nye bakdekk, meget bra stand. Kuhn rotorrive GRS 24, rimelig.

Tlf. 950 38 994

Junkari dobbelkutter, -05 mod., heloverhalt, alle lager byttet, slagstål m/ aksling, el. styresylindere klaff+tut, selges som delemaskin, kr 17.500,-. Tlf. 979 77 126 (Hedmark)

Domino Pig Sort sorteringsvekt, kompl. tørrfôringsanlegg. Domino fôrautomater.

Helland kraftfôrsilo, 16 tonn.

Tlf. 984 43 057

Serigstad RBK 1202, -96 mod. Norsten kombi, 2,5 meter. Radrensehjul 9,5-42.

Styrehjul til Deutz Fahr 11,5/80-15,3, 5 bolter. Tlf. 917 03 198 (Hedmark)

Blæstad slodd, BS 3000, 3 m bredde, kr 7.500,-. Serigstad MK 1340 EH, multikutter, m/trekkramme og syreutstyr, kr 12.500,-. Tlf. 909 97 144 (Oppland)

KK Lien slodd, 3,5 meter bred, treplanke bak. Moelven ringtrommel, som 3-delt slep, uten hjul, 38 cm ringer. Kverneland plog, 2-skjærs, m/forploger og dybdehjul.

Tlf. 959 27 014 (Telemark)

Tilhenger, tralle for traktor, til transport av 8 tonns gravemaskin, behøver ikke ha bremser eller være registrert. Alt av interesse. Tlf. 917 53 600 (Oppland) Skålharv, 40 skåler. Også interessert i plateknekker og saks, 125 cm, samt felger/hjul 540/65*24 til John Deere.

Tlf. 907 42 461 Dører til Volvo N84, -68 mod., og interiørdeler til samme, pluss blinklys og markeringslys. Tlf. 971 19 670 (Telemark)

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise m/kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Royal innleggingsmaskin, mini, 4-6 meter, m/vinsjmotor, kr 10 000,-.

RBK Flexifeed, silokutter, -05 mod., ny knivtrommel, kr 15 000,-.

Tlf. 452 50 475 (Oppland)

DeLaval 2x2 tandem melkestall, billig, hel eller i deler. Kan settes opp 2x2, 3+1, 1x4. Tlf. 468 29 876 el. epost asaar51@gmail.com

Underhaug avlesservogn, 3 meter, m/nett evt. kastevalse og kraftoverførings­ aksel, i god stand, rimelig.

Tlf. 450 35 818 (Østfold)

Tume 650 tømmervogn, m/Tume 180 kran, -93 mod., dekk: 14.0/65x16, kr 45.000,- + mva. Tlf. 908 83 587 (Sogn og Fjordane)

Det unike med KOFASIL ensileringsmidler: • • • •

Lite tap av sukker Begrenser gjær- og muggsopp Begrenser innholdet av etanol God effekt mot bakterier og sporer (Clostridia og Listeria) • Økt fôropptak og produksjon • Ikke etsende på hud • Ikke korroderende på maskiner

Du trenger ikke lenger lete etter nåla i høystakken Tørrstoffprosent i graset 15

20

25

30

35

40

45

50

55

60

65

0

KOFASIL ® LP Rundballer

www.addcon.com

42 Samvirke 042014

Rundballer og plansilo KOFASIL ® Ultra

ADDCON Nordic AS Herøya Industripark, tlf: 3556 4100

Viktige telefonnummer

Taul korntørke, m/rulleringsbånd, ca 15 m3, kr 6000,-. Passat korntørke, m/gassfyr, kr 6000,-. Diverse kornskruer, 4˝, kr 500-1000 pr stk. Felger til tvilling­hjul 16,9-34, kr 1000,-. Vifte til kaldluft­tørke, 5,5 kW. TKS høy/korntørkevifte, 19,5 kW, ubrukt. Kverneland høysvans, kr 600,-.

Reime potetopptaker, m/kaste­hjul, kr 600,-. Gravemaskin skuffe, profil, m/40 mm hull, kr 1000,-. Kverneland kultisvans, kr 500,-. Alle priser ekskl. mva.

Tlf. 920 38 736 (Østfold) Strømaggregat, bensindrevet, 40 kg, helt nytt, primært 3-faset, 380 volt, 6,5 kW. Også to 240 volt uttak, enfaset som hver kan belastes med 1,2 kW. Kr 5.000,-.

Tlf. 917 40 544 eller croehne@online.no

Vedkappsag, kr 4.000,-. Vedkløyver, kr 6.000,-. Potethypper, kr 2.000,-.

Slodd, m/løft, bredde 350 cm, 1.000,-.

Traktorhenger, m/tvilling, høye karmer og fronttipp, kr 5.000,-.

Tlf. 916 68 789 (Hedmark)

Siloutstyr: Neuero avlasterbord, 8 meter, m/vektautomatikk, 3 m transportbånd og Vestmek MK 80TD traktordrevet blåsevifte, rimelig. Diverse rør: 380 mm, 310 mm, 250 mm, 380 mm rørfordeler og syklon.

Tvillingmontasje: 18.4-34 (40%), 13.6-38 (nesten nye), 16.9/14-38 (50-60%) og 12.428 (40%). Tlf. 913 09 968 (Akershus) Tørr, ubehandlet halm i småbunter, som strø til alle slags dyr og som diettfôr til hester og drøvtyggere. Buntpris som tilsvarer ca kr 1,80 pr kg.

Tlf. 917 40 544 el. 416 54 614 (Hedmark) Ystad slepetrommel, 6,2 m, i ok stand, kr 10.000,-. Rondini gjødselspreder, 600 kg, kr 1500,-. Omme vanningsvogn, 70/270, trenger noe ettersyn, kr 12.000,-.

Kverneland semi-plog, 5-skjærs, eldre modell, lite slitt, kr 8000,-. Grimme potetopptaker HL750, eldre modell, mye igjen, gi bud. Alt selges gr. opphør.

Tlf. 905 05 959

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Neste Samvirke kommer 6. juni 2014

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Telefon 917 90 880.

Gjødselpriser våren 2014 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

480,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

407,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

386,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

380,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

394,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

Uke nr

Kr pr. 100 kg

NPK 27-3-5

360,- *

20-26

23

OPTI-KAS 27-0-0

283,-

OPTI-NS 27-0-0 (4S)

293,-

Kalksalpeter

283,-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva. * Gjelder inntil nye priser foreligger

Termintillegg for terminvare

Se Min Side på www.felleskjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

FORMEL Elite 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

FORMEL Favør 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

25

FORMEL Favør 80

30

FORMEL Elite 80

35

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Premium 80

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Svært godt beite

Microfeeder Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.