Samvirke nr.2 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

022014

– Ikke skap usikkerhet Knut Storberget ber Sylvi Listhaug slutte ü varsle endringer i landbruket politisk flertall for. Les side 10-11.

som det ikke er

Velkommen til fjør 2014 Hold av datoene 21. og 22. november og bli med på årets viktigste begivenhet for fjørfe-bonden!

Kongressen finner sted på Rica Hell Hotel Stjørdal.

Følg med på www.felleskjopet.no for oppdatert informasjon.

Innhold

Din røst teller Landbruk har entret den politiske arena på en måte vi ikke har opplevd på svært lenge. Vi får en spennende vår som må gi viktige avklaringer om hvordan det politiske Norge ønsker at norsk landbruk skal bidra til verdiskapingen i landet.

Det er nå en dynamikk i landbruks­politikken som også kan gi muligheter, og der man ikke skal undervurdere næringens egen påvirkningskraft. Her må alle være beredt til å bidra. Det er sammen vi er sterke.

I Felleskjøpet er vår fremste oppgave er å sørge for at norske bønder har de driftsmidlene som er nødvendig for å drive et moderne landbruk slik samfunnet ønsker, og som gir reell bondenytte. I tillegg ønsker Felleskjøpet å profilere norsk matproduksjon og landbrukets betydning, for å sikre bøndene og næringsmiddel­ industrien så gode rammebetingelser som mulig.

Derfor er arbeidet med å styrke landbrukets plass i samfunnet et naturlig tema på kretsmøtene som nå pågår. Vi trenger gode innspill fra medlemmene. Vi trenger å inspirere hverandre. Og vi trenger en felles forståelse av hvordan vi best går fram for å fremme næringens sak.

I dette arbeidet er din røst like viktig som alle andres. Enten vi møter naboen, er i familieselskap, på foreldremøte eller i butikken, kan vi være stolte av norsk matproduksjon. Vi er produktive, vi selger naturlig og ærlig mat, vi har friske dyr med god oppvekst og vi utgjør Norges viktigste hjørnesteinsbedrift. Vi har så mye å være stolte av, og vi må kunne forklare naboen at også hun bør være stolt av det norske landbruket.

I landbrukssamvirket er vi også stolte av vår demokratiske organisering. Våre konkurrenter har ingen tilsvarende eierinnflytelse. Den beste måten vi kan hegne om denne fordelen på, er å ha aktive og engasjerte medlemmer. Derfor er min oppfordring: Bruk kretsmøtene! Bruk samvirket! Del dine ideer med oss. Si fra hvilken kurs du mener selskapet skal styre etter. Fortell oss hva du forventer av Felleskjøpet i tiden framover. Din røst teller.

5 Valgkomiteens innstilling 5 Meget godt 2013-resultat 6 Kornkonferansen 2014 12 Kretsmøte i Brønnøysund 20 Kretsmøte i Halden 22 Nytt om plantevern 25 Spennende med såkorndyrking 30 Soppsprøyting i hvete 32 Har forbedret kjøttprosenten 34 Fôring før lamming 36 Nyheter fra utlandet 38 Feil kalking gir avlingstap 40 Såvarerenseriet i Mosambik 44

30 John Arne Ulvan konsernsjef

34 3

Samvirke

På innsida

02 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 20.02.2014 Neste nr. utkommer: 11.04.2014 Foto forside: Håvard Simonsen

Nyvalgte utsendinger møter i årets årsmøte Kretsmøtene er i full gang over det ganske land, og en av programpostene er valg av årsmøteutsendinger fra de respektive kretser.

Tidligere var det slik at de nye utsendingene ikke skulle møte før på årsmøtet det påfølgende år. Som følge av et styrevedtak i fjor, skal nå nyvalgte utsendinger møte på årsmøtet allerede i år.

Innstillingene fra de lokale valgkomiteene er for lengst registrert, og de som er innstilt som nye utsendinger har allerede fått beskjed om at de skal møte i årets årsmøte.

Forutsatt at de blir valgt i kretsmøtet, naturligvis!

For øvrig registreres det at det blir en god del utskiftninger blant årsmøteutsendingene denne gang. Det ligger an til at 29 utsendinger er førstegangsmøtende etter årets valg i kretsmøtene, år, pluss de som var nyvalgte i 2013, men som ikke møter i årsmøtet før nå.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Stor oppslutning fra unge bønder i Midt-Norge

STYRET:

Felleskjøpet har i mange år, sammen med Tine, Nortura og faglagene i Midt-Norge, hatt et kursopplegg for unge bønder i denne landsdelen. I år har det vært avholdt kurs på tre ulike steder, og drøyt 100 deltakere har deltatt. Gårdsbesøk, landbrukspolitikk og samvirke var hovedtemaer i samlingene, i tillegg til sosialt samvær på kveldstid.

Oppslutningen viser at interessen for slike kurs må sies å være stor i landsdelen, og at det derfor er naturlig å fortsette med et slikt opplegg også senere.

Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260

Nedgang i antall hasteordrer ved bulklevering av kraftfôr I 2013 ble antall haste- og ekspressordrer ved bulklevering av kraftfôr redusert med 18 %!

Andelen hasteordrer utgjør nå ca 2,75 % av antall bulkordrer. Reduksjon i antall hasteordrer gir reduserte fraktkostnader, noe som betyr mindre kostnader for alle bulkkunder.

Totalt antall kraftfôrordrer i bulk var knappe 101 700 i 2013, og med en total tonnasje på 819 000 tonn. Tonnasjen i 2012 utgjorde 792 000 tonn.

Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 022014

REDUSERT: Antall haste- og ekspressordrer på bulklevering av kraftfôr ble i fjor redusert med 18 prosent.

(Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

VALG PÅ ÅRSMØTET: Valgkomiteen i Felleskjøpet har levert sin innstilling. Valget skjer på årsmøtets andre dag, den 2. april. Bildet er fra årsmøtet i fjor.

(Foto: Håvard Simonsen).

Valgkomiteens innstilling:

Gjenvalg i styret, men Nordmo gir seg Valgkomiteen i Felleskjøpet Agri har levert sin innstilling til årsmøtet 2014. Det foreslås gjenvalg på de som er på valg, bortsett fra på Knut A. Nordmo. Han tar ikke gjenvalg i år, og som nytt styremedlem foreslås Wiebke Slåtsveen, Lebesby.

■■Oddrun Karlstad

Det er foreslått gjenvalg på styrets leder, Einar Enger, og det samme på styrets nestleder, Gustav Grøholt.

Styrets medlemmer

Som styremedlemmer er Gustav Grøholt, Harald A. Lein, Bjørnar Schei og Knut A. Nordmo på valg. Alle tar gjenvalg, bortsett altså fra Knut A. Nordmo. Som nytt styremedlem foreslås Wiebke Slåtsveen (47), Lebesby, Finnmark.

Ny kandidat til styret

Slåtsveen driver med melk- og

eggproduksjon. Hun er gift og har to barn, er utdannet sivilagronom, inseminør og hygienetekniker. Slåtsveen har vikariert som kvalitetssjef og organisasjonssjef i Tine Finnmark og har også vært leder av produsentlaget. Politisk har hun vært representant på Sametinget, og sittet som representant i kommunestyret for Arbeiderpartiet, i tillegg til medlem i partiets ressursgruppe for landbruk.

Andre valg

Som varamedlemmer til styret foreslås det tre nye kandidater:

Arne Elias Østerås, Stange, Margun Myrmel Øren, Gaular og Dag Fredrik Eftedal, Larvik.

Det er også foreslått gjenvalg på årsmøtets ordfører, Kåre Larsen, og på varaordfører, Elisabeth Holand.

I kontrollkomiteen er det foreslått Else Horge Asplin, Nes, etter Anita Marø.

Som ny leder av valgkomiteen for neste år er det forslag på Karsten Thoner, Sør-Odal, og som nestleder Anita Kvernsveen, Gjøvik. Alle valgene foretas på Felleskjøpets årsmøte 1. og 2. april.

5

2 01

3

R ES

T

TA UL

God framgang på mange områder Konsernet Felleskjøpet Agri tjente 401 millioner kroner før skatt i 2013, konsernets beste resultatet noen gang.

Konsernsjef John Arne Ulvan er fornøyd med god framgang på mange områder og forsikrer at driften er i rute. Årsresultatet er påvirket av netto positive éngangseffekter på ca. 115 millioner kroner.

■■Håvard Simonsen

Driftsinntektene for konsernet ble 11 870 millioner kroner i 2013, som er 6,9 prosent mer enn året før. I mor­ selskapet, som hovedsakelig omfatter landbruks­virksomheten, ble driftsinntek­ tene 9 216 millioner, opp med 9,2 prosent fra 2012. Konsernets driftsresultat ble 6

Samvirke 022014

625,9 millioner kroner, mens resultat før skatt endte på rekordhøye 400,6 millioner.

Et vesentlig bidrag til årsresultatet er netto positive éngangseffekter i størrelsesorden 115 millioner kroner, hvor overgang til innskuddsbasert pensjonsordning for de ansatte i morselskapet er en viktig post.

Mye positivt

Konsernsjef John Arne Ulvan sier det er mange ting å glede seg over i 2013-regnskapet, og at det viktigste er at kundene og medlemmene får gode resultater med Felleskjøpets produkter.

– Vi fortsetter framgangen for kraftfôr.

Nøkkeltall SELGER MER: Også i 2013 oppnådde Felleskjøpet god framgang for kraftfôr, fastslår konsernsjef John Arne Ulvan.

Mill. kr (2012 i parentes) Morselskap

Konsern

9 216 (8 435)

11 870 (11 106)

Driftsresultat

450,0 (170,0)

625,9 (329,2)

Resultat før skatt

278,6 (101,3)

400,6 (169,5)

Årsresultat

192,4 (85,9)

273,0 (120,3)

Driftsinntekter EBITDA

896,8 (589,4)

Egenkapitalandel, prosent

32,5 (29,0)

Egenkapitalavkastning, prosent

14,1 (6,4)

– Det er gjort mye bra i Cernova og vi har fått god effekt av tiltakene som er satt i verk. Ikke minst går Mesterbakeren nå mye bedre, forteller Ulvan.

Datterselskapet Grønt presterte imidlertid svakere enn forventet. Selv med økt omsetning ble det et nullresultat i 2013.

Det skyldes særlig tre forhold. En våt og sen vår førte til mindre salg av høymarginprodukter, svakere krone har gitt valutatap, og det er bokført flere engangskostnader.

Styrker egenkapitalen

Det kommer av stadig nye og bedre produkter som gir gode resultater hos bonden, og sammen med godt arbeid i markedet og god drift gir dette uttelling.

I løpet av tre år har vi økt kraftfôr­ produksjonen med 20 prosent pr. årsverk og effektivisert transporten. Større lass og mer rasjonell transport har også en betydelig miljøgevinst. I 2013 solgte vi 23 000 tonn mer kraftfôr, men kjørte 800 færre lass, sier Ulvan, som viser til mye positivt også på andre områder.

– Med en vekst på 5,8 prosent har butikk­ virksomheten økt mer enn detaljhandelen generelt. Det er vi fornøyd med. Vi solgte rekordmange traktorer og økte John Deeres markedsandel til 28 prosent. Mange andre områder har hatt sterk økning i salget, som for eksempel innendørsmekanisering med en vekst på 29,1 prosent, sier han.

I tillegg er resultatet i Cernova (tidligere Stormøllen) kraftig forbedret. Selskapet fikk et resultat på 50 millioner kroner før skatt, mot 28 millioner året før.

Styret foreslår å holde den direkte utbe­ talingen til medlemmene på samme nivå som i 2012 – 40 millioner kroner i bonus i tillegg til sju millioner kroner i renter på innestående individuell egen­kapital.

Bonusen er avhengig av medlemmenes samhandling med selskapet.

Resten av overskuddet går til å styrke egenkapitalen i selskapet (felleskapitalen).

Dette gjøres ut fra en totalvurdering av blant annet det skattemessige resultatet i morselskapet, behovet for å styrke egenkapitalen i forhold til pågående prosjekter, og den bondenytten selskapet har tilført medlemmene gjennom året. Det foreslås derfor ikke avsetning til individuell egenkapital for 2013.

– Styret er opptatt av at Felleskjøpet trenger å sikre en god egenkapitaldekning.

I tillegg utgjør éngangsgevinsten av pensjonsomleggingen en stor andel av resultatet, og styret mener det er riktig at denne brukes til å styrke selskapets kapitalbase, sier Ulvan.

90 mill. i bondenytte

Ulvan viser til at Felleskjøpet tilførte medlemmene 90 millioner kroner i mer bondenytte gjennom ulike effektiviserings­ tiltak i 2013 sammenlignet med 2011.

I tillegg kommer gevinsten av nyskaping innen de ulike produktområdene som for eksempel kraftfôr.

– Det er en løpende diskusjon i samvirke om hva som er en fornuftig utdeling av med­ lemsutbytte – lave priser gjennom året eller et «bonusoppgjør» når regnskapet gjøres opp. Det er summen av pris og etterbetaling som teller for medlemmene, sier Ulvan.

2014

Ulvan er nøktern optimist med tanke på utsiktene for 2014.

– Det store bildet er at norsk økonomi kanskje er i ferd med å flate noe ut. Vi står også i år foran et jordbruksoppgjør som er viktig for våre kjernekunder. Vi følger våre planer for videreutvikling av driften og ser selvsagt muligheter også for 2014.

Samtidig følger vi utviklingen i markedet tett, sier Ulvan.

SPARER MILJØET: Tom Arne Linnerud og de andre sjåførene som kjører for Felleskjøpet har kjørt 800 færre lass til tross for at de har levert 23 000 tonn mer kraftfôr.

7

– 1000 dager som har gjort meg stolt av landbruket • T usen dager som konsernsjef har forsterket John Arne Ulvans oppfatning av landbruket og gjort ham enda mer stolt av norske bønder.

• Nå legger han fram Felleskjøpet Agris beste resultat noen sinne, med sterk framgang på mange områder.

landbruket skaper. Vi er blant de mest produktive næringene og leverer varer med topp kvalitet, sier han.

Vil nærmere forbrukerne

Ulvan er opptatt av å skape større nærhet mellom landbruket og forbrukerne.

– Felleskjøpet og landbruket for øvrig har ingen ting å være redd for. Vi har selvfølgelig utfordringer som alle andre næringer, men «stammen» i det vi driver

med er så solid at jeg tror større nærhet til forbrukerne bare vil være en fordel, sier han.

– Vi må kommunisere på en slik måte at forbrukerne ser betydningen av hva landbruket bidrar med for nettopp seg og sin familie. Da vil vi også kunne skape større forståelse for at man ikke kan regne med å nyte godt av alt landbruket bidrar med hvis ikke rammebetingelsene for å skape disse verdiene er til stede, mener Ulvan.

■■Håvard Simonsen

– Nærheten har gjort at jeg nå forstår enda mer av hva norsk landbruk står for.

Jeg er blitt smittet av de solide verdiene som er nedfelt i næringa, og arbeidet og omstillingsevnen norske bønder legger for dagen, sier Ulvan.

Før han tok fatt på oppgaven som konsernsjef på nyåret i 2011, hadde han ikke den samme innsikten. Det innrømmer han åpent.

– Jeg visste jo at Felleskjøpet var et stort konsern og en stor leverandør til landbruket. Samtidig forbandt jeg i alle fall deler av Felleskjøpet og landbruket med en mer «konserverende» tenkning enn det den i virkeligheten er.

Et helt annet bilde

– Når du kommer på innsida, får du et helt annet bilde. Bonden tenker langsiktig, men er likevel rask til å ta i bruk ny teknologi. Man er opptatt av å utvikle teknologien med tanke på at den kan være bærekraftig og ta vare på verdiskaping i generasjoner, slik man alltid har tenkt i landbruket. Næringen er for eksempel ikke bare i mot GMO av prinsipp, men derimot for en matproduksjon basert på naturlige forutsetninger, blant annet ved å avvise bruk av genmodifiserte organismer (GMO) og unødig antibiotika. Man tenker nasjonalt, og ønsker å skape verdier for samfunnet og forbrukerne, sier Ulvan.

Ulvan er derfor svært stolt av sine eiere og næringen han nå jobber innenfor.

– Vi har så mye bra å vise fram. Jeg er stolt av hva Felleskjøpets ansatte og 8

Samvirke 022014

POSITIVT INNTRYKK: Tusen dager på innsiden har gitt John Arne Ulvan et svært positivt inntrykk av landbruket. – Vi må skape den samme nærheten til forbrukerne, sier han.

FOTO: PETTER NYENG

FOKUS PÅ LØNNSOMHET

NYHET! Bruk proteinet der det er behov for det!

Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Vi anbefaler bruk av to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperioden.

FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING Fokus på fiber, lavt energi- og proteinnivå

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold.

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING Til bruk i perioden 3 uker før til 3-5 dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon.

FORMAT Purke

NY BLANDING To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets- og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein og aminosyrer.

Følgende blandinger har fått navneendring: FORMAT Die Soft er endret til FORMAT Purke Soft FORMAT Die Balanse er endret til FORMAT Purke Balanse FORMAT Die Toppdressing er endret til FORMAT Purke Toppdressing Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment.

www.fkra.no www.fknr.no www.felleskjopet.no

Ber Listhaug slutte å skape usikkerhet • K nut Storberget ber Sylvi Listhaug slutte å skape usikkerhet ved å varsle endringer i landbruket som det ikke er politisk flertall for.

• – Vi politikere har et betydelig ansvar for hva slags signaler vi sender ut. Særlig med en mindretalls­ regjering må man være varsom med å flagge de mest ytterliggående standpunktene, sier han.

■■Håvard Simonsen

Knut Storberget har gått fra krim til matproduksjon. Som landbrukspolitisk talsmann for Arbeiderpartiet framstår han som en varm forsvarer av bøndene på Løvebakken.

– Jeg mener landbrukspolitikken er en av de aller største politiske utfordringene vi står overfor, sier han.

– Hvor hard blir kampen de neste åra?

– Med en mindretallsregjering får alle saker i Stortinget ny dynamikk. Landbruk, og også samvirkespørsmål, blir av de mest spennende sakene denne perioden. Vi har en regjering av de to ytterste høyrepartiene med de mest utrerte landbrukspolitiske standpunktene. Enten det er Fremskritts­ partiets holdning til samvirke, de to partienes iver etter å kutte betydelig i overføringene eller å «slippe bonden fri» – som jeg mener er å slipp’n i fritt fall, ser vi at landbruk blir veldig viktig. Debatten rundt ostetollen viser at dette blir intenst.

Jeg har hele tiden ment at en av de store utfordringene ved å få en høyredominert regjering, vil vi se for primærnæringene.

Mye av det som nå foreslås, er ting som vil være uopprettelig. Det gjør det ikke bare spennende, men også svært alvorlig.

Dobbeltkommuniserer

– Hvor store endringer kan Listhaug få gjennomslag for i Stortinget?

– Så langt synes jeg de har sjekket det parlamentariske baklandet svært dårlig.

Prøveballongene som er sendt ut, har vært veldig dårlig politisk fundert. Vi har opplevd at både Venstre og Kristelig Folkeparti har skutt ned flere forslag.

Derfor vil jeg tro landbruksministeren 10 Samvirke 022014

etter hvert blir mer forsiktig. Det handler jo også om hennes autoritet på sikt, og om å forholde seg til det flertallet som er i Stortinget, sier Storberget, og retter følgende advarsel til statsråden: – Listhaug driver en betydelig dobbelt­ kommunikasjon. Alt snakk om endringer bringer ikke optimisme og forutsigbarhet, slik regjeringen sier de er opptatt av. Det er klart folk spør seg hvordan framtida blir. Vi politikere har et betydelig ansvar for hva slags signaler vi sender ut. Særlig når man sitter i en mindretallsregjering må man være varsom med å flagge de mest ytterliggående standpunktene, sier han.

Innstilt på endringer

Storberget er imidlertid klar på at også Arbeiderpartiet ser behov for endringer, og at næringa gjør klokt i å forberede seg på det.

– Man må være villig til endring. Jeg mener det er et forenklingsbehov i støtte­ ordningene. Det er vi villig til å diskutere med regjeringen. Et eksempel er at melke­ kvoter bare kan fordeles etter fylker.

Her kan det være behov for å lempe på regelverket. Og det er behov for å fjerne byråkrati. Men det er forskjell på å barbere seg og skjære av seg haka. Jeg er svært skeptisk til å foreta endringer som ikke kan reverseres. Endringer som bidrar til å flytte vesentlig på økonomisk makt, og som åpner for at vi får store eiendommer på få hender. Jeg kan være med på å diskutere hvordan konsesjonsreglene og bo- og drive­plikten skal innrettes, men å fjerne dem slik Listhaug vil, er for dramatisk, sier han.

Vil redusere inntektsgapet

– Hvor tøft blir årets jordbruksoppgjør?

– Jeg er veldig usikker. Ut fra Høyres og Frps alternative budsjetter så sent som i fjor, vil det jo bli et dramatisk oppgjør.

Da snakker man om kutt på opp mot 5-6 milliarder. Jeg håper tida vi har bak oss har vist landbruksministeren og regjeringen at det er lurt å sondere godt i Stortinget før man legger fram sine tilbud, sier Storberget. Han har varslet at det ikke er noen automatikk i at Arbeiderpartiet vil stemme for statens forhandlingstilbud dersom det blir brudd og oppgjøret havner i Stortinget.

– Hva skal til for at dere stemmer mot regjeringens tilbud?

– Det er det umulig for meg å si nå.

Såpass respekt for forhandlingene skal man ha.

– Bør årets oppgjør redusere inntekts­ gapet mellom bønder og andre?

– Jeg synes det. Det bør legges stor vekt på å fortsette utviklingen man har hatt de siste årene med den rødgrønne regjeringen, og fortsette og tette gapet.

Samvirke klinger

– Hva kan dere være med på i gjennom­ gangen av markedsordningene som nå kommer?

– Jeg mener samvirkene og markeds­ reguleringen er en av grunnsteinene i landbruks­politikken. Og jeg synes markeds­ ordningene i veldig stor grad har fungert.

Vi må slutte å si at dette er en kostnad som samfunnet og staten tar. Det er bøndene og produsentene som i stor grad har vært med på å finansiere reguleringen. Men vi

SLUTT Å SKAPE USIKKERHET: – Sylvi Listhaug må slutte å skape usikkerhet ved å varsle endringer i landbruket som det ikke er politisk flertall for. Hun må forholde seg til det flertallet som er i Stortinget, sier Knut Storberget.

skal ikke stille oss i en situasjon hvor alt er fredet en gang for alle, sier Storberget, som selv var justisminister da den nye samvirkeloven ble foreslått.

– Samvirke er et alternativ til kommer­ siell virksomhet der få mennesker tar en stor andel av profitten. Arbeiderpartiet har tradisjonelt hatt sans for grunnelementene i samvirke, og samvirke klinger veldig godt hos meg, sier han.

Vil snu trenden

Storberget står last og brast bak målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten. I vinter har han også vært på «kurs» hos Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp, der han blant annet har fått rikelig påfyll om Norges synkende selvforsyning.

– Vi bør snu trenden og øke vår selv­ forsyning basert på norske råvarer, sier han.

– Skal produksjonen opp er vi avhengig av å bruke arealene i hele landet, men det krever at samfunnet stiller opp med midler for å utjevne produksjonsforhold og transportkostnader. Er du åpen for å bruke enda mer på det?

– Skal vi nå målene, tror jeg vi er nødt for å tenke i de baner, sier han.

Jordvern lokalt

Storberget er sikker på at vi vil oppleve stadig mer press mot matjorda, men han vil likevel la lokaldemokratiet beholde sin innflytelse på arealbruken.

– Jeg tror fortsatt kommunene må være den aktive part i disse sakene. Det er masse kryssende interesser og de må vi tørre å leve med. Jeg er opptatt av at kommunene fortsatt skal kunne ta de valgene, men det bør være noen rammebetingelser fra statens side. Vi må se etter muligheter som gjør at vi i større grad klarer å disponere arealene slik at matjord blir tatt vare på. Det behøver ikke bare være stengsler, men også gulrøtter. Vi får nå en jordverndebatt i Stortinget. Det ligger et forslag fra Venstre, der de tar til orde for en mer nasjonal strategi for å ta vare på matjorda. Det tror jeg er et godt innspill i debatten, sier han.

Roser industrialliansen

Storberget mener hensynet til nærings­ middelindustrien viser hvor viktig Arbeiderpartiet er i landbrukspolitikken.

– Næringsmiddelindustrien er en hjørne­stein i norsk arbeidsliv med 45 000 arbeidsplasser, og Arbeiderpartiet har tradisjon for å slå ring rundt industriarbeidsplassene, sier han, og roser initiativet bak Matindustrialliansen.

– Her har fagbevegelsen, arbeids­ giversiden og bøndenes organisasjoner klart å samle seg om viktige krav. Det har vært en øyeåpner for de fleste i politikken, og er noe av det mest effektfulle som har skjedd i landbrukspolitikken i det siste.

Det er helt åpenbart at vi bør ha en sterk matvareindustri, sier han.

Landbruket må forbedre seg

– Hva er ditt råd til landbruket for å takle utfordringene næringa nå møter?

– Å være fleksibel, se på løsninger og hele tiden være på jakt etter områder hvor man kan forbedre seg. Landbruket har vist at det er en næring som virkelig klarer å effektivisere seg, og man må fortsette dette arbeidet. Vi har hatt en halvering av antall bruk, men produksjonen har holdt seg noenlunde stabil. Debatten rundt antall bruk blir ofte litt villedende. Snakker man bare om nedgangen, får man inntrykk av at det produseres mindre, men det er jo en følge av at man er blitt mer effektiv. Vi må finne en balanse i dette, og da er det sikkert noen støtteordninger man kan gjøre noe med.

– Hva sier du til unge som vurderer å satse på landbruket?

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal si.

Jeg har møtt noen av de unge bøndene.

Folk i tjueårene med nybygd mjølkefjøs, 60 kyr og investeringer på 7-8 millioner kroner. Det triste er jo at det sendes ut så mange signaler fra regjeringen som skaper lite forutsigbarhet. Jeg forstår godt at folk er engstelige for å ta over eller gå inn i landbruket. Når Listhaug snakker så varmt om å få inn optimismen, har hun også selv et betydelig ansvar for det. Når vi har lagt regjeringens første jordbruksoppgjør bak oss, håper jeg vi har fått større forutsigbarhet, sier Storberget.

11

KO RN

NSEN

ER NF A

KO

Holder kortene tett Sylvi Listhaug holder kortene tett foran jordbruksoppgjøret.

På Kornkonferansen unnlot hun å svare konkret på mange av spørsmålene deltakerne hadde på hjertet. Likevel var flere også positive til statsrådens opptreden – for det hun ikke sa.

■■Håvard Simonsen

Listhaugs standardsvar til mange av de tunge og vanskelige problemstillingene som ble tatt opp, var at dette er spørsmål hun tar med seg, vil vurdere og må få komme tilbake til. Det gjaldt tema som økonomien i landbruket, kanaliseringspolitikken og konfliktforhold mellom miljøbegrensninger og økt produksjon.

Men Listhaug ga heller ingen klare signaler om fundamentale endringer i korn- og kraftfôrpolitikken. Det ble av mange tolket på den positive siden. Mange gir Listhaug også ros for å stille opp på arrangementer som kornkonferansen og gå i aktiv dialog med næringen.

12 Samvirke 022014

Det var tilløp til applaus da Listhaug svarte på spørsmål fra Harald Lein, styre­ medlem i Felleskjøpet Agri, om hvordan regjeringen egentlig definerer landbruk over hele landet og hvilke virkemidler den vil bruke.

– Det betyr at virkemidlene i jordbruks­ avtalen er nødt til å ha en innretning som stimulerer til landbruk i hele landet, for eksempel ulike støttesatser. Her må vi finne en bra balansegang, sa landbruksministeren.

Vil stimulere produksjon

– Regjeringen vil at norsk kornproduksjon fortsatt skal spille en viktig rolle som bidrag til norsk matforsyning og matvare­ sikkerhet, fastslo Listhaug, og la til at kornog kraftfôrpolitikken vil bli en viktig del av jordbruksoppgjøret også i år.

Listhaug sa at kornprodusentene, som andre næringsdrivende, selv må ta ansvar for egen inntekt.

– Offentlige myndigheter kan bare gi jordbruket inntektsmuligheter gjennom de rammebetingelser som utformes. Jeg mener det skal lønne seg å være en dyktig bonde.

Vi må se på om virkemidlene i tilstrekkelig grad stimulerer til å ta ut høyere avlinger,

sa hun, og viste til at regjeringen ønsker å gjøre budsjettstøtten mer produksjons- og mindre arealavhengig. Hun understreket imidlertid at kornprodusentene selv må ta ansvar for å øke avlingene, men at også rådgivingstjenesten og forskningen er viktig her.

Listhaug tror arealproduktiviteten vil øke hvis det blir mindre leiejord.

– Jorda blir som regel bedre ivaretatt om man eier enn om man leier. Derfor vil regjeringen se på fradelingsbestemmelsene i jordloven for å stimulere til at omsetnin­ gen av jord økes, fra gårdsbruk ute av full drift til dem som er i full drift, sa hun.

Husdyrhold og bakerier

– Man må ta hensyn til flere enn korn­ produsentene når kornprisene vurderes.

Det er en avveining mot kostnadene i husdyrholdet og konkurranse­ situasjonen for bakerbransjen. Et helt verdikjedeperspektiv må legges til grunn når kornprisene skal vurderes, sa Listhaug.

Hun viste til prisnedskrivingstilskudd, matkorntilskudd, frakttilskudd for korn og kraftfôr og areal- og kultur­ landskapstilskudd som viktige virkemidler,

Hørt på kornkonferansen – Avlingsnedgangen de siste årene dreier seg i veldig liten grad om problematikken rundt leiejord. Vi bønder tilpasser oss. Når kostnadene øker, driver vi enklere og billigere. Alle vet vi kunne tatt ut mer avling, men det er ikke økonomi til det. Det er manglende inntekter som påvirker avlinger og arealeffektivitet.

Svein Stubberud, kornprodusent, leder av Bondelagets kornutvalg – Det er en målkonflikt mellom miljø og produksjon. Kornarealene går ned år for år, og vannreglementet er en av utfordringene. Fylkesmannen er nødt til å sette begrensninger for kornproduksjonen, og i Østfold er ca. 20 000 dekar lagt om til miljø- og grasarealer.

Svein Skøien, seniorrådgiver, Fylkesmannens landbruksavdeling, Østfold – Det vil alltid være konflikter mellom produksjon og miljø. Men jeg vil invitere næringen og offentlige etater til å komme med innspill til lempende regler på miljøsiden.

Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug – Spørsmål ved å bruke eget korn i husdyrproduksjonen er vi kjent med og det skal vurderes i departementet.

Landbruks- og matmininster Sylvi Listhaug – Egenproduksjon av kraftfôr må blant annet ses i forhold til varmebehandling av fôret, slik det gjøres i kraftfôrindustrien. Varmebehandling er en stor sikkerhet mot smittestoffer, og en viktig del av vår rene husdyrproduksjon.

Nils T. Bjørke, leder, Norges Bondelag

VIKTIG ROLLE: Norsk kornproduksjon skal fortsatt spille en viktig rolle i norsk matforsyning og matvaresikkerhet, fastslo landbruks- og matminister Sylvi Listhaug på kornkonferansen.

Konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri ledet debatten.

men uten å gi et eneste signal om regjeringen vil foreta endringer.

Lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, innrømmet at kornprisen er en avveining for at ikke husdyrproduksjonen skal komme i skvis. – Men jeg tror at også husdyrbøndene må akseptere at et GMO-fritt kvalitetsfôr må koste noe, sa han.

Listhaug sa regjeringen vil følge opp budsjettavtalen med KrF og Venstre om å utrede beredskapslagring av matkorn.

Bjørke

Bjørke viste til at næringskomiteen i Stortinget ikke bare har gått inn for å øke matproduksjonen, men også økt norsk selvforsyning.

– Jeg håper regjeringen virkelig vil følge opp Stortinget. Norge er blant landene med lavest selvforsyningsgrad, og vi har økonomi til at vi burde klare og utnytte ressursene vi har, sa Bjørke.

Bjørke la vekt på at vi trenger å øke produksjon og kvalitet av både korn og gras, og at dette krever en lønnsomhet som sikrer at bonden kan bruke nok tid på oppgaven.

– Hva skal jeg si til junior?

Terje Romsaas fra Sørum i Akershus satte fart i debatten på kornkonferansen da han forklarte landbruks- og matminister Sylvi Listhaug hvordan han opplever situasjonen som potet- og kornprodusent etter signalene som er kommet fra regjeringen.

– Sønnen min er med her i dag, men jeg har aldri vært så usikker på om jeg skal anbefale junior å satse videre på landbruket, sa Romsaas.

Han viste blant annet til Listhaugs ønske om å gjøre det lettere å omsette jord for å skape større enheter. – Men hvordan skal junior få råd til å skaffe seg tilleggsjord når vi opplever at datteren til Stein Erik Hagen har kjøpt en gård i nabolaget for 33 millioner kroner, spurte han.

Romsaas var også opptatt av at regjeringen sier den ønsker å fremme forskning og utdanning, mens den kuttet i landbruksforskningen i sitt første budsjett.

USIKRE: Terje og sønnen Gulbrand Romsaas vakte oppmerksomhet på kornkonferansen.

13

KO RN

NSEN

ER NF A

KO

Verdens kornhøst på rekordnivå Mens Norge opplevde sitt dårligste kornår siden 1976, blir verdens samlede kornproduksjon rekordstor denne sesongen. Dette presser kornprisene på verdensmarkedet generelt nedover, men de ligger fortsatt på et historisk høyt nivå.

■■Håvard Simonsen

Det går fram av rapporten «Korn og konjunktur 2014» fra Agri Analyse, som ble presentert av daglig leder Christian Anton Smedshaug på kornkonferansen.

Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp har

vært initiativtakere til rapporten, som er ment å bli en årlig vurdering av kornmarkedene.

Verden

– Kornhøsten ser ut til å sette

verdensrekord i avlingsåret 2013/2014.

Produksjonen blir noe større enn forbruket, som betyr at vi bygger noe lager, forklarte Smedshaug. Oversikten fra Agri Analyse bygger hovedsakelig på tall fra FNs

ÅRLIG RAPPORT: «Korn og konjunktur» er ment å bli en årlig rapport fra Agri Analyse og daglig leder Christian Anton Smedshaug.

14 Samvirke 022014

matvareorganisasjon, FAO, og International Grain Council (IGC). Det er ventet at verdens kornproduksjon, som omfatter alle kornslag inklusiv mais og ris, vil bli 2 500 millioner tonn inneværende sesong. Men produksjonen kan variere mye fra år til år.

– Vi spiller en form for værlotto. Lagrene er ikke store nok til å kompensere for store svingninger, og da kan prisene stige raskt, sa Smedshaug.

Verdens kornlagre i denne sesong ser ut til å kunne dekke 84 dagers forbruk.

Lagrene av hvete dekker 87 dagers forbruk.

Fordi Kina ikke eksporterer hvete, og India bare gjør det i svært liten grad, peker Smedshaug på at lagrene hos de viktigste eksportlandene bare rekker til 50 dagers forbruk.

Nye spisevaner fører til mer behov for fôrkorn. IGC tror etterspørselen etter fôrkorn vil øke med 2,5 prosent pr. år fram til 2017. Sterkest blir etterspørselen etter mais og soya. Etterspørselen etter matkorn er forventet å øke med 1,2 prosent pr. år.

Norge

Siste prognose for den norske kornavlinga er 893 000 tonn, et nivå som ikke har vært lavere på 37 år. Det er særlig nedgangen i kornarealet som er årsaken.

Norsk korn vil i år stå for 52 prosent av alt matkorn som norske matmelmøller bruker. På grunn av den store importen av halvfabrikata, vil imidlertid norsk matkorn bare utgjøre 38 prosent av kornet i alt mel og bakevarer som nordmenn spiser.

I kraftfôret vil norsk korn denne sesongen utgjøre 52 prosent av kornet som brukes, men bare 42 prosent av alle råvarer samlet sett.

– Tar vi hensyn til importen, står norsk korn for 41 prosent av alle råvarene vi bruker i matmel-, bakeri- og fôrindustrien, konkluderte Smedshaug.

Selvforsyningsgrad i noen utvalgte land, 2010 Danmark

108 %

Finland

93 %

Sverige

91 %

Kina

90 %

Sveits

63 %

Nederland

54 %

Norge

50 %

Kilde: FAO

MULIG MED MER NORSK KORN: Lars Fredrik Stuve mener det er fullt mulig å produsere 1,5 millioner tonn norsk korn årlig.

– Norsk korn billigste vei til økt selvforsyning – Hvis målet er å øke selvforsyningsgraden, slik regjeringen har sagt, er større kornproduksjon den enkleste og billigste måten, mener adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

■■Håvard Simonsen

I sitt innlegg på kornkonferansen viste Stuve den klare sammenhengen mellom størrelsen på den norske kornavlinga og landets selvforsyningsgrad. I år med lav totalavling av korn går selvforsyningen tilsvarende ned. Siden kornavlinga har gått jevnt og trutt nedover de siste årene, er også selvforsyningen svekket.

han, og viste blant annet til en kartlegging Skog og landskap har gjort over tilgjengelige arealer. Stuve viste også til at avlingspotensialet er vesentlig større enn faktisk avling – 30 kilo for bygg, 50 kilo for havre og 70 kilo for hvete, i følge en Bioforsk-analyse.

Plass for 1,5 mill. tonn

– Hvorfor er det slik? Etter min mening skyldes det svekket lønnsomhet i kornproduksjonen over en lang periode, sa Stuve.

– Jeg er imidlertid litt lettet etter å ha hørt Listhaug her på kornkonferansen, for det ser ut som hun har forstått noe mer av kornpolitikken enn Gunhild Øyangen i 1990. Økonomien i korn er dårligere enn andre produksjoner, og må karakteriseres som svak. Det er avgjørende at noe skjer før det er for sent å sikre vår egen evne til å produsere det kornet vi har behov for til mat og kraftfôr, sa han.

Stuve viste til at den norske avlinga rundt tusenårsskiftet lå opp mot 1,5 millioner tonn, og at det er godt rom for å bruke så mye norsk korn i matmel og kraftfôr. For kornbøndene representerer dette et stort potensial i forhold til dagens produksjon, som er langt lavere – faktisk under 900 000 tonn i inneværende sesong.

– Det er fullt mulig å øke den norske avlinga til 1,5 millioner tonn. Men det forutsetter at det er politisk vilje og at vi bruker de arealene som er egnet for kornproduksjon til kornproduksjon, sa

Har skjønt mer enn Øyangen

15

KO RN

NSEN

ER NF A

KO

Møllene vil ha bedre hvete Matmelindustrien ønsker mer hvete i klasse 2, generelt høyere proteininnhold og helst også høyere falltall. Bransjen vurderer nye betalingskriterier, som vil gi sterkere premiering av sorter i klasse 2 og en heving av minstegrensene for protein.

■■Håvard Simonsen

NY BETALING: Markedssjef Kristi an Thunes i Felleskjøpet varsler endri nger i betalingen for ulike hvetekvaliteter.

– Utviklingen har gått i feil retning, sa Inge Sandven da han la fram mel- og bakeindustriens krav til kvaliteten på mathvete på kornkonferansen. Sandven arbeider hos Norgesmøllene, og har 30 års erfaring med optimalisering av kornblandinger.

Melindustrien har generelt en stor utfordring med at tilgangen på norsk hvete kan variere mye fra år til år. De tre siste sesongene er gode eksempler på det. Mens bare 15 prosent av den norske hveten holdt matkvalitet i 2011, var matandelen 67 prosent i 2012 og 85 prosent denne sesongen. Men dette forteller ikke alt. Sandven viste at kvaliteten på norsk mathvete er blitt generelt svakere de siste årene. Det gjelder særlig lavere proteinprosent, og dermed lavere vannopptak, som er en viktig egenskap ved melet for bakebransjen.

«Et vanlig krav fra våre kunder er at melet skal inneholde 13 prosent protein, sa Sandven.»

For lavt protein

SISTE: Kornkjøperne vil for 2014-sesongen øke tillegget for protein i klasse 1, 2 og 3. Nedre grense for protein i matkorn økes fra 10,0 til 11,5 %.

En stor andel av hveten i 2013, hadde lavere proteininnhold enn 11,5.

Les mer på www.fk.no

16 Samvirke 022014

Fra 2007 til 2013 sank proteininnholdet i hvete klasse 2 (bl.a. sortene Bjarne og Berserk) fra 13,6 til 11,5 prosent. For hvete i klasse 3 (bl.a. sortene Zebra og Demonstrant) var det en nedgang fra 12,9 til 11,1 prosent.

– Et vanlig krav fra våre kunder er at melet skal inneholde 13 prosent protein, sa Sandven. Holder hveten for eksempel

UTFORDRING: Melindustrien opplever utfordringer med at tilgangen på norsk hvete varierer mye fra år til år.

11,5 prosent protein, vil melet ved 78 prosent utmaling ikke inneholde mer enn 10,9 prosent protein. Industrien må derfor ha inn importerte hvetekvaliteter med høyere proteininnhold for å tilfredsstille kundenes krav.

– For noen tiår siden hadde vi fantastiske hvetekvaliteter i Norge. De var så gode at vi måtte importere noe svakere kvaliteter, for å få riktig sammensetning i melet. Nå er det omvendt, fastslo Sandven.

– Vi må se på definisjonen av norsk mathvete på nytt fordi det har gått i feil retning, vi må se på kvalitetssortering og betaling for protein og andre kvalitets­ egenskaper og vi må heve de nedre proteingrensene. Dagens ordning mangler fokus på protein, sa Sandven.

Nye betalingskriterier

– Vi skulle gjort kraftigere endringer i betalingskriteriene, innrømmet markedssjef

«Vi må se på definisjonen av norsk mathvete på nytt fordi det har gått i feil retning, vi må se på kvalitetssortering og betaling for protein og andre kvalitetsegenskaper.» for korn i Felleskjøpet Agri, Kristian Thunes.

Han understreket at bransjen tilstreber en riktig prisdifferensiering mellom hvetesortene ut fra de fem kvalitets­ klassene, som er basert på sortenes proteinkvalitet og proteinnivå. Dette er avgjørende for å kunne benytte mest mulig norsk hvete i melet.

– Vi jobber nå i bransjen med å se på retningslinjer for betaling. Det kommer til å bli gjort noe med betalingsstrukturen mellom klassene, blant annet for å få mer

hvete i klasse 2 og mindre i klasse 4. Men det kanskje viktigste tiltaket er å se på en nedre grense for protein, sa han.

Thunes pekte imidlertid på at heving av prisene for norsk i klasse 2 også påvirker tollsatsene for importhvete. Ved stor import, vil derfor mølleindustrien få økte kostnader.

Han viste også til at mølleindustriens behov for mel er fallende, noe som blant annet skyldes økt import av brød- og bakevarer. I løpet av 6-7 år har etterspørselen sunket med 50 000 tonn.

Proteininnhold og vannopptak (prosent) for norsk hvete.

Klasse 2

2007

2010

2012

2013

Protein

13,6

13,3

12,5

11,5

Vannopptak

62,1

60,0

59,6

57,8

Klasse 3

2007

2010

2012

2013

Protein

12,9

13,0

11,9

11,1

Vannopptak

59,9

57,8

59,5

55,0

Kilde: Norgesmøllene

Serverte nye HAVRA-produkter Deltakerne på kornkonferansen fikk hver sin pose med Møllerens nye HAVRA-produkter. I posen fant de både havregrøt, havregryn og mel til havreboller.

Utviklingsdirektør Kari Wulf i Norgesmøllene orienterte om den nye produktserien, som er tilpasset forbrukernes stadig voksende etterspørsel etter sunne og fiberrike kornprodukter. Det er gjort en omfattende kartlegging av forbrukervaner og mattrender foran lanseringen. Wulf oppfordret alle til å tipse familie og venner om å se etter HAVRA i dagligvarehyllene.

17

KO RN

NSEN

ER NF A

KO

Tor Jacob ga en leksjon i ung optimisme – Jeg har satset på noe som er «ulønnsomt», men har tjent penger hele tida. Vi må se mulighetene!

Vi har gode produkter og forbrukere med verdens høyeste kjøpekraft. Jeg er klar for framtida!

■■Håvard Simonsen

Slik ga Tor Jacob Solberg sine kolleger på kornkonferansen, de fleste vesentlig eldre enn ham selv, en leksjon i ung optimisme.

33-åringen fra Skiptvet i Østfold fikk forsamlingen til å sitte musestille og lytte – før de brøt ut i applaus!

– Jeg har døpt om innlegget mitt. Jeg vil snakke om «Framtida vår – felles mulighet», åpnet Solberg. Fortsettelsen viste at han mente alvor.

– La oss ikke gå inn i en negativ spiral hvor vi graver oss ned i hvor ille det er. La oss heller være konstruktive og sammen gå 18 Samvirke 022014

inn i framtida, med vilje til å forandre norsk landbruk. For det er jeg helt sikker på at vi trenger, oppildnet han.

Utdanning

Solberg var svært klar på at det må stilles krav til kompetanse hos alle som ønsker å produsere mat.

– Vi lever i et kunnskapssamfunn, og det forventes kunnskap i alle ledd. Jeg tror vi går glipp av varer vi kunne produsert bedre og taper overfor forbrukerne hvis vi ikke satser på utdanning og kompetanse.

Og utdanningssystemet er noe av det vi kan gjøre noe med, nesten uavhengig av landbrukspolitikken. Men vi må gjøre det selv, sa han.

Norsk fortrinn

Solberg fortalte at han til å begynne med var fascinert av storskalaproduksjonen da han som 20-åring dro til New Zealand.

– Jeg ble tilbudt å bli forpakter på en gård med 440 kuer, men valgte å reise tilbake til Norge, for etter hvert skjønte jeg baksiden av medaljen internasjonalt landbruk driver

MÅ VILLE FORANDRE: – La oss være konstruktive og sammen gå inn i framtida med vilje til å forandre norsk landbruk. Jeg er klar, fastslo Tor Jacob Solberg, og tok kornkonferansen med storm.

Orkla sulten på norske råvarer – I Orkla ønsker vi primært å bruke norske råvarer i vår foredling. Det er vi opptatt av, understreket konserndirektør Håkon Mageli overfor deltakerne på kornkonferansen, som han kalte sine venner i landbruket.

■■Håvard Simonsen

under. Familien jeg var hos er i dag konkurs.

De klarte ikke omstillingen, for produksjo­ nen var så stor at vanlige folk til slutt ikke makter det, fortalte han, og fortsatte: – Jeg tror ikke løsningen for Norge er monsterbruk, men å gjøre det vi er gode på – å utgjøre en forskjell. Nederlenderne forstår ikke at vi kun behandler sjuke dyr, eller at vi spiser ukokte egg. Vi har mange fordeler. Vi kan aldri bli flinkere enn svenskene på volum, men jeg tror vi har gode muligheter til å bli smartere ...

Mageli fulgte opp Orkla-sjef Åge Korsvolds utspill i fjor høst, der han tok sterkt til orde for ikke å forverre rammevilkårene for norsk nærings­ middelindustri. Som en overlærer, men med glimt i øyet, gikk han gjennom importregimene som er viktig for Orkla og norsk næringsmiddelindustri. Han avviste kategorisk at Orklas virksomhet er skjermet mot utenlandsk konkurranse.

– Prisene på råvarer vi bruker, som mel, må være konkurransedyktige i forhold til internasjonale priser. Tollsatsene i EØS-avtalens protokoll 3 burde vært økt for en del produkter dersom vi skulle hatt reell konkurranse. Jeg håper inderlig ikke landbruksminister Sylvi Listhaug og regjeringen endrer RÅKregimet. Listhaug har framstilt dette som statsstøtte. Det finner vi provoserende. Og her må vi ha hjelp av våre venner – dere bønder, sa Mageli, som viste til at man her har felles interesser.

– RÅK-industrien er svært viktig for oss i Orkla, og jammen er den det også for en del bønder. 14 prosent av norsk melk, eller 230 millioner liter som tilsvarer produksjonen på 1300

melkebruk, går som råvare til RÅKproduksjon, påpekte han.

Mageli var blant annet bekymret for prisutviklingen på norsk hvete. Men han la til at Orkla er svært glad for matkorntilskuddet, slik det nå fungerer.

– Det gjør at industrien er langt mer konkurransedyktig enn for bare et par år siden, sa han.

Ikke pris, men overføringer

Mageli advarte mot å tro at importen, av for eksempel bakverk, vil avta. Tvert i mot var han sikker på at vi vil se mer utenlandske varer i norske butikker.

– For å sikre norske landbruk og norsk næringsmiddelindustri tror vi at det i det korte bildet er bare to alternativer. Enten må finansministeren være villig til å betale det det koster å produsere i Norge, eller så må vi øke prisene. Det siste er vi helt uenige i. Vi mener overføringene må øke. Noen tror man kan gjøre begge deler. Det tror vi er utopi. Vi må gjøre et valg, og da må vi øke overføringene, ikke prisene. Norsk landbruk koster penger på grunn av topografi og klima. Sånn er det bare, sa Mageli.

Ut av soyasporet

– Jeg tror løsningen for Norge er å komme oss ut av soyasporet, som i mine øyne er pill råttent. Derfor blir jeg veldig fascinert av å høre Felleskjøpet Fôrutvikling snakke om protein fra havet. Jeg tror heller ikke frihandel vil være noe problem. Vi må tenke på norske løsninger for norske pro­ dukter. Det er bærekraft i matproduksjonen som vil gjøre at vi skiller oss ut. Jeg tror bonden i Aremark, på Nes og i Trøndelag har en framtid. For produksjonen deres er tilpasset den maten folk spiser der de bor. Tenk på det, dere. Det er verdier, det, avsluttet Solberg til trampeklapp.

PROVOSERENDE: – Listhaug framstiller importregimene vi har som statsstøtte. Det finner vi provoserende. Vi er utsatt for reell utenlandsk konkurranse, mener Orkla-direktør Håkon Mageli.

19

ØTE

K

ETS

M

R

Stort engasjement på Helgeland BRØNNØYSUND: Det ble en åpen og engasjert meningsutveksling da medlemmene på Sør-Helgeland samlet seg til kretsmøte i Brønnøysund. Lokale saker preget debatten, men styremedlem Bjørnar Schei fikk også med seg klare råd tilbake til ledelsen, blant annet at Felleskjøpet må fortsette å snu alle steiner for å drive effektivt og tilby produkter til «riktig» pris.

■■Håvard Simonsen

– Det var en konstruktiv debatt. Vi fikk tilbakemeldinger på det vi har oppfattet som utfordringer lokalt, og slik skal det være. Jeg får også telefoner fra folk som forteller at de er veldig tilfreds. Det er stigning i kvaliteten fra Felleskjøpets side, og stigning i eiertilfredsheten i området her, oppsummerte Eldar Reinfjord etter møtet. Reinfjord ble gjenvalgt som kretsens tillitsvalgte og går på sin andre 2-årsperiode som årsmøteutsending.

– Dette var et veldig bra møte med engasjerte eiere som er opptatt av å gi

sine tilbakemeldinger. Respons skaper positive kretsmøter, sa Bjørnar Schei til Samvirke etter møtet. Han inviterte selv sterkt til dialog da han presenterte drift og resultat. Rundt halvparten av de ca.

30 frammøtte medlemmene tok Schei på ordet, ga både ros og ris og kom med spørsmål og forslag til løsninger på flere aktuelle saker.

Jordbruk til 125 mill.

Felleskjøp-kretsen på Sør-Helgeland består av kommunene Sømna, Brønnøy, Vega

og Vevelstad, og utgjør et svært aktivt jordbruksdistrikt der investeringslysten er stor. Det er stor melkeproduksjon med en samlet kvote på ca. 25 millioner tonn, men også mye gris, eggproduksjon og en del sau. Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har beregnet at jordbruket i de fire kommunene sto for en verdiskaping på 125 millioner kroner og 410 årsverk i 2013. Det er betydelig sett i forhold til det samlede folketallet på rundt 12 000 i kommunene.

– Skulle vi spist opp alt vi produserer,

FORNØYD: Bjørnar Schei, som deltok fra styret, og Eldar Reinfjord, som ble gjenvalgt som årsmøteutsending, var godt fornøyd med engasjementet på kretsmøtet for Sør-Helgeland.

20 Samvirke 022014

På kretsmøte Samvirke stilte tre av deltakerne på møtet følgende spørsmål: 1. Hva er viktigst for deg med kretsmøtet?

2. Hva er viktigst for Felleskjøpet på Sør-Helgeland?

Hans Gunnar Holand, Sømna Melk og kjøtt

FIN AVDELING: Butikkselgerne Ronny Bartz (f.v.), May Aspaas, Stine Mathisen og butikksjef Øyvind Øverleir er stolt av sin fine avdeling i Brønnøysund.

ville vi blitt mette, ler Reinfjord som har samlet tallene for Samvirke.

– Det gleder meg veldig å se den satsingen som er her, understreket Schei, og viste til alle de nye driftsbygningene han hadde sett på veien.

Felleskjøpet har også lykkes godt med kraftfôr i området. – Av områder med reell konkurranse, tror jeg nesten vi må ha norgesrekord i Felleskjøp-andel på kraftfôr, sier Reinfjord.

På kretsmøtet ble det gitt mye ros til transportører og sjåfører som står for utkjøringen av kraftfôr på Helgeland.

Området er lite påvirket av den nye transportløsningen Felleskjøpet iverk­ satte 1. februar. De små konsekvensene den har hatt, er blitt håndtert på en god måte. Overfor Samvirke uttrykte flere på møtet stor tilfredshet med Felleskjøpets kraftfôr og leveringsevne.

Såfrø og verksted

Tilgang på såfrø, lokale prisvariasjoner på enkelte tonnvarer og situasjonen ved verkstedet i Brønnøysund var de lokale temaene som fikk størst oppmerk­somhet på møtet. Under den ekstreme frøsitua­ sjonen i fjor vår, opplevde enkelte ikke å få tak i blandingene de ønsket seg til rett tid. Konklusjonen ble at en må få på plass bedre bestillings­rutiner som både kundene og Felleskjøpet må forholde seg til. Etter en runde om «uforståelige» prisvariasjoner, særlig på strø, ved avdelingene i Brønnøysund og på Berg noen mil unna, ble det protokollført et krav om at dette må ordnes så raskt som mulig. På verkstedet i Brønnøysund er nå bemanningen vesentlig styrket etter en vanskelig periode, noe kretsmøte­deltakerne var godt fornøyd

med. Generelt skaper oljeaktiviteten tøff konkurranse om arbeidskraften i området.

Snu alle steiner!

Det var få konkrete kommentarer til 2013-resultatet, og det ble ingen diskusjon om styrets forslag til etterbetaling.

Flere var imidlertid opptatt av at Felleskjøpet må holde kraftig trykk på drift og effektivisering.

– Vi må snu alle steiner – oftere, ble det påpekt. I den sammenheng ble det spurt om ikke Felleskjøpet bør vurdere og overta service og ettermarked også for DeLaval-produkter, slik det er på alle andre områder. I diskusjonen om DeLaval var det ulike syn på forhold som priser, kvalitet og service. Mange av robotkundene syntes å være svært fornøyd med måten ettermarkedet nå fungerer på, mens noen understreket at prisnivået fortsatt er for høyt. Schei opplyste at Felleskjøpet og DeLaval har løpende oppfølging av samarbeidet, og at en søker å oppnå best mulig betingelser gjennom dialog.

Rammebetingelser

I en diskusjonsrunde om rammebetingelser for landbruket, ble det reist spørsmål om ikke Felleskjøpet burde være med i Matvarealliansen, blant annet som en stor aktør på matmel og brødvarer. Schei sa han forsto at spørsmålet ble stilt og skulle ta med seg innspillet tilbake til styre og ledelse.

Han viste til at Felleskjøpet også valgte å gå inn i Spekter i stedet for NHO, og understreket at han selv var helt enig i den beslutningen.

1. To ting: Få informa­ sjon om drifta og gi tilbakemeldinger om både det som er positivt og negativt. Jeg synes det er veldig mye positivt i Felleskjøpet for tida.

2. At en har et godt leveringsapparat for tonnvarer, og det er på plass. Ellers er det viktig at Felleskjøpet har et godt system både lokalt og for deletelefon, slik at en får tak i det en trenger. For ting ryker når du bruker det, og da er tida knapp.

Bjørn Torstein Arnes, Sømna Slaktegris, full stilling på annen gård 1. Stille spørsmål! Ofte kan det bli litt mye fokus på negative ting, og det er dumt, for Felleskjøpet har jo bra resultater.

2. For meg er levering av kraftfôr alfa og omega. Ellers er vi opptatt av Felleskjøpets lager på Berg i Sømna, som i tillegg til å fungere som lokalavdeling også er en sosial arena for bøndene og landbruket.

Trine Myrvang, Velfjord, Brønnøy Melk, okser, slaktegris, rådgiver Nortura 1. Få fortalt hvordan jeg oppfatter Felleskjøpet, og påvirke gjennom mine innspill.

2. Skaffe meg innsatsfaktorer til forutsigbare priser. Vi driver et mindre bruk, og jeg er opptatt av å få samme priser som andre.

I tillegg er jeg i utgangspunktet veldig interessert i samvirke.

21

ØTE

K

ETS

M

R

Krets 111 – Halden og Aremark:

Engasjement rundt nytt butikkonsept HALDEN: Da kretsmøtet i Halden og Aremark ble forelagt foreløpige planer om det nye butikkonseptet «Felleskjøpet Fôr og fritid», kom engasjementet. Det var knyttet stor interesse til hvordan det nye konseptet vil påvirke eksisterende butikker, og ledelsen i Felleskjøpet ble bedt om å vurdere dette nøye.

■■Oddrun Karlstad

De 64 deltakerne på kretsmøtet sør i Østfold virket fornøyd med utviklingen for Felleskjøpet Agri i 2013. Det var først da styremedlem 22 Samvirke 022014

Anne Jødahl Skuterud lanserte tankene om det nye butikkonseptet «Felleskjøpet Fôr og fritid» at flere ble engasjert.

Det nye butikkonseptet som er under planlegging betyr en minivariant av Felleskjøpet butikker i lokaler på nøye utvalgte kjøpesentre.

På kretsmøte Felleskjøpets rolle, ikke minst med tanke på markedsregulatorrollen for korn, hevdet hun.

– Men hvorfor vil Felleskjøpet tviholde på markedsordningen?

Den legger jo helt klare føringer for Felleskjøpet som kornhandler og kan være begrensende for handle­friheten på kornsektoren for Felleskjøpet, mente en av kretsmøtedeltakerne.

– Det arbeides nå med å få til en ordning med at Norske Felleskjøp blir med i arbeidsgruppen som landbruks- og matminister Listhaug skal nedsette. Det er sagt at en uttalelse fra denne gruppen skal komme i 2015, sa Jødahl Skuterud.

Godt resultat for region 1

– Hele konseptet er at disse butikkene skal være et supplement til dagens butikker, og de skal testes ut på noen utvalgte steder i år, sa regionsjef SteinErik Cedergren.

Samvirke vil presentere konseptet «Felleskjøpet Fôr og fritid» i neste nummer.

Fokus på rammevilkår

Jødahl Skuterud ga noen tanker om hvordan Felleskjøpet jobber med innspill overfor politikere for bedre rammevilkår for landbruket.

– Vi ønsker å bidra til å styrke frakt­ ordningen og økonomien i kornproduk­ sjonen. Vi ønsker også å videre­føre arbeidet med prisnedskriving på mat- og fôrkorn, sikre ordningen med tilskudd til grøfting og bedre investeringsmidler for unge bønder. Og hvordan tenker vi å gjøre dette arbeidet? Jo, vi skal argumentere for landbrukets og

Regionsjef Stein-Erik Cedergren brakte til torgs resultatet for 2013 i regionen.

– Det ble omsatt for 1 062 mill kroner, noe som ga et resultat på 16,8 mill mot 10,3 året før. Vi klarte å øke kraftfôrsalget med 6 600 tonn i Østfold og 3 700 tonn i Akershus. Videre arbeider vi med planene for «Morenenprosjektet». Dette er en sammen­slåing av butikker, lager og verksted for dagens avdelinger i Ørje, Mysen og Askim i Indre Østfold. Det største prosjektet er selvsagt utbyggingen av fabrikken vår på Kambo. Dette krever naturlig­ nok mye arbeidskapasitet av de som er involvert, men så skal også dette bli den mest moderne og effektive kraftfôrfabrikken i Skandinavia, sa Cedergren. Økning i Halden

Butikksjef Ulf Aasen kunne fortelle om god økning i salg på flere områder i fjor.

– På utstyr til skog og vedproduksjon fikk vi en økning på 15 prosent, 16 prosent på plantekultur og 9 prosent på kjæledyrsektoren. Netto omsetning økte med 31,7 mill kroner. Vi har hatt flere aktivitetsdager i 2013 , noe vi også følger opp i inneværende år, sa Aasen.

Valget

Årsmøteutsending Ole Roald Amundsen, Halden, var ikke på valg, det var derimot Ronny Tangen, Aremark. Innstillingen fra valgkomiteen på Asta Solberg, Tistedal, ble klappet inn, og hun er dermed ny årsmøteutsending fra kretsen.

Samvirke stilte tre av deltakerne på møtet følgende spørsmål: 1. Hva er viktigst for deg med kretsmøtet?

2. Hva er viktigst for Felleskjøpet i ditt område?

Harald Mjølnerød 47 år, gris og korn, heltid 1. Det er interessant å bli oppdatert på driften av Felleskjøpet. Også det sosiale ved et kretsmøte er bra for oss bønder, vi får oss en prat over en god middag.

2. Utviklingen i salg av kjæledyrfôr er positivt, også når det gjelder fritidsklær og andre forbrukerprodukter. Det går en grense for hvor mye forbrukerprodukter det skal være i butikkene, men den grensen er ikke nådd enda. I tillegg er det fortsatt noen utfordringer på prissetting innen butikksortiment.

Ole Petter Kristiansen 47 år, slaktekylling, sau, korn, skog og juletreproduksjon, heltid 1. Det er viktig å gå på kretsmøte for å vite hva som skjer i Felleskjøpet.

Hva er nytt, hva går bra og hva kan bli bedre.

2. Her i Halden-området er det bare Felleskjøpet som har et fullverdig sortiment på driftsmidler for oss bønder. Avdelingen er viktig for oss, det er kort avstand for de fleste. Det er også bra at forbrukersegmentet gir et godt bidrag og overskudd til oss.

Jeg vil rose de ansatte på avdelingen, de skaffer det vi trenger, uansett.

Torgeir Ulsrød 39 år, produksjon økomelk, gourmetkalv og korn, heltid 1. Jeg går på kretsmøte for å følge med på det som skjer i Felleskjøpet. Når det er sagt, er det mange møter, både hos Felleskjøpet, Nortura og Tine, så det er nok å velge i. Det er på en slik arena man får anledning til å si hva man mener, og det er bra.

2. For oss i regionen er det viktig at vår avdeling opprettholdes. En annen ting jeg har vært fornøyd med var å være forsøksvert på et nytt øko-fôr til melkeproduksjonen. Det var interessant.

23

Vil du bli med oss og åpne nye dører i matindustrien?

Skala er en ledende leverandør av prosessteknologi til matindustrien i Norge. Vi er 250 kollegaer som jobber med verdens viktigste råvarer. Det former vårt fellesskap og våre resultater.

Nå søker vi flere kollegaer: Salgsingeniører meieri/ drikkevareindustri Prosjektingeniør Salgs- og prosjektingeniører fisk- og fôrindustri Teknisk tegner Servicemekaniker Servicetekniker Regnskapsfører Automasjonsingeniører MES Følg med på finn.no og skala.no!

Nedre Kalbakkvei 88, Kalbakken. Postboks 83 Økern 0508 Oslo Tlf.: +47 23 05 28 00 Telefax +47 23 05 28 01 www.skala.no

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

FLERE BRUKSOMRÅDER: MaisTer er et ugrasmiddel til fôrmais, men det arbeides også med å få midlet godkjent til andre kulturer. (Foto: Oddrun Karlstad).

Spesialmiddel med forhåpninger MaisTer er et ugrasmiddel til fôrmais og juletrær, samt til bruk hos planteskoler.

Det er håp om at produktet etterhvert også kan komme i andre økonomisk viktige kulturer.

Midlet har effekt på både grasarter og tofrøbladet ugras, ettårig og flerårig.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

MaisTer er et lavdosemiddel med to aktive stoffer – jodsulfuron og foramsulfuron.

Opptaket skjer i hovedsak gjennom bladene. Jordfuktighet ved behandling er derfor av mindre betydning, men ugraset må ha spirt eller ha frisk bladmasse.

MaisTer er fullt systemisk og transporteres rundt i hele planten etter sprøyting. MaisTer skal alltid brukes sammen med Mero.

I salgs­pakningen leveres disse sammen, tilpasset hverandre.

Klima og resistens

MaisTer kan brukes når det er vekst i ugras og kultur og temperaturen er over 8 °C. Varmt og rolig vær med god tilvekst i plantene gir en hurtig og sikker effekt

av produktet. Det bør ikke behandles med MaisTer ved utsikt til nattefrost.

For å redusere risikoen for utvikling av SU-resistens anbefales det å blande MaisTer med Spitfire (fluroksypyr).

Anbefaling i de ulike kulturene går fram av etiketten, men det er ikke tillatt å bruke mer enn 15 g/sesong. I noen kulturer kan denne dosen ha best effekt ved at den deles.

Flere bruksområder

Det arbeides med å få midlet inn i flere ­spesialkulturer som frukt og bær, men her må man avvente eventuell «Off label» og informasjon gjennom den lokale veiled­ ningstjenesten. Det er uklart om en eventuell søknad blir behandlet før sesongen 2014.

Bred effekt

Midlet er av de bredeste selektive midlene som er på markedet. Det virker mot ettårige arter som klengemaure, då, vassarve, korsblomstret ugras m. fl.

I tillegg virker det på grasarter som kveke, tunrapp, hirser, raigras og rotugras som hestehov, dylle og tistel.

Det er begrenset erfaring med produktet, men all tilgjengelig informasjon fra utprøving og informasjon fra produsenten Bayer CropSience, er formidlet gjennom sprøyte­planer og tabeller i Plantevernkatalogen for 2014.

25

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Nytt glyfosatmiddel med bedre virkning Roundup Flex er en videreutviklet formulering av glyfosat med en rekke viktige agronomisk egen­ skaper. Produktet introduseres av Felleskjøpet til årets sesong.

■■ Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Roundup Flex er et helt nytt produkt med 480 gram glyfosat per liter, mot 360 gram som i andre flytende formuleringer. Midlet har flere egenskaper som skiller produktet fra tradisjonelle glyfosatprodukter.

Roundup Flex er formulert på kaliumsalt og har en flerkomponent formulering som gir bedre regnfasthet, redusert avdriftsrisiko, kortere intervall fra behandling til jordarbeiding og bedre virkning i hardt vann. Tilsetningsstoffene i formuleringen brytes biologisk ned > 60 % innen 28 dager, ifølge OECD-test.

Avansert formulering

Molekylet glyfosat er nesten ikke løselig i vann, derfor er formuleringen ekstra viktig for virkningen og transporten i planten. For å trenge gjennom bladoverflaten trenger aktiv­stoffet hjelp av tilsetnings-/hjelpe­stoff.

Det har vært utviklet ulike formuleringer basert på forskjellige tilsetnings­stoff siden 26 Samvirke 022014

første gang Roundup kom på markedet, med Roundup Flex som den mest avanserte formulering.

Avgjørende for god virkning

Samspillet mellom klima, vekst og planter er ikke alltid optimalt for effekt av plantevernmidler. Frost, kulde, tørke og regn kan redusere opptak av glyfosat i planten.

Roundup Flex er effektivt under ugunstige værforhold og har egenskaper som øker opptak av glyfosat både på oversiden av bladet og i selve bladvevet.

Midlets største fortrinn er under ugunstige forhold. For eksempel er fristen for jordarbeiding på 2 dager for kveke, mot 10 dager for de første formuleringen av glyfosat.

Kompatibilitet og blandinger

Hardt vann (innehold av mye ioner av kalsium, jern, magnsium etc) kan ha sterkt reduserende virkning av glyfosatprodukter.

For å unngå dette brukes det i utlandet ofte ulike tilsetninger for å senke pH eller påvirke andre faktorer. Dette er ikke vanlig hos oss og heller ikke anbefalt.

Under slike forhold anbefaler vi å gå ned i vannmengde. Roundup Flex er ferdig formulert og tåler godt hardt vann. Det skal ikke tilsettes noe i tanken for å forsøke å endre vannkvaliteten.

Mindre risiko for avdrift

Roundup Flex og tradisjonelle glyfosat­ produkter er testet hos Silsoe Spray Unit i England. Testen viste at det nye midlet produserer 33 % færre dråper under 100 µ-meter enn tradisjonelle glyfosatprodukter med eller uten additiver.

Lowdriftsdyse vs. flatsprederdyse

Dysevalg og arbeidstrykk har en vesentlig innflytelse på dråpestørrelsen. Hos oss er det fortsatt vanlig å bruke flatsprederdyser med et høyt trykk, 2,5-3 bar eller høyere.

Det gir mange små dråper med risiko for avdrift. Flatsprederdysens fordel er at den gir suverent god dekning. Den generelle anbefaling er likevel å bruke lowdriftdyser og kjøre med et trykk på mellom 1,5-2,5 bar ved bruk av ulike glyfosatformulerin­ ger. Når Roundup Flex brukes reduseres antallet helt små dråper.

Emballasje

Roundup Flex er plassert i avgiftsklasse 1, det samme som annen glyfosat. Den selges i 15 liter brukervennlige kanner.

Doseringen er 33 % lavere enn andre markedsførte formuleringer. En kanne Roundup Flex dekker samme areal som 20 liter av 360-formuleringer. Prisen per areal er noe høyere, men utgjør ikke mer enn 2-3 kr pr daa med normale doseringer.

Nytt innhold!

Pluss Avvenningstorv Inneholder sink, syrer og kull som stimulerer til friske griser ved avvenning.

FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra • Høgt innhold av E-vitamin.

Dette er positivt for immunforsvaret både hos søyer og lam.

• Felleskjøpet har et kraftfôrsortiment til sau og lam som dekker de fleste behov.

• Mineralinnholdet er tilpasset behovene hos sau.

• Inneholder råvarer som sikrer god smak på fôret.

FORMEL Sau anbefales som høst/vinterfôr til både søyer og livlam.

AAT innholdet økes fra februar for bedre tilpassing fram mot lamming.

FORMEL Sau Ekstra er vårt toppkraftfôr før og etter lamming.

Anbefales spesielt der det forventes høgt lammetall og der det stilles høge krav til lammetilvekst på våren.

Passer godt sammen med middels til tidlig høstet grovfôr før og etter lamming

Anbefales spesielt siste 6-8 uker før lamming og fram til beiteslipp.

Bør brukes sammen med grovfôr av middels til god kvalitet med normalt innhold av fiber.

Har høgere energi og proteininnhold enn FORMEL Sau.

www.felleskjopet.no

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Ta kverken på lusa med Teppeki START BEHANDLING TIDLIG: Danske forsøk fra 2011 og 2012 viser at virus i potet ble redusert med 50 %. For forebyggende effekt må behandling startes tidlig.

(Foto: Arvid Aas).

Teppeki er et nytt insektmiddel som kan anvendes mot bladlus i epler, pærer, potet og hvete.

Midlet er systemisk og skånsomt mot nyttedyr.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Teppeki er systemisk ved at aktivstoffet transporteres opp og utover i planten.

Midlet virker også på lus som sitter på undersiden av bladene. Virkningen er ikke avhengig av temperatur, men det må være vekst i plantene. Lusenes opptak av næring stanser kort tid etter behandling og effekten varer opptil fire uker.

God effekt på rød og grønn eplebladlus i eple, pærebladlus i pære og alle arter bladlus i hvete. Kan også brukes mot havre­ bladlus, kornbladlus og grasbladlus i hvete.

Anbefalinger

I epler og pære kan Teppeki nyttes tre ganger per sesong. Da Teppeki er meget skånsom over for nyttedyr, anbefales det å sprøyte med 7 gram Teppeki per 100 liter vann ved begynnende angrep av bladlus.

Ved behov gjentas behandlingen etter 3 uker. Er det behov for flere behandlinger, skal et middel med annen virkemåte brukes 28 Samvirke 022014

før Teppeki kan brukes 3. og siste gang.

I potet brukes Teppeki indirekte til forebyggelse av virusspredning i settepotet.

Fordelen er at bladlusenes suging stanser raskt, og at de dermed ikke sprer virus til andre planter.

Det er utført forsøk i Danmark med kontroll av virus Y i settepotetavl.

I gjennomsnitt av fire forsøk i 2011 og 2012 ble forekomst av virus redusert med 50 %, sammenlignet med ubehandlet areal.

For sikker forebyggende effekt mot virus er det viktig å starte behandling tidlig, fra de første observasjoner i f. eks korn til riset svis ned. I potet brukes 16 g/daa inntil to ganger av Teppeki. Sprøyt første gang når det registreres lus i korn- eller potetåkeren.

Effekten av den første sprøytingen holder i tre uker, deretter f. eks 25 ml Sumi-Alpha.

Da Sumi-Alpha ikke er systemisk holder virkningen kun en uke. Gjenta derfor behandling med Teppeki. Midlet kan med

fordel brukes sammen med Ranman og Renol. Oljen har i flere tilfeller vist seg å gi en forbedret effekt. Teppeki kan også blandes med andre tørråtemidler.

I vår- og høsthvete brukes 14 gram/ daa Teppeki. Det skal behandles ved begynnende angrep av bladlus. Midlet kan nyttes inntil 2 ganger i hvete. Fordelen ved Teppeki i vår- og høsthvete er lang virkningstid på tre til fire uker.

Tilgjengelighet

Teppeki er plassert i avgiftsklasse 1.

Aktivstoffet er flonikamid, selges i pakning på 500 g og vil være tilgjengelig fra sesongen 2014. Antall kulturer er foreløpig begrenset av manglende dokumentasjon, men det jobbes med produktet for flere kulturer. Produktet er omtalt i Plantevernkatalogen for 2014.

Stor interesse for beising av potet Solør-Odal Landbruksrådgiving arrangerte i samarbeid med Syngenta og Felleskjøpet Agri fagmøte om beising av potet, ulike sjukdommer og erfaringer med nytt middel.

■■Anne Kraggerud, Syngenta AS

Beising er ett av flere tiltak som kan bidra til å øke lønnsomheten i potetproduksjon.

– I de aller fleste tilfeller gir beising både økt avling og ikke minst bedre kvalitet.

Middelet Maxim har effekt på svartskurv, sølvskurv og svartprikk, samt noe effekt på flatskurv, hevdet Ragnhild Nærstad, forsker hos Bioforsk.

Mer erfaring i Sverige

I Sverige har midlet Maxim vært på markedet siden 2009. Johan Henrysson, Syngenta Sverige, viste hvordan beising har økt potetkvaliteten, gitt større andel i rett størrelse og dermed mer salgbar avling og bedre økonomi for bonden.

Maxim kan beise poteter på rullebord, noe som gir best dekning, om våren eller høsten, og på setteren. Blir det beiset om høsten er det ikke nødvendig å beise om våren. Forsøk med høstbeising viser at det gir like god beskyttelse mot svartskurv og sølvskurv. For vellykket resultat er det viktig med minst mulig jord på knollene, friske settepoteter, god dekning og rett dosering samt rask opptørking.

Høstbeising

Med Maxim har en mulighet til å beise om høsten hvor en har effekt på svartskurv, sølvskurv og svartprikk, men også på noen lagersykdommer som fusarium, foma, sølvskurv og blæreskurv. Alf Einar Bjørnstad, NORGRO, har erfart at beising rett etter opptak kan være risikabelt pga svakt skall og mye støt. Det er viktig med rask opptørking. Erfaringene viser at beisa poteter tørker opp senere enn ubeisa.

Teknisk er Maxim litt tyktflytende, og kanna må ristes godt både før og under beisinga.

For sertifisert settepotetproduksjon er det en ekstra risiko ved høstbeising da partiet kan bli slått ut på virus i vintertest.

Dette er nå blitt noe enklere fordi Maxim ikke har noen helsefaremerking og beisa

poteter som ikke benyttes kan innleveres til lovlig avfallsanlegg, og er ikke lenger å regne som farlig avfall. Dette er også en god nyhet for alle som sitter igjen med overflødige beisede poteter etter setting.

Brukererfaring

Stian Stemsrudhagen fra Namnå delte sine erfaringer med salen.

– Jeg har eget felt med settepoteter som jeg tar opp tidlig. Disse beiser jeg med Fungazil om høsten og Maxim om våren.

Begge operasjoner foregår på rullebord da dette gir best dekning og sikrest effekt.

Jeg har ikke direkte sammenlignet med ubeiset, men jeg ville ikke ha tatt dette merarbeidet og kostnadene dersom jeg ikke var overbevist om at det er lønnsomt, sa Stemsrudhagen.

Forsøk fra Solør

Fra 2011 til 2013 ble det utført forsøk med beisemidler i potet i Solør. Resultater herfra viste en svak avlingsnedgang i noen forsøk og liten forskjell på mengde skurv. Erfaringer viser at forsøkene ikke er entydige, og at beisa poteter antagelige burde vært høstet senere enn ubeisa ledd.

Beisa ledd hadde bedre spiring og høyere knollansett som skulle tilsi potensiale for økt avling. Forsøkene vil derfor fortsette i 2014.

DET LØNNER SEG Å BEISE: I de aller fleste tilfeller gir beising både økt avling og ikke minst bedre kvalitet.

Disse potetene viser et ønsket resultat. (Foto: Gunnar Løfsgård).

29

Luker åker’n til «Fields of gold» Såkorndyrking spennende utfordring ÅSNES: – Såkorndyrking appellerer til yrkesstoltheten. Når vi går og luker i åker’n sier jeg til sønnene mine at dette kornet skal andre bønder bruke neste år. Da skal vi kunne si at vi har gjort vårt beste, sier Halfdan Mælum i Åsnes i Solør.

■■Håvard Simonsen

Gården Austvang ligger der Glommadalføret er på sitt bredeste. På den sandige siltjorda dyrker Mælum rundt 600 dekar såkorn for Felleskjøpet. De siste årene har det gått i 6-radsbygget Brage, som Mælum er godt fornøyd med.

– Hvis du liker litt utfordringer, kan det passe å drive med såkorn, sier Mælum, som aldri har angret etter at han startet som kon­ traktavler for Felleskjøpet for 15 år siden.

– Skal du være såkorndyrker, må du like å gå i åker’n. Det gjør jeg. Å gå inspek­ sjonsrunder med Sting og hans «Fields of gold» på øret, er helt topp, ler han.

Balansegang

Som styremedlem i Felleskjøpet Agris kontraktavlerlag, representerer Mælum en sentral gruppe bønder for hele norsk landbruk. De nesten 350 såkorndyrkerne på Østlandet og i Midt-Norge er fundamentet i Felleskjøpets såkornproduksjon, som årlig er på ca. 35 000 tonn ved anlegget på Holstad i Ås og 5 000 tonn i Steinkjer.

Såkornproduksjon omfattes av strenge krav, som floghavrefrie arealer, luking, renhold og effektivt tørke- og lageranlegg. For dette får såkorndyrkerne en godtgjørelse som grovt sett ligger

mellom 30 og 50 øre pr. kilo. I tillegg har de en viss leveringsgaranti dersom kornet er godkjent som såkorn, men det ikke er markedsmessig avsetning for hele avlingen.

– Forhandlingene mellom kontrakt­ avlerlaget og Felleskjøpet er krevende.

Men de siste årene har vi kommet langt i å enes om felles mål for såkorndyrkingen.

Forhandlingene foran kommende sesong var veldig konstruktive, og det synes jeg er bra. En får aldri hundre prosent av det en ønsker seg, slik er det her i verden, sier Mælum, som legger til at det må tas hensyn til markedet.

– Det såkornet jeg og andre dyrker skal Felleskjøpet selge til andre bønder. Da må vi finne en balansegang som gjør at vi føler det er all right å drive med såkorn, samtidig som såkornet ikke blir dyrere enn at andre bønder ser seg tjent med å kjøpe det. Så enkelt er det, sier han.

Store forsvinner?

Mælum registrerer at en del kontraktavlere, også i hans eget nærområde, gir seg.

– Vi har diskutert dette mye i kontrakt­ avlerlaget, og det er mange ting som spiller inn. Da jeg startet hadde jeg 390 dekar, ensartet jord og ingen problemer med å dyrke bare én art. Nå har jeg nesten dobbelt så stort areal, mer variert jord, og

BALANSE: Halfdan Mælum sier prisen på såkorn er en balanse mellom hva såkornavlerne synes de må ha og hva andre bønder ser seg tjent med å betale.

30 Samvirke 022014

INSPIRERENDE: Såkorndyrking trigger yrkesstoltheten hos Halfdan Mælum, som her med bingene fulle av Brage-bygg.

for å drive optimalt burde jeg antakelig hatt både havre og hvete i tillegg til bygg.

Dette tror jeg er en situasjon mange kjenner seg igjen i. Når en driver større og får mer variert areal, kanskje registrert med floghavre, tror jeg det er en del som velger bort såkornproduksjon. De kan synes det blir for mye «styr» og ekstra arbeid. Noen inngår samarbeid med andre som gjør såkorndyrkinga vanskelig, og noen synes økonomien blir for dårlig, sier Mælum.

Trenger norsk såkorn

– I overskuelig framtid trenger vi alt norsk såkorn vi klarer å dyrke. I flere år har vi måttet importere, men det er ikke sikkert vi alltid kan stole på at finnene og svenskene kan hjelpe oss. Det er også viktig at den verdiskapingen såkornet representerer kommer norske produsenter til gode. Skulle vi få noen prosent for mye, kan vi sjalte ut

det som har svakest kvalitet. Den risikoen er jeg som såkorndyrker villig til å ta, sier Mælum.

«I overskuelig framtid trenger vi alt norsk såkorn vi klarer å dyrke.»

Mælum er opptatt av at Felleskjøpet får nok norsk såkorn til å utnytte sitt nye ThermoSeed-anlegg på Holstad, som han er svært begeistret for.

– ThermoSeed er et kvantesprang og her har vi felles interesser, sier Mælum, som legger til at det alt i alt er viktig å rekruttere nye avlere.

Tok et valg

Mælum overtok Austvang i 1991. På slutten av 1990-tallet følte han at han sto overfor valget mellom å investere i ny tørke og nytt lager, eller drive mer ekstensivt.

– Jeg valgte å investere. For å få mer økonomi ut av det, ønsket jeg å prøve såkornproduksjon, forteller han. Forholdene lå til rette og Mælum ble inspirert av naboen Erik Borg, som på den tiden var sentral i kontraktavlerlaget i Felleskjøpet.

Etter kjøp av noe naboareal er Austvang i dag på 775 dekar. I tillegg til såkorn, har han rundt 180 dekar med poteter. I potetproduksjonen samarbeider han med Borg og et par andre naboer.

– Faglig felleskap er artig. Framtidas bønder må kunne samarbeide, lære av hverandre og lykkes sammen, sier han.

31

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Bjarne gir høyest avlingsverdi I siste nummer av Samvirke ble resultatene av verdiprøvingsforsøkene for korn presentert. Det ble lagt vekt på at alle resultater er fra usprøytede forsøk og at det kan bli en annen rangering av sortene hvis de blir behandlet mot sopp­ sjukdommer. I denne artikkelen presenteres sortsforsøk fra de siste fem årene i hvete der soppbekjempelse inngår.

■■Jon Atle Repstad, produktsjef såvare, Felleskjøpet, Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Resultatene i denne artikkelen kommer fra forsøk som er anlagt i tilknytning til verdiprøvingsfeltene, såkalte Vips-forsøk.

Hensikten med forsøkene er å forbedre varslingsmodellene for soppbehandling i korn. I hvete har det blitt foretatt soppbekjempelse to ganger, først når spissen av flaggbladet er synlig og deretter ved skyting.

SOPPSPRØYTING I VÅRHVETE: Når korn behandles mot soppsjukdommer holdes planten frisk lenger og den får mulighet til å fylle kornene bedre. Resultatet blir økt hl-vekt og mindre skrumpent korn. (Foto: Petter Nyeng).

32 Samvirke 022014

Soppsprøyting øker avlingsvolumet

Tabell 1 viser hvordan soppsprøyting har virket på avling, Hl-vekt, 1000 kornvekt og proteininnhold i fire markedssorter av vårhvete. I gjennomsnitt har avlingene økt med 115 kg, men utslagene varierer sterkt mellom sorten. Bjarne er den sorten som reagerer mest positivt på soppbehandling med en avlingsøkning på 143 kg.

Når korn behandles mot soppsjukdom­ mer holdes planten frisk lenger og den får

mulighet til å fylle kornene bedre. Dette ser vi igjen som økt hl-vekt – det blir ­mindre skrumpent korn.

Avlingsverdi

Avlingsverdien blir et produkt av antall kg og den kvaliteten kornet har.

I beregningene av avlingsverdi har vi tatt utgangspunkt i målprisen for vårhvete og tatt hensyn til tillegg og trekk for klasse, hl-vekt og proteininnhold gjeldende for sesongen 2013/2014. Det er ikke tatt hensyn til at det er kostnader forbundet med kjøp av plantevernmidler og arbeid med sprøyting.

Tabell 2 viser at sortenes rangering endres avhengig av om det er avling i kg pr. daa eller avlingsverdi i kr pr. daa som legges til grunn. Usprøyta har Zebra høyest avling og Bjarne lavest avling mål i antall kg. Demonstrant gir størst avling ved sprøyting, mens Bjarne fortsatt har lavest. Ser man derimot på avlingsverdi er

gjennom vekstsesongen for å gi optimal avling.

Framover forventes det en sterkere prisdifferensiering av hvete ut fra kvalitet.

Trolig ved noe større prisforskjell mellom klasse 1 og 2, og klasse 3. Dette vil ytterligere bedre lønnsomheten til Bjarne i forhold til de øvrige sortene

det Zebra som kommer best ut usprøyta, mens Bjarne er på topp i kr pr. daa når det soppsprøytes.

Når en skal velge sort er det viktig å ta hensyn til veksttid og god strategi for oppfølging gjennom sesongen.

Bjarne, som har moderat resistens mot soppsjukdommer, må følges nøye

som er i klasse 3. Tabell 2 er basert på dagens prisgradering, slik at forskjellen forventes øke ytterligere i Bjarnes favør.

Som korndyrker bør man legge mer vekt på tiltak som sikrer rett matkvalitet om det er matkorn man vil dyrke. Dette vil gi kvalitetsråvarer som vår mølleindustri er opptatt av.

Tabell 1. Sammendrag av 22 felt med vårhvetesorter med og uten soppbekjempelse, 2009 -2013 Sort

Avling kg/daa ubehandlet

Avling kg/daa behandlet

Hl-vekt ubehandlet

Hl-vekt behandlet

Protein % ubehandlet

Protein % behandlet

Zebra

530

621

79,3

81,3

12,4

12,3

Demonstrant

513

630

78,8

81,1

12,3

12,1

Krabat

496

608

76,6

79,7

13,3

12,6

Bjarne

451

594

75,0

78,9

13,7

12,8

Tabell 2.

Rangering av vårhvetesorter med og uten soppbekjempelse etter avling og avlingsverdi, gjennomsnitt av 22 felt, 2009 – 2013.

Kg/daa ubehandlet

Kg/daa behandlet

Avlingsverdi kr/daa ubehandlet

Avlingsverdi kr/daa behandlet

Zebra

530

Demonstrant

630

Zebra

1552

Bjarne

1840

Demonstrant

513

Zebra

621

Demonstrant

1503

Demonstrant

1827

Krabat

496

Krabat

608

Krabat

1395

Zebra

1819

Bjarne

451

Bjarne

594

Bjarne

1305

Krabat

1781

Pluss Pon

tus finner du i butikkene våre

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Besøk oss på www.felleskjopet.no

33

H

YR

F

AG USD

REGULERBAR: Fôrautomaten Egebjerg TUBE-O-MAT kan reguleres på hvor mye som mates ut for hver aktivering.

Målrettet arbeid gir resultater ÅSEN: Frøydis og Torstein Husby innså på våren i fjor at kjøttprosenten ikke var tilfredsstillende. Dette ville de gjøre noe med. Resultatene uteble ikke, og gjennomsnittet for høsten 2013 endte på knappe 61,9 %, en økning på 1,7 prosentpoeng fra snittet for første halvår. Hvordan klarte de å bedre resultatet så mye?

■■Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

– Vi skjønte at vi måtte sette inn flere tiltak for at vi skulle oppnå resultater som virkelig monnet. Statistikken fra Nortura viste at vi for de aller fleste leveringene lå under Gilde sitt gjennomsnitt, selv med moderate slaktevekter, sier Frøydis.

Hun driver gården Husby Lille i Åsen, 34 Samvirke 022014

Levanger, sammen med mannen Torstein.

Det er Frøydis som daglig steller grisen, mens Torstein har full jobb utenom bruket.

Kjønnsdelt framfôring

– Vi begynte med å kjønnssortere slakte­ grisen. Vi har både hørt, og erfart, at den

største utfordringen med kjøttprosenten ligger hos kastratene. Hos oss blir slakte­ grisen appetittfôret med tørrfôr, og mye tyder på at kastratene ikke tåler det så godt.

Med kjønnsdelt framfôring er det lettere å sette inn tiltak som kun retter seg mot kastratene, forteller Frøydis.

ØKT TRIVSEL: Overgangen fra gammelt til nytt fjøs har vært som natt og dag for Frøydis og Torstein Husby. – Det er økt trivsel både for grisen og oss. Grisen vokser raskere, og vi har økt antall avvente smågris pr. purke, sier de.

Endringer i kraftfôrvalg

– Vi prøver nå å holde igjen på fôrmeng­ den til kastratene, særlig på slutten av framfôringa, i den grad fôrautomatene gir mulighet for det. Purkene blir som før fôret fram uten noen begrensninger, altså ren appetittfôring. Men vi følger med og ser det litt an, skyter Torstein inn.

Viktig med fôrautomat

– Fôrautomatene i slaktegrisbingene er fra Egebjerg, og er av typen TUBE-O-MAT. De gir muligheter til å regulere på en enkel måte hvor mye fôr som slipper ned hver gang grisen berører aktiveringsdelen. Kanskje det viktigste tiltaket vi har gjort er å bruke denne reguleringsmuligheten veldig aktivt i de bin­ gene der kastratene går. De må altså jobbe mer enn før for å få tak i samme mengde fôr.

Det er enkelt å justere dette under vegs. Når grisen er ung er alt som før, men fôrmeng­ den som mates ut ved hver aktivisering blir redusert med økende alder og vekt. Vi mener at vi har fått til en form for restriktiv fôring av kastratene, forklarer de.

Frøydis og Torstein har også gjort endrin­ ger i valg av kraftfôr. De har fått med seg at Felleskjøpet mener at mange kanskje fôrer slaktegrisen med unødvendig høgt proteininnhold, og at enhetsfôring kan være vel så vellykket som fasefôring når grisen appetitt­fôres. De har derfor begynt å fôre grisen med FORMAT Vekst 110 i hele slaktegrisperioden. Før fasefôret de med FORMAT Vekst 120 og FORMAT Vekst 105/100.

– Vi ble anbefalt dette av spesial­ konsulent Elin Hallenstvedt, og vi tror dette også har medvirket til resultatframgangen.

En tredje faktor vi mener har stor betyd­ ning, er å passe på at kastratene sendes til slakting i tide. På grunn av uheldig ­sammenfall mellom jul og slakteferdige kastrater, ble første gruppe nå på nyåret sendt til slakt altfor sent, og kjøttprosenten ble derfor dårligere, påpeker de.

Tok over drifta tidlig

Frøydis og Torstein er unge bønder, henholdsvis 33 og 34 år, og var heldige å få ta over drifta på Torstein sin heimgård da de var i tjueåra. I januar 2005 tok de over gården Husby Lille med 150 da dyrka mark, og et gammelt fjøs med 36 årspurker.

De skjønte tidlig at dette bruket ville de satse på, og begynte å planlegge nytt grisehus. I november 2011 sto det ferdig, med plass til en konsesjonsbesetning i kombinert produksjon. De har syv ukers puljedrift, med 18 purker i hver pulje. De følger Nortura sitt opplegg for hybridavl, og produserer derfor Edelgris.

– Hvordan ser dere på markeds­ situasjonen på svin?

– Vi prøver å konsentrere oss om det vi selv kan gjøre noe med, egen produktivitet.

– Hvordan har overgangen vært fra gammelt til nytt fjøs?

– Det er som natt og dag. Det er økt trivsel både for grisen og oss. Grisen vokser raskere, og vi har økt antall avvente smågris pr. purke. Arbeidsforholdene er klart bedre, og det er lettere å tilpasse arbeidstiden til familielivet. Vi har tre barn på 2, 4 og 6 år som også skal følges opp.

Så vi angrer ikke på investeringa i nytt grisefjøs, hevder Frøydis og Torstein.

Nye mål

Husby har satt seg nye mål for produksjo­ nen. De ønsker blant annet bedre oversikt over viktige faktorer som fôrutnyttelse og tilvekst på slaktegrisen.

– Vi er i gang med registreringer for å delta i slaktegrisdelen av Ingris, også på slaktegris. Målsettinga er at dette skal på plass i 2014. I smågrisproduksjonen har vi nok noe å gå på når det gjelder avvennings­ vekter. Vi ligger nå på 9,9 kg, men vi j­obber for å komme over 10. Vi registrerer at Felleskjøpet har oppdatert sitt sortiment til purker, og at de er klare i sine anbefalinger om at drektige og diende purker må ha hvert sitt fôrslag. Vi vil derfor vurdere å investere i en silo til. Vi har for så vidt en frigjort silo når vi nå bruker bare ett kraftfôrslag til slakte­grisen, men denne er for langt unna, og vi har lyst til å beholde muligheten til å fôre purker og kastrater forskjellig, frem­ holder Frøydis og Torstein Husby.

35

H

YR

F

AG USD

Førebu vårens vakraste eventyr I dei siste 6 vekene før lamming skjer 70 % av fosterveksten.

Dette fører til betydeleg auke i energi og proteinbehovet.

■■Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Vektauken på fostra gjer at plassen i bukhola blir betrakteleg mindre. Dette fører til at søyas evne til å ta opp grovfôr minkar vesentleg. Søyer med tvillingfostre i slutten av drektigheitstida har eit energibehov tilsvarande to gongar vedlikehaldsbehovet.

Gruppering etter fostertal

Fosterteljing gjer det enkelt å gruppere søyene etter venta lammetal og dermed forventa fôrbehov. Omgruppering, klipping eller andre brå endringar skal ikkje skje etter seks veker før lamming, da dette aukar faren for ketose og mjølkefeber. Ein må òg ta omsyn til at drektige søyer krev meir eteplass.

«Store lammetal krev enda større fokus på fôring i høgdrektigheita.»

Godt hold ved lamming

Tal på foster hjå norsk sau har hatt ei kraftig utvikling dei siste 10-15 åra. Store lammetal, krev enda større fokus på fôring i høgdrektigheita. Målet er å ha søyer i godt hold ved lamming. Har søya kroppsreservar å mobilisere frå etter lamming sikrar ho ein god mjølkeproduksjon etter lamminga.

Underfôring av energi i oppfôringa mot lamming, aukar faren for ketose.

FORMEL Sau Ekstra

I besetningar med høge lammetal vil FORMEL Sau Ekstra passe spesielt godt for å sikre god energi- og proteindekking i denne kritiske fasen. FORMEL Sau Ekstra vil tildelt etter anbefalte mengder gi veldig god mjølkeproduksjon. Dette veit vi er

MEIR ENERGI OG PROTEIN: Dei siste vekene før lamming aukar fosterveksten vesentleg, og søyene har derfor behov for meir energiog protein. Etter lamming tilrås ca. 0,5 kg kraftfôr per lam som søya går med.

(Foto: Petter Nyeng).

36 Samvirke 022014

avgjerande for tilveksten på lamma. God vårtilvekst på lamma veit vi òg gir positiv utslag på tilveksten utover sommaren som igjen gir fleire slaktemodne lam heim frå sommarbeita. FORMEL Sau har noko lågare innhald av energi og protein, men vil òg stimulere til god mjølkeproduksjon.

Dette gjeld særleg ved godt grovfôr. Til økologisk produksjon har vi Natura Sau. Intensiv fôring etter lamming

I store fellesbingar er det ikkje lett med individuell fôring. Enkeltindivid vil presse bort dei søyene som kanskje treng mest

«For å forenkle tildelinga av kraftfôr av søyene i tida etter lamming, kan appetittfôring av FORMEL Sau Intensiv vera løysinga.» fôr. For å forenkle tildelinga av kraftfôr av søyene i tida etter lamming, kan appetittfôring av FORMEL Sau Intensiv vera løysinga. Det passar kanskje best til søyer som går med fleire enn to lam.

Ved appetittfôring er det viktig at søyene blir tilvent dette gradvis etter lamming og

slippes i fellesbinge etter 2-3 døgn. Fram til lamming skal sauene fôrast etter norm. Ved appetittfôring er det òg viktig at det alltid er kraftfôr i automaten og at søyene har tilgang på godt og smakeleg grovfôr med godt fiberinnhold og reint, friskt vatn.

Anbefalte kraftfôrmengder til ulike søyer dei siste vekene før lamming.

Forutsetjingane er middels godt grovfôr med god smakelegheit.

Dyregruppe

6-5 veker før lamming

4-3 veker før lamming

Gradvis opptrapping til dette fôrnivået på lammingstidspunktet

80 kg søye 2 fostre

0,3 kg

0,5 kg

0,7 kg

80 kg søye 3 fostre

0,3 kg

0,7 kg

0,9 kg

Gimrer 2 fostre

0,3 kg

0,6 kg

0,8 kg

Gimrer 3 fostre

0,3 kg

0,7 kg

1,0 kg

Livlam 1 foster

0,4 kg

0,5 kg

0,6 kg

Livlam 2 fostre

0,5 kg

0,5 kg

0,7 kg

Gi maksimalt 0,3 kg ved kvar tildeling.

Ved kraftfôrmengder over 0,9 kg bør dette tildelast tre til fem gongar i døgnet avhengig av totalmengd.

Møt neste sesongs grovfôrhandtering med riktig utstyr – utnytt grovfôret maksimalt Mange tenker i retning av å supplere grovfôret med halm og/eller kraftfôr.

Blanding av halm og grovfôr er ideelt i en mikser, med jevn kuttelengde slik at dyra ikke kan sortere fôret.

DeLaval VSM-miksere har en spesialutviklet mikserskrue for norske rundballer som gir en suveren blanding, også i de horisontale lagene helt fra bunnen. Vertikale miksere skal både kutte fôret og blande det, ikke bare kutte.

For mer informasjon ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og http://www.felleskjopet.no/landbruk/I-mek

37

UTSYN

asjonalt.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern ruk, Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordb e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Afrika venter fortsatt på en grønn revolusjon 2014 – landbrukets og matforsyningens år Mens Asia og Latin-Amerika i stor grad klarte å nyttiggjøre seg Norman Borlaugs grønne revolusjon for 50 år siden, og har oppnådd stor økning i avlinger og matproduksjonen totalt sett, henger Afrika etter. Den afrikanske union har derfor utpekt 2014 til «landbrukets og matforsyningens år» for å utløse en grønn revolusjon også på dette kontinentet.

Stor avhengighet av importert mat gjør afrikanske land svært sårbare når tilgangen på verdensmarkedet skrumper inn og prisene fyker i været. Det ble svært tydelig under matvarekrisen i 2007/2008. Flere steder som i Egypt, Nigeria og Senegal, førte den kraftige prisøkningen til sterke protester og sosial uro. Mange hevder at matvarekrisen var sterkt medvirkende til uroen som førte til «den arabiske våren».

Fant olje, droppet mat

Nigeria er et av landene som har opplevd en dramatisk omveltning i sin matforsyning.

I følge Financial Times beskrev landets landbruksminister, Akinwumi Adesina, nylig landets situasjon i et foredrag i New York.

– Nigeria var selvforsynt med mat i 1960årene og kjent for å ha en global posisjon når det gjaldt flere viktige matråvarer. Så fant vi olje, og ble for avhengig av den.

Nigeria ble raskt en nettoimportør av mat, og bruker nå i gjennomsnitt 11 milliarder dollar hvert år på å kjøpe hvete, ris, sukker og fisk på verdensmarkedet, sa Adesina.

Mye mat råtner

På kort sikt mener eksperter Afrika har mer å hente på å bedre lagerforhold og transport

enn hva man kan få ut av ny teknologi.

Dette vil redusere den enorme mengden mat som i dag råtner og forderves.

På lengre sikt vil både nye sorter, bedre agronomi, bruk av mineralgjødsel og ikke minst vanningssystemer, ha stor betydning for å øke matproduksjonen.

Henger etter

Kornavlingene (alle kornslag) i Asia, LatinAmerika og Øst-Europa er i gjennomsnitt økt fra rundt 100 kg/da i 1960 til 300 kg/ da i dag. I Afrika har økningen vært langt mindre, fra ca. 80 kg/da til 130 kg/da. Siden store deler av den afrikanske befolkningen er avhengig av matproduksjon for å livnære seg, har den manglende utviklingen bremset velstandsutviklingen.

Må satse på landbruk

Men krisen hadde også en positiv effekt.

Den fikk afrikanske ledere til å sette matforsyning på dagsordenen.

Den afrikanske union har bestemt at 2014 skal være landbrukets og matforsyningens år. Dette var også tema under unionens toppmøte i Addis Abeba i slutten av januar.

Her ble landbruk utpekt som en nøkkel­ faktor for Afrika. De afrikanske lederne mener de viktigste grepene for å øke mat­ produksjonen er å ta i bruk mer landbruks­ jord, som kontinentet fortsatt har betydelig av, bedre infrastruktur, utdanning og økt innsats innenfor landbruksforskning.

I Addis Abeba feiret man også 10-års­ jubileet for det afrikanske landbruks- og utviklingsprogrammet CAADP. 20 land har sluttet seg til programmet, der deltakerne forplikter seg til å bruke ti prosent av sine statsbudsjetter til landbruk.

38 Samvirke 022014

FORPLIKTET SEG: Som deltakere i det afrikanske landbruks- og utviklingsprogrammet, har 20 land forpliktet seg til å bruke ti prosent av sine budsjetter til landbruk. Bildet viser far og datter i maisåkeren i Mosambik.

(Foto: Samfoto/Trygve Bølstad).

Sterk vekst for DLG DLG, Felleskjøpets danske «store­søster», vokste med nesten 22 prosent til en omsetning på 59 milliarder danske kroner (66 mrd. NOK) i fjor. Veksten skyldes kjøp av et energi­selskap i Tyskland.

Resultatet ble likevel svakere i 2013 enn i 2012.

Resultat før skatt endte på 537,6 millioner danske kroner, ned fra 561,5 millioner året før. DLG utbetaler 121,5 mil­ lioner danske kroner til sine 29 000 medlemmer for 2013, som er nøyaktig samme utbe­ taling som året før.

DLG har nylig også etablert seg i Kina gjennom partner­ skap med et kinesisk fôrselskap.

Grønlenderne håper på egne poteter Helt siden 1970-tallet er det forsøkt å dyrke poteter på Grønland. Nå håper grønlenderne at klimaendringer på sikt kan gjøre dem selvforsynt med poteter. Potetdyrkingen skjer på sydvestspissen av det som regnes som verdens største øy. I fjor ble totalavlingen bare 50-60 tonn på grunn av en kjølig sommer, som er langt unna selvforsyning. Men enkelte år har resultatene vært bedre.

Farm Bill endelig på plass Eter lang politisk tautrekking har USA endelig fått et nytt landbruksbudsjett – Farm Bill – for de neste fem årene. Budsjettet har en ramme på 956 milliarder dollar, eller vel 5 800 milliarder kroner.

Farm Bill ble til slutt et nederlag for konservative politikere som ønsket store kutt i budsjettet. Den nye avtalen innebærer imidlertid at budsjettet skal reduseres med 23 mil­ liarder dollar de neste årene. En del av kuttene skal skje gjennom mindre direkte støtte til bønder. Det har vært reaksjoner på at bønder har mottatt arealstøtte uten selv å drive jorda.

Bønder skal fortsatt sikres støtte (forsikring) når de rammes av vanskelige vekstforhold som for eksempel tørke.

Farm Bill omfatter mye mer enn overføringer til landbruket.

En stor og omstridt post er støtte til matkuponger for fattige.

FARM BILL: USA sitt landbruks­ budsjett har en ramme på vel 5 800 mrd NOK. Midlene skal blant annet brukes som støtte til bønder som rammes av tørke, som her i Wisconsin.

(Foto: Thomas Nilsson/VG).

Argentinske bønder legger soyaen på lager Argentinske landbruksselskaper lar mye soya ligge på lager på grunn av stor usikkerhet rundt valuta og sterk inflasjon. Eksperter spår derfor at internasjonal soyahandel vil være et «fra hånd til munn»-marked utover i 2014.

Argentina står for en tiendedel av verdens soyaeksport og halvparten av handelen med soyamel. Det har derfor store konsekvenser når argentinerne velger å legge sine soyaavlinger på lager i påvente av bedre betingelser. Årsaken er at argentinske pesos har sunket kraftig i verdi mot dollar og at landet opplever en inflasjon på rundt 30 prosent. Det anslås at det er overlagret ni millioner tonn soya fra forrige sesong når årets innhøsting starter i april.

EU-land vrir på landbruksstøtten

I den kommende perioden for EUs felles landbrukspolitikk (2014-2020) har medlemslandene fått adgang til å flytte midler mellom gårdsstøtte og landsbygdsutvikling.

Noe av bakgrunnen er at EU generelt senker støtten til landsbygdsprogrammene.

Sju land har valgt å ta av gårdsstøtten for å styrke sine landsbygdsprogram. Av disse har Storbritannia gått lengst ved å overføre 11 prosent av gårdsstøttepengene til landsbygdstiltak. Tre land gjør motsatt. Av disse flytter Polen hele 25 prosent av landsbygdsmidlene til gårdsstøtte.

39

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Feil kalktilstand = avlingstap KALK PÅ SNØEN: Vinterkalking er spesielt smart på bæresvak jord da det kan være vanskelig å komme utpå under vårsesongen.

Kalking på jord med tele er ideelt med tanke på jordpakking, og det er tidsbesparende i en hektisk våronn.

Spesielt på bæresvak jord er vinterkalking fornuftig, da det kan være vanskelig å komme utpå under vårsesongen.

■■Hans Trygve Lund, fagsjef plantekultur, Felleskjøpet

Kjører man kalk på snøen, vil snø og is under smelte raskere. Dette kan være en utmerket bieffekt av kalking om man er redd for isbrann eller vil ha snøen til å smelte raskere. Vær obs på fare for uttørking og frost i eng og høstkorn om

Fakta Lav pH kan bety: • Dårlig jordstruktur • Nedsatt luftskifte i jorda • Nedsatt tilgjengelighet av flere næringsstoffer • Nedsatt omdanning av organisk materiale og husdyrgjødsel • Dårlig rotutvikling • Direkte avlingstap

40 Samvirke 022014

åkeren blir liggende lenge uten snødekke.

Er det kun ønske om å smelte snø og is raskt, anbefales åtekalk som gir stor smelteeffekt ved liten mengde kalk pr daa.

ikke klarer å ta opp enkelte næringsstoff.

Størst utfordring er knyttet til mangan og sink på sand- og siltjord.

Hvorfor kalke?

Sikker vurdering av jordas kalktilstand fås ved å ta ut representative jordprøver. Er pH sterkt avvikende fra optimalnivå vil plantene utvikle karakteristiske symptomer, se f. eks Felleskjøpets Plantevernkatalog.

Jordprøver kan koordinatfestes ved hjelp av GPS. Jordprøver bør ikke være eldre enn 5 til 8 år.

Er det for dårlig kalktilstand får du mindre igjen for gjødsel, plantevern og andre innsatsfaktorer. Jorda må kalkes regelmessig for å sikre avling, kvalitet og jordstruktur. De fleste kulturplanter mistrives på sur jord. Kalk påvirker tilgjengeligheten av plantenæringsstoffer, både gjennom rotutvikling og redusert tilgjengelighet. Fosfor, magnesium og kalium er vanskeligere å ta opp for plantene ved lav pH. Ved svært lav pH hemmes rotutviklingen, og opptak av næring reduseres ytterligere. Derfor utnyttes gjødselen dårlig på sur jord.

Også for høy pH kan føre til at plantene

Jordprøver nødvendig

Forsuring

Med unntak av Kalksalpeter virker all annen nitrogenholdig gjødsel forsurende, også husdyrgjødsel. Per kg N kan det regnes en forsuringseffekt på 0,5 kg CaO. Det tilsvarer 1 kg kalk for kalk med kalkverdi 50. I konvensjonelt jordbruk vil

gjødsel alene stå for en årlig forsurende effekt på 10-20 kg kalk per daa avhengig av gjødslingsnivå. I tillegg kommer andre forsurende prosesser som nedbryting av planterester, utvasking (størst i kystnære strøk) og sur nedbør. Dette er gjeldende også ved økologisk drift.

Kulturplanters krav til pH

Av kornartene er to-radsbygg den mest kravfulle, fulgt av hvete og seks-radsbygg.

Potet, havre og rug har mer moderate krav til pH. Engvekstene engrapp, timotei, bladfaks, kløver og luserne må ha god kalktilstand for å trives. Ved grovfôrproduksjon er også magnesium spesielt viktig for å forebygge graskrampe og melkefeber.

Magnesiumholdig kalk er den rimeligste måten å tilføre jorda magnesium.

Hvordan kalke?

Spredning på eng har blitt praktisert mer i enkelte områder. Det anbefales en mengde rundt 300 kg/daa på overflatekalking når

kalken ikke blir innarbeidet i jorda. Kalken trenger ned 1-2 cm hvert år, litt mer på lette og moldfattige jordarter, slik at en ikke må overdrive mengden kalk som spres. Kalk med mindre mengde ved overflatekalking, men spre hvert 2.-3. år om det er snakk om oppkalking. Den gjentatte kalkinga gir en gradvis forbedring nedover i jordprofilet.

Når en snur enga, er det greit å ha på 400450 kg pr daa.

Vedlikeholdskalking i korn er normalt 350-450 kg pr daa. Her står man litt friere til å tilføre kalk etter behov, da kalken blandes inn i jorda. Ved grunnkalking i åpen åker eller omlegging av eng kan en tilføre større mengder. Store kalkmengder bør blandes godt inn i plogsjiktet (harving).

Agri Åte er en mørk kalk som smelter is og snø. Produktet produseres av Franzefoss Miljøkalk og er et gammelt velprøvd produkt. Merk at i sekken er kalken grå, men blir mørk i kontakt med vann.

Kalkverdi 19/31. Tilbys på Østlandet, Midtog Nord-Norge.

Breivik åtekalk er vanlig kalk som tilsettes 2% «farge» for å bli mørk, noe som gir bedre tineeffekt. Kalkverdi 41/51.

Tilbys kun på Vestlandet.

Visnes har Åtingsmiddel, som er svart eklogittstøv. Tilnærmet ingen kalkvirkning, kalkverdi 4/4, men inneholder litt kalsium, magnesium og jern. Beregnet utelukkende for snø- og istining. Tilbys kun på Vestlandet.

Åtekalk

Dosering åtekalk

Felleskjøpet har tre produkter i sortimentet ut fra geografi, dette for å få minst mulig frakt og enkel logistikk. Alle produktene leveres i 600 kg storsekk. Har jorda behov for tilførsel av kalk, bør det velges en åtekalk som også har kalkvirkning.

60-80 kg åtekalk pr daa er tilstrekkelig for å oppnå åteeffekt. Det viktige er å få et jevnt mørkt lag over hele arealet. Det kan derfor være nødvendig å øke mengden til 100 kg/daa – kanskje mer – alt avhengig av spredeutstyret.

41

Fremtidens beisemiddel -som både bekjemper svart- og sølvskurv og bedrer bondens økonomi.

Maxim-beising gir • • • • • •

Bredspektret soppbekjempelse Bedre skallkvalitet Bedre holdbarhet Mindre frasortering og bedre avregningspriser Javnere knollstørrelse og flere stengler per plante Høyere nettoutbytte

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 maxim.syngenta.no

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

T HE NY

konsentrert Effektiv raskere

REGNFAST ETTER 1 TIME

JORDARBEIDING FRA 6 TIMER PÅ FRØUGRAS

JORDARBEIDING ETTER 2 DAGER PÅ KVEKE

Ny og forbedret flytende formulering av glyfosat • Best under krevende forhold • Moderne formulering for krevende forhold • Konsentrert – mindre emballasje • 15 l kanne • Kun hos Felleskjøpet

Roundup er registrert varemerke for Monsanto LLC Les alltid etiketten før bruk. ©Monsanto 2014

MINDRE AVDRIFT

Såvareanlegget på plass i Mosambik

Under seremonien ble det avduket en plakett med teksten: «Utstyret er gitt av Felleskjøpet og Norges Vel, som et resultat av samarbeidet mellom norske og mosambikiske bønder».

Såvareanlegget hos Ikuru i Nampula, Mosambik, ble innviet i januar.

Anlegget sto tidligere på Tunga i Trondheim og pakkeriet på Hamar.

Begge anleggene er en gave fra Felleskjøpet og kom i stand etter et initiativ fra de ansatte i FKA. ■■ Kai Roger Hennum, Norske Felleskjøp Foto: Ikuru

Hensikten med anlegget er å hjelpe små familiejordbrukere i et av verdens mest fattige land. Norske Felleskjøp og Norges Vel har også bidratt til at anlegget er transportert halve jorden rundt og montert i det nye fabrikklokalet som Ikuru har fått av Verdens matvareprogram. Verdien av anlegget er brukt til å sikre en aksjepost i Ikuru som skal forvaltes av Norges Vel inntil den etter hvert skal overdras til lokale bønder og deres organisasjoner. Samtidig er et stort lån som Ikuru hadde, slettet mot at Norske Felleskjøp brukte tidligere innsamlede midler til å betale 10 % av pålydende.

Denne gaven har gitt Ikuru et nytt ståsted både økonomisk, eiermessig og ikke minst når det gjelder muligheten til å forsyne markedet med gode og rimelige såvarer.

Fakta Ikuru – betyr «sterk» på lokalspråket Makua • Ble etablert i 2003 • Det største bondeeide selskapet for omsetning av landbruksprodukter i Mosambik • Har 20 000 medlemmer • Organisert i totalt 554 grupper med bønder som igjen utgjør 28 bondesamvirkeforetak (Fora) • Foraene eier aksjer i Ikuru Maskinen renser frø for det lokale markedet. Pakkelinjen inneholder vekt, sekkefylling og palleteringsmaskin.

44 Samvirke 022014

Norge var representert under seremonien som markerte åpningen av såvarerenseriet ved prosjektleder Kai Roger Hennum, Norske Felleskjøp, seniorrådgiver i Norges Vel, Karsten Gjefle, konsernsjef Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan, adm. dir. i Norske Felleskjøp, Lars Fredrik Stuve, ordfører i representantskapet i Norges Vel, Thorvald Hillestad og hovedtillitsvalgt i LO, Felleskjøpet Agri, Pål Rostad.

Norges ambassadør til Mosambik, Mette Masst, holdt tale under seremonien og roste blant andre Felleskjøpet for den langvarige innsatsen man har gjort for å bedre livsvilkårene for småbønder i Mosambik.

Underholdningen var sang og dans av en lokal gruppe dansere.

Det er hardt arbeid å drive en gård uten mekanisering.

Alt arbeid foregår med familiens egen arbeidskraft.

Det ble også anledning til å besøke en familiedrevet bondegård. Prosjektet retter seg mot å bedre inntektsmulighetene for småbønder i Nord-Mosambik.

45

Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Til salgs

Ski og halvbelter til Gråtass samt belter til andre gamle traktorer.

Også int. i original Fergusonredskap av alle slag. Transportkasse.

Siroccohytte. Gamle brosjyrer og instruksjonsbøker.

Tlf. 911 25 257 el. 988 07 228

Grundfoss vannpumpe, WX, 50 liters tank, modell 3Cco27A51, totalvekt 50 kg.

Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold)

GIS BORT: Kreosotimpregnert grassilo, diam. 4,5 m, høyde 6 m, gis bort mot demontering.

Tlf. 32 75 13 83 (Buskerud)

Hesteredskaper: Slede, m/skjeker.

Høyvogn, m/skjeker og traktordrag.

Plog, 9», helstål. Alt i god stand, rimelig.

Tlf. 997 86 319, el epost: bjoweberg@gmail.com

Orkel 2310 snøfres, m/aksel, kr 25.000,-. Kara sirkelsag, m/el-motor og slipeapparat, kr 80.000,-. Begge priser ekskl. mva. Tlf. 905 42 991 (Telemark)

Platesaks og plateknekke. Bør ta plater på 125 cm. Tlf. 907 42 461 Domino tørrfôringsautomater, helst enkle, gjerne med vannrør.

Tlf. 975 40 916 el. e-post le-haugo@hotmail.com Fanghekk til geit (mjølkepall), lite (spann)mjølkeanlegg til geit, mjølkeorgan. Tlf. 977 16 036 el. epost: vatne.steinar@gmail.com Pallegaffel til 3-punkt, m/regulerbare gafler. Helst i Østfold. Tlf. 414 72 934 Grubb. Tlf. 928 00 833 Firkantpresse for småballer, må være i god stand. Ønsker også å kjøpe ballevogn for små firkantballer, alt av innteresse. Tlf. 922 56 659 (Østfold) Høypresse, til småballer og firkant. Alt av interesse. Tlf. 977 13 780 (Østfold)

Kjedegraver, AFT 100, til traktor, godt alternativ til ny, gått 8000 km. Kjøpt 2012, igangkjørt 2013, en god del forbedringer foretatt, kr 365.000,-.

Tlf. 970 42 838 (Østfold) Michelin 13.6**24 og 16.9**34, m/pigg og felg, brukt 10 t. Halv pris, passer bl.a til MF550. Tlf. 907 38 528 TKS rundballerivar, lite bruka, kr 15.000,. Tellefsdal piggkjetting, 10 mm, 650/6538, ikkje bruka, kr 7.000,-. Ring kjetting, halvslitt, 12.4-36, kr 2.000,-.

Underhaug belteopptakar, kr 3.000,-.

Tlf. 905 42 991 (Telemark) Claas 38 S skurtresker, 1994-modell, gått 1750 t., meget god stand. JF-harv, 3,5m. Tlf. 473 67 623 Gjerdesag, 3-fas, lite brukt, kr 10.000,-.

Tlf. 975 27 904 (Hordaland)

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

EHLO rundballekutter, kr 7.000,-.

TKS rundballeriver, m/hjulunderstell og wireoppheng for strømtilførsel, kr 10.000,-. Flygt 3152 gjødselpumpe, m/ny gliderklo, kr 15.000,-. DeLaval melketankvasker, m/doseringsutstyr for flytende vaskemiddel, kr 4.000,-.

Tlf. 480 64 623 Kverneland plog, 14”, I bra stand.

Tlf. 69 19 16 74 el. 926 67 333 Komplett, litt brukt, ombyggingssett slik at eksosrøret går opp etter høyre hyttestolpe. Passer til MF 4235, 4245 eller 4255. På MF 43-serie er dette originalt. Pris ferdig prutet, kr 3000 kr.

Tlf. 920 68 534 Underhaug 2-rads autom. potetsetter, m/radgjødsler og potetkasser, for groing, pent brukt, rimelig.

Tlf. 415 25 880

Kalksalpeter og Nitrabor koster!

Det er god etterspørsel av Kalksalpeter og Nitrabor internasjonalt. De brukes i kulturer hvor produktet har en høy verdi, slik som grønnsaker og bær. Dette er betalingsvillige markeder og Yara priser gjødsla deretter. I dag koster nitrogenet i Kalksalpeter 85 % mer enn i Opti-KAS. For tre år siden var forskjellen «kun» 45%!

I forrige nummer av Samvirke hadde vi en oversikt over fagpersoner i Felleskjøpet, deres telefonnummer og ansvarsområder. Noen av disse oppdateres her: Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Sør-Trøndelag: Marte Flor Kjøren tlf 976 61 679 – kraftfôr fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten, Tana, Sør-Varanger, Nesseby og Vadsø) Salgskonsulenter I-mek Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 (Balestrand, Bremanger, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Sogndal, Vik og Årdal) – storfe, småfe, hest

46 Samvirke 022014

Sliping av kniver til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise m/kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Telefon til Felleskjøpet

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520

Felleskjøpet har tatt i bruk ny og moderne felles telefoniløsning.

Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no

Målet er god og rask betjening med færrest mulig «sett over» til ny person.

3. mars 2014 opphørte alle gamle lokale telefonnummer til Felleskjøpet. Ringer du de gamle vante numrene vil du i en tre måneders periode få beskjed om at «abonnenten har fått nytt nummer».

Fremover vil du kun nå oss på 03520 og +47 22 86 10 00 (fra utlandet).

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Fagkonsulenter og selgere Mobiltelefon til alle salgskonsulenter/fagkonsulenter blir markedsført i Samvirke et par ganger i året, som tidligere. Første gang var i januar 2014. I tillegg ligger alle opplysninger på www.felleskjopet.no under «Kontakt oss».

Kundereskontro – Tast 3 og 3

Kornmottak Kornmottakenes nummer vil gå til en spesiell svargruppe som vil håndtere dette slik at de som skal levere korn kommer direkte til ønsket kornmottak.

Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Når Felleskjøpet ringer Kundetjeneste kraftfôr/plantekultur, kundereskontro og deletelefonen ringer ofte ut til kunder. Disse telefonnumrene vil starte med 23022xxx.

Som alltid vil det være en innkjøringsperiode hvor vi må finjustere telefonløsningen.

Vi ber derfor om litt overbærenhet i oppstartperioden, og lurer du på noe, kontakt oss gjerne på firmapost@felleskjopet.no

Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Slik velger du ønsket tjeneste:

Neste Samvirke kommer 11. april 2014

Gjødselpriser vinter 2014 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

480,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

407,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

386,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

380,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

394,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

349,-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva.

Se Min Side på www.fellekjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

10

8

11

9

12

10

13

11

14

12

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

AgroKAMPANJE

Dekkmann anbefaler Alliance 65 Profil dekk!

Slitesterke dekk som tåler høy hastighet, men som gir fenomenalt grep og er skånsom mot jorden.

KAMPANJEPRISER på følgende dimensjoner Dimensjon • 440/65R24

128D/131A8

• 540/65R34

145D/148A8

3 939,7 941,-

• 480/65R28 • 600/65R38

136D/139A8 153D/155A8

4 997,10 892,-

• 540/65R28 • 650/65R38

142D/145A8 157D/160A8

6 775,12 500,-

• 540/65R30 • 650/65R42

143D/146A8 158D/160A8

6 988,13 996,-

Priser eks. miljøgebyr og mva

www.dekkman.no

ALLIANCE 365 R-1W

Kampanjeperiode 1. februar til 31. mars 2014

Dekkmann Importør: NDI - www.ndi.eu