Samboerskap – mulighet for vederlagskrav En velkjent problemstilling når samboere skiller lag er hvor mye den enkelte skal ha med seg ut av samboerforholdet. Selv om samboere på flere områder har blitt stilt mer likt ektefeller, er det fortsatt store forskjeller. ■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS
Høyesterett har det siste året avsagt to sentrale dommer som klargjør særlig muligheten for å kreve vederlag i den annens verdier – slik som i den annens landbrukseiendom. Mange samboere har innsett at det er viktig å ha klare avtaler som regulerer det økonomiske mellomværende i samlivet og hva som skjer hvis samboerforholdet oppløses. Imidlertid er det fortsatt mange som ikke har en slik avtale. Dette medfører ofte mange uklarheter, og fører ikke sjelden til konflikt mellom partene. Utgangspunktet
Det rettslige utgangspunkt ved oppløsning av samboerskapet er, noe forenklet, at hver av partene tar med seg ut av samboerfor holdet de eiendeler og verdier den enkelte hadde med seg inn i samboerskapet. Videre er det slik at de eiendeler som er ervervet av partene i fellesskap under samboer skapet i utgangspunktet skal regnes for å være sameie mellom partene. En kjent problemstilling vil i slike tilfelle være om det foreligger et annet rettsstif tende grunnlag enn en samboeravtale som kan dokumentere at eiendeler eies i sameie mellom partene og hvilken sameiebrøk som er mellom partene. For å finne ut av dette må man se nærmere på partenes direkte bidrag (innskutt kapital, nedbetaling av gjeld o.l.) og indirekte bidrag (innsats i hjemmet o.l.), og om dette har vært av et slikt omfang at man har opparbeidet seg
en eierandel av eiendelene. Særlig det siste forholdet om bidrag i hjemmet samt annen innsats, er særlig aktuelt for landbruks eiendommer. Skal bidrag til eiendommen utover vanlig husstell medføre at man har rett på vederlag? Vederlagskrav
I de tilfeller hvor man kommer frem til at det ikke er etablert sameie mellom partene, har rettspraksis lagt til grunn at det ved opphør av samboerforhold likevel kan til kjennes vederlag med grunnlag i det som kalles alminnelige berikelses- og restitu sjonsprinsipper, jf. Høyesterettsdommene Rt-1984-497 og Rt-2000-1089. Det fremgår av disse avgjørelsene at to vilkår må være oppfylt for at vederlag skal kunne tilkjen nes: Den ene må ha tilført den andre en økonomisk fordel, og det må i tillegg være rimelig å tilkjenne vederlag. Når det gjelder kravet om økonomisk fordel, er dette utdypet slik: «Det er ut fra Høyesteretts praksis et grunnvilkår for vederlag at den ene sam boeren under samlivet har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, i form av berikelse eller besparelse. Denne økono miske fordelen vil også være bestemmende for det maksimale omfanget av vederlags kravet», jf. Høyesteretts dom i sak 2011/93.» Innskjerping av retten til vederlagskrav
Høyesterett har nylig avsagt to nye dommer, HR-2011-1739-A og HR-20111740-A, om økonomisk oppgjør etter opphør av samboerskap. Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Disse dommene er Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, prinsipielle ettersom generasjonsskifter, bygg/oppføring. de presiserer og til Tlf. 911 02 366 dels endrer tidligere E-post: ostby-deglum@consensus.no fastsatte ulovfestede regler om samboeres
38 Samvirke 022012
mulighet til å kreve vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitusjons prinsipper. Disse dommene medfører også at det oppstår et klart skille mellom ektefeller og samboeres rett til å kreve vederlag ved samlivsbrudd. Samboeres rett til vederlagskrav innskrenkes i de to nye dommene fra Høyesterett, og gjør gjeldende at det kun unntaksvis skal foretas et etteroppgjør ved opphør av sam boerskap dersom partene ikke har avtalt noe annet. Høyesterett har i denne forbindelse uttalt: «At den ene samboeren har fått en bety delig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den andre, er ikke tilstrekke lig til å begrunne et restitusjonskrav. Tvert imot vil man – i mangel på avtale – måtte bygge på at samboere yter til livsfelles skapet uten at det blir spørsmål om å jevne ut eventuelle mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt, ved sam livsbrudd eller ved død. Jeg viser til Lødrup og Sverdrup, Familieretten (6. utgave) side 349, som fremhever at det «ligger i livsfellesskapets natur at det bare unn taksvis kan bli tale om å få tilbake noe av det som en samboer har tilført den andre under samlivet». Ikke bare selve livsfelles skapet tilsier at det gjennomgående ikke foretas et etteroppgjør: Det byr vanligvis på nokså store praktiske og bevismessige vansker å rekonstruere partenes innsats gjennom samlivet, økonomisk og på annen måte. En vidtrekkende adgang til å kreve vederlag ville dessuten virke konflikt- og prosesskapende.» For samboere vil det etter Høyesteretts avgjørelser bygges på det prinsipp at samboernes felles forbrukskostnader deles likt mellom samboerne. Det vil først være snakk om en økonomisk fordel for den ene dersom den andre betaler mer enn sin andel. Høyesterett har i denne forbindelse uttalt: