Samvirke nr. 2 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

022012

Verdens reneste såkorn ! er stolte over anlegget som skal Bjørn Stabbetorp (t.v.) og Arnfinn Sjøseth, avdeling Holstad, Felleskjøpet, på sidene 10-13. produsere verdens reneste såkorn med ThermoSeed-metoden. Les mer

Foto: Anne Lise Norheim

Ekstra høg mjølkeytelse hos søya!

FORMEL Sau Ekstra er toppblandingen til sau før og etter lamming.

Har du høgt lammetall i din besetning?

Har du høge krav til vårtilveksten på lamma?

Er du usikker på grovfôrkvaliteten?

Kan du svare ja på minst to av disse spørsmålene er FORMEL Sau Ekstra en god kraftfôrblanding i din besetning. Høgt AAT-innhold og høgt energiinnhold kjennetegner FORMEL Sau Ekstra.

Har du en Smarttelefon?

Les mer om FORMEL Sau Ekstra på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Innhold

Forskning og utvikling Utnyttelse av kunnskap har gitt grunnlag for verdiskaping og velferd i alle samfunn til alle tider. Dersom et selskap skal overleve i dagens globaliserte marked, er vi avhengig av forskning og utvikling som gjør at vi kan ta i bruk ny kunnskap.

Så også for norsk landbruk.

Noe forskning skyldes flaks. Den ­skotske forskeren Alexander Fleming ­forsket på influensa i 1928, og arbeidet med stafylokokkbakterier. Fleming dro på ferie, men lot bakterieskålen med stafylo­kokker stå i laboratoriet. Ved siden av laboratoriet arbeidet den irske sopp­ forskeren Charles J. La Touche med muggsopper. En spore fra en av disse soppene, Penicillinmugg, fant veien gjen­ nom lufta, inn i Alexanders laboratorium og landet i bakterieskålen. Det viste seg at muggen drepte bakteriene, og slik ble penicillin oppdaget. Flaks førte altså til en oppdagelse som har hatt stor medisinsk betydning for verdens befolkning.

Men forskning er svært sjelden flaks.

Forskning er aktiv, grundig og systematisk granskning for å finne viten og øke kunn­ skap. For å skape et bedre liv på vår klode.

Felleskjøpene har gjennom sitt felleseide datterselskap, Felleskjøpet Fôrutvikling, drevet aktivt med forskning og utvikling i mange år. Og dette har gitt gode resultater, og viktige bidrag til norsk landbruk. Faktisk så gode og viktige bidrag har vår FoU-innsats anerkjennes innenfor europeisk fôrutvikling. Gjennom et europeisk samarbeid får Felleskjøpet Fôrutvikling tett kontakt og samarbeid med de flinkeste innen husdyrfôr i Europa. Dette er svært viktig for å lykkes i framtida. Men allerede har FoU i Norge

et samarbeid i hele verdikjeden – fra fôr til butikkhyllene, som har gitt resultater i form av produkter som Gilde Edelgris, Prior Solegg og Tine Engfrisk.

Ett av mange gode forskningsresultater fra vårt FoU-arbeid er tilsetting av maur­ syre i svinefôr på midten av 90-tallet.

Forskning viste at dette ga gode resultater da dette bedret proteinfordøyelsen, noe som ga redusert fôrforbruk, bedre tilvekst og bedre helse. Med andre ord – en friskere gris og en bedre økonomi for bonden.

Vi har nettopp åpnet ThermoSeedanlegget på Holstad. Metoden har på sett og vis sin opprinnelse fra Louis Pasteur, oppfinneren av pasteurisering. Ved bruk av ThermoSeed pasteuriseres såkornet ved hjelp av varme og damp i stedet for kjemi­ kalier. Med denne teknologien reduseres forbruket av beisemidler kraftig. Anlegget er dimensjonert for å levere inntil 25 000 tonn såkorn per år, noe som vil redusere forbru­ ket av beisemidler med inntil 50 000 liter.

Felleskjøpet har investert 17 millioner i ny teknologi ved anlegget på Holstad, og der­ med har vi verdens største anlegg for ren­ sing av såkorn. Det er noe å være stolt av!

Vi skal levere verdens reneste såkorn!

Norsk matproduksjon er avhengig av politisk vilje og forbrukernes tillit. Ved å investere i mer miljøvennlige måter å produsere mat på, viser vi at vi tar miljøutfordringene og forbrukernes tillit på alvor.

8 Felleskjøpets Valgkomite har talt 5 Møllerens inn i Norgesgruppen 8 Fra Kornkonferansen 14 Les om medlemsfordelene dine 19 Samarbeid om kretsmøter i Finnmark 22 Polyestervogner fra H. Bjerkes og Bauer 24 Omsetningsøkning i Verdal 25 Nytt og moderne grisehus på Geilo 26 Unge bønder: Ivar Andreas Strand 28 Nytt kraftfôrsortiment til sau 30 Årets frøblandinger 34 Gjødsling av skog 35 Navigering via satellitt i landbruket 36

20

Kommunikasjonsdirektør FKA og ansvarlig redaktør Samvirke

32 3

Samvirke

På innsida

02 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 07.02.2012 Neste nr. utkommer: 19.03.2012 Foto forside: Arvid Aas

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Ole Kristian Skallerud, Gjerdrum, tlf. 986 40 691 Gustav Thorsø Mohr, Gml. Fredrikstad, tlf. 901 50 342 Heidi Skuterud, Ås, tlf. 480 35 452 Region 2 Jan Nordli, Ilseng, tlf. 913 97 239 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Ole-Johnny Stubhaug, Førde, tlf. 959 31 578

Felleskjøpet Agri gir deg 4 prosent rente Renten på innskuddsordningen i Felleskjøpet Agri ble fra og med 1. februar endret til 4 prosent. Endringen innebærer en økning fra 3,60 prosent. Med en rente på 4 prosent gjeldende fra første krone, gir Felleskjøpet Agri sin innskuddskonto bedre betingelser enn de fleste av landets banker. Oppretting av konto gjøres ved skriftlig henvendelse til: Felleskjøpet Agri SA, Postboks 469, Sentrum, 0105 Oslo, eller på epost: kasse.fka@felleskjopet.no

HUSK KRETSMØTET! Møt opp på kretsmøtene!

Kretsmøtene i Felleskjøpet er snart i gang. I alt 103 møter i 107 valgkretser skal avholdes i perioden 20. februar til 28. mars. I kretsmøtet kan du som medlem møte organisasjonens ledelse til diskusjon om Felleskjøpets drift og utvikling, og komme med innspill til saker som du er opptatt av. Kretsmøtet velger dessuten tillitsvalgte til blant annet årsmøtet og lokal valgkomité. Se oversikt over møtene på sidene 40-41.

Region 8 Jorunn Bekkvik Nordahl, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918 Vegard Svensen, Silsand, tlf. 907 50 765

4

Samvirke 022012

Kjøp av driftsmidler innebærer et vesentlig innhogg i likviditeten. Derfor ønsker vi å tilby våre medlemmer finansiering ved kjøp av tonnvarer som gjødsel, såkorn, ensileringsmiddel og plantevern til konkurransedyktige betingelser.

Landkreditt Bank tilbyr kreditt for finansiering ved kjøp av tonnvare til Felleskjøpet Agri sine kunder.

Tonnvarekreditten har løpetid på inntil ett år.

Utfyllende informasjon om søknad, rentesatser med mer får du ved å kontakte fagkonsulent tonn i ditt område.

Distriktrådsledersamling Økte markedsandeler på kraftfôr Felleskjøpet Agri har økt sine markedsandeler på kraftfôr i 2011.

Spesielt siste kvartal opplevde vi betydelig økning innenfor alle dyregrupper.

Karin Røhne, markedssjef kraftfôr, sier til Samvirke at det ligger mye hardt arbeid bak prosessen som har ført til en positiv utvikling i salg av kraftfôr.

– Det er nye tiltak i markedet sammen med sterk salgsinnsats som har bidratt til dette. Hele verdikjeden, fra innkjøp av råvarer til kraftfôret er levert på gården har bidratt til at vi nå står sterkere enn på lang tid. Vi jobber hardt for at denne utviklingen fortsetter i 2012, sier Røhne.

Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Kristina H. Paulsen, Trofors, tlf. 979 76 434

Tonnvarekreditt – noe for deg?

Lederne for distriktsrådene var samlet til møte på Gardermoen den 15. februar.

Møtet er det ene av to årlige slike samlinger.

I denne samlingen er et av temaene hvordan Felleskjøpets tillitsvalgte kan engasjere seg for å få gjennomslag for ønsker i jordbruksoppgjøret. Oppfølging av ny strategisk plan er et annet viktig tema.

Tilbud på advokatbistand Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabatt­ ordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 000,- + mva ved behov for advokatbistand på landbruksrelatert bistand.

Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår. Dette må avtales ved oppdragets start.

Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Såkornsituasjonen er under kontroll Etter fjorårets krevende høst med mye dårlige innhøstingsforhold, var det fryktet at det skulle bli en del utfordringer med å skaffe nok såkorn til kommende sesong. Situasjonen synes nå å være under kontroll, det vil bli nok såkorn til kommende våronn. Dette har løst seg ved at det er importert såkorn fra de øvrige nordiske landene, noe som betyr at det blir en del ukjente sorter i handelen. Det er viktig at man nå tar kontakt med fagkonsulenten på tonn for å bestille såkorn så snart som mulig.

ÅRSMØTET VELGER: Valgkomiteen innstiller og årsmøtet velger. Bildet er fra årsmøtet i fjor.

Felleskjøpets Valgkomite:

Foreslår gjenvalg i styret GARDERMOEN: Valgkomiteen i Felleskjøpet har nettopp avsluttet sitt arbeid med innstillingen til sentrale verv.

Valgene foretas på Felleskjøpets årsmøte 12. april.

■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpets Valgkomite har hvert år ansvaret for å levere en innstilling på kva­ lifiserte kandidater til aktuelle verv. Det er deretter årsmøtets oppgave å foreta valg på styrets leder, nestleder, styrets medlemmer og alle andre sentrale verv i organisasjonen. Årets Valgkomite har vært ledet av Kristian Haug, med nestleder Helga Carlsen. I tillegg har valgkomiteen seks representanter (se oversikt).

Gjenvalg i styret

Til årsmøtet i april er styreleder Einar Enger, Rakkestad, og nestleder Gustav Grøholt, Løten, på valg. Her foreslår valgkomiteen gjenvalg.

Av styrets medlemmer er fire på valg; Gustav Grøholt, Løten, Bjørnar Schei, Fosnes, Harald Lein, Skogn, og Knut Nordmo, Andøy. Valgkomiteen innstiller på fornyet tillit og gjenvalg.

Oddhild Saure Bogen, Ørsta, Kari Broberg, Østre Toten og Marit Bårnes, Larvik er ikke på valg i år.

Som 1. varamedlem foreslås Anne Helene Burdahl, Sande, som 2. vara foreslås Inga Winjum Rørlien, Granvin og som 3. vara Hege Bergmo Bakken, Vikran. Årsmøtet

Årsmøtets ordfører, Kåre Larsen, Stokke, og varaordfører Elisabeth Holand, Vestvågøy, er også på valg hvert år, og det foreslås gjenvalg på disse to.

Som leder av kontrollutvalget foreslås det gjenvalg på Christen Engeloug, Løten.

Anita Marø, Nærøy, foreslås valgt for to nye år.

Som leder av neste års valgkomite er det foreslått dagens nestleder, Helga Carlsen, Askvoll, og som nestleder foreslås Tormod Hval, Jevnaker.

Stor bredde

Haug forteller at de har hatt fokus på dyktighet og kandidater som gir et styre med stor bredde når det gjelder kompetanse.

Både forretningsmessig og økonomisk innsikt, samt strategiske evner og bevissthet rundt styrerollen er viktig.

– Det opplever vi absolutt at dagens styresammensetning tilfredsstiller, og det er på bakgrunn av dette at vi foreslår gjenvalg.

Så er det opp til årsmøtet å ta stilling til det vi har foreslått og foreta de nødvendige valg, sier Haug.

Valgkomiteen Leder: Kristian Haug Nestleder: Helga Carlsen Medlemmer: Heidi Iren Skuterud Eivind Fossum Tormod Hval Kristin Storbekkrønning Arild Svendsen (vara for Tom Ivar Olsen i 2011) 5

Felleskjøpet mot 2016

Kompetanseheving

Lederutvikling og talentjakt I sin nye strategiplan har Felleskjøpet Agri pekt ut kompetanseutvikling som et sentralt satsingsområde. Nå etableres Felleskjøp-akademiet med utvidet lederutvikling og et helt nytt talentprogram.

■■Håvard Simonsen

– Felleskjøp-akademiet er en helhetlig plan for å utvikle morgendagens ledere i Felleskjøpet. Planen omfatter hele konsernet som landbruk, butikk, Stormøllen, Grønt og andre aktiviteter, sier senior­rådgiver for kompetanse og utvikling, Inge Bjerklund.

– Vi har kompetanseutvikling som en av våre verdier og kompetanse er trukket fram som viktig konkurransefortrinn innenfor alle områder. Etableringen av Felleskjøpakademiet er et tydelig signal om at vi akter å følge opp de flotte ordene med handling, sier han.

Felleskjøpet har lenge drevet systematisk kompetanse- og lederutvikling, men det nye Felleskjøp-akademiet er utvidet med et nytt program for toppledere, enkeltprogrammer innenfor aktuelle temaer og et eget talentprogram.

– Foruten å skaffe konsernet den leder­ kompetansen vi hele tiden er avhengig av, 6

Samvirke 022012

vil Felleskjøp-akademiet gjøre konsernet mer attraktivt både blant våre ansatte og folk utenfra. Å kunne tilby gode utviklings­ muligheter blir stadig viktigere for å ­rekruttere og beholde dyktige medarbei­ dere, sier Bjerklund.

Talentjakt

Mange store selskaper har egne talent­ programmer og nå setter også Felleskjøpet i gang systematisk talentjakt i egne rekker. Jakten får ikke Idol-dimensjoner, men utvelgelsen av aktuelle kandidater skal foretas av en egen mentorgruppe i konsernet, før konsernledelsen avgjør hvem som får prøve seg. Det skal plukkes ut rundt fem deltakere hvert år som er motivert for o­ ppgaven og som Felleskjøpet mener har forutsetninger for å ta nye steg i konsernet.

– Talentprogrammet vil gå over to år, litt

avhengig av den enkeltes situasjon. Hver deltaker får en av våre erfarne ledere som mentor, og det legges opp til at de i løpet av talentperioden også skal få erfaring ved å innta andre lederstillinger i konsernet.

Vi tror dette vil bli en svært spennende mulighet både for ansatte og Felleskjøpet, sier Bjerklund.

Leder-trappen

Lederutviklingsprogrammet vil nå bestå av følgende elementer: Grunnleggende lederopplæring (GLO): Dette er et internt obligatorisk kurs for alle med lederansvar som i lengre tid har vært en del av lederopplæringen i Felleskjøpet.

Lederutviklingsprogram (LUP): Dette er også et eksisterende program som går over ett år, hvor det er både interne og

LEDERTEMA: Ledere i hele FKA-konsernet vil bli samlet på temadager med aktuelle problemstillinger for konsernet. Første samling ble holdt på Gardermoen 31. januar, der temaet var iverksetting av den nye strategiplanen. Til venstre Inge Bjerklund i samtale med adm. direktør John Arne Ulvan.

eksterne lærekrefter. Kandidater nomineres av andre ledere og kompetanseavdelingen, og ledergruppa beslutter hvem som får delta. Deltakere i talentprogrammet vil automatisk være med her.

– Felleskjøp-akademiet er en helhetlig plan for å utvikle morgendagens ledere i Felleskjøpet.

Enkeltprogrammer: Dette er interne temadager med oppdatering innen ledelse og aktuelle bedriftsinterne saker.

– Grunntanken bak Felleskjøp-akademiet er at vi åpner to veier for å utvikle seg som leder i FKA-konsernet. Den ene er for ansatte som selv ønsker å utvikle seg som leder og tar initiativ til å delta i program­ mene. Den andre er talentprogrammet der konsernet finner fram til personer man ønsker å satse videre på. Slik skal vi ta vare på de lederne vi har og drive talent­ utvikling, sier Bjerklund.

Bjerklund forteller at kostnadene både for en deltaker i talentprogrammet og for en ansatt som gjennomfører alle lederkursene grovt sett utgjør 100 000 kroner.

Topplederprogram (TUP): Dette er et helt nytt program fra 2013. Programmet vil inneholde standardelementer for lederopplæring på høyt nivå, men også i stor grad tilpasses konsernets behov.

Mentorprogrammer: Foreløpig er dette et tilbud bare for deltakere i talent­programmet, men planen er at også andre ledere i konser­ net skal kunne få egne mentorer. Det skal gis opplæring i å være mentor.

To veier

Markedsfører Felleskjøpet

Ca. 300 personer i Felleskjøpet Agri er i dag 58 år eller eldre, og konsernet står der­ med foran et betydelig rekrutteringsbehov.

– Vi må se på hvilken kompetanse som er på vei ut, og hva Felleskjøpet trenger i framtida. Hvordan vi skal lukke dette kompetansegapet har derfor vært viktig i strategiarbeidet. Vi må også være mer bevisste på hvordan vi markedsfører oss og framstår i arbeidsmarkedet. Vi starter nå et prosjekt for å vurdere oss selv og gjøre Felleskjøpet til en attraktiv arbeidsgiver.

I denne diskusjonen lyder Felleskjøpakademiet som musikk, sier Bjerklund.

7

Felleskjøpet mot 2016

INNTAR KIWI: De første dagene av februar var assisterende butikksjef Ann-Iren Kleven hos Kiwi på Kjeller i Skedsmo travelt opptatt med å stable Møllerens produkter inn i hyllene.

Kjøp «ditt eget mjøl» hos Norgesgruppen 1. februar startet Norgesmøllene sine leveranser til Norgesgruppens butikkjeder. Dermed kan du kjøpe «ditt eget mjøl» og andre Møllerens-produkter i butikkene til Kiwi, Meny, Joker, Spar, Ultra og Centra.

■■Håvard Simonsen

– Vi har nettopp begynt å levere, og hittil ser det ut til å gå fint, sier salgs- og markedsdi­ rektør Jan Erik Eikeland i Norgesmøllene.

Det var i fjor høst, i forbindelse med de årlige forhandlingene mellom leverandørene og dagligvarekjedene, at Norgesmøllene inngikk sin nye kontrakt

8

Samvirke 022012

med Norgesgruppen. Norgesgruppen er den største aktøren i dagligvaremarkedet, og for Norgesmøllene er avtalen større enn den bedriften mistet til Coop.

Avtalen med Norgesgruppen gjelder alle kjeder og butikker over hele landet fra dag én.

– Det er en stor logistikkutfordring og det er lagt ned mye arbeid i å gjøre en god jobb for å sikre at alt går bra, sier Eikeland.

Bestillings- og leveringsrutiner skjer imidlertid ved hjelp av bransjens systemer som er velkjent hos alle parter.

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

Nyhet!

Bauer Polyestervogn!

K-two tørrgjødselvogner!

Kvalitetsvogner fra Bauer ! Kjent for Stålvognene. – nå også større og lettere vogner i polyester. 10.500 l – 24.000 l, enkel aksel, boggie el. tridem. Kan leveres med lasterobot og slangespreder, el. annet etterutstyr.

NYHET ! K-Two Duo Mk5 6 – 14 tonns tørrgjødselvogner.

Sprer Hønsegjødsel, Kalkungjødsel, Talle fra Ku/gris/sau/geit/hest – samt slam og benmel.

MEDLEMS-

TILBUD

LED arbeidslampe En kompakt led lampe med høy ytelse som er designet for stående, hengende eller sidemontering. erdi 400,lampe V e d n Levetid 20.000-30.000 timer. re siste tte av ek 4500 lumen. g ved by n ri te n o Inkl. m Før 3450,-

Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Månedens medlemstilbud er ett av dem.

Her vil vi hver måned gi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi LED arbeidslampe, vedkløyver fra Igland og transporttank.

Alt til meget gunstige priser.

2796.-

Igland WS 65 vedkløyver

Transporttank

Enkel 2-håndsbetjent vedkløyver til en utrolig pris.

6 tonn kløyvekraft.

• 200 liter • 12Volt pumpe • Fylleslange 4m • Fyllepistol med automatisk stopp • Integrert pistolholder • Vekt 25 kg

Før 12.075,-

9490.ÅRETS

Før 5900,-

I 2011 SELGER

BEST

4796.-

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 14.03.12 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 9

ThermoSeed såkorn:

Et kvantesprang for miljøet En robot løfte r frem såkornsekken før påfylling.

Slik ser ThermoSeedbehandlet såkorn ut.

10 Samvirke 022012

Nær 90 gjester deltok på seminaret om ThermoSeed.

HOLSTAD: Onsdag 1. februar tok Felleskjøpet Agri et kvantesprang for mer miljøriktig såkornproduksjon.

Det nye prosessanlegget basert på ThermoSeed-teknologien ble innviet.

– Dermed har vi tatt et stort sprang inn mot framtidas mer miljøriktige såvareproduksjon, sa adm. direktør John Arne Ulvan under sin åpningstale.

■■ Oddrun Karlstad Foto: Arvid Aas

Nær 90 gjester overvar Felleskjøpet Agri sin åpning av ThermoSeed-anlegget på Holstad. Hele seansen ble innledet med et fagseminar. Tilstede var øverste ledelse i FKA, med Ulvan og styreleder Einar Enger i spissen, sammen med styreledere og toppledere fra henholdsvis Lantmännen, Sverige og Incotec – verdens største og mest avanserte frøteknologiselskap med hovedkontor i Nederland. Ordføreren i Ås kommune, Johan Alnes, fikk æren av å forestå innvielsen.

– I en tid med stor befolkningsvekst, global oppvarming og andre store miljøpåvirkninger, er vi glade for at vi i dag kan ta et kvantesprang for et bedre miljø på såkornsektoren. Denne nye måten å behandle såkornet på er et viktig bidrag for å ivareta ytre miljø og arbeidsmiljøet både for bonden og de ansatte i Felleskjøpet som arbeider med dette til daglig, sa John Arne Ulvan, og fortsatte: – For å få frem ny teknologi er vi avhengig av gode samarbeidspartnere, kapital og dedikerte og kompetente mennesker. Det opplever jeg at vi har hatt i denne prosessen, sa han.

ThermoSeed-seminar

Åpningsdagen ble altså innledet med et seminar om ThermoSeed som behandlingsmåte og om historien som har ført frem til at såkornfabrikken på Holstad nå tar i bruk denne teknologien.

– Helt siden 2005 har vi samarbeidet tett med LantmännenBioAgri for å komme fram til det vi nå oppfatter som en stabil og miljøriktig såkornproduksjon der temperatur, luft og vanndamp erstatter kjemisk beising, sa industrisjef Arnfinn

Sjøseth, industrisjef plantekultur og hovedansvarlig for Holstad-anlegget.

(Se egen sak).

– Vi har vært gjennom en lang prosess med grundig planlegging, forsøk, dokumentasjon og avklaringer i forhold til Mattilsynet. Vi lurte lenge på om dette var gull eller gråstein, og i dag er vi glade for at styret i Felleskjøpet Agri høsten 2010 ga oss muligheten, gjennom å godkjenne en investering på 17 millioner kroner til oppstarten av ThermoSeed på Holstad.

Såkornbehovet

Markedssjef plantekultur i Felleskjøpet, Bjørn Stabbetorp, ga et innblikk i behovet for denne behandling av såkornet.

– Norge har et totalbehov på 70 400 tonn såkorn per år. Av dette er 57 000 tonn sertifisert såkorn og hvorav Felleskjøpets andel er 43 000. Såkorndyrking er uten tvil en utendørsidrett. Alle vet at klimaet de siste tre årene har vært vanskelig, med påfølgende behov av import av såkorn.

Nå er vi i en periode hvor importen av såkorn er svært høy, men vi er trygge på at vi skal dekke også årets behov av såkorn.

Vi er fornøyd med at vi selv i 2011 har hatt lavere importandel enn snittet i denne bransjen, sa Stabbetorp.

Både Sjøseth og Stabbetorp understreket betydningen av fordelene ved å behandle såkornet med ThermoSeed.

– Også ThermoSeed har noen utfordringer, både biologisk og værmessig.

Det stilles blant annet strengere krav til kvalitet, nedtørking og analysevirksomhet før såvaren kommer inn i anlegget. Men det vil gi bedre kvalitet på varen som skal ut til kornprodusentene. Her kommer

– Et kvantesprang for miljøet, sa adm. direktør i Felleskjøpet Agri, John Arne Ulvan.

den høyteknologisk prosessen inn og den er vi nå klare til å ta i bruk, sa de to Holstad-sjefene.

En stor dag for Incotek og Lantmännen

Prosessen med utvikling av metoden startet i et miljø knyttet til Sveriges Lantbruks­ universitet i 1996. LantmännenBioAgri kom inn i bildet på slutten av 90-tallet og har fortsatt patentet i Norden. Incotek, et nederlandsk frøteknologiselskap, eier metoden i resten av verden. Gustav Forsberg, produktsjef i Incotek Sweden, har vært med fra starten og er en av de som kjenner prosessen best.

– ThermoSeed gir verdens reneste såvare. Vi har brukt store summer og drevet utviklingsarbeid i mange land før vi kunne ta teknologien i bruk ved vårt anlegg i Skara i 2005. Da hadde vi 11

Tillit og omdømme

Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk, tok i sitt innlegg for seg samfunnets og forbrukernes krav til landbruket, forankret i tillit og omdømme.

– Samfunnet stiller krav til landbruket.

Mennesker kan bli syke, og det kan planter også. Da er det viktig å forebygge. Mange sier de har stor tillit til norskprodusert mat, men har de samme tilliten til de som produ­ serer? Vi har politisk aksept for mat­ produksjon i Norge, men omdømmet vårt er

med god hjelp av teknologi. En frisk korn­ plante starter med sjukdomsfritt såkorn.

Derfor må vi søke å finne en balansegang mellom akseptabelt smittenivå, spireevne, miljørisiko og resistens, sa Vagstad, og fortsatte: – ThermoSeed er en unik innovasjon med enkel teknologi, og ganske genialt. Her ser vi rask implementering, med effektiv risiko­reduksjon som vil gi et godt omdømme. Og når det er sagt; de fleste for­ brukere vet jo ikke at det finnes plante­­ sjukdommer i det hele tatt. Og en annen ting: Det er flott at lille Norge også kan … Øker Felleskjøpets konkurransekraft

Styreleder i Felleskjøpet Agri, Einar Enger, ga noen betraktninger fra bondens side.

– ThermoSeed er en forretningsmessig fordel som vil øke Felleskjøpets konkurran­ sekraft. Slikt liker konkurrentene dårlig. Å ikke bli eksponert for beisemidler, slippe verneutstyr og et bedret arbeidsmiljø for de som arbeider i prosessanlegget med dette til daglig, er en stor nyvinning. Alle som driver

– Landbrukets omdømme er basert på trygghet, renhet, kvalitet, identitet og tilgjengelighet, mente Nils Vagstad, forskningsdirektør i Bioforsk.

også hatt et nært samarbeid med Svenska Lantbruksuniversitet. I 2008 gikk vi i Lantmännen i partnerskap med Incotek og vi foretok dermed en internasjonal lansering. Det er en stor dag for oss når vi nå er med i oppstarten av det andre prosessanlegget i verden her på Holstad.

ThermoSeed gir svært god effekt mot frøoverført smitte på såkornet. Metoden er svært miljøvennlig, kun med bruk av vann og damp, og det er ingen kjemikalier med i prosessen. Dette er banebrytende både for bonden, miljøet, forbrukerne og for de som arbeider med dette til daglig i prosessanlegget, sa Forsberg.

– ThermoSeed er basert på et langsiktig forsknings- og utviklingsarbeid i mange land før resepten nå ligger hos operatørene på Holstad, sa Forsberg, som også nevnte at de nå er i gang med lignende forsøk i andre kulturer. – Vårt mål er å være en pådriver for videre utvikling av framtidas landbruk, sa han.

– ThermoSeed vil øke Felleskjøpets konkurransekraft, hevdet styreleder i Felleskjøpet Agri, Einar Enger.

basert på trygghet, renhet, kvalitet, identitet og tilgjengelighet. Mange problemstillinger omkring matproduksjon koker ned til en ­felles utfordring: God plantehelse, effektiv bekjempelse av sykdommer og avlingsnivå.

Dermed er det viktig å søke nye forbedrin­ ger med kunnskap, teknologi og utvikling.

Kjemiske tiltak er en verktøykasse, men nå ser vi at det ikke lenger er et førstevalg.

Presisjon i tid og rom i forhold til skade­ risiko krever mer kunnskap satt i system

– ThermoSeed gir verdens reneste råvare, sa Gustav Forsberg, produktsjef Incotek Sweden.

Åpnet av ordføreren Den offisielle åpningen av ThermoSeed-anlegget sto ordføreren i Ås kommune, Johan Alnes, for. Dette foregikk selvfølgelig ved prosessanlegget med seminardeltakere, gjester og ansatte til stede. Dermed er en lang periode med forskning, utvikling, testing, ombygging, tilpassing og installasjon på vei over i praktisk behandling av såkorn hos Felleskjøpet Agri på Holstad. ÅPNET: Ordfører i Ås kommune, Johan Alnes (t.h.) foretok åpningen av anlegget.

Her sammen med teknisk direktør i Incotek Sweden, Svenn Andersson.

12 Samvirke 022012

med kornproduksjon har opplevd fra tid til annen at det er vanskelig å få sådd riktig mengde beiset såkorn. En slik problemstil­ ling vil vi slippe med ThermoSeed såkorn, og i seg selv ha stor markedsverdi. Vi vil også oppleve langt bedre kunnskap om råvaren, så nå håper jeg at produktet vil holde det det lover. Ubrukt såkornrest er ikke lenger problemavfall, men kan leveres sammen med salgskornet. Det vil si at det ikke er noen fare for å bringe kjemikalier inn i dyrefôret, påpekte Einar Enger.

En unik strategi

Bertil Hult, tidligere såkornsjef hos Lantmännen, mente at ThermoSeed er en unik del i rett strategi for sertifisert såkorn.

– Det er kundene som bestemmer om vi lykkes. Det er hevet over en hver tvil at ThermoSeed gir god effekt mot sjukdomssmitte på såkornet. Vi regner med at ThermoSeed-behandlingen skal gi Felleskjøpet nye markedsandeler og skape bedre og mer spirekraftig såkorn. Alle tester hittil viser det, sa Hult.

Paneldebatt

Einar Enger, Thomas Bodèn, styreleder i Lantmännen, Kenneth Alness, adm. direktør i LantmännenBioAgri og Janwillem Breukink, adm. direktør i Incotec kom med ytterligere kommentarer om ThermoSeed. Gjengs oppfatning var at alle var glade for at Felleskjøpet Agri og Norge nå tok i bruk teknologien.

Thomas Bodèn sa at innovasjon krever evne og vilje til å satse langsiktig. Ikke alle satsinger går bra, men Thermoseed er et godt eksempel på vellykket satsing.

Alness var som de fleste andre stolt over lanseringen og mente at dette var litt som utviklingen i langrenn: – Først kommer Sverige og Hellner. Så kommer Norge med Northug som går forbi. Det gjenstår å se hvor dette ender, men Norge er nå helt klart i førersetet også på dette området.

Janwillem Breukink har vært med i utviklingen siden starten.

– Incotec er et selskap som er kjent for sitt utviklingsarbeid på flere områder. Så snart vi begynte å jobbe med Lantmännen så vi at utvikling av ThermoSeed ville bli viktig for framtidas miljø. Vår visjon framover er å se på nye områder og muligheter til å komplettere tradisjonell planteforedling med avansert frøteknologi.

Nå er vi glade for at også Norge er med i dette og vi ønsker dere alle lykke til, sa Breukink.

NY METODE, BEDRE SÅKORN: Markedssjef plantekultur, Bjørn Stabbetorp (t.v.) og industrisjef Arnfinn Sjøseth er glade for at ThermoSeed-anlegget på Holstad endelig er innviet og tatt i bruk.

Dette er ThermoSeed HOLSTAD: ThermoSeed er en ny og miljøvennlig metode for bekjempelse av frøoverførte soppsykdommer. Felleskjøpet har investert 17 mill kroner i såkornfabrikken på Holstad og tar nå i bruk denne metoden som det andre anlegget i verden.

■■Oddrun Karlstad

Et omfattende samarbeid med Lantmännen BioAgri i Sverige støttet av det nederlandske frøteknologiselskapet Incotek har bidratt til at Felleskjøpet Agri SA nå års vurdering nå satser på metoden.

– At Felleskjøpet tar i bruk metoden på såkorn er nok et vesentlig bidrag til et internasjonalt gjennombrudd for ThermoSeed, sier industrisjef plantekultur i Felleskjøpet, Arnfinn Sjøseth.

Varme og damp

Sjøseth forteller videre at ThermoSeed er en metode hvor smitte av soppsjuk­ dommer på såkornet fjernes med bruk av luft, varme og damp.

– En laboratorietest på en forhåndsprøve rett fra gården vil finne såkornpartiets optimum med hensyn på tilførsel av varme og damp slik at frøoverførte sykdommer saneres samtidig som spireevnen beholdes.

Resultatet av laboratorietesten danner grunnlaget for en resept som sammen med avansert databasert prosesstyring gir riktig innstilling av maskinene i fabrikken på Holstad, påpeker Sjøseth.

Erstatter beisemetoden

Å erstatte store mengder kjemiske beisemidler med en fysisk metode er en stor fordel både for miljøet omkring oss, bonden og landbruket.

– Vi slipper rester av spiresvakt såkorn som er beiset. Med ThermoSeed kan såkornrestene brukes til mat eller fôr.

ThermoSeed har også meget god effekt mot frøoverført fusarium og fjerner samtidig eventuell spiretreghet. Endelig viser svenske forsøk at ThermoSeed kan gi raskere oppspiring og dermed under enkelte forhold større avling, fremholder Sjøseth.

ThermoSeed vil kreve mer av både kvalitetssystem og samordnet planlegging i hele varekjeden.

– Alt må henge sammen, både sorti­ mentsstyring, kontraktsavl, produksjons­ planlegging og logistikk. Vi er avhengig av at kontraktavlerne tar ut gode forhånds­ prøver og leverer nedtørket vare. Internt skal vi styrke kompetansen og generelt bli mer prosessorienterte i såkornproduksjo­ nen på Holstad, sier Arnfinn Sjøseth.

13

Kornkonferansen 2012

GOD AGRONOMI: – Økt produktivitet med høyere avlinger er den raskeste veien til økt norsk kornproduksjon, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk på kornkonferansen, og understreket at dette også er kornbøndenes ansvar.

– Kornøkonomien trenger et løft – Økonomien i kornproduksjonen må styrkes. Det er det bred enighet om, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp etter årets Kornkonferanse. Han etterlyser nye virkemidler for å demme opp for nedgangen i kornarealet og for å stimulere til økt arealproduktivitet.

■■Håvard Simonsen

Årets kornkonferanse i regi av Bondelaget og Felleskjøpet hadde rekordoppslutning. Blant deltakerne var det stor bekymring for den negative utviklingen i norsk kornproduksjon med nedgang i arealet, stagnerende avlinger og en betydelig underdekning av både matog fôrkorn. En utvikling som står i skarp kontrast til regjeringens målsetting om 20 prosent økning i norsk matproduksjon fram mot 2030. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk fikk klar melding om at det må bli mer lønnsomt å produsere korn, og at myndighetene må inn med virkemidler for å sikre grøfting og andre agronomiske tiltak som kan øke produksjonen.

– Jeg er ikke med på at manglende 14 Samvirke 022012

økonomi er eneste grunnen til manglende produktivitetsutvikling i kornproduksjonen, svarte Brekk, og trakk fram forhold som han mener bøndene selv er ansvarlige for. – Hvordan er kvaliteten på jorda, grøftetilstanden, kalking og ugrashåndtering? Hva med entreprenørdrift og større maskiner som fører til økt jordpakking og at mindre skifter tas ut av produksjon, spurte han. Han sa forskning og utvikling er viktig, men la til at vi ikke utnytter de mulighetene forskningen har gitt når avlingene i praksis ligger 20 prosent under det potensialet nye kornsorter har.

– Dette er forhold myndighetene ikke kan ta ansvar for. Det er først og fremst

bonden som i det praktiske arbeidet må gjøre tiltak for å komme bedre ut. Og økt produktivitet er den raskeste veien til økt norsk kornproduksjon, hevdet Brekk.

Har tilpasset seg

I sin oppsummering etter konferansen understreker adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp at det er svak økonomi som i dag er hovedutfordringen i norsk kornproduksjon og som forklarer hoveddelen av den negative utviklingen vi nå ser.

– Det fører til at nødvendige agronomiske tiltak ikke blir prioritert. Dette gjelder særlig drenering, men også flere andre forhold.

Dårlig økonomi fører også til at mindre produsenter gir seg, og at ikke ubetydelige arealer legges om fra korn til gras. I mitt eget fylke Buskerud, er kornarealet redusert med 30 prosent de siste 20 årene, sier Stuve, som ikke er med på at kornprodusentene ikke er dyktige agronomer.

– Kornbøndene er imidlertid ikke lenger kun agronomer, de er også økonomer. Mye tyder på at de tilpasser seg økonomisk opti­ malt til den politikken som til enhver tid føres. Resultatet av dagens prioriteringer i landbrukspolitikken er stagnerende avlin­ ger og mindre areal. I perioden 1975-1990 økte kornarealet med i gjennomsnitt 40 000 dekar pr. år. Nå har vi en årlig nedgang på 30 000 dekar, og den har nå vært uendret over en 20 års periode. For å snu denne utviklingen trengs nå friske midler og tiltak som kan gi ny optimisme blant korn­ bøndene. Landbruksmeldinga har gode ambisjoner om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten, men den mangler dessverre forpliktende mål for norsk kornproduksjon slik man hadde på 1970-tallet, sier Stuve. At politisk forplik­ tende mål gir resultater ser man lett dersom en studerer utviklingen i norsk kornproduk­ sjon i perioden 1975-1990, sier Stuve.

Trenger budsjettmidler

I Norske Felleskjøp arbeides det nå med innspill for å styrke kornproduksjonen, men arbeidet er ikke kommet så langt at en har prioritert konkrete tiltak. Vårens landbrukspolitiske agenda bygger på at landbruksmeldingen skal behandles ferdig i Stortinget i forkant av jordbruksoppgjøret, slik at årets jordbruksforhandlinger kan baseres på signalene Stortinget gir.

– Hovedutfordringen vi står overfor er at styrking av kornøkonomien må skje på en måte som resten av verdikjeden kan leve med. Vi må derfor finne en kombinasjon av pris og virkemidler som ikke svekker de som skal bruke kornet – enten det er i husdyrproduksjonen eller matmjølindustrien, sier Stuve.

Han trekker fram både grunntilskudd, målprisøkning kombinert med prisned­ skriving og tilskudd til grøfting og andre investeringsvirkemidler som mulige virkemidler. Skatt, avgiftslette og økt adgang til fondsavsetninger er også aktuelt. Han understreker imidlertid at nye virkemidler ikke må komme på bekostning av de vi allerede har.

– Vi kommer ikke utenom at det trengs økte budsjettmidler, understreker han.

Økt kornunderskudd

På kornkonferansen presenterte Stuve resultatene av et prosjekt i regi av Norske Felleskjøp, der man har kartlagt hvor mye norsk korn det vil være behov for – eller plass til – i kraftfôret framover. Også Tine, Nortura, Felleskjøpet Fôrutvikling og Felleskjøpet Agri har vært med i prosjektet.

Det mest sannsynlige scenarioet viser at underskuddet av norsk fôrkorn vil øke til 290 000 tonn i 2025. Det representerer et kornareal på 720 000 dekar. Til sammenligning dyrker vi i dag ca. tre millioner dekar korn. Her er det lagt inn at en større husdyrproduksjon vil øke kraftfôrforbruket med 110 000 tonn, samtidig som kornarealet fortsetter og gå ned dersom nye virkemidler ikke settes inn. Det er videre tatt hensyn til utvikling i salg og sammensetningen av de ulike kraftfôrslagene. Særlig økningen i energirikt fôr til høytytende melkekuer bidrar til lavere andel norsk korn i kraftfôret.

– Jeg mener det er utviklingen i mjølkeproduksjonen og sammensetningen av drøvtyggerfôret som kommer til å være mest avgjørende for om vi skal ha en matproduksjon basert på norsk korn eller ikke. I forhold til bruk av norsk korn, har svineprodusentene ikke noe å skamme seg over, snarere tvert i mot. Også i fjørfefôret er andelen norsk korn svakt økende, sa Stuve.

Han tror for øvrig at de endelige tallene vil vise at det i 2011 totalt sett er brukt mer importerte enn norske råvarer i kraftfôret.

TILPASSER SEG: – Kornbøndene har tilpasset seg til politikken som føres. Det har gitt en betydelig reduksjon i kornarealet og stagnerende avlinger.

Derfor må tilstrekkelige virkemidler nå settes inn for å snu den negative utviklingen, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

BEDRE ENN FRYKTET: Arnfinn Sjøseth sier at såkornkvaliteten blir bedre enn fryktet for kommende sesong.

Såkorn til alle Bedre såkornkvalitet enn fryktet og brukbar tilgang på importvarer gjør at Felleskjøpet nå er sikre på at de skal klare å skaffe såkorn til alle denne sesongen.

Det opplyste industrisjef for plante­ kultur i Felleskjøpet Agri, Arnfinn Sjøseth, på kornkonferansen. Sjøseth berømmet Mattilsynet og Statens landbruksforvaltning (SLF) for å ha handlet raskt i forhold til nødvendige dispensasjoner og tollnedsettelser.

I normale år er vi så godt som selvforsynt med såkorn. Det eneste vi importerer er utgangsmateriale av nye sorter og litt hybridrug. Det selges totalt ca. 55 000 tonn sertifisert såkorn, mens leierens og import utgjør rundt 15 000 tonn. Felleskjøpet Agri har til nå denne sesongen solgt 25 000 tonn, men forventer å selge ytterligere 10 000 tonn.

– Det var stor usikkerhet etter den vanskelige sesongen i fjor. Såkornet har imidlertid hatt bedre kvalitet og spireevne enn vi først fryktet.

Spissformulert har sviktende avlinger vært et større problem enn sviktende spireevne. Importmulighetene har også vært bedre enn forventet.

2-radsbygg fra Danmark og litt av hvert fra Finland berger oss, sier Sjøseth.

På grunn av den vanskelige høsten ble det solgt svært lite høstkorn, og det må skaffes 3 000-5 000 tonn mer vårkorn. Sjøseth opplyser at vårhvete klarer vi ikke å skaffe nok av.

15

USIKKERHET: – Landbrukets klimastrategi må være å ha beredskap for å takle det ukjente, mener forskningsdirektør Nils Vagstad (t.h.), som deltok i paneldebatt med blant andre forskningsleder Asbjørn Aaheim fra Cicero (nummer to f.h).

– Uforutsigbart klima krever flere agronomer – Et mer uforutsigbart klima vil kreve mye sterkere fokus på gode, gamle, praktiske agronomifag. Vi er derfor nødt til å få et skikkelig løft i utdanningen av agronomer, sa forskningsdirektør i Bioforsk, Nils Vagstad, på kornkonferansen.

Vagstad tok for seg hvordan endringer i klima kan påvirke norsk kornproduksjon, og hovedkonklusjonen er at det ikke finnes noe sikkert svar.

– En viktig strategi er derfor å ha beredskap for det ukjente, evne til å håndtere større uforutsigbarhet og svingninger, sa Vagstad, og slo et slag for mer kompetanse i alle ledd i verdikjeden.

– I tillegg må vi ha beredskapslagring, både for å sikre tilgang på såkorn, i forhold til matkorn, og for å jevne ut 16 Samvirke 022012

topper og bunner som vil komme i produksjon og marked. Norsk landbruk er også en del av en global hverdag som vil påvirke oss, poengterte han.

Klima-utfordringene

Vagstad viste til at varmere vær og lengre vekstsesong kan gi positive muligheter for norsk landbruk og styrke våre konkurransefortrinn. På den annen side vil mer ekstremvær øke risikoen for oversvømmelser, ukontrollert vannføring og erosjon.

For å kunne øke kornproduksjonen i tråd med befolkningsveksten under usikre klimaendringer, trakk Vagstad fram flere viktige forutsetninger: • Jordvern for å beholde produksjonsgrunnlaget.

• Sikre areal og bekkeløp mot skader og katastrofehendelser. 250 000 dekar planert areal på Østlandet kan være en tikkende bombe.

• Mer ustabile vinterforhold krever bedre sikring mot erosjon med bedre stedstilpassede tiltak basert på vannveier.

Trenger å grøfte, men …

Sju av ti kornprodusenter sier de har jord som er for dårlig drenert.

Produsentene oppgir også at to tredjedeler av arealene ikke er drenert etter 1980. Mange har planer om å grøfte, men like mange sier det ikke er lønnsomt eller at de ikke har økonomi til å gjøre det.

■■Håvard Simonsen

• Drenering, men her mangler vi kompetanse.

• Takle større utfordringer i forhold til plantehelse, som forsterkes av strengere begrensninger innenfor praktisk plantevern. Her trengs mer kompetanse og gode varslings- og prognoseverktøy.

• Må kunne takle Fusarium og mykotoksiner, som kan utfordre hele solidariteten som ligger i kanaliseringspolitikken.

• Må gjøre valg mellom matkvalitet eller miljøkvalitet, f.eks. behov for pløying for å takle mykotoksiner.

• Mulig større differensiering i valg av sorter og dyrkingsmetoder mellom hver bonde.

• Presisjonsjordbruk – økt presisjon i alle deler av drifta.

Vagstad mener for øvrig at norsk jordbruk fortsatt må satse på produksjon av mathvete til tross for utfordringene vi har hatt de siste sesongene, og utsikter til et mer varierende klima.

– Den politiske legitimitet til norsk land­ bruk er avhengig av at kornprodusentene kan produsere mer enn dyrefôr, sa Vagstad.

Det viser en spørreundersøkelse blant kornbøndene som Landbrukets Utrednings­­ kontor har gjort på oppdrag for Norske Felleskjøp, Felleskjøpet Agri, Norges Bondelag og Yara. Undersøkelsen ble gjennomført i november og desember, og de 996 som svarte utgjør 7,7 prosent av landets 12 930 registrerte kornprodusenter.

Bakgrunnen for undersøkelsen var å kart­ legge hvordan produsentene taklet den kre­ vende kornsesongen, spesielt på Østlandet, i 2011, og hva de mener er de største drifts­ messige utfordringene i slike år.

Det er for tiden sterkt fokus på manglende drenering som en av årsakene til at avlingsnivået i Norge har stagnert, og flere av spørsmålene i undersøkelsen omhandlet dette.

– Tallene viser at produsentene selv regner bare 30 prosent av arealene som godt drenert, og at om lag 25 prosent er dårlig drenert. Svarene viser for øvrig at dreneringssituasjonen synes å være noe bedre i Trøndelag enn på Østlandet, sier prosjektleder Hanne Eldby, Landbrukets Utredningskontor.

42 prosent sier de har planer om å drenere. Samtidig svarer 12 prosent at drenering ikke er lønnsomt, og 29 prosent at de ikke har tilstrekkelig økonomiske midler til å foreta drenering.

Undersøkelsen bekrefter at det er grøftet langt mindre de siste årene enn på 60-, 70- og 80-tallet. På spørsmål om når hoveddelen av arealene sist ble drenert, svarer 12 prosent før 1960, 17 prosent på 1960-tallet, 28 prosent på 1970-tallet og 18 prosent på 1980-tallet. 13 prosent er heller ikke sikre på når siste drenering ble foretatt.

Egen tresker ikke avgjørende

To av tre kornbønder oppgir at det ikke ville betydd noen forskjell i innhøstingen

om de hadde hatt egen tresker eller leietresket. På Østlandet sier imidlertid 20 prosent at de ville oppnådd bedre kvalitet om de hadde disponert tresker selv.

På Østlandet oppgir bare 50 prosent at de rakk å treske alt i fjor høst.

Hovedårsaken var at det var for bløtt til å komme fram på jordet.

Omlag en tredjedel av produsentene har ikke egen tørke, eller bruker ikke den tørka de har. 48 prosent mener det ikke ville gjort noen forskjell om de hadde hatt egen tørke, mens 36 prosent mener egen tørke ville gitt bedre kvalitet på avlinga.

4 AV TI: Fire av ti bønder sier de ikke har god nok økonomi til, eller at det er lønnsomt å drenere, konstaterer prosjektleder Hanne Eldby i Landbrukets Utredningskontor.

17

BEDRE UTJEVNING: Styreleder Einar Enger (f.v.), fagsjef Ole Nikolai Skulberg og adm. dir. Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp slår fast at dagens fraktordning for kraftfôr fungerer for dårlig.

Krever ny fraktmodell Her er Felleskjøpets hovedbudskap til årets jordbruksforhandlere: Skal vi klare å beholde et aktivt landbruk over hele landet, må det på plass en ny og bedre modell for fraktutjevning på kraftfôr og det må legges betydelig mer penger i potten.

■■Håvard Simonsen

– Dagens fraktordning for kraftfôr er lite målrettet og fungerer dårlig i forhold til å utjevne forskjellene i faktiske frakt­kostnader mellom husdyrbønder i hele landet. Dette er dokumentert gjennom analyser foretatt i Felleskjøpet Agri, og tall fra andre aktører i bransjen gir det samme bildet. Vi må derfor ha en ny ordning som bidrar til bedre utjevning av fraktkostnadene.

Det fastslår styreleder Einar Enger, adm. direktør Lars Fredrik Stuve og fagsjef for næringspolitikk, Ole Nikolai Skulberg, i Norske Felleskjøp. I tillegg til den mangelfulle utjevningen, understreker de også at frakttilskuddene er for små.

– Hele fraktordningen er underfinansiert, sier de.

Statens mål – statens ansvar

Norske Felleskjøp (NFK) fremmet også i fjor krav om betydelig løft i stedsfrakt­ tilskuddet på kraftfôr. NFK ønsket da en økning på 50 millioner kroner, mens Bondelaget og Småbrukarlaget la inn 20 millioner i sitt krav. Sluttresultatet ble en økning på fem millioner.

– Dette er langt fra nok dersom regje­ ringen skal innfri sine egne målsettinger 18 Samvirke 022012

i Landbruks­meldinga om økt landbruks­ produksjon, et landbruk i hele landet og en differensiert struktur med små og store bruk. For å oppnå dette, må arealressursene utnyttes der de er, og da må staten ta ansvar for kostnadene ved å kjøre kornet fra underskudds- til overskuddsområdene og sikre husdyrprodusentene noenlunde like kraftfôrpriser. Dette ansvaret kan hverken Felleskjøpet eller andre aktører i bransjen ta på seg, understreker NFK-ledelsen.

Dette har også et stort flertall på Stortinget sluttet seg til. Under behandlingen av jord­ bruksoppgjøret for 2009/2010, mente alle representantene i Næringskomiteen med unntak av Fremskrittspartiet, at det er viktig å videreutvikle stedsfrakttilskudd for kraftfôr som et distriktspolitisk virkemiddel.

Viktig for alle

I fjorårets forhandlinger ble det vedtatt å nedsette en partssammensatt arbeidsgruppe for å gå gjennom fraktordningene for kraftfôr foran årets jordbruksoppgjør.

Gruppa er godt i gang med arbeidet, og vil blant annet utrede ulike alternativer til dagens ordninger. Etter planen skal gruppa avslutte sitt arbeid i midten av mars.

– Det er viktig at alle i landbruket blir klar over hvor mangelfullt fraktordningene i dag fungerer. I Felleskjøpet Agri vil vi ha dette som tema på våre kretsmøter.

I tillegg vil jeg oppfordre alle, ikke minst de tillitsvalgte i faglagene og husdyrorganisasjonene, til å ta tak i denne saken. Den er viktig for alle i norsk landbruk, sier Einar Enger.

Sist det ble gjort vesentlige endringer i fraktordningene i landbruket, var ved jordbruksforhandlingene i 2010 da det ble vedtatt en betydelig økning i frakttilskuddene for kjøtt fra 1. januar 2011.

Bakgrunnen var blant annet at Nortura som markedsregulator med mottaksplikt ble påført konkurranseulemper med den tidligere fraktordningen.

– Heller ikke vi kan sitte å se på at vår konkurransekraft nær våre egne kraftfôrfabrikker blir urimelig svekket, slik tilfellet er med dagens fraktordning.

Felleskjøpet er avhengig av å opprettholde et volum for å sikre lave enhetskostnader som kommer alle kraftfôrkjøpere til gode, sier Enger.

Bruk medlems­ fordelene dine!

– Å være medlem i Felleskjøpet Agri gir mange fordeler. Vi oppfordrer deg som medlem å benytte deg av disse. Det kan du spare mange penger på, sier Trond Østby, markedssjef handel, og Jan Kollsgård, organisasjonsdirektør, begge i Felleskjøpet.

■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet ønsker å ha flere fordeler som kommer deg som medlem til nytte.

– Vårt formål med dette er at det skal lønne seg å være medlem i Felleskjøpet.

Over tid skal man oppleve stor grad av sparte kostnader, og dette arbeidet vil vi fortsette med i tiden fremover, hevder Trond Østby.

– Vårt formål om gode og rimelige driftsmidler og tjenester er grunn nok til å være medlem og handle med oss.

På toppen av dette tror vi medlemmene ønsker å ha tilleggsfordeler. Da er det viktig både å framskaffe og fortelle om disse, skyter Jan Kollsgård inn.

Siste nytt – Månedens medlemstilbud

I januar-nummeret av Samvirke lanserte vi en ny medlemsfordel, Månedens medlemstilbud. Månedens medlemstilbud vil komme i hvert nummer av Samvirke, og det vil være gode tilbud som bare gjelder våre medlemmer.

– Tilbudene vil variere, men skal ha en klar relasjon til bonden og landbruket.

Så disse tilbudene skal så klart ha en god pris, sier Østby.

Felleskjøpet Agri og Hunderfossen Familiepark.

– Vi har sagt det før, men gjentar det gjerne: Traktorbanen ble en suksess, og vi solgte mange John Deere-produkter i vår butikk ved Traktorbanen. Våre medlemmer fikk i fjor en rabattert pris på inngangsbilletten, og det var veldig mange medlemmer som benyttet seg av dette tilbudet. Så vi kan vel allerede nå røpe at dette blir et av medlemstilbudene til sommeren, sier Østby.

Etableringsbonus – for nystartete bønder

Som en håndsrekning til nye brukere tilbyr Felleskjøpet etableringsbonus.

Dersom du tegner medlemskap og en separat avtale om etableringsbonus, oppnår du 1,5 prosent bonus på alt kjøp fra Felleskjøpet de første tre årene.

– Det er viktig at kommende og nye brukere er klar over dette tilbudet når de skal gjøre sine valg. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra unge bønder om at avtalen har vært et godt økonomisk bidrag

i startfasen som bonde. En bonus på rundt 10 000 kroner for eksempel ved kjøp av ny traktor betyr mye for de fleste, sier Kollsgård.

Etterbetaling, Agrol og Samvirke

Fordelene medlemmene oppnår via medlemskapet skal oppleves å være lønnsomme.

– Sammen med den grunnleggende medlemsnytten og gode betingelser, er det også viktig å påpeke at resultatene som skapes hører medlemmene til. Det er her etterbetaling og medlemskapitalkonto kommer inn. Til dette er det tilbakebetalt flere hundre millioner de siste årene til medlemmene som handler med oss. Dette viser samvirke sitt særpreg, understreker Kollsgård.

– Flere av våre medlemsfordeler er også forhandlet frem via Agrol, både AgriCard kredittkort blant annet for drivstoff, samt reiser, hoteller, telefoni, strøm og biler kan nevnes som eksempler.

Og ikke minst: Bladet du leser nå er også en medlemsfordel, sier Jan Kollsgård.

Akkurat Nå – en kundeavis

Kundeavisen Akkurat Nå kommer med Samvirke hver måned, bortsett fra i desember.

– Denne kundeavisen har vi videreutviklet fra å være et kundeblad med fokus på maskiner, til også å inneholde gode tilbud på aktuelle produkter fra hele vårt sortiment. En spørreundersøkelse fra i fjor viser at dette er en riktig måte å nå våre medlemmer på. Akkurat Nå inneholder relevante produkter i forhold til den sesongen vi hele tiden er inne i og mange gode tilbud, påpeker Østby.

Traktorbanen på Hunderfossen

I fjor sommer åpnet Traktorbanen på Hunderfossen, et samarbeid mellom

MEDLEMSFORDELER: Det skal lønne seg å være medlem. Gode tilbud som gir sparte kostnader skal komme våre medlemmer til gode, sier Trond Østby (t.v.) og Jan Kollsgård. Her med en Stihl skogsjakke som var et av tilbudene i januarutgaven av Samvirke.

19

Labb feirer 15 år

Valpen som ble førerhund – Felleskjøpets norskproduserte hundefôr Labb er på mange måter historien om en suksess mot alle odds, sier Knut Røflo i Felleskjøpet Fôrutvikling. I år feirer Labb 15-årsjubileum solid posisjonert som Norges mest kjøpte hundfôr.

Da Felleskjøpet lanserte Labb i 1996, var det mange i bransjen som smilende ønsket «lykke til». Så godt som alt hundefôr ble på den tiden importert, og det var ikke mange som trodde en norsk produsent kunne trenge inn på markedet.

Men i Felleskjøpet, der man satt på solid kompetanse om husdyrernæring, et dyktig produksjonsapparat og eget distribusjonsnett, ville man det annerledes.

Satsingen ble en suksess. I dag spiser hver fjerde hund her i landet fôr fra Felleskjøpet, og Labb er det klart største varemerket innen tørrfôr til hund.

Den store testvinneren

– Ikke så rart, sier forsknings- og utviklings­ sjef Hallgeir Sterten. Han viser til at Fel­ leskjøpets bevisste satsing på å utvikle Labb som et «ærlig og oppriktig fôr» med god smakelighet og gode ernæringsegenskaper i samarbeid med norske og utenlandske fors­ kningsmiljøer, har gitt resultater.

Labb har vært den store vinneren i de mange hundefôr-testene som gjennom­føres.

Labb er kåret til det beste fôret av blant andre TV2 Hjelper deg (2002), Forbruker­ rapporten (2004), NRK Forbrukerinspektø­ rene (2007) og VG (2009).

– Vi er ikke overrasket, men selvfølgelig svært stolte over resultatene, sier Sterten.

Viktig for Felleskjøpet

Den første produksjonen av Labb startet ved Felleskjøpets fabrikk i Larvik høsten 1996. I 2000 ble produksjonen flyttet til fabrikken i Vaksdal, og i 2011 ble det også startet produksjon ved Felleskjøpets anlegg i Stavanger.

– Labb har betydd mye for Felleskjøpet.

Det var dristig å satse på salg utelukkende gjennom Felleskjøpets egne butikker, men dette har vist seg å være en suksessformel.

Labb har trukket nye grupper inn i butikken og åpnet Felleskjøpet mot forbrukermarkedet, sier Røflo.

I stadig utvikling

Sortimentet av Labb er stadig utviklet og er i dag spesialtilpasset alle hunder uansett rase, akitivitetsnivå, størrelse og alder.

Felleskjøpet har dessuten lansert ytterligere et hundefôr – Appetitt. Dette selges gjennom flere kanaler i Norge, og er lansert i Sverige.

Det pågår også flere spennende forskningsprosjekter knyttet til utviklingen av Felleskjøpets hundefôr.

– Vi ser mange muligheter og et stort potensial for vårt hundefôr i framtida, til glede både for hundeeiere og Felleskjøpet, sier Røflo.

Jubileumskampanje i mars I uke 11, 12.-17. mars, feirer Labb seg selv i Felleskjøpets butikker over hele landet. Foruten gode jubileumstilbud, lanseres Labb også i ny drakt og med bedre ernæringsmessig innhold.

– Labb kommer i ny flott emballasje med ny og tidsriktig åpne- og lukkemekanisme, forteller forsknings- og utviklingssjef Hallgeir Sterten.

Enda viktigere for hundeeierne er nok den ernæringsmessige oppgraderingen som nå er foretatt.

– Innholdet er oppgradert slik at det er enda mer ernæringsmessig korrekt. Vi kommer blant annet med et høyere innhold av animalsk protein, og har finjustert andre forhold som gir høyere ernæringsmessig kvalitet, sier Sterten.

20 Samvirke 022012

Fôr til griser - som får kraftfôr og vann FORMAT Soft-blandinger: • FORMAT Die Soft • FORMAT Vekst 125 Soft • FORMAT Vekst 115 Soft FORMAT Soft-kraftfôret er tilsatt aktive stoffer, testet ut i samarbeid med SINTEF: - Senker pH og hemmer bakterievekst - Reduserer gjæring og vekst av muggsopp - Skaper en homogen våtfôrmasse og gir bedre pumpbarhet

Besøk oss på våre nettsider:

www.felleskjopet.no

Konnect Kavat Melkeerstatning til kalv • Gir høg tilvekst • Har god smakelighet • Anbefales til «intensiv fôring av kalv» Besøk oss på www.felleskjopet.no for mer informasjon om produktet. Konnect Kavat får du kjøpt i butikkene våre.

MØTEPLASS: Avstandene er store i Finnmark, og det er ikke så ofte bønder får anledning til å treffe kolleger. Samlingen i Karasjok blir en slik mulighet. Bildet er fra et møte i Tines områdeutvalg for Finnmark. Fra venstre: Brynjar Andersen, Porsanger og Lebesby, Øystein Guvåg, Sør-Varanger, Tormod Nilsen, Tana Øvre og Nesseby, Jørn Sandberg, Alta, Odd Erik Hansen, leder, Nordreisa, Arene Boine, Karasjok, Halvard Oppervoll, Kåfjord og Bodil Mannsverk, styret TINE Nord.

Ny vri på kretsmøter i Finnmark Felleskjøpet Agri og Nortura har de siste årene hatt svært lav deltakelse på kretsmøtene i Finnmark. I år inviteres alle bønder i fylket til to dagers samling i Karasjok. Temaet Fremtid for Finnmarksbonden - er tydeligvis aktuelt. Allerede ei uke før fristen gikk ut, var nærmere 40 deltakere påmeldt.

■■Gunnar Lund

Samlingen fra 29. februar til 1. mars arrangeres i samarbeid med Fylkesmannen i Finnmark (landbruksavdelingen). Den omfatter bønder i Region 8 fra Finnmark og Kvænangen i Troms.

– Her vil vi by på et spennende kurs­ opplegg med stor vekt på både fag, trivsel og samvær. Medlemsmøtene for Felleskjøpet og Nortura er en del av

«pakken», og vil bli avviklet før lunsj på dag to. Opplegget skal planlegges i samarbeid med Nortura. Kursavgift, overnatting og bespisning er gratis for deltakerne, men hver enkelt må dekke sine reisekostnader. Samlingen koster naturligvis noen kroner ekstra for oss som arrangør, men vi håper dette vil være vel anvendte penger, sier regionsjef Johnny Stien.

Prøver ny vri

– Hvorfor samles alle til ett felles møte i et fylke med enorme avstander?

– Deltakelsen på kretsmøtene i Finnmark har vært svært lav de siste årene.

Derfor tok vi kontakt med Nortura og landbruksavdelingen for å se om det var mulig å arrangere en felles samling. Vi måtte kort og godt gjøre en ny vri for å få

Jakten på mjølkefettet Redusert mjølkevolum kombinert med økt smørsalg gjør at TINE nå har økt betalinga for fett i mjølka. I denne artikkelen ser vi på hvordan fettprosenten i mjølka kan påvirkes gjennom fôringa.

■■Kim Viggo Weiby, fagsjef drøvtygger, Felleskjøpet

SMØRKRISE: Hvordan påvirker vi fettprosenten i mjølka gjennom fôringa? Redusert mjølkevolum kombinert med økt smørsalg har bidratt til at TINE nå har økt betalinga for fett i mjølka. God mjølkeavdrått og proteinprosent i mjølka er viktige parametere. (Foto: Frida Meyer).

22 Samvirke 022012

Omtrent samtidig som regnet høljet ned i store deler av landet sommeren 2011, raste lavkarbodietten over det ganske land. Den våte sommeren førte til reduserte grovfôr­ avlinger og lavere energiinnhold i grovfôret i store deler av landet. Kombinert med økt forbruk av smør og andre fettholdige meieri­ produkter førte dette Norge inn i en situasjon med smørmangel rett før jul. På bakgrunn av dette fikk TINE innvilget sin søknad til Statens Landbruksforvaltning om fjerning av overproduksjonsavgifta for mjølk ut

kvoteåret. Sammen med økt import av smør fra utlandet, redusert fettprosent i lettmjølk og økt betaling for mjølkefettet til produsentene mener TINE at situasjonen nå er under kon­ troll. Spørsmålet blir da; Hvordan påvirker vi fettprosenten i mjølka gjennom fôringa?

Fiber gir fett

Inne i vomma til kua finnes det milliarder av bakterier som bryter ned grovfôret og kraftfôret som vi serverer kua. Gras består blant annet av fiber som disse bakteriene

flere bønder i tale. Interessen var så absolutt til stede, også fra våre tillitsvalgte, og nå er programmet klart.

Styreleder i Felleskjøpet Agri, Einar Enger, deltar på samlingen med foredraget: En fremtid uten bønder i Finnmark.

En vinkling som jeg tror mange er spent på å høre mer om.

Ellers får deltakerne blant annet anledning til å høre på bonde Tor Stabbforsmo: Mitt liv som kreativ bonde.

Han driver gården Strandli i Fiplingdal, en idyllisk fjellbygd ved foten av Børgefjell i Nordland, sier Stien.

Nortura med i samarbeidet

Også Nortura har hatt svært få deltakere på medlemsmøtene i Finnmark.

– Vi har opplevd at bare ett medlem møtte opp, og da kan man spørre om hensikten med slike medlemsmøter. I fjor hadde Nortura bare 12 – 15 deltakere totalt på medlemsmøtene i Finnmark.

Derfor er den store interessen for fellesmøtet i Karasjok svært gledelig.

Vedtektene våre gir anledning til å arrangere felles møter for flere kretser samtidig. Slik sett er dette kanskje en modell som kan brukes i framtida, både i Finnmark og andre regioner. Vi får se hva det blir til når evalueringen av dette forsøket er ferdig, sier Arnulf Villmo, Nortura.

Stor interesse

Rådgiver Stina Nordbak ved landbruks­ avdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark har hatt ansvar for å informere alle bønder i fylket om samlingen. Hun er svært fornøyd med den store interessen blant bøndene.

– Påmeldingsfristen var mandag 6. februar, men allerede 1. februar hadde vi nesten 40 deltakere, i all hovedsak melkeog sauebønder, pluss en fra reindriftsnæ­ ringa. Vanligvis er påmeldingen til slike seminar størst etter at fristen har gått ut, så denne responsen vil jeg karakterisere som fantastisk. Vi har bestilt 40 rom på hotellet, men må nok bestille flere, antar jeg, sier Stina Nordbak.

– Fordeling fra fylket?

– Vestfylket er godt representert, og vi har også flere fra øst: Pasvik, Tana.

Lebesby og Kiberg. Men nærområdet – Karasjok – viser foreløpig ingen interesse (per 3. februar). Vi får håpe at de gir lyd fra seg innen fristen.

Viktig møteplass

– Hvorfor deltar landbruksavdelingen på dette spleiselaget?

– Vi fikk en forespørsel fra Nortura og Felleskjøpet Agri om samarbeid og likte konseptet. Landbruket i Finnmark har problemer med rekruttering, derfor er det viktig med møteplasser hvor bønder kan diskutere framtida for næringa, knytte

bryter ned til flyktige fettsyrer. To av disse flyktige fettsyrene, eddiksyre og betahydroksy­smørsyre, er spesielt interessante når vi snakker om mjølkefett. Det er disse, sammen med mobilisert fett fra fettreservene til kua, som er forløperne til det fettet som lages i juret og som vi finner igjen i mjølka.

Dersom vi klarer å skape et godt miljø for fiberbakteriene som lager disse to fettsyrene, så vil fettprosenten i mjølka normalt øke.

bør tygge minst 55-60 tygg før hun svelger igjen for å opprettholde et godt vommiljø.

Dersom du har automatisk kraftfôrtildeling, enten ved hjelp av kraftfôrvogn eller i kraftfôrautomat, bør antall tildelinger være minst 6 ganger per døgn. Dette betyr at ei ku som får 14 kg kraftfôr får kun 2,3 kg per tildeling. Da unngår man de såkalte «pH-droppene» som setter fiberbakteriene ut av spill.

Konkrete tiltak

Egenskaper ved kraftfôret

Ettersom fiberbakteriene trives best når pH ikke blir for lav, må vi ha et bevisst forhold til kraftfôrregimet i fjøset. Fordel kraftfôret over flere fôringer, slik at mengden per fôring ikke blir for høg. Sørg for å tildele grovfôret før kraftfôret, og følg med på at kyrne tygger drøv. I spyttet finnes nemlig naturlig bufferstoff som kua produserer under tygginga, og som sikrer vommiljøet.

Ei ku skal normalt begynne å tygge drøv ca 45 min etter hun har spist grovfôr, og hun

kontakter og ellers ha det trivelig sammen.

Vi har oppfordret bøndene til å ta med ektefelle eller samboer – og avløser – dersom dét er mulig. Så langt er det fem par som har meldt sin ankomst, sier Stina Nordbak, og legger til: – Jeg håper at samlingen vil bidra til å sette fokus på bygdeutvikling og den viktige rollen som Nortura og Felleskjøpet Agri har for finnmarksbonden.

Selv om fettprosenten nå får økt fokus på grunn av økt betaling må en likevel ikke glemme å ha et helhetlig fokus. Å sikre god mjølkeavdrått og proteinprosent i mjølka er parametere som betyr vel så mye for økonomien for gårdbrukeren. Felleskjøpet har i utviklingen av kraftfôrblandinger vektlagt at en både skal ha med en god mjølkeytelse, men samtidig sikre et godt tørrstoff i mjølka. For å øke fettprosenten i mjølka (og øke energimengden vi

FREMTID: Styreleder i Felleskjøpet Agri, Einar Enger, avslutter samlingen for finnmarksbønder med foredraget: En fremtid uten bønder i Finnmark.

(Foto: Håvard Simonsen).

gir kua) benytter vi vombeskytta fett i kraftfôret. Både FORMEL Elite 80 og 90, og FORMEL Energi 80 og 90 inneholder vombeskytta fett og er dermed gode valg for de som ønsker å beholde god fettprosent i mjølk samtidig som de ligger høgt på kraftfôrmengder. Disse blandingene inneholder bra med fiber og har råvarer med en stivelseskvalitet som også er positiv for fettprosenten. Bufferstoff tilsettes også i flere av våre kraftfôrblandinger for å hjelpe kua å holde pH oppe i vomma, selv på store kraftfôrmengder (over 14 kg). I år med lavt energiinnhold i grovfôret, kan det være grunn til å øke kraftfôrtildelingen for å opprettholde mjølkeproduksjonen i forhold til målet. Det er i disse situasjonene at f.eks FORMEL Energi 80 og 90 virkelig kommer til sin rett med et høgt energi,- og proteininnhold samtidig som de inneholder råvarer som sikrer best mulig vommiljø til beste for både kua og lommeboka til deg som gårdbruker.

23

Bauer gjødselvogner:

I polyester – enkelt og praktisk

ROBUST: Bauer Poly 185 TL har et volum på 19 100 liter. Her er det påmontert slangespreder.

Harald Bjerkes Eftf. lanserer nå Bauer gjødselvogn i materialet polyester. Vognene finnes i flere modeller, alt fra en kapasitet på 11 100 liter til den største på vel 24 000 liter. Vognene var tidligere kjent under navnet Eckart og er et supplement til de godt innarbeidede bløtgjødselvognene i stål fra Bauer.

■■Rolf Gjølstad, Ole Chr. Bye AS, avd. H. Bjerkes Eftf.

Årsaken til introduksjonen av polyester­ vogner til det norske markedet er at vi har fått mange henvendelser fra bønder som ønsket en gjødselvogn med større volum og lavere egenvekt. Flere har også kommentert at det ønskes vogn med nye løsninger for lessing fra ulike typer gjødsellagre.

Flere modeller

Polyestervognene fra Bauer kommer i ulike modeller. Den minste varianten har kapasitet på 11 100 liter, den største har 24 100 liter. (Se faktaramme). Alle

Fakta Bauer polyestervogner Poly 105 EA el. TL – 11 100 l (enkel el. boggie aksel) Poly 125 TL – 13 100 l (boggie) Poly 140 TL – 14 700 l (boggie) Poly 155 TL – 16 000 l (boggie) Poly 185 TL – 19 100 l (boggie) Poly 240 TRI – 24 100 l (3 aksler)

24 Samvirke 022012

modellene kan utstyres med selvsugende eksentersnekkepumpe eller en tradisjonell sentrifugalpumpe.

Vognen med selvsugende pumpe har en kapasitet på 4000 l/min og kan utstyres med lasterobot foran. Lasteren kan leveres i tre ulike typer, en kun fra høyre el. venstre side, en sentermontert laster valgfritt høyre el. venstre, og en tredje type som svinger i 300 graders sirkel. Vogna kan valgfritt utstyres med hydrauliske bremser, luftbremser eller en kombinasjon.

Flere detaljer

Alle modellene er bygget på en kraftig galvanisert ramme. Tankene er håndlaget i polyester, og har en form som gjør at tyngdepunktet er så lavt som mulig, samtidig som at det tillater brede hjul uten at totalbredden blir mer enn 2,98 meter.

Tankveggenes tykkelse er fra 8-18 mm, avhengig av bunn og topp. Det brukes ikke bare vanlige glassfibermatter, men også lange fiber som er vevd sammen for maksimal styrke.

De kan også leveres med ulike type luker på toppen av tanken for fylling via eksterne pumper, som runde, firkantede og høye luker. Lukene leveres med hydraulisk åpning/lukking. For å hindre jordpakking kan vognene utstyres med ulike type dekk fra flere leverandører. Bredden er fra 550dekk til 850-dekk. Det kan også leveres system for trykkjustering under bruk/ kjøring på alle hjul.

Polyestervognene leveres med stige til toppen på tanken, skjermer og lysutstyr, og alle er forberedt for flere typer etterredskap, som slepeslanger i bredde 9, 12, 15 og 18 meter. I tillegg har de injektorutstyr og brede spredebommer. Åpen dag

Polyestervognene vil presenteres nærmere i en «Åpen dag» hos oss i Ryggeveien 260, 30. mars og 27. april. Her vil det også bli vist radrenseutstyr og plantemaskiner. Mer detaljert program kommer i mars-utgaven av Samvirke.

Oppgradering ga millionvekst Felleskjøpets butikk i Verdal ble renovert for ca. 250 000 kroner våren 2011. Omsetningen fra 2010 til 2011 økte med nesten 3 millioner.

– Oppgraderingen har tilført butikken flere kunder, og vi er veldig godt fornøyd med utviklingen, sier regionsjef Kristin Wibe.

■■Gunnar Lund

Butikken ble bygd i 1982, så behovet for renovering var absolutt til stede.

– Hele butikkinnredningen ble skiftet ut og taket malt. Målet var å bli ferdig til våronna, og det klarte vi rimelig bra.

Etter en hektisk periode ble butikken reåpnet ei uke etter påska i fjor. Publikum strømmet til og tilbakemeldingene var gode: Oversiktlig og fin butikk, forteller butikksjef Einar Daling.

Salget i våronna ble minst like hektisk som vanlig.

– Tidspunktet for renovering viste seg å være bra. Ny butikk fra mai og ut sommeren løftet salget betydelig.

Flere kunder i butikken

Daling forteller om en betydelig økning i omsetning etter oppgraderingen av butikken: Friluftsliv 14 %, kjæledyr 9 %, hage/uterom 36 % og landbruk 16 %.

FORNØYD: Felleskjøpets butikk i Verdal ble renovert for ca. 250 000 kroner våren 2011. Omsetningen fra 2010 til 2011 økte med nesten 3 millioner. Fra venstre: Ivar Næss, Terese Mellan, Andreas Ulstad, Jorid A. Opheim, Ståle Rennemo og Geir O. Tanem.

– Veksten er størst i de «forbruker­ relaterte» varegruppene. Det betyr at vi har fått inn flere kunder i butikken etter oppgraderingen, sier Kristin Wibe.

Einar Daling forventet flere kunder og større omsetning, men veksten ble større enn forventet.

– En del av veksten kan trolig tilskrives dårlig sommer i 2010, med forholdsvis lite salg av varer innen hus/hage. Sommeren 2011 var vesentlig bedre, og det merket vi på salget. Den betydeligste faktoren var nok oppgraderingen av butikken, sier Daling.

Ansatte trives

FORNØYD BUTIKKSJEF: Einar Daling ved butikken i Verdal er godt fornøyd med renovering og omsetning i 2011.

– Er vareutvalg og -plassering endret?

– Plassen i butikken er begrenset, derfor har vi vært restriktive på hvilke varer som står i utstilling. Ellers er vareutvalget som før, men presentert på en bedre og mer oversiktlig måte. Noen typiske landbruksvarer er flyttet ut i et tilstøtende lager, sier Daling.

Han legger til at oppgraderingen betyr mye for alle ansatte. Bedre arbeidsforhold og arbeidsmiljø skaper trivsel – som kommer kundene til gode.

– Vi legger stor vekt på å yte god service til alle våre kunder. Forespørsler forsøker vi å løse i butikken, i stedet for å sende kundene videre i systemet.

Butikk og verksted

Felleskjøpets verksted er samlokalisert med butikken.

– Verkstedleder har kontor inne i butikken. I fagdisken kan landbrukskunder som etterspør verkstedtjenester og deler få svar. Jeg mener det er svært viktig at kunder får anledning til å treffe verksted­ ansatte når de er innom butikken.

Verkstedet kan for øvrig også vise til fine resultat og god vekst, sier butikksjef Einar Daling.

– Gir færre aktive bønder negative ringvirkninger for dere?

– Jeg har vært i denne bransjen i 25 år og registrert de utfordringer som landbruket sliter med. Men ved å tilpasse drifta har butikken gått bra. Stikkord er flere forbrukerkunder og god kompetanse på det vi driver med. Konkurransen er økende, men Felleskjøpets butikk klarer seg godt, sier Daling.

25

NYTT OG MODERNE: Det 950 m2 store grisehuset var klart til innflytting 6. januar.

To avdelinger, med 46 fødebinger i hver, skal stå for hovedproduksjonen på gården.

Topp moderne grisehus på Geilo BUSKERUD: Heidi og Jon Øen satser på grisen. Det nye grisehuset har to avdelinger med 46 fødebinger i hver.

Smågrisen skal fôres fram til 9-11 uker før de selges. Også 150 vinterfôra sau er med i drifta.

■■Oddrun Karlstad

Det er gått 12 dager siden de første 27 purkene kom til gårds. Den dagen Samvirke svingte inn på tunet var det ventet 12 nye beboere. Alle purkene kommer ca tre uker før grising og sendes tilbake til navet 35 dager etter grising. Navet, Nøffen Purkering, holder til i Bø i Telemark, mens de 12 satelittene for det meste er i Vestfold og Telemark. – Etter grising skal vi fôre fram smågrisen til ca 30 kg, det tar 9-11 uker, før de sendes til slaktegrisprodusenter for videre framfôring, forteller Jon Øen, og sier videre: – På årsbasis blir dette ca 3000 smågris i året som er i henhold til konsesjonsgrensa, forteller Jon Øen.

Han skal stelle grisene mens kona, Heidi, har ansvaret for sauefjøset.

Tre og betong

Etter betydelig egeninnsats, god hjelp fra venner og bekjente, samt godt håndverk fra Odland AS og Skårland AS, kunne det nye grisehuset i tre og betong innvies 5. januar i år. Da hadde Øens investert 7,5 millioner samt en betydelig egeninnsats, spesielt på elektrikersektoren da han selv er utdannet elektriker.

– Vi var på mange besøk hos andre 26 Samvirke 022012

svine­produsenter for å se både hvordan vi ville ha det og hvordan vi ikke ville ha det.

Slik fikk vi snakket med mange, og gjen­ nomgangsmelodien av gode råd var: Benytt dere av leverandører som vet hva dette handler om. I dag er vi veldig fornøyd, ­bygget fungerer så langt perfekt. Vi har også fått meget god hjelp av Felleskjøpets mann på innendørsmekanisering, Torstein Lye, under hele prosessen, påpeker Øen.

Han sier videre at huset var ferdig seks uker før beregnet. Dermed rekker de to puljer med grisinger før lammingen starter.

Innvendige løsninger

Grisehuset er på 950 m2 og er delt i to avdelinger med 46 fødebinger med eget smågrishjørne. Smågrishjørnet har forresten en fiffig detalj: Plexiglass i taket slik at man lett kan kontrollere «ståa» hos de små.

Huset er forøvrig utstyrt med innredning og fôringsanlegg fra Egebjerg, fôrautomater fra Domino, ventilasjon- og varmeanlegg fra Skov, pelletsfyringsanlegg fra Ole Chr. Bye og fôrsiloer fra Mafa. Drikkeniplene er plassert i tre høyder, tilpasset grisenes høyde i epoken fra spedgris til purke.

– I perioden da purkene går alene er temperaturen på ca 16 grader. Deretter økes

den til 18-19 under grising og ned til 16,5 i tiden etter grising. Når purkene tas fra heves temperaturen til 19-20 grader. Etter en uke senkes temperaturen igjen, forteller han.

– Og grisene trives?

– Jo da, alle har slått seg til ro og funnet seg til rette i bingene. Det vil si, ei av purkene nektet å gå av bilen og furter fortsatt i bingen. Hun vil ikke ta maten med det samme den kommer i troa, men når vi er ute av huset spiser hun. Skikkelig furten, altså. Dette regner jeg med ordner seg etter hvert, og jeg følger jo opp og ser at hun tross alt har det bra, forteller Øen.

Oppvarming, ventilasjon og vask

Øen forteller videre at løsningen med trepelletsfyring fra Ole Chr. Bye med tilleggsvarme i både gulv og i ribberør under loftventilene fungerer utmerket.

– Ventilasjonsanlegget, levert av Skov, styrer fyringsanlegget slik at de ikke jobber mot hverandre. Dersom temperaturen stiger må ventilasjonen økes. Det er viktig å ta hensyn til at antall dyr og temperatur styres mot hverandre.

I tillegg har vi satt opp en miljøavtrekkspipe. Den fungerer slik at lufta som kastes ut går mye høyere. Huset har

TRIVSEL: Både folk og dyr trives i det nye griset huset. Foran Embrik, i midten Ola og bak Jon Øen.

FORENKLET KONTROLL: De nye fødebingene har smågrishjørne med plexiglass i taket. Det gjør det enklere å sjekke tilstanden til spedgrisen.

VARME OG VENTILASJON: Jon Øen har installert ventila­ sjon- og varmeanlegg fra Skov og pelletsfyringsanlegg fra Ole Chr. Bye. Denne løsningen med tilleggsvarme i både gulv og i ribberør under loftventilene fungerer utmerket.

Bildet viser rommet hvor sentralene til anleggene står.

overbrusing og ibløtsettingsanlegg, dvs. dusjing faller ned på ristene, noe som er med på å kjøle ned grisene og rommet på varme dager. Dersom maksimumstemperatur, som er lagt inn i datasystemet, overstiges med fire grader kommer det automatisk en dusj med vann som senker temperaturen i en gitt periode. Det samme anlegget brukes altså til ibløtsetting ved vasking, men da ved å skifte dyser, sier Øen.

Gjødselhandteringen skal foregå med spreding på grasareal. Øen har gjort avtale med en del bønder i distriktet slik at han skal spre både på eget og leid areal. Han har gått til innkjøp av ei Moi DGI-vogn som han skal bruke.

Alle gulvene er nå i ferd med å epoxy­ behandles noe som skal forenkle renholdet.

– For tiden er signalene fra markedet at situasjonen er omtrent i balanse. Dette er veldig viktig med tanke på inntjeningen.

Jeg håper å få beholde de konsesjons­ grensene vi har, noe som er svært viktig for oss som ønsker å være heltidsbønder, men som ikke har store arealer som mange i ­sentrale strøk. Vi ønsker jo å ha arbeids­ plassen vår her hvor vi bor.

Gris i kombinasjon med et grovforproduserende dyr er viktig for en variert arbeidsdag og vår egen trivsel. Å styrke muligheten for å drive med grovforproduserende dyr er viktig, men også få med kornprodusentene. Alt henger sammen og alle er vi avhengig av hverandre, sier Jon Øen.

Fôring

Øen har valgt å satse på tørrfôr fordi han regner det som det enkleste og sikreste fôringsregimet.

– Vi har sett på ulike metoder flere steder, men siden vi bare har smågris er det dette de fleste har anbefalt oss. Samtidig mener jeg at dette også er en rimeligere løsning. Når alt kommer til alt er det tallet på nederste linje som sier oss noe om økonomien. Vi har valgt å bruke FORMAT Die Super til purkene og FORMAT Kvikk 160 til smågrisen.

Vi har satt inn åpne grinder mellom alle fødebingene. Slik får purkene god kontakt med hverandre, forklarer Øen, som bruker buntaflis fordi han synes det støver minst og er lett å stable på lager.

Stell, helse og miljø

Stellerutinene er morgen og kveld. Øen gir litt grovfôr midt på dagen som de fleste purkene setter stor pris.

– Huset vaskes etter hvert innsett. Det er god helse på purkene og godt miljø i huset. Purkene er rolige, de reagerer ikke på fremmede. Det betyr at de kommer fra et godt miljø, fremholder Øen. Ønsket å utvide drifta

– Hvorfor satse på gris?

– Jeg har lenge ønsket å utvide drifta til å bli heltidsbonde. Skulle jeg ha satset mer på sau ville jeg fått store arbeidstopper vår og høst. Samtidig er man mer avhengig av å leie areal og det ville redusert miljøet for sauepro­ dusentene i distriktet. Inntekts­grunnlaget er også noe mer usikkert og jeg er avhengig av stabil inntekt på det jeg driver med. Vi søkte forresten om å starte med geitemjølkproduk­ sjon i 2003/-04 sammen med en annen. Dette fikk vi imidlertid avslag på. Begrunnelsen var at det da var balanse i geitemjølkproduksjo­ nen og dermed ikke var behov for flere. Vi hadde tenkt å bygge ut sauefjøset og kombi­ nere den drifta med geit, sier Øen.

Framtida for grisen

– Hvilke tanker har du om framtida som svineprodusent?

Fakta Heidi og Jon Øen, Geilo • Satellitt i Nøffen Purkering • Puljedrift drektige purker • 3000 smågris pr år • Nyinnflyttet grisehus 6. januar • Bygget: Levert i betong og tre, satt opp av Odland AS og Skårland AS • Innredninger/siloer fra: Egebjerg, Skov, Ole Chr. Bye og Mafa • Investering: Lån i Hol Sparebank, tilskudd og rentestøtte fra Innovasjon Norge

27

Unge bønder

Bonde av interesse, ikke av plikt VIKSDALEN: Han tok et valg etter å ha forpaktet gård i over åtte år. – Jeg bestemte meg for å fortsette som bonde.

Derfor kjøpte jeg gård her i nabobygda og satser for fullt. Men dette yrket blir man ikke rik av.

Hvis det er målsettingen, må man finne på noe annet å gjøre, sier Ivar Andreas Strand.

■■Oddrun Karlstad

For halvannet år siden kjøpte han og kona Helene gården i Viksdalen. Dit flyttet de med vesle Hedda, og senere har sønnen Gaute kommet til. Begge er glade for at de ble tatt så godt i mot som nyinnflytta i bygda. I dag driver de mjølk- og kjøtt­ produksjon på gården som ligger idyllisk til ved Viksdalsvatnet. Men idyll er en ting, drift som gir inntjening for familien er noe annet.

Maks uflaks første driftsår

Det har vært gjentatt utallige ganger siden i fjor sommer. Innhøstingen ble ikke det alle håpet på, enten man drev grasproduksjon eller med korn. Enten man hadde gård i øst, vest, nord eller sør. Regnet ødela graskvaliteten, så også for familien Strand.

– Det regnet fra mai til langt ut i juli. Til slutt spøkte vi med at vi drev med grashogst og ikke –slått. Vi la mesteparten av graset i silo, og det vi ikke fikk plass til, har vi lagt i rundballer. Det var merkelig nok store mengder gras, men kvaliteten ble så som så. Da det ble tid for andreslåtten fikk vi gode innhøstingsforhold, men heller ikke her særlig god kvalitet. Gjødslinga regna bort og nå er det stort underskudd på fôr her i bygda. Vi har heldigvis ikke begynt å ta av andreslåtten enda, så vi håper vi har fôr utover ettervinteren og våren, forteller Strand.

Det begynte lovende og våronna gikk uten problemer. Strand har hatt som mål en ytelse på 8000 kg per mjølkeku, men ser nå at han kun klarer 7500 liter.

– I tillegg til dårlig fôrkvalitet, har vi også for lite beiteområde i nærheten. Vi har noe innmarksbeite, og der slipper vi ungdyr 28 Samvirke 022012

og sinkyr. Mjølkekyrne må vi ha på enga rundt gården da innmarksbeite er for dårlig for mjølkekyrne, påpeker han.

Mjølk og kjøtt

I dag har familien 26 mjølkekyr pluss sinkyr og 37 ungdyr. Kvota er totalt på 205 tonn der 85 tonn er leid. I tillegg driver de i dag kvalitetsproduksjon på mellomkalv, en produksjon de er usikre på om de skal fortsette med. Strand bruker FORMEL Elite 90 til mjølkekua, FORMEL Biff Intensiv til mellomkalven, mens kalvene får FORMEL Kalv frem til 8-10 uker.

– Vi har 90 dekar til grasproduksjonen og i tillegg leier vi 140 dekar. Målet vårt er at vi skal kunne leve av dette, et viktig bidrag er at Helene har jobb utenom gården som sykepleier.

Jeg vil være bonde på heltid. Må jeg ut i annet arbeid på grunn av for svak økonomi i drifta slutter jeg med mjølkeproduksjon, sier han.

Samvirkemann

Strand påpeker at han i utgangspunktet er samvirkemann.

– Det er spesielt forankret i salg av det vi produserer på gården. Samtidig har vi god nytte av å bruke Felleskjøpet på driftsmidler. Så lenge Felleskjøpet er konkurransedyktig både på pris, service og kvalitet, velger vi Felleskjøpet. Det er viktig for meg at Felleskjøpet ligger i front på forskning og utvikling av kraftfôr.

Det er flere av konkurrentene som prøver seg og noen unge bønder griper kanskje muligheten. Men per dato har jeg ingen grunn til å endre på valget av leverandør.

Jeg er godt fornøyd med kraftfôret, levering

og det som hører med. Samtidig får vi god hjelp, råd og innspill fra Grim Erik Gillestad, Felleskjøpet fagkonsulent på kraftfôr her i distriktet. Han har svar på de spørsmålene jeg måtte ha, hevder Strand, og fortsetter med at han er godt fornøyd med butikken i Førde.

– Svært god service, sier han.

Bestiller på nett

Ivar Andreas Strand er en typisk ung «nett-bonde». Han bruker Internett til sine bestillinger av sitt årlige kraftfôrkjøp på ca 300 000 kroner.

– Det er veldig greit å bestille på nettet som jo er åpent hele døgnet. 70 kroner i bestillingsrabatt blir opp mot tusen kroner i året, det er penger det også. Til dags dato har kraftfôret kommet til avtalt tid.

Noen ganger har jeg opplevd at jeg får forespørsel om å fordele leveringen på to dager. Her i distriktet er det utkjøringer på tirsdag og fredag. Så er det opp til meg å bestemme om det er aktuelt. Jeg er godt fornøyd med å få sms i forkant av leveringen. Slik kan jeg sørge for å ha rydda gårdsplassen til bilen kommer, sier Strand.

Han sier videre at han også er innom nyhetene på nettet et par ganger i uka og ser også gjennom rubrikkannonsene.

– Ellers leser jeg gårdsreportasjene i Samvirke og alt om fôring. Spesielt synes jeg gårdsreportasjene er viktig fordi jeg der snapper om en del tips fra andre, forteller han.

Etableringsbonus

Da Strand forpaktet hjemgården i åtte år fikk han etableringsbonus i tre av dem. Slik

AVHENGIG AV FELLESKJØPETS FOU: – Det er viktig for meg at Felleskjøpet ligger i front på forskning og utvikling av kraftfôr, sier Strand.

UNGE BØNDER: Ivar Andreas Strand (30) og kona Helene (28) driver gården Nigarden i Viksdalen. Sammen har de barna Hedda (2) og Gaute (4 mnd).

han ser det, skulle han gjerne hatt bonus også nå som han sjøl er ansvarlig for drifta.

– For meg var det å anse som en prøvetid, om det faktisk var dette yrket jeg ville fortsette med. Jeg ser samtidig at Felleskjøpet et sted må sette grensen, men det hadde vært til god hjelp å få etablererbonus nå, når jeg faktisk har etablert meg som gårdbruker, sier han.

Forbedringsområder

– Hva mener du Felleskjøpet kan bli bedre på?

– Egentlig er jeg fornøyd slik jeg opplever Felleskjøpet i dag. Men det er viktig for meg at, som jeg nevnte tidligere, det er fullt fokus på FoU. Som vi opplevde

VINTER I VIKSDALEN: Ivar Andreas og Helene bor ved Viksdalsvatnet i Sogn og Fjordane.

i fjor, dårlig grashøst med redusert mjølkeytelse som resultat.

– Vi kom jo raskt på banen med FORMEL Fiber Grovfôrmangel, et tilbud til de som måtte utvide fôringsregimet på grunn av redusert kvalitet på grovfôret, skyter Grim Erik Gillestad inn.

– Nettopp. Og derfor mener jeg det er god grunn til å bruke Felleskjøpet.

En slik reaksjon viser jo at dere snur dere raskt ved behov. Og det tror jeg blir viktig i åra fremover. Unge bønder vil ikke være så lojale som den eldre generasjonen. Fag og inntjening vil ligge til grunn for valget av Felleskjøpet som driftsmiddelleverandør, fremholder Strand.

Oppfordring til unge bønder

Strand mener at interesse framfor tvang må ligge til grunn for å velge å bli bonde.

– Jeg liker ikke at det i form av ulike tv-programmer drives en romantisering av landbruket. Å være bonde krever hardt arbeid og faglig dyktighet. Det mener jeg programmer a la Jakten på kjærligheten ikke bidrar til. Og så lurer også jeg på hvordan myndighetene vil at vi skal øke matproduksjonen med 20 prosent i årene fremover. Alle kan ikke drive med Inn på tunet og Gardsmat. De fleste av oss må drive et landbruk i bulk skal befolkningen få mat, avslutter Ivar Andreas Strand.

29

NYTT SORTIMENT: Felleskjøpet lanserer nytt og spennende kraftfôrsortiment til sau. Har du høge lammetall i din besetning og samtidig mål om høg mjølkeproduksjon på søyene, bør du velge fra dette sortimentet. (Foto: Petter Nyeng).

Nytt kraftfôrsortiment til sau Felleskjøpet lanserer nå et nytt og spennende kraftfôrsortiment til sau. Har du høge lammetall i din besetning og samtidig mål om høg mjølkeproduksjon på søyene, er dette av interesse for deg!

■■Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger, Felleskjøpet Agri

Antall fostre øker – krever økt fokus på fôringa

Antall fostre hos norsk sau har hatt en vold­ som utvikling de siste 10-15 åra. Tall fra sauekontrollen viser at antall totalfødte lam 30 Samvirke 022012

E-vitaminsupplering til søyene før lamming også gir mere livskraftige og vitale lam, samt høgere lammetilvekster på våren.

Undersøkelsene kan tyde på at tildeling av E-vitamin i drektighetstida, utover det som tidligere har vært regnet som norm, gir positive utslag hos lamma. Med bakgrunn i dette er det satt i gang et prosjekt i Norge hvor blant annet Felleskjøpet er med.

Prosjektet, som skal gjennomføre en større felttest med E-vitamintilførsel til søyer denne våren, er for å verifisere dette i norske besetninger. Påstandene omkring effektene av ekstra E-vitamintilførsel er imidlertid så interessante at vi derfor velger å øke kraftig på E-vitamininnholdet umiddelbart i FORMEL Sau og FORMEL Sau Ekstra. Vi ønsker også flere vitale og livskraftige lam på våren!

God tilvekst – flere slaktemodne lam

2,3 2,1 1,9 1,7

Høgt lammetap – en utfordring

09

07

20

20

05

03

20

20

01

99

20

97

1,5 19

FORMEL Sau Ekstra har et høgt energi­ innhold, minimum 1,03 FEm per kg – se tabell 1. Sammen med et høgt proteininn­ hold (minimum 130 gram AAT) vil dette sikre bedre energi- og proteindekning til søyene i høgdrektigheten. Det høge protein­ innholdet vil stimulere mjølkeproduksjonen hos søyene etter lamming.

Graf 1: Grafen viser utvikling i lammetall i perioden 1995-2009.

19

Årets grovfôr er av varierende kvalitet, men spesielt på Østlandet og Vestlandet er det låge energiverdier i grovfôret. Dette sammen med høge fostertall vil kreve at det gis endel kraftfôr for å sikre nok energi og protein til fosterproduksjonen de siste 8 ukene før lamming. Nyheten FORMEL Sau Ekstra vil derfor passe godt i besetninger der en har høge produksjonsmål, både når det gjelder antall fostre, ambisjoner om lågest mulig lammetap og krav til høg mjølkeproduksjon/ god lammetilvekst etter lamminga.

95

Nytt kraftfôrsortiment

har økt fra ca 1,88 i gjennomsnitt i 1995 til 2,11 totalfødte lam i 2010. Årsakene til dette er nok både genetisk og fôringsbetinget og ikke alle er like glade for denne utviklingen.

Større lammetall (to fostre hos livlam og trilling/firlingfødsler på eldre søyer) krever enda bedre fôring av søyene de siste 6-8 ukene av drektighetstida. Flere fostre krever både mer energi og protein. (Se tabell 2).

Målet er å ha søyer som har godt hold ved lamming slik at de har kroppsreserver de kan mobilisere ved behov til mjølkeproduksjo­ nen. FORMEL Sau Ekstra vil passe svært godt hos besetninger med store lammetall, da det høge energi- og proteininnholdet vil gjøre det lettere å dekke opp behovene disse søyene har inn mot lamming.

19

I tillegg øker vi nå E-vitamin i sauefôret for å styrke immunforsvaret til søyene i slutten av drektighetstida. Nye undersøkelser tyder på at god E-vitamintilførsel til søyene i drektighetstida gir mer vitale og livskraftige lam med høgere tilvekster på våren.

Vi vet fra tidligere at god E-vitaminstatus er positivt for immunforsvaret hos dyr.

Det som imidlertid er nytt nå, er rapporter fra blant annet Storbritannia, hvor god

Det er sterk sammenheng mellom lammetilvekst på våren, og videre tilvekst utover sommeren. Det er nok flere årsaker til dette. Søyer i godt hold ved lamming og som har god mjølkeevne vil gi lamma en god start ved at lamma får i seg rikelig med mjølk. Søyer som er i normalt godt hold har energireserver de kan benytte til mjølkeproduksjonen og dermed kompensere for perioder med redusert energiopptak fra beitet. Tynne søyer uten fettreserver å mobilisere vil nok i større grad redusere mjølkeproduksjonen når beiteopptaket går ned. Dette går utover

Spælsau

0,300

Nye fôringstrender etter lamming – FORMEL Sau Intensiv

Langrova 0,250 0,200

Grunnlag: 194 000 langrova lam og 70 000 spællam rapportert til Sauekontrollen med eigen fødselsvekt

0,150

0, 50 0

0, 45 0

0, 40 0

0, 35 0

0, 30 0

0, 25 0

Med voksende beset­ 0,100 ningsstørrelser blir lamminga også mer Vårtilvekst kg/dag arbeidskrevende.

Figur: Finn Avdem, Nortura Vi har de siste åra sett en trend der flere gir søyene kraftfôrblanding. Den nye FORMEL Sau kraftfôr etter appetitt fra 2-3 døgn etter Intensiv er meget fiberrik og er den kraft­ lamming, sammen med smakelig grov­ fôrblandingen som anbefales til intensiv fôr som samtidig inneholder en del fiber.

Kraftfôropptaket blir relativt høgt, men den fôring med kraftfôr etter lamming. Dette ekstra kostnaden med kraftfôr kompenseres kraftfôret kan også gis før lamming, men ved at en kan ha mindre innleid hjelp i lam­ en må da huske å kompensere med ekstra kraftfôr på grunn av lågt energiinnhold i minga. Forutsetningene for at dette syste­ dette kraftfôret. met skal fungere er søyer som også spiser grovfôr og at en benytter en spesielt fiberrik 0, 20 0

For å stimulere tidligere utvikling av drøvtyggerfunksjonen er støttefôring med kraftfôr anbefalt, da mjølk alene ikke utvikler denne. FORMEL Lam Vår kan nå gis etter appetitt til lamma fra fødselen.

FORMEL Lam Vår inneholder søtstoffer som skal fremme opptaket av kraftfôr. Da er det viktig at kraftfôret tildeles ferskt et par ganger per døgn slik at en får effekt av tilsatte smaksstoffer.

Figur 1 viser sammenhengen mellom tilveksten på vårbeite og sommerbeite.

Søyer i godt hold ved lamming, god fôring med et mjølkeproduserende kraftfôr som FORMEL Sau Ekstra eller FORMEL Sau gir en god start på sesongen. Som

Figur 1: Sammenheng tilvekst vårbeite og tilvekst sommerbeite.

0, 15 0

FORMEL Lam Vår

en ser i grafen vil lammetilvekst på 300-350 gram per dag på vårbeite også gi høgere tilvekster på sommerbeitene.

Sommartilvekst kg/dag

lammetilveksten. Lam som får en god start på våren vil raskere begynne å ta opp beitegras - og dermed starte utvikling av drøvtyggerfunksjonen tidligere. Dette vil gjøre lamma mer robuste på sommerbeite ved at de selv tar opp og utnytter større mengder med beitegras. Slik opprettholdes høg tilvekst selv om mjølkemengden hos mora skulle gå ned utover sommeren.

Tabell 1: Oversikt over nytt kraftfôrsortiment til sau Navn

FEm per kg

Proteininnhold

Bruksområde

Nyhet!

FORMEL Sau Ekstra

Minimum 1,03

130 gram AAT/FEm Ca 0 gram PBV/FEm

NYTT kraftfôr til sau for høg mjølkeproduksjonen etter lamming. Anbefalt fra 8 uker før lamming til beiteslipp. Passer også godt til grovfôr med middels til dårlig kvalitet og/eller i besetninger med store lammetall.

FORMEL Sau

0,95 - 0,96

120 gram AAT/FEm Ca. 0 gram PBV/FEm

Kraftfôrblanding fra innsett på høsten til beiteslipp med bra proteininnhold. Gir god mjølkeproduksjon, men krever søyer i godt hold som kan mobilisere kroppsfett etter lamminga for å dekke energibehovet til mjølkeproduksjonen.

Nyhet!

FORMEL Sau Intensiv

Ca. 0,82

110-115 gram AAT/FEm Ca. – 5 gram PBV/FEm

Fiberrik spesialblanding for intensiv fôring (kraftfôr etter appetitt) med kraftfôr etter lamming sammen med smakelig fiberholdig grovfôr.

FORMEL Lam Vår

0,90 - 0,92

110-115 gram AAT Ca 5. gram PBV/FEm

Fiberrik og smakelig kraftfôrblanding til lam fra fødsel til slakting på høsten.

Næringsinnholdet blir endret ca 1. august til FORMEL Lam Høst og tilpasses da til lam som skal sluttfôres fram til slakt.

FORMEL Lam Høst

Tabell 2: Fôrplan siste ukene før lamming.

Fôringsanbefalinger for søyer før lamming med Felleskjøpet sine kraftfôrblandinger Dyregruppe

Grovfôr

Kraftfôrvalg

6-5 uker før lamming

4-3 uker før lamming

Gradvis opptrapping til dette fôrnivået på lammingstidspunktet

80 kg søye 2 fostre

Godt høy eller surfôr

FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,3 kg

0,5 kg

0,7 kg

80 kg søye 3 fostre

Godt høy eller surfôr

FORMEL sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,4 kg

0,7 kg

0,9 kg

Gimrer 2 fostre

Godt høy eller surfôr

FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,4 kg

0,6 kg

0,8 kg

Gimrer 3 fostre

Godt høy eller surfôr

FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,4 kg

0,7 kg

1,0 kg

Livlam 1 foster

Godt høy eller surfôr

FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,4 kg

0,5 kg

0,6 kg

Livlam 2 fostre

Godt høy eller surfôr

FORMEL Sau eller FORMEL Sau Ekstra

0,5 kg

0,6 kg

0,7 kg

Gi maksimalt 0, 4 kg ved hver tildeling. Ved kraftfôrmengder over 0,9 kg bør dette tildeles tre til fem ganger i døgnet avhengig av totalmengde.

31

Forsker møter grasrota Elin Hallenstvedt (33) er nytilsatt rådgiver i Region 7. Hun er forskeren med doktorgrad som gjerne vil ha bønder i tale og bidra til enda bedre svineproduksjon. – Rollen som rådgiver tiltaler meg mer enn forskning. Det tar jeg konsekvensen av.

■■Gunnar Lund

bindeledd mellom forskere og grasrota?

– Jeg håper å kunne være det. Men samtidig vil jeg understreke at det er biologi vi jobber med, og her finnes ikke alltid noe fasitsvar. Det er med andre ord ikke alltid at teori og praksis passer som hånd i hanske. Men når produktene endres er det for å oppnå en bedring, og som regel får vi positive tilbakemeldinger fra produsentene, sier Hallenstvedt.

Elin Hallenstvedt drømte egentlig om å reise nordover, langt nordover da hun var ferdig med mastergraden i husdyrfag ved Norges Landbrukshøgskole. Helst til Finnmark.

– Men så havna jeg i Trondheim, og det var egentlig greit. Der begynte jeg i Felleskjøpet Fôrutvikling som stipendiat i et fireårig prosjekt som gikk på svinekjøttkvalitet. Etter tre år fikk jeg fast stilling med råvarevurdering som arbeidsområde. Her jobbet jeg på tvers av dyreslag. I denne perioden fikk jeg også mulighet til å være utleid fagsjef svin hos Felleskjøpet Agri. Doktorgraden fra Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås var på plass i februar 2011.

Inspirerende miljø

Nå er en ny epoke i gang. Andre uka i januar startet Elin Hallenstvedt som spesialkonsulent svin i Region 7, hvor hun dekker Frosta, Levanger og Helgeland.

– Du har ansvar for et stort geografisk område …

– Ja, det kan du si, men det var jeg som ytret ønske om å få jobbe i denne delen av kongeriket. Jeg er fascinert av miljøet og stå-på-viljen blant svineprodusentene på Helgeland. De vil bli best, og det er inspirerende og utfordrende for meg som rådgiver. Miljøet og kundene kjenner jeg ganske bra fra tiden som fagsjef, og ser fram til min første tur nordover som rådgiver i løpet av våren.

– Strategi i din nye jobb?

– Først og fremt må jeg bli enda bedre kjent i mitt geografiske ansvarsområde, både de som er kunder i Felleskjøpet Agri – og de som kanskje kan bli det. Jeg lykkes i jobben når svineprodusentene lykkes. Min styrke er den faglige kompetansen, det å gi gode råd til produsentene og få dem et steg videre.

Fra forsker til rådgiver

– Hvorfor forlater du en attraktiv forskerstilling og starter som rådgiver? Litt uvanlig, kanskje?

– Som rådgiver treffer jeg stadig nye 32 Samvirke 022012

Følge opp gode råd

RÅDGIVER: Elin Hallenstvedt (33) er nytilsatt rådgiver med tittel spesialkonsulent svin i Region 7. Hun er forskeren med doktorgrad som gjerne vil ha bønder i tale og bidra til enda bedre svineproduksjon.

mennesker, og det passer godt for en sosial person som meg. Dessuten er det interessant å studere effekten av de produkter jeg har vært med på å utvikle i Felleskjøpet Fôrutvikling. Med andre ord får jeg studere i praksis hvordan produktene fungerer. Valget er kanskje litt uvanlig, men rådgiver-rollen tiltaler meg mer enn å jobbe med forskning. Doktorgrad sto egentlig ikke øverst på ønskelista etter studiene, valget var nok litt tilfeldig. Men man går seg til etter hvert, og nå ser jeg fram til å møte mange dyktige svineprodusenter, sier Elin Hallenstvedt.

Kjenner historikken

– Hvordan kan du dra nytte av forskererfaringen i jobben som rådgiver for svineprodusenter?

– Jeg kjenner historikken til mange produkter, og det vil gjøre det enklere å informere produsentene. Dessuten kjenner jeg fagmiljøet godt i Felleskjøpet Fôrutvikling og kan gi tilbakemeldinger til mine tidligere kolleger. Tilbakemeldinger som jeg tror vil bidra til produktutvikling.

– Du kan med andre ord være et

Svineproduksjonen vil fortsatt utvikles sterkt, og næringa står foran en rekke viktige veivalg. Derfor er det viktig å bygge opp god kompetanse på området.

– Mange produsenter har ikke full oversikt over situasjonen i egen besetning.

Utfordringen er å få dem til å følge opp i praksis noen av de råd vi gir. For eksempel endring i rutiner eller bedre registrering av produksjonsresultater. Jo bedre registrering av drifta, og jo bedre produsenten kjenner sin besetning, dess lettere er det å gi presise råd. Som person er jeg litt utålmodig – på godt og vondt – og vil gjerne at kundene gjør det jeg ber dem om.

Dekker stort område

– Du har ansvar for et ganske stort geografisk område, inkludert mange øyer.

Ser du for deg mange mil på veien i rollen som rådgiver?

– Med base i Trondheim vil jeg ikke ha mulighet til å være like mye fysisk til stede på Helgeland som i Frosta og Levanger.

Regner med å legge opp til reiser som strekker seg over noen dager.

– Du legger opp til raid på Helgeland?

– Ja, det har du helt rett i, ler Elin, og legger til: – Men mye kan også løses på telefon, særlig etter at jeg har vært på gårdsbesøk og vet mer om driftsopplegget hos den enkelte svineprodusent. Det gode samarbeidet med Norturas rådgivere er positivt, og sammen kan vi gi kundene et helhetlig tilbud, sier Elin Hallenstvedt.

Stell pent med jorden din med Michelins Ultraflex-teknologi Skån jorden

Spar drivstoff

Øk levetiden til dekkene dine

Spesialtilbud fra Michelin;

kjøp Ultraflex-hjulene dine nå!

Hvis du kjøper minst to komplette MICHELIN AXIOBIB, MICHELIN XEOBIB, MICHELIN CEREXBIB eller MICHELIN SPRAYBIB mellom 1. februar og 30. juni 2012, så hjelper Michelin deg med å bekoste de nye felgene dine*.

8000kr (ekskl. MVA) i bidrag ved kjøp av FIRE Ultraflex-hjul!

4000kr (ekskl. MVA) i bidrag ved kjøp av TO Ultraflex-hjul!

*Kontakt din nærmeste Michelin representant eller forhandler for mer informasjon.

Frøblandinger i et vanskelig rødkløverår Frøet skal legge grunnlaget for produksjon av fôr med god kvalitet. For å oppnå dette inneholder Felleskjøpets såfrøblandinger 3 – 6 arter av gras og kløver. I blandingene kan det være flere sorter av hver art for å sikre optimal tilpasning til fôrbehov og dyrkingssted.

■■Jon Atle Repstad, produktsjef såfrø/grøntanlegg, Felleskjøpet

Sammensetningen av frøblandingene er et resultat av mange års erfaring fra forsøk og praktisk landbruk. Felleskjøpet har samarbeidet med Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning for å finne de beste kombinasjonene av gras og kløver i våre frøblandinger.

Blandingene

Frøblandingene er delt inn etter hoved­ bruksområde og vinterherdighet. Timotei og engsvingel danner basis i de fleste blandingene. Hovedbruksområdet deles inn i surfôr, surfôr/beite, beite og høy.

I surfôrblandingene utfyller rødkløver timotei og engsvingel for å øke protein­ innholdet og bedre mineralsammenset­ ninga. Engrapp og hvitkløver er viktige beitearter som inngår i surfôr/beiteblan­ dingene. Beiteblandingene har ytterli­ gere økt innhold av de slitesterke artene engrapp og hvitkløver uten innslag av rødkløver. I høyblandingene dominerer timotei med noe innslag av rødkløver.

Vinterherdighet styres ved sortsvalget av de ulike gras- og kløverartene. Inndelinga etter vinterstyrke sier lite om frøblandin­ gas evne til å tåle andre typer påkjenning.

Avlingsvariasjon

Frøavlingene varierer fra år til år.

Felleskjøpet har derfor normalt et betydelig beredskapslager av frø for å kunne lage optimale frøblandinger.

Beredskapslageret gjør at vi i år har god tilgang på frø av de fleste grasartene. Flere år med lave rødkløveravlinger har ført til at lageret var tømt før denne sesongen.

Når vi da fikk svært lave avlinger høsten 2011 blir det for lite rødkløverfrø tilgjengelig. De lave kløveravlingene kan ha ulike årsaker, men mye kan knyttes til dårlig pollinering på grunn av få 34 Samvirke 022012

innsekter og dårlig vær i blomstringa.

Det vanskelige været fortsatte utover høsten og resultatet ble små avlinger med varierende kvalitet.

Forholdene for rødkløverfrøproduksjon har også vært svært vanskelig i de andre nordiske landene. Det er dermed ikke mulig å løse problemet med import fra Skandinavia. Vi har derimot importert rødkløver med opprinnelse i Canada, men dette dekker ikke hele behovet.

For å kunne lage så optimale frøblan­ dinger som mulig har vi vært nødt til å rasjonere rødkløverfrøet.

Prioriterer rødkløver

Vi har valgt å prioritere rødkløveren til surfôrblandingene og de vil som tidligere år inneholde 10 % rødkløver. I 2012 blir rødkløveren erstattet med timotei i surfôr/ beiteblandingen, mens hvitkløver­andelen blir beholdt. Vi har valgt å erstatte rødkløver med timotei for å holde avlingene oppe hvis blandingene brukes til slåtteeng.

Alternativt kunne vi erstattet rødkløver med hvitkløver, men andelen hvitkløver er allerede stor nok til å gi et godt beiteresultat.

Høyblandingene med timotei og rødkløver vil bare bli produsert i et begrenset

kvantum. Til produksjon av høy og høyensilasje vil rein timotei være et godt alternativ. Beiteblandingene som normalt ikke inneholder rødkløver er naturligvis ikke påvirket. Det blir ikke levert reinfrø av rødkløver i 2012.

To nye frøblandinger

Felleskjøpet lanserer også to nye frøblan­ dinger, Spire Gras Vintersterk og Spire Gras Normal. De inneholder 80 % timotei og 20 % engsvingel. Disse frøblandingene egner seg godt til surfôr- og høyensilasje­ produksjon. Grasenger vil kreve mer ­nitrogengjødsel for å gi like stor avling som enger med godt innslag av rødkløver.

Vi håper og tror at rødkløversituasjonen skal være bedre neste år. Våre dyktige frø­ avlere har store arealer av rødkløver som skal høstes. Med normale avlinger vil vi ha nok både til å dekke behovet i frøblan­ dingene og bygge opp et beredskapslager.

Skal vi lykkes med dette er vi imid­ lertid avhengig av at været er på vår side. ØKER OG BEDRER: Rødkløver øker proteininnholdet og bedrer mineralsammen­ setninga i frøblandingene.

(Foto: Ove Hetland).

BRA FOR KLIMA: Gjødsling av skog er dessuten et effektivt klimatiltak som støttes av både myndigheter og miljøbevegelse. Her gjødsler helikopterselskapet Airlift et skogsområde. (Foto: Viken Skog).

Skoggjødsling er vinn-vinn Felleskjøpet selger OPTI-KAS 27-0-0 SKOG. Er gjødslingen utført på riktig måte, forrenter skogen mer enn 10 % av kostnadene til gjødsel og spredning. Gjødsling av skog er dessuten et effektivt klimatiltak som støttes av både myndigheter og miljøbevegelse. Var det noen som sa vinn-vinn?

■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Gjødsling av skogsmark har tradisjonelt hatt to ulike begrunnelser: • Tilførsel av fosfor ved planting på myrjord • Tilførsel av nitrogen i bestand som allerede er kommet langt i et omløp Vi ønsker her å fokusere det på sistnevnte, dvs. gjødsling med OPTI-KAS 27-0-0 SKOG. Opplysningene i denne artikkelen bygger bl.a. på svenske registreringer og beregninger. I Sverige gjødsles det årlig om lag 700 000 -800 000 dekar skog. Det er langt på vei 100 ganger større areal enn i Norge!

år før antatt sluttavvirkning. Logikken i det er at det tar snaut 10 år fra gjødsling til ­skogen har gitt full respons på gjødsla.

Optimalt tidspunkt er å gjødsle 2-3 år etter tynning/gjennomhogst. Etter gjødsling må bestandet få stå i ro uten skjøtseltiltak som tynning/gjennomhogst. De første årene etter tynning trenger trærne å tilpasse seg endrede lysforhold i tillegg til at omdan­ ning av biomasse fra trærne som er hogget ut i seg selv har gjødslingseffekt.

Ny aktualitet

I Sverige spres halvparten av gjødsla med bestandsgående kjøretøy. Spredning fra lufta utgjør den andre halvparten. Topografiske forhold gjør at spredning fra lufta vil ha et fortrinn i Norge. Bruk av GPS f­ orenkler arbeidet for operatørene. Gjødsel kan spres fra det er snøfritt om våren til august/septem­ ber. Trærne har røtter som dekker et svært stort volum av skogbunnen, og nitrogenet går ikke tapt som følge av utvasking.

Gjødsling med nitrogen i skog for å øke pro­ duksjonen har fått fornyet aktualitet fordi: • Ny teknologi gjør det enklere å tilføre rett mengde gjødsel på rett sted • «Skogforsk» i Sverige har gjort mange registreringer som dokumenterer god forrentning • Skoggjødsling gir rask tilbakebetaling for investering sett ut fra skogbruksperspektiv • Gjødsling vurderes som et effektivt klimatiltak siden økt biomasseproduksjon gir økt binding av CO2 Hva lønner seg å gjødsle?

Furu- og granbestand på middels gode boni­ teter gir best respons på gjødsling. Veldrevet skog har størst produksjonspotensial, og vil gi størst avkastning. Ved å prioritere bestand som planlegges sluttavvirket innen 8-10 år, tar en ut avkastningen etter det som i skog­ brukssammenheng er et kort perspektiv.

Når de bestandene det er naturlig å gi høyest prioritet er gjødslet, er det aktuelt å gjødsle yngre skog. Her vil det ta lengre tid før en kan ta ut avkastningen, men for­ rentningen er god på gjødsling av litt yngre skog også og det samme er klima­effekten.

I slike bestand er det aktuelt med to gjøds­ linger der første gjødsling foretas ca. 20

Spredning

Økt tilvekst og mer verdifulle dimensjoner

Registreringer og beregninger i Sverige viser en tilvekst på 10-20 m3 per dekar fram til sluttavvirkning, dvs. 1-2 m3 per daa og år. I tillegg til økt volum oppnås mer verdifulle dimensjoner (grovere tømmer).

I Sverige tilskrives det 30 % av den totale verdiøkningen! En ytterligere bonus er at avvirkningskostnadene per enhet reduseres når volumet øker.

Kostnader og forrentning

Anbefalt gjødselmengde er 15 kg N/daa som tilsvarer 55 kg av OPTI-KAS 27-0-0 SKOG. Skogeierandelslaget Viken Skog, som har et samarbeid med helikoptersel­ skapet Airlift, opererer med en kostnad på 250-300 kr/daa ferdig spredd. Forrentning

på denne investeringen er på over 10 %, og gevinsten tas ut ved sluttavvirkning kun 8-10 år senere! Det er anledning til å benytte skogfondsmidler til å dekke inves­ teringskostnadene, og det kan argumenteres med at denne skatteordningen reduserer investeringskostnaden med 60 %. Tas det inn i regnestykket kan en oppnå forretning på over 20 % av investert kapital.

Klimaeffekt

Levende planter og trær bruker CO2 fra lufta som råstoff for å skaffe karbon (C) som er det grunnstoffet det fins mest av i alle levende organismer. Derav følger at økt bio­ masseproduksjon reduserer mengden CO2 i lufta. Gjødsling av skog er dermed et karbon­ negativt tiltak. Både i Stortingsmelding 39 og Klimakur 2020 framheves skoggjødsling som tiltak som vil gi rask klimagevinst.

Energigården

Yara som er leverandør av OPTI-KAS 27-0-0 SKOG, har et nært samarbeid med Energigården. Energigården, Yara og Viken Skog har for tiden en foredragsturne om temaet. Gå inn på www.energigarden.no for å finne et arrangement i din nærhet. På samme nettsted finner du også plansjer fra foredragene.

Gjødseltype

Felleskjøpet forhandler OPTI-KAS 27-0-0 SKOG (FKnr 53076) fra Yara. Vi har avtalt kjøp av et kvantum denne våren som er høyere enn tidligere. Blir etterspørselen veldig stor kan det likevel bli knapphet på produktet. Det er derfor lurt å gjøre nødvendige bestillinger nå dersom du vil ta tak i denne spennende muligheten!

Ta kontakt med Felleskjøpets fagsjef, Hans Trygve Lund, tlf. 64 97 53 75, eller epost: hans.trygve.lund@felleskjopet.no for bestilling eller en uformell fagprat.

35

Hva er GPS og ISOBUS i praksis?

Presisjonsjordbruket er kommet for å bli. Mange har allerede tatt dette i bruk og utviklingen gjør at bruksområdene blir stadig utvidet. Hva kan GPS styring og ISOBUS bety for deg som bruker? Jeg vil her sette fokus på utviklingen og noe av den praktiske nytten av disse løsningene.

■■Bård Svarstad, produktsjef, Felleskjøpet

GPS (Global Positioning System) er et satelittnavigasjonssystem som blant annet gjør det mulig å fastsette mottakerens nøyaktige posisjon både i bredde, lengde og høyde. Etter at posisjonen er fastsatt kan GPS-enheten kalkulere seg fram til annen informasjon som fart, kjøreretning, kjørt lengde og avstand til målet.

Det startet med sporfølging

Jordprøvetaking og styring av kjøretøy er kanskje det vi først forbinder med GPS innen landbruket. Det har nå vært i bruk i mer enn 10 år. John Deere var innovatøren innenfor dette området. På

KOMPATIBEL: Accord CL EW er en veiecellespreder som er ISOBUS-kompatibel.

36 Samvirke 022012

slutten av 90-tallet startet de opp med det de kalte Parallel Tracking, som lever i beste velgående også i dag. Dette systemet gir en kjøreveiledning til sjåføren, slik at det blir enklere å manuelt kunne kjøre som forutsatt, eksempelvis holde rett avstand ved overgjødsling av eng eller under sprøyting. Dette sporfølgingssystemet har blitt videreutviklet, og finnes nå i alt fra «enkle» lysbjelke-indikatorer til de mest sofistikerte skjermer og antenner. John Deere har også utviklet et automatisk styresystem - AutoTrac. Det er et system der sjåføren slipper rattet, og kjøretøyet selv styrer etter valgt innstilling.

Sporfølgingssyste­ mer, enten manuelle eller automatiske, har ulike grader av nøyak­ tighet. De rimeligste Parallel Tracking-sys­ temene har en nøyak­ tighet på +/- 50 cm, mens de mest avanserte AutoTrac-løsningene kan jobbe med en nøy­ aktighet ned til 2 cm.

John Deere er inno­ vative og finner stadig nye anvendelser for den

nye teknikken. iTec Pro er et helautomatisk styresystem som også gjør hele jobben på vendeteigen. Det er mulig gjennom en kombinasjon av GPS og traktorens vende­ teigautomatikk (HMS). Såmaskina løftes opp, traktoren snur og finner riktig spor tilbake, såmaskina senkes og såingen starter – handsfree som det heter på godt norsk.

ISOBUS – maskiner som prater samme språk

Hva er ISOBUS? Det er et felles elektro­ nikksystem for redskaper og traktorer. Dette må ikke forveksles med CanBus, som er noe mer eller mindre alle traktorer har. ISOBUS er en standardiseringsnorm som alle t­raktorog redskapsleverandører må følge, hvis de ønsker å få sine produkter ISOBUSsertifisert. Men hvilke fordeler kan en bruker ha av dette? Svaret er; forenkling av tilkobling, brukervennlighet og sparte kost­ nader. Når det gjelder tilkobling kan det best sammen­lignes med hydraulikkkoblinger.

Har du en traktor med ½” tipputtak kan du enkelt koble til en hvilken som helst henger med ½” kobling på tippslangen. Det samme gjelder ISOBUS. Det finnes én standardi­ sert kontakt som er felles for all ISOBUSsertifisering. Når du plugger inn sprøyta eller lessevogna vil du få opp et skjermbilde av

det aktuelle redskapet på traktorens monitor.

Dette gjør at du som bruker får færre skjer­ mer å forholde deg til, noe som gir enklere bruk og reduserte kostnader.

ISOBUS-teknologien har sitt opphav hos Mechatronics – Kvernelands hollandske fabrikk som produserer all elektronikk, både hardware og programvare, til deres redskaper. I 2001 ble patentet frigitt og mange landbruksmaskinprodusenter startet ISOBUS-samarbeid med Kverneland. En av disse var John Deere.

Med to store innovatører, Kverneland og John Deere, i porteføljen har Felleskjøpet vært i en særstilling. Det har muliggjort oppbygging av kompetanse på et krevende, men svært spennende fagfelt.

«Spin off»-effekt av samarbeidet

Samarbeidet mellom Kverneland og John Deere har ført til mange svært nyttige funksjoner som kommer på toppen av John Deeres eget AMS-system og Kverneland sine ISOBUS-kompatible redskaper. Bruker du en av de nyeste sprøytemodellene fra Kverneland i kombinasjon med en John Deere traktor, kan du få automatisk avsteng­ ning av enkelte bomseksjoner og dermed en overlappskontroll (GEOcontrol). Dette betyr i praksis at ulike seksjoner på bommen

GEOspread – overlappskontroll av gjødselsprederen

Den samme funksjonen har du nå på Kvernelands ISOBUS-kompatible gjødselspredere. Den nyeste versjonen av Accord TL ble tildelt sølvmedalje på Agritechnica-utstillingen i Hannover for denne teknikken – kalt GEOspread.

TL-sprederen gir samme presisjonsnivå som på overnevnte sprøyte, i og med at det er mulig å stenge høyre eller venstre nedslipp, og noe som Accord er alene om, nemlig å justere nedslippspunktet for gjødsla på spredeskiva. Det muliggjør full overlappskontroll under spredningen av gjødsla. Tilsvarende presisjonsstyring (GEOseed) finnes i dag på mange av Kverneland sine såmaskiner – et nyttig hjelpemiddel ved såing for eksempel av mais med rekkesåmaskiner.

Noe for Norge?

Er presisjonsjordbruk noe som kommer i Norge hvor vi har forholdsvis små enheter og ofte dårlig arrondering? Svaret er enkelt; det er allerede kommet, og for å bli. Dess mindre jordstykkene er, og dess dårligere arrondering, jo mer vendeteiger og kiler må det nødvendigvis bli. Ifølge danske og nederlandske forsøk økte effektiviteten

RÅ TRAKTOR, STOLT EIER: Per Olav Sivesind, Bøverbru, er nå den lykkelige eier av en John Deere 670R. (Foto: Egil Odenrud).

Første John Deere 6R er levert Per Olav Sivesind, Bøverbru i Oppland, er nå den lykkelige eier av den første John Deere 6R som er levert i Norge. Traktoren ble overlevert av selger Egil Odenrud fra avdeling Lena i uke 5.

■■Oddrun Karlstad

SPRØYTE: iXter sprøyta fra Kverneland kan utstyres med GPS styrt seksjonsavstengning.

stenger og åpner automatisk når du kommer inn på områder du har kjørt før, eller når du er på vei inn til eller ut fra vendeteigen.

I John Deere sitt system kan du også legge inn yttergrensen på skiftene slik at dette blir den begrensende faktoren for når sprøyta skal åpne og stenge. Det er også mulig å legge inn områder inne på feltet som ikke skal behand­ les. Har du for eksempel ei randsone eller et erosjonsutsatt område med gras, kan dette enkelt defineres som et område det er mulig å kjøre over, men som ikke skal sprøytes.

med 13% og plantevernmiddelbruken ble redusert med 15% med god overlappkontroll. Når vi tar i betraktning at disse testene er utført i Danmark og Nederland hvor jordene er betydelig større enn i Norge, bør ulike former for presisjonsjordbruk kunne gi betydelig besparingspotensial også for den norske bonden. Felleskjøpet vil gjøre sitt ytterste for å legge forholdene til rette for en mer effektiv hverdag for de som vil ta metoden i bruk.

Traktoren yter 200 hk på maks effekt, den har trinnløs gearkasse, fjærende foraksel, samt det meste som er tilgjengelig på moderne traktorer i dag.

– Dette er noe av det råeste av dagens traktorer i Norge.

Sivesind skal bruke den i entreprenørvirksomhet som snøbrøyting og veivedlikehold, samt at den skal brukes i kornproduksjon på eget og leid areal.

Traktoren er levert komplett med ny laster som takler de fleste arbeidsoppgaver og den er levert med 40 km gearkasse.

Sivesind har en sønn som inntil videre ikke kan kjøre traktor med mer enn 40 km hastighet. Dette er fra en forskrift som trådte i kraft 1.1.2005.

Senere må førerkortet oppgraderes for å kjøre 50 km traktorer, forklarer Odenrud.

Vi ønsker både far og sønn Sivesind til lykke med den nye traktoren!

37

Samboerskap – mulighet for vederlagskrav En velkjent problemstilling når samboere skiller lag er hvor mye den enkelte skal ha med seg ut av samboerforholdet.

Selv om samboere på flere områder har blitt stilt mer likt ektefeller, er det fortsatt store forskjeller.

■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

Høyesterett har det siste året avsagt to sentrale dommer som klargjør særlig muligheten for å kreve vederlag i den annens verdier – slik som i den annens landbrukseiendom.

Mange samboere har innsett at det er viktig å ha klare avtaler som regulerer det økonomiske mellomværende i samlivet og hva som skjer hvis samboerforholdet oppløses. Imidlertid er det fortsatt mange som ikke har en slik avtale. Dette medfører ofte mange uklarheter, og fører ikke sjelden til konflikt mellom partene.

Utgangspunktet

Det rettslige utgangspunkt ved oppløsning av samboerskapet er, noe forenklet, at hver av partene tar med seg ut av samboerfor­ holdet de eiendeler og verdier den enkelte hadde med seg inn i samboerskapet. Videre er det slik at de eiendeler som er ervervet av partene i fellesskap under samboer­ skapet i utgangspunktet skal regnes for å være sameie mellom partene.

En kjent problemstilling vil i slike tilfelle være om det foreligger et annet rettsstif­ tende grunnlag enn en samboeravtale som kan dokumentere at eiendeler eies i sameie mellom partene og hvilken sameiebrøk som er mellom partene. For å finne ut av dette må man se nærmere på partenes direkte bidrag (innskutt kapital, nedbetaling av gjeld o.l.) og indirekte bidrag (innsats i hjemmet o.l.), og om dette har vært av et slikt omfang at man har opparbeidet seg

en eierandel av eiendelene. Særlig det siste forholdet om bidrag i hjemmet samt annen innsats, er særlig aktuelt for landbruks­ eiendommer. Skal bidrag til eiendommen utover vanlig husstell medføre at man har rett på vederlag?

Vederlagskrav

I de tilfeller hvor man kommer frem til at det ikke er etablert sameie mellom partene, har rettspraksis lagt til grunn at det ved opphør av samboerforhold likevel kan til­ kjennes vederlag med grunnlag i det som kalles alminnelige berikelses- og restitu­ sjonsprinsipper, jf. Høyesterettsdommene Rt-1984-497 og Rt-2000-1089. Det fremgår av disse avgjørelsene at to vilkår må være oppfylt for at vederlag skal kunne tilkjen­ nes: Den ene må ha tilført den andre en økonomisk fordel, og det må i tillegg være rimelig å tilkjenne vederlag.

Når det gjelder kravet om økonomisk fordel, er dette utdypet slik: «Det er ut fra Høyesteretts praksis et grunnvilkår for vederlag at den ene sam­ boeren under samlivet har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, i form av berikelse eller besparelse. Denne økono­ miske fordelen vil også være bestemmende for det maksimale omfanget av vederlags­ kravet», jf. Høyesteretts dom i sak 2011/93.»

Innskjerping av retten til vederlagskrav

Høyesterett har nylig avsagt to nye dommer, HR-2011-1739-A og HR-20111740-A, om økonomisk oppgjør etter opphør av samboerskap.

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Disse dommene er Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, prinsipielle ettersom generasjonsskifter, bygg/oppføring. de presiserer og til Tlf. 911 02 366 dels endrer tidligere E-post: ostby-deglum@consensus.no fastsatte ulovfestede regler om samboeres

38 Samvirke 022012

mulighet til å kreve vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitusjons­ prinsipper. Disse dommene medfører også at det oppstår et klart skille mellom ektefeller og samboeres rett til å kreve vederlag ved samlivsbrudd.

Samboeres rett til vederlagskrav innskrenkes i de to nye dommene fra Høyesterett, og gjør gjeldende at det kun unntaksvis skal foretas et etteroppgjør ved opphør av sam­ boerskap dersom partene ikke har avtalt noe annet. Høyesterett har i denne forbindelse uttalt: «At den ene samboeren har fått en bety­ delig berikelse eller besparelse som følge av bidrag fra den andre, er ikke tilstrekke­ lig til å begrunne et restitusjonskrav. Tvert imot vil man – i mangel på avtale – måtte bygge på at samboere yter til livsfelles­ skapet uten at det blir spørsmål om å jevne ut eventuelle mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt, ved sam­ livsbrudd eller ved død. Jeg viser til Lødrup og Sverdrup, Familieretten (6. utgave) side 349, som fremhever at det «ligger i livsfellesskapets natur at det bare unn­ taksvis kan bli tale om å få tilbake noe av det som en samboer har tilført den andre under samlivet». Ikke bare selve livsfelles­ skapet tilsier at det gjennomgående ikke foretas et etteroppgjør: Det byr vanligvis på nokså store praktiske og bevismessige vansker å rekonstruere partenes innsats gjennom samlivet, økonomisk og på annen måte. En vidtrekkende adgang til å kreve vederlag ville dessuten virke konflikt- og prosesskapende.»

For samboere vil det etter Høyesteretts avgjørelser bygges på det prinsipp at samboernes felles forbrukskostnader deles likt mellom samboerne. Det vil først være snakk om en økonomisk fordel for den ene dersom den andre betaler mer enn sin andel. Høyesterett har i denne forbindelse uttalt:

INNGÅ SAMBOERKONTRAKT: Ektefellers formuesforhold er regulert i ekteskapsloven, mens samboere ikke har tilsvarende regler. Dette gjelder særlig langvarige samboerforhold på en landbrukseiendom, og advokat Østby-Deglum oppfordrer partene til å inngå samboerkontrakt slik at man unngår tvister. (Bildemotivet er kun knyttet mot landbruk og har ingen relevans til hovedtema).

«Denne tenkningen kunne, etter mitt syn, kanskje være aktuell for ektefeller, som har en gjensidig underholdsplikt blant annet ut fra økonomisk evne. En slik underholdsplikt foreligger derimot ikke for samboere, og jeg viker for min del tilbake for å bygge på et evneprinsipp for samboere ut fra rene rimelighetsbetraktninger. Det er tvert imot naturlig å ta utgangspunkt i at familiens felles forbrukskostnader deles likt mellom samboerne, slik at det først blir aktuelt å snakke om en økonomisk fordel for den ene dersom den andre betaler mer enn sin halvdel.»

Hvilken lærdom kan man trekke av dette?

Høyesteretts nylige avsagte dommer synlig­ gjør at samboeres økonomiske forhold ikke behandles likt som for ektefeller, slik at den økonomiske risikoen ved opphør av samboerskap er langt større enn ved opphør av ekteskap. Ektefellers formuesforhold er regulert i ekteskapsloven, samboere har ikke tilsvarende regler. Særlig langvarige samboerforhold på en landbrukseiendom er risikofylte, hvis samboeren bidrar mye til å bygge opp virksomheten noe som er naturlig hvis man bor sammen og bedriver gårdsdrift.

Lærdommen må bli at samboere i enda større grad enn før må sørge for å avtale­ feste sine rettigheter dersom man skal ha krav på å få tilbakeført noe av de midler man har tilført den andre samboer under samlivet. Som det fremkommer stilles det svært strenge krav for fastsettelse av veder­ lagskrav dersom partene ikke selv har avtalt dette. Samboere bør derfor inngå samboer­ kontrakt slik at man unngår tvister om det økonomiske mellomværende i etterkant av et opphørt samboerforhold.

39

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter i Felleskjøpet starter 20. februar og avsluttes 1. mars. Invitasjoner til møtene i februar var vedlagt Samvirke nr 1-12 og invitasjoner til møtene i mars er vedlagt dette nummeret. Møtene vil også bli minnet om på sms noen dager i forkant. Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter! ØSTFOLD Dato 5. mars

VESTFOLD

Krets nr. Krets 111 Halden, Aremark

Sted Kaserna Fredriksten festning

Kl. 19.00

6. mars 114 19. mars 112

Rakkestad Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Bøndenes Hus Rica Saga Hotel, Sarpsborg

19.00 19.00

20. mars 121 21. mars 122

Hobøl, Spydeberg, Enebakk, Skiptvet Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg, Rømskog

Fjellheim Spydeberg Bamsrudlåven, Mysen

19.00 19.00

AKERSHUS Dato Krets nr. Krets Sted 12. mars 212 Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Aurskog Gjestegård Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

Kl. 19.00

13. mars 211

Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Folkvang selskapslokale, 19.00 Frogn

15. mars 221

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

19.00

HEDMARK Dato 5. mars 6. mars

Krets nr. Krets 414 Åsnes, Våler, Grue 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Sted Skaslien Gjestgiveri Vinger Hotel

Kl. 19.00 19.00

14. mars 15. mars 20. mars 20. mars 21. mars 21. mars

421 424 441 443 431 433

Tingvang Bjørke Taverna Alvdal Bunova, Vingelen Norlandia, Østerdalen Øiseth Hotel

19.00 19.00 12.00 19.30 12.00 19.30

Dato Krets nr. Krets 08. mars 512 Vestre Toten, Østre Toten 12. mars 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Sted Gran Gård Bjørnen, Odnes

Kl. 19.00 19.30

13. mars 521 523 14. mars 531

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Valdres Folkemuseum ” FK Lillehammer

19.00 19.00 11.30

14. mars 534 15. mars 532

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron Gausdal

Rudi Gard Samfunnskafeen, Segelstad Bru

19.30 11.30

22. mars 26. mars 26. mars 27. mars

Gran, Lunner, Jevnaker Sel, Vågå Lom, Skjåk Dovre, Lesja

Braastad Gård, Lunner Felleskjøpet Otta Skjåk Turistheim Toftemo Turiststasjon

19.00 19.00 11.30 11.30

Ringsaker (unntatt Brøttum) Vang, Hamar, Løten, Stange Folldal, Alvdal, Tynset Os, Tolga Elverum, Åmot, Trysil Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal

OPPLAND

616 541 543 544

BUSKERUD Dato 05. mars 06. mars 07. mars

Krets nr.

611 613 631

Krets Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Kongsberg, Flesberg Hol, Ål

Sted Veggli Vertshus Felleskjøpet Kongsberg Hos Lars Hamarsbøen, Kvisla

Kl. 19.00 19.00 19.30

08. mars 09. mars 16. mars 21. mars

632 622 621 615

Gol, Nes, Hemsedal, Flå Modum, Sigdal Ringerike, Hole, Krødsherad Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Felleskjøpet Gol Eikvang, Simostranda Ringerike Hotell, Hønefoss Haugestad i Lier

19.30 19.00 18.00 19.00

Øvre Eiker, Nedre Eiker

Holth Pensjonat

19.00

23. mars 614

40 Samvirke 022012

Dato Krets nr. Krets 12. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal 14. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke

Sted Kl. Hos Erik Moholt Mathisen 19.00 Flykafeen Barkåker 19.00

15. mars 724

Re, Horten, Holmestrand, Hof

Flykafeen Barkåker

19.00

Krets Notodden, Hjartdal, Tinn Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss) Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Vinje, Tokke Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal

Sted Nordbø Pensjonat, Hjartdal Bø Hotel Morgedal Hotel ” Thon Høyers Hotel, Skien

Kl. 19.00 19.00 19.00 19.00 18.30

TELEMARK Dato 27. feb 28. feb 29. feb 29. feb 13. mars

Krets nr.

832 831 821 823 811

HORDALAND Dato Krets nr. Krets 12. mars 911 Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Sted Kl. Stend Videregående skule 19.30

13. mars 912

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Alver Hotel

20.00

14. mars 916

Kvam

Hardangerfjord Hotell, Øystese

20.00

15. mars 915 22. mars 913 28. mars 914

Tysnes, Kvinnherad, Fusa Lunde Skule, Lundegrend 20.00 Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Brekkestranda Fjordhotell 20.00 Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Voss Jordbruksskule 19.30

SOGN OG FJORDANE 20. feb 929 Bremangerøy, Svelgen, Flora 21. feb 926 Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid 14. mars 927 Stryn 15. mars 928 Gloppen 19. mars 925 Naustdal, Førde, Jølster, Gaular 20. mars 924 Askvoll 21. mars 923 Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord 26. mars 922 Balestrand, Vik 27. mars 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal

Felleskjøpet Florø Nordfjord Hotel Hotell Alexandra, Loen Gloppen Hotel Rica Sunnfjord Hotell Askvoll Fjordhotel Leirvik Kro Dampen Pub & Restaurant Lyngmo Ungdomssenter, Hafslo

20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00 20.00

NORDLAND

MØRE Dato 22. feb

Krets nr. Krets 946 Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

Sted Gunnabuda Longva

Kl. 11.00

Dato Krets nr. Krets 05. mars 027 Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

22. feb

945

Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Felleskjøpet Ålesund

20.00

06. mars 028

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Thon Hotell Nordlys, Bodø Værøy og Røst

23. feb 23. feb 24. feb 24. feb 12. mars 13. mars

942 944 943 941 947 948

Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Vanylven Volda, Ørsta Hornindal, Sunnylven Sykkylven, Stranda

Muritun Sunnmøre Folkehøgskule Eidsåtun Volda Turisthotel Tronstad Grendahus Stranda Hotel

20.00 20.00 11.00 20.00 19.30 20.00

07. mars 029 08. mars 030

Steigen, Hamarøy og Tysfjord Dyping Grendehus, Steigen 11.30 Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes Lofoten Turistsenter, Alstad 11.00 og Austvågøy

09. mars 031

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel

12.00

20. mars 023 21. mars 024

Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy

Thon Hotell Brønnøysund HIAS, Sandnes i Sandnessjøen

19.00 11.30

Krets Surnadal og Rindal Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika Hitra og Frøya Hemne og Snillfjord Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran Agdenes, Ørland og Bjugn Åfjord og Roan Røros og Holtålen Midtre Gauldal Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Sted Bolme Pensjonat Bårdshaug Herregård Vertshuset Hjorten Hemne Hotell Skaugdal Grendahus Ørland Kysthotell Fosen Fjordhotel, Åfjord Røros Rehabiliteringssenter Støren Bageri og Vegkro Oppdalsporten, Fagerhaug Skjetlein Landbruksskole

Kl. 11.00 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 11.00 19.30

21. mars 025 22. mars 026

Vefsn, Grane og Hattfjelldal Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

HIAS, Ytterøra 9, Mosjøen Meiergården

19.30 11.00

22. mars 032

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Kaia Kafé, Kjeldebotn

11.00

Sted Scandic Hotell, Tromsø Senter for Nordlige Folk, Samuelsberg

Kl. 11.00 12.00

Vollan Gjestestue, Nordkjosbotn

11.00

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

Sted Overhalla Hotell Namsen Motorhotell, Spillum

Kl. 11.00 19.30

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE Dato 27. feb 27. feb 28. feb 28. feb 05. mars 06. mars 06. mars 07. mars 07. mars 08. mars 08. mars

Krets nr.

001 002 004 003 007 005 006 009 010 008 011

29. mars 012

NORD-TRØNDELAG Dato 28. feb 28. feb

Krets nr. Krets 020 Høylandet og Overhalla 019 Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

29. feb 29. feb

021 018

Sted Ørnes Hotell

Kl. 11.00 11.00

TROMS Dato 27. feb 28. feb

Krets nr. Krets 037 Tromsø, Karlsøy og Lyngen 038 Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy

19. mars 036

Balsfjord og Storfjord

20. mars 034 20. mars 035

Salangen, Dyrøy og Bardu Bardu Hotell, Sætermoen Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg Finnsnes Hotel og Torsken

20.00 11.00

21. mars 033

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Thon Hotell Harstad

11.00

Sted Karasjok

Kl. 11.00

FINNMARK

Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Nams-Inn, Namsskogan Namdalseid, Flatanger, Osen og Solhaug Grendehus, Bessaker i Roan kommune Namdalseid

11.00 19.30

20. mars 022

Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

Kolvereid Fjordhotell

11.00

26. mars 017 26. mars 014 27. mars 016

Mosvik og Inderøy unntatt Røra Levanger og Frosta Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Jækta Fjordstue, Mosvik Backlund Hotell Føllingstua

10.00 19.00 10.30

27. mars 015

Verdal og Røra i Inderøy

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

19.00

29. mars 013

Stjørdal og Meråker

Hegramo kafè

19.30

Dato 29.0201.03.

Krets nr. Krets 039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest

29.0201.03.

040

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Karasjok Gamvik og Karasjok

11.00

29.0201.03

041

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

11.00

Karasjok

41

tus finner du i butikkene våre Pluss Pon

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Besøk oss på www.felleskjopet.no

Åkersprøyter NY UNIGREEN CAMPO SLEPESPRØYTE

PRIS FRA KR

179.000,-

Tank 1700/2100 liter.

Bom 12m/15m/16m/18m.

Ta kontakt for mer opplysninger.

Pris ekskl. mva.

www.bjerknes.no Tlf. 901 04 883, Risøyaveien 9, 3290 STAVERN.

inn Se f

.no

Pristilbud på Pluss Kalvepasta Prisen på Pluss Kalvepasta settes ned fra 350 kroner til 200 kroner per eske. Årsaken til dette er at holdbarhetstida er i ferd med å gå ut.

Pluss Kalvepasta anbefales som et tilskudd til ­fødsel, sammen med råmelk for å styrke immunforsvaret og forebygge diare. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig kvalitet på råmelka.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg. En eske Pluss Kalvepasta inneholder 4 sprøyter. Det anbefales å gi en sprøyte pr. kalv, fordelt over 3 dager.

NYE MODELLER: Nå lanserer Kverneland nye modeller av Rau iXtrack sprøyter.

Kverneland lanserer nye sprøyter Nå lanseres nye iXtrack sprøyte­modeller fra Kverneland.

Nylanserin­gen betyr at alle sprøytemodellene fra Kverneland, både 3-punkt- og slepemonterte, nå er totalt fornyet. iXtrack-modellene kommer med mange bomalternativer: HSS stålrørsbommer har en arbeidsbredde fra 18 til 36 meter.

HSA aluminiumsbommer er fra 24 til 36 meter og HBWP har arbeidsbredde fra 33 til 45 meter.

Modellene har flere viktige egenskaper: • Easy Set kontrollpanel • iXclean – et halvautomatisk styresystem for vask og renhold • FlowMate Control – sprøytecomputer • GEOkontroll – ekstra programvaremodul som fører til automatisk bytte mellom sprøyteseksjonene, justerbar sprøytemengde og lagring av data • Ekstrautstyr som ErgoDrive vendeteigsautomatikk, Starguide III GPS og elektrisk nivåmåling som gir maksimal førerkomfort.

Ta kontakt med din salgskonsulent i Felleskjøpet for flere opplysninger.

Felleskjøpet selger Orkel snøfres Felleskjøpet Agri har inngått eneforhandleravtale med Orkel-Gjønnes om å selge Orkel S 2420 snøfres. Årsaken er at Felleskjøpet tidligere ikke har hatt en V-snøfres i denne størrelsen i sitt sortiment.

Orkel S 2420 er en V-snøfres for de tøffe ryddeoppdragene hvor det kreves driftssikkerhet og stor kapasitet. Fresen har en arbeidsbredde på 2,4 m i standardversjon.

Arbeidsbredden kan utvides til 2,6 eller 2,8 m.

Mer info om fresen finner du på www.orkel.no HOS FELLESKJØPET: Nå kan du kjøpe Orkel S 2420 hos Felleskjøpet. Bildet er 2310-modellen, men den nye modellen er nesten helt lik denne.

43

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Sveiseavsug, skuffe og kjetting: Sveiseavsug og kraftig universalskuffe til frontlaster kjøpes. Også interessert i lite slitt piggkjetting 600/65*R38. Tlf. 907 42 461 Reime & co frontvekter til traktor, gammel type med skruefesting, vekt ca. 18 kg, 2 eller 4 stk. Helst på Østlandet. Tlf. 958 67 362 Dronningborg skurtresker, i god stand.

Tlf. 993 81 160 (Østfold) Rimelig rundballepakker, Spin Pack, eller lignende. Tlf. 930 98 403 Brukt Underhaug (UM) kraftfôrvogn.

Tlf. 400 78 599 (Nord-Trøndelag)

Til salgs Nye lettkjettinger, dim. 12,4x11-32, halv pris.

Tlf. 920 68 534 10 stk. Alfa Harmomi fødebinge til gris, blålakkert, plast/jern, str. 280+200 cm, fleksibel bredde! m/smågrishjørne og rustfrie drikkenipler. 31 stk. betongrister 140 +50 cm.

Atec gjødselport, 3+3 m, m/traktordrevet pumpe, aksel og lasterør. Tlf. 908 27 477 IH 745S traktor, -80 mod., 4 WD, gått 5150 timer, m/Trima 1320 frontlaster, kr 79.000,-.

John Deere 2130, -77 mod., 4 WD, gått 5300 timer, m/frontløft, kr 59.000,-. Begge priser ekskl. mva. Transport ordnes hele landet.

Tlf. 928 00 139 (Vestfold) Gr. opphør selges: Komplett tandem 2x2 melkestall og –anlegg, Alfa Laval, fra 1990.

Kraftfôrautomat, Alfa FeedMaster, m/ datamaskin. Innredning til storfe: Liggebåser til kuer og binger til ungdyr. Kverneland

slåmaskin, 2,80 m bred, m/løft, -99 mod.

Transportkasse/fôrhekk, m/fanging til storfe, m/Triangelkobling fra Hildre-smia.

Orkel fôrutlegger, F3, -94 mod., ca 20 meter strømkabel. Kuun Kombi høyrive. Tlf. 977 63 347 (Østfold) Gr. opphør selges: Olsen tilhenger, m/lemmer, 3 tonn. Fiskars 3-skjærs plog. Hardi sprøyte, 10 meter. Mustorp rive, m/ringtrommel, 3,10 m bred. Bakdekk til Gråtass, 70 %. Diverse: Potetsorterer. Hestekjerre, Aktiv selvbinder.

Troll radrenser m/utstyr. Komplett skuffe m/ stadssele, dombjellekrans og skinnfell + mye annen hesteredskap. Dronningborg treskeverk, m/motor. Tlf. 901 46 841 Tellefsdal kommunalblad, 3 meter, m/ parallellogram og 2 vinger, kr 35.000,- + mva. Øveraasen kommunalblad, m/parallellogram, kr 30.000,- + mva. Fronttank til sprøyte, 850 liter, kr 4.000,-. Vanntank, m/pumpe, brukt til feiemaskin/kost, kr 5.500,- + mva. Kongskilde korntørke, selges på rot, ca 100 tonns kapasitet, kr 55.000,- + mva. Dynapac CH 47 slepevals, kr 95.000,- + mva.

Tlf. 483 04 040 (Akershus) Kjettinger 10 med mer, ubrukt, 2 stk til 24” dekk og 2 stk til 38” dekk. 1 stk dekk 18.4-38, brukt en sesong, ca 200 t, fremstår som nytt.

Kjettinger og dekk rimelig til salgs.

Tlf. 970 72 717 Komplett og lite slitt pigget traktorhjul, nav 290 mm, 420/70xR28 og nav 140 mm, 18,4xR38, begge 8 bolter. Tlf. 907 42 461 Miljøinnredning fra Victorsson T8, til 7500 høns, ny nov -03, kr 150.000,-. Demontering apr/mai. Tlf. 906 37 297 Halmsnitter JF- SH 160, rimelig.

Tlf. 908 24 695 (Østfold) DeLaval tankvasker, type T 10, 3-fas 230 V. Tlf. 977 29 770 (Oppland)

Gyro fôrhøster, 115 cm, m/elektrisk styring, kr 3.000,-. Falkøping frontank, 800 l, m/ hydraulisk pumpe, ikke brukt, kr 20.000,-.

UF Sparmann fôrutlegger, m/skinnebane, kr 10.000,-. Gisebo (FK) henger, 8 tonn, m/ topplemmer, kr 45.000,-. Krone Turbo 2500, boggi og 35 kniver, kr 60.000,-. Alle maskiner er i god stand. Tlf. 909 92 667 Krone TS 20 høyvogn, -86 mod. Marsk Stig rundballeriver, -05 mod. Kverneland X skålsvans, 32 skåler, m/Triangel ca -80 mod.

Tlf. 988 41 641 epost: harsvik@broadpark.no.

(Sør- Trøndelag) Atlas 1403 bakmontert lastebilkran, løfter 850 kg på 5,88 m arm, kr 15.000,-. Iveco 9013 lastebil, m/3-veis tipp, -83 mod., nyttelast 5 tonn, EU-godkjent, kr 25.000,-. Tlf. 996 99 738 (Østfold) Kongskilde harv, S-tind, 2,5 meter, kr 4.000,-. No-Fo grasfordeler, for rundsilo, festes på transportband, kr 1.000,-.

TKS tilhengertømmer, kr 1.000,-.

Ystad kappsag, for traktordrift, kr 1.000,-.

Tlf. 958 50 191 (Oppland) Gamal tømra låve frå 1845, ca. 7x17 meter, ymse kvalitet på ytterveggane. Mange fine innvendige veggar og golvbord, dela i fleire små rom: fjos, stall, låve mm. Takplater lagt på i seinare tid for bevaring. Bra objekt for den kreative, f.eks. hytte/bu. Farga av ver og vind. Fin solbrun vegg. Kan selje delar av bygningen. Kan hjelpe til med riving og transport. Gje bod!

For foto sjå finn.no kode 33011280 Telemark.

Tlf. 35 05 25 51 el. 911 68 754 John Deere 1950, -88 mod., bra teknisk stand, dekk 95%, kr 129.000,-. Claas 250 rotocut, 2000 mod., ca 7000 ballar, bra teknisk stand, lagra inne, kr 79.000,-. 3 skjærs Fiskars 14”, kr 2.500,-. 2 skjærs Kyllingstad Oddson 14”, m/skumskjær, kr 1.500,-.

Tlf. 481 49 581 el. 35 02 47 10

Gjeldene gjødselpriser Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Termintillegg for terminvare

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Uke nr

Kr pr. 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

467,- terminvare

7

5

Fullgjødsel 18-3-15

411,- terminvare

8

6

Fullgjødsel 22-3-10

384,- terminvare

9

7

Fullgjødsel 22-2-12

395,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

NPK 27-3-5

343,- februar-pris

OPTI-KAS 27-0-0

277,- februar-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

287,- februar-pris

Kalksalpeter

242,- februar-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Til og med uke 8 ytes det 1,5 % kampanjerabatt. Kvantumsrabatt kommer til fratrekk på oppgitte priser.

44 Samvirke 022012

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 17.00, lørdag 09.00 - 14.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim

Halden Gran Gjøby Mysen

Sarpsborg

Spydeberg

Ørje Enebakk Kambo

Rygge Holstad

Kløfta

Sørum Eidsvoll

Østre Romerike

Årnes

Butikk: tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 Korn: tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 Butikk: tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Tonn: Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) Reservedeler: tlf 69 89 67 34 Verksted: tlf 69 89 67 40 Butikk: tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 Verksted/res.deler: tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 Butikk: tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 Korn: tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 Korn: tlf 69 24 55 40 Fabrikk: tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 Butikk: tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Tonn: Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) Reservedeler: tlf 03520 Verksted: tlf 64 97 53 35 Butikk: tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 Korn: tlf 63 94 44 04 Verksted/res.deler: tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 Butikk: tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 Korn: tlf 63 96 75 54 Tonn: Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 Butikk: tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 Korn: tlf 63 85 42 66 Butikk: tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 Korn: tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog

Elverum

Flisa

Hamar

Grue

Koppang

Kongsvinger Rena

Ringsaker Romedal Stange Dal* Tynset

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 Korn: tlf 62 83 69 10 Butikk: tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 Korn: tlf 62 42 78 83 Butikk: tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 Verksted/res.deler: tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 Butikk: tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 Korn: tlf 62 94 54 10 Butikk: tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 Verksted/res.deler: tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 Hoggedeler: tlf 62 46 36 66 Verksted/res.deler: tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 Butikk: tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 Korn: tlf 62 44 69 70 Butikk: tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 Korn: tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent Butikk: tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 Verksted/res.deler: tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Salgskonsulenter maskin: Se under.

Dokka

Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 17.00 - 20.00, lørdag kl. 14.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Dovre Fagernes

Fron Frya* Gausdal Lena

Lillehammer

Otta

Skjåk

Øyer

Butikk: tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55 Butikk: tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 Res.deler: tlf 61 36 59 77 Verksted: tlf 61 36 59 80 Butikk: tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent Butikk: tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 Butikk: tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 Res.deler: tlf 61 16 29 32 Verksted: tlf 61 16 29 40 Butikk: tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 Korn*: tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent Res.deler: tlf 61 26 54 73 Verksted: tlf 61 26 54 80 Butikk: tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 Res.deler: tlf 61 23 39 76 Verksted: tlf 61 23 39 80 Butikk: tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 Res.deler: tlf 61 21 34 92 Verksted: tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen

Eiker Mølle

Gol

Hadeland

Hønefoss

Kongsberg

Modum

Numedal

Holmestrand Barkåker

Larvik

Skien

Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen

Manger Vaksdal Voss

Skei

Eid Sogndal Stryn Florø

Butikk: tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 Verksted/Res.deler: tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 Butikk: tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 Verksted/res. deler: tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 Butikk: tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 Verksted/res.deler: tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 Butikk: tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 815 00 333, telefaks 57 75 42 01

45

Førde Ålesund

Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk:

Verksted: Fannrem Butikk:

Verksted: Klett Butikk:

Verksted: Oppdal Butikk:

Verksted: Rissa Butikk:

Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk:

Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund

Levanger

Mo i Rana Mosjøen

Namsos

Rørvik Sandnessjøen Steinkjer

Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942 Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Jürgen Høie tlf 900 27 920 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Øyvind Sotberg tlf 414 74 325 (Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes og Flatanger) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa) Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe

Region 8

Alta

Bergneset Bodø

Finnsnes

Harstad

Leknes Norodden Sjøvegan Sortland

Sørkjosen Tana

Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin

46 Samvirke 022012

Viktige telefonnummer

Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Levanger, Åsen, Frosta, Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Inger Karin Klausmark tlf 415 22 363 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/platekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 (Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Dag Erland Tangnæs tlf 952 01 969 – Region 6 – fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal) Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Drammen, Lier, Asker, Røyken, Hurum, Svelvik og Sande) Kjell G. Huseby tlf 913 16 082 ( Re, Horten, Tønsberg, Nøtterøy, Tjøme, Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof og Re) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 ( Flatanger, Fosnes, Høylandet,Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 ( Brønnøysund, Sømna, Vega,Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 ( Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Rana, Træna) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Norland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Moskenes, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Vestvågøy, Vågan, Øksnes, Porsanger, Bardu, Dyrøy, Ibestad, Lavangen, Salangen, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Nesseby, Sør-Varanger, Tana, Vadsø, Vardø) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Porsanger, Karasjok, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv)

Neste Samvirke kommer 19. mars 2012

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 3344, 1402 Ski

DeLaval VMS - frivillig melkesystem

”Kutrafikken bestemmer du selv….”

Unik spenevask: Markedets beste forbehandling av spenene.

Lunkent vann uten bruk av kjemikalier.

For mer informasjon om den nye generasjonen VMS, ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og www.felleskjopet.no/i-mek

Skann meg for demovideo