Issuu on Google+

Samvirke www.felleskjopet.no

102013

Med hjerte for grisen s på Gris i ´13.

Stort engasjement og utfordrende tema da 550 fra svinenæringen møtte Se side 12-14.


Starten på noe nytt 2013 er snart historie og for norsk landbruk har året tatt en litt uventet vending etter Stortingsvalget. For hvem hadde vel tenkt at dette skulle bli året da landbruksministeren med ett ble en av landets desidert mest omtalte personer? I skrivende stund blåser det mer enn friskt rundt vår nye landbruksminister. Fra å være et fagfelt som ofte har kjempet om oppmerksomheten, har Sylvi Listhaug gått hen og overskygget hele resten av regjeringen til Erna Solberg de første ukene inn i embetet sitt. Så vet vi alle at oppmerksomheten hovedsakelig har dreid seg om kundelister, habilitet og offentlighet omkring tidligere arbeidsforhold. Trykket hadde selvsagt vært mye mindre uten Listhaugs fortid som PR-rådgiver, men vi ser også tegn til at landbruk og matproduksjon er diskutert med nye fortegn og fra markante aktører etter årets valg. Fra å være et tilnærmet ikke-tema for både redaksjoner og politikere under valgkampen har nå flere av landets store aktører innen produksjon og salg av mat kommet på banen. Både Orkla og Reitans Rema 1000 har siden valget gått ut og forsvart norske tollsatser og importvern. Vi ser at det ikke bare er bonden og landbruket som er avhengig av faste rammevilkår. Faktisk er store deler av norsk næringsliv bygd på og helt avhengig av de samme rammene, som igjen betyr at store omlegginger og

2

Samvirke 102013

reformer innen landbruket kan skape store bølger. Bølger som kan påvirke kursen til hele skipet. Den norske modellen

Landbrukspolitikken er langtrekkende og flere aktører skjønner nå sin besøkelsestid for endringer som kan komme. Med ny politisk ledelse i Norge, og en forventet endring i politisk kurs, er det viktigere enn noen gang at vi som næring står samlet. Vi må synliggjøre alle de gode tingene næringen bidrar med til både lokal- og stor­ samfunnet. Norsk landbruk handler om mer enn bare matproduksjon og verdiskapnin­ gen som ligger i det isolerte produktet. Jeg mener landbruket tar vare på viktige verdier i samfunnet og er en forutsetning for bosetting i hele Norge. Næringen er landets største hjørnestensbedrift og helt avgjørende for våre mange lokalsamfunn. Det er ikke bare kraftfôret vårt og biffen som havner i dagligvarehandelen det dreier seg om, det er helheten og en modell som hele Norge er en del av. Ser vi litt utover egen navle har norsk landbruk og matproduksjon også en internasjonal rolle. Med klimaendringene

som nå ser ut til å være uunngåelig kan det totale arealet for matproduksjon i verden gå ned. Med et slikt bakteppe mener jeg at vi mer enn noen gang er moralsk forpliktet til å opprettholde egen matproduksjon. I dag bruker nordmenn cirka 11 prosent av sitt husholdnings­budsjett på mat. Vi er blant de som bruker minst penger på mat i Europa i forhold til inntekt, og som et av de rikeste landene i verden mener jeg vi er forpliktet til å ta oss råd til å produsere mat. I dag er utgiftene over statsbudsjettet til norsk landbruk på rundt 14 milliarder årlig, noe som utgjør cirka 1,5 prosent av det totale budsjettet. Jeg mener dette viser at prisen for å opprettholde norsk landbruk og den norske modellen ikke er høy, men kostnaden av å ikke være selvforsynt kan bli betydelig høyere dersom verden skulle oppleve nedgang i matproduksjonen. Godt rustet

I fjor på samme tidspunkt skrev jeg at Felleskjøpet var på god vei mot å innfri våre egne mål etter en rekke endringer i organisasjon og drift. 2013 har vært en bekreftelse på at målene vi jobber mot har vært gode og vi har tatt viktige steg videre.


Innhold

«Vi må synliggjøre alle de gode tingene næringen bidrar med til både lokal- og stor­samfunnet.»

16 Tillitsvalgtsamlinger i Felleskjøpet 5

Jeg er stolt av det vi har fått til i år og alle som jobber for, er tillitsvalgte eller på andre måter bidrar i Felleskjøpet Agri skal ha sin del av æren for resultatene. Ved utgangen av året er vi en bedre rustet organisasjon. Vi er mer effektive og gjennom gode produkter og fremtidsrettede løsninger for bonden løfter vi hele konsernet. Jeg vil spesielt trekke frem de mange og viktige investeringene vi har gjort i 2013. Totalt har vi investert for nærmere 300 millioner i anlegg og infrastruktur for å bedre driften. Vi kommer til å ha høy investeringstakt også neste år med prosjekter som ny kraftfôrfabrikk på Kambo og ny mølle i Larvik som to av de største løftene. Parallelt med store investeringer har vi bedret vår konkurransekraft slik at kroner per tonn kraftfôr går ned, en effekt alle medlemmer nyter godt av med samvirkemodellen. Slik skaper vi verdier for medlemmene på kort og lang sikt.

Endringer og omlegginger innen næringen vår vil komme, men det vil ta tid når politiske prosesser skal gjennomføres og avtaler skal løpe ut eller reforhandles. Uavhengig av hvilke endringer og ny politikk som måtte komme tror jeg alle politiske partier er interessert i at vi skal produsere maten vi trenger, og at Norge fortsatt har levende lokalsamfunn over hele landet. Så blir det vår og næringens felles sak å vise helheten og hvilken rolle vi spiller for hele samfunnet. Det vil være en av våre største utfordringer fremover. Vi er klare for oppgaven!

Bedre Landbruk 16 Terje Uv: Årets unge bonde 19 Felleskjøpet og Flåklypa 21 Samarbeid om butikk 22 Sunnere julebakst 23 Møtte unge bønder 24 Gjør det fett med ProFet 30 Ny reklamefilm: Hundeopprøret 36 Avant rivningsrobot 37 Nytt purkefôr 38 Landbruksjuss 40

Med ønske om en riktig god jul til dere alle!

John Arne Ulvan konsernsjef

24

30 3


Samvirke

På innsida

10 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner. Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab. Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no Tlf. 64 97 53 33 Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 26.11.2013 Neste nr. utkommer: 23.01.2014 Foto forside: Petter Nyeng

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 102013

Kjøp såkorn på nett Såkorn kjøpes på nettet ved å logge inn på Min Side. Der finner du alle tilgjengelige såkornsorter, samt informasjon om sortenes egenskaper, tilgjengelige varianter og priser. Min Side finner du på www.felleskjopet.no

Nye drivstoffavtaler gjennom Agrol

Stormøllen heter nå Cernova

AgriKjøp AS inngikk nye avtaler på drivstoff fra 1. juli 2013. Esso og Statoil er nå våre samarbeidspartnere. Dermed er avtalen med Shell opphørt. Fra 1. november er det gode velkomst­ rabatter hos Esso. Disse tilbudene gjelder fram til 1. januar 2014. For fullstendig oversikt over rabattene, gå inn på www.agrol.no

Styret og generalforsamlingen i Stormøllen AS har vedtatt å skifte navn på selskapet. Det nye navnet er Cernova AS, og viser til CER (cerealer) og Nova (nytt). Navneendringen er gjort fordi man ønsker å kommunisere at Cernova AS er et næringsmiddelkonsern som driver med flere aktiviteter enn drift av møller.

God innskuddsordning i Felleskjøpet Vi minner om at medlemmer og ansatte i Felleskjøpet kan benytte seg av en god innskuddsordning i Felleskjøpet! Ordningen innebærer en høyere rente­ avkastning enn det man kan oppnå i bank. Felleskjøpet Agri er ikke medlem av bankenes sikringsfond. Sikkerheten er basert på Felleskjøpet Agri sin soliditet. Gjeldende betingelser er 3,70 % p.a. Det er ingen bindingstid på innskudd, og heller ingen uttaksgebyr ved over­ føring til egen bankkonto. Renten er fastsatt med bakgrunn i at dette er en plasseringskonto basert på liten administrasjon, slik at det forutsettes få uttak.

Tilbud på advokatbistand Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabattordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,- + mva ved behov for advokat på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår. Dette må avtales ved oppdragets start. Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Åpningstider Kundetjenesten Telefon 03520 – tast 3 og 1 Julaften 24.12. 0800-1200 1. juledag 25.12. Stengt 2. juledag 26.12. Stengt 3. juledag 27.12. 0800-1600 4. juledag 28.12. 0900-1300 5. juledag 29.12. Stengt 6. juledag 30.12. 0800-1600

Nyttårsaften 31.12. 0800-1200 1. nyttårsdag 01.01. Stengt


ng t i

li

g a l tE

t lli sv

Sa m

NYE KAMBO: Når «nye» Kambo står klart etter utbygging, slik bildet viser, vil det bety store innsparinger. (Foto: Arvid Aas).

Ligger foran fjoråret • Konsernet Felleskjøpet Agri hadde et driftsresultatet på 422 millioner kroner i årets ni første måneder. Det er vel 44 millioner mer enn i samme periode i fjor. • Kjernevirksomheten går godt, Stormøllen viser igjen bedre resultater, mens Grønt og Moelven trekker ned. ■■Håvard Simonsen

– Vi ligger totalt sett foran fjoråret, og med noen få unntak går driften bra, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Ulvan gikk gjennom driften og resultatene under tillitsvalgtsamlingene. Han er tilfreds med den positive utviklingen, men under­ streker samtidig at Felleskjøpet Agri har store oppgaver foran seg. – Vi står foran store investeringer framover. Det er derfor svært viktig at vi fortsetter å drifte selskapet effektivt og lønnsomt, sier han. Felleskjøpet stadig viktigere

– Jeg opplever at den nye regjeringens plattform og signaler for landbruks­ politikken gjør at Felleskjøpets bidrag til den enkelte bonde bare blir viktigere. Vi må bidra med så stor effektivitet og så gode produkter som mulig, sier Ulvan. Overfor de tillitsvalgte la han vekt på at dette også betyr forandringer. Gjennom

effektiviseringsprogrammet Samkjørt er det satt i gang en rekke tiltak, der målet i første omgang er å spare inn til sammen 240 millioner kroner over en 2-årsperiode. 75 millioner av dette spares inn allerede i 2013. Ytterligere innsparinger vil skje etter 2014 da blant annet nye Kambo kommer i drift. – Å gjøre forandring er alltid utfordrende og en risiko. Men det er en større risiko ikke å tilpasse seg. Da kan vi raskt bli akterutseilt. Vi må tørre å ta noen valg, og jeg opplever at vi er enige om de store trekkene. Vi har diskusjoner, men både ansatte og tillitsvalgte trekker i lag. Og når vi gjør det, da får vi det til, sier Ulvan. Gjennomgang av strategien

Styreleder Einar Enger varslet på samlingene at styret ønsker en gjennomgang av strategiplanen. En er nå midt i planperioden som går fram til

2016, og Enger sa at en vil gå gjennom hovedpunktene i planen for å se om det er behov for justeringer. – Styret tar imidlertid ingen beslutninger av strategisk betydning og om store investeringer uten at de er i samsvar med strategiplanen, sa Enger. Ulvan foretok en oppsummering av hvordan hovedpunktene er fulgt opp, og poengterte at det alltid er behov for å sjekke av hvordan strategien stemmer med utvikling i rammebetingelser, marked og andre forhold. – Jeg tror det er mer snakk om å forsterke den farten vi har enn å endre hovedkursen. Men vi skal selvfølgelig foreta gjennomgangen før vi konkluderer, sier han.

5


ng t i

li

g a l tE

t lli sv

Sa m

GO!: Felleskjøpets tillitsvalgte er fornøyd med at styreleder Einar Enger og ledelsen i selskapet engasjerer seg politisk.

– Må engasjere oss bredere politisk – Landbruket må engasjere seg på flere politikkområder. Økonomisk politikk, samferdsel og turisme er like viktig for oss som for andre. Setter vi landbruket inn i en større ramme, tror jeg flere vil lytte til oss og det kan gi nye allianser, sier styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri. ■■Håvard Simonsen

Regjeringsskiftet har naturlig nok fått mye oppmerksomhet under høstens tillitsvalgtsamlinger. Styreleder Einar Enger er klar på at bøndene ønsker dialog med regjeringen. Men han er like klar på at næringen ikke servilt kan godta endringer i landbrukspolitikken som rokker ved importvernet, jordbruksavtalen og et system med markedsregulering. Mer enn landbrukspolitikk

Under samlingene har Enger og de tillits­ valgte vært opptatt av at landbruket må søke flere alliansepartnere og få mye tydeligere fram den store betydningen matkjeden har for sysselsetting og aktivitet over hele landet. 6

Samvirke 102013

– Jeg tror ikke vi greier å få gjennomslag med mindre vi skaffer oss tettere bånd til flere samarbeidspartnere. Og for å få det til, må vi ha et bredere politisk perspektiv enn vi har i dag, sier Enger. – Næringens talsmenn blir i liten grad spurt om annet enn landbrukspolitikk. Men andre politikkområder, som for eksempel skatt, finanspolitikk, rentenivå, lønns- og prisutvikling, vegstandard og utbygging av fiberteknologi, er like viktig for oss som for andre næringer. Dette må vi bli mye flinkere til å få fram. Da vil det bli mer naturlig for media å kontakte oss, og da tror jeg flere vil høre på oss, fortsetter han.

Mange alliansemuligheter

LO, Forsvaret og turistnæringen er blant dem som trekkes fram som mulige allierte for landbruket. Det pekes også på at mange i andre næringer er opptatt av hvor viktig landbruket og matindustrien er for aktiviteten i deres områder, og at det her finnes gode alliansepartnere lokalt. I tillegg har lokalpolitikere og offentlig ansatte lenge vært en viktig målgruppe for landbruket, og flere tillitsvalgte har gitt uttrykk for at arbeidet mot disse gruppene er blitt enda viktigere etter regjeringsskiftet. Felleskjøpets rolle

Enger og styret har ønsket tilbakemelding


«Jeg tror ikke vi greier å få gjennomslag med mindre vi skaffer oss tettere bånd til flere samarbeidspartnere. Og for å få det til, må vi ha et bredere politisk perspektiv enn vi har i dag» sier Enger. fra de tillitsvalgte om hvor sterkt Felleskjøpet skal engasjere seg og hvilken rolle selskapet bør spille i det politiske ordskiftet. I diskusjonene Samvirke har fulgt, har det vært et ganske entydig ønske om at Felleskjøpet må fortsette å engasjere seg i spørsmål som er viktige for medlemmenes og selskapets ramme­ vilkår. Blant annet trekkes beredskap og matvaresikkerhet fram som sentrale tema, men de tillits­valgte mener også det er naturlig at Felleskjøpets ledelse er godt synlig i det mer generelle ordskiftet om landbruk og landbrukspolitikk. – Som en tung aktør må Felleskjøpet være på banen når den nye landbruks­ ministeren og regjeringen nå skal ut og la seg påvirke, var det en som framhevet på møtet i Bergen. Utsagnet er ganske representativt for mye av det som er kommet fram på samlingene. Mange advarer dess­uten mot en vente og seholdning, og understreker at det snarere haster med å formidle kunnskap til de nye makthaverne. – Det er en avveining når vi selv skal gå på banen eller jobbe gjennom de etablerte strukturene som bondelagene, Norske Felleskjøp og andre. Men her vil det være mer enn nok arbeid til alle. Derfor er det viktig å bruke så mange kanaler som mulig. Hvis vi opptrer samstemt med felles budskap, mener jeg det er en styrke at flere av landbrukets representanter synes i det politiske landskapet, sier Enger, som i forrige Samvirke sa at det er viktigere enn på flere tiår at landbruket nå står samlet. – Det er også en balansegang hvor mye tid vi skal bruke på det langsiktige politiske i forhold til det rent forretningsmessige og mer kortsiktige, sier Enger. Han understreker imidlertid at styrets hovedprioritering er å følge opp driften i selskapet.

NYTTEVERDI: – Nytten til medlemmene er grunnlaget for alt det vi skal drive med som tillitsvalgt, sa Endre Stakkerud.

Rollen som rollemodell Synlig i lokalmiljøet, gode ambassadører for Felleskjøpet, lyttepost blant medlemmene, talsperson i både vanskelige og positive saker, aktiv på sosiale medier. Og mye mer. ■■Håvard Simonsen

Det manglet ikke på oppgaver da de tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri brukte høstens samlinger til å drøfte sin egen rolle. «Hva bør vi som tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri legge vekt på i vårt arbeid?», spurte Endre Stakkerud da han innledet om temaet. Stakkerud, som blant annet har vært nestleder i den gang Felleskjøpet Øst Vest og Norges Bondelag, sa at utgangspunktet for arbeidet som representanter for medlemmene er å få mest mulig ut av ressursene på den enkeltes gård. Stole på seg selv

– Nytten til medlemmene er grunnlaget for alt det vi skal drive med som tillitsvalgt, sa Stakkerud, og foretok en gjennomgang av både de formelle og praktiske sidene ved det å ha tillitsverv i landbrukssamvirke. Selv om oppgaven kan virke stor, opp­fordret han alle til å stole på seg selv.

– Ikke undervurder dine egne evner og bruk sunt bondevett. Hvem har styrt mot de største konkursene i Norge? Det er i alle fall ikke bøndene. Det skal vi være stolte av og ha som bakgrunn for jobben, sa Stakkerud. Noen forskjeller

Gruppearbeidene og debattene har vist at det er visse forskjeller i det lokale arbeidet og hvordan de tillitsvalgte opplever samarbeidet med avdelinger og forretningssiden i selskapet. Her ga debattene en konstruktiv utveksling av synspunkter og ideer. – Vi vil legge til rette for å jobbe mer likt. Det går blant annet på å understøtte regionene og systematisere kontakten mellom tillitsvalgte og avdelingene, sier direktør for medlem Jan Kollsgård.

7


ng t i

li

g a l tE

t lli sv

Sa m

Min rolle som tillitsvalgt 1. Hva ser du som din viktigste oppgave som Felleskjøp-tillitsvalgt akkurat nå? 2. Hva jobber du med lokalt? 3. Felleskjøpet gjennomfører kontinuerlig effektiviseringer for å styrke sin konkurransekraft. Tiltak som gir gevinst totalt, kan være omstridt lokalt. Hvordan påvirker dette din rolle som tillitsvalgt? 4. Hvordan er reaksjonene på regjeringsskiftet i ditt område?

8

Margun Myrmel Øren, Sande, Sogn og Fjordane 1. Det er viktig å være bindeledd mellom grasrota og toppen. Jeg skal være medlemmenes stemme innover i systemet. I vårt område er det ingen sterke reaksjoner på det som på skjer på transport. Det folk er opptatt av, er at Felleskjøpet må klare å oppfylle kravene til levering.

2. Å følge opp og delta på møter det forventes at jeg skal delta på. Jeg prøver å få Felleskjøpet med på andres møter, og jeg prøver å være aktiv på møtene. Generelt forsøker jeg å bidra til at Felleskjøpet utvikler seg til å bli en enda bedre aktør for bøndene.

Eldar Reinfjord, Sømna, Nordland 1. Organisering av eierskapet. Vi må ha et oppegående eierskap, der vi er med i prosessen slik at aktiviteten i Felleskjøpet avspeiler hva eierne vil. For øvrig er jeg tilhenger av en arbeidsfordeling mellom samvirke og bondelagene. Spissingen av landbrukspolitikken bør foretas av de som har forhandlingsrett. Engasjementet er stort,

ikke minst i Felleskjøpet, og det er bra. Men det bør ikke bli for mange kokker i debatten.

Jon Ansten Johansen, Kråkstad 1. Ombudsrollen – å være tals­ person begge veier – er bakgrunnen for mitt engasjement som tillitsvalgt. Ta saker fra grasrota, til region, til styre og administrasjon. Samtidig er det like viktig å bringe informasjon andre veien.

2. Nå er jeg regionleder, men jobber også mye lokalt. I det siste har jeg fått veldig mange spørsmål rundt Tume/Orkel-saken. Men nå synes jeg saken er så belyst at den bør legges død så vi kan gå videre. Det har også vært mye spørsmål rundt bulktransport.

kvaliteten. Kvaliteten på varen og levering til rett tid er viktig, og da er det kanskje ikke prisen som er avgjørende. Det er heller ikke alltid vi kjøper den billigste bilen, men tenker også på service og ettermarked den dagen du trenger hjelp.

3. Jeg er nok privilegert som er tillitsvalgt i et område med korte avstander og mange store produsenter. Logistikkmessig er Østfold og Akershus greit i forhold til de aller fleste. Men vi kan selvfølgelig komme til et punkt der det er spørsmål om hvor billig ting kan bli før det går ut over

4. Som tillitsvalgt har jeg ikke fått mange spørsmål etter skiftet, men alle er spente på hva som kommer. Hvis regjeringen gjennomfører det den har sagt, vil det bli utfordrende for oss alle. Men nå får vi la dem komme med sine utspill og forsøke å la det bli en konstruktiv dialog.

Samvirke 102013

3. Det er todelt. Jeg er lydhør for reaksjoner i medlemsmassen. Når jeg får signal om at medlemmene reagerer, bringer jeg det videre til administrasjonen. Men jeg tenker også medlemmenes beste når jeg forsvarer Felleskjøpets valg og opplegg. Jeg tror det gjøres gode valg ut fra strategiplanen.

2. Akkurat nå har vi planlagt møte for de tillitsvalgte i regionen. Vi har lagt det på dagtid, for at alle skal ha mulighet til å møte. Det bruker å være bra engasjement, så det håper jeg på også i år. De fleste henvendelsene fra medlemmene kommer på våren. Disse har jeg arbeidet med nå, for å være godt forberedt til våren igjen. 3. Å dempe konfliktene. Samtidig må vi huske at forholdene rundt om i landet er forskjellige. Å gjennomføre tiltak

Hvis jeg ikke kan gi en forklaring eller har nødvendig informasjon, tar jeg kontakt med regionsjefen. 4. Blant bøndene tror jeg først de ikke trodde det var sant. Det var litt 1. aprilstemning. Men sånn er det, og vi må gjøre det beste ut av det. Det er bare å begynne og formidle kunnskap. Det er naturlig å begynne med ordføreren i egen kommune. Vi har Høyre-ordfører i vår kommune, og han har vi allerede «tatt for oss».

som skaper for store konflikter, er ikke nødvendigvis lønnsomt. Det kan både selskapet og eierne tape på. Men vi må alle akseptere at verden ikke er statisk. 4. Valgresultatet er det ingen vits å diskutere nå. Det er imidlertid forundring over at Høyre, som har en landbruksog distriktspolitikk, overlot LMD til Fremskrittspartiet, som har en politikk på dette området som ikke ligner på noe av det de andre partiene har.


Åge Morten Stavran, Inderøy, Nord-Trøndelag 1. Jeg ble forespurt om å være med på «Bli med»-kurs i Tromsø, sammen med tillitsvalgte fra andre organisasjoner. Det var en positiv opplevelse. Kursing av tillitsvalgte er absolutt nødvendig. Vi lærer om samvirke, samarbeid og hvordan vår rolle som tillitsvalgt er tenkt.

2. Nå er det planlegging av møter for de tillitsvalgte i regionen. Vi har hatt høstdager ved avdelingene i Levanger, Verdal og Steinkjer, der vi tillitsvalgte har deltatt i litt forskjellig grad. Jeg synes min rolle i dette er viktig, og også som bindeledd mellom bøndene og de ansatte ved avdelingene. Vi representerer jo arbeidsgiveren, og jeg har forsøkt å vise interesse for hvordan de ansatte har det ute på avdelingene. Det er viktig for hele Felleskjøpet at arbeidsmiljøet er godt. 3. Vi har ikke så mye føling med prosessen rundt transport som foregår akkurat nå, som vestlendingene. Når vi gjør vedtak om å drive mest mulig effektivt og økonomisk, er det vår jobb å følge opp vedtakene. Felleskjøpets fokus på brukernytte er veldig rett. Mange synes nok butikkene er blitt vel mye forbrukerrettet, og det kan jeg isolert sett være enig i. Men vi må ha med med ny regjering og det som er kommet fram gjennom regjeringserklæringen. Jeg føler at hvis vi klarer å samarbeide med de andre samvirkeorganisasjonene, vil vi stå enda sterkere. Jeg er også tent på satsingen rundt nye bønder, ikke minst at vi tillitsvalgte nå ser ut til å få konkrete verktøy til denne jobben.

Ola Grønseth, Gol 1. Akkurat nå engasjerer jeg meg for å formidle de utfordringene vi står overfor

2. Det handler mye om å være med på vårog høstdager, og å få til et greit kretsmøte. Jeg har ikke vært tillitsvalgt så lenge, men folk begynner å ytre meninger overfor meg. Det synes jeg er interessant. Når alt går greit, blir kanskje ikke engasjementet så stort. Som med avdelingen. De gangene jeg blir kontaktet, ser jeg det som svært viktig å bringe saken videre og gi tilbakemelding. Det gjelder å følge med og fange opp signaler.

Vibeke Kvalevåg, Kvelde 1. Det er viktig å være representant for bøndene. Jeg skulle absolutt ønske større engasjement, at flere tok kontakt. Men når folk er fornøyd, blir det som regel stille og rolig. Mange tar nok også direkte kontakt

2. Jeg «tilhører» avdelingen i Larvik, og der planlegger vi det årlige økonomimøtet for medlemmer i flere organisasjoner, som Felleskjøpets tillitsvalgte har ansvaret for. Arbeidet skjer i samarbeid med butikksjefen og regnskapslaget. Vi skal også ha møte i avdelingsutvalget. Ellers deltar vi ved høst- og vårdager, for å lage blest om dem. 3. Vi har hatt få saker som har angått oss direkte. Jeg skal fremme Felleskjøpets syn,

oss forbrukerhandelen. Uten forbrukerne ville vi ikke hatt så mange butikker og avdelinger som vi har. I vårt område er det diskusjon om verkstedstruktur. Det er et spørsmål om vi kan fortsette med verksteder både i Verdal, Levanger og Steinkjer. For diskusjonen tror jeg det er positivt at Felleskjøpet nå planlegger nytt kornmottak i Levanger. 4. Det er overraskelse over at Fremskritts­ partiet fikk landbruksministeren. Nå må vi la regjeringen og ministeren få prøve seg litt. Personlig er jeg lykkelig over at Venstre og Kristelig Folkeparti tok det grepet de gjorde ved å stå utenfor regjeringen. Vi bønder må nå prøve å selge inn kunnskap om næringa, for det er stor kunnskapsløshet. Det store engasjementet rundt regjeringen og landbruket kan også være en mulighet.

oftest har ting som skjer på avdelingen en fornuftig forklaring i en større sammenheng. Samtidig ser jeg at mange av oss bønder kan bli flinkere på logistikk, planlegge bedre og bestille i rett tid. 3. Det kan hende det er de ansatte som merker tiltak og reaksjonene på dem først. Som sagt tror jeg vi bønder har mer å gå på når det gjelder å planlegge innkjøpene våre. 4. Jeg er halvredd for at folk ikke tar regjeringsskiftet inn over seg. Hallingen er litt traust, og tenker at det ordner seg. Men reaksjonene er blandet. men heller ikke være blind for hva som skjer rundt husveggene våre. Felleskjøpet skal effektivisere og spare kostnader som igjen skal komme oss bønder til gode. Men det er klart det er vanskelig hvis det går ut over lokale arbeidsplasser. For vår del er Stormøllens planer om en ny fabrikk i Larvik positive. 4. Vi er vel spente på framtida. Det er en sunn skepsis, vi vet ikke hva som kommer. Nye tanker behøver ikke være bare negativt, men det er viktig at rammevilkårene er stabile. Det skal ikke strammes inn veldig mye, før det blir tøft for mange. Ostetoll-saken gir imidlertid håp om at landbruksministeren er lydhør.

9


Bulk-innsparing godt mottatt BERGEN: Arbeidet med å effektivisere transporten, blant annet med nye avtaler for bulktransport av kraftfôr, er godt mottatt av de tillitsvalgte. Bulkinnsparingene representerer inntil 15 millioner kroner på årsbasis for kundene, og prisen på frakt av kraftfôr senkes med 1-2 øre/kg fra 1. februar. ■■Håvard Simonsen

– Det er gjort veldig mye bra arbeid i Felleskjøpet og fra våre leverandører og transportører. Men organiseringen av transporten vår var ikke lenger tidsriktig, sa direktør for produksjon og forsyning, Halfdan Blytt, da han presenterte det nye transportopplegget for tillitsvalgte fra Vestlandet og Trøndelag på Flesland i månedsskiftet oktober/november. Det var ikke tilfeldig at Blytt møtte de tillitsvalgte nettopp her. For mens transport­ løsningen og avtaler med nye transportører jevnt over er positivt mottatt rundt om i landet, har omleggingen møtt reaksjoner i deler av Hordaland. Nils Neteland fra Norheimsund målbar kritikken. Både de tillitsvalgte og konsernsjef John Arne Ulvan understreket at det er viktig at slike spørsmål blir tatt opp og diskutert. Ulvan sa at Felleskjøpet legger stor vekt på å håndtere alle saker og involverte på en ordentlig og ryddig måte. Etter en åpen diskusjon om saken bestemte de tillitsvalgte på Vestlandet sammen med regionsjefen at det skal gjennom­føres informasjonsmøter for kraftfôr­kundene i de aktuelle områdene. – I slike prosesser oppstår det alltid forhold som kan diskuteres, men styret kan ikke unnlate å ta tak i transporten når det er snakk om så store besparelser. Men det er viktig å synliggjøre effekten, og den ser dere på fakturaen, sa styreleder Einar Enger. Mange av de tillitsvalgte på samlingene i høst har berømmet arbeidet som er gjort. De viser til at årsmøtet har vedtatt en strategi med mål om effektivisering og innsparing, og at en da også må godta endringene som skal til. 10 Samvirke 102013

DISKUSJON: Kraftfôrtransport ble et hovedtema under tillitsvalgtsamlingen i Bergen.

700 millioner

– Felleskjøpet Agri er en stor transport­ kjøper. Vi bruker mer enn 700 millioner kroner på frakt i året. Av dette står bulk­ transporten for i størrelsesorden 270 millioner. Dette er mye penger, og vi må se hvordan vi kan bruke dem mest mulig effektivt, innledet Blytt. – Vi har hovedfokus på hva Felleskjøpet Agri selv kan gjøre internt, men dette er også avhengig av godt samspill med leverandører og kunder. Vi legger forholdene til rette for å bli bedre som et system, fortsatte han. Kvalitet viktig

Etter at Transportørforum, som representerer en rekke transportører, sa opp sin avtale med Felleskjøpet, har Felleskjøpet etter en anbudsrunde inngått nye avtaler for bulktransport av kraftfôr fra 1. februar 2014. Avtalene har en samlet verdi på ca. 200 millioner kroner. Avtalene berører det meste av Felleskjøpets bulktransport, bortsett fra i Nord-Norge og noen få transportører i Sør-Norge som godtok nye priser i eksisterende avtaler. – Ca. 70 prosent av transporten i de nye avtalene er med eksisterende transportører. Antall vogntog reduseres fra 78 til 67. Det blir en ny driftsmodell som i praksis innebærer en to-skiftordning som gir flere tonn og kilometer pr. bil. Målet er å opprettholde inntjeningsgrunnlaget pr.

bil, samtidig som Felleskjøpet får den kvaliteten og det kostnadsnivået vi trenger, forklarte Blytt. Han understreket at kvalitet, både når det gjelder sjåfører og materiell, er avgjørende for Felleskjøpet. Han var imidlertid også klar på at systemet nå er tilrettelagt slik at en ikke blir for avhengig av enkeltpersoner. Etter at «Felleskjøp-delen» av Nortransport ble overtatt av Felleskjøpet Agri, skjer nå all transportplanlegging her. – Leverandørene stiller materiell og personell, mens Felleskjøpet skal planlegge all transport. Nå er det vi som har incentivene til å planlegge best mulig. Det er vi som har lagt hodet på blokken, sa Blytt, og innrømmet at dette blir krevende for transportplanleggerne. Silovarsling

Flere av de tillitsvalgte etterlyste nivåvakter og automatiske varslingssystemer i kraftfôrsiloene, og mente blant annet at dette kan bidra til å få ned antall hasteordre. Slike systemer er imidlertid ennå ikke gode nok til å takle alle alternativer, og tekno­logien er ikke slik at den gir full trygghet. Men det arbeides med slike systemer. Samtidig har Kundetjenesten en aktiv oppfølging av kunder som også bidrar til mer effektive transport med blant annet færre hasteordre og delte lass.


Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter. Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver? Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat. Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta! Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet. Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.


Gris i ´13:

Faglig, sosialt og inspirerende HAMAR: Gris i ´13 er fagkongressen for alle med hjerte for grisen. Vel 550 deltakere fra hele landet, produsenter, folk fra næringslivet og fra driftsmiddelleverandører fikk over to dager faglig og sosial oppdatering. ■■Oddrun Karlstad

I en tid der næringa opplever litt «oppover­ bakke» er det viktig med faglig påfyll. Et bredt sammensatt program omhandlet temaene smågrisproduksjon, slaktegris­ produksjon, driftsledelse og dyrevelferd. Under hver av disse var det flere foredrag å velge blant. Snakk med banken din

Landbruksrådgiver John Retzius i Sparebanken Hedmark hadde «Hva gjør vi når økonomien blir krevende» som tema på sitt foredrag. – Det er viktig med fokus før det blir krevende. Vær føre vár, ha oversikt – det har vi sagt i mange år, og det gjelder fortsatt. Dere som produsenter og vi som økonomisk tilbyder har hver vår rolle. Vår rolle er å forstå og håndtere risiko, det gjelder for alle næringer. Vi opererer med tre begreper: lønnsomhet, belåningsgrad (sikkerhet) og ledelse. For dere er det viktig å ha en god relasjon med samarbeidspartnerne til drifta. Ha etablert gode styringsverktøy og oversikt på driftsregnskapet. Bruk gode tider til å etablere «buffere» – de er gode å ha dersom markedet blir trangere. Et annet viktig poeng er åpenhet. Kom heller til oss for tidlig enn for sent. Du må kunne forvente av banken at dersom du over tid har vist at du forstår problemene og kan fremlegge en begrunnet plan, så skal du bli tatt på alvor, bli møtt med konstruktive forslag, ærlighet og respekt. Løsningen kan for eksempel være avdragsfrihet i en periode, midlertidig 12 Samvirke 102013

tilleggskreditt, restrukturering av lånet eller nye lån der problemet ikke lar seg løse uten betydelig investeringer. Dette krever gode prosesser og planer, sa Retzius.

krever et annet regime enn det vi har hatt tidligere. LZ-purkas sterke egenskap er at den har et mer gemyttlig temperament, påpekte Steyn.

LZ-purka – hva kreves?

Gode resultater på smågris

Anders Øfsti, Norsvin, og Willem Steyn, Topigs, holdt foredrag om hva som kan forventes og kreves av nytt purkemateriale. LZ-purka er en krysning av norsk landsvin og nederlandsk yorkshire. – Innfasing av LZ startet i januar i år. De første kullene ble født i mai og i oktober neste år forventer vi å ha slaktegris fra hybridpurka. Det som kjennetegner spedgrisen fra LZ-purka er at de er svært jevne i vekt. Samtidig forventer vi økt antall levendefødte spedgris og dette vil bidra til å styrke konkurransekraften til de produsentene som vil investere i denne hybriden, innledet Anders Øfsti. Willem Steyn snakket om hva han mener er riktig fôring av den nye purka. Hans hovedpoeng er at purka vil fungere klart bedre dersom vi fôrer med tilpasset fôr til de ulike sykluser. Først og fremst er det viktig at drektige purker og diende purker får ulike fôrblandinger. Han illustrerte bl.a. behovet for lysin i disse to periodene, og hvor mye en måtte godta av avvik dersom en brukte bare en kraftfôrblanding tvers i gjennom. – Fordi LZ-purka har flere levende­ fødte blir det viktig å håndtere og ta forholdsregler for flere grisunger i besetningen. I Nederland har vi til nå hatt en mer mager purke. Fôring av LZ-purker

Sissel og Trond Mehus, Nesna, er av de som lykkes svært godt med sin smågris­ produksjon. De har ligget helt i toppen av Ingris-statistikken de siste årene. – Mye av årsaken mener vi ligger i at vi holder stort fokus på våre gjøremål. Vår holdning kan oppsummeres med: «Driver du meg gris, ja, så driver du med gris», sa Trond Mehus etter at deltakerne på foredraget hadde sett en film fra grisehuset til familien Mehus, der Sissel fortalte om hvilke valg de tok for ulike deler av drifta. – Det er viktig å lage gode rutiner og følge dem. Så må man ikke slurve med rekrutteringa. Man skal likevel være villig til å søke ny kunnskap og ta den i bruk dersom man ser ting må endres for å oppnå bedre resultater. Vi må også understreke betydningen av å bruke rett fôr og rett mengde, samt ta i bruk verktøyene Ingris og Infogris, fortalte Trond Mehus. Mehus kunne videre vise til resultater på 14,7 levendefødte pr purke, 0,9 dødfødte, avvente pr kull 13,3 og tomdager pr kull på 11,0. Grisingsprosenten er 88,0 og beregnet avvendt pr årspurke er 30,8. På smågrisen er snittet 599 gram daglig tilvekst. – Hemmeligheten er hardt arbeid, det er derfor det er så hemmelig, avsluttet Trond Mehus.


LYKKES: Sissel og Trond Mehus lykkes meget bra med sin slaktegrisproduksjon. – Det krever fullt fokus på både store og små detaljer, fortalte Sissel via video og Trond fra talerstolen.

Anders Øfsti, Norsvin og Willem Steyn, Topigs, Nederland, snakket om den nye LZ hybridpurka og hva som kreves for å oppnå gode resultater.

SUPERSKINKA: Marianne Myki, salgssjef tonnvarer i Felleskjøpet, skar St. Kristina-skinke og delte rundhåndet ut.

13


Markedssituasjonen bekymrer HAMAR: Dagens markedssituasjon for svinekjøtt er utfordrende for hele næringen. Nortura og Norges Bondelag diskuterte situasjonen under siste dag av Gris i ´13. ■■Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

SELGE HELE: – Det handler om å selge mer gris, ja, hele grisen, hevdet Jon Tommassen.

Temaet skapte stort engasjement fra salen, og det ble reist et forslag om å sende en appell til Landbruks- og matdepartementet etter at bruken av omsetningsrådsmidler til markedsregulerende tiltak ble nedstemt like før kongressen.

ALVOR: – Vi tar den anstrengte markedssituasjonen på største alvor i Bondelaget, forsikret Ianssen. Her sammen med Jakob Simonhjell i Nortura.

Kjemper for bedre rammevilkår

– Vår primæroppgave er å kjempe for ­bondens rammevilkår, og jeg forsikrer dere om at vi ser alvoret i situasjonen. Det er et stort engasjement blant tillitsvalgte og ledelse, og markedssituasjonen bekymrer

Anstrengt markedssituasjon

– Markedsbalansen i 2013 har vært svært anstrengt. Hele kvoten på 3 700 tonn er eksportert, og tiltaket med reduserte slaktevekter i første halvår hadde en effekt på ca. 3 000 tonn. Likevel er lager­beholdningen av svinekjøtt fortsatt på 2 000 tonn. Nå har vi i noen uker hatt en liten underdekning, men krisen er ikke over. Det mest negative er at produsentene får 2 kr for lite betalt for svinekjøttet så lenge markedet er så kraftig ut av balanse. I tillegg kommer en veldig høg omsetningsavgift, sa Jakob Simonhjell, Nortura. Han la til at prognosen for 2014 er en produksjonsøkning på 4 %, og et forventet økt salg med 1 %. Dette gir et overskudd på 4 700 tonn dersom ingen produksjons­ begrensende tiltak blir iverksatt. 14 Samvirke 102013

«Vår primæroppgave er å kjempe for ­bondens rammevilkår, og jeg forsikrer dere om at vi ser alvoret i situasjonen.» flere enn svineprodusentene. Vi har god dialog med Nortura og Norsvin, og vi støtter opp om markedsregulators rolle i dette, understreket Kristin Ianssen, Norges Bondelag. Bondelaget velger nå å innta en avventende holdning til landbruksministeren.

– Listhaug har sagt at hun skal lytte og lære. Vår strategi er derfor å «forsyne» regjeringen med kunnskap om norsk svineproduksjon, som igjen skal sikre at beslutninger blir tatt på riktig grunnlag. Det vil i første omgang være viktig å få en avklaring rundt omstillingstiltak i smågrisproduksjonen, sa Ianssen, og fortsatte: – Det er en trøst at KrF og Venstre er med i plattformen som ligger til grunn for regjeringsdannelsen. Så får vi se hva det betyr i virkeligheten. Hvordan øke salget?

Jon Tomassen, Nortura, konkluderte med det viktigste: Det handler om å selge hele grisen, hele tiden. – Nortura tar ansvar og selger mer gris. Dette skal vi klare ved å appellere både til hode, hjerte og hendene. Folk må plukke med seg svinekjøtt når de er i butikken, gjerne med begge hender. Potensialet er fortsatt stort. Danskene spiser 50 kg svinekjøtt i året, svenskene 36 kg, og vi kun 26 kg, påpekte Tomassen.


Dinamo Foto: Øivind Haug

Stort Sett er jeg mer opptatt av været enn l agring av gjødSel. – Hans Edvard Torp, Våle i Vestfold

vi skjønner det er mye å tenke på i en hektisk hverdag. når vi nå likevel avbryter en stille pause med en annonse om lagring av mineralg jødsel, er det for å spørre om dine råd og erfaringer. vi skal nemlig lage et nytt regelverk som skal hindre at g jødsel kommer i urette hender. dette vil få konsekvenser for dine lagringsrutiner, derfor ber vi deg bli med og påvirke hvordan reglene blir. Hvordan lagrer du din mineralg jødsel? Hvilke krav bør myndighetene stille til sikker lagring? Hvordan kan samfunnets behov for sikkerhet kombineres med dine behov for effektiv drift? gå inn på facebook.com/sikkerlagring for å dele dine erfaringer og delta i diskusjonen sammen med oss, Hans edvard og andre bønder. alle som bidrar er med i trekningen av et flyfoto av egen gård.

Føre var


TOPP STEMNING: – Vi har kommet svært langt på kort tid med denne messen. Stemningen og interessen viser at Bedre Landbruk er viktig for næringen og vi garanterer et nytt arrangement i 2014, sier Henrik Thoresen, direktør handel i Felleskjøpet.

Bedre Landbruk 2013:

Større og viktigere, men like folkelig For tredje gang ble Bedre Landbruk arrangert av Felleskjøpet Agri. Messen har i dag vokst seg til å bli en av de viktigste arenaene i næringen hvor bonden, leverandørene og fagekspertisen treffes. I år var totalt 7000 besøkende innom messen og fikk med seg de mange programpostene. Stemningen var det ingenting å si på. ■■FOTO: Håvard Simonsen og Oddrun Karlstad.

PÅ MESSE: Alle liker Solan og Ludvig. De tok seg selvfølgelig tid til å besøke Bedre Landbruk nå som Felleskjøpet har etablert seg i Flåklypa.

16 Samvirke 102013


KLART I KASSEN: Butikken på messa var godt besøkt fra start til slutt.

STORE MASKINER, STORE DRØMMER:. Kristian J. Skuterud fant seg godt til rette i traktorutstillingen.

HVA MED EI TUFTE-TRUSE? Olaf Tufte var tilstede på Bedre Landbruk med sin nye kleskolleksjon som nå selges i Felleskjøpets butikker.

Fakta Bedre Landbruk i tall 7000 besøkende Messebutikken omsatte for 1 700 000 Ordre for 25 millioner ble inngått på maskiner 11 500 pølser ble spist Vi bakte 8 500 boller Traktet 700 liter kaffe Ga bort 3 000 is Tappet 300 liter juice 700 kg epler ble delt ut TRIVES: Mye spennende å oppleve for barna på Bedre Landbruk.

17


Ny kåring:

Årets lærling i Felleskjøpet Agri Felleskjøpet har over 40 lærlinger i hele virksomheten og for å inspirere og motivere er «Årets lærling» utropt. Vinneren heter Ole Vardøy, er 19 år og jobber på verkstedet på Kløfta. Felleskjøpet Agri kåret for første gang Årets lærling der alle fagområdene er representert under Bedre Landbruk 2013. Alle ledere med lærlinger har vurdert sine lærlinger ut fra 12 punkter som går på innsats, kompetanse og personlige egenskaper. Finalistene er så vurdert nærmere av en jury med representanter fra alle fagområder, som sammen har kåret en vinner. – Lærlingordningen er en viktig rekrutterings­kanal til flere fagområder i Felleskjøpet Agri, og sikrer ettervekst av nødvendig kompetanse i organisasjonen.

Lærlingordningen er også et samfunns­ ansvar med hensyn til utdanning innen yrkesfagene generelt. Kåring av årets lærling handler om å inspirere og motivere lærlingene våre til videre innsats hos oss, sier Inge Bjerklund, leder av kompetanse og utvikling.

«Han viser en genuin interesse for faget og fungerer på mange måter som en mekaniker i dag.» Årets lærling 2013, Ole Vardøy, har vært lærling i Felleskjøpet siden 2012, og spås en lys fremtid i selskapet. Juryen sier følgende i sin begrunnelse:

Ole får gjennomgående gode skussmål fra ledere og kolleger. Dette går ikke bare på faglig dyktighet og kompetanse, men også at han bidrar til et godt arbeidsmiljø, og viser stor evne og vilje til å lære av de mer erfarne. Han viser en genuin interesse for faget og fungerer på mange måter som en mekaniker i dag. 6 måneder ut i læretiden var han ute og kalibrerte girkasser for kunder. Han har kjøpt og spesialtilpasset egen traktor og driver sitt eget firma på si, slik at han en gang skal få råd til å kjøpe gård. Ole er 3 ganger fylkesmester og nåværende Norgesmester i TRT junior (Traktor, redskap og trygghet). Sin interesse for landbruk, mekanikk og traktor begynte tidlig i barndommen, og dette er også en hobby/lidenskap. Blant annet har han besøkt John Deere fabrikken i USA to ganger for egen regning.

VANT KÅRINGEN: Ole Vardøy er kåret til årets lærling i Felleskjøpet. Til daglig jobber han på verkstedet på Kløfta. (Foto: Lena-Marie Iversen).

18 Samvirke 102013


Rockestjerne og melkebonde: Terje Uv er kjent fra det kritikerroste bandet «John Doe» og nå er han kåret til Årets unge bonde. (Foto: Bente Haarstad).

Årets unge bonde heter Terje Uv Melkebonden, rockestjernen og småbarnsfaren Terje Uv (34) er kåret til Årets unge bonde 2013. ​ v fra Voll i Rennebu i Sør-Trøndelag U fikk prisen under Bedre Landbruk 2013 og var naturlig nok glad for utmerkelsen. – Dette er utrolig flott! Vi angrer ikke på at vi tok over gården, heller tvert i mot. Jeg har kjøpt mer melkekvote i flere omganger, og nå skal vi bygge nytt hus. Vi satser for fullt på å bo her, sier trønderen. For åtte år siden ble livet til Uv imidlertid snudd på hodet. Hans far ble utsatt for en arbeidsulykke og søsteren ønsket seg ikke tilbake til gården. Terje

flyttet med sin samboer fra bylivet i Trondheim, til melkekyr og lange arbeidsdager. Juryleder og Norges nye Landbruks- og matminister Sylvi Listhaug delte ut prisen. – Landbruket trenger unge og entusiastiske mennesker som vil overta og utvikle landbruksnæringen. Vi trenger gode forbilder som viser at det går an å lykkes som ung bonde og matprodusent i Norge. Årets unge bonde 2013 og de andre topp-kandidatene, er gode forbilder og viser fram landbruksnæringen på en veldig god måte, uttalte Listhaug. Pågangsmot og engasjement

Uv var en av fem finalister som juryen

har plukket ut blant de nesten 200 nominerte kandidatene. Det er Norges Bygdeungdomslag, Felleskjøpet Agri og McDonald’s som står bak kåringen. De andre finalistene var Anne Stine Myrvold fra Valdres, Dag Fredrik Eftedal fra Larvik, John-Erik Bjørlo fra Sortland og Åsmund Nymoen fra Tolga. Juryen sier følgende i sin begrunnelse: Vinneren av Årets unge bonde 2013 er et sunt forbilde med et sterkt engasjement for norsk landbruk. Som ung gårdbruker har vinneren inspirert flere i lokalmiljøet og er et kjent navn også utover sitt hjemfylke. Vinneren har pågangsmot, er pliktoppfyllende og står på for at både familien og dyra skal ha det best mulig.

19


Ny stipendordning Felleskjøpet Agri lanserte under Bedre Landbruk en helt ny stipend­ ordning for innovative bønder. – Vi skal bidra til nytenking i landbruket slik at verdiskapningen øker, sier konserndirektør John Arne Ulvan.

Har du lyst til å studere videre eller utvikle en ide innen landbruksdrift? Da kan Felleskjøpets nye stipend være din mulighet. Med støtte skal de som søker ny kunnskap som kan deles med andre bønder utvikle seg selv og landbruket. – Vi har i flere år satset på unge bønder og næringens fremtid. Med dette stipendet utvider vi satsningen til å gjelde bønder i alle aldre for å sikre nytenkning innen norsk matproduksjon og landbruk. Vi skal kort og godt stimulere evnen og viljen til innovasjon i landbruket, forteller Ulvan. Felleskjøpet Agri vil etter søknader tildele stipender på inntil 30 000 kroner til utvalgte søkere. Grunnlaget for søknader kan være et studie, en studietur eller lignende, og ordningen setter som krav at de som får tildelt stipendet er totalkunde hos Felleskjøpet. Ønsker du å lese mer om stipendet finner du informasjon og søknadsskjema på www.felleskjøpet.no. LANSERTE: Ny mentorordning for unge bønder skal sikre bedre oppfølging, fremtidig vekst og engasjement i norsk Landbruk. Konsernsjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet promoterte ordningen under Bedre Landbruk. (Foto: Oddrun Karlstad).

Flere foredrag på Bedre Landbruk Det var lagt opp til flere foredrag på Bedre Landbruk. Det var mulighet for å oppdatere seg både på kraftfôr og såkorn, markedsordning på korn og mye annet. ■■Oddrun Karlstad

I tillegg til de nevnte foredragene kunne man også høre om presisjonsjordbruket, hvordan oppnå en ekstra laktasjon pr ku og et inspirerende foredrag fra vinneren av Finnmarksløpet, Thomas Wærner. Grovfôr og nytt om kraftfôr

Fagsjef drøv, Ola Stene i Felleskjøpet, snakket om fôring ved lite grovfôr og om nyheter på kraftfôr til mjølkeku. – Bønder over hele landet møter vinteren med lite grovfôr, med store lokale 20 Samvirke 102013

variasjoner i årets avlingsmengde. Det er viktig å skaffe seg oversikt over mengden grovfôr så tidlig som mulig. Det er langt enklere å sette inn moderate tiltak tidlig og unngå mer kostbare og drastiske tiltak i vårknipa. Felleskjøpet tilbyr i år FORMEL Fiber Grovfôrmangel, en kraftfôrblanding som kan erstatte inntil 50 % av grovfôret ved behov, fremholdt Stene. – Ny kunnskap og strengere krav til enkelte aminosyrer har resultert i den nye toppytelsesserien FORMEL Energi Premium. Den leveres i to varianter FORMEL Energi Premium 80 for middels høstetid der råproteininnholdet i grovfôret ligger under 17 %, og FORMEL Energi Premium 90 for tidlig høstetid der råprotein­innholdet i grovfôret ligger over 17 %. Nyheten FORMEL Energi Premium er spisset på egenskaper som gir økt ytelse og høgere tørrstoffinnhold i mjølka, sa han.

Såkorn og ThermoSeed

Produktsjef Jon Atle Repstad snakket om årets såkornsituasjon. – Den er langt lysere i år enn den har vært de siste årene. Avlingene var lavere enn ønskelig, men kvaliteten er god. Når det gjelder ThermoSeed har en slik prosess mange fordeler, spesielt de arbeidshygieniske for bonde og fabrikkarbeider som slipper å håndtere beiset såkorn. Eventuelle rester kan også leveres sammen med salgskornet. ThermoSeed virker minst like godt som kjemiske beisemidler mot de frøoverførte sjukdommene. Det spirer raskt og har gitt gode avlinger. Felleskjøpet arbeider for å fylle beredskapslageret for såkorn slik at det blir lite behov for import av såkorn. Felleskjøpet har mer enn 300 dyktige såkornavlere, men det er behov for noen flere, påpekte Repstad.


PÅ PLASS: Felleskjøpet har etablert butikk i Flåklypa og en figur i filmen er ikledd den klassiske Felleskjøpet-dressen.

Felleskjøpet etablerer seg i Flåklypa Ludvig, Solan og Reodor Felgen er tilbake i den første dukkefilmen fra Aukrust-universet siden tidenes mest sette norske film, «Flåklypa Grand Prix». Denne gangen kan de også handle i Felleskjøpets butikk som har etablert seg i bygda. ■■Hanne Lauritzen

8. november ble det skrevet filmhistorie i Norge da heltene fra hele Norges favorittfilm «Flåklypa Grand Prix» var tilbake. «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa» har fått strålende kritikker, og med den nye filmen er også Flåklypa-universet utvidet. Felleskjøpet har samarbeidet med filmskaperne, noe som har resultert i at vi har etablert butikk i Flåklypa og en figur i filmen er ikledd den klassiske Felleskjøpet-dressen.

– Flåklypa er genuint folkelig og har mye av det norske lokalsamfunnet i seg. Dette er verdier som Felleskjøpet identifiserer seg sterkt med og derfor har samarbeidet vært en perfekt match for oss. Vi er stolte av å ta del i en slik film og tror vi utfyller bygdebildet i Flåklypa på en god måte, sier markedssjef Trond Østby i Felleskjøpet Agri. Klare for mer

Det vurderes allerede en oppfølger til årets Flåklypa-film og Felleskjøpet har et ønske om å videreføre samarbeidet slik at Felleskjøpet-butikken også kan holde åpent i en eventuelt oppfølger. – Vi er klare for å bli med på en ny runde med Flåklypa om det skulle bli aktuelt. Da er det kanskje sommer hos Ludvig og Solan, og det er jo litt mer vår årstid, sier Østby. Som en del av samarbeidet er det også laget en serie Flåklypa-produkter som

selges i Felleskjøpets butikker. Produktene har vist seg veldig populære og har allerede solgt godt bare noen dager etter premieren.

Fakta «Jul i Flåklypa» Premiere: 8. november 2013 Budsjett: 25 millioner Dukkene er designet i Norge og produsert i Nederland Produsenter: Maipo Film, Qvisten Animation, Kari og Kjell Aukrusts stiftelse Samarbeidspartnere: Felleskjøpet Agri, Nortura og Posten Regissør: Rasmus A. Sivertsen Produsent: Cornelia Boysen Manusforfatter: Karsten Fullu Stemmer: Reodor Felgen – Trond Brænne Ludvig – Trond Høvik Solan – Kari-Ann Grønsund Frimand Pløsen – Kåre Conradi Melvin Snerken – John Brungot Presserobot – Anders Bye

21


Samarbeid om butikk Felleskjøpet Agri og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal har inngått butikksamarbeid. Avtalen ble inngått i høst og omfatter blant annet sortiment, leverandøravtaler, betingelser og design. ■■Oddrun Karlstad

Henrik Thoresen, direktør divisjon Handel, er godt fornøyd med at avtalen nå er signert. – Dette er en avtale som begge Felleskjøp vil nyte godt av, og som ikke minst vil komme våre eiere og kunder til gode. Sammen er vi sterke og vi fremstår nå som ett felleskjøp uavhengig av geografisk plassering. Vi må huske at for bonden er det ikke viktig hvilket Felleskjøp de handler med, poenget er at vi driver så kostnadsfokusert som mulig, sier Thoresen. Omfattende avtale

I avtaleverket er det nedfelt at begge felleskjøpene skal ha felles sortiment, felles leverandører, de samme innkjøps­betingelsene,

driftsstøtte, design av butikker og bruk av konsepter. Avtalen omfatter også lik ­markedsføring, materiell og bruk av riksdekkende medier som tv og radio. – Gjennom avtalen sikrer vi felles forhandlinger med våre leverandører som gjør at vi får mer «tyngde» i forhandlingene. Med denne avtalen oppnår vi bedre betingelser og det er vi glade for. Vi har også startet forhandlinger om temaet butikk med Felleskjøpet Rogaland Agder og håper at vi får til lignende avtale med våre naboer i sør-vest, forteller Henrik Thoresen. Positivt og naturlig samarbeid

Randi Dyrnes, adm. direktør i Felleskjøpet

Nordmøre og Romsdal, er meget godt fornøyd med butikksamarbeidet som nå er i gang: – Vi synes dette er svært positivt. Det er viktig å huske på at dagens forbrukere er vant til landsdekkende kjeder, som opptrer på riksdekkende medier. Det er dermed vår oppgave å sørge for at også våre kunder får tilgang til det samme produktspekteret som kundene i Felleskjøpet Agri. FKA har et større apparat for å følge opp det som skjer i markedet, med produktutvikling og oppfølging av eventuelle nye leverandører. Et slikt samarbeid vil bety mye for våre eiere med lønnsomhet og bondenytte. Dette lover godt for framtida, sier Dyrnes.

AVTALE: Henrik Thoresen og Randi Dyrnes «shaker hands» for vel inngått avtale om butikkområdet for sine respektive Felleskjøp. (Foto: Lena-Marie W. Iversen).

22 Samvirke 102013


GAMMEL, MEN GOD: Den gamle slageren kokosmakroner holder fortsatt stand på norske kakefat til jul. (Foto: Møllerens).

Sunnere julebakst Motivasjonen for å bake handler primært om at hjemmebakt smaker best. I tillegg er baking en sosial aktivitet som man kan samle familien rundt. Interessen for å bake holder seg, og i tillegg er sunnhetsfokuset høyt hos norske forbrukere. ■■Oddrun Karlstad

Imidlertid har markedet for hvetemel i norsk dagligvare det siste året hatt en nedgang på 2,3 % i volum. Parallelt har verdien av norsk matmel økt med 0,2 %. Det er hvetemel som faller mest i volum, mens grovere, sammalte varianter øker. – Dette viser at norske forbrukere fortsatt baker og at sunnhetsfokuset er høyt. Baking er i større grad blitt en hobby og noe man gjør for å kose seg, mer enn en nødvendighet, sier Jøran Totland Stangervåg, kunde­ ansvarlig dagligvare hos Norgesmøllene AS. Økt motivasjon

I en undersøkelse utført av Møllerens, som

har 62,6 % andel av melmarkedet, sier forbrukeren at motivasjonen for å bake primært handler om at hjemmebakt smaker best. I tillegg er baking en sosial aktivitet som man kan samle familien rundt. – Det er fortsatt de tradisjonelle regionene som Vestlandet, Midt-Norge og NordNorge som er mest aktive på bakefronten. Imidlertid er det mer overraskende at baking appellerer mest til yngre. Hele 51 % av forbrukerne mellom 18-29 år sier at de liker å bake. Undersøkelsen viser også at bakevanene er i endring, fra mer tradisjonell brødbaking til kakebaking, fremholder Totland Stangervåg.

Bakeprogrammer hjelper

En av forklaringene til økt bakeinteresse er det økende antall bakeprogrammer på tv og bakeblogger på nett. – Baking har rett og slett blitt trendy, sier Totland Stangervåg. – Nå når vi nærmer oss jul er vi virkelig inne i høysesong for baking og Møllerens bidrar til julestemning med sitt tradisjonelle «julemel» hvor vi har dekorativt juledesign på vår to kilos hvetemelpose. Mer julekaker

Møllerens undersøkelse viser også at det er populært med baking av julekaker. En fersk undersøkelse utført av Ipsos MMI på oppdrag fra Møllerens viser at hele 69 % av norske forbrukere spiser julekaker. – I tillegg til de tradisjonelle variantene av julens sorter er kakemenn, pepperkaker, kransekaker og nøtteroser også populære varianter. 31 % av forbrukerne som ikke baker tror at det er for komplisert og tidkrevende. Vi i Møllerens lanserte derfor i høst en serie med fire populære julekakevarianter som skal gjøre det lettere og raskere for forbruker. Produktene finnes primært hos REMA 1000, Kiwi, Spar, Eurospar, Meny og Ultra. Disse er Møllerens Kakemenn med dekorpenn, Møllerens Kransekakestenger, Møllerens Kokosmakroner og Møllerens Nøtteroser, forteller Totland Stangervåg, og avslutter: – Vi hos Møllerens håper vi kan bidra til hyggelige og sosiale sammenkomster med førjulsbaking og ønsker alle bakeglade nordmenn en riktig god jul!

GØY Å BAKE: Norske forbrukere synes det er gøy å bake. Nå kan du bake og tegne dine egne kakemenn til jul. (Foto: Møllerens).

23


UNG BONDE: Den yngste «bonden» som deltok var Per Hovden Bjerke, fire måneder gammel. Mor Hanne Hovden og far Einar Bjerke var også med.

Unge bønder og nye muligheter – Hva tenker dere om fremtiden? Slik innledet konsernsjef John Arne Ulvan Felleskjøpets årlige samling for unge bønder. Svarene var mange og både skaperglede, bondenytte og samvirkemodellen ble diskutert nøye av ivrige deltagere. ■■Oddrun Karlstad BEST KVALITET: – Noe av det beste vi har er råvarene norske bønder produserer. Dere må ha den beste kvaliteten, for dere kan ikke konkurrere på pris, påminnet Arne Hjeltnes.

24 Samvirke 102013

Ung bonde-samlingen er en nettverksog fagsamling for unge og nye bønder. For andre gang møtte ledelsen i Felleskjøpet fremtiden i norsk landbruk der fag, inspirasjon og underholdning sto på programmet. 130 bønder var i år med og gjorde samlingen til en suksess.

Dialog om fremtiden

Felleskjøpet ønsker god dialog med bøndene om fremtiden. Utveksling av ideer og erfaringer er viktige brikker i denne jobben. – Det skal lønne seg å være kunde hos oss. Med stadige forbedringer skal


vi sørge for at hverdagen deres blir mer effektiv og fleksibel. Vår ambisjon er å hjelpe dere videre med egen drift og at vi sammen kan skape muligheter, sa Ulvan på samlingen.

«Står vi sammen oppnår vi suksess.» John Arne Ulvan Han fremhevet spesielt god vareforsyning som tiltak hvor Felleskjøpet har gjort viktige grep som gir besparelser til hvert enkelt medlem. I tillegg ble gode butikker og de mange digitale løsningene som letter hverdagen nevnt. – Står vi sammen, oppnår vi suksess, var Ulvans mantra. Ikke gå i svart

Å stå samlet som næring blir av mange sagt å være viktigere enn på lenge etter regjeringsskiftet. Styreleder Einar Enger bidro på Ung bonde og tegnet et bilde av landbrukspolitikken med ny politisk ledelse i landet. – Det er ingen grunn til å grave seg ned for her finns det muligheter. Vi må være klar over at etterspørselen etter mat på verdensbasis stiger mer enn produksjonen øker, det vil føre til økte matpriser, påpekte Enger, og snakket også om klimaendringer og om landbrukssamvirkets rolle. For å se fremover pekte Enger på at nettopp matproduksjonen må økes i takt med befolkningsveksten. Det må arbeides for at forhandlingsretten via jordbruksavtalen opprettholdes og at markedsregulatorrollen fortsatt må ligge i landbrukssamvirket. – Jeg oppfordrer dere til å ta på dere tillitsverv. Det er både spennende og givende arbeid samtidig som det gir den enkelte store utviklingsmuligheter.

å vise at jeg duger? Nei, jeg er Ironman nok når det er onnetid, grising og sjuke unger på en gang. Jeg oppfordrer dere alle til å være stolte. Vis fram fjøset og jorda, folk må skjønne hvor maten kommer fra, innledet Arne Elias. Renate var også med på samlingen i 2012 og adresserte samvirkemodellen. – Jeg ble frelst i fjor. Da hadde jeg jobba lenge med å forstå samvirkets betydning og fikk se lyset. Vi som er unge må jobbe mer med å inspirere andre unge bønder. Det handler om å stå sammen på tvers av ulike produksjoner og tilhørighet. Jeg ser lyst på framtida med den produksjonen jeg har i dag, (sau, red. anm.) det er vi som er framtida for norsk matproduksjon, understreket Renate. – Samvirke og bondenytte er avgjørende. De står på for oss, uavhengig av størrelse på produksjon og hvor vi bor. Vi må ikke dit at vi konkurrerer på pris for kannibalisme er ingen tjent med. Vi er eiere og vi skal si fra når vi ikke er fornøyd, men med skaperglede kan vi nå langt, avsluttet Arne Elias, til klappsalver fra salen.

«Det er ingen grunn til å grave seg ned for her finns det muligheter.» Einar Enger

Tid for inspirasjon

«Gutta på tur»-general, næringslivsmann, tv-kjendis og forfatter Arne Hjeltnes hadde som oppgave å inspirere og vise mulighetene for unge og nye bønder i norsk landbruk. – Det gjelder å gripe muligheten når du har den! Det gjorde Brimi-en da Kongen spurte om det ble flere «gutta-på-tur»programmer. Ja, hvis Kongen blir med, så, svarte Brimi-en, og slik ble det.

«Det gjelder å gripe muligheten når du har den.» Arne Hjeltnes Noe av det beste vi har er råvarene norske bønder produserer. De må ha den beste kvaliteten, for vi kan ikke konkurrere på pris. Men det som gjør deg god er å trene riktig. Se på Northug-en, det er ikke Redbull som har gjort han flink. Og se på Moods-kara. Hvem skulle trodd at noen tøysete karer fra Stryn skulle lykkes med å selge klær for millioner av kroner? Nei, du må jobbe, og du må jobbe riktig, samtidig som det handler om sjøltillit. Vi må fortelle de gode historiene, om den gode maten, om opphavet til maten – altså hvor den kommer fra. Det kalles innovasjon, og er viktig for at landbruksproduksjonen skal overleve, sa Hjeltnes.

Selvtillit med samvirke

To av de unge bøndene, Arne Elias Østerås og Renate Rendedal, holdt innlegg på samlingen. Begge er ferske bønder og Arne Elias med en litt spesiell bakgrunn som økonom fra Norges Handelshøyskole. – Vi trenger å øke vår kollektive sjøltillit. Mange av dem jeg studerte sammen med er finansmeglere nå, med enorm høg grad av sjøltillit, mye ferie, fine biler og mye penger. Trenger jeg å delta i Ironman for

SAMMEN OM SAMVIRKE: Både Arne Elias Østerås og Renate Rendedal oppfordret andre unge bønder om å slutte opp om samvirke. John Arne Ulvan og Einar Enger kunne ikke vært mer enig.

25


UTSYN

asjonalt. Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern jordbruk, Under vignetten «Utsyn» vil Samvirke presentere nyheter og trender fra e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Kostnadene i internasjonal melkeproduksjon jevnes ut KOSTNADSØKNING: Også det tradisjonsrike melkelandet New Zealand har opplevd sterk kostnadsvekst. Bildet er fra en melkefarm i Capaccio på New Zealand. (Foto: AFP/Mario Laporta).

Det blir stadig dyrere å produsere melk rundt om i verden, og det er ikke lenger så store forskjeller i kostnadsnivået mellom store melkenasjoner. I Kina har store melkebruk nå 50 prosent høyere kostnader enn melkebønder i USA og Europa. Det viser 2013-rapporten fra International Farm Comparison Network (IFCN). IFCN er et nettverk av landbruksforsknings­ miljøer i 95 land, der også Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) er med. IFCN har sammenlignet kostnadene for verdens melkeprodusenter siden 2000. Sammenligningen omfatter nå 51 land. Dyrt i Kina

Melkeprodusentenes kostnader har steget i hele perioden 2000-2012. Det er særlig fôrkostnadene som har økt. Men siden IFCN beregner kostnadene i amerikanske dollar, har også valutasvingninger betydelig påvirkning på kostnadsbildet. I USA, Tyskland og Polen (graf 1) steg kostnadene voldsomt fram til et toppnivå i 26 Samvirke 102013

2007-2008. Deretter har kostnadene gått noe ned i de europeiske landene, mens de har fortsatt å stige i USA. En melkeprodusent med 500 kuer i California har nå større kostnader enn kolleger med henholdsvis 106 og 65 kuer i Tyskland og Polen. Men kostnadsnivået i disse landene er ganske likt. I Kina har gårder med 340 kuer, som er store bruk i kinesisk sammenheng, over 50 prosent høyere kostnader enn i USA, Tyskland og Polen. Årsaken er høye fôrkostnader, raskt stigende lønnskostnader og en oppskriving av den kinesiske valutaen. Også det tradisjonsrike melkelandet New Zealand har opplevd sterk kostnadsvekst. Kostnadene er nær tredoblet fra 2000 til 2012. Det innebærer at New Zealand ikke lenger synes å ha like store fortrinn som tidligere. En produsent på New Zealand med 348 kuer har nå ca. 90 prosent av kostnadsnivået til tyske og polske produsenter. I Argentina er også kostnadene nær tredoblet fra 2000 til 2012. Her er kostnads­ nivået vel 70 prosent av det tyske (graf 2).

Krevende jojo-priser

I rapporten viser IFCN til at melkeprisene har vært gjennom en kraftig berg- og dalbaneutvikling fra 2007. Råvarekrisen i 2007-2008 førte til rekordhøye priser, men de stupte igjen i 2009. Fra 2010 og fram til begynnelsen av 2013 har trenden vært oppadgående. Faktisk nådde melkeprisene de samme høye nivåene tidlig i år, som de hadde i 2007-2008. Etter det har de falt litt tilbake. IFCN fastslår at de store prissvingningene har vært krevende for verdens melkeprodusenter. 122 millioner melkebruk

Det er anslått at det er i alt 122 millioner melkeprodusenter i verden. I gjennomsnitt er det bare tre melkekyr pr. besetning og gjennomsnittsytelsen er 2100 kilo pr. ku. Tallen forteller tydelig hvor stort spenn det er fra små familiebruk til store industrialiserte enheter.


76 kuer i svenske besetninger Gjennomsnittsbesetningen i Sverige er kommet opp i 76,1 melkekyr. Størst er besetningene i Halland, der de i gjennomsnitt har 99,4 kuer. Her er også avdråtten høyest. I gjennomsnitt melker kuene i Halland 9 927 kilo ECM (energikorrigert). Gjennomsnitt for hele Sverige er 9 535 kilo. Kukontrollen viser at Sverige hadde 726 besetninger med melkerobot i kontrollåret 2012/2013. Antall besetninger i Kukontrollen gikk ned med 287, som utgjør sju prosent. (Kilde: ATL)

Graf 1 - USA, Tyskland, Polen 70 US-500WI

US-$/100 kg milk ECM

60

DE-106N

hadde inngått en 50-årig avtale med selskapet KSG Agro om å leie ni prosent av Ukrainas samlede jordbruksareal. Et slikt areal ville vært like stort som Belgia. KSG Agro har dementert saken, og understreket at selskapet, som er notert på Warszawa-børsen, hverken har intensjoner om eller juridisk mulighet til å selge ukrainsk land. KSG Agro og det kinesiske selskapet Xinjiang Production and Construction Corps har imidlertid inngått en samarbeidsavtale der intensjonen er at kineserne skal bidra med know how, teknologi og maskiner til ukrainsk jordbruk. Avtalen omfatter blant annet vanningssystemer. Ved oppstart i 2014 er det snakk om vanning av 30 000 dekar, og arealet skal økes etter hvert.

Flere griser, færre kuer

40 30 20

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

2001

2000

10

Graf 2 - Argentina, New Zealand, Kina 70 AR-170

60

NZ-348 CN-340

50

For første gang på over 20 år øker antall griser i Sverige. Tall fra Jordbruksverket viser at det i juni i år var 1,4 millioner griser hos våre naboer i øst. Det er 2,5 prosent flere enn i fjor. Det er flere purker og smågriser, mens antall slaktegris fortsatt går ned. Hos Jordbruksverket sier de imidlertid at det er for tidlig å si om økningen representerer et trendbrudd. Samme oversikt viser at Sverige hadde 346 363 melkekuer på telledatoen. Det er 1600 færre enn på samme tid i 2012. Også det svenske saueholdet reduseres. 585 300 sauer representerer en nedgang på 4,1 prosent. (Kilde: ATL)

40 30

USA åpner for storfekjøtt fra EU

20

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

2003

2002

0

2001

10

2000

US-$/100 kg milk ECM

I slutten av september meldte medier verden over at et kinesisk selskap skulle ha leid et areal på størrelse med Belgia i Ukraina, for å skaffe mat til sin egen befolkning. Nyheten er dementert fra ukrainske hold, men insidere sier kineserne vil bli en stor aktør i «Europas brødkurv». I fjor ga Kina et lån på 1,5 milliarder dollar til Ukraina, for å sikre seg import av korn fra landet med rike jordbruks­ arealer i det såkalte svartjordsbeltet. Kilder sier til Financial Times at kineserne primært ønsker å leie eller kjøpe jord i Ukraina for å dekke den stadig større etterspørselen etter mat i sitt eget hjemland. Derfor var det kanskje ikke så rart at det skapte store overskrifter da en artikkel i South China Morning Post hevdet at et kinesisk selskap

PL-65

50

0

Kineserne tungt inn i ukrainsk jordbruk

EU kan for første gang på 16 år igjen eksportere storfekjøtt til USA. Amerikanerne har bestemt seg for å fjerne forbudet mot import som de innførte etter utbrudd av BSE (kugalskap) i Europa. Eksport fra EU tillates etter BSE-reglene som er fastsatt av Verdens dyrehelseorganisasjon (OIE). USA forbyr fortsatt import av sau- og geiteprodukter fra EU. 27


God Jul og Godt Nytt Ă…r!


Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et svinaktig godt nytt år! Strikk din egen julegris! Velg et passende ullgarn i en fin farge, gjerne rosa. Eller hva med å strikke en fin og rød julegris og binde et hvitt silkebånd rundt magen dens? Jo tynnere garn, jo mindre julegris! Oppskriften: Vi strikker fra bakenden på grisen og fremover: Legg Legg opp 24m på p nr 3 Str 2 omg r 3.OMG: Str 10r, øk 1r, 4r, øk 1r, 10r 4.OMG: Str 26r 5.OMG: Str 11r, øk 1r, 4r, øk 1r, 11r 6.OMG: Str 28r 7.OMG: 7.OMG: Str 12r, øk 1r, 4r, øk 1r, 12r. 8.-9.OMG: Str 30r 10.OMG: 10.OMG: Fell av 6m r i hver ende. Klipp av tråden. Str 14 omg r 24.OMG: Legg opp 6r, snu, str 24r, legg opp 6r, snu, str 7 omg r 32.OMG: Fell av 6m, str 18r (inkl. siste m etter felling), fell av 6m r. Str 4 omg r 36.OMG: Vi strikker hodet: 6r, 2r sm, 2r, 2r sm, 6r. 37.OMG: 37.OMG: Str 16r 38.OMG: 38.OMG: 5r, 2r sm, 2r, 2r sm, 5r 39.OMG: Str 14r 40. OMG: Str 4r, 2r sm, 2r, 2r sm, 4r 41.OMG: Str 12r 42. OMG: 3r, 2r sm, 2r, 2r sm, 3r 43.OMG: Str 10r 44.OMG: 2r, 2r sm, 2r, 2r sm, 2r 45.OMG: Str 8r 46.OMG: 1r, 2r sm, 2r, 2r sm, 1r 47.OMG: Str 6r. Fell av. Grisekroppen er ferdig. Montering: Fest alle tråder. Bruk gjerne disse til å sy sammen grisen med også, hvis de lange nok. Sy sammen grisens bein til 4 rør. Sy sammen resten av kroppen, men vent med bakenden. Her fyller du grisen med innmat, dvs naturlig ull eller vatt. Naturlig ull anbefales, det gir best resultat. Sy deretter bakenden sammen. Vi strikker på griseører: Plukk opp 7 m (se markering i diagram). Start 1.omg øverst ved nakken. 1.-3.OMG: Str 7m r 4.OMG: Str 5r, 2r sm. 5.-7.OMG: Str 6r.  8.OMG: Str 4r, 2r sm. 9.OMG: Str 5r. 10. OMG: Str 3r, 2r sm. 11.OMG: Str 4r. 12.OMG: Str 2r sm, 2r sm. Fell av.

Plassering av ører Hempe

Hale

Til slutt en krøllet hale: Plukk opp 3 m øverst på bakenden av grisen (se markering i diagram). 1. OMG: Str 3 r, skyv maskene til andre enden av pinnen og start str av de 3 m på nytt, ved å dra tråden på fremsiden av strikketøyet. Pass på å ha stram tråd når du strikker. Strikk 14 omg på dette viset, eller så mange at du får lang nok hale til å lage en krøll på den. Fell av, og fest tråder. Bruk gjerne felle-tråden til å feste halen i en krøll oppå bakenden på grisen. Hempe til oppheng av grisen: Plukk opp en maske på ryggen til grisen (se markering i diagram). Hekle luftmasker til en tråd i ønsket lengde (feks 40 m) og fest den i samme punkt som du plukket opp.


no in

n

sj va o

FORNØYD: Per Otto Bjørnerås har fått god uttelling ved å bruke Felleskjøpets spesialblanding for økt fettinnhold i melka.

ÅRSKAVALKADE 2013 Vant Gullfisken Felleskjøpet vant Gullfisken 2012 i februar med hele 48 prosent av stemmene. Filmen «Bønder i by´n» var Felleskjøpets bidrag i konkurransen som ble holdt 2. februar.

Passerte 11 mrd. i omsetning For første gang viste regnskapet at Felleskjøpet passerte 11 mrd. i omsetning. 100 millioner av overskuddet ble brukt til etterbetaling til medlemmene. 30 Samvirke 102013


«Etter at vi lanserte FORMEL ProFet i fjor høst, gikk fettprosenten på landsbasis opp med et par ti-dels prosentpoeng i løpet av et par måneder», forteller Nordang.

Gjør det fett RISSA: Anne og Per Otto Bjørnerås sitter igjen med 70 000 kroner ekstra i år etter at de valgte Felleskjøpets spesialfôr for å øke fettinnholdet i melka. Mange har gjort som Bjørnerås, og dermed er også smørkrisa løst. ■■Håvard Simonsen

– Når du får slike resultater, er du ikke i tvil om at du har gjort rett. Hvis folk plages med lite fett i melka, må de hive seg på og prøve, sier Per Otto Bjørnerås. Felleskjøpet har hatt stor suksess med FORMEL ProFet, som er spesialutviklet for å møte behovet for høyere fettinnhold i melka. Noe av den samme effekten er nå også lagt inn i det øvrige sortimentet. – Vi har forandret mye på de andre kraftfôrblandingene for å fylle etter med melkefett. Det gjelder særlig FORMEL Energi Premium og FORMEL Elite, sier utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling, Leidulf Nordang. Virkningen av Felleskjøpets utvikling av drøvtyggerfôret har gitt gode resultater i et marked der mangel på melkefett skapte smørkrise for to år siden. – Etter at vi lanserte FORMEL ProFet i fjor høst, gikk fettprosenten på landsbasis

opp med et par ti-dels prosentpoeng i løpet av et par måneder, forteller Nordang. God uttelling

Etter en periode med lavere fettprosent i melka enn vanlig, begynte Bjørnerås å fôre med FORMEL ProFet i januar i år. Effekten kom nesten umiddelbart. Fra å ha ligget på 4,1-4,2, steg fettprosenten til rundt 4,4. Bjørnerås er kanskje ikke den mest typiske ProFet-kunden. Spesialfôret vil ha større betydning for produsenter som har enda lavere fettinnhold. Men med de utslagene Bjørnerås har hatt, har det vært en lønnsom affære. Bakgrunnen er merbetalingen for fett. Inneværende år betaler Tine åtte øre ekstra pr. liter melk for hver 0,1 prosent økning i fettinnholdet over 4,0. Fra 1. januar 2014 blir tillegget redusert til sju øre pr. liter. Tilsvarende gis det et trekk på fem øre pr. liter for hver 0,1 prosent under 4,0.

Lanserte kraftfôr-app I starten av året lanserte Felleskjøpet sin egen app for bestilling av kraftfôr. Ved bruk av smarttelefon eller nettbrett er en bestilling bare tre klikk unna. Sammen med kundeportalen «Min Side» tilbys enkle løsninger for bestilling av tonnvarer.

Fra juli har kuene hos Bjørnerås gitt enda fetere melk. Nå har fettinnholdet ligget fra 4,7 til 5,0. – Statistikken viser at fettprosenten er under press på sensommeren. Men hos Bjørnerås har det ikke vært nedgang, snarere tvert imot. Det er artig å registrere, sier Roar Hermstad, fagkonsulent for Felleskjøpet Agri i området. Han mener det er grunn til å skryte av bruket vi besøker. – For ett år siden var Bjørnerås en god Elite-kunde og egentlig ikke i målgruppa for ProFet. Her er de imidlertid interessert i å prøve nye ting, de kjøpte argumentasjonen om ProFet og har fått det til å fungere, sier han. Over på to-fasefôring

Anne og Per Otto Bjørnerås driver med melk- og kjøttproduksjon i Rissa kommune sør på Fosenhalvøya. De har nylig kjøpt

Åsane – bynær butikk med nytt design Felleskjøpets ­første by-nære butikk ble åpnet i februar. ­Butikken har et spesialtilpasset konsept som er myntet både på bonde og forbruker. Det planlegges nå at flere butikker vil følge etter hvert. 31


50 tonn kvote og kan nå produsere 230 tonn. De har grovfôr både i rundballer og innen­ dørs plansilo. Det er plass til 28 kuer i båsfjøset og avdråtten ligger rundt 8 400 kilo. I år har de tatt i bruk nytt tilbygg som gir plass til alle dyra under ett tak og rom for oppfôring av flere okser. Totalt driver de 400 dekar, hvorav nesten halvparten er leid. Etter kvotekjøpet har Bjørnerås kommet i en ny situasjon. Mens han på begynnelsen av året hadde fokus på fettprosenten, er han nå opptatt av å fylle kvoten. – I sommer kjørte vi bare på FORMEL

ProFet fordi vi trodde vi hadde nok melk, men så viste det seg at vi hadde litt lite. Derfor har vi nå gitt FORMEL Energi Premium 80 og 90 i blanding med FORMEL ProFet, for å få opp ytelsen. Vi gir vanligvis ikke mer enn ti kilo kraftfôr, og disse kuene får nå seks kilo Energi Premium 80/90 og fire kilo ProFet, forteller Bjørnerås. – Per Otto har anskaffet en kraftfôrsilo til, slik at han nå har tre. Det gir rom for to forskjellige blandinger til melkekuene, samt FORMEL Biff til oksene, forklarer Hermstad.

Lønnsomt

– Jeg konstaterer at resultatet Bjørnerås har oppnådd er meget interessant. Ytterligere økning i fettinnholdet i høst, viser at to-fasefôringen ikke har gått ut over fettprosenten. Det som er litt spesielt her, er at Bjørnerås setter en grense på ti kilo kraftfôr pr. ku. Det bidrar i seg selv til å holde oppe fettprosenten. Mange som har bygd ut og dimensjonert for større kvote, forsøker å ligge rundt 9 000 kilo i avdrått. Da gir de ofte opp til 14 kilo kraftfôr. Det gir utfordringer når det gjelder stivelse i fôrrasjonen med fare for sur vom,

Fettprosenten hos Bjørnerås sammenlignet med gjennomsnittet i Kukontrollen, januar-september 2013.

Over 70 000 kroner netto

%

5,0 4,9

For Bjørnerås ser regnestykket grovt sett slik ut:

4,8

Øre/liter Tillegg for å øke fettinnhold fra 4,2 til 4,8: 6/10 x 8

4,7

Fettprosent

48

÷ Økt fôrkostnad/større energibehov ved høyere fettinnhold:

4,6 4,5

2 øre pr. 1/10 prosent fett: 6/10 x 2

12

Netto gevinst

36

4,3

kr 72 000

4,2

I tillegg har Bjørnerås også oppnådd tillegg for proteininnhold.

4,1

Netto gevinst totalt: 230 000 liter x 0,36

4,4

August

Juli

Juni Bjørnerås

September

Landet

Mai

April

Mars

Februar

Januar

4,0

ÅRSKAVALKADE 2013 Årets FelleskjøpetProfil Felleskjøpet delte i år for første gang ut en pris til den bonden som viser stor tro på framtida, både overfor næringen og andre. Å synliggjøre bruk av og engasjement for Felleskjøpet er en forutsetning. Årets pris ble utdelt på årsmøtet til Solveig Bratteng Rønning. 32 Samvirke 102013

Fikk gjennomslag i jordbruksoppgjøret Årets jordbruksavtale ga bøndene en inntektsvekst på 31 000 kr per årsverk. Felleskjøpet fikk gjennomslag for flere av sine forslag til ny avtale, blant annet om å styrke lønnsomheten i kornproduksjonen.


og sur vom presser ned fettprosenten. Det er naturligvis flere ukjente faktorer som spiller inn, først og fremst grovfôret. Både selve grovfôropptaket og sukkerinnholdet i fôret vil påvirke resultatene. Sukker har en tendens til å gi mer fett, mens stivelse vil trekke ned fettinnholdet. Hos Bjørnerås er det klart at dyra får i seg godt med grovfôr, når de har såpass ytelse uten større mengde kraftfôr, sier Nordang. Bjørnerås forteller at han har hatt gode grovfôrår både i 2011 og 2012. Nordangs generelle anbefaling er først å sørge for å fylle kvoten, og dernest ta tak i utfordringene med lav fettprosent. – Med en fettprosent på 4,7-4,8 og også et bra proteinnivå, slik Bjørnerås har hatt i høst, gir dette så store utslag at det uansett blir lønnsomt med høy fettprosent, sier Nordang.

NYTT: – Per Otto er nysgjerrig og interessert i å prøve nye ting, sier fagkonsulent Roar Hermstad (t.v.), og konstaterer at det har Rissa-bonden tjent gode penger på.

– En fordel våre kunder skal ha! – Vi har kunnet hjelpe mange som har slitt med lav fettprosent, og det er en fordel Felleskjøpets kunder skal ha, sier Karin Marie Røhne, markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri og styreleder i Felleskjøpet Fôrutvikling. Røhne roser utviklingssjef Leidulf Nordang i Felleskjøpet Fôrutvikling og den øvrige fagstaben i Felleskjøpet. – Jeg er veldig godt fornøyd med at vi har folk og et FoU-selskap som er i stand til å kaste seg så raskt rundt når vi ser et behov. Det gikk imponerende kort tid fra våre fagfolk så behovet og til vi kunne lansere produktet i markedet. Vi hadde egentlig lagt helt andre planer for arbeidet med FORMEL-sortimentet da Leidulf

Nordang så at norske melkeprodusenter sto overfor en kjempeutfordring med å skaffe nok melkefett. Han ba om lov til å endre på planene. Det fikk han, og gjorde en formidabel jobb, sier Røhne. – Det ble hevdet i miljøet at det ikke var mulig å påvirke fettinnholdet i melka gjennom fôring. Men Nordang var sikker på at dette kunne gjennomføres, og det er godt bevist. Dette styrker selvsagt Felleskjøpets konkurransekraft, legger hun til.

GODT FORNØYD: – Jeg er veldig godt fornøyd med at vi har folk og et FoU-selskap som er i stand til å kaste seg raskt rundt, sier Karin M. Røhne.

Våren som regnet bort

Grunnstennedleggelse på Kambo I mai ble grunnstenen for utbyggingen på avdeling Kambo nedlagt. Begivenheten ble feiret med stor festivitas der ex-landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum sto for avdukingen av grunnstenen.

Det ble en nedbørrik vår i år. Nysådde åkre ble skylt bort, og mange kom svært sent i gang med våronna. Med en slik situasjon fryktet mange både små avlinger og grovfôrmangel i grasområdene. 33


no in

n

sj va o

STORE VERDIER: Signalblandingen FORMEL ProFet og de andre endringene i kraftfôrsortimentet som utviklingssjef Leidulf Nordang og Felleskjøpet gjennomførte, har betydd mange titalls millioner kroner for melkebøndene.

Profeten Leidulf Nordang har mer enn noen annen bidratt til å løse smørkrisa. Felleskjøpets fremste ekspert på drøvtyggerfôr grep høsten 2011 fatt i utfordringen med for lite melkefett, og vel et halvår senere lanserte Felleskjøpet sitt spesialfôr som har bidratt til nok norsk smør og gitt melkebøndene en merinntekt på 30-40 millioner kroner i året. ■■Håvard Simonsen

Hvis vi forsiktig anslår at FORMEL ProFet og de andre oppgraderte kraftfôr­blandingene har hevet fettprosenten med 0,1 prosent i melka hos Felleskjøpets kunder, utgjør det en netto gevinst på 35-40 millioner kroner pr. år. Da har vi gått ut fra at 60 prosent av melkeprodusentene bruker kraftfôr fra Felleskjøpet, og at disse til sammen produserer 900 millioner liter melk. 0,1 prosent mer fett betales med åtte øre

ÅRSKAVALKADE 2013 Lavere pris på Fullgjødsel Felleskjøpet forhandlet frem fra 1. juli avtaler som ga drøyt 100 kroner lavere pris per tonn enn samme tid året før. To gjødselkampanjer fra juli og utover bidro til tidligere salg og utkjøring av gjødsel enn før. 34 Samvirke 102013

Samkjørt i rute Samkjørt-programmet er et omfattende effektiviseringsprogram som skal bidra til å styrke Felleskjøpets konkurransekraft. I juli viste tallene at kraftfôret nå produseres 4 øre rimeligere, en innsparing på 35 mill i året.


ekstra pr. liter melk. Brutto merinntekt er dermed 72 millioner kroner. Kostnadene til flere fôrenheter for å produsere mer fett er anslått til to øre pr. liter for hver ti-del fettinnholdet øker. Tilsvarende regner vi at Felleskjøpets kostnader til dyrere råvarer utgjør 1-2 øre pr. liter. Netto sitter melkeprodusentene og norsk jordbruk igjen med fire øre literen for hver ti-dels prosent fettinnholdet øker. Det gir en gevinst på minst 36 millioner kroner i året. – Dette er et rimelig forsiktig anslag. Skulle vi ha løst mangelen på melkefett ved å produsere mer melk, men med samme fettprosent, måtte vi ha funnet avsetning for et betydelig overskudd av skummet melkepulver. Noen har anslått denne kostnaden til 80 millioner kroner i året. Det er derfor ikke urimelig å si at Felleskjøpets kraftfôrblandinger har betydd 40-80 millioner i året for melkebøndene, sier Nordang, som er utviklingssjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet Fôrutvikling. Inspirerende

– Hvordan føles å ha vært med på dette? – Artig og inspirerende. Med slike volumer har vi hele tiden visst at det er snakk om store penger, sier Nordang, som også trekker fram et annet poeng. – Denne historien viser at Felleskjøpets kunder stoler på våre anbefalinger. Vi trenger ikke bruke mye ressurser på å overbevise dem, og det tjener alle på. Vi har også erfarne og godt skolerte fagkonsulenter som nyter stor tillit hos melkeprodusentene, sier han. – Hva spennende jobber du med nå? – He he, det hadde jeg uansett ikke fortalt deg før vi er klare. Akkurat nå arbeider vi med en del utfordringer for årets sesong. Det går blant annet på å utnytte mais optimalt siden vi importerer betydelig

med mais fordi prisene er relativt lave. Utfordringen er at mais har mye vombestandig stivelse som kan være med på å redusere fettinnholdet i melka. Ellers er det veldig høye priser på soyamjøl. Vi ser derfor på effektiv bruk av proteinråvarer og andre alternativer. – Det er generell nedgang og store svingninger i tilgangen på norsk korn. Hva betyr det for dere fôrforskere? – Dagens situasjon med stor import gir oss fôrutviklere store muligheter til å sjonglere med råvarer og fôregenskaper, men det må ikke oppfattes slik at vi er glad for at det er lite norsk korn. Prognosene om import av over 600 000 tonn karbohydrater denne sesongen er meget illevarslende for forsyningssituasjonen i norsk landbruk, sier Nordang. Fra overskudd til underskudd

For 30-40 år siden drakk nordmenn store mengder helmelk, men ernæringsmessig ble melkefett møtt med stor skepsis. I mange tiår var det ingen premiering av melkefett, mens det har vært høy premiering av protein i melka. Til tross for skepsisen i ernæringskretser, har det vært en sterk økning i forbruket av fløte, rømme og meierismør. Det har skjedd en vridning fra helmelk til mer salg av melkefett i egne produkter. – Det har vært en trend i minst 15 år at vi gikk mot et underskudd av melkefett i Norge, sier Nordang. I 2003 begynte Tine med en beskjeden betaling av melkefett, og premieringen ble forsiktig trappet opp noen år senere. I 2011 førte kombinasjonen av et svært dårlig grovfôrår og voldsomt oppsving for lavkarbo-dietter til mangel på norsk melkefett. Vi fikk den mye omtalte smørkrisa. – Da krisen var i emning begynte vi arbeidet med å utvikle et kraftfôr som

kunne gi mer fett i melka. Vi syntes hele situasjonen var pinlig for norsk landbruk, sier Norang. I melkeleiren ble det hevdet at det ikke ville være mulig å øke fettinnholdet gjennom fôring. En liten økning kunne kanskje nås, men ikke uten at ytelsen gikk ned, var omkvedet. Internasjonal forskning

– Mange forskergrupper rundt om i verden har lenge jobbet intenst med fettomsetning, og de siste ti årene har det vært store gjennombrudd i forståelsen av fenomenet fettdepresjon. I Felleskjøpet visste vi allerede hvordan vi kunne manipulere fettinnholdet i melka ned. Det viste vi med vårt CLAfôr FORMEL Clara. Vi så også betydelige variasjoner i fettprosenten gjennom året og mellom besetninger. Det var helt tydelig at fôring påvirker fettprosenten. Det var dette jeg tok utgangspunkt i, sier Nordang. – Gjennom nitidige litteraturstudier og beregninger, identifiserte vi minst 6-7 verktøy i kassa. Det handler blant annet om kvalitet og mengde av fett, fiber og stivelse i fôret, samt sammensetningen av mineraler og protein-/aminosyrer. Vi tok en bra dose av alle verktøyene og satte sammen en blanding vi mente kunne hjelpe de som hadde svært lav fettprosent, forteller Nordang. – Fettprosenten økte formidabelt, med 7-8 ti-deler. Det var imidlertid nytt år som ikke var direkte sammenlignbart med tidligere resultater. Men når teorien stemte i praksis, lanserte vi FORMEL ProFet høsten 2012. Samtidig tok vi inn en rekke av verktøyene også i de andre blandingene. ProFet ga umiddelbar respons. Brukerne opplevde utover høsten en økning i fettprosenten på 3-6 ti-deler. ProFet ble en signalblanding som viste at det gikk an å fôre seg til mer fett i melka, smiler Norang.

Nett-butikk i gang

Nye John Deere-modeller John Deere lansert i august nye 6RC og 6MC modeller med hhv. 90, 100 og 110 hk. Modellene ble først lansert i Berlin og kom senere til Bedre Landbruk i november.

Felleskjøpet startet i sommer sin nett­ butikk. Det ble først startet med utstyr til hest, og i november ble det utvidet med utstyr til hund og katt. 35


Felleskjøpet med ny reklamefilm 27. november var det premiere på Felleskjøpets nye reklamefilm, denne gangen med over 80 hunder i hovedrollene. Filmen skal rulle på norske tv-skjermer i uke 48 og 49, og direktør handel Henrik Thoresen og markedssjef Trond Østby er spent på responsen. ■■Hanne Lauritzen

– Vi gleder oss til å vise den nye filmen vår til det norske folk, og håper den blir like godt mottatt som «Bønder i by’n», sier Thoresen og Østby.

Audition på Ekebergsletta

I begynnelsen av mai i år ble det gjennom­ ført audition på Ekebergsletta i Oslo, der omtrent 150 håpefulle hunder med eiere deltok. Over 80 hunder av ulike raser kom igjennom nåløyet og deltok i innspillingen i slutten av mai. På det meste var så mange som 50 hunder i sving samtidig. – For å ha god kontroll på alle hundene og deres opptreden i filmen hadde vi med oss en egen hundehvisker. Han gjorde en veldig god jobb med å koordinere både hunder og eiere, sier Østby. Ny Gullfisk?

Filmen har allerede blitt vist ved flere

anledninger både internt og eksternt, og reaksjonene har vært svært positive. Det er derfor knyttet stor spenning til hvordan filmen blir mottatt hos publikum, og ikke minst om den klarer å gjenta bragden fra i fjor og bli nominert til Gullfisken. – Å vinne Gullfisken var en stor opplevelse, og vi er stolte over at vi gikk til topps med «Bønder i by’n». I likhet med forrige film ønsker vi også denne gangen å vise at Felleskjøpet er en faghandel for alle. «Hundeopprøret» er en lun og humoristisk reklamefilm, og vi håper og tror den har en bred appell som vil fenge mange. Om det blir en ny Gullfisk-kandidat er det opp til juryen å

ÅRSKAVALKADE 2013 Bedre Landbruk

Samarbeidsavtale mellom Felleskjøpene Det er inngått samarbeidsavtale mellom Felleskjøpet Agri (FKA) og Felleskjøpet Rogaland Agder (FKRA) på flere konkrete prosjekter, som for eksempel at FKA skal levere korn til FKRAs fôrproduksjon. Det er også inngått avtale mellom FKA og Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal om butikk. 36 Samvirke 102013

I fjor Agroteknikk, i år Bedre Landbruk. Felleskjøpet arrangerer årlig en landbruksmesse, enten alene – som med Bedre Landbruk – eller med andre som Agroteknikk. I år gikk messen av stabelen på Lillestrøm 9.-10. november. Totalt var vel 7 000 innom på messen.


Felleskjøpet tilbyr Avant rivningsrobot Felleskjøpet lanserer nå Avant Robot 185. Roboten har et kompakt design, med stor effektivitet og rekkevidde. I motsetning til tradisjonelle roboter er all hydraulikk og elektronikk plassert på den nedre rammen. Dette er for å sikre et lavere tyngdepunkt som gir trygge og stabile arbeidsbetingelser. Roboten er enkel og fleksibel å betjene med sin 360 graders rotasjon og 460 mm teleskopiske bomforlengelse. Utstyrt med teleskopisk bom er maks vertikal rekkevidde 5,5 meter, mens den horisontale rekkevidden er 4,5 meter. Uten redskaper veier Avant-roboten 2 000 kg. Avant Robot 185 kan utstyres med flere typer demoleringsredskaper som for eksempel hammer, knuser og klo. Anbefalt maksimumsvekt på redskapet er 275 kg. For vanlige demoleringsjobber er Avant Robot 185 en perfekt samarbeidspartner for Avant minilastere. Avant-produkter med sin førsteklasses oppfølging over hele verden har dominert markedet i mer enn to tiår. Felleskjøpet er eneforhandler av Avant i Norge og ble i høst kåret til verdens største enkeltforhandler hos den finske bedriften. PÅ VEI TIL: Hundene i filmen «Hundeopprøret» vil til Felleskjøpet. (Foto: Arvid Aas).

bestemme, men vi krysser selvfølgelig fingrene, sier Thoresen.

Fakta Hundeopprøret Idé og konsept: Try v/tekstforfatter Øystein Halvorsen og AD Karin Lund Produksjonsselskap: Fantefilm Regissør: Roar Uthaug Musikk: Komponist Magnus Berre SUPERREDSKAP: Med en Avant Robot 185 har du stor effektivitet og rekkevidde under rivningsarbeidet.

Møtte unge bønder Unge bønder ble spesielt invitert til å møte ledelsen i Felleskjøpet 8. november. 130 møtte frem til en både sosial og faglig samling der det ble satt spesielt fokus på inspirasjon og politisk faglige tema for unge i landbruket. Dette er en av flere aktiviteter som Felleskjøpet har satt i gang over unge og nystartede bønder. Av andre områder kan det nevnes mentorordning og samarbeid om Grønn utdanning.

Årets unge bonde Melkebonden, rockestjernen og småbarnsfaren Terje Uv (34) ble kåret til Årest unge bonde på messen Bedre Landbruk. Uv, som bor i Rennebu, SørTrøndelag, var en av fem finalister. 37


H

YR

F

AG USD

Nytt purkefôr – JA TAKK! NYTT PURKEFÔR: I dieperioden er målet best mulig melkeproduksjon og lavest mulig holdtap. Nå lanserer Felleskjøpet et nytt purkefôringskonsept. (Foto: Petter Nyeng).

– Tvert det nye diefôret er klart skal vi ha det på Mære!» sa Bjørn Åge Fjeset, driftsansvarlig i grisehuset på Mære Landbruksskole tidligere i år. Det nye purkefôringskonseptet lanseres nå av Felleskjøpet. ■■Kari Helga Viken

Fjeset hadde akkurat avsluttet fjerde pulje med uttesting av nytt purkefôr for Felleskjøpet da han meldte tilbake: – For å si det sånn, her har det skjedd noe. Nytt fôr i dieperioden på Mære ga blant annet høyere fôropptak og mindre vekttap hos purkene samt flere avvente smågriser. Nytt fôr til purker

Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Ny kunnskap

fra både norske og utenlandske forsøk tilsier at dersom du vil være blant de beste i framtida, bør du vurdere muligheten for to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperiode. Felleskjøpet har i mange år hatt tilbud om drektighetsblandinger i sitt sortiment. I andre land er det utenkelig å fôre purkene på det samme kraftfôret i drektighets- og dieperiode. Praktiske forhold har nok vært mye av grunnen til at mange smågris­ produsenter velger ett kraftfôrslag her i landet. Slik vil det nok også være fortsatt, men for de som har ambisjoner om gode resultater, interesse og mulighet for fasefôring vil vi anbefale bruk av flere fôrslag i smågrisproduksjonen. Norsvin innfører nå ny genetikk i den norske svinepopulasjonen. Ny yorkshire fra ToPigs i Nederland vil i løpet av kort tid gi ei ny norsk hybridpurke med andre krav

Fakta FORMAT Drektig, blanding til bruk i drektighetsperioden. Brukes i kombinasjon med FORMAT Purke eller FORMAT Laktasjon. FORMAT Purke kan brukes som enhetsfôr i besetninger som ønsker samme kraftfôr både i drektighets- og dietid. Blandingen erstatter FORMAT Die og FORMAT Die Super. FORMAT Laktasjon, ny kraftfôrblanding til bruk kun i dieperioden. Brukes i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Løsdrift. FORMAT Fødsel, overgangsfôr til bruk de siste 3 ukene før til 3-5 dager etter grising. Blandingen benyttes i kombinasjon med FORMAT Laktasjon, FORMAT Purke eller FORMAT Drektig, hvor 50 % av fôrrasjonen skal byttes ut med denne blandingen. Leveres kun i sekk.

38 Samvirke 102013

enn det vi har vært vant til. Ny genetikk krever nye og tilpassa kraftfôrblandinger og fôringsstrategier. Drektighetsperioden

I drektighetsperioden legges mye av grunnlaget for gode resultater i dietida. Hovedfokus i denne fasen er å få purkene tilbake i optimalt hold etter forrige dieperiode, samt at kalsiumreservene i skjelettet skal gjenoppbygges. Drektighetsfôr har som målsetning å tilføre struktur i rasjonen. Fiberrikt fôr gir god metthetsfølelse samtidig som det er positivt for mage- og tarmhelsen. Volumiøst fôr opprettholder volumet i mage- og tarmkanalen, noe som i neste omgang er gunstig for opptrappingstakt og fôropptak i dieperioden. Fiberrikt fôr helt fram til fødsel bidrar også til å korte ned grisningstida, samtidig som det bidrar til økt spedgrisoverlevelse. Drektige purker skal i tillegg til kraftfôr ha grovfôr som rotemateriale. Det er positivt både som aktivisering og kondisjon. I et godt sammensatt drektighetsfôr er innholdet av protein og aminosyrer holdt på ett lavt nivå. For mye lysin i drektighets­ perioden gir unødvendig høye fôrkostnader, er energikrevende for purkene, samtidig som det gir unødig store purker med dertil høyt vedlikeholdsbehov. Dieperioden

I dieperioden er målet best mulig melke­ produksjon og lavest mulig holdtap.


Blandinger i nytt sortiment til purker: Gammelt navn

Nytt navn/blanding

Endring

FORMAT Drektig

FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING! Fokus på fiber, lavt energi- og proteinnivå.

FORMAT Die/FORMAT Die Super

FORMAT Purke

NY BLANDING! To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets- og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein- og aminosyrer

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING! Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold.

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING! Til bruk i perioden 3 uker før til 3-5 dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon

FORMAT Die Soft

FORMAT Purke Soft

Næringsmessig som FORMAT Purke, inneholder komponenter som gir god våtfôrkvalitet

FORMAT Die Balanse

FORMAT Purke Balanse

Tiltaksblanding til bruk i besetninger ved mistanke om magesår. Krav til grov struktur og fiberkvalitet

FORMAT Die Toppdressing

FORMAT Purke Toppdressing

Appetittvekker til matleie purker. Konsentrert tilskuddsfôr med høgt næringsinnhold

FORMAT Løsdrift

FORMAT Løsdrift

Appetittfôr til drektige purker. Høgt innhold av fiber, lavt energiinnhold

I et velfungerende diefôr er nærings­ innholdet tilpasset høgproduktive purker. God tilførsel av energi, protein og aminosyrer er avgjørende for å oppnå høg kullvekt ved avvenning. Høyt fôropptak er viktig, og råvarevalg som gir god smaksopplevelse er med på å styre både fôropptak og holdtap. I et godt diefôr prioriteres energi fra stivelse framfor energi fra fett. Et diefôr skal inneholde

vesentlig mer protein og aminosyrer pr. energienhet enn et drektighetsfôr. Tilstrekkelig med lysin i dieperioden gir også mer melk og bedre eggkvalitet til neste drektighetsperiode. Perioden rundt fødsel

Purka starter forberedelse til fødsel om lag en måned før ny grising. Fostrene vokser i størrelse, og jurutvikling og

råmelks­produksjon klargjøres for ny grising. Dersom det i perioden 3 uker før fødsel til 3-5 dager etter fødsel gjøres en ekstra innsats ved å supplere den vanlige dietten med et spesiallaget «fødselsfôr», kan råmelks­ produksjonen, fødselsforløp og oppstart av melkeproduksjonen påvirkes i positiv retning. Et slikt «fødselsfôr» har en annen sammensetning av råvarer og nærings­stoffer enn vanlige drektighets- og diefôr.

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe. Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no 39


ks us j

s

La n

dbru

Ny regjering – hva med landbruket og bygdene? Med den nye regjeringa er det varslet omfattende endringer i landbrukspolitikken. Dette gjelder både boplikt, kvoteregulering, eiendomsretten og tollvern. Hva vil dette bety for den norske bonden? ■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

De juridiske spaltene i Samvirke har ikke – og vil heller ikke i fremtiden inneholde politiske ytringer om landbruk, men vil redegjøre for hvordan ulike bestemmelser virker inn for den enkelte bonde. Mange har i den senere tiden rettet spørsmål om hvordan de ulike forslagene som er fremmet fra regjeringen og landbruksminister Listhaug vil påvirke hverdagen for bonden samt bygda som bondesamfunn. Som jurist må man forholde seg til gjeldende lov­ givning, men det kan enkelte ganger være nyttig å forsøke å peke på enkelte ulike ­scenario som kan bli gjeldende i fremtida. Endringer

Listhaug har vært klar på at hun ønsker å endre norsk landbrukspolitikk. Man kan 40 Samvirke 102013

i den sammenheng neppe trekke frem tidligere – til dels populistiske utsagn- og legge det frem som fasit på den politikk som regjeringen skal føre i dag. Imidlertid må man være forberedt på til dels store endringer. Spørsmålet er bare hvor store endringene vil bli og hvor raskt de vil skje. Regjeringskameratene Venstre og KrF vil trolig ha en nøkkelrolle i å bremse denne utviklingen. Hva har så fremkommet fra regjeringshold i forbindelse med de varslede endringer? Boplikt

I dag påhviler det med enkelte unntak boplikt på landbrukseiendommer. En del kommuner har også såkalt 0-konsesjon, det vil si at også andre eiendommer enn

landbrukseiendommene skal bebos. Dette gjelder særlig kystkommuner og enkelte fjellkommuner. Særlig er det mange sørlandskommuner som har slik 0-konsesjon for å unngå mørklegging 10-11 måneder i året. Hvorvidt regjeringen ser for seg å fjerne all boplikt er f.t. uklart, men hvis dette er tilfellet vil det trolig bety at prisene på kystnære eiendommer vil gå vesentlig opp. Dette bekreftes også fra eiendoms­ meglerhold. På den andre siden vil det bety at kommunene kan få en utfordring knyttet til fraflytting i visse strøk. Hva gjelder landbrukseiendommene vil man trolig se at flere eiendommer vil bli ervervet av personer som ikke vil bo på eiendommene permanent. På en side kan dette ha en positiv effekt, særlig knyttet til


Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring. Telefon: 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

de mindre eiendommene. En rekke mindre bruk kan nå bli feriesteder og bli pusset opp på en god måte. De vil da se tiltalende ut og miste sitt falleferdige preg som dessverre har blitt mer og mer fremtredende i bygdeNorge og særlig i fjellbygdene. Spørsmålet er imidlertid om driveplikten står seg. Denne plikten er nok svært avgjørende for om jordbruksarealet vil bestå som i dag. Her kommer man nok også inn på Listhaugs utsagn om at landbruket skal effektiviseres. Det ønskes fra regjeringshold færre bønder, men at de skal drive større areal. I teorien er dette sikkert mulig, men den relativt dårlige arronderingen man har mange steder i Norge vil by på utfordringer for den effektive driften. Overføringer og tollvern

Regjeringen synes å ville redusere over­ føringene, senke tollbarrierene og samtidig mene at det skal dyrkes mat over hele Norge, og at bonden skal ha et rimelig utkomme. For mange fremstår dette som en vanskelig og til dels uforståelig kombinasjon. Hvis man tar vekk deler av overføringene og samtidig skal opprettholde inntektene, må nødvendigvis kostnadene bli lavere. En konsekvens av dette kan bli at markedet for leiejord vil kollapse. Bonden må for det første ha betydelige arealer for å i det hele tatt kunne drive, og prisen for den leide jorda må være svært lav.

Hvordan vil dette i så fall harmonisere med bopliktfrafallet og markedet for landbrukseiendommer? Særlig også sett hen til at priskontrollen vil bortfalle. Det kan antas at det vil bli tilbudt flere eiendommer på markedet siden både odelsloven er endret og at boplikten bortfaller. Markedsmekanismen vil da kunne slå inn slik at landbruks­ eiendommene blir billigere enn i dag, særlig fordi leiejorda blir vesentlig mindre verdt. På denne måten kan de som ønsker å drive med landbruk skaffe seg mye billig jord, enten gjennom kjøp eller leie. Det man nok imidlertid må erkjenne er at de flotte gårdene med praktfull beliggenhet vil gå opp i pris. Også i dag ser vi at priskontrollen mange steder er til dels fraværende og at prisene er svært høye for enkelte objekter. Spørsmålet videre er hvordan regjeringen vil se på jordvernet som sådan. Vil regjeringen åpne for et mer liberalt jordvern slik at det blir lettere med omdisponering til fritidsbebyggelse eller bolig? I så fall kan dette føre til at prisene opprettholdes og kanskje økes på enkelte eiendommer. Dette vil også kunne skape interessante muligheter for mange som har eiendommer med beliggenhet i såkalte attraktive områder, det være seg i sentrale strøk eller for fritidsbebyggelse på fjellet eller ved sjøen.

Produksjonsregulering

Det oppfattes også at regjeringen har varslet at de vil vurdere frislipp av produksjonskvoter. Dette kan synes å harmonere med de øvrige tiltakene regjeringen vil iverksette, og kanskje også en nødvendighet for å kunne opprettholde totalproduksjonen i Norge. Hvordan samvirke­bedriftene vil fungere i dette nye markedet er for tidlig å si, men at man står overfor store endringer er nok relativt sikkert. Fremtidsscenario

Det er vanskelig å spå hva som vil skje med norsk landbruk i fremtiden. Undertegnede skal i hvert fall være svært varsom med å mene noe om dette, men jeg har her forsøkt å peke på noen konsekvenser av de forslag som er lansert. Den enkelte må selv vurdere hvordan man skal innrette seg i fremtiden, men at det blir færre og større produksjonsenheter fremstår nok som relativt sikkert. Totalt sett vil nok også færre ha sitt virke i landbruket i fremtiden. Noen vil nok hevde at dette var på høy tid, andre vil på den andre siden mene at dette er en katastrofe for bygde-Norge. I alle tilfeller er det viktig å tenke langsiktig med sine disposisjoner og være åpen for de muligheter det gir å eie en landbrukseiendom, enten den skal utvikles landbruks­ messig eller på annet kommersielt vis. 41


Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Til salgs

Steinsæter hjulbelter og ringkjetting, 11-36 og 12-36, er evt. int. i andre dimensjoner også. Tlf. 988 07 228 el. e-post: roskark@online.no

2 par traktorkjettinger. Grundfoss vannpumpe, WX, 50 liters tank, modell 3Cco27A51, totalvekt 50 kg. Tlf. 69 28 70 43 el. 959 44 884 (Østfold)

Kverneland vendeplog, 3x16”, m/160 vendehode. Tlf. 958 67 362 (Buskerud)

Rundballepresse, nyoverhalt, kr 40.000,- + mva. Rundballepakker, i bra stand, enkel å bruke, kr 28.000,- + mva. Tlf. 984 00 660

Fransgård grubber/nybrottsharv, tinder eller deleharv. Kverneland skålharv, m hydraulisk oppsving, må være i god stand. Felger, 540/65 * 24 og 600/65*38, ev med vinter-/piggdekk til JD 6420. Jordkabel, 63 A, ca. 100 meter. Tlf. 907 42 461 Frontlaster til Fiat 640, evt. bare braketter. Alt av interesse. Tlf. 901 88 684 (Oppland) Liten dreibenk, for stål. Tlf. 474 09 343 Innredning sauefjøs. Rundballpigg. Annet utstyr til sauehold. Tlf. 997 444 97 (Hadeland) Belastningslodd til borhammer, håndholdt. Tlf. 917 33 094 Siloventilator. Tlf. 976 53 521 el. epost: marg-oed@online.no Brukt Steyr traktor, 8055 eller 8065, med firehjulstrekk. Tlf. 414 45 939

Blasius 1046 grasvifte, m/kutting, lite brukt, i topp stand, rimelig. Tlf. 988 07 228 el. epost: roskark@online.no Tim kombi avlesservogn, 4,3 meter, kr 8.000,-. TKS transportband, m/vifte, 6 meter, kr 3.000,-. Orkel siloriver F2 kombi, kr 8.000,-. Tive slåmaskin 150, kr 800,-. Dalen traktorskuffe, 2 meter, m/bakklaff, kr 7.000,-. Orkel snøfres, kr 6.000,-. Duun traktorskjær TS 250, kr 8.000,-. Kverneland høysvans, kr 1.000,-. Permaskuffe, 700 liter, kr 3.000,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 975 40 916 el. epost le-haugo@hotmail.com (Buskerud) Kverneland S-tindeharv, 4,5 meter, m/ribbetromler. Byttet en del utslitte spisser, bilder kan mailes. Kr 14.500,-. Tlf. 928 00 833 (Buskerud) Brukt Perma gjødselspreder, m/hydr. åpning. Div. strekkmetall, varierende mål, rimelig. Tlf. 95994 597 (Hordaland) Dalen 978 snøfres, m/to kantvinger og aksling. Tlf. 476 02 237 (Oppland) Serigstad Exact Feeder, 2012-modell, helt ny, ubrukt kutter med styreskap og matebord, kr 149.000,- nypris kr 170.000,-. Tlf. 905 61 477

Traktoraggregat, 15 kva. Farendlöse sidevenderive. Høysvans, 6 tinder. Kverneland rundballepakker UN 7554, 750 folie. Traktorkjetting 14.9/ 28. 420/28. Traktorkjetting, 10 mm, 18.4/34. 520/34. 11 mm Oppland. Tlf. 476 02 237 Fôrsilo, i stål, 13 m3. Tlf. 62 58 23 46 (Hedmark) Claas Liner rive 350S, -96 mod., kr 16.000,-. Silovikler plastpakkemaskin, kr 12.000,-. Scania 110 tippbil, -69 mod., m/gruslemmer, 5 m plan, fin veteran med bra dekk. I bruk som gårdsbil, kr 50.000,-. Tlf. 970 11 874 Rollum slodd, 4 meter, 3-brandet. Akron kornskrue, 6 meter, 4”. Tlf. 901 53 536 Domino fôrautomater, m/drikkekar, for slaktegris. Tlf. 930 05 156 (Ringsaker) Aebi silokniv, 3-faset, 16 A. Bassengpress for silokum, diam. 5,5 meter. Begge er lite brukt. Gi bud! Tlf. 922 43 040 (Jevnaker) Seringstad RBK Flexifeed rundballekutter, -08 mod, lite brukt. MF 185 Multi-power, 2 hj. trekk, -76 mod, bra dekk, defekt motor. Tlf. 928 03 354 (Hedmark) Case 895 XL, -93 mod., meget pen, 40 km, brede dekk, 4 hj.trekk, uten rust, kr 95.000,- + mva, eller bud. Tlf. 918 72 485

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880. 42 Samvirke 102013

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist i­nnkomne bli utsatt til neste nummer. NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern­ matrise m/kniv. Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36


Viktige telefonnummer

Bestill kraftfôr via mobil Hos Felleskjøpet kan du nå bestille kraftfôr via mobilapp. Med en smart­ telefon eller et nettbrett er bestillingen kun tre klikk unna – uansett hvor du befinner deg i verden! For å ta i bruk app-en, legg inn følgende adresse i nettleseren: https://minside.felleskjopet.no/mobil Og dermed er du i gang. Nå kan du bestille kraftfôr når som helst og hvor som helst. Og i rett tid. App-en kan hjelpe deg med følgende oppgaver: • Hurtigbestilling: Gjenta siste bestilling med tre tastetrykk • Mest bestilte varer ligger som hurtigvalg • Bestille alle tilgjengelige kraftfôrslag i bulksortimentet • Ordren beregnes før bestilling • Ordrebekreftelse etter bestilling • Fortløpende ordrestatus • Kontaktinformasjon – ringer automatisk kundetjenesten og I-mek vakttelefon ved trykk på telefonnummer

For å ta i bruk mobilapp-en, må du: • Være registrert kunde hos Felleskjøpet Agri • Være registrert bruker på MinSide (opprett ny bruker på minside.felleskjopet.no) • Ha smarttelefon eller nettbrett For å komme i gang bruker du nettadressen eller scanner QR-koden til høyre med mobilen/nettbrettet

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 23. januar 2014

Gi oss riktig adresse! Posten deler ikke ut verken Samvirke eller brev dersom din adresse ikke inneholder riktig postboksnummer, veinavn, eventuelt nummer, postnummer og -sted. Meld inn ny adresse til Kundetjenesten på tlf. 03520 – tast 3 og 1 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Faktura på epost Nå kan du få tilsendt faktura fra Felleskjøpet på din epost. Det eneste du trenger å gjøre er å registrere deg hos oss.

? ?

Det kan du gjøre du slik, enten: • Gå inn på www.felleskjopet.no og Min Side • Send en melding om din epostadresse til: firmapost@felleskjopet.no • Ring vår kundetjeneste: 03520 – tast 3 og 1 Dersom du bruker Min Side, klikk på Mine kundedata. Klikk deretter på arkfanen «Finansiell info» og merk av for faktura på epost. Her skriver du inn din epost-adresse før du trykker: lagre. Dermed vil neste faktura komme som vedlegg i mail til din epost-adresse. 43


Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

FOKUS PÅ LØNNSOMHET

FOTO: PETTER NYENG

B

NYHET! Bruk proteinet der det er behov for det! Riktig fôring av purker er avgjørende for å lykkes i smågrisproduksjonen. Vi anbefaler bruk av to eller aller helst tre ulike kraftfôrslag til purkene gjennom drektighets- og dieperioden. FORMAT Drektig

FORBEDRA BLANDING Fokus på fiber, lavt energi- og proteinnivå

FORMAT Laktasjon

NY BLANDING Til bruk i dieperioden. Fokus på energikilde og aminosyreinnhold.

FORMAT Fødsel (kun sekkevare)

NY BLANDING Til bruk i perioden 3 uker før til 3-5 dager etter grising i kombinasjon med FORMAT Drektig eller FORMAT Laktasjon.

FORMAT Purke

NY BLANDING To blandinger er slått sammen. Kan brukes både i drektighets- og dieperiode for de som ønsker ett fôrslag. Moderat innhold av protein og aminosyrer.

Følgende blandinger har fått navneendring: FORMAT Die Soft er endret til FORMAT Purke Soft FORMAT Die Balanse er endret til FORMAT Purke Balanse FORMAT Die Toppdressing er endret til FORMAT Purke Toppdressing Ta kontakt med en av våre konsulenter/rådgivere dersom du ønsker mer informasjon om bruk av vårt nye purkefôrsortiment. www.fkra.no – www.fknr.no – www.felleskjopet.no


Samvirke nr. 10 - 2013