14
Kapittel 1
sjoner, mer som en religionskrig hvor begge parter mener å forvalte sannheten. Noen ganger kan en retning bli så dominerende at den nærmest blir sett som faget. I deler av norsk vernepleie har atferdsanalyse nærmest vært identisk med vernepleiefaglig tilnærming. I amerikansk sosiologi var den såkalte strukturfunksjonalismen en lang periode identisk med den sosiologiske tilnærmingen. Kontrasterer vi denne tilnærmingen med andre, som for eksempel kritisk sosiologi, ser vi klart at valg av faglig tilnærming også innebærer verdivalg. Strukturfunksjonalismen hadde et aksepterende forhold til sosial ulikhet; lagdeling var en nødvendig og naturlig prosess. Marxismen, derimot, beskrev den sosiale ulikheten som utbytting og var klar på at dette var en urett som burde bekjempes. Ulike fagtilnærminger kan ha mye fellesgods på tvers av fagdisipliner. En marxistisk psykologi og en marxistisk sosiologi vil ha felles verdipremisser og perspektiver. Og tilsvarende for tilnærminger som legger mer vekt på individet som rasjonell aktør på ulike arenaer. Slik er valg av perspektiv i forståelsen av samfunnet et komplisert samspill mellom disiplin og ulike fagtradisjoner, hvor begge deler både skiller og samler. Understrekningen av at det ikke finnes noen riktig eller gal tilnærming, må ikke oppfattes som en total relativisering, slik at alt er like bra. Når det gjelder framgangsmåte, er det for eksempel betydelig enighet om hva som er faglig godt håndverk. Dette gjør at noen resultater framstår som bedre faglig fundert enn andre. Og der hvor vi har flere uavhengige undersøkelser som er kommet fram til samme resultat, vil vi for eksempel være mer sikre enn der hvor vi har en enkelt rapport. Dette gjelder kunnskap frambrakt ut fra ulike perspektiver. Men sjølve utgangspunktet, vårt faglige ståsted, kan i liten grad begrunnes faglig. De verdivalg vi starter med, må begrunnes ut fra etiske eller moralske kriterier. Fagetiske retningslinjer, som legens ansvar for å redde liv, kan gi viktige føringer. I helse- og sosialsektoren vil for eksempel både praksis og forskningsinnsats kunne legitimeres med henvisning til at en ønsker å bedre situasjonen for svakstilte grupper i samfunnet. Men dette er ganske upresist og legitimerer ikke all aktivitet innenfor feltet. Det er derfor også nødvendig at en sjøl er bevisst de veivalg som forsknings- og yrkespraksis innebærer. Og vi kan ikke påregne at andre vil synliggjøre valgene for oss. Tvert imot kan vi bli stilt overfor den situasjonen at mange valg allerede er foretatt ved oppbygging av studieplan, teoretisk tilnærming gitt av forskningsveiledere eller praksis på arbeidsplassen.
OM Å FOKUSERE PÅ SAMFUNNETS POLITISKE AKTIVITET Temaet for denne boka er den politiske aktiviteten i vårt samfunn. I arbeidsdelingen mellom de vitenskapelige disipliner er det først og fremst statsvitenska-