Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved
1. utgave / 1. opplag 2022
ISBN: 978-82-11-04659-8
Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen
Omslagsdesign ved forlaget etter Melkeveien designkontor Omslagsfoto: Strøm: © vpopovic/ iStock / Getty Images. Jente: © Imgorthand / Getty Images. Vulkan: © Nick Thompson / 500px / Getty Images.
Grafisk design ved forlaget Ombrekking: Vatori – Jolanta Stachowiak Illustrasjoner av Elisabeth Moseng: s. 24, 52 Figurer tegnet ved forlaget: s. 67, 88, 89
Forfatterne har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.
Boka er utarbeidet i samarbeid med Nysgjerrigper, Norges Forskingsråd sitt tiltak for barn og unge.
Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no
Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.
Hva skjer i kroppen når du ler? Side 16–29
Kropp og helse
Del 1 Hormoner og muskler
Del 2 Hjertet
Del 3 Forskning på humor
Del 4 Oppdrag: Planlegg noe morsomt for resten av klassen
Hvordan kan teknologi forbedre klasserommet? Side 30–43
Teknologi
Del 1 Teknologi i samfunnet
Del 2 Kunstig intelligent lærer
Del 3 Turing-testen
Del 4 Utfordringer og muligheter
Hvordan kan du forske selv? Side 44–57
Naturvitenskapelige tenkemåter og praksiser
Del 1 Kreativitet i forskning
Del 2 Velge problemstilling
Del 3 Samle inn data og lete etter feilkilder
Del 4 Ny viten blir skapt
Hvorfor får vi støt? Side 58–71
Energi og materie
Del 1 Statisk elektrisitet
Del 2 Magnetiske krefter
Del 3 Elektrisk strøm
Del 4 Strøm i hverdagen
Hvordan har fjellene blitt til? Side 72–92
Jorda og livet på jorda
Del 1 Historiske hypoteser om fjell
Del 2 Vulkaner
Del 3 Fjellkjedekollisjoner
Del 4 Fjell går i stykker
Del 5 Undersøkelse av eget fjell
I Undrelaboratoriet får elevene lære naturfag på en spennende, utforskende og tverrfaglig måte. Den som er nysgjerrig, lærer mer!
Kort om metoden vår Metoden i verket bygger på Nysgjerrigpermetoden, som er en forenkling av naturvitenskapelig arbeidsmetode. Undervisningen starter med det en «undresamtale». Etter samtalen skal elevene vurdere noen påstander om emnet og formulere egne hypoteser. Så skal hypotesene utforskes. Utforskningsaktivitetene er todelte. Elevene skal først gjennomføre en undersøkelse og deretter lese en fagtekst. Til sammen gir undersøkelsen og fagteksten svar på om en eller flere av hypotesene stemmer eller ikke. I siste fase skal elevene oppsummere og anvende kunnskapen. Denne rytmen repeteres i verket.
Gjennom Undrelaboratoriet lærer elevene å jobbe utforskende og finne svar på spørsmål uten fasit. Når elevene lager hypoteser, får de lyst til å finne ut om de stemmer eller ikke. De får et eierforhold til temaet, og nysgjerrigheten driver arbeidet videre. Her får dere inn både fagkunnskap, metode og grunnleggende ferdigheter, slik læreplanen legger opp til. Til sammen dekker Undrelaboratoriet alle målene i naturfag for mellomtrinnet.
Fasene i undervisningsmetoden Problemstilling Lag hypoteser Undersøkelser
Elevene viser og utvikler kompetanse når de lager egne naturfaglige spørsmål og hypoteser, og når de utforsker disse. Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over funn og observasjoner. Elevene kan vurdere seg selv og gi tilbakemeldinger til hverandre. Lytt til hvilke ord elevene bruker når de snakker. Begrunnelsene de bruker når de velger hypoteser, gir deg informasjon om det faglige nivået til eleven.
Elevene kan også vise kompetanse i skriftlige oppgaver og rapportskriving. Oppgavene elevene svarer på, vil gi deg informasjon om hva elevene mestrer. Innholdet i rapportene gir indikasjon på om det faglige innholdet er forstått. Lærer kan eventuelt «godkjenne» rapporten med signatur eller lignende.
På nettsiden til Undrelaboratoriet (Nysgjerrigper.no) ligger det to korte podkaster for lærer som varer i 4–5 minutter, til hvert emne i Undrelaboratoriet. Den ene har didaktiske tips, og den andre har faglig bakgrunnsstoff. Disse er fine å høre på som forberedelse.
Medieinnhold skreddersydd til innholdet i boken på nysgjerrigper.no,
Kropp og helse
Hva skjer i kroppen når vi ler?
Del 1:Hva skjer i kroppen når vi ler?
• Forskervideo: «Hva skjer i kroppen når vi ler?» med forsker Olga Therese Ousdal, og lege og komiker Jonas Kinge Bergland
Del 2:Hva skjer med pulsen når vi ler?
• Animasjon: «Forskning på latter»
Del 3:Hvorfor er noe morsomt?
• Forskervideo: «Hvorfor er noe morsomt?» med komiker Jonas Kinge Bergland
Del 4:Oppdrag: Planlegg noe morsomt for resten av klassen
• Forskervideo: Latter og kroppen med Jonas Kinge Bergland
Hvordan kan teknologi forbedre klasserommet?
Del 1:Hvordan kan teknologi forbedre klasserommet?
• «Teknologi i samfunnet vårt» er en videosnutt som forklarer teknologibegrepet
Del 2:Hva om læreren er en kunstig intelligent robot?
• Forskerfilm: «Kan en kunstig intelligens erstatte læreren?» med datalog Morten Goodwin på UiA
Del 3:Oppdrag: Avslør kunstig intelligens!
• Forskerfilmer: «Turing-testen» og «Kan maskinene gjøre oss til roboter?» med Morten Goodwin
Del 4:Utfordringer og muligheter
• Forskerfilm: «Teknologi i skolen» med Morten Goodwin
Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
Hvordan kan du forske selv?
Del 1:Hvordan kan du forske selv?
• Animasjoner: «Nysgjerrigpermetoden» og «Hvordan finne gode spørsmål å forske på?»
• Forskervideoer: «Forsker Emma Arnold», «Forsker Petter Muren», «Forsker Katja Enberg» og «Forsker Eivind Valestrand»
Del 2:Oppdrag – test forskerspørsmål
• Oppfinnerfilm: «Finne nytt forskningsprosjekt!»
Del 3:Hvilken innpakning er best for sprø knekkebrød?
• Oppfinnerfilm: «Oppdrag: slappe knekkebrød»
Del 4:Ny viten skapes
• Animasjon: «Nysgjerrigpermetoden»
• Forskerfilm: «Hva er forskning?»
• Forskervideo: «Hvilke klær er det best å ha på hvis du faller i vannet?»
Energi og materie
Hvorfor får vi støt?
Del 1:Hvorfor får vi støt?
• Eksperimentvideo: «Statisk elektrisitet»
• Animasjon: «Statisk elektrisitet»
Del 2:Hva kan en magnet trekke til seg?
• Eksperimentvideo: «Lag et kompass selv»
• Animasjon: «Jorda er en magnet»
Del 3:Hvordan lages strøm i et vannkraftverk?
• Forskerfilm: «Elektrisitet og magnetisme» med Petter Soltvedt på Vitensenteret VilVite i Bergen
Del 4:Strøm i hverdagen
• Animasjon: «Statisk elektrisitet»
Jorda og livet på jorda
Hvordan har fjellene blitt til der du bor?
Del 1:• Videosnutt: «Hvordan blir fjell og fjellkjeder til?»
Del 2:• Videosnutt: «Hva er en vulkan?»
• Eksperimentvideo: «Vulkaneksperiment»
• Forskervideo: «Finnes det vulkaner i Norge?» med geolog Håvard Stubseid på Universitetsmuseet i Bergen
Del 3:• Eksperimentvideoer: «Folding av stein» og «Dobbelfoldingseksperiment»
• Forskervideo: «Den kaledonske fjellkjeden» med geolog Haakon Fossen på Universitetsmuseet i Bergen
Del 4:• Animasjon: «Fjell varer ikke evig – et geologisk kretsløp»
• Forskervideo: «Hvor ble det av den kaledonske fjellkjeden?» med geolog Haakon Fossen på Universitetsmuseet i Bergen
Del 5:• Forskervideo: «Hvilken historie kan steiner fortelle?» med geolog Håvard Stubseid
Forskningsspørsmål
Hva skjer i kroppen når vi ler?
– Hormoner, hjernen, muskler og hjertet.
– Forskning på humor.
Naturfag skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.
KjerneelementKompetansemålForslag til tverrfaglig arbeid Naturlige
Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.
Elevene skal kunne gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen.
Folkehelse og livsmestring.
Lag en morsom forestilling for foreldre eller andre klasser.
Lag vitsebøker. Lag «vitsevegg». Ha et forskningsprosjekt om humor, f.eks. Hvorfor er promp morsomt? eller Ler alle aldersgrupper av promping?
Norsk og engelsk.
Hvordan kan teknologi forbedre klasserommet?
– Teknologi i samfunnet. – Kunstig intelligens. – Turingtesten.
Kunnskap om samspillet mellom natur, individ, teknologi og samfunn kan fremme elevenes evne til kritisk tenkning og bidra til at de tar bevisste valg i hverdagen.
Elevene skal vurdere hvordan teknologi kan bidra til løsninger, men også å skape nye utfordringer.
Elevene skal reflektere over hvordan teknologi kan løse utfordringer, skape muligheter og føre til nye dilemmaer.
Demokrati og medborgerskap. Hvordan kan kunstig intelligens påvirke valg og demokratiske prosesser? Hvordan kan kunstig intelligens styre menneskene på individnivå og i samfunnslivet?
Samfunnsfag.
Hvordan kan du forske selv?
– Kreativitet i forskning.
– Lage og velge problemstilling.
– Samle inn data og lete etter feilkilder.
Når elevene tar i bruk naturfaglig språk og naturfaglige metoder, praksiser og tenkemåter i arbeid med faglige emner, vil de få grunnlag for å forstå hvordan naturfaglig kunnskap brukes og utvikles.
Beskriver fagets uttrykksformer, metoder og tenkemåter.
– Stille spørsmål og lage hypoteser om naturfaglige fenomener, identifisere variabler og samle data for å finne svar.
– Skille mellom observasjoner og slutninger, organisere data, bruke årsak-virkningargumenter, trekke slutninger, vurdere feilkilder og presentere funn.
– Gi eksempler på hvordan naturvitenskapelig kunnskap er utviklet og utvikler seg.
Norsk, samfunnsfag og matematikk.
Forskningsspørsmål
TemaFra fagets relevans
Hvorfor får vi støt? – Statisk elektrisitet. – Magnetiske krefter. – Elektrisk strøm. – Strøm i hverdagen.
Hvordan har fjellene blitt til? – Historiske hypoteser om fjell. – Platetektonikkteorien. – Vulkaner. – Fjellkjedekollisjoner. – Erosjon.
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.
KjerneelementKompetansemålForslag til tverrfaglig arbeid Naturlige samarbeidsfag
Ved å bruke kunnskap om energi og materie skal elevene forstå naturfenomener og se sammenhenger i naturfaget.
Eleven skal utforske elektriske og magnetiske krefter gjennom forsøk og samtale om hvordan vi utnytter elektrisk energi i dagliglivet.
Bærekraftig utvikling.
Finn en lokal løsning på et globalt energiproblem! Hvordan kan kommunen din få energi i fremtiden?
Samfunnsfag og norsk.
Naturfag er et sentralt fag for å beskrive og forstå hvordan vår fysiske verden er bygget opp.
Naturfag skal bidra til at elevene får en grunnleggende forståelse av hvordan jorda er dannet, og hvordan livet på jorda har utviklet seg.
Elevene skal gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap.
Bærekraftig utvikling.
Elevene kan forske på steiner og fjell i sine omgivelser. Lage steinutstilling. Felles fjelltur. Lage steinsamling i eggekartonger eller lignende. Lage kunst med steiner.
Norsk, kroppsøving og kunst og håndverk.
Fase 1: forskningsspørsmålet
Vi anbefaler å starte et nytt emne i Undrelaboratoriet med musikk og en undresamtale. I lærerveiledningen foreslår vi alltid musikk som passer til temaene. Når elevene kommer inn til timen, skjønner de at noe skjer. Så setter vi i gang undresamtalen. Med samtalen ønsker vi å lage et refleksjonsfellesskap i klassen. Målet er å få frem så mange tanker som mulig, ikke hva som er rett eller galt.
To velkjente pedagogiske teknikker er fine å bruke for å få frem tankene til barna. Teknikken IGP (elevene tenker først individuelt, snakker to og to og deler til slutt tanker i plenum), passer godt her. Gjentakelse er den andre teknikken vi anbefaler å bruke. Lærer gjentar det elevene sier («du tenker at...») og eleven forklarer nærmere hva den tror. Når elevene deler sine refleksjoner i plenum, er det viktig at læreren viser en positiv holdning til alle hypoteser som elevene kommer med, for eksempel: «Det var godt tenkt!», «Det var en god hypotese!» eller «Den hypotesen var helt ny for meg, og jeg elsker nye hypoteser!». Det viktige i denne fasen er å tenke selv, ikke hva som viser seg å være riktig til slutt.
Hva kan forklaringen på problemstillingen være? Her presenterer vi flere påstander for elevene, som de skal ta stilling til. Hensikten er at alle får gjort seg opp en mening om hva de tror. Når de krysser av for om de tror påstandene stemmer eller ikke, aktiveres elevenes bakgrunnskunnskaper. Elevene skal også skrive en egen hypotese og begrunne den. De står fritt til å velge en av påstandene som de allerede har tatt stilling til, eller skrive en helt annen hypotese. Det viktige er at de skriver en begrunnelse for hypotesen sin. Det som skiller en påstand fra en hypotese, er nettopp denne begrunnelsen og at hypotesene kan etterprøves og testes.
Påstand er i dagligtalen og i filosofien det som uttrykkes i en setning som enten er sann eller usann. I dagligtalen brukes betegnelsen ofte om noe som hevdes ubegrunnet […].
Hypotese er en gjetning, antagelse eller forklaring som synes rimelig ut fra foreliggende kunnskap, og som man forsøker å avkrefte eller bekrefte.
Store norske leksikon
Ved eksperimenter og nye iakttagelser prøver man å bekrefte (verifisere) eller avkrefte (falsifisere) hypotesene.
Store norske leksikon
Fase 3: undersøkelse og faktatekst
Elevene undersøker hypotesene med praktiske undersøkelser. Det kan være et informasjonssøk, et eksperiment, en observasjon eller lignende. I undersøkelsen får eleven teste en av hypotesene eller jobbe med sentrale fagbegreper innenfor emnet. Eksperimentene er enkle, både når det gjelder utstyr og gjennomføring. Likevel krever det noe for- og etterarbeid. Vi anbefaler å lage til en kasse med alt dere trenger til eksperimentene, før dere begynner på temaet. Utstyret er presentert i starten til hvert emne i lærerveiledningen. Dere velger om eksperimentene skal være et forsøk som hele klassen ser på (demonstrasjonsforsøk), eller om elevene skal jobbe i grupper og gjøre forsøket selv. Beregn utstyr ut fra det dere velger.
Etter undersøkelsen skal elevene ofte skrive en rapport, før de leser en fagtekst og svarer på oppgaver. I fagteksten blir erfaringene fra undersøkelsen forklart. Vi utvider den faglige horisonten og utforsker teksten for å finne ut mer om forskerspørsmålet. Fagtekstene dekker kompetansemålene. På nettsiden Nysgjerrigper.no finner dere forskervideoer eller animasjoner med samme innhold som fagtekstene, men med en litt annen innfallsvinkel.
I siste del skal elevene bruke kunnskapen de har tilegnet seg. De skal se på hypotesene fra første del på nytt og undersøke om de nå vet hva som stemmer eller ikke. På denne måten kan du og elevene selv vurdere om de har forstått fagstoffet. Elevene skal også bruke det de har lært i en oppgave, som kan utvides og være et utgangspunkt for et tverrfaglig temaarbeid eller som en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap eller bærekraftig utvikling. Oversikten på side 8 og 9 i lærerveiledningen er nyttig i den tverrfaglige planleggingen på trinnet.
Når elevene får oppdrag i Undrelaboratoriet, skal de jobbe sammen i en kreativ prosess og finne mulige løsninger på en utfordring.
Vi anbefaler at elevene jobber i grupper på 2–3 personer når de får oppdrag. Det er lurt å sette sammen elever på en slik måte at du tror alle i gruppen blir hørt. En blanding av de elevene som bobler over av forslag (Y-er), og de som tenker lenge før de sier noe (X-er) er ideell. Vi trenger både de som kommer med mange gode og dårlige forslag, og de som tenker seg om og finner sammenhenger.
Tre steg i den kreative prosessen
Både voksne og barn har en tendens til å velge den første ideen som dukker opp i hodet. Derfor legger vi opp til tre tydelig definerte steg i den kreative prosessen:
1 Idémyldring (her LAGES ideer – masse ideer)
2 Velg idé (LANDE ideer)
3 Presenter idé (lage og vise frem skisse eller modell)
Ikke «Ja, men …» eller «Nei, men …» Det er lurt å bestemme en tid for idémyldringsfasen, for eksempel 5 minutter. Elevene oppfordres til å ikke stoppe den kreative prosessen på gruppen med uttalelser som «Nei, men det går ikke» eller «Ja, men det blir ikke gøy».
I idèmyldringsfasen gjelder det bare å få frem så mange ideer som overhodet mulig, ikke å vurdere hvilke ideer som er gode eller dårlige.
1 X-er og Y-er skal akseptere hverandre.
2 Bestem hvor lenge dere skal LAGE ideer, og når dere skal LANDE ideer.
3 Vi skal alltid svare JA, OG … og bygge videre på andres ideer i lagefasen. Da er det ikke lov å si NEI, MEN … og JA, MEN …
Noen historiske «Nei, men …»-uttalelser
«Jeg vil tro det totale behovet i verden er fem datamaskiner», Thomas J. Watson IBM
«Alt som kan oppfinnes, har blitt oppfunnet», Charles H. Duell, sjefen for det amerikanske patentkontoret, 1899
«Hvem i helvete gidder å høre skuespillere snakke?» H.M. Warner Brothers, 1927 (i stumfilmens tid)
«All kreativitet er logisk – i etterkant», Stig Hjerkinn Haug fra boken Skyt en idéødelegger
Finn opp et nytt ord
Denne enkle øvelsen kan gjøres når som helst og i ulike varianter. Elevene jobber først én og én, så i grupper, og til slutt presenterer de ideene i plenum.
I gruppearbeidet øver de på de tre stegene i den kreative prosessen.
Individuell oppgave:
Lag en liste over ord (objekter). Skriv én og én i 2 minutter.
Gruppeoppgave:
1 Lag sammensatte ord i 3 minutter. Hent ett ord fra hver liste. Lag mange ord, ikke diskuter om de er gode eller ikke.
2 Velg det ordet som dere liker best, og lag en forklaring av hva det nye ordet kan bety.
X-er = de som tenker lenge før de sier noe, og når de først får ordet, bruker de lang tid og er omstendelige.
Y-er = de som prater i vei lenge før de har tenkt.
Vi trenger Y-en sin iver og mangfold av gode og dårlige ideer, og vi trenger X-en sin evne til å analysere og trekke ting sammen.
Hentet fra boken Skyt en idéødelegger av Stig Hjerkinn Haug
Her kan du lese om hvordan vi har gått frem for å sørge for at Undrelaboratoriet er forankret i Kunnskapsløftet 2020.
Eksempel på et kompetansemål snudd til et forskningsspørsmål
Kompetansemål: Elevene skal gjøre rede for hvordan det geologiske kretsløpet, platetektonikk og ytre krefter er med på å forme og endre ulike landskap. Forskningsspørsmål: Hvordan blir fjellene til?
I arbeidet med å gjøre kompetansemålene om til forskerspørsmål har vi brukt handlingsrommet som ligger i læreplanen. Verbene i kompetansemålene, legger føringer for både arbeidsmåter og innhold. Vi har forsøkt å finne forskerspørsmål som ivaretar faginnholdet i kompetansemålene, men som også gir rom for arbeidsmåter og metoder vi mener ligger i intensjonen til læreplanen, i henhold til fagets relevans, kjerneelement og kompetansemål. I eksempelet «Hvordan blir fjell til?», skal elevene gjøre rede for hvordan geologiske prosesser former landskapet. Handlingsrommet vårt ligger i hvilket fenomen vi knytter det til, og hvilke arbeidsmåter vi vektlegger for å nå kompetansemålet. Vi har valgt fjell som fenomen og observasjoner, eksperimenter og skriftlige oppgaver som arbeidsmåter i «Hvordan blir fjell til?».
Vi har lett etter spørsmål barn lurer på. Forskningsspørsmålet i Undrelaboratoriet skal være nært og angå eleven, uansett hvilken del av landet de bor i. Vi ønsker at elevene skal legge merke til og undre seg over det de har rundt seg: steinene i skolegården, følelsene i dem selv, at håret reiser seg på hodet når de tar av en genser og lignende. Steiner er rundt oss overalt. Det er naturlig for en nysgjerrigper å se på steinene og fjellene og lure på hvordan de har blitt til.
Kvarts ligner på glass og blir også brukt til å lage glass. Dersom det kommer forurensing inn i kvartsen, forandrer den farge. Den kan bli lilla ametyst, rosakvarts, grønnkvarts eller den blågrå som er vanlig å finne i Norge.
Hvordan vi snur kompetansemål til spørsmål
Hovedproblemstillingene i Undrelaboratoriet må kunne romme hele kompetansemålet og passe til kjerneelementet og overordnet del. Det må helst være et spørsmål som barn lurer på, og som de lett kan lage hypoteser til. Elevene må kunne undersøke problemstillingen med utstyr som er enkelt å få tak i.
Læreplanen
Spørsmålet må romme kompetansemålet og passe til kjerneelementet og overordnet del.
Universelle spørsmål
Elevene skal helst tenke «Det har jeg egentlig alltid lurt på!»
Hypoteser
Spørsmålet må ha mange mulige forklaringer og være lett å lage hypoteser til.
Enkelt utstyr
Elevene må kunne undersøke problemstillingen med enkelt utstyr.
Nært og angå alle
Spørsmålet må gjelde overalt i Norge.
Vi er opptatt av at Undrelaboratoriet skal være for ALLE elever. De som har utfordringer med å skrive, lese eller noe annet, kan være gode tenkere. Kanskje er de også best til å tenke utenfor boksen? Det er en egenskap vi som samfunn kommer til å trenge fremover.
Latter er forhåpentligvis en del av hverdagen til alle elevene, derfor er det perfekt å forske på. Undervisningsopplegget passer godt i oppstarten av et år og kan være en morsom og lærerik måte å blir bedre kjent med hverandre.
Elevene skal lære hvordan noen av organsystemene virker sammen når vi ler, og lese om forskning på latter. De skal også undersøke hva som skjer med muskler og hjertefrekvens når de selv ler.
Fagets relevans: Naturfag skal bidra til at elevene utvikler kompetanse til å ivareta egen og andres helse.
Kjerneelementet kropp og helse: Elevene skal forstå hvordan kroppens store og små systemer virker sammen. De skal også forstå hvordan kroppen utvikler seg, og hvordan fysisk og psykisk helse kan ivaretas. Kunnskap om kroppens systemer og hvordan de påvirker hverandre, skal hjelpe elevene til å ta vare på egen kropp og helse i et livslangt perspektiv.
Kompetansemål: Elevene skal kunne gjøre rede for noen av kroppens organsystemer og beskrive hvordan systemene virker sammen.
Viktige begreper: Humor, hormon, endorfin, puls, hjerteslag, muskler.
Undervisningsopplegget er i fire deler. Hver del er tiltenkt ca. 1–2 skoletimer. Bruk den tiden som er naturlig for dere. Se hvor langt dere kommer, og fortsett senere.
Del 1 Hormoner og muskler
Del 2 Hjertet
Del 3 Forskning på humor
Del 4 Oppdrag: Planlegg noe morsomt for resten av klassen
• datamaskin
• mobil eller klokke til å ta tiden med • skrivesaker
Filmsnutter
Forskervideoer og animasjon som er skreddersydd til undervisningsopplegget på Nysgjerrigper.no Undrelaboratoriet Kropp og helse
YouTube
Søk på «laugh out loud» på YouTube eller Ylvis – skjult kamera
Musikk «Turistens klagan» (Cornelis Vreeswijk)
Kompetansemålet kan inngå i et større tverrfaglig prosjekt om folkehelse og livsmestring. Kanskje elevene kan lage en morsom forestilling til foreldrene eller andre klasser? Hva med en vegg med vitser på skolen eller en vitsebok? Norsk og engelsk er noen av fagene det passer å jobbe tverrfaglig i. Eventyret «God dag mann økseskaft» er et morsomt eventyr. Eventyret egner seg godt til en analyse av hva som gjør fortellingen morsom.
I undervisningsopplegget skal elevene forske på egen humor, og opplegget blir dermed noe som angår dem direkte. I en undersøkelse om puls før og etter latter planlegger elevene selv hvordan de skal gjennomføre undersøkelsen, og hva de skal se på for å klare å le. Aller mest elevmedvirkning er det avslutningsvis når elevene skal planlegge noe som er morsomt for de andre i klassen. Oppgaven er åpen, og det er opp til elevene om de vil prøve seg på stand up, øve inn en sketsj, lese opp en vits eller noe annet.
I kroppen samarbeider organene uansett hvilken situasjon vi befinner oss i, også når vi ler! Her er en oversikt over det som skjer med små og store organsystemer i kroppen når vi ler.
En teori om humor er at når hjernen kjenner igjen et mønster som den blir overrasket over opplever vi det som morsomt. Når vi for eksempel ser bilder av en hund og en hundeeier som er veldig like, og hjernen oppdager denne likheten, vil den bli belønnet med følelsen av at det er morsomt. Hjernen mottar informasjon om det som påvirker oss, gjennom sanseinntrykk som sendes gjennom nervesystemet. Noen ganger kan vi bestemme reaksjonen selv, mens andre reaksjoner skjer uten at vi kan styre det. Alle har opplevd å le, selv om de prøver å la være. Hjernen styrer organene, musklene og alt som skjer i kroppen. Det gjør den på to måter: med raske elektriske signal gjennom nervesystemet, eller med langsommere signalstoff (hormoner) gjennom blodårene.
Når vi ler, øker nivået av endorfiner i kroppen vår. Hjernen regulerer nivået av forskjellige hormoner i kroppen. Hormonene virker igjen på mange organer. Endorfinene får oss til å føle mindre stress og mer glede. Endorfiner er dessuten kroppens naturlige smertestiller.
Professor og humorforsker Sven Svebak mener at humor har mye med situasjonene og det enkelte mennesket å gjøre. Svebak har samarbeidet med professor Michael Apter. Apter mente at hvorvidt du synes noe er morsomt, kommer an på hvilket humør du er i – om du er seriøs eller leken akkurat da.
Det er særlig musklene som er forbundet med pusten vår, som jobber når vi ler. Mellomgulvet, magemusklene og ribbeinsmusklene strammer seg mye når vi ler. Musklene rundt øynene og munnen arbeider, og magemusklene sørger for ha-halyden. Hvis vi får et latteranfall, kan vi le så mye at magemusklene får krampe.
Hjertet og blodsystemet
Når vi ler, begynner hjertet å slå litt fortere, og blodtrykket øker. Det varer bare en liten stund. Etter latteren ser det ut til at det motsatte skjer. Hjertet og pusten blir roligere, og blodet pumpes saktere rundt i kroppen. Det kan minne om det som skjer når vi trener.
Å le er ikke utbredt i dyreriket, selv om delfinene har en latterlignende lyd. Hyenen, hakkespetten og hesten lager også lyder som høres ut som latter. Å le med lyd har kanskje vært viktig i menneskets evolusjon.
Når du ser et ansikt, skjønner du som oftest om personen vil deg vel eller ikke. Du ser raskt om en person smiler til deg og har en vennlig fremtoning, eller om en person ser sint og truende ut. Denne egenskapen, å skille venn fra fiende, kan ha vært viktig for menneskets overlevelse. Latter kan brukes til å vise at vi er venner. Latter med lyd kan ha vært viktig, siden lyden kan høres av flere. Mennesket er et flokkdyr og kan signalisere til resten av gruppen at det ikke er fare på ferde.
Naturfag for 7. trinn
Undrelaboratoriet passer for alle lærere som ønsker å jobbe utforskende slik læreplanen legger opp til. Hvert kompetansemål i naturfag er gjort om til et forskerspørsmål som elevene skal utforske sammen i klassen – for eksempel blir «Elevene skal bruke partikkelmodellen til å forklare faseoverganger og egenskapene til faste stoffer, væsker og gasser» snudd til problemstillingen «Hvordan lages skyene?».
I Undrelaboratoriet brukes en forenklet naturvitenskapelig metode og tenkemåte. Elevene blir først introdusert for forskerspørsmålet. Deretter skal de lage hypoteser, gjøre egne undersøkelser og til slutt lese en fagtekst. Denne rytmen gjentas i verket og gir struktur og forutsigbarhet i læringsprosessen. Undervisningsoppleggene er varierte og inneholder enkle og morsomme eksperimenter, skriverammer til rapporter, fagtekster og ulike oppgavetyper.
Lærerveiledningen inneholder praktiske tips til gjennomføring, faglig bakgrunnsstoff, lister over utstyr, tips til tverrfaglig arbeid og ekstra eksperimenter. Du får støtte og oversikt i lærerveiledningen og kan føle deg trygg som lærer i Undrelaboratoriet, også om du ikke har mye erfaring med utforskende metode fra før.