RETORIKK OG SKRIVING
Ulike begreper om epikk og lyrikk
2
begrepene etos, logos, patos, kairos og aptum brukes bare om argumenterende tekster, ikke i skjønnlitterær analyse. Derimot leter vi etter tema, budskap og språklige virkemidler, det vil si språklige bilder, gjentakelser og kontraster i begge typer analyse. Analyse og tolkning av epikk og lyrikk vil bli behandlet hver for seg i dette kapittelet. Dette gjør vi fordi disse to undersjangrene i skjønnlitteraturen skiller seg fra hverandre på noen viktige punkter. For å beskrive dem bruker vi enkelte ulike begreper. Nærmere ordforklaringer finner du i lista over viktige fagbegreper bak i boka.
Analyse og tolkning av episke tekster (noveller, romanutdrag) Epikk er et samlebegrep for alle fortellende tekster, for eksempel novelle og roman. Hvis du blir bedt om å analysere og tolke en novelle eller et romanutdrag, kan du bruke samme oppskrift. I et utdrag må du bare huske at åpning og/eller avslutning inngår i en større fortelling. Nedenfor finner du forslag til oppskrift for analyse og tolkning av en episk tekst. Det er ikke bestandig mulig eller nødvendig å bruke alle punktene. Innledning • tittel, forfatter, novellesamling, årstall for utgivelsen • forfatteropplysninger og litteraturhistorisk plassering av teksten
Innhold
Form
Hoveddel • motiv og kort referat av den ytre handlingen (ingen sitater eller vurderinger) • person- og miljøbeskrivelse (ytre kjennetegn, egenskaper, relasjoner, miljø) • tema og budskap. Du kan gjerne peke på flere temaer eller budskap og drøfte hva du mener er det viktigste • komposisjon og virkemidler. Underveis bør du si noe om virkningen komposisjonen og virkemidlene har på teksten: – åpning, spenningsutvikling, vendepunkt, høydepunkt, avslutning. I noen tekster er spenningskurven «flat», og stemningen mer sentral enn spenningen – handlingsrekkefølge: kronologi, tilbakeblikk, varsler eller frampek, veksling mellom tidsplan
41